Den Store Svindelen
V.T.H.


Innhold

Innledning med problemstilling
Litt om virkelighet og uvirkelighet
Sentrale dimmensjoner i �konomien
Styring av �konoien
Beskatning
Handel
Den Store Svindelen(DSS)
Oppsummering
Verdensbankierene
Pengeprimatet og Arbeidsprimatet
Innledning
Den som ser seg rundt i Norge og verden, vil ikke ha problemer med � f� �ye p� velmenende mennesker som gjerne vil gj�re noe for � r� bot p� den urettferdighet og den tilsynelatende galskap vi alle er vitne til rundt oss p� alle kanter. Viljen er til stede hos mange av disse menneskene, men evnen synes � mangle; det gode de vil kommer ikke, men det onde de ikke vil, kommer uavlatelig.

Hva kan �rsaken til dette v�re?

Vi vil i det videre fors�ke � gi et lite bidrag til svar p� dette sp�rsm�let, og som utgangspunkt for v�re anstrengelser tar vi f�lgende tre hypoteser:

1. �rsaken ligger i gal mentalitet eller tenkem�te.

2. �rsaken ligger i selve systemet eller ordningen

3. �rsaken ligger i menneskets natur.

Den f�rste hypotesen blir forfektet av kristendommen og kommer til syne i bergprekenen og tjenerprinsippet; "n�r noen sl�r deg p� ditt venstre kinn, s� vend det h�yre til"; "det du vil at andre skal gj�re mot deg, det skal du gj�re mot dem". I Norge ligger Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B.D.Brochmann p� denne linje. Hans spissformulering "din mentalitet er din skjebne" forteller om det. Kristendommen bekjenner seg ogs� til den tredje hypotesen gjennom arvesyndsdogmet; "mennesket er ondt og syndig ( men all �vrighet er av Gud)". Ogs� psykoanalysen bekjenner seg gjennom sin postulering av en d�dsdrift til den tredje hypotesen. Den andre hypotesen har blitt og blir fremdeles forfektet av marxister og kommunister i de forskjelligste varianter.

*



Da det felt vi her har antydet er sv�rt stort, velger vi i f�rste omgang � begrense oss til det �konomiske omr�det i vid forstand, og vi velger � starte med hypotese nummer to.

V�rt utgangspunkt er da f�lgende:

A Virkeligheteten: Det som er i kraft av seg selv.

1. Dess flere av samfunnets medlemmer som er i arbeid p� inntektssiden i samfunnsregnskapet, dess st�rre vil den materielle velstand i samfunnet bli.

2. Det vil alltid v�re flere ul�ste arbeidsoppgaver i et samfunn enn det er arbeidskraft til � l�se dem.

3. Siden sentralbanken(Norges Bank) har ubegrenset mulighet til � utstede penger (b�de fripenger og gjeldspenger), vil det alltid v�re mulig � finansier og utf�re enhver �nskelig arbeidsoppgave i samfunnet som det er ressursmessig, arbeidskraftmessig og kunnskapsmessig dekning for.

4. Sett fra fellesskapets eller folkets synspunkt er n�ringslivet til for folkets skyld, - ikke omvendt. For Verdensbankierene er mennesket og folkene til for deres skyld og skal tjene som arbeidskraft.

5. Med �konomi forst�r vi:
a. Produksjon av varer og tjenester
b. Fordeling av produksjonen p� rimelig jevnt vis.

1. Det b�r skilles mellom produksjon for det innenlandske marked og produksjon for eksport.
2. Produksjonen for det innenlandske marked m� beskyttes.
3. Den innenlandske produksjonen b�r prioriteres i rekkef�lgen n�dvendige varer/tjenester, �nskelige varer og tjenester, og til slutt luksusproduksjon.

Dess st�re produksjon i denne rekkef�lgen innen �kologisk akseptable grenser, dess st�rre velstand og velferd til folket.

6. Den industrialisering av et land som f�lger av � f�lge punkt 5), �pner for entrepren�rskap og gr�ndere, teknologisk vekst i volum og kvalitet, synergieffekter og en �konomi som er "uendelig" i volum av varer og tjenester.

7. Inf�ring av frihandel vil lede til at de rike blir rikere og de fattige fatigere. De fattige spesialiserer seg p� � v�re fattige, de rike p� � v�re rike . F�lgende skjer:
Frihandel medf�rer: 1)loven om komparative fortrinn trer i kraft - 2)loven om avtagende avkastning trer i kraft for de land som har komparative fordeler i r�vareproduksjon, jordbruk og/eller fiskeri( N�r stadig flere skal leve av en begrenset resurs, blir det stadig mindre p� hver).

8. Hvis de fattige landene i verden �nsker � bli rike, m� de g� frem p� samme m�ten som de rik landene gjorde: de m� f�lge punkt 5.

 Vi betrakter disse otte punktene for � v�re ubestridelige sannheter, eller en korrekt beskrivelse av den del av virkeligheten de omtaler.

Den "urettferdighet" og "galskap" vi snakket om innledningsvis kan delvis spesifiseres og eksemplifiseres til f�lgende:

B. Relativ virkelighet; eller det som ikke eksisterer i kraft av seg selv, men i kraft av menneskeskapte forhold.
�konomiske "problemer".

1. Arbeidsl�shet

2. En akselererende gjeldsvekst i samfunnet som helhet

3. Sentralisering i byene og avfolking av distrikter og utkanter

4. Mangel p� penger i de fleste offentlige budsjetter

5. Nyttige og l�nnsomme arbeidsplasser blir nedlagt eller solgt til utlandet for slakting

6. Offentlig og privat fattigdom av merkbar st�rrelse

7. Periodisk tilbakevendende �konomiske kriser.

8. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon med jevne mellomrom, samt periodiske svingninger i renteniv�et til ruinerende h�yder.

9. Sosiale problemer av alle slag som f�lge av punktene 1-8: alkoholisme og alkoholmisbruk, narkotikamisbruk, skilsmisser, prostitusjon, barnemishandling og omsorgssvikt, psykiske problemer .....

10. En generell tendens til samfunnsoppl�sning og nedbryting av det samfunnsmessige og nasjonale samholdet.

11. Natur�deleggelse og �kologiske kriser.

Eksemplene kunne v�rt flere.

Som vi ser er det en sterk motsetning mellom de fire punktene under A og de elleve punktene under B. De fleste av de siste skulle rett og slett ikke kunne forekomme i et samfunn som bygde p� en real�konomisk virkelighet, og som tok hensyn til den virkelighet som er nevnt under A, og dette sprik trenger derfor en forklaring. I det f�lgende skal vi fors�ke � avdekke hvorvidt dette sprik kan ha sin rot i systemet, eller om vi m� lete etter �rsakene andre steder. Og for � gj�re det, m� vi vite hvordan systemet er og hvordan det virker.

Sentrale dimensjoner i �konomien

I. Produksjonsfaktorer

1. Arbeid
Arbeidets k�r.
a. Slaveri: B�de mennesket og den arbeidskraft det representerer er eid av pengene - eller de menesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har her formidlet og etablert et eiendomsprimat over slaven og den arbeidskraft han representerer.

b. L�nnsarbeid: Mennesket leier ut sin arbeidskraft til penger, - eller til de mennesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har ogs� her primatet. Dette er den moderne form for slaveri hvor det eiendomsl�se og ressursl�se individet blir tvunget til � leie seg ut til pengene under navn av frihet. Dette gjelder under det kapitalistiske system - b�de det privatkapitalistiske og det statstkapitalistiske.

c. Mennesket arbeider for seg selv.c. Det eier og disponerer sin egen arbeidskraft. Arbeidet har her forrang for pengene i etablering av eieforhold til produksjonen. Arbeidet kan her tilfredsstille menneskets sentrale behov direkte. Dette vil v�re tilfellet under et ikke-kapitalistisk produksjonsforhold.

 Arbeid og eiendomsrett.
a. Pengeprimatet.
Under det kapitalistiske system er det slik at den som har bekostet produksjonen ogs� eier det som er produsert. Dette gjelder b�de varer og tjenester. Eiendomsretten f�lger dermed pengene. I vid forstand kan vi si at der pengeprimatet er r�dende, kan alt kj�pes for penger - alt er gjort til gjenstand for kj�p og salg.
Forut for dette har det skjedd en privatisering. Verdiene er tatt ut av folkets felleseie og lagt ut til ervervelse for privatmennesket for penger.
Dette (privat eiendomsrett over varer/tjenester, produksjonsprosesser, produksjonsmidler, naturressurser mm�)er en forutsetning for De internasjonale pengefyrstenes verdensherred�mme. Den privatiseringsb�lge vi har sett de siste �rene i Norge og verden representerer et gjennomslag for Pengefyrstenes skjulte virksomhet � en m�loppn�ing av et delm�l for Pengefyrstenes politikk p� vei mot verdensherred�mme som hovedm�l.

b. Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Det motsatte av pengeprimatet er kombinasjonen av Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Med arbeidsprimatet forst�r vi at arbeidet i seg selv konstituerer eiendomsrett til det produserte � til de skapte varer og tjenester, og at det gir f�rsteretten. Den investerte kapital m� gjerne ogs� gi delvis eiendomsrett til det produserte, men arbeidet dominerer over pengene.
Under arbeidsprimatet vil alle naturressurser v�re i folkets felleseie.

Teori om arbeid.
a. Kapitalistisk og Marxistisk teori.
B�de kapitalismen og marxismen bygger p� handelsteoriene til David Ricardo. Han reduserte "arbeid" og "kapital" til en kvalitetsl�se st�rrelser uten noen tilknytning til kunnskap. Alt arbeid var likeverdig i samfunnets oppbygging. Kapital var �konomiens drivkraft. Frihandel ville lede til faktorprisutjevning.
Forutsetningene i Ricardos teorier er grepet ut av luften og har intet med produksjonslivet � bestille. Adam Smith er en av de sentrale teoretikerne.

b. �konomiske teorier som bygger p� produksjon av varer og tjenester.
Disse teorier er bygd opp nedenfra p� de erfaringer man suksesivt har gjort seg. Arbeid og kapital er ikke kvalitetsl�se st�rrelser, men knyttet til kunnskap. Innovasjoner, forbedringer av teknologiske prosesser, stordriftsfordeler og synergieffekter er avgj�rende for velstandsutviklingen. Sentrale teoretikere er Ludwik von Seckendorff(1626-1692), Werner Sombart(1863-1941) og Josef Schumpeter(1883-1950).

2. Jord.
a. Jord og alle ressurser i hav og p� land eies av staten. Folket vil her i vesentlig grad m�tte tjene som l�nnsslaver under staten og makthaverne. �st-Europa under marxismen er et talende eksempel. Vi har statskapitalisme.

b. Jorden og alle ressurser i hav og p� land er salgbare til privatpersoner og vil under gjeldspengesystemet dermed etter hvert komme i privat eie. Folket vil her i vesentlig grad m�tte tjene som l�nnsslaver under pengeeierne. Dette forhold r�r under privatkapitalismen.

c. Jorden og alle ressurser i hav og p� land er i folkets felleseie med bruksrett i stedet for eiendomsrett til privatpersoner. Jord og ressurser vil her kunne fordeles rettferdig og gratis p� folket. Vi har et ikke- kapitalistisk samfunn.

3. Produksjonsmidlene.
a. Produksjonsmidlene er i statens eie. Folket er her i vesentlig grad l�nnsslaver under staten og de makthavere som kontrollerer statsapparatet. �st-Europa og Kina under marxismen er et eksempel. Statskapitalisme.

b. Produksjonsmidlene er i pengenes eie. De eies dermed i siste instans av privatpersoner. Folket er her i vesentlig grad l�nnsslaver under pengene og pengeeierne. Det privatkapitalistiske samfunn gir eksempel.

c. Produksjonsmidlene - og dermed arbeidsplassene - eies av de ansatte med mer enn 50 %. Folket er her selveiere og den enkelte i vesentlig grad sin egen herre.

4. Pengene eller byttemidlet
a. Det negative pengesystem eller Gjeldspengesystemet. Alle penger settes i oml�p som l�n mot pant og med rentebelastning. L�nene befordres i det vesentlige av private banker og med private penger. Sentral banken fungerer bare som forsyningskilde for utl�nsbankene n�r mengden av private penger disponibel for utl�nsbanken er oppbrukt. Siden alle penger er gjeldspenger, - de representerer et l�n - m� renten under denne ordning m�tte betales med l�nte penger. I et samfunnsmessig helhetsperspektiv er renten derfor ubetalelig; den vil summere seg opp som ubetalelig gjeld, og siden rentefungsjonen er en eksponensialfungsjon, vil samfunnets gjeld dermed �ke eksponensielt med en hastighet avhengig av rentefoten, men med fratrekk av de gjeldspenger som blir forvandlet til fripenger gjennom konkurser og de l�n og renter som blir betalt av disse fripenger. N�r gjelden blir for stor, stagnerer �konomien, det oppst�r kriser, og gjennom de fripenger som oppst�r som resultat av konkursene, vil �konomien igjen kunne skyte fart. Under denne ordning vil det aller meste av verdi i samfunnet f�r eller senere bli pantsatt, og det vil til slutt p� grunn av rentens samfunnsmessige ubetalelighet komme i bankierenes eie.
Denne pengeteknik tilh�rer det kapitalistiske system og er krumtappen i systemet.

I tillegg til rentens ubetalelighet kommer at over netsten hele verden - ogs� i Norge - drives det Fractional Reserve Banking. En reserve p� 8-10 % holdes tilbake i banken som reserve, mens resten av pengene l�nes ut. Det vil i praksis medf�re at de samme pengene kan l�nes ut inntil det mangedobbelt - 10-12 ganger - av sitt p�lydende. ( N�r pengene vender tilbake til bankvesenet etter � ha vert utl�nt, kan de l�nes ut p� nytt minus reservekravet) Dette medf�re at den ubetalelige gjeld f�r enda en kilde.

b.Det positive pengesystem eller Fripengesystemet . Under denne ordning settes samfunnets byttemidler - pengene - i st�rst mulig grad i oml�p som gjeldsfrie penger. De blir kj�pt eller betalt i oml�p av fellesskapet til dekning av fellesutgifter. De bidrar dermed ikke til gjeldsskaping. De n�dvendige l�n blir befordret - ikke av privateide penger, bankierenes penger - men av fellesskapets penger, utstedt av sentralbanken til form�let og l�nt rentefritt i oml�p mot pant. Gjelden vil under denne ordning stabilisere seg p� et relativt lavt niv�; den vil ikke tendere i retning av � �ke eksponensielt, den vil v�re betalelig og folkets eiendom vil ikke med n�dvendighet m�tte falle i bankierenes hender.

5. Kunnskap.
a. Kunnskap om Gudene. Religion er en farlig sak. De monoteistiske og internasjonalistiske religionene og prekestolene har alltid blitt brukt av makthaverne til tankekontroll og undertrykking av folket. Kristendommen og Islam er religioner for treller. Undertrykking ved Religion og/eller ideologier som beskytter gjeldspengesystemet, er et n�dvendig virkemiddel under det kapitalistiske system. Religionene og Gudsbildene som mnemer og mnemkomplekser m� behandles med den st�rste forsiktighet og med omhyggelig kritikk.

b. Kunnskap om mennesket. Ogs� denne kunnskap kan lett bli fortid eller misbrukt av makthavere. Man lanserer psykologiske retninger, "menneskesyn" og teorier som i virkeligheten er forkledde ideologier i makthavernes, tankekontrollens og undertrykkingens tjeneste. Dette er tilfell under begge de kapitalistiske system. De r�dende "kristne-" og" humanistiske" menneskesyn er rimelig gode eksempler p� dette. Korrekt menneskekunnskap er et n�dvendig gode og en nyttig verdi.

c. Kunnskap om samfunnet. Slik kunnskap er n�dvendig hvis fred, harmoni og gode livsbetingelser skal bli r�dende blant menneskene. I dag s�kes alle sanne folkefellesskap og samfunn oppl�st av Verdensbankierene og deres nasjonale medl�pere. Dette er en del av kapitalismen. Eksistensen av fenomenet samfunn benektes. De fire "friheter" s�kes innf�rt over hele verden, og nasjonalstatene s�kes oppl�st og gjort til allmenninger for den private finans- og monopolkapital og dens bakmenn. Mennesket skal gj�res til et hjeml�st, identitetsl�st og fedrelandsl�st enkeltindivid uten folketilh�righet som kan forflyttes i verden etter markedskreftenes og den internasjonale finanskapitalens behov.

d. Kunnskap om naturen. Det er her ogs� snakk om teknologi og teknologisk kunnskap. Slik kunnskap er n�dvendig for menneskets velstand, velferd og framgang i verden og kosmos. I dag blir denne kunnskap i stadig �kende grad monopolisert og patentert av Verdensbankierene og deres multinasjonale konglomerater. Og den akademiske "elite" st�r i k� for � selge seg og sin kompetanse mot judaspenger. De beste forsknings- og l�reanstalter i verden er i dag eid eller kontrollert av Verdensbankierene.
Enhver �konomisk utvikling er i dag avhengig av denne form for kunnskap.

II. Styring av �konomien

a. Komando�konomi. Her blir den �konomiske virksomhet sentraldirigert. De marxistiske samfunn i �st-Europa i sovjetperioden var eksempler p� dette. Her var produksjonsmidlene eid av staten, og folket var i realiteten slaver for Kommunistpartiet og kontroll�rene av partiet. Dette var statskapitalisme. Gjeldspengesystemet var r�dende.
Det var og er et sv�rt tungrodd, lite fleksibelt og uhensiktsmessig system som i liten grad ivaretar folkets behov, men som i stedet er et velegnet middel til � ivareta behovet til diktatoriske makthavere inntil det bryter sammen p� grunn av uvettig ledelse.
Det b�r trolig nevnes at verdensbankierene ogs� hadde full kontroll over de �steuropeiske, marxistiske og statskapitalistiske samfunn. Dette er forklaringen p� at det s� fort kunne komme en total omveltning ovenfra fra statskapitalisme(sosialisme, kommunisme) til r� privatkapitalisme. Det er de samme menneskene som sitter ved makten fremdeles. De eneste som ikke ville g� helt og fullt over til markeds�konomien var Jugoslavia og serberne. Delstat for delstat ble derfor revet l�s med st�tte fra Vesten, og i Rambouilletavtalen ble serberne til slutt stilt overfor de rene kapitulasjonsvilk�r gjennom kravet om markeds�konomi og fri adgang for Natostyrker. Da de nektet � b�ye seg og pr�vde � forsvare det som var igjen av landet, h�stet de krig. For � kamuflere forholdene, og som del av propagandaen, har man lagt skylda p� den "fascistiske"(eller var det nazistiske?) Slobodan Milosovic og hans "kumpaner". De er n� gjort til syndebukker og "krigsforbrytere". (Men det var aldri snakk om krisforbrytere i forbindelse med Hiroshima og Nagasaki, eller i forbindelse med snauklipping, torturering og voldtekt av r�dekorss�stre og tyskert�ser. Heller ikke n�r det gjaldt likvidering av sivile nordmenn under krigen. Gjerningsmennene g�r enda fri og skryter av det). Heller ikke var det snakk om krigsforbrytelser eller etnisk rensing da serbere i hundretusenvis ble drevet ut av Slovenia og Kroatia, eller n�r de n� blir drevet ut av sitt eget land i Kosovo. N�r h�rte vi protester om etnisk rensing da tyskere i millionvis(15-20 millioner) ble drevet bort fra Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og �stomr�dene?

b. Markeds�konomi. Her vil �konomien bli styrt av markedets behov. Politiske fora skal i prinsippet gripe inn og styre i minst mulig grad. Noen hevder at pengene styrer behovene gjennom reklame og mange andre former for p�virkning. Dette er en del av det privatkapitalistiske system, og vi har derfor � gj�re med privatkapitalisme. Dette system blir for tiden h�yt skattet av Verdensbankierene. Jord, produksjonsmidler og alt n�ringsliv vil her ideelt v�re eid av pengene, og gjeldspengesystemet er r�dende.

c. Blandings�konomi. Her vil �konomien bli styrt av markedets behov innenfor rammer eller planer fastlagt av politiske fora (storting og regjering). Stat og penger vil dele p� eierskapet til jord og produksjonsmidler, men gjeldspengesystemet vil v�re r�dende. Vi har � gj�re med et kapitalistisk system.

d. Et folke�konomisk system (En ikke-kapitalistisk �konomi). Her vil jord og resurser v�re i folkets felleseie, men med arvelig bruksrett til enkelte grupper brukere (jordeiere, b�nder og fiskere). I det private n�ringsliv vil de ansatte eie produksjonsmidlene - og dermed sine arbeidsplasser - helt eller delvis, og mest mulig av produksjon, distribusjon, omsetning og tjenesteyting vil v�re i privat eie. Private penger vil fritt kunne investeres i n�ringsvirksomhet. Et fripengesystem vil v�re r�dende, og renter p� pengel�n vil v�re avskaffet. Et �konisk hovedstyre med valgte representanter fra alle sektorer i arbeidslivet vil p� demokratisk vis styre �konomien.

III Beskatning
a. Beskatning av jord. Jorden har alltid v�rt lite eller ikke beskattet under kapitalismen. Dette fordi jorden og dens ressurser danner grunnlaget for enhver virksomhet, og beskatning ville ramme pengeeierne og i siste instans Verdensbankierene. S�rlig b�r en legge merke til at de samfunnsskapte jordverdier i byer og tettbygde omr�der ikke blir skattet etter sin pengemessige verdi.

b. Beskatning av pengeformuer, pengeinntekter og av andre arbeidsfrie inntekter. I det kapitalistiske system har slike inntekter alltid blitt beskattet lavt, eller kunnet blitt unndratt beskatning, av hensyn til bankierenes interesser. En b�r her huske at arbeidsfrie inntekter real�konomisk representerer en skatt p� arbeidet.

c. Beskatning av produksjonsmidler og eiendom. Disse har tradisjonelt blitt lite eller ikke beskattet av hensyn til pengeeierne og bankierene.

d. Beskatning av arbeid. Skatt p� arbeid eller l�nnsinntekter har alltid ligget h�yt i det kapitalistiske system. Her b�r vi huske at virkelighets�konomisk er det bare arbeid og det arbeidet frembringer av jord, hav, luft og energikilder som kan beskattes.

e. Skatt p� omsetning. Dette er blitt den viktigste form for beskatning i dagens moderne samfunn. Den er selvf�lgelig i siste instans ogs� skatt p� arbeid, men den har den fordel at den beskatter de arbeidsfrie inntekter like hardt som arbeidsinntektene ved forbruk.

 IV Handel.
a. Handel p� gjeldspengenes premisser - p� Verdensbankierenes premisser. Frihandel.
Det er her snakk om internasjonal ubegrenset frihandel. Pengene s�ker seg fortjeneste hvor den er � hente. Investeringene s�ker seg dit l�nninger og omkostninger er lavest (utviklingsland), og intet m� st� i veien for at varer og tjenester kan n� ethvert betalingsdyktig market. Nasjonal beskyttelse av folkenes egenproduksjon til selvhjelp m� forhindres.

b. Handel p� nasjonenes eller folkenes premisser.
Folket/nasjonen/landet beskytter her den innenlandske produksjon for eget marked gjennom toll eller handelsbari�rer. Prim�rt for � holde l�nninger, kj�pekraft, velferd, velstand og sikkerhet oppe. Man kj�per det man selv ikke kan eller vil produsere, og de varer og tjenester man har naturlige forutsetninger for � produsere billig, legger man ut til eksport p� det internasjonale marked. Gjensidige handelsavtaler med andre land vil her v�re naturlig.

*



 Den Store Svindelen(DSS).
Lenge har man pr�vd � innbille folk at den store motsetningen eller konflikten i verden st�r mellom arbeid og "kapital". Dette kan nok til en viss grad v�re riktig, men man har "glemt" � fortelle hva slags kapital det dreier seg om, og man har glemt � fortelle om motsetningen mellom fripenger og gjeldspenger. At det er gjeldspengene og renten som skaper de store problemene for enkeltindividene, samfunnet og folkene, og at fripengene og de ikke renteb�rende gjeldspengene er medisinen mot disse problemer, har man omhyggelig skjult og fortidd.

Vi pr�ver � fremstille gjeldspengesystemets virkem�te i fig.1.






Det som skjer er f�lgende:

1) Sentralbanken har monopol p� pengeutstedelse og l�ner penger i oml�p mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet.

2) Bankvesenet l�ner ut sine innskudd mot pant til kunder i samfunnet med behov for l�n. L1-p er p(et vist antall) utl�n som er g�tt til l�netrengende. Overstiger l�nebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da v�re l�nt i oml�p og f�lgelig knyttet opp til gjeld.

3) L�n Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?

- I prinsippet er det teoretisk mulig � betale tilbake l�nesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har f�tt overskudd p� sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale l�nesum. En del av l�net Ln m� derfor betales tilbake ved hjelp av de andre l�n som er i oml�p. Det ene l�net tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre l�n.

- Renten er ubetalelig i et samfunns�konomisk perspektiv da den i sin helhet m� betales med andre l�n.

- Siden rentefunksjonen er en eksponensialfunksjon, vil gjelden p� grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av � �ke eksponensielt, d.v.s., den s�ker � vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)

- Etter hvert som gjelden �ker, m� en stadig st�rre del av de penger som er i oml�p brukes til betaling av de �kende l�n og renter. �konomien stagnerer.

- Til slutt kommer krisen med uomgjengelig n�dvendighet.

- De samme penger l�nes ut flere ganger ettersom de vender tilbake til banken(e). Hvor mange ganger er avhengig av kravet til reserve.

- Gjennom de konkurser som oppst�r under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger, og en del av den totale gjeld m� slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan s� for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed opptimisme, nye l�n tas opp som kan bidra til for en tid � betale p� de gamle, og �konomien vil igjen skyte fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)

For � ilustrere ytterligere, setter vi hit et par forklarende figurer:

Under et fripengesystem vil gjelden alltid ligge p� et moderat niv� og v�re betalelig. Dette fordi det alltid vil v�re rikelig med penger i markedet til � betale gjelden.


Flere illustrerende tegninger:


*

Om dette kan vi med full rett si:

- Det kpitalistiske renteb�rende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.

- Gjeldspengesystemet er en pisk som driver menneskene fram i et halsl�st jag for � betale en ubetalelig rente.

- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse eksponensielt. Den eksponensielle gjeldsvekst er derfor et h�yst unaturlig fenomen som med n�dvendighet m� f� store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av � �ke eksponensielt)

- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det renteb�rende Gjeldspengesystem) som er den viktigste �rsaken til de �kologiske krisene over hele verden. Naturen m� plyndres og herjes for � kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de �konomiske og sosiale krisene.

- Det kapitalistiske system med de rentenb�rende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som p� lang sikt leder til samfunnsoppl�sning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.

- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.

*


Konklusjon.
Som svar p� v�r innledende problemstilling kan vi si: Systemet eller ordningen vil i vesentlig grad - i det alt vesentlige - overstyre mentalitet/tenkem�te og Den menneskelige natur slik denne kommer til uttrykk med rot i arvestoffet. For � slippe til - slippe l�s - nestekj�rlighet og menneskets "gode" natur, trengs det en derfor en systemendring som vil fremme disse aspekter.

*



Hvis det skal gi noen mening � snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det renteb�rende gjeldspengesystem er den st�rste forbrytelse som noen gang er beg�tt mot menneskene. Og denne forbrytelsen blir beg�tt daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for � skjule sine misgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker p� de sm� synderne).

� snakke om menneskerettigheter uten � nevne retten til � leve i et samfunn med rentefri �konomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang p� rentefrie l�n for det enkelte individ, - det er en forh�nelse mot selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale �konomiske rettigheter.

I dag er finans- og pengeteknikken s� velutviklet, og verdens�konomien s� sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes p� et relativt lavt niv�. Den �konomiske krisen er egentlig permanent og jevnt h�y. Dette gir en arbeidsledighet p� ca. 10-12% i EU - langt mer p� verdensbasis - og en jevn str�m av konkurser med tilh�rende eiendomsran, og en kontinuerlig tilf�rsel av fripenger som kan bidra til � holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppst�r gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til � holde gjeldspengene ved makten.

Oppsummering

En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folke�konomiske system blir satt opp i nedenforst�ende tabell:

Gjenstand for valg Under et folke�konomisk system Under kapitalismen
Eiendomsretten til ressursene i hav og p� land I folkets felleseie I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene I de ansattes eie I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme
Eiendomsretten til arbeidsplassene I de ansattes eie I pengenes eller det offentliges eie
Pengesystemet Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem Renteb�rende gjeldspenger. Det negative pengesystem
Beskatning P� omsetning og forbruk Mest mulig p� arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt p� l�nnsinntekter
Samfunnets gjeld Stanser p� lavt niv�. Vokser naturlig og er betalelig M� s�ke � vokse eksponensielt og er ubetalelig p� grunn av renten
Handel Handel p� fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. Handel p� de renteb�rende gjeldspengenes premisser. Frihandel
Hva konstituerer eiendomsretten? Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er r�dende. Pengene. Pengeprimatet er r�dende.
Valg av �konomisk teori Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt p� innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land b�r idustrialiseres.Schumpeter, Seckendorf og Sombart. Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsl�se; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere p� sine komparative fordeler. David Ricardo og Adam Smith.
Samfunnstjeneste Ja. Allmenn samfunnstjeneste er en sv�rt fordelaktig del av systemet. Nei. Samfunnstjeneste er ikke en del av systemet.

En s�rskilt viktig dimmensjon er form�let; vitsen med det hele:

Hovedm�l eller form�l Ikke systembetinget, men valgt form�l: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, �kende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i �kologisk likevekt. Systembetinget form�l: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket p� slavekontrakter og i l�nns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten.


(Et folke�konomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert her.)

Verdensbankierene.
Med Verdensbankierene mener vi eierne og/eller kontroll�rene av de ca. 300 st�rste bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer de verden. ( Se ogs� her.)
Det er ingen stor eller farlig misforst�else � tro at Verdensbankierer og j�der er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme n�rmer inn p� nedenfor. Se ogs� CFR
Verdensbankierenes m�l er verdenskontroll. Midlene er:

1) Gjeldspengesystemet,

2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler og produksjon

3) Frihandel

4) Oppl�sing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilh�righet, enn Verdensbankierenes egen.

5) Milit�re midler tas i bruk n�r de fire f�rstnevnte ikke lar seg realisere p� grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekj�rlige regjeringer eller folkeledere.

 Eller sagt p� en annen m�te: De fire "friheter" m� gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger � kj�pe.

*



St�tteliteratur:
Det endelige farvel til gjelds og renteslaveriet. og #
The how and Why of economy
En oversiktlig, grei, n�ktern og balansert nettside om de skjulte makthavere
Per-Aslak Ertresv�g: Den ubekvemme siden
The other canon. Den andre m�ten � se �konomien p�. Dette er hederlige m�ter � betrakte tingene p�, men innenfor den kap. modell.
Epistel nr.2: J�disk verdensherred�mme.
Garry Allen: Pengemanipulatorene. Litt historie om opprettingen av The Federal Reserve System
Det Skjulte Tyranni
Judicial Inc. Mye godt stoff til avfjotningen
Radio Islam

To videoer med oversikt over pengefyrstenes historie.

The Moneymasters - video1
The Moneymasters - video2

Video om mennene bak den amerikanske sentralbanken.

Kan dette v�re din savnede mulighet?