Heim

DET ENDELIGE FARVEL TIL GJELDS - OG RENTE SlAVERIET

DET ENDELIGE FARVEL TIL GJELDS - OG RENTE SlAVERIET
*

Økonomisk temahefte fra NorgesPatriotiske enhetsparti

1994


Innhold


Forord til programmet
Den realøkonomiske prosess
Av penger gror det ingenting
Målsetting
Midler og metoder
Organisering
Forord til programkommentarene
Programkommentarer
Oppsummering
Avslutning
Vedlegg 1: Brutto nasjonalprodukt
Vedlegg 2: Samfunnets driftsregnskap
Vedlegg 3: Sammenhengen mellom arbeidsledighet og rentenivå
Litteraturliste


FORORD TIL PROGRAMMET

 

Hvor ofte har vi hørt politikere fra samtlige partier bortforklare den økonomiske krisen vi er inne i med "den internasjonale situasjonen", "situasjonen i det internasjonale pengemarkedet", "konjunkturene" eller "de dårlige tidene"? At denne krisen, som er gjeldspengesystemets uunngåelige konsekvens, nærmest skyldes et naturfenomen som vi ikke har kontroll over? Dette er delvis riktig, men bare delvis. Først og fremst er det en utilbørlig ansvarsfraskrivelse fra våre folkevalgte som ikke vil eller tør å angripe årsaken til elendigheten og fjerne den, men bare forsøker for syns skyld å lappe litt på symptomene med litt bostøtte her og litt gjeldsofferstøtte der, særlig foran hvert valg. De kunne hvis de ville, men de vil ikke.

Fra vår posisjon vil vi råde folket til ikke å forvente bedringer i økonomien. Den vil nemlig ikke komme. Tvert imot vil det bare bli stadig verre for oss alle. Årsaken ligger det økonomiske system og i særdeleshet i gjeldspengesystemet, og ikke om det er Arbeiderpartiet eller noen av de andre partiene som sitter med regjeringsmakten. Når disse partiene i valgkamper kappes om å ville få fart på økonomien, vet de, eller burde vite, at det er umulig så lenge gjeldspengesystemet består. Norges Patriotiske Enhetsparti er det eneste eksisterende parti som vil fjerne denne djevlespiralen, så en fortsatt støtte til de øvrige partiene er en støtte til en stø kurs mot et økonomisk sammenbrudd der dagens konkurser, tvangsauksjoner, nød og elendighet bare er en liten forsmak.

De økonomiske problemene vi sliter med i dag, som samtidig forårsaker mange sosiale, har 5 sentrale, og politisk fullt kontrollerbare, årsaker:

1. Det rentebærende Gjeldspengesystemet
2. De nåværende frihandelsavtaler
3. Den svake vilje til økonomisk planlegging, utbygging og styring
4. Den unasjonal holdning hos våre politikere i handelspolitiske og nasjonaløkonomiske spørsmål
5. Den unasjonal tenkemåte både hos produsenter, det offentlige og hos det kjøpende publikum



Vårt økonomiske program tar sikte på å fjerne disse negativt virkende faktorer og erstatte dem med nasjonaløkonomisk positive tiltak.
Dette økonomiske program vil tillate en langt høyere levestandard (velstand, velferd og kjøpekraft) i Norge enn om "de fire friheter" får lov å være rådende.

Den realøkonomiske prosess

Skulle man falle for fristelsen til noen gang å gi seg av med å filosofere over verdens mangehånde problemer, er det en ikke liten mulighet for at man ender opp med å bedrive spekulering. Skulle eksperimentet derimot falle godt ut, er det trolig at man har nådd fram til den enkle erkjennelsen at problemene er av to slag: De som har sammenfallende løsninger og de som har sprikende løsninger. De som ingen løsning har, gjør man klokt i å legge til side til man får god tid.
I første tilfelle konvergerer løsningsforslagene inn mot én løsning. I andre tilfeller divergerer løsningsforslagene, og man ender med flere prinsipielt forskjellige løsninger. For å sette navn på tingene kan vi derfor snakke om konvergente eller divergente problemstillinger. Som eksempel på det første kan vi nevne problemet med å lage et muskeldrevet framkomstmiddel. Løsningsforslagene vil etter hånden peke i retning av det vi i dag kaller en sykkel. Som eksempel på det andre kan vi nevne problemet med hvordan barn skal oppdras. Her vil løsningsforslagene sprike. Noen vil peke mot strenghet, autoritet og ledelse; andre vil anbefale utvikling og vekst i frihet.
Hvis vi så med denne åndelige nisten i skreppa gir oss ut i verden og filosoferer over de såkalte økonomiske problemer, vil "problemene" trolig etter hvert vise seg ikke å være så uoverkommelig problematiske. Når utgangspunktet for tenkingen er rett, er faren for å ende i spekulering betraktelig mindre.

Fenomenet samfunnsøkonomi kan trolig beskrives rimelig bra gjennom det vi kan kalle Den realøkonomiske prosess. Denne kan på enkelt vis beskrives gjennom følgende punkter:

1. Planlegging og prioritering av produksjonen og utbygging av produksjonsapparatet
Det dreier seg her om å forberede tilveiebringelsen av inntektene i samfunnet. Beslutning om bruk av bestemte fiske-, fangst- og høstingsteknikker hører under dette. Disse valg konvergerer inn mot hva som er økonomisk mest lønnsomt under hensyn til hva som er økologisk mest forsvarlig.
Prioritering av hva som skal produseres er ut over grunnbehovene en divergent problemstilling enten det er en sentral ledelse eller det er markedets behov som er bestemmende. Utbygging av produksjonsapparatet er et teknisk problem, og derfor en konvergent problemstilling.

2. Produksjon. Hvordan produsere?
Dette er et teknisk, og derfor et konvergent problemfelt.

3. Fordeling. Hvordan dele produksjonen?
Dette er et moralsk spørsmål og derfor et divergent problemfelt. Rent praktisk skjer det gjennom tildeling av kjøpekraft.

4. Forbruk
Dette er et spørsmål om menneskelige behov, produksjonsapparatets evne til å dekke behovene og om landets økologiske bæreevne. Behovene er det normalt markedet som bestemmer. Begrensningen av behovstilfredsstillelsen ligger i produksjonsprosessens effektivitet og dens evne til å ligge under den økologiske tålegrensen. Dette er konvergente problemstillinger. Hvor grensene faktisk blir trukket er en politisk avgjørelse og derfor en divergent problemstilling.

5. Resirkulering
Dette er et spørsmål om teknikk og transport, og derfor et konvergent problemfelt. Omfanget av resirkuleringa er en politisk sak og derfor et divergent spørsmål.

I tillegg til disse fem realøkonomiske punktene kommer også et viktig sjette punkt:

6. Penge- og finansteknikk

Pengene eller byttemidlene formidler spenningsforholdet mellom produksjon og forbruk. Pengesystemet bør derfor være mest mulig fleksibelt og ikke problemskapende. Det fordeler produksjonen til forbrukerne og er en helt nødvendig del av den moderne økonomi.

Det finnes to prinsipielt forskjellige pengesystem:
1. Gjeldspengesystemet, eller det negative pengesystem
2. Fripengesystemet, eller det positive pengesystem


Under det første system blir pengene satt i omløp gjennom utlån - mot rente og størst mulig fortjeneste for utlåneren. Det ligger altså noe negativt, nemlig gjeld, til grunn for pengeutstedelsen. Dette resulterer i en eksponensiell gjeldsvekst. På grunn av rentene blir gjelden, det som skal tilbakebetales, større enn den eksisterende pengemengde. Det er ikke penger nok i markedet, d.v.s. i omløp, til å betale renter og avdrag uten gjennom nye lån, og samtidig som det er utilfredsstilte behov, er det ikke penger nok i omløp til å kjøpe av produksjonen til å dekke behovene. Gjeldspengesystemet og renten er krumtappen i kapitalismen og virker som en kreftsvulst i samfunnslegemet. Det virker samfunnsoppløsende.
Under et fripengesystem blir pengene betalt eller gitt i omløp. At systemet er positivt vil si at det ligger noe positivt, varer eller tjenester, til grunn for pengeutstedelsen, og det vil alltid kunne settes tilstrekkelig med penger i omløp til å kjøpe all behovsdekkende produksjon.
Skatte- og avgiftssystemer er ordninger for finansiering av de offentlige utgifter. Dette er et divergent problemfelt. Det er verdt å merke seg at det som oftest er arbeid og kapital som blir beskattet. Jorden som produksjonsfaktor, og dermed jordeierne, går fri over det meste av verden. Dette avspeiler seg i økokrisene. Jorden blir ikke verdsatt og aktet.
Ser vi på det sosialøkonomiske studium, finner vi at det i forsvinnende liten grad befatter seg med punktene 1 - 5, men i desto sterkere grad med punkt 6. Dette er fullt forståelig. De divergente problemfelt vi har pekt på er enten av moralsk eller politisk art og derfor knapt nok verdt et studium. Løsningene hviler på et mer eller mindre tilfeldig verdigrunnlag, og de konvergente problemfelt er enten av teknisk eller økologisk art. De tilhører derfor helt andre fagområder.
Punkt 6 kommer som sagt inn med full tyngde, men gjeldspengesystemet er det eneste som blir lagt vekt på. Seriøse refleksjoner rundt fripengesystemet - det eneste fornuftige - mangler totalt.

Vi kan altså konkludere med at i den grad sosialøkonomien befatter seg med spesifikt økonomiske problemstillinger, er den kun opptatt med å utvikle teorier som skal stive opp, holde i live og kle i smukke gevanter en penge- og skatteteknikk som best kan karakteriseres som en slags økonomisk schizofreni eller kollektiv galskap. Og nobelprisene i økonomi er belønning til de dyktigste teoretiske leieknektene. Sosialøkonomien er selve "vitenskapen" om det kapitalistiske plyndringssystem, og sosialøkonomene er den moderne tids teologer eller orakler. Det er ikke å undres over at teoriene spriker.


Fra programmet kap. 1:

AV PENGER GROR DET INGENTING

Konvertible penger kjenner ikke noe fedreland. Det gjør heller ikke de som eier og kontrollerer dem. Dessuten - penger dør ikke av forurensninger og naturødeleggelser, de kjenner ikke sorg, smerte, fortvilelse eller medlidenhet, og de legger ikke på seg eller formerer seg. Penger er noe dødt og mekanisk, de mangler indre og levende dynamikk. De er bare symboler på en del av virkeligheten. Men når disse symboler forveksles med virkeligheten selv, ender det med en naturlovs nødvendighet i katastrofe. De universelle lover er ubestikkelige; de lar seg ikke besverge verken av prest eller politiker.

Det kapitalistiske gjeldspengesystemet kan beskrives gjennom følgende 6 punkter:
1. Bankvesenet har e n e r e t t på utstedelsen av byttemidlene (penger).
2. Byttemidlene l å n e s i omløp.
3. Det kreves r e n t e r av lånebeløpet.
4. Det søkes f o r t j e n e s t e på pengetransaksjonene, - som igjen lånes ut.
5. De utlånte byttemidler e i e s samtidig av det vi kan kalle den vanhellige trefoldighet: Innskyterne, banken og låntakerne/ihendehaverne.
6. Byttemidlene har sin realøkonomiske dekning i verdier som er p a n t s a t t , og underlagt markedets prissvingninger.

Dette er i beste fall galskap - i verste fall en uhyrlig forbrytelse mot menneskeheten. Man søker å virkeliggjøre det uvirkelige: man prøver å bryte loven om mengdekonservering. De samlede gjelds- og rentekrav vil, når bankvesenet krever fortjeneste i form av renter på utlånene, overstige den totale pengemengde i markedet. Samfunnet som helhet må låne for å svare gjeldskravet, og vi får en akselererende gjeldsøkning som resultat. Konsekvensene er like logiske som uunngåelige: Bedriftene går konkurs; de svakeste først. Den ene konkurs drar den andre med seg. Vi får et konkursras, og til slutt begynner også bankene å gå overende. Redningsaksjoner for titalls milliarder blir så iverksatt for å redde bankene, og - vel å merke - bare bankene. Hvem må så betale regningen for finansfyrstenes børspokerspill? Selvfølgelig, - du, vi og alle som betaler skatt til "felleskassa". Bedrifter og privatpersoner som ikke klarer å betjene gjelden får ingenting.

Vanlige, ærlige mennesker går til grunne i et bunnløst gjelds- og renteslaveri og blir fratatt både hus og hjem og alt de har bygget opp for seg og sine. Arbeidsløshet, oppløste familier, depresjon, sinnslidelser, økt kriminalitet, alkoholmisbruk, narkotikamisbruk og et samfunn preget av generelt forfall og en alles kamp mot alle kommer som en selvsagt og naturlig konsekvens. Samtidig lever ågerfolkene i bank-, forsikrings- og finansvesen på millionlønninger uten å gjøre annet enn å opprettholde systemets utplyndring, uten å ha utført én eneste dags produktivt, samfunnsnyttig arbeid. Når de så har kjørt virksomheten til den uunngåelige avgrunnen, har de på forhånd sikret seg "fallskjermer" av minst samme størrelse som lønna, og regningen sendes - som vanlig - til det norske folk. Det kan ikke aksepteres at landets byttemidler, som penger skal være, og som hele folket er avhengig av, gjøres til gjenstand for privatøkonomisk spekulasjon eller ågervirksomhet. Å befri det norske folk fra det knugende gjelds- og renteslaveri som gjeldspengesystemet har skapt er derfor en overordnet målsetting.

For å nå dette mål må krona bli en nasjonal pengeenhet. Den må løses fra de internasjonale bankierenes plyndringspenger. Så lenge den norske krona fritt kan veksles om i andre lands valuta, har vi ikke full råderett og kontroll over vår egen nasjonale økonomi, men er prisgitt finansimperiene i disse landene.

Den naturlige og selvsagte pengetekniske ordning for et folk er et system som i vesentlig grad består av fripenger. Et slikt fripengesystem kan beskrives gjennom følgende punkter:

1. Pengene blir b e t a l t eller g i t t i omløp.
2. Det er p r o d u k s j o n e n som danner realøkonomisk grunnlag for pengeutstedelsen.
3. En fullt ut s a m f u n n s k o n t r o l l e r t sentralbank har monopol på pengeutstedelsen.
4. Fripengene eies kun av i h e n d e h a v e r e n .

Et slikt system kan aldri lenke et folk opp i gjelds- og renteslaveri. Nasjonen blir som et orkester: alle spiller på lag. Den enes vel er alles vel.

Gjeldspengesystemet setter i gang en alles kamp mot alle, som i et pokerspill, med få vinner og resten tapere. Systemet - med loven om stadig tap av eiendom som konsekvens - er et røversystem, der røverne ved hjelp av sine politiske stråmenn har skaffet seg lovhjemmel for røvervirksomheten. Ingen ny mentalitet eller mentalitetsendring kan fjerne denne dødsmekanismen. Ingen gode, tilsynelatende velmente ordninger, som f. eks. støtte til gjeldsofre, bostøtte eller sosialhjelp, kan oppheve årsaken til elendigheten. De bare flikker på symptomene. Vil man fjerne årsaken, må man fjerne gjeldspengesystemet. Dette kan bare skje gjennom lovendring i Stortinget, og skal vi klare det, som alt vi ellers står for, må vi ha r e n t f l e r t a l l . Dette er vi nemlig ganske alene om.

MÅLSETTING

 

Norges Patriotiske Enhetsparti vil

Formål eller hovedmål:
virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.
Se kommentar

1.1 avskaffe gjeldspengesystemet og renter på inn- og utlån. Alle fonds skal oppløses og omgjøres til vanlige bankkonti. Se kommentar

1.2 innføre fripengesystem. Se kommentar

1.3 styre utviklingen mot maksimal velferd og velstand for den norske befolkning innenfor de rammer den økologiske virkelighet setter, og styre den samlede økonomiske virksomhet med utgangspunkt i et statusregnskap og et driftsregnskap. Se kommentar

1.4 tilstrebe et optimalt befolkningstall på basis av landets biologiske bæreevne, fornybare og ikke-fornybare ressurser, og en ønsket levestandard i et samfunn i ressursmessig og økologisk likevekt. Se kommentar

1.5 føre all bankvirksomhet under statlig tjenesteyting. Bankvesenet skal bli forvaltningsinstitusjoner som ikke søker økonomisk fortjeneste. Utenlandske banker skal avvikles. Norske private banker som ønsker å fortsette som finansinstitusjoner, kan gjøre det på grunnlag av sin forvaltede pengemengde. Se kommentar

1.6 utbetale enhver voksen person en gradert grunnlønn med grunnlag i produksjonen. Denne skal dekke nødvendig livsopphold, erstatte studielån, trygder, sykelønn og pensjoner, og danne basis for husmorlønn. Se kommentar

1.7 fjerne skatt på lønnsinntekt, skatt på pengeformue, skatt på arv og skatt på produksjonsutstyr. En gradert skatt på annen fast eiendom for å hindre spekulasjon opprettholdes. Jordpriser og jordleiepriser reguleres slik at samfunnsskapt grunnrente holdes lavt. I primærnæringene skal grunnrenten i sin helhet tilfalle bruksretten. Fellesutgiftene belastes produksjonen direkte og pengene betales eller gis i omløp gjennom Norges Bank. Priskontroll praktiseres overfor næringslivet. Se kommentar

1.8 fjerne assuranse på fast eiendom og produksjonsutstyr. Ulykker og skade belastes produksjonen direkte og betales ut gjennom Norges Bank. Se kommentar

1.9 arbeide for å slette utviklingslandenes statsgjeld til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond (IMF). Se kommentar

MIDLER OG METODER

Norges Patriotiske Enhetsparti vil

1.10 utvikle et Statusregnskap for Norge på et realøkonomisk og økologisk grunnlag, for til enhver tid å ha oversikt over landets økonomiske stilling og utvikling. Se kommentar

1.11 utvikle et Driftsregnskap for Norge på et realøkonomisk og økologisk grunnlag for til enhver tid å ha oversikt over virkelige inntekter og utgifter i samfunnet. Se kommentar

1.12 opprette et Norges Økonomiske Hovedstyre (NØH), en selvstyrt samfunnsinstitusjon i nært samarbeid med Storting og regjering. Dette skal være sammensatt av representanter for sentrale underavdelinger:

- Norges Bank
- Statistisk Sentralbyrå
- Arbeidsformidlingen
- Arbeidslivets bransjeorganisasjoner
- Forbrukerorganisasjonene
- Forsyningssentralen
- Salgssentralen
- Import- og eksportsentralen
- Statens og kommunenes bedrifter

Gjennom Statistisk Sentralbyrå fører NØH oversikt over all økonomisk virksomhet i landet, og søker å tilpasse tilgangen på varer og tjenester etter behovet, både innenlands og for eksport. Norge skal drives som en økonomisk enhet og til beste for enheten. Se kommentar

1.13 opprette et nytt, landsomfattende banksystem under, og med utvidede funksjoner for Norges Bank:

- Varedepositobank:
All produksjon kjøpes av Forsyningssentralen og registreres og bokføres i Norges Bank, som betaler produsentene for varene. Salgssentralen fordeler varene til videre salg, og sørger om nødvendig for midlertidig lagring der det av transporttekniske grunner er hensiktsmessig.
Norges Bank, Forsyningssentralen og Salgssentralen blir en samvirkende enhet.

- Seddelbank:
Penger utstedes til innenlandsk bruk i tilstrekkelig mengde til å kjøpe fra produsent all salgbar vareproduksjon og til dekning av grunnlønn og fellesutgifter.
Sedlenes sikkerhet dannes av de deponerte varer.

- Girobank:
Postbanken skal være landets eneste girobank, og tjenesten skal utføres av alle landets postkontorer.

- Låne- og sparebank: Det nåværende bankvesens låne- og sparefunksjon opprettholdes. De private forretnings- og sparebanker tilbys å bli filialer for Norges Bank eller underavdelingene. Alle inn- og utlån skal i det nye bankvesen være rentefrie. De private forretnings- og sparebanker som ikke ønsker å bli filialer av Norges Bank, opphører å være banker i ordets nye betydning, men kan fortsette som private finansieringsinstitusjoner om de finner det interessant. Se kommentar

1.14 at all vareproduksjon avtas av NØH gjennom Forsyningssentralen og betales av Norges Bank. Videresalg til grossister og detaljister formidles av Salgssentralen med den nødvendige andel til dekning av grunnlønn og fellesutgifter - inndragningsavgift eller sirkulasjonsavgift - innkalkulert i prisen. Direkte salg fra produsent utenom Forsyningssentralen skal belegges med omsetningsavgift. Se kommentar

1.15 gjøre den norske krona inkonvertibel. Den gjøres til en innenlandsk pengeenhet som skal løses fra sin tilknytning til det internasjonale pengesystem, den skal ikke kunne veksles fritt i andre lands valuta, og verdien skal låses til ei gjennomsnittlig timelønn. Utenlandsk valuta forvaltes av Norges Bank, hvor bedrifter og privatpersoner etter nærmere regler kan veksle norske kroner i utenlandsk valuta i den grad og i den hensikt vår eksportøkonomi og vår handelspolitikk tillater.
En konvertibel utenlandskrone kan i tillegg innføres om man finner det ønskelig eller hensiktsmessig. Den knyttes til det internasjonale pengesystem etter regler som bygger på de nasjonale behov og interesser. Se kommentar

1.16 gjennomføre følgende reformer i regi av Norges Bank:
- legge alle nåværende banker under Norges Bank som filialer.
- tilføre den nye inkonvertible pengeenhet til bankenes forpliktelser i nødvendig omfang.
- innfri og deretter slette alle innenlandske stats- og kommunelån. Lån på private eiendommer og bedrifter innfris og overtas. De kan slettes eller reduseres - uten forfordeling - slik at gjeldsofre igjen kommer økonomisk på fote. Lån i utlandet nedbetales raskt.
- fjerne og forby all bruk av renter. De innfridde lån og nye lån betales med et rimelig etableringsgebyr. Se kommentar

1.17 lage en markering av myndighetsdagen for alle nordmenn. Her skal alle få vite hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet og hva samfunnet forventer av dem, og hva de som lovlydige arbeidssomme mennesker kan forvente av samfunnet. Alle skal tildeles sin personlige bankkonto hvorfra grunnlønn og andre ytelser med grunnlag i produksjonen utbetales fra og med denne dagen. Se kommentar

1.18 gi mulighet for arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes utdanning, personlige ønsker og yteevne og ut fra hva samfunnet har behov for. Alle som kan arbeide bør arbeide, og lønn av arbeide kommer i tillegg til grunnlønn. Se kommentar

1.19 utbetale erstatning for ulykker og skade på fast eiendom og produksjonsutstyr gjennom Norges Bank. Dette belastes produksjonen direkte. Løsøre forsikres mot en rimelig premie. Se kommentar

1.20 stanse all spekulasjon med jord, fast eiendom og produksjonsutstyr. Se kommentar


ORGANISERING

 

Norges Patriotiske Enhetsparti vil

1.21 belønne initiativ, oppfinnsomhet og skaperevne. Produksjon og omsetning skal i størst mulig grad skje ved privat drift. Se kommentar

1.22 innføre to-skiftsordninger i produksjonen etter anbefaling fra NØH, og der tilgang på arbeidskraft gjør det mulig. Se kommentar

1.23 starte opp ny, verdiskapende virksomhet på driftsregnskapets inntektsside i den grad tilgjengelig arbeidskraft tillater og etter anbefaling fra NØH. Se kommentar

1.24 tildele rammebevilgninger fra staten til drift av kommunene og fylkeskommunene. Kommuneskatt og fylkesskatt faller bort. Se kommentar

1.25 si opp gjeldende frihandelsavtaler. Nye handelsavtaler skal inngås, og importrestriksjoner innføres til vern om innenlandsk produksjon. Import fra utlandet av varer og tjenester betales med inntjent utenlandsk valuta eller gjennom clearing, bytte av varer mot varer. All toll, som i liten grad har hatt annen funksjon enn å skatteplyndre vårt eget folk, skal avskaffes. Se kommentar

1.26 sterkt begrense utlendingers muligheter til eieforhold i Norge. Se kommentar

1.27 tillate bruk av utenlandsk arbeidskraft bare for å avhjelpe spesielle behov som ikke kan dekkes av norsk arbeidskraft, og bare for en sterkt tidsavgrenset periode. Se kommentar

1.28 søke å minske det offentlige forbruk på driftsregnskapets utgiftsside til fordel for det personlige forbruk. Se kommentar

1.29 sette prisen på den totale produksjonen på driftsregnskapets inntektsside lik summen av de samlede samfunnsutgifter. Se kommentar

1.30 styrke de nasjonale forskningsinstitusjonene. Det skal særlig legges vekt på de naturvitenskapelige og teknologiske områder. Norske oppfinnere og oppfinnelser vil bli gitt stor oppmerksomhet og de beste kår. Naturkunnskap og kunnskap om samfunnet som eksistensform vil bli oppgradert i skolen. Se kommentar

1.31 drive internasjonalt hjelpearbeid, i den grad vi ønsker, i størst mulig grad som bistand med varer, fortrinnsvis norske, - ikke med penger. Dette for å unngå at våre penger havner i lommene til verdensbankierene som avdrag på lån i Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond, at de blir brukt til kjøp av verdensbankierenes varer i stedet for norske, eller at de blir brukt til å tappe vår valutabeholdning. Se kommentar

1.32 at hvis de ansatte eller eieren ønsker det, skal en eksisterende privat bedrift etter nærmere regler kunne omdannes til et andelslag hvor de ansatte gjennom like store deler - og ingen mer enn én del - eier 60 % av bedriften. Eier mottar vederlag ut fra bedriftens verdi begrenset oppad til 60 % av egne innskutte midler. Nye private bedrifter skal etableres som et slikt andelslag. En ansatt kan etter nærmere regler selge sin andel - og dermed sin arbeidsplass - til markedspris til norsk borger. Bedriften har innløsningsrett og skal etter nærmere regler betale andelens verdi etter tjenestetidens lengde. "Eieren" kan fritt selge sin resterende del, men bedriften har innløsningsrett. Primærnæringene holdes utenfor denne ordning. Der skal andre regler gjøres gjeldende. Se kommentar


1.33. Pliktig samfunnstjeneste innføres for alle arbeidsføre borgere. Tjenestens lengde tilpasses samfunnets behov. Den skal i det vesentlige finansieres av grunnlønnen. I samfunnstjenesten inngår verneplikt, eldreomsorg, barnehagetjeneste og annet arbeid etter samfunnets behov. Den tjenestepliktige velger selv i størst mulig grad tjeneste og tjenestested. Se kommentar

FORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE

Dagens økonomiske problemer er mange. Noen av de verste kan oppsummeres i følgende stikkord: Arbeidsledighet eller mangel på arbeidsplasser, gjeldskrise for den menige kvinne og mann, gjeldskrise for bankene, finanskrise eller mangel på investeringsvillig kapital, prisinflasjon, devalueringer med jevne mellomrom og manglende kjøpekraft til å avta behovsdekkende produksjon samt til å utnytte produksjonskapasiteten. Den sosiale nød og elendighet som følger av dette er uoverskuelig.
Hva kan grunnen være til at ingenting blir gjort for å fjerne de grunnleggende årsaker til elendigheten?

Når vi prøver å gi svar på dette spørsmål, er det tre hypoteser som peker seg ut framfor andre; de synes å ha det største forklaringspotensialet:

1. Uvitenhetshypotesen
2.Feighets- og uredelighetshypotesen
3. Konspirasjonshypotesen

Vi er av den mening at en kombinasjon av disse hypoteser er en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for å forklare fenomenet.

1. Uvitenhetshypotesen
At de fleste politikere på alle nivå er temmelig blanke når det gjelder innsikt i økonomi i alminnelighet og pengeteknikk i særdeleshet, er både velkjent og riktig, men at alle politikere på toppnivå er innsiktsløse og uforstandige er vanskelig å forestille seg. Er det sannsynlig at folk som Hermod Skånland, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland, Thorvald og Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Jan Petersen, Carl I. Hagen, Anne Enger Lahnstein, Kjell Magne Bondevik og mange, mange flere ikke vet bedre, at de er så uvitende og udugelige som norsk økonomisk politikk bærer bud om? Vi mener nei. Det er helt utenkelig. Bak deres politikk må det derfor ligge en målsetting som ikke er til folkets beste, og som derfor må holdes skjult for offentligheten.

2. Feighets- og uredelighetshypotesen
At selvstendige sosialøkonomer og andre presumptivt forstandige mennesker som ikke er kjøpt opp av systemet kan være så feige og faglig og intellektuelt uredelige av hensyn til sin egen karriere at de ikke tør eller vil si fra, er i noen grad forståelig, særlig når man vet at alternativet er en ødelagt yrkeskarriere. Som eksempel på slike kan nevnes økonomiprofessor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Det var han som etter okkupasjonen utarbeidet et fullstendig oppsett for Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Da han en gang ble spurt av Amund Hønningstad, dosent i økonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt og første redaktør av "Samfunnsliv", om hvorfor han i dette oppsettet ikke hadde med en post for "Systemets kostende", svarte han "Det kunne jeg ikke gjøre av hensyn til makthaverne". En slik holdning og en slik moral er utilgivelig. På tross av denne svakhet ved BNP, eller var det på grunn av den (?), fikk Ragnar Frisch i 1969 "Riksbankens pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne", som i forkortet versjon kalles "Nobelprisen i økonomi" (Litt. liste 1).

3. Konspirasjonshypotesen
Hvilken politisk målsetting er det så som gjemmer seg bak konspirasjonshypotesen og som ikke tåler dagens lys? Vi mener at denne målsetting kan formuleres på følgende vis:

Flere aktører samarbeider på verdensbasis med det langsiktige mål å skape en verdensregjering der kapitalkreftene har uinnskrenket makt og kontroll over mennesker, økonomi og naturrikdommer over hele kloden.

Med "kapitalkreftene" mener vi eierne av de ca. 300 største bankene og flernasjonale selskapene i verden. Det vil i praksis si ca. 300 familier. Det er disse vi omtaler som "verdensbankierene".

Midlene til å nå dette målet er:
1. Gjeldspengesystemet.
2. Frihandel, der størst mulig fortjeneste er formålet og drivkraften.
3. Oppløsning av nasjonalstatene gjennom innvandring, flyktninger, statsfinansiert
fremmedadopsjon og gjennom sammenslåing til større, udemokratisk styrte enheter, f. eks. EU.
4. Verdensbanken og atombomben i hendene på dette plutokrati.
5. Kontroll over media, skolene, fagbevegelsen og politikerne.

Høres dette utrolig ut? Det er iallfall ikke noe nytt. Tanken om å beherske verden dukker opp med jevne mellomrom i historien, både hos individer og organisasjoner, som f. eks. Alexander den store, de romerske keisere, de mongolske Khan'er, den katolske kirke, Islam, Napoleon, verdenskommunismen, Stalin og Hitler.
Hvilke indisier har vi så som kan bygge opp under Konspirasjonshypotesen? La oss kort og skjematisk nevne noen merkverdige hendelser som vanskelig lar seg forklare på annet vis:

1. Illuminati og frimurerne
På 100-årsdagen for den franske revolusjon sto frimurerlosjen Grand Orient i Paris fram og gjorde krav på å ha stått bak revolusjonen. Umiddelbart før revolusjonen var en kurer ved navn Lanze fra illuminatilosjen i Frankfurt på veg til logen i Paris. Han ble truffet av et lyn, og papirene hans falt i hendene på politiet. De viste seg å inneholde fullstendige planer for den franske revolusjon samt opplysninger om Illuminati generelt. Planer for en verdensrevolusjon lå klare. En hvitbok om saken ble i 1787 laget av regjeringen i Bayern og distribuert i Europa. Illuminati ble forbudt i Bayern. Forbindelsen mellom Illuminati og frimurerne var tett og nær (Litt. liste 2).

2. Verdensbankierene og frimurerne
President Roosevelt startet sin karriere i bankierkretsene i Wall Street. Han hadde tilknytning til de bankierdisposisjoner som gikk forut for det økonomiske sammenbrudd som fulgte etter den 1. verdenskrig (Litt. liste 3). Roosevelt var frimurer av 32. grad etter det skotske system. I sitt overmot innførte han det sentrale Illuminati- og frimurersymbol på dollarseddelen. Maktpyramiden med det altovervåkende Horusøyet er der den dag i dag (Litt. liste 2 og 4). Det samme øyet finner vi også i emblemet til avholdsfolkene i IOGT. Tror du det er tilfeldig??

3. P2-logen i Roma
I 1981 ble en frimurerlosje avslørt i Roma. Den besto av 953 medlemmer av de absolutte samfunnstopper: generaler og admiraler, biskoper, parlamentsmedlemmer, tidligere statsministre, dommere, bankierer og toppene i næringslivet. Man fant komplette planer for statskupp. Forbindelsen til Vatikanbanken og til mafiaen var åpenbare (Litt. liste 2).

4. Den russiske revolusjon og verdensbankierene
Da Lenin og Trotskij (som egentlig het Leo Bronstein) ble sendt avgårde fra henholdsvis Sveits og USA for å kuppe eller "stjele" revolusjonen, hadde de med seg millioner av dollar i gull og kontanter. Wall Street, City of London og bankierkretser i Tyskland sto bak. Særlig aktiv var bankierhuset Warburg, med brødrene Max i Tyskland og Paul og Felix i USA. Som takk for hjelpen fikk f. eks. Rockefeller kjøpe 50 % av oljekildene i Baku fra Nobel, og 600 millioner dollar ble plassert i bankene i Wall Street (Litt. liste 5 og 6). Ved underskrivingen av fredstraktaten i Versailles sto de totalt anonyme brødrene Warburg sentralt, Max for Tyskland og Paul og Felix for USA (Litt. liste 5 og 6).
En annen velbeslått støttespiller for den russiske revolusjon var den svenske bankier Olof Ashberg med tilknytning til Stockholms Nya Banken (Litt. liste 5, 6 og 9).
At de sentrale aktører i revolusjonen også var frimurere er unødvendig å nevne, men vi gjør det nå likevel (Litt. liste 4). Det var denne "arbeiderklassen" som i de neste 75 år skulle styre Russland og etter hvert legge under seg hele Øst-Europa. Kanskje dette burde anspore oss til å kikke litt nærmere på adelen i vår hjemlige "arbeiderbevegelse"?

5. USA og frimurerne
USA er en frimurerrepublikk!
Det var frimurere fra St. Andreaslosjen i Boston som i 1773 utkledd som indianere inntok tre engelske te-skip på havna og kastet lasten over bord. Dette startet uavhengighetskrigen.
President George Washington var frimurer og mester i sin losje. Han var innsatt som president av stormesteren i storlosjen i New York. Nedleggelsen av grunnsteinen til Capitol var en offentlig frimurerbegivenhet. Av presidentens 22 generaler var 20 frimurere, det samme var 104 av 106 stabsoffiserer. Alle 13 guvernørene og hele hans første regjering tilhørte brorskapet. Hver tredje amerikanske president har vært frimurer (Litt. liste 10).
I Den skotske ritus blir brødrene i 30. grad innvidd til Kadosh-riddere, d.v.s. til "hevnere". Det er drapet på Jaques de Molay i 1314 - den siste stormester til Tempelherrene - som skal hevnes ved at kongetroner og pavestol bekjempes og fjernes. I USA finnes det mer enn 6000 hevnere i det aller øverste sosiale skikt (!)(Litt. liste 10).

6. Norge og frimurerne
De norske frimurerne tilhører Det svenske system og ledes formelt av Ordenens stormester, eller Viseste Salomos Vikarius, som han også kalles. Han er en moderne, eneveldig prestekonge med uinnskrenket makt innen Ordenen. Men over Ordenens stormester står selveste kong Salomo! En person med stand og stilling i følge den hemmelige del av konstitusjonen. Ordenen har altså ukjente, hemmelige ledere som bare Ordenens stormester kjenner og har kontakt med. I følge frimurerne selv er verdensfrimureriet ett.
Den Norske Frimurerorden har "diplomatiske forbindelser" med 112 storlosjer i alle verdensdeler unntatt Afrika.
Fra 1818 - da de norske frimurere gjennom kapitulasjonsakten ga seg inn under kong Karl Johan (1763 - 1844) som leder av Det svenske system - og fram til 1905, har det norske frimureri vært en svensk statsinstitusjon. Kapitulasjonsakten gjelder trolig fremdeles (Litt. liste 10). Kong Karl Johan het opprinnelig Jean-Baptiste Bernadotte, en tidligere fransk general. Det var trolig hans medlemskap i frimureriet som gjorde ham kvalifisert til å overta den svenske tronen Han ble adoptert av Karl XIII, Europas mektigste frimurer. Det er denne mannen som har fått Oslos hovedgate oppkalt etter seg, og med ei diger statue lett synlig foran slottet.
I programposten "Sommeråpent" i fjernsynet ble det den 4. august 1994 sendt en reportasje fra en sjarmoffensiv med "åpent hus" i Frimurerlosjen i Oslo. Der hevdet reporteren at kong Haakon VII, Norges konge fra unionsoppløsningen i 1905, tidligere prins Carl av Danmark, var medlem av en dansk frimurerorden. Dette ble ikke benektet av frimurernes stormester.

Frimureriet har over 7 millioner medlemmer og er verdens mektigste hemmelige organisasjon med et mulig unntak av den katolske kirke. Konrad Lehrich, østerriksk frimurer av 33. grad i Den skotske ritus forteller oss hvordan frimureriet på slutten av 20-tallet begynte å arbeide for den pan-europeiske idé. Det er trolig dette vi i dag ser virkeliggjort i form av EU. Etter bruddet med frimureriet har han karakterisert Det skotske ritus som et politisk uttrykk for religionsløshet, religionsfiendtlighet, radikal internasjonalisme, fedrelandsløs pasifisme, antinasjonalisme og en kraft med sterke samfunnsoppløsende tendenser (se litt. liste 10). Odd Fellow er "av samme ulla".

7. Den 2. verdenskrig og bankierene
Hitler hadde neppe kommet til makten uten den støtte han fikk fra bankierkretsen i Wall Street (Litt. liste 3). Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De erklærte økonomisk krig mot ham så tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: "Judea declares war on Germany", "Jødene erklærer Tyskland krig". Den jødiske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at "Krigen mot Hitler ble erklært fordi han ville innføre en ny økonomisk samfunnsordning"(Litt. liste 7). Man viker altså ikke tilbake for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon.
Hvem det er som nå kontrollerer den tyske sentralbank vet vi ikke, selv om vi nok har en anelse, men vi vet at det ikke er folkevalgte politikere. Snarere er det banken som kontrollerer dem. Når våre politikere så binder den norske krona til dette systemet, forteller det mye om deres ambisjoner og hva de er villige til å begå av økonomiske overgrep mot sitt eget folk.

8. Etterkrigstiden Også før, men særlig etter krigen, ble et stort antall organisasjoner opprettet for å arbeide for en sentralistisk verdensordning under kontroll av kapitalkreftene; noen i det åpne, andre i det skjulte. Vi nevner i fleng: Europabevegelsen (!), Europarådet (med sine "menneskerettigheter"), Én verden bevegelsen, EU og EØS, GATT, OECD, FN, Bilderberger-gruppen, Trilateralen, Council of Foreign Relations (CFR, eid av Rockefeller), Verdensbanken, Det Internasjonale Pengefond, G7 og European Round Table of Industrialist. Når får vi vite hvem som har finansiert Europabevegelsen i alle disse år? Hvis du noensinne har lurt på hvorfor disse organisasjonene aldri er i beit for penger, har du nå formodentlig fått en viss peiling.
Om dette konspiratoriske nettverk sier professor Carrol Quiegley i sitt verk "Tragedie og Håp":
"Jeg kjenner til dette nettverks operasjoner fordi jeg har studert det i tyve år og i starten av 1960 fikk leilighet til å undersøke dets papirer og arkiver i 2 år. Jeg nærer ingen motvilje imot de fleste av dets mål, og har gjennom en stor del av mitt liv vært knyttet til det og mange av dets instrumenter.
. . . men generelt sett er den viktigste forskjell mellom det og meg at det ønsker å forbli ukjent, og jeg er av den oppfatning at dets rolle i historien er betydningsfull nok til å bli kjent
" (Litt. liste 5).


9. Bilderbergergruppen
Bilderbergergruppen ble dannet i 1954. Ideen til foretaket kom fra en polsk emigrant og intrigemaker ved navn Josef H. Rettinger. Han var også hjernen bak FN og Fellesmarkedet (EEC, senere EF og nå EU). Gruppen består av de europeiske og amerikanske toppene innen finans/storindustri, politikk/forsvar og "intelligentsiaen" (professorer, redaktører, politiske rådgivere). Medlemskap er selvsagt hemmelig. Målet med gruppen er å samordne interessene til medlemmene, d.v.s. øke gruppens makt og innflytelse over regjeringer og internasjonale organisasjoner. Trilateralen er en avlegger av denne gruppen. Gruppen er bygd opp etter mønster av andre hemmelige losjer, f. eks frimureriet. Øverst sitter presidenten og hans råd på 9 medlemmer, 3 fra hvert av de nevnte områder. Under kommer senatet på 33 medlemmer, 11 fra hvert av områdene, og nederst kommer kongressen på ca. 100 medlemmer, til sammen ca. 140 personer. På nasjonalt plan er gruppen trolig bygd opp på samme vis. Mye tyder på at det finnes historiske røtter tilbake til 1776 og Illuminati (Litt. liste 6 og 8).

10. Norske bilderbergere
Avisa Klassekampen brakte 23. mars 1991 ei ufullstendig liste over norske bilderbergere, som vi tillater oss å gjengi noen av navnene fra:
Kong Harald (!), Halvard Lange, Leif Høeg, Otto Grieg Tidemand, Arne Skaug, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland, Knut Frydenlund, Kåre Willoch, Thorvald Stoltenberg, Svenn Stray, Kåre Kristiansen, Anders C. Sjaastad, Henrik Aasarød, Tor Moursund, Lucy Smith (kona til Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, etterfølgeren til frimureren Erling Sandene), Hermod Skånland, Einar "Tinius" Nagell Erichsen, Torvild Aakvaag, Nils Morten Udgaard, Gerhard Heiberg, Johan Jørgen Holst og Jan Petersen. Flere av disse er også medlemmer av Europabevegelsen (Litt. liste 8).
At så mange representanter fra norsk sosialdemokrati er medlemmer, viser at Arbeiderpartiet, LO, Høyre og NHO har sammenfallende interesser og samarbeider i det skjulte, som de også gjør i det åpne, f. eks. i EU-saken.
Dagens norske politikk er et eneste stort og systematisk folkesvik, og helt i samsvar med vår hypotese. Vi nevner som talende eksempler:
- Salg av Norge i stort gjennom EU og EØS-politikken med fjerning av selvråderetten og norsk nasjonal suverenitet.
- Salg av Norge i smått med bedrift for bedrift til de multinasjonale storkonsern, og etablering av utenlandske bedrifter i Norge.
- Frihandelsavtaler som på lengre sikt presser norske lønninger og kjøpekraft ned mot et globalt gjennomsnitt, og gjør vår forsyningssituasjon avhengig av verdensbankierene.
- Verdensbankierenes oppkjøp av norsk bank- og finansvesen.
- En innvandringspolitikk som på lengre sikt vil gjøre nordmenn til en minoritet i deres eget land, og som vil lede til samfunnsoppløsning og borgerkrig.
- Opprettholdelsen av gjeldspengesystemet.
- Privatisering av norske statsbedrifter med i vesentlig grad overdragelse til utlendinger og multinasjonale selskaper, og salg av private norske bedrifter til utenlandske eiere.

Mens vi venter på at våre hjemlige bilderbergere skal gi oss referat fra møtene i deres eksklusive klubb, er det noen som har fått lyst til å ta hendene opp av lommene og begynne å gjøre noe? Hva vi ønsker å gjøre kan du lese om i dette programmet.

 

PROGRAMKOMMENTARER

 

Formål eller hovedmål

 

Det økonomiske programmet er bygd opp over følgende skjema, og noen sentrale verdier er antydet:

 

 

Grunnleggende verdier

Midler og metoder

Mål

Hensikt eller Hovedmål

Liv er verdifullt og verneverdig.

 

Folket er verneverdig

(Alle folkene; deres genotyp og fenotyp).

 

Folkets sunnhet og helse.

 

Folkets kultur er verneverdig og verdt å styrke som verktøy for folkets bevarelse.

 

Nasjonen er verdifull og verneverdig.

 

Federeandet som folkets livsgrunnlag er verneverdig.

 

Land og miljø i økologisk likevekt.

 

Fred og harmoni innad og utad.

 

Rasen(e) er verdifull(e) og verneverdig(e).

 

Høyest mulig bevissthetsnivå i folket.

 

Et fripengesystem

 

Arbeidsprimatet i etablering av eiendomsrett til produksjon og produksjonsmidler.

 

Folkets forsvarsvilje.

Midler og metoder  skal effektivt lede til målene.

Målene er rettet mot måloppnåing av hovedmålet

- virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.

 

Av dette skjønner vi at hovedmålet – hensikten med det hele – springer ut av verdiene.

 

Vi minnes gamle Pontopidans forklaring, hvor det hette: … meningen med livet her på jorden er å vinne evig salighet i himmelen hos Gud (Han mente nok Jehova, jødenes gud). Dette var hans formål eller hovedmål.

Hvilke verdier han bygde på, vet vi ikke; midlene og metodene kan en bloddryppende historie fortelle oss om. Folket slet mye vondt. Kanskje er det dette formål som enda styrer Kristelig folkeparti.

De andre partiene er trolig styrt av hovedmålet: Maksimal profitt til pengefyrstene.



Pkt. 1.1 - 1.2:
1. Vår nåværende økonomiske ordning er bygd på gjeldspengesystemet og frihandelen som bærende prinsipp. Gjennom gjeldspengesystemet blir folket økonomisk bundet og plyndret og all verdifull eiendom blir overført til bankierene gjennom de framtvungne konkurser og gjennom aksjespekulasjoner, og gjennom frihandelen kan folkene gjøres avhengige av bankierenes varer. Ved innføring av et fripengesystem, og ved å erstatte frihandelsavtaler med handelsavtaler bygd på nasjonens reelle behov, blir bankierenes makt brutt, og folkets frihet kan gjenerobres gjennom oppbygging av ny produksjon beregnet for det innenlandske marked. Gjennom en hensiktsmessig fripengeteknikk vil tilstrekkelig med penger alltid kunne settes i omløp slik at all produksjon kan avtas inntil behovene er dekket.

2. Et fond består av gjeldspenger som er lånt ut på nytt. Noen har fått overskudd i sin virksomhet, og disse penger er satt til forrentning og nye utlån. Dette medfører at renten blir fordoblet og samfunnets totale gjeld øker raskere. Alle større fond er under kontroll av verdensbankierene. Under vår nye pengetekniske og økonomiske ordning vil fondspenger ikke kunne gi avkastning, og de vil derfor automatisk gå over til å bli vanlige bankkonti. Kontoen bør ikke kunne tilføres nye midler. Dette fordi slike penger er en unødvendig og prisdrivende utgift på produksjonen, og fordi en slik konto fremdeles vil virke som et fond og gi eierne en uønsket makt i samfunnet.

3. Fripengeordninger har alltid vært det vanlige i pengenes historie, men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger på den ene siden og fyrstene og deres fripenger på den andre. Både Bibelen og Koranen forbyr renter, og fra år 425 til 1425 håndhevet den katolske kirke renteforbudet. Fyrstene støttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden er sett på som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.
I Norge hadde vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I følge Nicolai Rygh i hans "Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket økonomi i landet. I1816 ble gjeldspengesystemet innført ved hjelp av
Hambros Bank i København. Landet ble plyndret for sølv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og nå kom de økonomiske krisene i følge professor T. A. Aschehoug i hans "Socialøkonomik" med ca. 10 års mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864, 1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den største fattigdom, og over en periode på 100 år fram til 1940 rømte en million mennesker fra Norge, de fleste til Amerika.
Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble fripengesystemet avskaffet også her. Riksbanken ble grunnet på 150 000 prioriteter i landets faste eiendommer. I et åpent brev av 4. juli 1818 til det danske folk ble Fredrik 6. tvunget til å love: "Ingensinde skal det fra Statens Side tilstedes" (Å gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gjøre det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide seg om. Bankierene seiret også her.
I 1870 var Danmarks totale gjeld øket til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000 milliarder kroner) i følge en undersøkelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilhørende ras av tvangsauksjoner og bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.

Praktiske erfaringer med fripengesystemet Etter at bankierene seiret og gjeldspengesystemet tok over, har mange forsøk vært gjort med igjen å innføre fripenger. Kjent er eksperimentet i den lille byen Wörgl i Østerrike i 1932 - 1933 med bakgrunn i teoriene til Silvio Gesell (1862-1930): Dette var under den store depresjonen der arbeidsledigheten sveipet som en pest over hele den vestlige verden. Den unge borgermesteren Michael Unterguggenberger sto med tom kommunekasse fordi de arbeidsløse innbyggerne ikke kunne betale skyldig skatt. Han fikk derfor bystyret med på å utstede fripenger for å få arbeidslivet i gang igjen. Eksperimentet gikk utmerket, folk kom i arbeid og velstanden steg. Andre kommuner, bl. a. nabobyen Kirchbichel, forsøkte seg også etter hvert, og ideen begynte å gripe om seg. Dette vellykkede eksperimentet ble stoppet av Det Tirolske Arbeiderparti (selvfølgelig) og den østerrikske sentralbanken gjennom tvangstiltak den 1. september 1933.
Et lignende eksperiment ble utført på kanaløya Guernsey i 1820 - 1835. Øya hadde selvstyre, og etter Napoleonskrigene var økonomien brutt sammen. Et eksperiment med fripenger ble så startet opp. Det hele gikk over all forventning. Arbeidsledigheten ble fjernet på kort tid og velstand og velferd blomstret. Da grep bankierene i City of London inn, og på kort tid var gjeldspengene igjen enerådende. Om dette kan man lese i det utmerkede tidsskrift "Alternativt Samfunn" nr. 2-92, postboks 156, 2401 Elverum; et tidsskrift som i sin tenkning og livsoppfatning søker seg ut av nåtidens rådende galskap.
Det tyske økonomiske mirakel i perioden 1933 - 1945 var ikke et mirakel men et resultat av utsteding av fripenger. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge satte også her fripenger i omløp, noe som bidro til at landet i 1945 var praktisk talt gjeldfritt. Noe av det første London-"regjeringen" gjorde ved gjenkomsten til Norge var å sanere fripengene og gjeninnføre gjeldspengesystemet. JAK-bevegelsen(Jord-Arbeid-Kapital) i Danmark har gjennom mesteparten av dette århundret arbeidet for å innføre fripenger. I Norge har Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B. D. Brochmann arbeidet i mesteparten av dette århundret for en rentefri økonomi.

4. I poker spiller man mot hverandre - med få vinner og resten tapere. I et orkester spiller man med hverandre. Slik bør det også være i samfunnets økonomi. Med gjeldspengesystemet har vi et økonomisk pokerspill.

5. At gjeldspengesystemet avskaffes betyr ikke at alle gjeldspenger forsvinner. Slike vil fremdeles eksistere, men nå i form av rentefrie lån.

 

Pkt. 1.3, 1.10 og 1.11:
1. Landet må før eller senere bli et likevektssamfunn i økologisk forstand. Jordtap, forgiftning av naturen, utplyndring av ressurser, forurensning og reduksjon av artsmangfoldet må stanses. Jo før dette skjer, desto bedre. For å realisere et slikt mål trengs både et driftsregnskap og et statusregnskap. Det siste vil ha karakter av å være et ressursregnskap. Begge må bygge på den realøkonomiske virkelighet for å kunne fortelle oss om vår økonomiske situasjon til enhver tid. Økologiske premisser må legges til grunn. Vårt nåværende nasjonalregnskap er ikke et regnskap i ordets rette forstand. Det forteller oss intet om virkelige inntekter og utgifter og om landets realøkonomiske status. Begrepet "Brutto Nasjonalprodukt" er et irrasjonelt begrep i økonomisk forstand. Det er et ektefødt barn av gjeldspengesystemet og er helt uegnet og misvisende som økonomisk styringsinstrument. Samfunnets inntekter og utgifter blir her summert til et "produkt" som gir skinn av å fortelle oss om landets økonomiske fram- eller tilbakegang. Hva som er inntekt og hva som er utgift blir fortiet. Alt blir i praksis gjort til gjenstand for beskatning. Å beskatte samfunnets utgifter i den tro at man dermed har forandret utgiftene til inntekter må være et "produkt" av ren magisk tenkning. Hva skal man f. eks. si til moms på søppelavgift betalt av en minstepensjonist? Man legger moms på avgiften på utgiftene!!!

2. Siden slike regnskap p.r. dags dato ikke eksisterer, er det et mål i seg selv å få utviklet dem. Straks de foreligger, vil de bli et uunnværlig verktøy i landets økonomiske utvikling.

3. Statusregnskap og driftsregnskap vil måtte utvikles på kommunalt nivå. Hver kommune blir en økokommune.

4. Statusregnskap for Norge og Driftsregnskap for Norge vil måtte utvikles på basis av de kommunale regnskap.

5. Regnskapene er nødvendige bl. a. for å få oversikt over hvor stor grunnlønnen skal være, d.v.s. hvor stor kjøpekraft der er grunnlag for å dele ut gjennom grunnlønnen.

6. Vedlegg 1 viser en oppstilling over Norges Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Her ser vi hvordan inntekter og utgifter blir summert og alt gjort til gjenstand for beskatning.
Vedlegg 2 viser det prinsipielle i et driftsregnskap, og vi får en grov oversikt over samfunnets inntekter og utgifter.

Pkt. 1.4:
1. Landets biologiske bæreevne er relativt konstant. Det samme er mengden av fornybare ressurser. Lagerressursene forsvinner fort når de blir tatt i bruk. De bør derfor resirkuleres i den grad det lar seg gjøre. Hva som da blir et optimalt befolkningstall vil være avhengig av hvilken materiell levestandard man legger seg på i likevektssamfunnet. Høy levestandard tilsier et lavt befolkningstall, lav levestandard gir mulighet for en større befolkning uten at ressursgrunnlaget overbeskattes.

2. Hvis vi forutsetter nær 100 % selvforsyning og et ernæringsmessig fornuftig kosthold gjennom mer bruk av korn, grønnsaker og fisk, så er det grunn til å tro at landet allerede er overbefolket.

3. Et høyt befolkningstall kan opprettholdes gjennom ekstrem bruk av fisk i kostholdet, men dette blir et moralsk spørsmål når vi betrakter oss som forvaltere av verdens knappe proteinressurser.

Pkt. 1.5:
1. Med dette oppnår vi at all spekulasjon gjennom pengesystemet opphører.

2. Vi fratar bankierene muligheten til å plyndre det norske folk gjennom pengesystemet.

3. Gjennom tilførsel av fripenger kan folkets produktive kraft forløses, og det er mulig å stille til rådighet i samfunnet penger nok til å kjøpe all salgbar produksjon.

4 Utenlandske banker er unødvendige og skadelige. Ved slike etableringer kan verdensbankierene plyndre landet direkte gjennom sine egne penger.

5.
Norskeide spare- og forretningsbanker kan oppløse seg selv eller velge å bli filialer av Norges Bank på ikke-forretningsmessig basis. Private banker kan fortsette som finansinstitusjoner på grunnlag av den pengemengde de forvalter. De kan ikke lenger sette nye penger i omløp.

Pkt. 1.6:
1. Grunnlønnen vil fungere som en sterk forenkling av mange tjenesteytende tiltak.

2. Gjennom grunnlønn kan samfunnets inntekt fordeles. Grunnlønnen vil øke i takt med produksjonen.

3. Den økonomiske trygghet grunnlønnen gir vil bidra til bedre trivsel, velferd og helse.

4. Grunnlønnen vil virke forebyggende mot kriminalitet.

5. Når en stor del av den felles verdiskaping blir betalt ut gjennom grunnlønn, vil dette styrke ansvarsfølelse, solidaritet med eget folk, fellesskapsfølelse og samfunnsånd.

6. Grunnlønnen kan brukes som virkemiddel for å styrke bosettingen ute i distriktene.

7. Grunnlønnen kan trekkes inn eller reduseres hvis personen ikke viser vilje til å delta i de forpliktelser fellesskapet venter av ham, f. eks. det å arbeide.

8. Grunnlønnen som del av pris på total produksjon til forbruker vil ikke komme fram gjennom noen automatikk. Den vil alltid måtte bli en politisk avgjørelse (se pkt. 1.29).

9. Grunnlønnen vil selvsagt også gi kjøpekraft til tjenester av alle slag, f. eks. en ferie eller to i året på høyfjellshotell.

10. Husmorlønn og barnebidrag kan etter passende regler anvendes som befolkningsregulerende mekanisme.

11. I et samfunnsøkonomisk perspektiv - på samfunnsbudsjettet - er studier en utgiftspost uansett hvordan de blir finansiert. Studielønn blir billigere for samfunnet enn studielån fordi renten kommer i tillegg på lånet. Forskjellen i utgift mellom lønn og lån er altså renten, men på statsbudsjettet vil selvsagt lån fortone seg billigere enn lønn fordi lånet blir betalt tilbake, men for samfunnet må jo lånet belastes inntektssiden og kan derfor aldri betales tilbake. Det som er forbrukt er borte for alltid. Studielønnen skal betales ut som fripenger og vil ha grunnlønnen innbakt i seg.

Pkt. 1.7:
1. Våre nåværende skatte-, toll- og avgiftsordninger er nært knyttet til gjeldspengesystemet. Ved innføring av vår fripengeordning faller behovet for skatter og avgifter i vesentlig grad bort. Grunnlønn og fellesutgifter blir gitt eller betalt i omløp. Pengene blir så dratt inn igjen ved at de blir innkalkulert i vareprisen ved videresalg fra salgssentralen til grossister og detaljister.

2. Priskontroll praktiseres for å forhindre urimelige
prisfastsettelser eller urettmessig store fortjenester.

3. Vår nåværende beskatning er bare en måte å dekke utgiftene i samfunnet på, en meget tungvint og upraktisk måte. Ved å omfordele slik vårt program skisserer vil samfunnet bli tilført nok penger til å avta all salgbar produksjon. Vi har dermed avskaffet et av de største problemer som kapitalismen har påført oss: en stadig voksende pengemangel i samfunnet.

4. Jordrenten - grunnrenten - er tradisjonelt definert som det overskudd et bestemt jordstykke kan gi ut over hva man med samme innsats av arbeide og kapital kan få ut av den minst innbringende jord som er i anvendelse. Jordrenten er en arbeidsfri inntekt, og hvis den får bevege seg fritt og være minimalt eller ikke beskattet, slik det er vanlig i store deler av verden, vil den kunne bli like lammende og ødeleggende for økonomien som pengerenten, og virke like urettferdig. Sett fra fellesskapets - folkets - side, det norske og det samiske folk, ville det ideelle derfor være at all samfunsskapt jordrente eller samfunsskapt beliggenhetsverdi settes lik null eller at den i det vesentlige tilfaller fellesskapet. Stor jordoppsamling og all spekulasjon med jord må i et hvert fall hindres selv om grunnlønnen, fellesutgiftene og vår finans- og pengeteknikk langt på vei opphever skadevirkningene gjennom sin omfordeling av produksjonen. At samfunsskapt jordrente eller beliggenhetsverdi settes lik null eller tilfaller fellesskapet, vil i praksis si at den private eiendomsrett til jord er opphevet eller begrenset og at brukeren bare sitter igjen med en arvelig, privat bruksrett. I vårt tilfelle tilkjenner vi folket eiendomsretten til jorden og ressursene i hav og på land. Dette er i pakt med odelslovens ånd og urgamle nordiske og samiske tradisjoner.

Det er den tradisjonelt høye grunnrenten i fiskeriene som har gjort det mulig å befolke store deler av kyst- og Nord-Norge. Den bør derfor gjenskapes, høynes og opprettholdes. Det er bl. a. derfor vi vil ha et fiskeriregime som er dreid over til ikke salgbare mannskvoter i stedet for annen kvoteordning.

5. I praksis vil dette bety at for landbruksjord kan og vil alt bli som det er i dag; den selges eller kjøpes til regulert odelstakst eller landbrukstakst og etter de gjeldende lover. For grunn til boligformål, fritidseiendommer, næringsformål og offentlige formål skal prisene reguleres og holdes lavt i alle områder. Det skal ikke kunne drives privat spekulasjon med livsgrunnlaget; livsrett gir også rett til livsgrunnlaget. Ressurser av alle slag i hav og på land er i folkets felleseie, og forvaltes etter bruksrett til fellesskapets og brukerens beste.

Pkt. 1.8:
1. Assuranse er blitt et verktøy til spekulasjon. Forsikringsselskapene står gjennom sine fondsoppbygginger i nær kontakt med bankvesenet. Det er derfor naturlig at også denne tjenesteyting blir overtatt av Norges Bank.

2. Ulykker og skade er en utgift i samfunnet. Det er derfor naturlig at omkostningene blir kalkulert direkte inn i vareprisen.

3. Nåværende forsikringsselskaper kan om ønskelig bli forsikringsfilialer av Norges Bank.

4. Ordningen vil bli langt billigere rent driftsmessig.

Pkt. 1.9:
1. Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond fungerer som et verktøy for utplyndring av utviklingslandene, og er helt i hendene på verdensbankierene. Gjennom disse institusjoner kan landene i den tredje verden kontrolleres og dirigeres. Hver dag mottar de 200 millioner dollar i rentebetaling fra landene i den tredje verden. Dette er dobbelt så mye som de får i "utviklingshjelp", og hele 1/3 av denne "hjelpen" går utelukkende til å dekke rentene på tidligere lån. Denne plyndring er en av årsakene til økokatastrofer og
flyktningeproblemer fra land i den tredje verden. Øst-Europa er på vei til å komme i samme stilling. Sletting av gammel gjeld og nye rentefrie lån er eneste rettferdige vei å gå. Pengene skaffes til veie gjennom statlige innskudd fra rike land.

2. Utviklingslandene hjelpes til å utvikle et nasjonalt fripengesystem for å kunne fri seg fra de internasjonale gjeldspenger.

3. Hvis Norden kunne etableres som ei gjeldspengefri sone, kunne dette i sterk grad bidra til økonomisk frigjøring av hele menneskeheten. Særlig ville Baltikum fort kunne la seg inspirere, og etter hvert hele Øst-Europa.

Pkt. 1.12:
1.
NØH vil fungere som en effektiv og rasjonell økonomisk ledelse av landet. Landet vil bli drevet som et konsern der produksjon og omsetning mest mulig skjer i privat drift og der virksomheten i vesentlig grad er eid av de ansatte.

2. NØH vil bli et smidig og effektivt redskap for regjeringen i dens bestrebelse på å oppnå målsettingen i pkt. 1.3.

3. De nåværende departementer vil i vesentlig grad kunne slankes ved at deres funksjoner blir overført til NØH og sortere under Forsyningssentralen. De vil her komme til syne som sentrale underkontor av forskjellig slag: Industrisentralen, Fiskerisentralen, Landbrukssentralen, Skogbrukssentralen, Energisentralen, Transportsentralen osv. Hver sektor av betydning på samfunnsregnskapets inntektsside vil få sitt underkontor.

4. Hvert underkontor skaffer til veie alle nødvendige data på sin sektor til bruk for NØH, og de formidler bestillinger fra Forsyningssentralen etter beste skjønn.

5. NØH med alle sine underkontor blir til enhver tid forsøkt drevet som en mest mulig effektiv og rasjonell organisasjon til ledelse av landets økonomiske virksomhet.

Pkt. 1.13:
1. Fordelen med de her beskrevne funksjoner til Norges Bank er at kapitalismens verste skadevirkninger blir fjernet: Den akselererende gjeldssetting i samfunnet forsvinner med renten, der vil alltid være nok penger i omløp til å kjøpe all salgbar, behovsdekkende produksjon, og inflasjonen vil forsvinne.

2. Kapitalismens økonomiske lover, prisens avhengighet av tilbud og etterspørsel, alles kamp mot alle, den enes død den annens brød, og loven om stadig eiendomstap blir avskaffet. Nye økonomiske lover med en ny samfunnsånd, en for alle og alle for en, som konsekvens blir virksomme.

3. Egoisme - individets vilje til å ville seg selv vel - er satt inn i et system som får positiv virkning for helheten. Egoismen er tatt i altruismens tjeneste.

4. Penger var opprinnelig noe som hadde egenverdi: Gull- og sølvpenger kunne fungere som byttemiddel på grunnlag av sin egenverdi, d.v.s. sin metallverdi. En pengeseddel var i sin opprinnelige form en kvittering fra banken for deponerte varer, gjerne gull, sølv, edelstener eller andre verdigjenstander som ble lagt inn i banken - "det sterke rommet" - til oppbevaring. Kvitteringen kunne så overføres til tredjeperson, og slik tjene som byttemiddel.
Så lenge pengesystemet var bygd på gull- eller sølvstandarden, fungerte pengesedlene på vegne av det gull eller sølv som ble oppbevart i banken. Man hadde dermed i utgangspunktet et positivt pengesystem, d.v.s. der lå positive verdier til grunn for byttemiddelet. Så lenge disse sedlene ble betalt eller gitt i omløp, forble pengesystemet positivt. Det er når pengene lånes i omløp at systemet blir negativt. I dag har vi et slikt negativt pengesystem, d.v.s. det ligger negative verdier - gjeld - til grunn for byttemidlene. Under vår nye pengeteknikk blir pengesystemet igjen et positivt system. Norges Bank blir en varedepositobank; byttemidlene kjøpes (betales) eller gis i omløp og fungerer på vegne av de registrerte varer. De fungerer på vegne av landets materielle vareproduksjon, på vegne av inntektssiden (verdiskapningen) i samfunnsregnskapet.

5. At Norges Bank er en varedepositobank betyr ikke at varer skal deponeres i bankens kjellerhvelv. Det betyr bare at landets vareproduksjon og de importerte varer kjøpes, registreres og delvis lagres i helt ordinære varelagre rundt om i landet av
NØH gjennom Forsyningssentralen og betales av NØH gjennom Norges Bank. Dermed er varene - livsfornødenhetene - kommet i samfunnseie, og NØH kan gjennom Norges Bankutstede en tilstrekkelig pengemengde til at varene kan kjøpes av befolkningen. Pengene blir dermed billetten - krav - på varer som fysisk befinner seg innenfor rikets grenser, og gjennom grunnlønnen, fellesutgiftene og betaling til produsent blir varene fordelt (se komm. til 1.29).

6. Samfunnet trenger selvsagt ikke å "spare" penger. Banken tjener bare som oppbevaringssted for folks tilgodehavende eller kjøpekraft.

7. Folk må ikke hindres i å gjøre hva de vil med sine egne penger innen lovens rammer. Hvis noen av de eksisterende forretnings- og sparebanker finner å kunne fortsette som finansieringsinstitusjoner med grunnlag i folks sparepenger, er dette en kurant sak. De eneste henvendelser slike institusjoner vil få er lånesøknader som er avvist av det offentlige bankvesen. Økonomisk kreativitet, dristighet og risikoprosjekter som er blitt avvist av det offentlige bankvesen kan her finne en mulig finansieringskilde, jfr. pkt 1.32 og finanskapitalens rett på inntil 40 % av eierforholdet i private bedrifter. Innen vårt fripengesystem vil slike finansinstitusjoner ikke ha noen negative virkninger, verken for helheten eller den "menige mann". Alle normale lånebehov vil kunne dekkes med rentefrie lån i det offentliges bankvesen.

Pkt. 1.14:
1. At
NØH kjøper produksjonen er et middel til å skaffe seg kontroll over grunnlaget for pengeutstedelsen. I tillegg gir det mulighet til en effektiv og demokratisk styring av landet.

2. Direktesalg fra produsent utenom Forsyningssentralen må belegges med omsetningsavgift for å få inkludert grunnlønn og fellesutgifter i vareprisen.

3. NØH sikrer seg at produksjonen blir solgt ved at det bare er markedets behov som via Salgssentralen og Forsyningssentralen blir formidlet til produsentene.

4. Ved at NØH kjøper produksjonen og fordeler den gjennom grunnlønn og fellesutgifter, er et statlig tjenerprinsipp satt i verk på det kollektive plan. Staten er gått over fra å virke etter røverprinsippet til å virke etter tjenerprinsippet, fra å ta til å gi. Staten er blitt en tjener for folket. I dag er det folket som er tjenere for staten. Produksjonen blir kjøpt og fordelt av fellesskapet ved hjelp av gjeldsfrie penger. Staten er ikke lenger en skatteflående fiende men en givende venn.

5. At NØH kjøper produksjonen vil særlig ha betydning for kystdistriktene. Fiskerne vil alltid kunne garanteres gode priser og avsetning. For tilvirkerne gjelder at de kan garanteres avtak og slipper å bekymre seg for eksportmulighetene. Disse tar Eksportsentralen seg av. Avsetningskrisene vil opphøre så lenge det er marked for fisk i verden.

6. At NØH kjøper produksjonen og den dermed kommer i samfunnseie betyr at vi legger oss inn under en av sosiologiens vesentligste lovmessigheter: Jo mer den enkelte lar sin arbeidsinnsats gå til fellesskapet, og jo mer han dekker sine behov fra det han får fra fellesskapet, desto mer harmonisk blir samfunnet.

Pkt. 1.15:
1. Det innenlandske byttemiddel må være løst fra all annen valuta for å hindre valutaspekulasjon og for å hindre at depresjoner i verdensøkonomien får for sterk virkning i norsk økonomi.

2. Ved at kroneverdien låses til en gjennomsnittlig timelønn, blir den knyttet til den realøkonomisk viktigste faktor: arbeidet. Vi får en stabil måleenhet som knytter sammen arbeid og pris.

3. Kronens kjøpekraft vil variere i takt med effektivisering og rasjonalisering av produksjonsprosessene og med størrelsen av grunnlønn og fellesutgifter. Oppsparte penger vil derfor gjerne øke i verdi ved et fast samfunnsmessig utgiftsnivå.

4. Anvendelsen av den inntjente valuta må prioriteres. Innkjøp av produksjonsutstyr som ikke kan lages i Norge må komme først. Vi finner det rimelig at utenlandsreiser blir prioritert høyere enn ønskelige varer og luksusvarer (se kommentarene pkt. 1.23.2).

5. All inntjent valuta bør anvendes av hensyn til våre internasjonale økonomiske forpliktelser til gjenkjøp.

6. Kursen på kronen i forhold til annen valuta fastsettes etter nærmere bestemte regler, f. eks. ved at en norsk timelønn sammenlignes med en gjennomsnittlig timelønn i EU, eller ved at prisen på innholdet i en norsk varekurv sammenlignes med prisen på det samme innholdet i en tilsvarende varekurv i EU regnet i euro.

7. Verden trenger ett eller flere internasjonale byttemidler. En utenlandskrone kan være Norges bidrag inntil en varig og felles løsning på dette problem er fremskaffet.
En konvertibel utenlandskrone kan være nyttig som betalingsmiddel for import dersom vi står i beit for utenlandsk valuta. Dermed slipper vi å låne til høy rente for å betale importen.

Pkt. 1.16:
1. De tiltak som her er nevnt vil fjerne en stor del av samfunnets gjeld. Når renten i tillegg fjernes, lettes gjeldsbyrdene betraktelig. Produksjonsprisene vil falle vesentlig på grunn av dette, og kjøpekraften øke avhengig av nivået på fellesutgiftene.

2. Konkurranseevnen overfor utlandet styrkes vesentlig.

3. Gjennom konkurser blir i dag gjeldspenger forvandlet til fripenger. Sett f. eks. at en person låner 10 millioner og går konkurs etter at pengene er brukt opp. Da blir pengene avskrevet av banken som eier pengene, og samtidig forblir de i sirkulasjon ute i samfunnet. De kan dermed bidra til å redusere gjelden ute i samfunnet uten ytterligere gjeldsskapning og slik bidra til ny oppgangstid. Det er derfor ulike
finansministre kan skryte av etter hver økonomisk depresjon som de og deres eget gjeldspengesystem er skyld i at nå går alt så meget bedre. Fra 1989 - 1992 opplevde Norge 19025 konkurser. Hvor store tapene er får vi aldri vite. Disse pengene har frigjort seg fra gjeld og renter, og har derfor en positiv effekt på samfunnsøkonomien. Men - før eller senere finner disse pengene tilbake til banken som nedbetaling av gjeld, og når de så blir lånt ut på nytt, er de atter gjeldspenger og kan begynne en ny runde med konkurser og tvangsauksjoner.

4. En stor del av den totale rentebelastning i samfunnet er innbakt i prisene, og utgjør en vesentlig del av disse - 30 - 45 %. Når folk tror at de "tjener penger" på sine bankinnskudd, er dette derfor en illusjon. Ca. 80 % av befolkningen har direkte tap på grunn av rentesystemet, 10 % kommer ut i null mens ca. 10 % har fortjeneste (se Fig. 2). I 1987 var den totale gjeldsbyrde 765 milliarder kroner, og renten beløp seg til 128,5 milliarder kroner.
Hvis vi antar at renteandelen i prisen på de samlede varer og tjenester ligger på 40 %, vil vi for en nettolønn på kr. 150.000 etter skatt få at kr. 60.000 går til å betale den rente som er innbakt i prisen. For å komme ut med fortjeneste i dette spillet, må en person med en slik lønn derfor ha mer enn 1 million kroner stående til forrentning i banken med 6 % p. a. Hvis boutgiftene er store, kan renteandelen bli betraktelig større.

Pkt. 1.17:
1. Under denne ordning vil tildelingen av den personlige bankkonto være det som konstituerer det fulle medlemskap i samfunnet.

2. Høytideliggjøringen av denne begivenhet vil styrke ansvar og samfunnsånd og øke følelsen av tilhørighet til eget folk og land.

Pkt. 1.18:
1. At det her står at "alle som kan arbeide bør arbeide" må ikke forstås slik at alle arbeidsføre skal tvinges til å arbeide. Den enkelte bør bare om mulig gjøre seg fortjent til grunnlønnen. "
Arbeide" er et ord som skal brukes i videste forstand. F. eks. er husmoryrket med ansvar for barn et særdeles fullverdig arbeid. Grunnlønnen kan gi mulighet for arbeidsfrie perioder som husmorpermisjoner, velferdspermisjoner, etterutdanningspermisjoner, fleksible arbeidstidsordninger, alt sammen ordninger som kan komme både individ og samfunn til gode. Vi tror ikke på myten om at folk flest er late, og ute etter å snylte mest mulig på andre. Med vår samfunnsform tror vi tvert imot at alle vil yte etter evne når de får etter behov.

Pkt. 1.19:
1. Dagens assuranseordninger tilhører det kapitalistiske systemet og må avskaffes.

2. Det betales ingen forsikringspremie på fast eiendom og produksjonsmidler. Forsikringssvindel forebygges på samme måte som i dag.

Pkt. 1.20:
1. Når renten fjernes, vil de velbeslåtte kunne søke seg andre spekulasjonsobjekter. Dette må forhindres gjennom lovverket. Kunst, frimerker, gull, diamanter, risikobetonte prosjekter eller nyetableringer kan på ufarlig vis tjene til slikt.

Pkt. 1.21:
1. Gjennom privat drift blir arbeidsglede og skaperevne forløst på best mulig måte både for individet og for samfunnet.

2. God betaling fra
NØH til produsent er bedre enn dårlig betaling. Dette vil gagne både produsentene og samfunnet gjennom den iver og arbeidsglede det skaper. Pris til produsent er relativt likegyldig fordi det alltid fra Norges Bank kan stilles kjøpekraft til rådighet for konsumentene gjennom utbetaling av grunnlønn og fellesutgifter (se pkt. 1.29).

Pkt. 1.22:
1. To-skiftsordningen vil være nødvendig bare i en overgangsperiode. På den ene siden vil det skape arbeid til flere, og på den andre siden vil det være nødvendig for i størst mulig grad å kunne dekke det innenlandske behov av egen produksjon. Når tingene "går seg til", vil man, om ønskelig, kunne gå vekk fra en slik ordning.

Pkt. 1.23:
1. Blant de arbeidsledige, studenter og skoleelever, pensjonister og uføretrygdede, ved effektivisering og rasjonalisering av tjenesteyting i det offentlige, og ved full behovsdekning av barnehager og skolefritidsordninger ligger det et
potensiale av minimum 300.000 arbeidssøkere som i det alt vesentlige kan settes inn i arbeid på driftsregnskapets inntektsside.

2. Den nye produksjonen kan deles i tre kategorier: nødvendige varer, ønskelige varer og luksusvarer. Igangsetting av produksjonen prioriteres i nevnte rekkefølge. Når de nødvendige varer er produsert i tilstrekkelig mengde, økes produksjonen av de ønskelige varene. Siden kommer luksusvarene.

3. Bedriftene kan i de fleste tilfeller være små eller mellomstore. De skal være høyteknologiske og mest mulig arbeidseffektive. De skal være desentraliserte og produsere primært for det innenlandske markedet.

4. I den grad det er nødvendig brukes våre olje- og gassinntekter til å finansiere innkjøp av høyteknologisk produksjonsutstyr som ikke kan framstilles i Norge.

5. Bedrifter som produserer høyteknologisk produksjonsutstyr søkes tidlig igangsatt.

6. Etableringskostnadene kan i prinsippet like gjerne gis som lånes til produsentene inntil pengemengden i markedet er tilstrekkelig til å avta produksjonen.

7. Etableringen av ny produksjon prioriteres etter hva som er mest lønnsomt for landet.

8. Hvis staten står som eier av de nyoppstartede bedrifter, vil eierforholdet bli overført til de ansatte så snart dette er mulig og ønskelig.

9. Vår penge- og finansteknikk gjør at utføring av arbeid - også på utgiftssiden i samfunnsregnskapet - ikke lenger er et pengespørsmål. Realøkonomisk er det kun et spørsmål om ledig arbeidskraft og livsfornødenheter for arbeidskraften.

Pkt. 1.24:
1. Alle fellesutgifter blir betalt i omløp. Derfor faller tradisjonell beskatning bort. Pengene dras inn gjennom en inndragningsavgift ved salg fra Salgssentralen (se pkt. 1.29).

2. Hvis en kommune ønsker å bestride utgifter som ikke blir dekket av de statlige rammebevilgninger, kan koppskatt, skatt p.r. person, ilegges av kommunestyret. Prosjektet må i så fall godkjennes av fylkesmannen.

Pkt. 1.25:
1. Frihandel er et vakkert og velklingende ord, men det er et ektefødt barn av gjeldspengesystemet, og er like ødeleggende for samfunnsøkonomien som rentene. Det var de engelske kapitalister som satte fart i ordningen på slutten av 1700-tallet for å skaffe seg marked for sin industriproduksjon. I dag er frihandelen et nødvendig verktøy for verdensbankierene i deres anstrengelser for å skaffe seg verdensherredømme. Gjennom frihandel får de marked for sine varer som oftest er produsert i lavkostland. Handelen skjer til fortrengsel av den innenlandske produksjonen. Folkets forsyninger av nødvendige varer er dermed kontrollert av verdensbankierene. Velstanden minker i takt med den fallende innenlandske produksjon.

2. Gjennom de nye handelsavtaler kan man gi fri handel på det norske marked for enkelte varer som vi ikke kan eller vil produsere selv, eller man binder seg til å kjøpe bestemte kvanta. Til gjengjeld får Norge de samme eller lignende rettigheter som eksportland.

3. I praksis vil det ikke være mulig å importere for mer enn vi eksporterer; men våre enorme inntekter fra olje og gass, samt fra våre andre ettertraktede eksportvarer, vil gi oss mulighet for en langt større utenrikshandel enn vi har i dag. Og med hele folket i arbeid, vesentlig for det innenlandske marked, vil vi med vår nye pengeteknikk kunne nå en levestandard betraktelig høyere enn i dag - om ønskelig.

4. Ved å bruke olje og gass som forhandlingskort, kan vi få den handelsavtale vi måtte ønske både med EU og andre. Vår fastlandseksport til EU utgjør en forsvinnende liten del av EUs produksjon for eget
innenlandsmarked. Faste leveranser av olje og gass vil være så verdifulle at vi ved fasthet i forhandlingene vil kunne få tilnærmet frihandel for alle våre eksportvarer. Det volum det er snakk om er tross alt ubetydelig. På grunn av våre olje- og gassinntekter kan vi, om nødvendig, binde oss til å kjøpe for langt mer fra EU enn vi eksporterer fra fastlands-Norge.

5. Importprisene blir påplusset inndragningsavgift til dekning av grunnlønn og fellesutgifter.

6. Eksportprisene er unndratt inndragningsavgiften.

7. Frihandel på grunnlag av nasjonalstatenes behov er i orden. Det er når enkeltpersoner eller multinasjonale konsern driver frihandel ut fra sine egne snevre økonomiske interesser at handelen blir til skade for folkene og nasjonene.

Pkt. 1.26:
1. Norge er det geografiske og ressursmessige grunnlag for det norske og samiske folk i deres livskamp, og skal derfor eies av disse folkene i sin helhet, og av disse folkene alene, også hva bedrifter og næringsliv angår.

2. Å gjøre Norge til en allmenning i verden for innvandring og internasjonal storkapital vil med usvikelig sikkerhet føre til allmenningens tragedie, og folkenes undergang, det samiske først. Historien fra Nord- og Sør-Amerika, Australia, Sør-Afrika, Israel og alle steder hvor fremmede folkegrupper har slått seg ned har lært oss ei lekse som for alltid har gjort oss blinde og døve for ethvert argument om det fargerike fellesskapets fortreffeligheter.

Pkt. 1.27:
1. Når det norske og det samiske folk er i fullt arbeid, har landet ikke bruk for flere arbeidsplasser. Arbeidsgiverne skal da konkurrere om arbeidskraften. Å bygge ut arbeidsplasser for fremmede folkeslag er meningsløst. Under en
nasjonalsinnet økonomi er næringslivet til for folkets skyld. Under gjeldspengesystemet er folkene til for kapitalens skyld.

2. Økologiske betraktninger tilsier at Norge med vårt nåværende innbyggertall sannsynligvis allerede er overbefolket.

Pkt. 1.28:
1. Siden våre myndigheter systematisk og bevisst har lagt ned norsk industri til fordel for den internasjonale storkapital, er den offentlige sektor den eneste som i den senere tid har kunnet gi folk arbeid. Den har derfor svulmet opp og blitt uforholdsmessig stor. En god del av offentlig ansatte kan derfor med stort samfunnsøkonomisk utbytte overføres til
inntektsskapende virke. Se også pkt. 10.1.

Pkt. 1.29:
1. Følgende oppsett viser hvordan prisdannelsen vil skje under vår nye økonomiske ordning, og hvordan pengene sirkulerer:

Totale utgifter for
NØH:
Kjøp av all produksjon fra produsent....................................................kr.........X
Grunnlønn og samfunnets totale fellesutgifter betalt i omløp.....................kr.........Y
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Pris på total produksjon til forbruker:
Produksjonsutgifter betalt av detaljist til NØH.......................................kr.........X
Inndragningsavgift betalt av detaljist til NØH
og innkalkulert i vareprisen....................................................................kr.....Y-Z
Omkostninger og fortjeneste for detaljist.................................................kr........Z
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y


Detaljhandelen som samfunnsutgift "Z" blir dratt inn til NØH gjennom inndragningsavgiften, en beskjeden, selektiv beskatning av eiendom og gjennom betaling for statlige tjenesteytelser. Denne sum er tidligere betalt i omløp gjennom grunnlønnen. Dermed er pengesirkulasjonen fullført og den nødvendige pengemengde til samfunnets drift satt i omløp uten gjeldsskaping. Gjeldspengesystemet og dets negative konsekvenser er dermed fjernet.
De forandringer vår økonomiske nyordning medfører, vil trolig bli mindre merkbare for folk flest enn en tilpasning til EU eller EØS-systemet.
2. Ved at prisen på produksjonen settes lik de totale samfunnsutgifter unngår man inflasjon, deflasjon og stagflasjon.

Pkt. 1.30:
At oppfinnere og oppfinnelser blir oppmuntret og tatt vare på vil trolig ha større betydning enn investeringene i ordinær forskning.

2. Med samfunnet som eksistensform mener vi det samfunn og samhold mellom menneskene som har objektiv eksistens, som eksisterer i kraft av seg selv, og derfor er betinget av genetiske faktorer; det er altså snakk om kjøtt blod og ånd. Dette i motsetning til samfunnssystemer og ordninger som bare er tankeformer, og derfor bare har relativ eksistens, f. eks. økonomiske og statlige systemer og ordninger. Samfunnet som eksistensform og samfunnssystemene som tankeformer bør og må ikke stå i strid med hverandre. Dette vil alltid avstedkomme negative virkninger.

Pkt. 1.31:
Sender vi utviklingshjelp i form av norske utenlandskroner eller utenlandsk valuta, vil dette i sterk grad kunne bidra til å styrke og opprettholde det internasjonale plyndringssystem. La oss gjøre et lite forsøk på å forstå hva som skjer med de penger som blir bevilget over statsbudsjettet til utviklingshjelp, eller som blir samlet inn hvert år til de forskjelligste gode formål.
La oss tenke oss at vi har samlet inn 100 millioner kroner som er tenkt brukt til ett eller annet godt formål i et land i den tredje verden - la oss si de skal brukes til bygging og drift av skoler. Det som videre skjer er dette:

1. Pengene som står på konto i en norsk bank blir overført til konto i en bank i vedkommende land.

2. Pengene blir vekslet om til en pengemengde tilsvarende 100 millioner kroner i mottakerlandets pengeenhet, og står fremdeles på konto i dette landet.

3. De 100 millioner i norske kroner er nå havnet som utenlandsk valuta i landets sentralbank.

4. Den sum man har byttet til seg av landets pengeenhet blir så brukt til det den var tenkt brukt til: Bygging og drift av skoler.

5. De 100 millioner i norske kroner, som er gangbar mynt over hele verden, kan nå brukes til to ting: De kan enten anvendes til å betale renter og avdrag på landets utenlandsgjeld - de går da gjerne til Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond - eller de kan brukes til kjøp av varer i utlandet. I det siste tilfellet havner pengene svært ofte hos de multinasjonale storkonsern, gjerne som betaling for våpenkjøp. Landet har nå fått verdier for 200 millioner kroner.

6. På sin vei videre havner de 100 millioner kroner til slutt tilbake i Norge. Her kan de brukes til tre ting: De kan (1) brukes til å betale gjeld utlendinger måtte ha i Norge, de kan (2) bli brukt til kjøp av norske varer, eller (3) de blir vekslet om til utenlandsk valuta, og tjener således til å tappe den norske valutabeholdningen. Det er som regel det siste som skjer.

Vi vet for lite om norsk utviklingshjelp til å vite hvor stor del av denne hjelpen som skjer i form av varer kjøpt i Norge, men vi har grunn til å tro at det er en forsvinnende liten del. Det har lenge vært norsk politikk - særlig ivret fram fra venstresiden - at hjelpen nettopp skal skje i form av penger og ikke i form av norskproduserte varer. Venstresiden i norsk politikk samt alle velmenende "humanister" er altså med på å føre
milliardvis av skattebetalernes penger rett i lommene på verdensbankierene, enten som renter og avdrag til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond eller som varekjøp - særlig våpen - fra multinasjonale konsern eid av nettopp verdensbankierene. De er altså med på å opprettholde det kapitalistiske plyndringssystemet som de hevder å ville bekjempe.
Det skulle være moro én gang å få en forklaring - f. eks. fra SV eller RV - på denne forunderlige atferden. Samtidig kunne vi kanskje også få vite hvorfor de ikke er interessert i å hjelpe disse landene til å utvikle et fripengesystem løst fra de internasjonale plyndringspenger, slik at landene kan bygge de skoler og alt annet de måtte ha bruk for uten norske kroner.

Pkt.1.32:
1. Med denne ordning vil en ansatt bli medeier i bedriften med det ansvar og de rettigheter og plikter dette medfører.

2. Det vil fremme arbeidsiver, arbeidsglede og yrkesstolthet, yrkesidentitet og samfunnsmessig medansvar, og det vil redusere den generelle fremmedgjøring til arbeid og arbeidsplass.

3. Denne ordningen vil hindre at norske arbeidere blir solgt som kveg sammen med arbeidsplassen sin til utenlandske spekulanter. Bedriften kan fremdeles avhendes til en norsk oppkjøper, men de ansatte vil da selv ha akseptert salget, og de vil fortsatt ha sin andel i den nye bedriftskonstellasjonen.

4. Den norske arbeider blir likestilt med bønder, fiskere og andre selveiere, og han kommer ut av det uverdige forhold som salgbar lønnsslave som Arbeiderpartiet har hovedansvaret for å ha latt ham forbli i.

5. Eieforhold oppnådd gjennom investering av penger har hatt altfor gode kår i det kapitalistiske samfunnet. En bedrift kunne ikke blitt bygd opp uten de ansattes arbeid. I et ikke-kapitalistisk samfunn gir denne ordning en rimelig fordeling av eierforholdet i en bedrift mellom penger og arbeid.

6. Under vår nye pengeteknikk er pengene - byttemidlene - et felleseie; de stilles gratis til rådighet for landets innbyggere og alle har lik tilgang til dem. Det er derfor ingenting som tilsier at penger skal ha forrang for arbeid i etablering av eieforhold. Vi er av den mening at alle naturressurser og samfunnets byttemidler, pengene, bør stilles likerettig og gratis til rådighet for folkefellesskapet. Dette tilhører de "glemte" menneskerettigheter.

Pkt. 1.33.

Kommentar. 1. Under Det Folkeøkonomiske System vil det bli hard konkurranse om arbeidskraften. Dette kan føre til vansker med å få arbeidskraft til nødvendig offentlig tjenesteyting. Det kan derfor bli nødvendig med beordringer for å få disse tjenester utført.
2. De nevnte tjenester ligger alle på samfunnsregnskapets utgiftsside. Å skaffe folk gjennom lønnsmessig motivering kan bli dyrt for den
inntektsskapende del av befolkningen. En slik samfunnstjeneste vil derfor lønne seg for samfunnet som helhet.
3. Gjennom samfunnstjenesten kan man unngå å hente inn arbeidskraft fra fremmede land med alle de problemer dette medfører.
4. En barnehageavdeling består gjerne av 15 barn og 3 voksne. Ved at barna er i barnehagen blir maksimalt 15 foreldre frigjort til arbeid i samfunnet - om de ønsker det. En ansatt i barnehagen kan altså frigjøre 5 foreldre til arbeidslivet - netto 4. Dette betyr at barnehager er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme.

OPPSUMMERING



I en liten oppsummering vil vi peke på følgende vesentlige elementer i programmet:

1. Byttemidlet - pengene - vil bli det norske samfunns eksklusive felleseie; dette kan nå til enhver tid stilles til rådighet i tilstrekkelig mengde. Økonomi: Skaping av arbeidsplasser, produksjon, fordeling og forbruk - heri bestriding av fellesutgifter - vil ikke lenger være et pengespørsmål men et spørsmål om tilgjengelig arbeidskraft, ressurser, kunnskap og rettferdighet.

2. Arbeidsfri inntekt på grunn av eieforhold til byttemidlet kan med fripengesystemet fritt forhindres eller begrenses.

3. Norsk jord og norsk havområde er i det norske og det samiske folks felleseie. Arbeidsfri inntekt på grunn av eieforhold til jorden som begrenset ressurs kan med vårt alternative økonomiske system hindres. Dette er i odelslovens ånd og også i pakt med de samiske tradisjoner.

4. Private bedrifter vil være i felleseie mellom investert arbeid og investerte penger. Jorden krever intet. Arbeiderne er ikke lenger lønnsslaver, men selveiere eller medeiere i produksjonsapparatet og det produktet de har bidratt til å frembringe.

5. Programmet skiller mellom fem vesentlige og uavhengige produksjonsfaktorer: Jord, arbeid, produksjonsmidler, byttemidler og - ikke minst - kunnskap.

De økonomiske "problemer" vil fordampe som nattskodde for morgensol. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon vil bli en umulighet; arbeidsledigheten vil forsvinne og bli erstattet med en sterk konkurranse om arbeidskraften, og den eksponensielle gjeldsvekst forsvinner sammen med renten og annen arbeidsfri snylting. Kjøpekraft vil kunne utstedes i et omfang stort nok til å kunne avta alt hva næringslivet er i stand til å frembringe av salgbare og behovsdekkende varer og tjenester. Penger til investering og nyskaping vil ikke lenger være en periodisk mangelvare. Vold, kriminalitet og sosiale problemer vil minke kraftig, og velferd og velstand vil bli likelig fordelt og vil øke med den økende produksjon. Landet vil bli en veldrevet enhet som ikke lenger ligger for rov og ran; allmenningens tragedie er avverget.

AVSLUTNING



Marxismen er i praksis avgått ved døden, og dens paradigma står som gravskrift. Kapitalismen er nå nærmest enerådende. Den brer seg som en tærende parasitt som øder land og miljø, utrydder de små folkeslagene og oppløser folkefellesskapene. Den bærer kimen til sin egen død i seg, men i sin ferd mot egen undergang herjer den verden.
Tiden er derfor inne til å lete etter en vaksine mot denne livsøder. Vi må finne botemidlet og vi må begynne å forberede det post-kapitalistiske samfunn og den tilhørende verdensordning på det nye som må komme. Det trengs et nytt paradigma - en ny ordning - for samfunnet, og det trengs en ny ordning for det internasjonale samarbeid.
Både marxismen og kapitalismen bekjente seg til en dualistisk økonomisk oppfatning. De så på arbeid og kapital som de sentrale produksjonsfaktorer. Marxismen la vekten på arbeidet, kapitalismen på kapitalen. Ingen av dem var villig til å se på jorden som en selvstendig og likeverdig produksjonsfaktor. Økokrisen over hele kloden vitner om dette. Heller ikke fant noen av dem løsningen på pengeproblemene og den offentlige finansiering. Slummen i Calcutta og jakttid på gatebarn i Brasil roper høyt mot himmelen om at galskapen og urettferdigheten stiger stadig høyere.

Det nye paradigma som famler seg fram i det stille på verdensarenaen må etter vår mening tilfredsstille vise elementære krav for å kunne gi en løsning på krisene. Disse kravene er følgende:

1. Paradigmaet må identifisere bristen i det eksisterende system, d.v.s. årsakene til elendigheten.

2. Paradigmaet må gi en tilnærming til livet og tilværelsen som faller sammen med folks sentrale forventninger. Det må f. eks. avvise tvang og gi frihet, og det må kunne anvise presist hvordan denne tilstand av frihet kan oppnås av den enkelte innen rammene av fellesskapet. Det må være begripelig for folk flest.

3. Paradigmaet må kunne gi oss mekanismen for utføringen av to viktige oppgaver:

a: Det må kunne forklare hvordan vi kan lette overgangen til det nye samfunn uten bruk av vold og makt. Å puste liv i det nye på samme måte som Boris Jeltsin da han i oktober 1993 innførte kapitalismen ved hjelp av kanoner, er dømt til å ende med forferdelse.

b: Mekanismen må være selvoppholdende for samfunnet. Den gir oss likevektsamfunnet. I økologisk forstand kan vi si at den virker som et homeostatisk prinsipp.

4. Paradigmaets økonomiske fundamenter må kunne beskrives i strengt testbare termer. Dette betyr i vitenskapelig forstand at de i prinsippet må kunne falsifiseres. Paradigmaet må derfor være en vitenskapelig basert teori.

5. Paradigmaets fundamenter må hvile på både en moralsk og en antropologisk tradisjon som er uangripelig.

Så langt vi er i stand til å se er Norges Patriotiske Enhetspartis samfunns- og økonomiske ordning i alle henseender i overensstemmelse med disse krav. Men dette blir det opp til hver enkelt å vurdere. At kapitalismen faller gjennom i forhold til kravene, er åpenbart. At det også kan tenkes andre paradigma som tilfredsstiller kravene, er vi overbevist om. Den ordning vi her har lagt fram er imidlertid den beste vi er i stand til å få øye på for det norske samfunn, og den vil trolig være den beste for ethvert europeisk samfunn som ønsker å holde seg utenfor EU og det kapitalistiske system. Det det nå gjelder for hver enkelt av oss er derfor at vi plasserer oss. Enten støtter man aktivt - eller i sløv likegyldighet - det gamle, og slik forlenger kapitalismens herjinger, eller så støtter vi denne ordning og forkorter fødselsveene for det nye som må komme.

Det hviler et tungt ansvar på det norske folk som veivisere i verden. Vi er et folk som resten av verden, både den fattige og den rike delen, lytter til og legger merke til. På grunn av vår rettskaffenhet, hjelpsomhet og fredsvilje er vi høyt respektert av alle. Det er derfor trolig ingen andre som har bedre forutsetninger for og muligheter til å gå foran og skilte stien. Vi kan bidra med tidlig å gi kapitalismen - dette økonomiske og samfunnsmessige villskudd - ulivssår. Og dette vil trolig kunne gi framtidige norske statsministre og politikere større grunn til å forvente gratis bespisning i verdens Prytaneion enn det åndelige horeri og boleri Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, LO, statskirken og den sosialøkonomiske "vitenskap" har bedrevet med Bilderbergere og verdensbankierer, - disse "denne verdens fyrster".



Vedlegg 1.
Brutto nasjonalprodukt etter næing. Mill.kr


 

 

1986

1987

1988

1989

1990

1991

Bruttonasjonalprodukt

513718

561480

583278

621383

661669

686 732

Næringsvirksomhet

392806

431687

450028

485929

517615

 

Primærnæringer

16021

17695

17689

17568

19306

 

Jordbruk

9081

9789

9678

10599

11635

 

Skogbruk

2776

3172

3659

3650

3987

 

Fiske og fangst

4161

4734

4352

3319

3684

 

Oljevirksomhet

56629

57746

50349

76891

95170

 

Råolje og naturgass

50966

51759

44383

69755

87208

 

Rørtransport

5663

5987

5966

7136

7962

 

Industri og bergverksdrift

77216

86229

91074

93130

92375

 

Bergverksdrift

1585

1639

1568

1865

1787

 

Industri

75 651

84590

89506

91265

90589

 

Skjermet industri

20719

23595

24823

25865

26826

 

Utekonkurrerende Industri

13821

16417

21 M

22769

18983

 

Hjemmekonkurrerende Industri

41111

44578

42991

42631

44780

 

Elektrisitetsforsyning

19077

20892

22912

24326

25445

 

Bygge- og anleggsvirksomhet

27831

34334

36349

30651

27568

 

Varehandel

54694

58893

61 198

61 427

64 541

 

Utenriks, sjøfart og oljeboring

11617

8547

11242

16322

18398

 

Utenriks sjøfart

8898

6250

9251

14424

16910

 

Oljeboring

2719

2297

1991

1898

1488

 

Samferdsel

28971

32188

36150

38109

40 645

 

Boligtjenester

19711

21796

25367

28940

32086

 

Finansiell tjenesteyting

22792

27876

27766

28908

29208

 

Annen næringsvirksomhet

58247

65492

69933

69657

72873

 

Hotell- og restaurantdrift

7871

9225

9033

8558

8760

 

Foretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet

25054

28332

30809

30768

31628

 

Tjenesteyting ellers

25322

27935

30091

30331

32485

 

Offentlig forvaltningsvirksomhet

75371

85629

91930

97841

104149

111710

Statlig forvaltningsvirksomhet

23329

26007

27683

29475

31674

33245

Komunal forvaltningsvirksomhet

52042

59622

64247

68366

72475

78465

Korreksjonsposter

45541

44164

41320

37612

39905

 

Påløpt merverdi- og Investeringsavgift

53982

58579

58877

56757

57859

 

Avgiftskorreksjoner

11 839

9912

7046

6466

7246

 

Frie banktjenester

-20280

-24328

-24603

-25611

-25200

 

FASTLANDS-NORGE

445472

495187

521687

428170

548101

565288

Skjermede næringer

382035

424648

447425

453936

474881

 

Utekonkurrerende næringer

15386

18056

23260

24 6U

20770

 

Hjemmekonkurrerende næringer

48051

52484

51002

49 600

52450

 




Oppsettet for BNP viser hvordan inntekter og utgifter ikke er adskilt , men summert. Hva som er inntekt og hva som er utgift går ikke fram av oppsettet.
Som mål for økonomisk fremgang er BNP derfor en totalt uegnet størrelse. Vi kan trolig trygt si at vi har å gjøre med et i vesentlig grad irrasjonelt og økonomisk villedende begrep.

VEDLEGG 2:
Fra G. E. Bonde: Totalitetsøkonomien, Bondes forlag, Bergen 1966


Reale utgifter

Det norske samfundsregnskaps

Reale inntekter

DEBET.

GEVINST- og TAPSKONTO

KREDIT.

An 1.

Det personlige forbruk

Pr. 1

Fra stoff- og energikildene:

 

Mat

 

Jordens, luftens og vannets avkastning

 

Klær

 

Jordbruket

 

Brensel,lys

 

Fedriften

 

Luksus, etc

 

Fjærfeavl

 

 

 

Pelsdyravl

AnII.

Det upersonlige forbruk

 

Fiskeriene

 

Statens drift

 

Jakten

 

Fylkenes drift

 

Skogbruket

 

Kommunenes drift

 

Råstoffkildene

 

Privat administrasjon

 

Energikildene

 

Retsvesen, jus, processer

 

 

 

Politikk og klassekamp

Pr.II.

Foredling

 

Sprogstrid

 

Håndverkets avkastning

 

Aviser, trykksaker

 

Industriens avkastning

 

Reklame

 

Husholdningens avkastning

 

Norges Bank

 

 

 

Bankvirksomhet

Pr.III

Fortjeneste i utlandet

 

Assuransevirksomhet

 

Bortleie av skibe

 

Spekulasjon

 

Turistvesen

 

Vitenskap, problemer

 

Utbytte av norske pengekapitaler anbragt i utlandet.

 

Militærvesen

Pr. IV

Bygg- og anlegsvirksomhet

 

Sportsvesen

 

 

 

Fattigvesen

 

 

 

Lotterier

 

 

 

Donasjoner til forentning

 

 

 

Surogatforbruk

 

 

 

Sykehuser, rekreasjonsanlegg

 

 

 

Forbruk, rusdrikk, vinmonopol

 

 

 

Skoler og skolevesen

 

 

 

Fengsler og arbeidsanstalter

 

 

 

Kirker, kunst

 

 

 

Forlystelser

 

 

 

Komiteer, møter, konferanser

 

 

 

Folkefester

 

 

 

Handel

 

 

 

Transportvirksomhet

 

 

 

Post, telegraf, telefon m.v.

 

 

 

"samfunnssystemets kostende"

 

 

 

 

 

 

(An III.

Renter av priv. og offentlig gjeld til utlandet. Utbytte av utenl. pengekapitaler anbrakt i norske bedrifter)

 

 

 

 

 

 

Samfunnets utgifter:

 

 

Samfunnets inntekter:




Vedlegg 2 er en prinsippskisse for et samfunnsregnskap. Et slikt regnskap mangler fremdeles for Norge - og så vidt vi vet for alle andre land i verden. Det samme gjelder for et statusregnskap
Det var fra denne skisse, laget av Bertram Dybvad Brochmann, Ragnar Frich hentet idéen til sitt Brutto Nasjonal Produkt, og som han fikk Nobellprisen for(Se vedlegg 1). "Av hensyn til makthaverne" kune han ikke ta med "Systemets kostende" i sitt oppsett for BNP. I BNP er inntekter og utgifter slått sammen og lar seg ikke skille fra hverandre.
Av Samfunnsregnskapet ser vi hva som er inntekt og hva som er utgift, og det går klart fram hvilke inntekter som bestrider alle utgiftene.
Det er fullt forståelig at makthaverne(Verdensbankierene) og deres betalte politiske handtlangere, ikke vil gjøre seg bruk av korrekte og edruelig regnskap for samfunnet.


Vedlegg 3. Sammenhengen mellom arbeidsledighet og rentenivå.

Sammenhengen mellom rentenivå og arbeidsledighet



Figuren er trolig så klar og selvinnlysende at den ikke trenger noen ytterligere forklaring?
Etterhvert som renten øker, øker også antall konkurser og antall arbeidsledige personer. I tillegg vil investeringene falle, noe som også bidrar til økt arbeidsledighet.
Vi ber leserne studere denne figuren nøye!




LITTERATURLISTE

1. Nils Skarpeteig: Bertram Dybvad Brochmanns pedagogiske visjoner.
Hovedoppgave i pedagogikk. Universitetet i Oslo.

2. Kjell Sjøberg:Advarsel - Sammensvergelse pågår.
Hermon forlag 1985.

3.
Antony C. Sutton:Wall Street and the rise of Hitler.
'76 Press,
Seal Beach California, 1976.

4.
Antony C. Sutton: Wall Street and FDR.
New York:Arlington House Publishers, 1975.

5. Ørnulf Myklestad:Bak frimureriets kulisser.
Brage forlag,
Oslo 1944.

6. Gary Allen:None dare call it conspiracy.

7. Gateavisa nr. 114, 1986/Glasnost nr. 1, 1987.
Artikler av Stein Jarving.

8. Folk og land nr. 2, 1993.

9. Klassekampen 23. mars 1991.

10. Olof Ashberg:Återkomst. Bonniers 1947.

11. Karl Milton Hartveit: De skjulte Brødre. Frimureriet - Myter og virkelighet.
Ex Libris 1993

12. L. J. Sømme:Det positive pengesystem. NPE, Pb 5088 - Majorstua, 0301 Oslo

13. L. J. Sømme:Fra åger til samarbeid. Eget forlag 1937

14. L. J. Sømme:Krisenes løsning. Eget forlag

15. Brynjolf Bjørset:Etter oss kommer overfloden. H.Aschehoug &Co, Oslo 1934
(Nr. 12, 13 og 14 kan formidles gjennom NPE)

16. G. E. Bonde:Totalitetsøkonomien. Bondes forlag 1966, Jægermyren 16, 5035 Bergen

17. G. E. Bonde:Essays

18. G. E. Bonde: Logokratiet, bind 2.
(Nr. 15, 16 og 17 kan bestilles fra Det Frie Samfunns Forlag, Pb 156, 2401 Elverum)

19. Bertram Dybwad Brochmann:Fandens Etterlatte Papirer. Det Frie Samfunns Forlag
(Se også Eksakt vurdering og verdilære, Nøklene og Massesjelens hemmeligheter.
Dybwad Brochmanns bøker fås også gjennom Bondes forlag.)

20. Haldor Røyne: Pengene eller livet. Det Frie Samfunns Forlag 1975

21.
Mason/Harrison:The Corruption of Economics. 1994

22. Henry Georg: Fremskritt og fattigdom, kompendium.
(Nr. 21 og 22 fra Henry Georg Forlaget, Lyngbyvej 56 A, DK-2100 København Ø.)

23. Margrit Kennedy:Det Nye Pengesystem. Cappelen Forlag 1991

24. Susan George:Gjeldsboomerangen.