Moral på grunnlag av tyding av de norrøne myter

Leveregler på grunnlag av tydning av de norrøne myter.


 vth

Tydning av syndefallsmyten
Tydning av de tre fristelser
Noen sentrale verdier vi kan utlede fra tydningene av de norrøne myter.
Leveregler på grunnlag av de utledete verdier


Opp gjennom tidene har det gjerne i de fleste samfunn vært slik at rettesnoren for den mellommenneskelige adferd i vesentlig grad er blitt avledet av religionene. Særlig gjelder dette for de monoteistiske semittiske religionene. I Moseloven alene er det nær 400 forbud og påbud, og trolig er det et liknende antall innen Islam med utgangspunkt i Koranen. Lovens åk er derfor tungt å bære for de troende.

Etter hvert er det så kommet til lover og regler av verdslig slag, og vi kan derfor for så vidt for disse to kilder snakke om miljøpåvirkning i vid forstand. Disse leveregler blir gjerne i dagligtalen kalt moral eller etikk, og det er alltid verdslige eller religiøse makthavere som står bak denne påvirkning eller oppdragelse, og der er alltid binding av individet eller folket som er målet.

Ordet moral kommer av det latinske moralis; vedtekt, sed, skikk. Etikk kommer av gresk ethikos; vedtekt, skikk.  Jamfør begrepene ethike filosophia(det vedtatte) og doctrina de moribus. Moralsk oppdragelse er i sitt vesen bibringelse av påbud og forbud i form av normer, regler, vedtekter og skikk og bruk til den som skal oppdras, og til grunn for oppdragelsen ligger det alltid et ideal hos oppdrageren om hvordan mennesker bør handle eller seg. Normene og reglene blir i løpet av oppdragelsen inderliggjort i den som blir oppdratt.

En tredje kilde til veiledning for menneskelig adferd er de impulser som springer ut av arvestoffet og baner seg vei til nåbevisstheten og herfra blir omsatt i handling. Det er sjelden dagens makthavere legger denne kilden til grunn for sin folkeoppdragelse, men ved krig eller fare for krig – når makten føler seg truet - blir den brukt for det den er verdt under navn av å skulle beskytte folket.

 

De etiske prinsipper man oftest støter på i teoretiske utlegninger om moral, er følgende:

 

1. Regeletikk

Her er det slik at regelen blir betraktet som fornuftig eller klok, og den bør følges i alle livets tilskikkelser. Det er på dette nivå barnet først blir innprentet moral. Et ideal av et eller annet slag ligger til grunn for regelen. Vanlig i GT og Koranen.

 

2. Handlingsetikk

Her er det selve handlingen som blir vektlagt. Enkelte handlinger blir betraktet som ”gode” mens andre blir oppfattet som ”onde”. Dette er gjerne trinn to i den moralske utviklingen og oppdragelsen. Det ligger alltid idealer til grunn for handlingene. Vanlig i GT og Koranen

 

3. Sinnelagsetikk

Denne form for etikk legger vekt på den ”gode” viljen eller motivet for handlingen; det ”gode” sinnelaget. Også her ligger det idealer til grunn. Den er vanlig i Det nye testamente og kommer særlig til uttrykk i Bergprekenen. Kristen moral og indoktrinering ender gjerne på dette nivå og har da etablert et ”kristent” ideal i barnets psyke med tilhørende affektive tilknytninger.

 

4. Konsekvensetikk

Her ser man på om handlingen får ønskede eller uønskede konsekvenser. Man velger de handlinger som gir de virkninger man vil ha. Ingen idealer eller affektive emosjoner er involvert.

 

5. Etikk på grunnlag av menneskets natur og/eller naturgitte behov.

Den mellommenneskelige adferd blir her regulert at de krefter og impulser som stiger opp fra menneskets genetiske grunnlag; fra Mimebrønnen, fra det universelt gitte. Ingen idealer er virksomme.

Moral utgått fra menneskets natur kan eksempelvis være revirhevdende og revirforsvarende adferd, omsorg for barn og eldre eller avvisning av folkefremmede ved landegrensene til vern om det egne folkets livsgrunnlag, genotyp og fenotyp.

 

Vi merker oss at det er de tre første typer moral/etikk som er vanligst i Jødedommen, Kristendommen og Islam; de tre semittiske og monoteistiske religionene, hvorav de to siste er fanatisk misjonerende for sin tro og sine idealer. Læren som mnemkompleks er åpenbart en replikator. Judaismen er forbeholdt jødene; det utvalgte(selvutvalgte?) folket.

 

 

*

For et kollektiv(et folk eller en nasjon) er det av særlig viktighet å vektlegge de to siste former for etikk; det kollektiv som ikke i overveiende grad lar seg styre av konsekvensetikk og etikk grunnlagt på menneskets natur og naturgitte behov, vil før eller senere gå til grunne. Vi minner om jødenes gylne regel: øye for øye og tann for tann. Den jødiske nasjon lever i beste velgående etter 4000 år.

For hedninger anbefaler vi strategien: Noe for noe.: Start med vennlighet og svar med samme mynt.

 

*

 

Det er skrevet flerfoldige titalls hyllemetere med bindsterke og lærde verker om moral og etikk. Vi skal gjøre kort prosess og kun sitere den norske ingeniør, biopsykolog og filosof Gerhard Iversen, og vi skal bare referere hans konklusjoner; hans argumentasjon og resonnementer overlater vi til den enkelte å skaffe seg innsikt i ved studier av hans verker.

 

Iversen stilte seg følgende enkle spørsmål: Hva er moral? og hva er moralens årsak, hensikt og virkning? Og gjennom sin forskning kom han fram til følgende resultater:

 

1. Moral er normer og regler som på grunnlag av et ideal søkes virkeliggjort av et individ eller en gruppe individer.

 

Vi merker oss at Iversen her bare har valgt å uttale seg om de tre første former for moral/etikk. De to siste, hvor idealer ikke er involvert, faller utenfor hans forskningsområde. Disse to siste former for etikk er så forskjellige fra de tre første at de stiller i en helt annen klasse.

Gjennom sin bestemmelse av fenomenet moral har han dermed også bestemt hva som ligger i begrepene umoral og amoral: Umoral blir alt som bryter med moralens idealer; amoral blir alt som av det menneske det gjelder ikke er belagt med moralske vurderinger.

 

2. Moralens årsak er idealer nedfelt i psyken i form av psykiske engrammer av totalt uforstått slag, eller psykisk materiale av delvis forstått, delvis uforstått slag.

 

3. Moralens hensikt er å få individet, gruppen eller folket til å leve etter de idealer som oppdrageren er dyrker av.

 

4. Moralens virkning er lidelse.

 

Og som en slags apokalyptisk erkjennelse, trekker Iversen følgende slutning:

 

5.” Fordi menneskene er moralske – altså fordi de har idealer – skaper de lidelser for seg selv og deres medmennesker – fordi menneskene er moralske vil de antakelig utrydde hverandre fra jordens overflate. - Ethvert ideal er nemlig resultatet av misforståelser, og det blir derfor årsak til nye misforståelser når man forsøker å gjennomføre det i livet”---

 

Vi støtter Iversen i de oppfatninger han her har gitt oss om moral, og vi deler i tillegg hans syn på umoralen: den fortjener en hvis beundring som har overlevd så mange ondsinnede anslag og så langvarig og iherdig forfølgelse. Selv Verdikommisjonen til statsministeren og presten Bondevik har ikke lagt en tøddel til verdens forbedring. – Og oss syndere gav den kun lidelse…

Det gjenstår å se om umoralen også vil overleve Bondeviks proklamerte fredssenter; - vi har de beste forhåpninger...

Vi vil ikke si oss uenige med dem som hevder at kjernen i et ideal gjerne er en eller flere verdier. Dette gjelder både individ og kollektiv.

 

Av Iversens verker nevner vi:

Livets gåte. Eget forlag, Oslo 1932

Moral og lidelse. Levin & Munksgård, København 1937

Ikke for nordmenn. Nytt nordisk forlag, København 1939

 

*

 

Syndefallsmyten

Som vi vet er syndefalsmyten utgangspunktet for det meste som kan innbefattes i begrepet Kristendom, heri iberegnet synd og syndserkjennelse, skam, skyld og kristen moral. For å teste Iversens teser skal vi derfor hitsette myten og tyde den i sine hovedtrekk.

 

15 Så tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til å dyrke og passe hagen. 16 Og Herren Gud gav mannen dette påbud: «Du kan spise av alle trærne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, må du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du dø.»
    18 Da sa Herren Gud: «Det er ikke godt for mannen å være alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.»
19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene på marken og alle fuglene under himmelen, og han førte dem til mannen for å se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 Så satte mannen navn på alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.
   
21 Da lot Herren Gud en dyp søvn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kjøtt. 22 Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han førte henne bort til ham.
    23 Da sa mannen:
        «Dette
er da ben av mine ben
        og kjøtt av mitt kjøtt.
        Hun skal kalles kvinne,
        for
av mannen er hun tatt.»
    24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett.
    25 De var nakne, både mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.

Syndefallet
Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?»  2 Kvinnen svarte slangen: «Vi kan godt spise av frukten på trærne i hagen.  3 Bare om frukten på det treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Den må dere ikke spise av og ikke røre; ellers skal dere dø!»  4 Da sa slangen til kvinnen: «Dere kommer slett ikke til å dø!  5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.»  6 Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.  7 Da ble deres øyne åpnet, og de merket at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.
     8 Da hørte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom trærne i hagen.  
9 Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: «Hvor er du?» 10 Han svarte: «Jeg hørte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.» 11 Da sa han: «Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forbød deg å spise av?» 12 Adam svarte: «Kvinnen som du har satt til å være hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.» 13 Herren Gud sa til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Kvinnen svarte: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.»
   
14 Da sa Herren Gud til slangen:
        «Fordi
du gjorde dette,
        skal du være forbannet
        framfor alt fe og alle ville dyr.
        På buken skal du krype,
        og
mold skal du ete alle dine dager.
    15 Jeg vil sette fiendskap
        mellom
deg og kvinnen,

        mellom ditt avkom og hennes ætt.
        Den skal knuse ditt hode,
        men
du skal hogge den i hælen.»
   
16 Til kvinnen sa han:
        «Stor
vil jeg gjøre din møye
        så ofte du er med barn;
        med smerte skal du føde.
        Din lyst skal stå til din mann,
        og
han skal råde over deg.»
   
17 Og til Adam sa han:
        «Fordi
du hørte på din hustru
        og åt av treet
        som jeg forbød deg å ete av,
        skal jorden for din skyld være forbannet.
        Med møye skal du nære deg av den
        alle
dine levedager.

   
18 Torn og tistel skal den bære,
        og
du skal ete av markens vekster.
    19 Med svette i ansiktet
        skal
du ete ditt brød,

        inntil du vender tilbake til jorden;
        for av den er du tatt.
        Av jord er du,
        og
til jord skal du bli.»

    20 Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21 Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.
   
22 Herren Gud sa: «Nå er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det nå ikke strekker hånden ut og tar av livstreet også og spiser og lever evig!» 23 Så viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til å dyrke jorden, som de var tatt av. 24 Han jaget menneskene ut; og øst for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

 

Denne tekst gir oss mytens bokstavinnhold. Men skal vi forstå myten, må den tydes slik at vi når fram til realinnholdet.

Flere symboler inngår i myten, men følgende er sentrale:

 

 - Kunnskapens tre til godt og ondt

- Å spise av kunnskapens tre til godt og ondt

- Slangen

- Mold/støv

- Å knuse slangens hode

- Å hogge i helen

- Gud Herren

- Å dø døden

 

Denne myten er så gjennomsiktig at den nesten ikke trenger tydning, og den er nærmest vitenskapelig i sin oppbygging og fremstilling av tingene.

 

- Godt og ondt er moralske dommer; det betyr at det ligger idealer til grunn for vurderingene.

 

- Å spise av Kunnskapens tre til godt og ondt vil derfor si å ta inn i seg idealer som så i sin tur vil ligge til grunn for moral av de tre første slag vi alt har nevnt.

 

- Slangen er i dette tilfelle oppdrageren eller øvrigheten, den som med svik og underfundighet lokker, lurer eller truer menneskebarnet til å la moralen og dens idealer bli en del av psyken. I den grad øvrigheten støtter seg til en gud, er denne guden selvsagt en del av "slangen".

 

- Mold, støv, stein, urent vann, ørken og vannløse steder står overalt i bibelen, der det ikke skal oppfattes bokstavelig, som desinformasjon, løgn eller uvirkelighet, eller steder hvor slikt kommer fra. Vann står for sannhet og livgivende informasjon. At slangen skal nære seg av støv, betyr derfor at herskerne og voldsutøverne alltid må bygge sitt virke på løgn og uvirkelighet.

 

- Å knuse slangens hode vil si å komme til forståelse av hvem forførerne er, og hva forførelsen(moralen og idealet) består i. Det er forståelse i vid forstand, og handling ut fra denne forståelse, som knuser ”slangens” hode.

 

- At slangen skal hogge i helen forteller oss at å ta i med løgnerne, herskerne, maktutøverne og deres gud

- å fjerne dem - ikke vil forløpe helt omkostningsfritt. Historien kan da også fortelle en del om slikt. Det koster gjerne folket dyrt å frigjøre seg, og skadene er ofte permanente.


- Syndefallsmyten slik den fremstår her, og særlig alle de myter som omfatter Treet eller trær, er av eldgammel dato. Dette er en myte som er kommet inn i jødisk tradisjon fra de eldste sivilisasjoner i Mesopotamia. Den opprinnelige Gud i myten er derfor en helt annen enn den Herren Gud Moses fikk kontakt med i Sinai. Den opprinnelige Gud det her er snakk om må tydes som de skapende krefter i universet, og mer spesielt de livs- og bevisstheteskrefter som nettop blant annet skal oppklare eller fjerne de falske idealer og deres tilhørende moral. Vi har tydet disse krefter som identiske med vaner og æser, og med Odin som nåbevisstheten. Herren Gud er jødenes gud, Moses gud, Jehova eller Yahwe, som er puttet inn i myten som erstatning for den opprinnelig gud. Herren Gud må tydes som et særdeles strengt og psykopatisk overjeg, noe alle forbudene og påbudene i GT vitner om. Det samme gjør alle de beordrete folkemord og personlighetsbeskrivelser av Herren Gud som er nevnt i GT. Herren Gud blir derfor i virkeligheten identisk med, eller en del av, slangen.
Men uavhengig av denne utskifting, er mytens mening uberørt og ubestikkelig; konsekvensene av epleetingen(inntaket av idealer med tillhørende moral) er lidelse.
I kristendommen og de to semittiske stammereligionene blir Herren Gud fremstillt som godgutten mens Djevelen eller Satan blir fremstillt som en slemming. At det knapt kan være slik, går fram av de ugjerninger Herren tillegges i GT, Talmud og Koranen. Hva det er ved Djevelen som ikke faller i smak hos Herren, går fram av at han i sin tid skulle vært en "lysengel" før Herren tok makten og kastet ham ut fra himmelen. I tråd med dette er da også et av hans mindre brukte navn Lusifer - Lysbæreren - den som bringer lys og oppklaring til menneskene.
Når vi leser Bibelen, Talmud og Koranen, Herrens hellige bøker, finner vi det fullt ut forståelig at denne gud ikke vil ha brakt lys over sine forretninger - og aller minst over sin moral.

 

 - å dø døden; den død det her er snakk om, er ikke kroppens død, men sjelens død; det vil si å ta inn i seg den moral som hviler på de falske idealer; den tilstand man kommer i ved spisningen av kunnskapens tre til godt og ondt. Dette er den 1. død. Apokalypsens død ved kastingen i ildsjøen, er den 2. død. Det er her snakk om de falske idealers død og løgners død ved møte med sannhet og sannhetens ånd (Mnemer merket Y og XY på figuren blir erstattet med mnener merket X).



Hva slags moral Adam og Eva ervervet seg i dette spesielle tilfellet går ellers klart frem fra myten: Før de spiste av treet - tok i seg moralen – var de nakne uten å skamme seg. Etter å ha spist – blitt moralske – så de at de var nakne og de skammet seg over det. Uten å være bekymret for å ta feil, tør vi derfor hevde at det var kjønn, kjønnsorganer og seksualitet i vid forstand som i dette tilfellet ble skambelagt gjennom moralen og dens idealer. Og som vi ser prøver paret først å maskere seg med fikenblad(her har vi å gjøre med maskeringsfenomenet), men det duger tydeligvis dårlig. Herren må derfor sy skinnklær til synderne.

For ikke å gå for langt skal vi avstå fra å tyde symbolet ”skinnklær” og andre av symbolene i myten.


I de semittiske religionene er det selv i dag få synder de moralske gremmer seg mer over enn "umoral" knyttet til det kjønnslige og seksualiteten. Enda i dag blir synderinnene steint i muslimske land. Og når blasfemiparagrafen snart blir vekket til live igjen i Norge etter påtrykk fra jøder, kristne og muslimer i fellesskap, vil steining av "synderinner" igjen kunne bli en folkeforlystelse som resultat av den kulturberikelse som etter sigende følger av den muslimske innvandring til landet.
Derfor - at vi har med en arvesynd å gjøre er åpenbart, men arven er nok av kulturelt slag, ikke somatisk slik Paulus og kristenfolket hevder. Så ille kan det gå når man ikke er i stand til å se mytens realinnhold gjennom tåken av bokstavinnhold.

 

Som vi ser gir realinnholdet i myten Iversen rett. Det var ikke lite lidelse som fulgte av epleslangen.

Sammenhengen mellom moral og lidelse får man ellers en nøyaktig fremstilling av i Brandt av H. Ibsen.

 

*

 

De tre fristelser

Og når vi først er innom Bibelen, vil vi like gjerne tyde de symboler som ligger i De tre fristelser, da stoffet ikke ligger fjernt fra vårt tema.

 

Fylt av Den hellige ånd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av Ånden ble han ført omkring i ødemarken  2

 i førti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var gått, var han sulten.  3 Da sa djevelen til ham: «Er du Guds Sønn, så si til denne steinen at den skal bli til brød!»  4 Men Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene.»
     
5 Så førte djevelen ham høyt opp og viste ham på et øyeblikk alle verdens riker  6 og sa til ham: «Jeg vil gi deg makten over alle disse rikene med all deres herlighet. For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil.  7 Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt være ditt.»  8 Men Jesus svarte ham: «Det står skrevet:
         Herren
din Gud skal du tilbe,
         og ham alene skal du tjene
     
9 Så tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra. 10 For det står skrevet:
         Han
skal gi sine engler befaling
         så de bevarer deg.
11 Og:
         De
skal bære deg på hendene,
         så du ikke støter foten mot noen stein
12 Men Jesus svarte ham: «Det er sagt:
         Du
skal ikke sette Herren din Gud på prøve
    13 Da djevelen var ferdig med å friste ham på alle måter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

 

De sentrale symbolene her er:

 

- Ånden

- Ødemarken

-Djevelen

- Steiner

- Brød

- Ord av Guds munn

- Engler

- Å kaste seg ned fra tempelmuren

- Å bli båret på hendene av englene

-Å falle ned å tilbe djevelen

- Satan

- Å tilbe Gud

 

- Den ånd det her er snakk om er noe helt annet enn den Helligånd som ble besluttet på et kirkemøte med en stemmes overvekt. Her er det snakk om sannhetens ånd, den psykiske kraft og tenkemåte som driver mennesket mot kunnskapssøking og korrekt virkelighetserkjennelse.

 

- Jesus var her i begynnelsen av sitt store verk. Han måtte bestemme seg for hvordan løpet skulle kjøres. Rent historisk kan det derfor godt hende at han dro ut i ødemarken til eseerne i Qumran for å delta i innvielser og planlegging av løpet, men i mytisk forstand er det snakk om helt andre ting. Ødemark står da her for de områder i livet som ikke virker livsfremmende, hvor sannhet ikke finnes, men hvor de krefter finnes som virker livs- og bevissthetsnedbrytend; det er snakk om alt det som kunne virke avsporende for de store byrder han var i ferd med å ta på seg, alle snarveiene, og unnfallenheten som kunne lede i den retning fristelsene peker, alle unnskyldningene for å stå løpet og utføre verket.

 

- Ordet djevel kommer av gresk diabolos; anklager, bakvasker, og både anklagene og bakvaskelsene må forstås som løgner. Djevelen blir da også en løgner. Han er altså den ånd som ikke fører til sannhet, bevissthetsutvidelse og virkelighetsoverensstemmende mnemer og mnemkomplekser i psyken. Det er løgnens og uetterrettlighetens ånd og tenkemåte vi har med å gjøre.

 

- Steiner står for alt det som ikke er livsgivende i vid forstand. Støv, ørken, ødemark, vei og vannløse steder er synonymer for ”steiner”.

 

- Med ”brød” forstås det motsatte av ”steiner”. Brød er alt det som kan nære menneskene fysisk og psykisk, alt som er livgivende i vid forstand. Å gi menneskene steiner for brød vil dermed si å gi dem noe som ikke er livgivende under skinn av at det er livgivende. Det er å gi dem løgn for sannhet, død for liv, armod for velstand, sykdom for helse, nød for velferd….

Maktstaten og mysteriekirken har til alle tider vært dyktige til å gi folkene nettopp steiner for brød.

 

- Med ”ord av Guds munn” har vi å gjøre med den virkelighetsoverensstemmende orientering. I Johannesevangeliet bruker man det greske ”logos”(”I begynnelsen var ordet”…) som nettopp står for vitenskapelig erkjennelse i motsetning til mytos.

 

- Med engler menes det her sendebud eller hjelpere. I bibelen finnes det engler av flere slag, og det vil føre for vidt å foreta alle tydningene.

 

- Tempelet var det høyeste lærdomssete i Israel på denne tid, på linje med høgskoler og universiteter i dag. Å kaste seg ned fra tempelmuren vil si å gå på akkord med det som er sant og rett. Er du bare villig til å gå bitte lite grann på akkord med sannhet og virkelighet, skal hjelperne(Satans engler i dette tilfellet) stå og ta i mot deg; De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen steinVil du bare legge deg inn under akkordens ånd, skal du kunne bli hva du vil innen maktstat og mysteriekirke, og det skal gå deg vel, ja selv verdenskeiser kan du bli!

En Sosialøkonom som forsvarer gjeldspengesystemet – eller tier om det – og en migrasjonspedagog(eller prest) som forsvarer dagens innvandringspolitikk og løgnen om fortreffeligheten ved det fargerike fellesskapet, er eksempler på mennesker som har styrtet seg fra tempelmuren. En nasjonalpedagog er eksempel på det motsatte.

 

- Å falle ned å tilbe djevelen vil i denne sammenheng bety og si ja til de krefter som vil undertvinge og utplyndre menneskene – de få som vil utnytte de mange. Du sier ja til å bli et maktmenneske på løgnens og uvirkelighetens premisser, eller fungere som medløper for makten av bekvemmelighetsgrunner.

 

- Satan kommer fra hebraisk og betyr motstanderen. Han er de krefter som står Gud i mot.

 

- Å tilbe Gud vil si å legge seg lydig inn under sannhet, virkelighet og de universelle lover som rår på alle livets og tilværelsens forskjellige områder. I vår terminologi vil det si å la Odin(nåbevistheten) søke etter og virke på mnemer eller mnemkomplekser av utelukkende virkelighetsoverensstemmende slag.

 

*

I virkeligheten er her bare to fristelser; har man sagt nei til å gjøre steiner til brød og å styrte seg fra tempelmuren, har man også sagt nei til fristelsen på det høye bjerg. Den som sier nei til å gi menneskene det livsødende for det livsbekreftende, og som sier nei til å gå på akkord med sannhet og virkelighet, han har også sakt nei til å bli verdens hersker. Men det du har gått glipp av kan du se i synet fra det høye bjerg.

For å få menneskene til å akseptere steiner for brød og å styrte seg fra tempelmuren, gjør makten nettopp bruk av falske og livsfiendtlige idealer med tilhørende moral, samt løgner, uetterretligheter, bestikkelser og tvang. Det går dermed en blodrød linje fra syndefallet til de tre fristelser - eller om man vil; fra moralens idealer med tilhørende utfjotting og til de lidelser for menneskene som følger av å si ja til de tre fristelser.
Vi har en berettiget mistanke om at det egentlig var en viss lysengel som fikk Jesus til å si nei til fristelsene. At Makten(og Herren Gud) kamuflerer seg ved å beskrive Lysengelen som Satan og Djevel, et vesen med onde hensikter, er jo helt i tråd med den utfjotting som er maktens grunnlag og forutsetning.

 

Vi vil her gjøre oppmerksom på at mytenes Kristus har fint lite med historiens Jesus å gjøre.

 

Vi bør kanskje også merke oss at når maktstatens mysterieprester preker over disse ting, holder de seg alltid til symbolenes bokstavinnhold. De prøver seg aldri på en tydning. Og de refererer alltid til fremstillingen i Matteus av fristelsene, aldri til Lukas, for her heter det:

  For makten er gitt i min hånd, og jeg gir den til hvem jeg vil.

Dette torde være vel avslørende for maktstatens tjenere og pengefyrstenes medløpere.

 

*

 

Ut fra den tydning vi har foretatt av de norrøne myter, har vi funnet følgende hovedkonklusjoner:

 

A. Om æsene:

 Åsavesnet står for bevissthetskreftene generelt, mens Odin står for nåbevisstheten som den sentrale dynamikk i bevisstheten.

 

B. Om vanene:

Vanene representerer derfor de genotype og avlende livskrefter i natur og menneske, samt den følelsestilknyttede innsikt disse krefter gir seg til kjenne ved på bevissthetsområdet.

Som kollektiv står Vanene også for den forbindende og forenende følelsesmessige innsikt; følelsesfellesskapet med genotype røtter (jotunvesnet, jotunkvinnene) som er knyttet til familie, ætt, slekt, klan, stamme og folk.

 

C. Om jotnene:

 Av tydningene kan vi trekke den konklusjon at jotunvesnet er av seks slag;

1. Selve angsten og redselen.

2. Krefter i den ytre natur som er skremmende og oppmerksomhetsetende. Vi kan nevne storm og orkan, lyn og torden, ville og farlige dyr, flodbølger og oversvømmelser, jordskjelv, vulkanutbrudd... Alt som de primitive og mytedannende mennesker sto uvitende og uforstående overfor.

3. Sykdommer som rammet folk og fe og som gjerne ble tillagt ondsinnete vesener eller krefter i den ytre natur.

4. De bevisshetssøkende og skapende impulser og krefter av genotyp og naturlig art som menneskene kunne konstatere, men som de i liten grad forsto og kjente årsaken til, og som derfor i vesentlig grad ble gjort til gjenstand for misforståelser. Alle fortrengte eller avvist driftsimpulser hører inn under dette.

5. Krefter av genotyp art som representerte et avvik fra det naturlige og livsbekreftende. Også disse krefter ble i vesentlig grad misforstått, og de ble årsak til erindringsinngraveringer i psyken av uforstått slag. Og som uforståtte fenomener ble de gjerne ledsaget av usikkerhet og frykt. Loke og hans avkom er eksempler på dette.


Det jotunvesen som her er nevnt er av primær karakter. Det har fulgt menneskene fra tidenes morgen og gitt seg til kjenne forut for alle former for kultisk organisering. Gjennom den kultiske organisering, særlig offerkulten, ble det til en hvis grad nøytralisert, men dermed oppsto et nytt og langt alvorligere jotunvesen:

6. De religioner, -ismer og samfunnsordninger som i vesentlig grad er revet løs fra natur og virkelighet, og som de religiøse og verdslige makthaverne tok i bruk som hersketekniske midler.

Medisinmannen og høvdingen - institusjoner som i utgangspunktet var positive og tjenende overfor folket - gikk etter hvert over til å bli pave og keiser; senere prest og politiker. De hevdet å være maktenes representanter på jorden, og de utnyttet sin makt og posisjon til å undertrykke menneskene fysisk og psykisk og å utplyndre dem systematisk fra vugge til grav. Og ser man verden under ett, har det trolig aldri vært være enn nu. (I Norge var renten alene i 1987 på 128,5 milliarder kroner... nær en tredjepart av statsbudsjettet).
Til denne gruppen hører jotner som Marxismen - Leninismen, kapitalismen, liberalismen, imperialismen, sionismen, judaismen, internasjonalisme på et antinasjonalt og mammonistisk grunnlag, universelle monoteistiske og misjonerende religioner, samt kombinasjoner av det som her er nevnt. Dette er alt sammen mnemer eller mnemkomplekser som virker folke- og samfunnsoppløsende ved at menneskene blir holdt virrende rundt i uvitenhet og vrangforestillinger, eller bundet i dyrking av uvirkelighet og livsfiendtlighet. De raver rundt fra den ene galskapen til den andre.
Om slike ting skal skalden Gråskjegg ha sagt følgende:

Herreløse
hunder søker
seg alltid til
åpne herberg

*

Noen sentrale verdier vi kan utlede fra mytetydningene

 

1. En stadig bevissthetsutvidelse er verdifull og verneverdig.

 

Dette følger av Odin tydet som nåbevissthet, og hans utrettelige strev etter å øke sin kunnskap og sine ferdigheter. Bevisthetsfremmende og Livsfremmende holdninger ligger også i begrepet ”bevissthetsutvidelse”. Liv og livskrefter (vanene) er en forutsetning for bevissthet.

En økning av kunnskapsmengde, ferdigheter og holdninger av de nevnte slag, er ensbetydende med en økning i forståelsesevne. En økning av forstandsevnen gjennom forbedring av folkets genpulje eller samlede arvemateriale vil også bidra til bevissthetsutvidelsen.

I dag søker makthaverne og pengefyrstene å fordumme folket gjennom løgnpropaganda av de forskjelligste slag og ved folkemord gjennom bastardisering. Dette til fremme av Den nye verdensorden.

 

2. Liv i alle sine ytringer er verdifullt og verneverdig

 

Dette følger av vanene og deres strev. Det må forstås dit hen at alt liv er verneverdig og verdifullt(Vi tar et forbehold for enkelte bakterier og virus som kanskje bør utryddes). Alle arter og alle genetiske forskjeller og variasjoner innen arten er verdifulle og bevaringsverdige. I særlig grad gjelder dette for mennesket som den ypperste bevissthetsbærer. Den raseblanding og utsletting av ulikhetene mellom rasene og folkene som i dag er satt i system gjennom Den nye verdensorden, er direkte i strid med Livskreftene. Alle rasene og alle folkene er en del av det Livet har frembrakt, og er derfor verdifulle og verneverdige. Men ulikhetenes opphør fremmer makthavernes og De internasjonale pengefyrstenes mål om verdenskontroll.

Den ekte rasisme sier at alle raser er verdifulle og verneverdige. Makthavernes løgnpropaganda har nå gitt dette positive og betydningsfulle begrep et nytt og negativt innhold. Nå skal ”rasisme” bety at man ”gjør forskjell på folk på grunnlag av rase, religion eller etnisk tilhørighet”, og dette skal være straffbart. Dermed kan folkene ikke beskytte seg mot folkemord gjennom innvandring, raseblanding og folkeblanding, og samfunnene og folkefellesskapene vil gå i oppløsning - etter Pengefyrstenes ønske og plan.

 

3. Den ubeskadigete folkegenotyp er verdifull og verneverdig.

 

Dette følger av vår tydning av Mime som den totale arvemasse, og enkelte av jotnene som krefter av genotyp art som representerte et skadelig avvik fra det naturlige og livsbekreftende.

Gjennom de siste ti tusen år - etter at jordbruket oppsto - har arvelige sykdommer sneket seg inn i den menneskelige genpulje og forringet menneskets sunnhetstilstand som en funksjon av de lettere livskår det etter hvert fikk. Vil man forbedre folkehelsen og folkenes sunnhet, må man derfor arbeide for å fjerne de arvelige sykdommer fra folkets samlede arvemasse.

At de forskjellige folkegenotypene er verdifulle og verneverdige, følger av at alle folkeslag er verdifulle og verneverdige som livsbærere og bevissthetsbærere.

 

4. Folkefenotypen er verdifull og verneverdig.

 

Som del av folkegenotypen er også folkefenotypen verdifull og verneverdig. Hvert folkeslag er stolt over seg selv og sine fremtoningsmessige særegenheter og er derfor berettiget til å ta vare på disse. Det verdifulle i mangfoldet i menneskenes genetiske grunnlag tilsier da også at fenotypene vernes og utvikles. Ellers fremgår dette av Heimdalls bidrag til fenotypen gjennom sine avleggere i Midgard.

 

5. Landegrenser er verdifulle og verneverdige gjennom den trygghet de gir for individ, folkefelleskap og folkeegen samfunnsutvikling.

 

Det er særlig Heimdall og hans virke som grensevokter og vokter av samfunnstreet, Ygdrasil, som forteller oss om det verdifulle ved grenser mellom folkene. Om der ingen grense er mellom folkene, slik De internasjonale pengefyrstene vil, vil både de naturskapte og de kulturskapte forskjeller i verden forsvinne. Og kloden og Livet vil dermed ha blitt forringet.

I dag mer enn noen gang trenger vi Heimdalls hjelp.

 

6. Æren er verdifull og verneverdig.

 

Hele den norrøne litteratur, medregnet mytene, forteller om vektleggingen av ære og skam. Det var ære og skam som var de viktigste kontrollørene av de norrøne menneskers adferd. Synd og syndeskyld er ukjente begreper i de norrøne mytene og hos de nordiske folkene i norrøn tid.

 

7. Det er verdifullt å unngå skam.

 

Dette er vel selvsagt, men det er viktig å understreke at skam var en langt alvorligere sak før enn nå. Skammen falt bl.a. også på hele ætten.

 

8. Menneskeheten som bevissthetens toppunkt er verdifull for utviklingen av bevisstheten på jorden og i universet.

 

Denne verdi følger av vår tydning av Odin som nåbevisstheten og æsene som bevissthetskrefter generelt. Den er en konsekvens av mytene og en forutsetning for alle de andre verdiene vi har pekt på. Om mennesket forsvinner, vil utviklingen av bevissthet på jorden være satt tilbake med noen millioner år.

 

9. Mangfoldet i genetisk arv og kultur blant folkene er verdifullt og verneverdig.

 

Dette mangfoldet er frembrakt av livskreftene (vanene) og Livet, og av naturens krav til mennesket. Skulle dette mangfold gå i mink, ville verden bli fattigere, og mulighetene for bevisthetsutvidelse forringes.

Den rase og folkeblanding som Den nye verdensorden påtvinger folkene, utsletter ikke bare folkene, men også deres kultur: Det er eksempelvis vanskelig å forestille seg at hottentotter eller muslimer av enhver avskygning, selv om de stiller i kofte og kommager og lærer seg en joik eller to, skal kunne bære fram samisk kultur

 

I håp om å lette forståelsen av verdienes vesen og grunnlag hitsetter vi nedenforstående figur. Det er ment å være en enkel modell av psyken.

Gjennom barneoppdragelse og folkeoppdragelse blir psyken tilført mnemer eller engrammer av uforstått- eller delvis forstått, delvis uforstått slag(svart og rød farge). Oppdragelsesmidlene er synd- og skyldbelegging, skambelegging, løgn, underfundigheter, trusler, vold og straff. I tillegg kommer belønning for lydighet og for å tro på løgnene som inngår i
utfjottingen.
Sannheten om utfjottingens vesen, innhold og hensikt(hvit farge) søkes skjult.
Som eksempel på fullstendig uforstått psykisk materiale, hitsetter vi kortversjonen av den kristne lære. Et annet eksempel kan være de goder som etter sigende skal følge av "det flerkulturelle samfunn".
Da "de kristne verdierog idealer " trolig i sin helhet hviler på den kristne lære, er det lett å forstå at det følger lidelse av uforståeligheten.

 

Leveregler på grunnlag av de utledete verdier.

 

1. Du skal arbeide for å øke bevisstheten i deg selv og i ditt folkefellesskap gjennom øking av den egne forståelsesevne og folkets forstands- og forståelsesevne.

 

2. Du skal arbeide med og ikke mot livskreftene på jorden

 

3. Du skal verne din egen rase og gi livsrom og livsmulighet til de andre rasene.

 

4. Du skal verne og foredle dit eget folks genotyp og fenotyp og gi livsrom og livsmulighet til de andre folkene.

 

5. Du skal verne ditt eget folks grenser og respektere de andre folkenes grenser

 

6. Du skal som folkefelle samarbeide med de andre folkene om å nå de felles mål, og ditt folks mål må ikke være til skade for de andre folkene eller livet på jorden.

 

7. Du skal akseptere og glede deg over ulikhetene mellom folkene og deres kultur.

 

8. Du skal oppføre deg slik at du høster berettiget ære både fra deg selv og fra andre.

 

9. Du skal oppføre deg slik at du unngår berettiget skam.

 

 

Vi merker oss at de ni leveregler som er oppstilt her, ikke bygger på konstruerte idealer. De hviler på handlingenes ønskelige konsekvenser, og på adferdsimpulser som springer ut av menneskets natur og naturlige behov. Dette borger for at virkningen ikke blir lidelse. Den aksept for mangfold og ulikhet som ligger i verdiene, og respekten for grensene mellom folkene, forteller oss at vi har med en fredsfremmende lære å bestille. Slikt er i dag mangelvare i Pengefyrstenes globaliserte nye verdensorden, og det har lenge vært det.

 

*

 

Home


Støtteliteratur:
Det endelige farvel til gjelds og renteslaveriet.
Om kapitalisme, verdensbankierer og folkesvik. #
The how and Why of economy
En oversiktlig, grei, nøktern og balansert nettside om de skjulte makthavere
Per-Aslak Ertresvåg: Den ubekvemme siden

The other canon. Den andre måten å se økonomien på. Dette er hederlige måter å betrakte tingene på, men innenfor den kap. modell.

Epistel nr.2: Jødisk verdensherredømme.

Garry Allen: Pengemanipulatorene. Litt historie om opprettingen av The Federal Reserve System

Det Skjulte Tyranni
Judicial Inc. Mye godt stoff til avfjotningen
Radio Islam

To videoer med oversikt over pengefyrstenes historie.

The Moneymasters - video1
The Moneymasters - video2

Kan dette være din savnede mulighet?