En anstendig og økologisk forsvarlig norsk
fiskeripolitikk
vth
Over hele verden er fiskeressursene for hardt beskattet.
Noen steder er havet tømt, som i Øst Canada, Svartehavet og Østersjøen; andre
steder er utbyttet gått sterkt i mink. Nordsjøen gir nå knapt tredjeparten av
hva den en gang gav, og kysttorsken er i fare. Det er snakk om grov
overbeskatning og rovfiske.
Årsaken til elendigheten er delvis menneskelig grådighet, delvis gjeldspengens
herjinger av naturen: Det må fiskes stadig mer for å betale den ubetalelige
gjeld som nettopp er en konsekvens av Gjeldspengesystemet.
Og for å lykkes med dette må fiskekvotene økes og føres over på stadig færre
hender som båtkvoter til fabrikkskip og stortrålere. Det som en gang var
folkets livsgrunnlag og en allmenning, er nå gått ut av folkets felleseie og
ned i lommene til de få store norske fiskebaronene. Fjord og kystfiskerne er
snart forsvunnet; mannskvoter eksisterer snart ikke lenger, og etter hvert vil
kvotene bli solgt ut av landet i ly av EØS-avtalen. I Danmark er man alt begynt
å forberede seg; man skaffer mannskap fra "lavkostland" - det blir
"chinacrew" også på de norske fiskebåtene.
Slik tynes kysten. Slik foregår folkesviket.
Å se at det går galt er lett nok, og å kritisere er også lett. Men den som
roper ”vakt i gevær” og peker på den rådende galskap, må også kunne fortelle
hvordan det burde være. Gjennom dette fiskeriprogrammet mener vi å ha gitt en
prinsipielt annen og bedre løsning for kystfolket og hele det norske og samiske
folk enn det rådende system.
Følgende prinsipper ligger til grunn
for programmet:
- Fisket
skal gi maksimal volummessig avkastning, og redskapstypene må tilpasses
dette.
- Fisket
skal fordeles jevnt langs kysten på kystens befolkning og gi levebrød til
flest mulig
- Salgbare
kvoter avskaffes – mannskvoter og usalgbare rederi kvoter innføres.
- Den
landbaserte virksomhet må støtte opp om fiskerens og kystbefolkningens
interesser – ikke kapitalens.
1. Alle ressurser i hav og på land
skal være i folkets felleseie.
Fiskeriene skal forvaltes ut fra
folkets grunnleggende fellesinteresser, og slik at de gir maksimalt bærekraftig
kvantumsmessig utbytte.
2. Enhver norsk statsborger skal,
om han ønsker det, ha rett på å få tildelt fiskekonsesjon og en fiskekvote –
sjarkkvote eller mannskvote – stor nok til å leve av. Kvotenes antall settes av
de grenser fiskerienes totale årskvoter setter for de
forskjellige fiskeslag, og bestemmes av fiskeridepartementet. Kvotenes
kommunemessige tilhørighet bestemmes av departementet og fiskernes
organisasjoner. Kvotens størrelse vil kunne variere med antall fiskere og
bestandenes størrelser. Fiskerne kan samarbeide som de vil om på mest mulig
effektivt vis å ilandbringe sine kvoter. Om fiskeren ikke ilandbringer kvoten
sin, blir konsesjonen etter bestemte regler trukket tilbake. Konsesjonen
tildeles av fiskeridepartementet i nært samarbeid med Norges økonomiske
hovedstyre(NØH) og fiskernes organisasjoner.
Konsesjoner og kvoter skal i størst mulig grad tildeles mennesker, ikke
kapitalgrupperinger eller andre juridiske subjekter.
3. De norske fiskerier vil bli
regulert i 1)fjord og kystfiske, 2)bankfiske og 3)fiske på fjernere farvann.
Særskilte regler, og regler for kvotestørrelse, vil gjelde for de tre områder.
En hensiktsmessig flåtestruktur vil måtte bygges opp på dette grunnlag.
4. Kystkommunene vil ha råderett og
tildelingsrett over kvotene under 1) og 2), og skal samarbeide om å gjøre
fisket mest mulig effektivt og lønnsomt for fiskeren. De kan kreve
ilandføringsplikt til landbaserte mottaksanlegg innen kommunen for enkelte
fiskeslag. For enkelte fiskerier og fiskeslag har fiskerne rett til å fiske
hvor de vil og levere hvor de vil. Kommunenes innbyggere har fortrinnsrett ved
utdeling av kvoter, og kommunene kan kreve bostedsplikt ved tildelingen. Fiske
under 3) styres av departementet i samråd med NØH.
5. Fiske og havbruk skal forvaltes
slik at det gir mulighet for livberging til flest mulig av kystfolket. Fiskarbanken skal som filial av Norges Bank yte rentefrie
lån til enhver investering i båt og bruk, og til anlegg knyttet til fiske og
havbruk.
6. For fiske på fjernere farvann
kan departementet i samarbeid med NØH tildele
rederikvoter eller kvoter som forvaltes av landbaserte anlegg. Samtlige fiskere
på fjernere farvann skal være norske borgere og ha sine konsesjoner og kvoter.
7. Fisk fra norsk område skal i
prinsippet ikke kunne landes uforedlet i utlandet uten i samråd med
departementet og NØH.
8. Bruk av redskapstyper skal
reguleres, og i enkelte tilfeller forbys, slik at yngeldrap, fiske på ungfisk
og skade på bunnvegetasjon ikke forekommer.
9. Forskning på det
fiskeritekniske, det havbrukstekniske og det fikeribiologiske område skal
prioriteres og styrkes vesentlig.
10. Konsesjoner for oppdretsanlegg og havbruk skal tildeles gratis. Anleggene
skal eies med minimum 60 % til de ansatte og maksimum 40 % til kapitalen.
Opptjeningstiden for de ansattes eierandel følger de regler som gjelder ellers
i næringslivet. Mulighet gis for kommunalt eide anlegg. Anleggene må spres og
fordeles på hensiktsmessig vis til landets kystkommuner.
11. Utenlandske eiere eller
utenlandsk kapital må ikke forekomme i fiskerinæringen eller havbruksnæringen.
Kvoter og konsesjoner som er i utenlandsk eller folkefremmed eie føres tilbake
i folkets eie.
12. Norske statsborgere skal i
norsk havområde nyte full allmenningsrett for fiske til eget bruk. Fiske til
eget bruk må gå foran fiske som næring.
13. Undervisningen i
fiskerifagskoler og fiskerifag på høyskolene skal styrkes.
14. Koblingen mellom turisme og
fiske skal styrkes. Turistfiske skal markedsføres kraftig overfor utlandet i
samråd med NØH og fiskernes organisasjoner.
Utenlandske turister/borgerer må betale fiskeavgift til staten før de tillates
å fiske. Dette gjelder også for innlandsfiske. Turistfisket skal drives
og/eller forvaltes av fiskerne på grunnlag av kjøp fra deres mannskvoter.
15. Kystvakten styrkes, og
utenlandske fiskerier i norsk farvann begrenses vesentlig. Polakker, spanjoler og portugisere m.fl. har
intet i norsk økonomisk sone å gjøre. Utlendingers bruk av trål, garn eller
andre skadelige redskaper i norsk sone forbys.
16. Fangst av hval og sel/kobbe
skal gjenopptas eller økes i et bærekraftig omfang. Bardehval må fremdeles være
fredet, og spekkhoggere må ikke fangstes i norsk farvann, men i stedet tjene
som grunnlag for turisme. Jakten på sel og kobbe skal underlegges konsesjon, og
konsesjonen skal tildeles fjord og kystfiskere med kontrollerte
jaktkvalifikasjoner. Turistmessig jakt på sel og kobbe skal ledes av konsesjonshavere og gå av deres
tildelte kvoter. Turistjegrer
må løse jaktkort for sel og kobbejakt.
17. I tilpasset form gjøres
odelsloven gjeldende også overfor næringsvirksomhet i fiske og fangst, dog slik
at konsesjon og kvote ikke gis noen pengemessig verdi. Dette siden
allmenningsretten vel for godt er opphevet for fiskeriene. Det er bruksrett og
ikke eiendomsrett som gjøres arvbar.
18 Kommunene skal i samarbeid med
departement, fiskeforedlingsanlegg, oppdrettsanlegg og fiskere legge forholdene
til rette slik at fiskeavfall og annet råstoff fra havet i størst mulig grad
blir tatt vare på.
19. Internasjonale avtaler som
hindrer eller hemmer utviklingen av landets fiskerier og havbruksnæring, sies
opp. Handelsavtaler som er fordelaktige for fiskeriene og havbruksnæringen
inngås med alle de store markeder. Blant annet bør EØS-avtalen sies opp, og
gassleveransene til EU anvendes som brekkstang for å få en gjensidig
tilfredsstillende handelsavtale med Unionen. Enhver betaling for å slippe inn
på EU-markedet avskaffes.
*
Denne fiskeripolitikk bygger naturlig på et
anstendig og helhetlig økonomisk system.
Fiskeripolitikk
som folkesvik