DET
POSITIVE PENGESYSTEM
vth
Kriser og gjeldspenger hører sammen
Under den forrige store
økonomiske krisen etter 1. verdenskrig var det ganske vanlig med skriverier og
spekulasjoner rundt dette med krisens årsak. Man var stort sett klar over at krisens
årsak lå i Det kapitalistiske system, og at krisenes løsning derfor lå i en
systemendring. Dog: noen mente at en mentalitetsendring var svaret, og de gikk
derfor for dette. Folkeopplysning ble deres verktøy, mens systemendrerne søkte
seg til politiske partier og til Stortinget med henblikk på systemendrende
lover. Et slikt parti var Samfunnspartiet som var på stortinget på trettitallet
med samfunnsreformatoren Bertram Dybwad Brochmann og Jakobsen – smeden fra
Bleik som representanter. Dette på tross av at Nyorienteringsbevegelsen til
Brochmann var delt i spørsmålet om mentalitetsendring kontra systemendring.
Brochmann selv, og de fleste i partiet, gikk etter hvert helt over til
mentalitet eller tenkemåte som årsak, og alt partipolitisk arbeid ble dermed
oppgitt.
De forslag til systemendring
som dukket opp i Europa er rimelig godt gjengitt i en bok av psevdonymet Brynjulf
Bjørseth fra1934: Etter oss kommer
overfloden. Her fikk også Det
positive pengesystem av L. J. Sømme en forholdsvis brei plass og en god
omtale. Hans brosjyre ved samme navn er gjengitt i sin
helhet nedenfor.
I dagens debatt ser vi ikke det minste spor av systemkritikk. Slikt er i
dag tabu. Det blir fortidd av makten. I Norge er det bare vi med tilknytning
til Norges Patriotisk Enhetsparti (NPE) som ser nytten
av slikt, jamfør partiprogrammet. Vi finner det derfor ønskelig og
folkeopplysende å hitsette brosjyren til L. J. Sømme i sin helhet.
Den oppmerksomme leser vil se at partiprogrammet til NPE er inspirert av
Sømme i vesentlig grad. Det er i grunnen bare snakk om en oppdatering eller
«modernisering» av Sømmes tanker. Dog: vi har gått et betydelig skritt videre:
Vi har funnet det riktig og nødvendig å skifte ut pengeprimatet med
arbeidsprimatet. Mens Sømmes system dreier seg om to nagler – Det positive pengesystem og nyordningen
av arbeidslivet, dreier vårt system seg i tillegg om arbeidsprimatet, dvs at i det private næringsliv er de ansatte hovedeiere av
bedriften. Minimum 60 % av eierskapet går til arbeidet, mens Maximum 40 % går
til kapitalen eller pengefyrstene. Dette medfører at NPE legger enda større vekt
på folket og demokratiet enn Sømme gjorde, og i enda større grad enn han går vi
mot kapitalens bakmenn.
Når vi ser på de kriser Europa i dag er rammet av, og all den elendighet
de europeiske folkene er rammet av, er det for oss åpenbart at en mentalitetsendring av noe slag ikke kan
løse problemene. Det er en systemendring som trenges. Og det
er i erkjennelsen av dette at en stor del av skriveriene på Vegams
nettsider er begått. Den endring i mentalitet eller tenkemåte som peker seg ut
som skrikende ønskelig, er at det må en systemendring til. ##
Vi har sagt det før: Det finnes bare en grunnleggende konflikt i
samfunnet; konflikten mellom folket og utsugerne. Selv det minste
folkesamfunn har sine vannartinger. Mens
folket virker for alles beste, vil utsugerne eller vannartingene alltid virke
for seg og sines beste. I dag er De internasjonale pengefyrster de fremste
representanter for utsugerne.
I Norge har utsugerne og De internasjonale pengefyrstene rikelig med
medløpere. Samtlige partier på Stortinget er folkesvikere og
femtekolonnister. Slik har det vært
siden rømlingene kom heim fra England i 1945. Pengefyrstene sto som seierherrer
i den store jødekrigen. De norske politikere tjener sine herrer godt.
Etter rømlingenes hjemkomst ble det systemendrende Samfunnspartiet
terrorisert til taushet. De var en trussel mot kapitalismen og De
internasjonale pengefyrstene.
L. J. Sømme var et anstendig menneske. Han
plasserte seg på folkets side. Mot pengefyrstene.
Det negative
pengesystem – Gjeldspengesystemet - slavebinder folket gjennom en ubetalelig
gjeld
DET POSITIVE PENGESYSTEM
av
L. J. Sømme
Alternativ samfunnsøkonomi
Ettertrykk utgitt av
NORGES PATRIOTISKE ENHETSPARTI
-partiet for det norske folk-
*
DET POSITIVE PENGESYSTEM
ble offentliggjort i 1933 i
brosjyren: «Det gamle negative pengesystems undergang og det nye positive
pengesystems dannelse. Menneskenes materielle frigjørelse."
Denne brosjyre er utsolgt.
Det positive pengesystem er
behandlet mer utførlig i boken: «Fra åger til samarbeide»
som utkom i 1937.
«Fra åger til samarbeide» er til salgs hos bokhandlerne.
*
Forord
Det er i ærbødighet og
takknemlighet vi har laget en ny utgave av L. J. Sømmes brosjyre DET POSITIVE
PENGESYSTEM med hans sosialøkonomiske synspunkter. Det er bl. a. disse
synspunkter som danner basis for Norges Patriotiske Enhetspartis økonomiske
program.
Norsk rettskrivning har gjennomgått
en del forandringer siden dette hefte ble skrevet. Vi har derfor tillatt oss og
benytte dagens rettskrivning i denne oppdaterte utgaven for å gjøre den lettere
å lese.
Norges Patriotiske Enhetsparti
har i sitt program laget en økonomisk modell som avviker i noen grad fra den her
skisserte, men som i hovedprinsipp er den samme, nemlig at renter og ågervirksomhet
skal fjernes. På denne måten vil økonomien tjene folket og ikke omvendt, som nå,
og vi vil med denne som hjelpemiddel kunne bygge opp et samfunn til beste for
oss alle.
Oslo oktober 1994
NORGES PATRIOTISKE
ENHETSPARTI
Arbeidsutvalget
DET POSITIVE
PENGESYSTEM
med kommentarer.
Punkt 1.
Der innføres 6
timers normal arbeidsdag med 2 skift pr dag, således at både bedrifter og
forretninger i størst mulig utstrekning får en sammenhengende virkedag på 12
timer.
Ad 1. Ved å innføre to skift
pr. dag oppnås:
I. Produksjonsmengden økes momentant og i en meget betydelig
grad med de nåværende produksjonsmidler.
II. Det skift som arbeider betjener det skift som er fri, f. eks.
butikker,
leger, tannleger, bad, verksteder o. s. v.
Til å begynne med vil det
ikke bli nok arbeidskraft til to skift pr. dag i alle bedrifter. Men dette er
av underordnet betydning. Hovedsaken er at alle få arbeid og at arbeidskraften
blir benyttet på en for samfunnet heldig og tjenlig måte.
Arbeidsløshet og mangel på
arbeidskraft er foreteelser som oppstår av det kapitalistiske systems særegne
økonomiske lover. Ved innførelsen av Det
positive pengesystem og de økonomiske lovene dette system setter i funksjon,
kan det verken bli arbeidsløshet eller mangel på arbeidskraft.
Det kapitalistiske system
setter loven «tilbud kontra etterspørsel» i funksjon. Denne kapitalistiske lov
behersker hele det økonomiske liv så lenge man benytter dette system. Den
bestemmer prisen og mengden av sysselsatt arbeidskraft. Det er lønnsomheten som
under kapitalismen er det avgjørende, samfunnets virkelige behov kommer i annen
rekke. I fø1ge loven «tilbud kontra etterspørsel» vil overfylte lagre, en reell
rikdom, skape arbeidsløshet, fattigdom, nød og kriser. Derimot skaper tomme
lagre behov for arbeidskraft og høye, 1ønnende priser.
Under Det positive pengesystem vil fulle lagre med tilstrekkelige reserver,
gi alle sikre og rommelige vilkår.
Som et eksempel på hvordan
arbeidskraften sløses bort under det kapitalistiske system er forholdene i
margarinindustrien. Vi har 110 margarinfabrikker, men bare 10 av de større,
moderne fabrikker er nødvendige for å dekke landets behov fullt ut. De 100
fabrikkene med sine direktører, ingeniører, kontorfolk og arbeidere, er uten
noen samfunnsmessig nytte og hensikt.
Punkt 2.
Så snart alle arbeidsledige er sysselsatt,
er der full adgang for enhver til å arbeide overtid.
Ad 2.
Et lands levestandard
bestemmes av summen av landets produksjon. Jo mer det blir produsert,
desto høyere kan levestandarden bli. Årsaken til den såkalte overproduksjon og
arbeidsløshet ligger i de særegne økonomiske lover som det kapitalistiske
system setter i funksjon. Etter disse økonomiske lover er alle varer, selv
hvor uunnværlige og nødvendige de enn måtte være, uten
økonomisk verdi, og ikke gjenstand for salg, dersom de produseres i
tilstrekkelige mengder. Eller som det heter i romerretten fr. 222, Dig. 50 — 60: Bare de
ting kan danne deler av en formue og bli gjenstand for tyveri, som det er for
lite av og derfor har bytteverdi.
Etter hvert som
effektiviteten og antallet av de tekniske hjelpemidler økte, ble det
vanskeligere å fordele produksjonen ved hjelp av det kapitalistiske penge- og
banksystem. Millioner av mennesker ble nektet arbeid for å holde produksjonen
nede. Det ble opprettet en ny art industri, «destruksjonsindustrien», hvis
oppgave det er å ødelegge en stor del av den ferdige produksjon, så resten ble
av økonomisk verdi og salgbar.
Ved å innføre Det positive pengesystem, settes de
kunstige økonomiske lover som det kapitalistiske system skaper, ut av funksjon.
Jo mer det kan bli produsert under Det positive pengesystem, desto høyere blir
levestandarden for alle. Av denne grunn
er det intet til hinder for at den som måtte ønske det kan få overtidsarbeid,
når forholdene forøvrig ligger til rette. På den annen side vil 1ønnen for en
normal arbeidsdag bli så høy at det bare unntagelsesvis vil være noen som ønsker
overtidsarbeid.
Punkt 3.
I størst mulig utstrekning betales for
stykkarbeid. Prisen baseres på et rimelig arbeidstempo, heller for høye priser
enn for lave, således at flid og arbeidsomhet belønnes og fremmes.
Ad 3.
I. Arbeideren
belønnes for flid og dyktighet.
II. Selvhevdelsen, konkurranseinstinktet får
fritt slag til fordel
for arbeideren selv
og for fellesskapet.
III. Selve arbeidet blir mer interessant og
skaper arbeidsglede.
God 1ønn skaper arbeidsglede.
I fø1ge Det positive pengesystems
økonomiske lover kan og bør det utstedes mer kjøpekraft, penger, enn det er
ting som skal omsettes. Dette griper ikke inn i Det positive pengesystems
prismekanisme, og kan således ikke skape inflasjon. Lønnen
fastsettes verken av arbeidsgiver, arbeider eller staten, men den fremkommer
automatisk av summen av samfunnets samlede produksjonsmengde.
Produksjonen ledes etter fø1gende
prinsipp:
All produksjon deles f. eks.
opp i 100 grupper, og de første 33 gruppene dekker de nødvendige behov som mat,
klær, hus, lys, brensel osv. De neste 33 gruppene dekker ønskelige ting, og de
34 siste gruppene luksusvarer.
Sentralen for landets samlede
arbeidskraft setter da det fornødne antall arbeidere inn, så nødvendige behov,
tilstrekkelige reserver og eksportvarer blir produsert. Når dette behov for
arbeidskraft er dekket, settes resten av arbeidskraften inn for å dekke de ønskelige
behov, og når disse er dekket, går man over til å produsere luksusvarer.
Alle får den nødvendige
kjøpekraft, penger, til å dekke sine behov av de ting som det kan produseres
nok av. Da alle har anledning til å få disse varene, vil ingen kjøpe mer enn de
kan bruke. Dersom man kjøper mer enn til sitt behov, vil jo disse varene bare
være til bryderi.
Arbeidere og funksjonærer får
en grunnlønn, stor nok til å kjøpe de tingene som det kan produseres nok av —
de første 33 gruppene. Denne grunn1ønnen utbetales også til syke og arbeidsudyktige
gjennom Samfunnsbanken (i NPEs program har vi beholdt
navnet Norges Bank og dens underkontorer som skal gis de samme funksjoner som
Samfunnsbanken, vår anm.), hvor alle har sin konto.
Til fordeling av den
produksjonen som omfatter de tingene som er ønskelige, de neste 33 gruppene,
vil det bli utdelt kjøpekraft, penger, ved tilleggs1ønn, som utbetales på hver enkeltes
konto i Samfunnsbanken.
Når rasjonaliseringen og
utbyggingen av produksjonsmidlene har nådd det punktet at det, kan produseres
nok til alle, også av de ønskelige tingene, blir grunnlønnen stor nok til også
å omfatte denne gruppen, og den delen av luksusvarer som det kan avsees
arbeidskraft til, vil bli fordelt av Samfunnsbanken.
Ved dampmaskinens oppfinnelse
for omkring 150 ar siden, regner man at industrialiseringen tok sin begynnelse.
11øpet av de første 100 årene økte en enkelt arbeiders yteevne ved hjelp av de
tekniske hjelpemidlene som var oppfunnet til 2. I løpet av de neste 25 årene
til 8, og i de følgende 25 år til 40 personers arbeidsytelse.
Da Det positive pengesystem gir en rasjonell og planmessig ledelse av
arbeidskraften og produksjonsmidlene, vil den delen av produksjonen som det
framstilles nok av bli meget omfattende og allsidig. Grunnlønnen vil således
bli meget høy. Dertil kommer det betydelige 1ønnstillegget som utbetales på
hver enkelts konto i Samfunnsbanken, for den delen av
produksjonen som det ikke kan framstilles nok av til alle.
Punkt 4.
Nåværende Norges Banks kronemynt opphører å
være gangbar innenlandsk mynt, og blir kun å benytte for utenlandsk omsetning.
Norges Bank blir sentral for utenlandsk valuta. Privatpersoner erholder
utenlandsk mynt i den utstrekning som Norges Bank bestemmer. Norges Bank
sorterer under den nyopprettede produksjons- og fordelingsledelse i hvis
øverste råd sjefdirektøren for Norges Bank er selvskreven medlem. Der opprettes
en ny varedepositbank — en samfunnets fellesbank — «Certifikatkronebanken»,
som utsteder de nødvendige utleveringsbeviser — byttemidler — papirpenger — for
det innenlandske behov. Sikkerheten for disse utleveringsbevisene dannes av de
varene som er deponert i Certifikatkronebanken; denne
sorterer under den nyopprettede produksjons- og fordelingsledelse. Sjefdirektøren
for Certifikatkronebanken er selvskreven som medlem i
det øverste råd for produksjon og fordeling.
Ad 4.
Ved å sette Norges Banks nåværende
kronesystem ut av funksjon for den innenlandske omsetning oppnås:
I Retten til å utstede penger, byttemidler, overføres
til samfunnet.
Man
behøver ikke lenger betale avgifter, renter, til private og
utenlandske kapitalister for å få lov til å arbeide.
II Det økonomiske liv blir bygget på arbeidskraften.
Gullet – kapitalistene – taper sin makt og hindres i å plyndre og ødelegge
samfunnet.
III. Det innenlandske prisnivå frakobles
det internasjonale. Uansett
hvor
høy arbeidslønn og dermed levestandarden blir, kan vi
eksportere
i konkurranse med utlandet, selv til de laveste priser.
IV. Pengekriser og arbeidsløshet innen
landet kan ikke forekomme
mer.
V. Ved opprettelsen av Certifikatkronebanken
knyttes alle individer
sammen
til et fellesskap hvor fellesnytten går foran
egennytten,
ikke
på grunn av en ny mentalitet, men som en automatisk fø1ge
av
de økonomiske lovene som Det positive
pengesystem setter i
virksomhet.
(I NPEs
økonomiprogram er Certifikatkronebanken, og dermed en
kroneenhet til innenlandsk bruk og en annen til utenlandsk bruk, byttet ut med
en inkonvertibel krone, som ikke kan veksles i utlandet, og dermed heller ikke
brukes i spekulasjonsøyemed. Nødvendig vareimport vil bli betalt gjennom
clearing, varer mot varer, eller ved bruk av vår valutabeholdning, var anm.)
Punkt 5.
Produksjon og omsetning skjer i størst mulig utstrekning ved privat
drift.
Ad 5.
Å opprettholde eiendomsretten, og dermed
ansvaret og arbeidsgleden ved å eie og administrere noe, er av grunnleggende
betydning for personlig tilfredsstillelse og samfunnets fellesøkonomi.
Ingen eier av en bedrift har
interesse av å eie mer av sin produksjon enn til å dekke sitt eget behov.
Overskuddet av produksjonsmengden får først verdi for produsenten når det kan
bli solgt.
Ved å overlate mest mulig av
produksjonen til privat drift, vil produsenten i egen interesse sørge for å produsere
mest og best mulig. Ved salg av produksjonen til Forsyningssentralen, oppnås
den høyest mulige pris, og de pengene som produksjonen blir betalt med hviler
på et absolutt sikkert grunnlag.
Punkt 6.
All produksjon avtas av den nyopprettede
produksjons- og fordelingsorganisasjon som betaler kontant med certifikatkroner.
Produksjonen kan lagres på produksjonsstedet om så er hensiktsmessig. Import og
eksport går gjennom den nyopprettede ledelse for produksjon og fordeling, og
etter dens bestemmelse.
Ad 6.
Jordbruk, fiskeri og industri
leverer sin produksjon på det anviste sted mot kontant betaling. Anlegg som er
så store at Forsyningssentralen finner en slik ordning mest formålstjenlig,
lagrer og ekspederer varene for Forsyningssentralens regning.
Ved at import og eksport går
gjennom den nyopprettede ledelse for produksjon og fordeling oppnås:
I Man får en nøyaktig oppgave over samfunnets behov.
II. Alt er tilrettelagt for å tre inn i
det mellomfolkelige samarbeid
som er under utvikling og må komme.
III. Norges økonomiske hovedstyre får det nødvendige grunnlag for
oppbygging
av eksportindustrien og oppgave over hvor meget av
samfunnets arbeidskraft som må avgis til
eksportvirksomheten.
Man
har i de private importører og eksportører de nødvendige fagfolk til å
administrere samfunnets import- og eksportsentral.
Punkt 7.
Alle bedrifter fortsetter så vidt mulig med
uforandret produksjonsmengde inntil videre og avventer ordre fra den nyopprettede
ledelsen for produksjon og fordeling, som ifølge systemets ånd og bygning skal
regulere og bygge ut bedriftsvirksomheten til den enkeltes og samfunnets
fordel.
Ad 7.
Overgangen fra det
kapitalistiske system til Det positive system må skje så og si på en dag.(Neppe
riktig, vår anm.) Like sa lite som man skrittvis kan
gå over fra å drive en maskin med elektrisk motor istedet for med dampmaskin,
kan man skrittvis gå over fra det kapitalistiske system til Det positive pengesystem, De nye
organisasjonene som Det positive
pengesystem krever, må først være bygget ut, og hver mann og kvinne på plass,
før Det positive pengesystem kan
settes i funksjon. På den annen side vil ikke forandringene i det ytre bli så
store. Det er selve penge- og banksystemets grunnlag som blir endret ved å
innføre Det positive pengesystem.
Punkt 8.
Certifikatkronebanken overtar alle nåværende privat- og
spare banker til filialer, og tilfører disse de nødvendige certifikatkroner
til dekning av de overtatte bankers forpliktelser. Certifikatkroner
forrentes ikke, men forøvrig foretas det ingen forandring i de nåværende
bankers funksjoner. Certifilkatkronebanken innfrir
alle innenlandske stats- og kommunelån og alle lån på private eiendommer og
bedrifter, og pålegger en passende avgift for de innfridde lån, således at
ingen forfordeling finner sted.
Ad 8.
Dersom vi ikke hadde hatt det
kapitalistiske pengesystem, ville alt det arbeid som avdøde slekter har utført
gjort det lettere for de nålevende å tilveiebringe de nødvendige
eksistensmidler. Gårdsbruk er oppdyrket og bebygget, fabrikker, veier og
jernbaner er anlagt. Men det arbeid av blivende verdi
som er utført av tidligere og nålevende slekter er ifø1ge det kapitalistiske
systems økonomiske lover gjort om til gjeld. Denne gjelden går merkelig
nok under navn av «nasjonalformuen» og beløp seg til ca. 11 milliarder kroner
før okkupasjonen. Denne store gjelden må forrentes av bedriftslivet.
Hos oss ble det
kapitalistiske system innført ved opprettelsen av Norges Bank i 1816. For å
kunne opprette Norges Bank måtte bøndene avlevere sitt arvesølv, hvorved store
kulturverdier ble ødelagt. Før Norges Bank ble opprettet, eide en stor del av
bøndene gårdene sine uten gjeld, og dessuten hadde de vakre sø1varbeider og
andre prydgjenstander som gikk i arv fra slektledd til slektledd. Vi hadde en
høyt kultivert handverkskunst på mange områder. Ved
overgangen til det kapitalistiske system, sank bøndene ned i gjeld, og måtte
trelle for kapitalistene. Handverket og vår gamle, edle kultur forfalt. Det kapitalistiske systems oppløsningsprosess tok sin
begynnelse.
Ved å innføre Det positive pengesystem blir all gjeld
på faste eiendommer innløst. Bøndene blir på ny eiere av sine gårder og kan
nyte fruktene av sitt arbeid. De tidligere slekters arbeid blir til nytte og
gagn for hele samfunnet, nasjonalformuen går over til
kjøpekraft og opphører å tjene som utplyndringsmiddel.
Punkt 9.
Enhver myndig person skal ha sin
samfunnskonto i en av Samfunnsbankens filialer. På denne konto skal
vedkommendes utdannelse og virke anføres. Gjennom disse konti utdeles kjøpekraft
i form av bankinnskudd etterhvert som produksjonsmengden øker. Ved opprettelsen
av alle konti innsettes kr. 100,00 (husk at dette er skrevet på 1930-tallet,
var anm.) som det første
utdelingsbeløp. Alle kommunale funksjonærer går over til staten og
lønnes av staten. På alle statsfunksjonærers samfunns-konti anføres
funksjonærens lønn som denne selv hever pr. uke eller pr. måned etter ønske, på
alminnelig måte ved sjekk eller kvittering i banken. Likeledes heves det
fastsatte beløp for hvert barn av forsørger eller institutt inntil myndighetsalderen
inntrer, og barnet får sin personlige samfunnskonto. Gamle, syke, ervervsudyktige
og forsorgsunderstøttede hever også selv det fastsatte beløp på sin
samfunnskonto mot sjekk eller kvittering.
Ad 9.
Enhver mann og kvinne over 18
år får sin konto i Samfunnsbanken og blir derved medlem av samfunnets
fellesskap, med dets rettigheter og forpliktelser. Individets eksistensgrunnlag
blir ikke lenger avhengig av den enkelte persons hell eller uhell, men blir tilknyttet fellesskapet. På den annen side
får individet 1ønn i forhold til sin innsats. I det kapitalistiske samfunn var
de såkalte gode tider først og fremst avhengige av salg, og dernest av
produksjonen. Under Det positive pengesystem er det arbeidslivet, produksjonen,
hele det økonomiske liv hviler på, uavhengig av salgsmulighetene. Det første
salg skjer ved deponering av produksjonen som danner grunnlaget for utstedelsen
av pengene. De etterfø1gende salg og kjøp foregår som nå.
Punkt 10.
Under Norges økonomiske Hovedstyre
sorterer:
- Arbeidskraftsentralen.
- Samfunnsbanken
- Certifikatkronebankeen.
- Norges
Bank.
- Forsyningssentralen.
- Salgssentralen.
- Import-
og eksportsentralen.
- Statens
og kommunenes bedrifter.
Bedriftslivet blir
en selvstendig og selvvirkende enhet, som i liten utstrekning krever inngrep
fra statens side. Men dette økonomiske
system gir regjeringen et effektivt og smidig
apparat som muliggjør at den kan gripe inn i den grad som forholdene måtte
tilsi.
Punkt 11.
Skatt utskrives ikke, assuranseselskaper, trygdekasser og forsorgsvesen
nedlegges.
Ad 11.
Skatt og avgifter er det kapitalistiske
systems måte å innkreve samfunnets fellesutgifter på. Under Det positive pengesystem blir dekning
til utgiftene tatt direkte av produksjonen. Man sparer det store og innviklede
arbeid som utligning av skatt og innkreving av avgifter krever. Penger er jo
bare regnemidler, det er produksjonen som må betale samfunnets
driftsomkostninger, både under det kapitalistiske og Det positive pengesystem.
Assuranseselskapene er
institusjoner som er skapt av det kapitalistiske system, og må oppheves når
systemet oppheves. Assuranseselskapene kan ikke eksistere uten renter. (Kan
leve på premier?, vår anm.)
Trygdekasser og forsorgsvesen
blir overflødige. Ved inntredende behov får alle heve på sin konto i
Samfunnsbanken de beløp som er stillet til vedkommendes disposisjon.
Punkt 12.
Ledelsen for produksjon og fordeling utbetaler erstatning for
uforskyldte ulykker, og kan stille rentefrie lån til disposisjon for ønskelige
nydannelser og støtte av eldre bedrifter.
Ad 12.
Brann og andre skader som
under det kapitalistiske system dekkes av assuranseselskapene, blir i
virkeligheten ikke godtgjort av diss men av produksjons- og arbeidslivet som må
bære omkostningene. Assuranseselskapene er bare regnskapsmessige institusjoner,
som ved samfunnets regnemidler, penger, administrerer denne delen av samfunnets
økonomiske liv. Under Det positive
pengesystem blir dekning av skader og ulykker tatt direkte av produksjonen
og den disponible arbeidskraften. Dermed spares det inn en mengde arbeidskraft
som kan benyttes på en hensiktsmessig og gagnlig måte.
Dersom en person eller
bedrift som framstiller livsviktige produkter henvender seg til de nåværende
banker om et driftslån, kan dette bare bli innvilget dersom bedriften er 1ønnsom,
ellers ikke. Hvis derimot en 1ønnsom bedrift som framstiller et produkt som er
uten samfunnsmessig interesse, ja, selv om det er skadelig for samfunnet, søker
om et slikt lån, vil banken bevilge lånet uten videre. At situasjonen er slik i
dag, kan man ikke med berettiget grunn kritisere bankens ledelse for. Den er jo
i første rekke forpliktet til å sørge for at bankens midler lånes ut til dem
som kan betale lånet tilbake, pluss renter.
Under Det positive pengesystem kreves for det første ikke renter, og for
det annet har det mindre betydning for samfunnet om et rentefritt lån ikke blir
tilbakebetalt. Misbruker en låntager den utviste tillit, eller kan han ikke
tilbakebetale lånet, resulterer dette bare i at vedkommende ikke får låne mer, eller
man sørger for at lånet ikke blir misbrukt.
DET POSITIVE PENGESYSTEM
settes i funksjon.
1. Det opprettes en certifikatkronebank, en
depositobank, under navn av «Samfunnsbanken». Samfunnsbanken utsteder de
nødvendige penger, regnemidler, utleveringsbeviser, omsetningsmidler, for det
innenlandske behov. Certifikatkroner går under
betegnelsen «kroner», på samme måte som den amerikanske «certificate
dollar» i daglig tale bare benevnes med «dollar».
Samfunnsbanken overtar alle
banker med deres aktiva og passiva, unntatt er Norges Bank. Samfunnsbanken
innfrir all gjeld på fast eiendom, produksjons- og driftsmidler. Beløpet for
den innfridde gjeld anfører Samfunnsbanken på låntakerne som rentefrie lån.
Samfunnsbanken innløser all innenlandsk stats- og kommunegjeld.
Alle menn og kvinner over 18
år henvender seg til en av Samfunnsbankens filialer og får der sin bankkonto og
sitt medlemskap i Samfunnet med dets rettigheter og forpliktelser. På denne
konto anføres fø1gende:
- Navn.
- Fødselsår, dato, sted.
- Gift eller ugift.
- Barn, alder.
- Utdannelse.
- Nåværende stilling.
- Tidligere stilling.
Dersom uten stilling, oppgave
over hvilket arbeid som ønskes, og hvilken stilling som eventuelt kan overtas.
Dette skjema utfylles i tre
eksemplarer. Det ene sendes til «Arbeid kraftsentralen», i Oslo. Det annet til
«Norges økonomiske hovedstyre», Oslo. Det tredje beholder banken.
Dersom en person flytter til
et annet sted, sender den bankfilial hvor vedkommende får overført sin konto
meddelelse herom til «Arbeidskraftsentralen» og «Norges økonomiske hovedstyre».
Alle samfunnsmedlemmer får
anført kr. 100,- (husk i hvilken tid dette er skrevet, var anm.)
på sin konto til bruk for de dagene som overgangen fra det kapitalistiske
system til Det positive pengesystem
krever.
Alle kommunale og offentlige
funksjonærer går over til staten og lønnes av denne. På alle statsfunksjonærers
og embetsmenns konti anføres vedkommendes 1ønn. Denne heves i Samfunnsbanken
ved sjekk eller kvitt ring, pr. uke eller måned etter eget ønske. Likeledes
heves det fastsatte beløp for hvert barn av forsørgeren eller instituttet
inntil myndighetsalderen, da barnet får sin egen konto i Samfunnsbanken. Gamle,
syke, arbeidsudyktige og forsorgsunderstøttede hever selv det fastsatte beløp i
Samfunnsbanken. Arbeidsløse hever et beløp stort nok til å kjøpe de varer som
er tildelt alle ved rasjonering, samt til husleie, brensel og lys, inntil de
blir anvist arbeid.
2. Det opprettes en sentral for landets samlede
arbeidskraft, «Arbeids kraftsentralen) (I NPEs
program har vi beholdt betegnelsen «Arbeidsformidlingen», som vil få de samme
funksjoner som Arbeidskraftsentralen, vår anm). Denne
ledes av en leder med to rådgivere. Arbeidskraftsentralen sorterer under Norges
økonomiske hovedstyre.
Arbeidskraftsentralen får
oppgave fra Samfunnsbankens filialer over landets arbeidskraft og fører
kartotek over denne.
Arbeidskraftsentralen
innhenter opplysninger om landets behov for teoretisk og praktisk utdannet arbeidskraft.
Disse opplysninger sender Arbeidskraftsentralen til Norges økonomiske
hovedstyre, som også fører kartotek over dette.
3. De nødvendige sentraler
for ledelsen av bedriftslivet opprettes. Disse
ledes av en leder med to rådgivere,
og sorterer under Norges økonomiske
hovedstyre.
«Jordbrukssentralen»
Jordbrukssentralen mottar
oppgaver fra Norges økonomiske hovedstyre over de produktene som bør
produseres, og fra gårdbrukerne oppgave over dyrket og udyrket jord, maskiner,
husdyr, avling o. s. v. Over disse opplysningene føres det kartotek.
Jordbrukssentralen sørger for
at landets dyrkede og udyrkede jord blir kartlagt. Nydyrkingen foretas etter en
landsplan. Gårdsbrukene gjøres så store at de egner seg for maskindrift. Når
brukene er helt ferdige, avgrøftet og bebygget, overdras disse til habile
jordbrukere mot rentefrie lån, samt med rentefrie driftsmidler. Settes minstelønnen
til kr. 6 000,- pr. år, og årsinntekten av det overdradde nye gardsbruk overstiger
kr. 10.000,-, innbetales 10 % av det beløp som overstiger 10.000,- i avdrag på
det rentefrie lånet i Samfunnsbanken.
Den arbeidskraften som
Jordbrukssentralen blir tildelt av Norges økonomiske hovedstyre, ansettes som
faste samfunnsfunksjonærer, og danner arbeidsgjenger som ledes av en leder med
to rådgivere. Disse arbeidsgjengene utstyres med gode og hensiktsmessige
tekniske hjelpemidler. Arbeidsgjengene kan helt eller delvis avgis til gårdbrukerne
til nødvendig onnearbeid. Disse arbeiderne får, om det ønskes, rentefrie lån
til hus og så meget jord som det behøves til poteter, grønnsaker o. a. for
familien.
Det settes en slik pris på
bondens produkter at det blir mulig for ham å betale leiet arbeidshjelp like
høy 1ønn som handverks- og industribedriftene betaler.
Produksjonen leveres til
Forsyningssentralen som betaler kontant med sjekk på Samfunnsbanken.
Jordbrukssentralen sender
Norges økonomiske hovedstyre en oppgave over jordbrukets behov for arbeidskraft
etter de oppgavene som hver enkelt jordbruker har gitt til Samfunnsbankens filialer.
Likeledes sender Jordbrukssentralen oppgave til Norges økonomiske hovedstyre
over det antall landbruksskoler som er nødvendige. Disse opprettes så snart som
mulig i den utstrekning som arbeidskraft til dette formålet kan tilveiebringes.
«Fiskerisentralen»
Det opptas en oppgave over
det kvantum fisk som landets befolkning behøver, og det sannsynlige kvantum som
kan bli eksportert.
Over hele landet bygges
lagerhus og fryserier for oppbevaring av fisk og jordbruksvarer til dekning av
landets behov, og lignende anlegg for eksportproduktene.
Fiskeriproduktene overtas i
likhet med annen produksjon av Forsyningssentralen som betaler kontant med
sjekk på Samfunnsbanken.
Jordbruks- og
fiskeriproduktene leveres til detaljister. Omkostningene ved en gros salg sløyfes
for disse varene.
Samfunnsbanken gir rentefrie lån
til habile fiskere for innkjøp av båter og moderne fiskeriutstyr. Tjener
låntagerne over 10.000 kr. pr. år, avbetales det rentefrie lån med 10 % av det
beløp som overstiger 10.000 kr.
Fiskerisentralen
foredler og lagrer fisken for Forsyningssentralens regning.
Det nødvendige antall
praktiske og teoretiske skoler opprettes. Likeledes ansettes vrakere som også
er lærere i behandling av fisk så produktets kvalitet heves mest mulig.
Alle som driver ervervsmessig
fiske, sender Fiskerisentralen oppgave over båter og redskap. Fiskerisentralen
fører kartotek over disse, og sender gjenpart av kartotek og bokholderi til
Norges økonomiske hovedstyre.
«Skogsentralen»
Alle skogeiere sender
Skogsentralen oppgave over areal, kvalitet og drift de to siste årene, hvert år
for seg.
Statens skogkontor går inn i
skogsentralen.
Skogsentralen overtar røkt og
pleie av all skog, både offentlig og privat.
Den arbeidskraft som tildeles
Skogsentralen, blir fast ansatt som statsfunksjonærer. Om så ønskes, får disse
rentefrie lån i Samfunnsbanken til hus og så meget jord som behøves til poteter
og grønnsaker etc.
Trelasthandlere og
brenselsforretninger sender sine bestillinger til Forsyningssentralen som
sender ordrene videre til Skogsentralen. Denne bestemmer om ordrene skal effektueres
av private skoger eller av statens skoger. Det avgjørende
er hva som tjener selve skogene best. Transport skjer i forbindelse med
Transportsentralen. Gjenpart av oppgaver og utskrift av bokholderiet sendes til
Norges økonomiske hovedstyre som fører kartotek over disse.
Forsyningssentralen betaler
kontant ved sjekk på Samfunnsbanken og krever kontant betaling av
trelasthandlerne og andre. Har disse ikke de nødvendige driftsmidlene, får de
rentefrie lån i Samfunnsbanken i den utstrekning dette har samfunnsmessig
interesse.
De nødvendige skoler for
teoretisk og praktisk utdannelse i skogbruk opprettes.
«Sjøfartssentralen»
Alle redere sender oppgaver
over tonnasje og over hvorledes og til hvem den har vært chartret i de to siste
årene, hvert år for seg, til Sjøfartssentralen.
Skipsbyggerier og verksteder
sender oppgaver over utført arbeid, arbeidsstokk, utlærte arbeidere og
læregutter for de to siste årene, hvert år for seg. Likeledes sendes tegninger
over anleggene med oppgave over maskiner og kapasitet.
Skipsbyggeriene tildeles
arbeidskraft i den utstrekning det er mulig, etter ansøkning til Norges økonomiske
hovedstyre som gjennom Sjøfartssentralen gir sin uttalelse om ansøkningen.
Den av Norges økonomiske
hovedstyre tildelte arbeidskraft stilles til disposisjon gjennom
Arbeidskraftsentralen, på samme måte som for alle andre bedrifter. Likeledes
bevilges rentefrie lån som til andre bedrifter.
Rederne får skip og reparasjoner
til en pris som gjør dem konkurransedyktige. Innseilt utenlandsk valuta blir av
rederne overført til Norges Bank mot avregning i certifikatkroner.
Ved å søke Norges økonomiske hovedstyre gjennom Sjøfartssentralen, som gir sin
uttalelse, får rederne utenlandsk valuta i den utstrekning det er forenlig med
samfunnets fellesinteresser. Rederne får i likhet med andre bedrifter rentefrie
lån i Samfunnsbanken.
De nødvendige skoler for
teoretisk og praktisk utdannelse av sjømannsstanden opprettes.
«Handverkssentralen»
Alle handverkere sender inn
oppgaver til Handverkssentralen over navn, alder, sted, utdannelse, antall
arbeidere, herav svenner og læregutter, produksjonen i de siste to årene, hvert
år for seg. Forsyningssentralen overtar all produksjon som skal videreselges.
Handverkernes direkte salg går ikke gjennom noen sentral, men oppgaver over den
direkte produksjon sendes til Handverkssentralen, som fører kartotek over dem
og sender kopi av dette til Norges økonomiske hovedstyre.
Forsyningssentralens
bestillinger går gjennom Handverkssentralen som fordeler ordrene på den mest
hensiktsmessige måten.
De nødvendige skoler for den
teoretiske og praktiske utdannelse opprettes, særlig legges det vekt på den kulturelle
siden, og da spesielt på vår gamle handverkskultur.
«Industrisentralen»
Alle industrielle anlegg
sender til Industrisentralen oppgaver over anlegg med tegninger, voksne
arbeidere og lærlinger, produksjonens art og mengde, innkjøpskilder og kunder,
samt hvor meget som er levert i 1øpet av de to siste årene, hvert år for seg.
Industrisentralen fører
kartotek over oppgavene og sender kopi av dette og bokholderiet til Norges økonomiske
hovedstyre.
Forsyningssentralens
bestillinger går gjennom Industrisentralen som fordeler ordrene etter beste
skjønn.
Ansøkninger om tildeling av
arbeidskraft og rentefrie lån sendes til Norges økonomiske hovedstyre gjennom
Industrisentralen som gir sin uttalelse om ansøkningen.
«Veiutbyggingssentralen»,
«Sentralen for utbygging av elektrisitet» o.s.v.,
bygges ut på samme måten som andre bedriftssentraler.
«Import- og eksportsentralen»
Importører og eksportører
sender oppgaver over hvilke varer som er importert og eksportert i 1øpet av de
siste to årene, hvert år for seg, samt oppgave over forretningsforbindelser.
Likeledes sender alle agenter oppgaver over sine innen- og utenlandske
forbindelser.
Som funksjonærer i Import- og
eksportsentralen ansettes folk som tidligere har arbeidet i denne bransjen og
har fagkunnskapen, på samme måten som i alle andre bedriftssentraler.
All import og eksport går
gjennom Import- og eksportsentralen i samarbeid med de nåværende importører og
eksportører, under kontroll av Norges økonomiske hovedstyre.
Import- og eksportsentralen
fører kartotek over innkomne oppgaver og sender kopi av dette og bokholderiet
til Norges økonomiske hovedstyre.
«Transportmiddelsentralen»
Alle som driver transport som
næringsvei, sender oppgaver over trans portmidlenes kapasitet, materiellets
art, mengde, ruter o. s. v. Norges Statsbaner samarbeider med
Transportsentralen.
Alle som har behov for
transportmidler av betydning, henvender seg til Transportsentralen, hvorved
transportmidlenes rasjonelle utnyttelse blir betydelig øket.
«Forsyningssentralen»
Overgangen fra det
kapitalistiske pengesystem til Det
positive pengesystem bør bli sa lempelig som mulig.
Alt som kan benyttes av det gamle bør benyttes. Den ytre forandringen av
samfunnets struktur behøver ikke bli så stor. Det er det nye grunnlaget for
utstedelsen av samfunnets tekniske regnemidler, penger, og den nye produksjons-
og fordelingsorganisasjonen som skaper et nytt samfunn og en ny ånd i
samfunnet.
På det innenlandske
omsetningsområdet er det bare en gros handelen for jordbruks- og
fiskeriproduktene som blir overtatt av samfunnet, detaljomsetningen
blir som før.
Oppgaver over
forretningsforbindelser i inn- og utland sendes til Forsyningssentralen, som fører
kartotek over dem og sender kopi av dette til Norges økonomiske hovedstyre.
Forhandlere og grossister
bestiller sine varer hos Forsyningssentralen som formidler omsetningen på en
lignende måte som Kornmonopolet gjør det nå.
«Norges økonomiske hovedstyre»
Norges økonomiske hovedstyre
består av en leder med et råd. Det er landets høyeste myndighet og leder
bedriftslivet. Det sorterer direkte under regjeringen.
Da hele landets bedriftsliv
blir bokført her, overføres Det statistiske sentralbyrå til Norges økonomiske
hovedstyre.
Arbeidskraftens fordeling
fastsettes av Norges økonomiske hovedstyre etter innstilling fra bedriftslivets
sentraler. Arbeidskraften stilles først og fremst til disposisjon for folkets
nødvendige behov og eksport, dernest for ønskelige ting. Når dette er dekket,
kommer turen til luksusvarene, som i størst mulig grad skal virke foredlende på
folket.
Rentefrie lån bevilges av
Norges økonomiske hovedstyre etter innstilling fra næringslivets sentraler.
Ved å innføre Det positive pengesystem vil
fellesnytten gå foran egennytten, ikke på grunn av en ny mentalitet, men som en
automatisk fø1ge av de økonomiske lover som det Det positive pengesystem setter i funksjon.
*
Professor Karl Vold
skrev i Aftenposten den 1.
mat 1942 om Det positive pengesystem:
«For
meg stiller det seg klart at her har vi den rette veg Hans 1øsning er genial.
For oss teologer og kristne i det hele står det også som særlig tiltalende å
kunne vende tilbake til det som like fra det gamle testamente til og med Martin
Luther sto som det eneste riktige: Bort med renter og åger!»
A. B. S.
skrev i Aftenposten den 9.
juli 1942:
«Foreløpig
kan vi slå fast: L. J. Sømmes teorier står i dag uten å være motbevist på et eneste
punkt.»
Advokat og sekretær Olaf
Gjems-Onstad
skrev i Morgenposten den 20. juli 1942:
om "Fra åger til
Samarbeide":
«Boken
er en sosialøkonomisk utredning fra tidenes morgen til i dag og gir til slutt
anvisning på hvorledes vi sosialt og økonomisk skal gjenoppbygge samfunnet.
Herr L. J. Sømmes bok er intet mindre enn en opplevelse, positiv, saklig og
uten "huller". Boken er dessuten spennende som en roman.»
*
Annen litteratur fra L. J.
Sømme
-
Fra åger til samarbeide.
-
Krisenes opphør …
-
Verdenskapitalismen
og vi
-
Kapitalismens begreper I-V.
Det finnes bare to prinsipielt
forskjellige pengesystemer. Under det negative pengesystem blir pengene satt i
omløp på grunnlag av gjeld; vi har da et gjeldspengesystem. Under det positive
pengesystem blir pengene satt i omløp uten gjeldsskaping; vi snakker da om et
fripengesystem. Gjeldspengesystemet er rentebærende. Fripengesystemet er
rentefritt.
De europeiske folkene befinner seg i
tykk uvitenhet om eksistensen av et positivt pengesystem og de frigjørende og
velstandsskapende muligheter som ligger i dette.
EU ble skapt for å slavebinde Europa
under en sentralbank bygd på Det negative pengesystem (Gjeldspengesystemet), og
med De internasjonale pengefyrster som kontrollører av banken. Dette i nært
samarbeid med Pengefondet, Verdensbanken og BIS.
Mammon er en hård
og nådeløs herre
Vi
synes det er mer enn forunderlig…
Allerede gamle Hamurabi,
godt fulgt opp av Moses, innså faren og uønskeligheten ved en galopperende
gjeld i samfunnet. De innførte derfor et jubelår hvert femtiende år med
sletting av all gjeld. Men for folk i 2012 er det en umulighet å innse den
mulige nytten eller nødvendigheten av dette. Det kapitalistiske systems
virkemåte tilsier sletting av utlevd kapital i de kriser som følger automatisk
av systemet. Må man virkelig vente til magen tar over tenkingen?
Norge
og verden er stappa med idealistiske mennesker som samler inn penger til allverdens nyttige og unyttige formål, og som virkelig står
på og strever for å få det gode som de så gjerne
vil ha, men som springer til valgurnene hvert annet år og ber om få det «onde» de ikke vil ha. De
beslutter verdens elendighet ved å si ja til Gjeldspengesystemet slik det
ligger implisitt som samfunnsmessig rammefaktor i alle partiprogram. Og
samtidig sier de selvsagt nei til Det positive pengesystem. De nekter å fjerne årsaken til den
elendighet de ikke ønsker, og ber i stedet om at årsaken må få virke
uforstyrret!? Er det virkelig så vanskelig å lære seg og forstå dette med
gjeldspenger og fripenger? Er Det
positive pengesystem ubegripelig for folk? Hvorfor vil ikke alle disse
velmenende idealistene fjerne hovedårsaken til nøden og elendigheten i verden?
Siden gjeldspengesystemet driver fram rovdrift på naturen og miljøet i et
fåfengt forsøk på å betale den ubetalelige og akkumulerte rentegjeld – hvorfor går ikke i det minste naturvernerne til angrep på
styggedommen?
Hadde
det ikke vært bedre å fjerne renten enn å føre en meningsløs kamp mot kulldioksiden?
Vi
undres…
Det
er jo ingen uoverkommelig oppgave å ta i med elendigheten. Det er jo bare å la
være og stemme på de politiske partier som ønsker
Gjeldspengesystemet, og i stedet stemme på ett som ønsker Det positive pengesystem – eller et fripengesystem som vi også
kaller det. Eller arbeide for å få et slikt parti.
Evig symptomflikking må kanskje være morsommere enn fjerning av årsak… hva vet vel vi…
Kanskje
idealistene er redd for å bli arbeidsløse når fattigdom og nød forsvinner? Når
problemkvernen slutter å male?
*
Det
slår oss at ved innføring av Det positive
pengesystem ville Norge bli drevet som en økonomisk enhet på det mest
effektive vis: Som et veldrevet selskap eller en veldrevet gård hvor alle er
medeiere og har sin andel i produksjonen gjennom samfunnslønnen. Ingen
arbeidskraft går til spille, men blir utnyttet på den mest økonomiske og
samfunnsgagnlige måte for landet og folket. Vi fristes til å kalle ordningen
«Stabbursprinsippet», med Certifikatkronebanken,
depositobanken, som stabburet.
Fellesnytten
går åpenbart foran egennytten.
*
Fra
«Krisenes oppklaring…» siterer vi:
«Dette system er uten renter –
uten penger som føder nye penger ved renter og renters renter. Derfor har dette
system ingen utlevd kapital og har ikke behov for kriser. Dette system setter også økonomiske lover i
funksjon som har en naturlovs kraft. Men de skaper fellesinteresser og et
tillitsfullt samarbeid, mens det kapitalistiske system skaper «alles kamp mot
alle» og mistillit.»
Vi
drister oss til å dra også et annet sitat – nå fra et fordums partiprogram; I § 11:
«Vi krever at all inntekt som
det ikke er levert åndelig eller materielt arbeid for oppheves.»
De
fikk smeis - etter hånden…
De
nordiske patrioters enhetsparti