Den Store Svindelen
V.T.H.



Innhold

Innledning med problemstilling
Litt om virkelighet og uvirkelighet
Sentrale dimmensjoner i økonomien
Styring av økonoien
Beskatning
Handel
Den Store Svindelen(DSS)
Oppsummering
Verdensbankierene
Pengeprimatet og Arbeidsprimatet

Innledning
Den som ser seg rundt i Norge og verden, vil ikke ha problemer med å få øye på velmenende mennesker som gjerne vil gjøre noe for å rå bot på den urettferdighet og den tilsynelatende galskap vi alle er vitne til rundt oss på alle kanter. Viljen er til stede hos mange av disse menneskene, men evnen synes å mangle; det gode de vil kommer ikke, men det onde de ikke vil, kommer uavlatelig.

Hva kan årsaken til dette være?

Vi vil i det videre forsøke å gi et lite bidrag til svar på dette spørsmålet, og som utgangspunkt for våre anstrengelser tar vi følgende tre hypoteser:

1. Årsaken ligger i gal mentalitet eller tenkemåte.

2. Årsaken ligger i selve systemet eller ordningen

3. Årsaken ligger i menneskets natur.


Den første hypotesen blir forfektet av kristendommen og kommer til syne i bergprekenen og tjenerprinsippet; "når noen slår deg på ditt venstre kinn, så vend det høyre til"; "det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem". I Norge ligger Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B.D.Brochmann på denne linje. Hans spissformulering "din mentalitet er din skjebne" forteller om det. Kristendommen bekjenner seg også til den tredje hypotesen gjennom arvesyndsdogmet; "mennesket er ondt og syndig ( men all øvrighet er av Gud)". Også psykoanalysen bekjenner seg gjennom sin postulering av en dødsdrift til den tredje hypotesen. Den andre hypotesen har blitt og blir fremdeles forfektet av marxister og kommunister i de forskjelligste varianter.

*



Da det felt vi her har antydet er svært stort, velger vi i første omgang å begrense oss til det økonomiske området i vid forstand, og vi velger å starte med hypotese nummer to.

Vårt utgangspunkt er da følgende:

A Virkeligheteten: Det som er i kraft av seg selv.

1. Dess flere av samfunnets medlemmer som er i arbeid på inntektssiden i samfunnsregnskapet, dess større vil den materielle velstand i samfunnet bli.

2. Det vil alltid være flere uløste arbeidsoppgaver i et samfunn enn det er arbeidskraft til å løse dem.

3. Siden sentralbanken(Norges Bank) har ubegrenset mulighet til å utstede penger (både fripenger og gjeldspenger), vil det alltid være mulig å finansier og utføre enhver ønskelig arbeidsoppgave i samfunnet som det er ressursmessig, arbeidskraftmessig og kunnskapsmessig dekning for.

4. Sett fra fellesskapets eller folkets synspunkt er næringslivet til for folkets skyld, - ikke omvendt. For Verdensbankierene er mennesket og folkene til for deres skyld og skal tjene som arbeidskraft.

5. Med økonomi forstår vi:
a. Produksjon av varer og tjenester
b. Fordeling av produksjonen på rimelig jevnt vis.

1. Det bør skilles mellom produksjon for det innenlandske marked og produksjon for eksport.
2. Produksjonen for det innenlandske marked må beskyttes.
3. Den innenlandske produksjonen bør prioriteres i rekkefølgen nødvendige varer/tjenester, ønskelige varer og tjenester, og til slutt luksusproduksjon.

Dess støre produksjon i denne rekkefølgen innen økologisk akseptable grenser, dess større velstand og velferd til folket.

6. Den industrialisering av et land som følger av å følge punkt 5), åpner for entreprenørskap og gründere, teknologisk vekst i volum og kvalitet, synergieffekter og en økonomi som er "uendelig" i volum av varer og tjenester.

7. Inføring av frihandel vil lede til at de rike blir rikere og de fattige fatigere. De fattige spesialiserer seg på å være fattige, de rike på å være rike . Følgende skjer:
Frihandel medfører: 1)loven om komparative fortrinn trer i kraft - 2)loven om avtagende avkastning trer i kraft for de land som har komparative fordeler i råvareproduksjon, jordbruk og/eller fiskeri( Når stadig flere skal leve av en begrenset resurs, blir det stadig mindre på hver).

8. Hvis de fattige landene i verden ønsker å bli rike, må de gå frem på samme måten som de rik landene gjorde: de må følge punkt 5.

Vi betrakter disse otte punktene for å være ubestridelige sannheter, eller en korrekt beskrivelse av den del av virkeligheten de omtaler.

Den "urettferdighet" og "galskap" vi snakket om innledningsvis kan delvis spesifiseres og eksemplifiseres til følgende:

B. Relativ virkelighet; eller det som ikke eksisterer i kraft av seg selv, men i kraft av menneskeskapte forhold.
Økonomiske "problemer".

1. Arbeidsløshet

2. En akselererende gjeldsvekst i samfunnet som helhet

3. Sentralisering i byene og avfolking av distrikter og utkanter

4. Mangel på penger i de fleste offentlige budsjetter

5. Nyttige og lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt eller solgt til utlandet for slakting

6. Offentlig og privat fattigdom av merkbar størrelse

7. Periodisk tilbakevendende økonomiske kriser.

8. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon med jevne mellomrom, samt periodiske svingninger i rentenivået til ruinerende høyder.

9. Sosiale problemer av alle slag som følge av punktene 1-8: alkoholisme og alkoholmisbruk, narkotikamisbruk, skilsmisser, prostitusjon, barnemishandling og omsorgssvikt, psykiske problemer .....

10. En generell tendens til samfunnsoppløsning og nedbryting av det samfunnsmessige og nasjonale samholdet.

11. Naturødeleggelse og økologiske kriser.

Eksemplene kunne vært flere.

Som vi ser er det en sterk motsetning mellom de fire punktene under A og de elleve punktene under B. De fleste av de siste skulle rett og slett ikke kunne forekomme i et samfunn som bygde på en realøkonomisk virkelighet, og som tok hensyn til den virkelighet som er nevnt under A, og dette sprik trenger derfor en forklaring. I det følgende skal vi forsøke å avdekke hvorvidt dette sprik kan ha sin rot i systemet, eller om vi må lete etter årsakene andre steder. Og for å gjøre det, må vi vite hvordan systemet er og hvordan det virker.

Sentrale dimensjoner i økonomien

I. Produksjonsfaktorer

1. Arbeid
Arbeidets kår.
a. Slaveri: Både mennesket og den arbeidskraft det representerer er eid av pengene - eller de menesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har her formidlet og etablert et eiendomsprimat over slaven og den arbeidskraft han representerer.

b. Lønnsarbeid: Mennesket leier ut sin arbeidskraft til penger, - eller til de mennesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har også her primatet. Dette er den moderne form for slaveri hvor det eiendomsløse og ressursløse individet blir tvunget til å leie seg ut til pengene under navn av frihet. Dette gjelder under det kapitalistiske system - både det privatkapitalistiske og det statstkapitalistiske.

c. Mennesket arbeider for seg selv.c. Det eier og disponerer sin egen arbeidskraft. Arbeidet har her forrang for pengene i etablering av eieforhold til produksjonen. Arbeidet kan her tilfredsstille menneskets sentrale behov direkte. Dette vil være tilfellet under et ikke-kapitalistisk produksjonsforhold.

Arbeid og eiendomsrett.
a. Pengeprimatet.
Under det kapitalistiske system er det slik at den som har bekostet produksjonen også eier det som er produsert. Dette gjelder både varer og tjenester. Eiendomsretten følger dermed pengene. I vid forstand kan vi si at der pengeprimatet er rådende, kan alt kjøpes for penger - alt er gjort til gjenstand for kjøp og salg.
Forut for dette har det skjedd en privatisering. Verdiene er tatt ut av folkets felleseie og lagt ut til ervervelse for privatmennesket for penger.
Dette (privat eiendomsrett over varer/tjenester, produksjonsprosesser, produksjonsmidler, naturressurser mm…)er en forutsetning for De internasjonale pengefyrstenes verdensherredømme. Den privatiseringsbølge vi har sett de siste årene i Norge og verden representerer et gjennomslag for Pengefyrstenes skjulte virksomhet – en måloppnåing av et delmål for Pengefyrstenes politikk på vei mot verdensherredømme som hovedmål.

b. Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Det motsatte av pengeprimatet er kombinasjonen av Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Med arbeidsprimatet forstår vi at arbeidet i seg selv konstituerer eiendomsrett til det produserte – til de skapte varer og tjenester, og at det gir førsteretten. Den investerte kapital må gjerne også gi delvis eiendomsrett til det produserte, men arbeidet dominerer over pengene.
Under arbeidsprimatet vil alle naturressurser være i folkets felleseie.

Teori om arbeid.
a. Kapitalistisk og Marxistisk teori.
Både kapitalismen og marxismen bygger på handelsteoriene til David Ricardo. Han reduserte "arbeid" og "kapital" til en kvalitetsløse størrelser uten noen tilknytning til kunnskap. Alt arbeid var likeverdig i samfunnets oppbygging. Kapital var økonomiens drivkraft. Frihandel ville lede til faktorprisutjevning.
Forutsetningene i Ricardos teorier er grepet ut av luften og har intet med produksjonslivet å bestille. Adam Smith er en av de sentrale teoretikerne.

b. Økonomiske teorier som bygger på produksjon av varer og tjenester.
Disse teorier er bygd opp nedenfra på de erfaringer man suksesivt har gjort seg. Arbeid og kapital er ikke kvalitetsløse størrelser, men knyttet til kunnskap. Innovasjoner, forbedringer av teknologiske prosesser, stordriftsfordeler og synergieffekter er avgjørende for velstandsutviklingen. Sentrale teoretikere er Ludwik von Seckendorff(1626-1692), Werner Sombart(1863-1941) og Josef Schumpeter(1883-1950).

2. Jord.
a. Jord og alle ressurser i hav og på land eies av staten. Folket vil her i vesentlig grad måtte tjene som lønnsslaver under staten og makthaverne. Øst-Europa under marxismen er et talende eksempel. Vi har statskapitalisme.

b. Jorden og alle ressurser i hav og på land er salgbare til privatpersoner og vil under gjeldspengesystemet dermed etter hvert komme i privat eie. Folket vil her i vesentlig grad måtte tjene som lønnsslaver under pengeeierne. Dette forhold rår under privatkapitalismen.

c. Jorden og alle ressurser i hav og på land er i folkets felleseie med bruksrett i stedet for eiendomsrett til privatpersoner. Jord og ressurser vil her kunne fordeles rettferdig og gratis på folket. Vi har et ikke- kapitalistisk samfunn.

3. Produksjonsmidlene.
a. Produksjonsmidlene er i statens eie. Folket er her i vesentlig grad lønnsslaver under staten og de makthavere som kontrollerer statsapparatet. Øst-Europa og Kina under marxismen er et eksempel. Statskapitalisme.

b. Produksjonsmidlene er i pengenes eie. De eies dermed i siste instans av privatpersoner. Folket er her i vesentlig grad lønnsslaver under pengene og pengeeierne. Det privatkapitalistiske samfunn gir eksempel.

c. Produksjonsmidlene - og dermed arbeidsplassene - eies av de ansatte med mer enn 50 %. Folket er her selveiere og den enkelte i vesentlig grad sin egen herre.

4. Pengene eller byttemidlet
a. Det negative pengesystem eller Gjeldspengesystemet. Alle penger settes i omløp som lån mot pant og med rentebelastning. Lånene befordres i det vesentlige av private banker og med private penger. Sentral banken fungerer bare som forsyningskilde for utlånsbankene når mengden av private penger disponibel for utlånsbanken er oppbrukt. Siden alle penger er gjeldspenger, - de representerer et lån - må renten under denne ordning måtte betales med lånte penger. I et samfunnsmessig helhetsperspektiv er renten derfor ubetalelig; den vil summere seg opp som ubetalelig gjeld, og siden rentefungsjonen er en eksponensialfungsjon, vil samfunnets gjeld dermed øke eksponensielt med en hastighet avhengig av rentefoten, men med fratrekk av de gjeldspenger som blir forvandlet til fripenger gjennom konkurser og de lån og renter som blir betalt av disse fripenger. Når gjelden blir for stor, stagnerer økonomien, det oppstår kriser, og gjennom de fripenger som oppstår som resultat av konkursene, vil økonomien igjen kunne skyte fart. Under denne ordning vil det aller meste av verdi i samfunnet før eller senere bli pantsatt, og det vil til slutt på grunn av rentens samfunnsmessige ubetalelighet komme i bankierenes eie.
Denne pengeteknik tilhører det kapitalistiske system og er krumtappen i systemet.

I tillegg til rentens ubetalelighet kommer at over netsten hele verden - også i Norge - drives det Fractional Reserve Banking. En reserve på 8-10 % holdes tilbake i banken som reserve, mens resten av pengene lånes ut. Det vil i praksis medføre at de samme pengene kan lånes ut inntil det mangedobbelt - 10-12 ganger - av sitt pålydende. ( Når pengene vender tilbake til bankvesenet etter å ha vert utlånt, kan de lånes ut på nytt minus reservekravet) Dette medføre at den ubetalelige gjeld får enda en kilde.

b.Det positive pengesystem eller Fripengesystemet . Under denne ordning settes samfunnets byttemidler - pengene - i størst mulig grad i omløp som gjeldsfrie penger. De blir kjøpt eller betalt i omløp av fellesskapet til dekning av fellesutgifter. De bidrar dermed ikke til gjeldsskaping. De nødvendige lån blir befordret - ikke av privateide penger, bankierenes penger - men av fellesskapets penger, utstedt av sentralbanken til formålet og lånt rentefritt i omløp mot pant. Gjelden vil under denne ordning stabilisere seg på et relativt lavt nivå; den vil ikke tendere i retning av å øke eksponensielt, den vil være betalelig og folkets eiendom vil ikke med nødvendighet måtte falle i bankierenes hender.

5. Kunnskap.
a. Kunnskap om Gudene. Religion er en farlig sak. De monoteistiske og internasjonalistiske religionene og prekestolene har alltid blitt brukt av makthaverne til tankekontroll og undertrykking av folket. Kristendommen og Islam er religioner for treller. Undertrykking ved Religion og/eller ideologier som beskytter gjeldspengesystemet, er et nødvendig virkemiddel under det kapitalistiske system. Religionene og Gudsbildene som mnemer og mnemkomplekser må behandles med den største forsiktighet og med omhyggelig kritikk.

b. Kunnskap om mennesket. Også denne kunnskap kan lett bli fortid eller misbrukt av makthavere. Man lanserer psykologiske retninger, "menneskesyn" og teorier som i virkeligheten er forkledde ideologier i makthavernes, tankekontrollens og undertrykkingens tjeneste. Dette er tilfell under begge de kapitalistiske system. De rådende "kristne-" og" humanistiske" menneskesyn er rimelig gode eksempler på dette. Korrekt menneskekunnskap er et nødvendig gode og en nyttig verdi.

c. Kunnskap om samfunnet. Slik kunnskap er nødvendig hvis fred, harmoni og gode livsbetingelser skal bli rådende blant menneskene. I dag søkes alle sanne folkefellesskap og samfunn oppløst av Verdensbankierene og deres nasjonale medløpere. Dette er en del av kapitalismen. Eksistensen av fenomenet samfunn benektes. De fire "friheter" søkes innført over hele verden, og nasjonalstatene søkes oppløst og gjort til allmenninger for den private finans- og monopolkapital og dens bakmenn. Mennesket skal gjøres til et hjemløst, identitetsløst og fedrelandsløst enkeltindivid uten folketilhørighet som kan forflyttes i verden etter markedskreftenes og den internasjonale finanskapitalens behov.

d. Kunnskap om naturen. Det er her også snakk om teknologi og teknologisk kunnskap. Slik kunnskap er nødvendig for menneskets velstand, velferd og framgang i verden og kosmos. I dag blir denne kunnskap i stadig økende grad monopolisert og patentert av Verdensbankierene og deres multinasjonale konglomerater. Og den akademiske "elite" står i kø for å selge seg og sin kompetanse mot judaspenger. De beste forsknings- og læreanstalter i verden er i dag eid eller kontrollert av Verdensbankierene.
Enhver økonomisk utvikling er i dag avhengig av denne form for kunnskap.

II. Styring av økonomien

a. Komandoøkonomi. Her blir den økonomiske virksomhet sentraldirigert. De marxistiske samfunn i Øst-Europa i sovjetperioden var eksempler på dette. Her var produksjonsmidlene eid av staten, og folket var i realiteten slaver for Kommunistpartiet og kontrollørene av partiet. Dette var statskapitalisme. Gjeldspengesystemet var rådende.
Det var og er et svært tungrodd, lite fleksibelt og uhensiktsmessig system som i liten grad ivaretar folkets behov, men som i stedet er et velegnet middel til å ivareta behovet til diktatoriske makthavere inntil det bryter sammen på grunn av uvettig ledelse.
Det bør trolig nevnes at verdensbankierene også hadde full kontroll over de østeuropeiske, marxistiske og statskapitalistiske samfunn. Dette er forklaringen på at det så fort kunne komme en total omveltning ovenfra fra statskapitalisme(sosialisme, kommunisme) til rå privatkapitalisme. Det er de samme menneskene som sitter ved makten fremdeles. De eneste som ikke ville gå helt og fullt over til markedsøkonomien var Jugoslavia og serberne. Delstat for delstat ble derfor revet løs med støtte fra Vesten, og i Rambouilletavtalen ble serberne til slutt stilt overfor de rene kapitulasjonsvilkår gjennom kravet om markedsøkonomi og fri adgang for Natostyrker. Da de nektet å bøye seg og prøvde å forsvare det som var igjen av landet, høstet de krig. For å kamuflere forholdene, og som del av propagandaen, har man lagt skylda på den "fascistiske"(eller var det nazistiske?) Slobodan Milosovic og hans "kumpaner". De er nå gjort til syndebukker og "krigsforbrytere". (Men det var aldri snakk om krisforbrytere i forbindelse med Hiroshima og Nagasaki, eller i forbindelse med snauklipping, torturering og voldtekt av rødekorssøstre og tyskertøser. Heller ikke når det gjaldt likvidering av sivile nordmenn under krigen. Gjerningsmennene går enda fri og skryter av det). Heller ikke var det snakk om krigsforbrytelser eller etnisk rensing da serbere i hundretusenvis ble drevet ut av Slovenia og Kroatia, eller når de nå blir
drevet ut av sitt eget land i Kosovo. Når hørte vi protester om etnisk rensing da tyskere i millionvis(15-20 millioner) ble drevet bort fra Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og Østområdene?

b. Markedsøkonomi. Her vil økonomien bli styrt av markedets behov. Politiske fora skal i prinsippet gripe inn og styre i minst mulig grad. Noen hevder at pengene styrer behovene gjennom reklame og mange andre former for påvirkning. Dette er en del av det privatkapitalistiske system, og vi har derfor å gjøre med privatkapitalisme. Dette system blir for tiden høyt skattet av Verdensbankierene. Jord, produksjonsmidler og alt næringsliv vil her ideelt være eid av pengene, og gjeldspengesystemet er rådende.

c. Blandingsøkonomi. Her vil økonomien bli styrt av markedets behov innenfor rammer eller planer fastlagt av politiske fora (storting og regjering). Stat og penger vil dele på eierskapet til jord og produksjonsmidler, men gjeldspengesystemet vil være rådende. Vi har å gjøre med et kapitalistisk system.

d. Et folkeøkonomisk system (En ikke-kapitalistisk økonomi). Her vil jord og resurser være i folkets felleseie, men med arvelig bruksrett til enkelte grupper brukere (jordeiere, bønder og fiskere). I det private næringsliv vil de ansatte eie produksjonsmidlene - og dermed sine arbeidsplasser - helt eller delvis, og mest mulig av produksjon, distribusjon, omsetning og tjenesteyting vil være i privat eie. Private penger vil fritt kunne investeres i næringsvirksomhet. Et fripengesystem vil være rådende, og renter på pengelån vil være avskaffet. Et økonisk hovedstyre med valgte representanter fra alle sektorer i arbeidslivet vil på demokratisk vis styre økonomien.

III Beskatning
a. Beskatning av jord. Jorden har alltid vært lite eller ikke beskattet under kapitalismen. Dette fordi jorden og dens ressurser danner grunnlaget for enhver virksomhet, og beskatning ville ramme pengeeierne og i siste instans Verdensbankierene. Særlig bør en legge merke til at de samfunnsskapte jordverdier i byer og tettbygde områder ikke blir skattet etter sin pengemessige verdi.

b. Beskatning av pengeformuer, pengeinntekter og av andre arbeidsfrie inntekter. I det kapitalistiske system har slike inntekter alltid blitt beskattet lavt, eller kunnet blitt unndratt beskatning, av hensyn til bankierenes interesser. En bør her huske at arbeidsfrie inntekter realøkonomisk representerer en skatt på arbeidet.

c. Beskatning av produksjonsmidler og eiendom. Disse har tradisjonelt blitt lite eller ikke beskattet av hensyn til pengeeierne og bankierene.

d. Beskatning av arbeid. Skatt på arbeid eller lønnsinntekter har alltid ligget høyt i det kapitalistiske system. Her bør vi huske at virkelighetsøkonomisk er det bare arbeid og det arbeidet frembringer av jord, hav, luft og energikilder som kan beskattes.

e. Skatt på omsetning. Dette er blitt den viktigste form for beskatning i dagens moderne samfunn. Den er selvfølgelig i siste instans også skatt på arbeid, men den har den fordel at den beskatter de arbeidsfrie inntekter like hardt som arbeidsinntektene ved forbruk.

IV Handel.
a. Handel på gjeldspengenes premisser - på Verdensbankierenes premisser. Frihandel.
Det er her snakk om internasjonal ubegrenset frihandel. Pengene søker seg fortjeneste hvor den er å hente. Investeringene søker seg dit lønninger og omkostninger er lavest (utviklingsland), og intet må stå i veien for at varer og tjenester kan nå ethvert betalingsdyktig market. Nasjonal beskyttelse av folkenes egenproduksjon til selvhjelp må forhindres.

b. Handel på nasjonenes eller folkenes premisser.
Folket/nasjonen/landet beskytter her den innenlandske produksjon for eget marked gjennom toll eller handelsbariærer. Primært for å holde lønninger, kjøpekraft, velferd, velstand og sikkerhet oppe. Man kjøper det man selv ikke kan eller vil produsere, og de varer og tjenester man har naturlige forutsetninger for å produsere billig, legger man ut til eksport på det internasjonale marked. Gjensidige handelsavtaler med andre land vil her være naturlig.

*



Den Store Svindelen(DSS).
Lenge har man prøvd å innbille folk at den store motsetningen eller konflikten i verden står mellom arbeid og "kapital". Dette kan nok til en viss grad være riktig, men man har "glemt" å fortelle hva slags kapital det dreier seg om, og man har glemt å fortelle om motsetningen mellom fripenger og gjeldspenger. At det er gjeldspengene og renten som skaper de store problemene for enkeltindividene, samfunnet og folkene, og at fripengene og de ikke rentebærende gjeldspengene er medisinen mot disse problemer, har man omhyggelig skjult og fortidd.

Vi prøver å fremstille gjeldspengesystemets virkemåte i fig.1.






Det som skjer er følgende:

1) Sentralbanken har monopol på pengeutstedelse og låner penger i omløp mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet.

2) Bankvesenet låner ut sine innskudd mot pant til kunder i samfunnet med behov for lån. L1-p er p(et vist antall) utlån som er gått til lånetrengende. Overstiger lånebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da være lånt i omløp og følgelig knyttet opp til gjeld.

3) Lån Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?

- I prinsippet er det teoretisk mulig å betale tilbake lånesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har fått overskudd på sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale lånesum. En del av lånet Ln må derfor betales tilbake ved hjelp av de andre lån som er i omløp. Det ene lånet tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre lån.

- Renten er ubetalelig i et samfunnsøkonomisk perspektiv da den i sin helhet må betales med andre lån.

- Siden rentefunksjonen er en eksponensialfunksjon, vil gjelden på grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av å øke eksponensielt, d.v.s., den søker å vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)

- Etter hvert som gjelden øker, må en stadig større del av de penger som er i omløp brukes til betaling av de økende lån og renter. Økonomien stagnerer.

- Til slutt kommer krisen med uomgjengelig nødvendighet.

- De samme penger lånes ut flere ganger ettersom de vender tilbake til banken(e). Hvor mange ganger er avhengig av kravet til reserve.

- Gjennom de konkurser som oppstår under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger, og en del av den totale gjeld må slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan så for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed opptimisme, nye lån tas opp som kan bidra til for en tid å betale på de gamle, og økonomien vil igjen skyte fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)

For å ilustrere ytterligere, setter vi hit et par forklarende figurer:

Under et fripengesystem vil gjelden alltid ligge på et moderat nivå og være betalelig. Dette fordi det alltid vil være rikelig med penger i markedet til å betale gjelden.

*

Om dette kan vi med full rett si:

- Det kpitalistiske rentebærende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.

- Gjeldspengesystemet er en pisk som driver menneskene fram i et halsløst jag for å betale en ubetalelig rente.

- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse eksponensielt. Den eksponensielle gjeldsvekst er derfor et høyst unaturlig fenomen som med nødvendighet må få store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av å øke eksponensielt)

- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det rentebærende Gjeldspengesystem) som er den viktigste årsaken til de økologiske krisene over hele verden. Naturen må plyndres og herjes for å kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de økonomiske og sosiale krisene.

- Det kapitalistiske system med de rentenbærende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som på lang sikt leder til samfunnsoppløsning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.

- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.

*


Konklusjon.
Som svar på vår innledende problemstilling kan vi si: Systemet eller ordningen vil i vesentlig grad - i det alt vesentlige - overstyre mentalitet/tenkemåte og Den menneskelige natur slik denne kommer til uttrykk med rot i arvestoffet. For å slippe til - slippe løs - nestekjærlighet og menneskets "gode" natur, trengs det en derfor en systemendring som vil fremme disse aspekter.

*



Hvis det skal gi noen mening å snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det rentebærende gjeldspengesystem er den største forbrytelse som noen gang er begått mot menneskene. Og denne forbrytelsen blir begått daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for å skjule sine misgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker på de små synderne).

Å snakke om menneskerettigheter uten å nevne retten til å leve i et samfunn med rentefri økonomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang på rentefrie lån for det enkelte individ, - det er en forhånelse mot selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale økonomiske rettigheter.

I dag er finans- og pengeteknikken så velutviklet, og verdensøkonomien så sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes på et relativt lavt nivå. Den økonomiske krisen er egentlig permanent og jevnt høy. Dette gir en arbeidsledighet på ca. 10-12% i EU - langt mer på verdensbasis - og en jevn strøm av konkurser med tilhørende eiendomsran, og en kontinuerlig tilførsel av fripenger som kan bidra til å holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppstår gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til å holde gjeldspengene ved makten.

Oppsummering

En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folkeøkonomiske system blir satt opp i nedenforstående tabell:

Gjenstand for valg Under et folkeøkonomisk system Under kapitalismen
Eiendomsretten til ressursene i hav og på land I folkets felleseie I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene I de ansattes eie I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme
Eiendomsretten til arbeidsplassene I de ansattes eie I pengenes eller det offentliges eie
Pengesystemet Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem Rentebærende gjeldspenger. Det negative pengesystem
Beskatning På omsetning og forbruk Mest mulig på arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter
Samfunnets gjeld Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er betalelig Må søke å vokse eksponensielt og er ubetalelig på grunn av renten
Handel Handel på fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. Handel på de rentebærende gjeldspengenes premisser. Frihandel
Hva konstituerer eiendomsretten? Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er rådende. Pengene. Pengeprimatet er rådende.
Valg av økonomisk teori Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land bør idustrialiseres.Schumpeter, Seckendorf og Sombart. Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsløse; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler. David Ricardo og Adam Smith.
Samfunnstjeneste Ja. Allmenn samfunnstjeneste er en svært fordelaktig del av systemet. Nei. Samfunnstjeneste er ikke en del av systemet.

En særskilt viktig dimmensjon er formålet; vitsen med det hele:

Hovedmål eller formål Ikke systembetinget, men valgt formål: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, økende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt. Systembetinget formål: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten.


(Et folkeøkonomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert
her.)

Verdensbankierene.
Med
Verdensbankierene mener vi eierne og/eller kontrollørene av de ca. 300 største bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer de verden. ( Se også her.)
Det er ingen stor eller farlig misforståelse å tro at Verdensbankierer og jøder er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme nærmer inn på nedenfor. Se også CFR
Verdensbankierenes mål er verdenskontroll. Midlene er:

1) Gjeldspengesystemet,

2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler og produksjon

3) Frihandel

4) Oppløsing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilhørighet, enn Verdensbankierenes egen.

5) Militære midler tas i bruk når de fire førstnevnte ikke lar seg realisere på grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekjærlige regjeringer eller folkeledere.

Eller sagt på en annen måte: De fire "friheter" må gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger å kjøpe.

*



Støtteliteratur:
Det endelige farvel til gjelds og renteslaveriet. og #
The how and Why of economy
En oversiktlig, grei, nøktern og balansert nettside om de skjulte makthavere
Per-Aslak Ertresvåg: Den ubekvemme siden
The other canon. Den andre måten å se økonomien på. Dette er hederlige måter å betrakte tingene på, men innenfor den kap. modell.
Epistel nr.2: Jødisk verdensherredømme.
Garry Allen: Pengemanipulatorene. Litt historie om opprettingen av The Federal Reserve System
Det Skjulte Tyranni
Judicial Inc. Mye godt stoff til avfjotningen
Radio Islam

To videoer med oversikt over pengefyrstenes historie.

The Moneymasters - video1
The Moneymasters - video2

Video om mennene bak den amerikanske sentralbanken.

Kan dette være din savnede mulighet?