På jakt etter Pelayos hemmelighet ## ## Klar til avmarsj. For - om mulig - å bring klarhet i tingene, bestemte vi oss for å ta en fottur til Covadonga. Vi ønsket å finne løsningen på et spørsmål vi lenge hadde basket med uten synderlig framgang: Hva var det med Pelayo som gjorde at han klarte å slå muslimene og dermed starte gjenerobringen av Spania? Over hele landet hadde de kristne goterne ikke klart å yte skikkelig motstand, de tapte overalt; men Pelayo klarte det. Hva var årsaken? Bakgrunnen: Bakgrunnen for muslimenes erobring av Spania var blant annet følgende: Muslimene hadde en sterk og aggressiv religion. Visigoterne hadde konvertert fra åsatrua til kristendommen. Først gjorde de seg til arianere for slippe inn i Romerriket. Så, etter å ha slått seg ned i Spania, gikk de over til den katolsk tro. Vi må derfor formode at de var heller svake og likegyldige i troen. Deres livssyn var i oppløsning. Det hersket indre splittelse blant visigoterne med konflikt om makten og arverekkefølgen. Det lå et solid svik til grunn ved at greven av Ceuta hadde rodd muslimene over Gibraltar. Han ønsket å gi kongen «falker han aldri ville gjemme ...» Gotere deltok også på muslimenes side i det første og avgjørende slag. Jøder hadde delfinansiert angrepet ,og «åpnet byenes porter». Kristne og jøder gikk uten videre i muslimenes tjeneste som embetsmenn og tjenestemenn (og soldater) slik at alt fortsatt uten vansker som før. Men da muslimene kom til Nord-Spania og møte Pelayo, ble de stanset? Hva var grunnen? * Ferden starter Vel framme på hostel Moon i Bilbao. Første dag i Bilbao. Vi ramlet opp i en ytterst disiplinert demonstrasjon i byen med kruttkjæringer og baskere på ferde. Var det på Plaza san Pedro? Vi deltok med liv og lyst. Godt å kjenne kruttlukt igjen ... Da Guardia Civil dukket opp etter 4-5 minutter, lot vi oss gli inn i skyggene … Baskisk språk er ikke vår sterke side ... Men vi går inn for både baskisk og baskere ... I skyggen av Vegtam – Vegtam var der! Baskerne krevde frihet, arbeid, velstand og velferd! Nå som før! Vi anbefalte et fripengesystem som medisin mot armoda. Video fra demonstrasjonen Så gikk ferden videre mot Covadonga Mea Culpa I – Ved et vannhull. Dit søkte vi oss gjerne ... Mea culpa II – Ved et annet vannhull Ved kveldsleite hviler de trette ben i de blå sandaler... Katta tok senga mi i et trivelig albergue. Fra samme albergue ... Katta og en godlynt basker – det er katta som er korthåra... Enkelte herberg var ganske luksuriøse ... Det sosiale miljø var upåklagelig. Bilder fra Covadonga. Pelayo Vel framme i Covadonga hilste vi på Pelayo – Legg merke til Prixposen – et sympol på sammhold blant nordmenn. Burde Visigoterne holdt på åsatrua si? Tårnet til kirka i Covadonga. At Pelayo holt seg til esler i sin krigføring mot muslimene er forståelig. Dette er ikke land for dromedarer ... Av muslimene ble han og hans menn omtalt som «tretti ville esler». Det er verdt å merke seg at kirka har kidnappet Pelayo, slik den i Norge også gjorde med Olav Haraldson. Olav ble gjort til helgen. Forskjellen er at Pelayo var en folkefrelser mens Olav var en kjeltring og folkesviker, lik alle kongene i slekta etter Harald Hårfagre. Pelayo kunne trolig med fordel vært litt mere demokratisk ... Kirka sett fra nok et vannhull. Kirka i Covadonga. I Spania forstår man i det minste å verne om helligstedene ... Administrasjonsbygninger sett fra kirka. Museet i Covadonga sett fra kirka. Fra det indre av kirka i Covadonga. Helligstedet var godt besøkt ... men vi så ikke en eneste muslim ... Covadonga ligger i et fjellpass... her ble muslimene stanset første gang i Europa. Deretter ved Poitiers, så ved Wiens porter ... Hva nå? Her hviler Pelayo. Fra helligdommen i grotten. Kilder var det godt om. Odinsvennen bodde bra i Covadonga. Maleri av kirken i museet Det krydde av turister... Pelayo skaper millioninntekter i Covadonga og Spania... Bilder fra Lagos - et fjellområde ved Covadonga. Veien fra Covadonga til Lagos. Det var buskap overalt i fjellområdet. Kan ei av geitene være Heidrun ... ? det er vel lite trolig ... Tro om det er for sent å bli geitbonde? Med gjeterhunder... og budeie ... Bukken passer flokken sin ... han opptrer ikke som sviker lik norske politikere ... men så er han da heller ikke folkefremmed (geitefremmed til flokken ...) - den genetisk betingede samholdskraft er i orden. Kyrne var på størrelse med kalver og med minimale jurer. Vi skimter Lagos i øvre billedkant Vi vil mene dette må kalles fjellbeite ... Ved Lagos. Utsikt fra et særdeles vakkert hostel med utmerket restaurant og kjøkken i Ribadesella. Rommet var billig, men maten var eksklusiv i kvalitet og pris. Hva skulle Vegtam gjort uten grasrotandelen? Utsikt fra hostel i Ribadesella Fra strandpromenaden i Ribadesella – en av mange nordspanske byer vi kan anbefale ... Guggenheimmuseet. Vell tilbake i Bilbao ofret vi oss for kunsten – og fikk nok en gang bekreftet at slikt forsto vi oss ikke på. *** Hvorfor ble muslimene stoppet da de møtte Pelayo? Vårt svar er følgende: 1. Pelayo var neppe sterkere i sin kristne tro enn visigotere flest. Så det var knapt som troens forsvarer han lyktes. 2. I Nord-Spania bodde følgende folkeslag: - Visigotere; mange som hadde rømt sør fra, hadde stoppet her. - Baskerne holdt til her da som nå, - Og i vest bodde Keltere i det som nå er Galicia. - Også de germanske stammene Suevere og Alanere fantes det rester av i området. 3. Det nasjonale, genetisk betingede samholdet var enda intakt i disse folkeslagene. Særlig gjaldt dette for baskerne. Men trolig også kelterne. Samholdskraften var intakt. 4. Pelayo var en stor og karismatisk leder som klarte å mobilisere alle disse folkene i kampen mot muslimene. 5. Pelayo var en stor strateg som, blant annet, valgte sitt slagsted med den størst omhu. Å slå selv en liten hær ved Covadonga ville vært meget vanskelig. De hadde fjellene å trekke seg tilbake i, og forsvinne i. Fjellene tjente som bakland for mat og mannskap. Pelayo var nærmest uslåelig i dette terrenget om han kunne stole på sine folk, om han ikke ble utsatt for svik. Og det ble han ikke. 6. Han bygde raskt opp en sterk organisasjon som middel i kampen for folkefrelsen. Han giftet blant annet sin datter Esmerinda med kong Alfonso 1. sønn av hertug Peter av Cantabria og styrket slik kongemakten. Han gikk altså i samarbeid med naboene i kampen mot inntrengerne. Han ble etterfulgt av sin sønn Fafila * Hva kan vi så lære av Pelayo under dagens muslimske innvandring, og sagtens all annen folkefremmed og fremmedkulturell innvandring? Hva kan vi gjøre for å stoppe folkemordet? Vi observerer følgende: 1. Pelayo hadde en sterk samholdskraft i sin flokk og sitt mannskap. Det må også vi ha. Samholdskraften blant nordmenn må økes. Den er nærmest fraværende i Norge i dag. Folkets religion, kristendommen, blir nå som før brukt mot folket, og alle de politiske partier er splittende folkesvikerpartier. Vi må derfor ha ett kraftig og samlende livssyn, og ett eller flere folkekjærlige og folkefrelsende partier på banen. Derfor: Vi åsatruere går for åsatrua som livssyn og NPE som politisk parti. Det vil nok snart dukke opp fler partier, så får vi se ... ## 2. Pelayo og hans folk forsto trusselen de sto overfor. Bevisstheten om folkemordet på nordmenn og de europeiske folk må økes. Media, skole, kirke, frimureriet, Stortinget, Regjeringen, domstolene og det politisk miljø driver en hemningsløs og skamløs løgnpropaganda for multikultens fortreffelighet og for det lydløse, stille folkemordet. Via Internett, og ellers med alle midler, må vi drive opplysningsarbeid om tingenes bedrøvelig tilstand, slik at viten og kunnskap blir spredd og bevissthet vekkes og styrkes. Løgnen må avsløres. 3. Pelayo hadde en sterk organisasjon. Det savnes en samlende og sterk organisasjon i Norge i dag til vern om folket. Det livssyn og det politiske parti vi alt har nevnt, er begynnelsen til noe slikt. Men det trengs helst noe mer, noe som kan koordinere og samle motstanden på alle nivåer i folket. Et Samvirkelag for folkebevaring, SFF, hvor alle gode krefter arbeider sammen om folkefrelsen som mål. Et slikt lag bør snarest startes! Skal folkene overleve, må vi være like godt organisert som våre fiender! Nidhugg arbeider utrettelig... I dag er det mest sprikende prat, pjatt, skvalder og pludder på Internett og annet steds. 4. Han samarbeidde med naboene i Cantabria og Galicia i motstanden mot de folkefremmede og kulturfremmede inntrengerne. I Norge bør vi gjøre det samme. Det nordiske samarbeidet må utbygges på mange nivå. Det samme gjelder for alle de europeiske folkene. * Vi minner jo ellers om hva Pave Fransiscus har sagt: «I enhver kristen bor det en jøde»!! Og når vi minnes at jødenes gudspålagte oppdrag, som Jehovas utvalgte folk, er å søke verdenskontroll, burde noen hver bli en smule betenkt – både kristne og ikke-kristne. For egen del vil vi hevde: I enhver kristen bor jødeguden. ##. ##. De kristne, sammen med jøder, muslimer og alle folkefremmede, er derfor i utgangspunktet å betrakte som femtekolonister og folkefiender – hva også historien i vesentlig grad bekrefter. Dette er hva vi kan lære av Pelayo, og det burde holde som veiledning til folkefrelse også i dag. Det gjelder bare å etterleve læren. *** (Flere bilder nedenfor) Flere bilder fra vandringen. Peregrinos i ferd med å løse verdensproblemene ... Den vennlige og godlynte basker. Akk – det finnes mye bra folk der ute i verden ... Kysten langs Biscaya er et meget frodig landskap. Tidlig morgen Spilleferdigheter og sangstemme var upåklagelig – og lystigheten på topp. I fjelltraktene mot Lagos Pelayo – Maleri i museet.