Jens,
Josef og frelsen ved kornet
vth
*
Jens er
statsminister i Norge, og på mange måter en likendes kar. Han smiler stort sett
og er nesten alltid blid og glad; ut på tur, aldri sur… Men på 1. nyttårsdag må
han holde nyttårstale for folket.
I år, 2010,
måtte han selvsagt innom ”finanskrisen” og annen økonomisk elendighet som Norge
og verden har vært plaget av i året som gikk, og i den forbindelse fant Jens
det nyttig - til folkeopplysningens beste - å komme inn på historien om Josef
og kornet. Han fortalte oss om hvordan Josef hadde frelst egypterne ved å spare
korn i de fete år slik at man hadde å ta av i de magre år. Det var da
underforstått at slik måtte også vi gjøre, og selv hadde han og Arbeiderpartiet
gått foran ved å spare i Oljefondet. Vi hadde mye å lære av Josef. Så langt
Jens…
Men la oss nå
friske opp hele historie om Josef og kornet:
Etter et lite
mellomværende med Pottifars hustru, var Josef hamnet i fengsel. Her fikk han
anledning til å prøve seg som drømmetyder. Han tydet to av faraos drømmer slik
at det først skulle komme syv feite år, og dernest syv magre, og at Farao
derfor burde sette en forstandig mann til å samle inn korn i de gode år for å
ha i de magre. (Josef hadde sikkert hørt om el Niño,
et sikkert tilbakevendende klimafenomen også på den tid.)
Da Farao fikk
høre dette, ble han så glad at han satte Josef som stattholder og gav ham i
oppdrag å stå for kornhandelen.
Historien videre
er omtrent slik:
46 Josef var
tretti år gammel da han trådte fram for farao, kongen i Egypt. Og da nå Josef
gikk bort fra farao, reiste han igjennom hele Egypt. 47 Jorden bar så
det bugnet de sju årene det var overflod. 48 Og han samlet
allslags grøde i de sju gode årene i Egypt og lagret den i byene. I hver by
lagret han grøden fra markene der omkring. 49 Slik samlet
Josef korn i haugevis, i mengder som havets sand, helt til han gav opp å holde
tall på det; for det var ikke til å telle.
----------
53 Så var de til ende, de sju gode årene i Egypt, 54 og de sju
uårene tok til å komme, slik Josef hadde sagt. Det ble hungersnød i alle land;
bare i Egypt var det mat. 55 Snart begynte
alt folket i Egypt å sulte og rope til farao om brød. Og farao sa til dem: «Gå til Josef! Det han sier dere, skal dere gjøre.» 56 Hungersnøden
bredte seg utover hele landet. Da åpnet Josef alle lagrene og solgte korn til
egypterne; for hungersnøden var hard i Egypt. 57 Og fra alle
land kom det folk til Egypt og ville kjøpe korn hos Josef; for nøden ble hard
over hele jorden.
-----------------
39 Det var fremdeles uår i landet.
--------------
13 Det fantes ikke brød i hele landet; for uåret var
svært hardt. Både Egypt og Kanaan var utmattet av hungersnøden. 14 Josef samlet da
alle pengene som fantes i Egypt og Kanaan; han fikk dem for kornet som folk
kjøpte. Og Josef brakte pengene til faraos hus. 15 Men da det var
slutt med pengene både i Egypt og Kanaan, kom alle egypterne til Josef og sa: «Gi oss brød! Skal vi dø for øynene på deg? Vi har ikke mer
penger.» 16 Josef svarte:
«Kom hit med buskapen deres, så skal jeg gi dere brød for feet, hvis dere ikke
har mer penger!» 17 Da kom de til Josef
med buskapen sin, og han gav dem brød for hestene, småfeet, storfeet og eslene.
Slik sørget han for dem med brød det året, og for det fikk han hele deres
buskap.
18 Så gikk året
til ende, og året etter kom de til ham og sa: «Herre, vi vil ikke skjule for
deg at det er slutt med pengene. Og buskapen vår har du også fått. Nå har vi
ikke annet igjen å by deg, herre, enn oss selv og vår jord. 19 Hvorfor skal vi
gå til grunne for øynene på deg, både vi og vår jord? Kjøp oss og jordveien vår
for brød, så skal vi med vår jord være treller under farao! Gi oss såkorn, så
vi berger livet, og jorden ikke legges øde!»
20 Josef kjøpte
opp for farao all jorden i Egypt. Egypterne solgte sin jord, alle som én, for
hungersnøden hvilte tungt på dem. Landet ble faraos eiendom. 21 Og folket
gjorde han til treller for farao, fra den ene ende av Egypt til den andre. 22 Bare prestenes
jord kjøpte han ikke; for prestene hadde faste inntekter fra farao, og de levde
av det som han gav dem. Derfor solgte de ikke sin jord.
23 Josef sa til
folket: «Nå har jeg kjøpt for farao både dere og jorden deres. Her har dere
korn; så åkrene til! 24 Av avlingen
skal dere la farao få en femtedel. Fire femtedeler skal dere selv ha til såkorn
og til mat for dere og for husstandene og barna deres.» 25 Da svarte de:
«Du har berget vårt liv. Vil du bare vise godvilje mot oss, skal vi være faraos
treller.» 26 Så gjorde Josef dette til en lov som gjelder den dag i
dag for jorden i Egypt, at farao skulle ha en femtedel av avlingen. Bare
prestenes jord kom ikke under farao.
Dette
var sånn høvelig hele historien om Josef, kornet og frelsen ved kornet. (Vi har
hoppet over at familien til Josef fikk rikelig med korn for intet, gull og sølv
i tillegg samt varig opphold i Gosen)
Nå
er det jo slik at en tekst kan leses på mange måter. Presten leser den nok med
religiøse ”briller” på nesen. Det samme har trolig også Jens gjort. Men Jens er
jo ikke prest; han er statsminister og økonom, så vi kunne vel strengt tatt
forvente av ham at han la teologien til side og heller valgte å opptre som
økonom? Særlig nå under ”finanskrisen”?
Nå vel; la oss
ta på oss de økonomiske briller og se hva historien om Josef og kornet kan
fortelle oss:
- I de gode tider var det overskudd på
korn. Det var derfor kjøpers marked.
- Josef kjøpte alt korn han fikk hand
på til en billig pris
- Da de syv magre år kom, solgte Josef
korn til høy pris. Det var selgers marked.
- Gjennom salget fikk han hand om alle penger i Egypt og Kanaan.
- Og Josef brakte
pengene til faraos hus. Pengene ble dermed dratt ut av
sirkulasjon.
Vi fikk en pengekontraksjon. Teknikken syntes alt på dette
tidspunkt å være finslipt. Den hadde nok vært prøvd ut før. Kanskje i Ur i
Kaldea – dit Abraham aldri turte å vende tilbake?
- Da folk ikke lenger hadde penger å kjøpe korn for, krevde Josef at de skulle betale med buskapen sin. Den kom dermed også i Faraos eie.
- Da så hungersnøden fortsatte, bød
folket frivillig seg selv og sin jord som bytte for korn, slik at de og
deres kvinner og barn kunne leve.
- Slik kom all penger og all eiendom i
Faraos eie. Han var nå også blitt en pengefyrste.
Protojøden Josef gjorde på dette vis alle egyptere
til slaver gjennom en pengekontraksjon.
- Så gav Josef dem korn til mat og
såkorn, og krevde av dem i all ettertid at
de skulle betale 20 % skatt til Farao.
- Bare prestene slapp å bli treller,
for de var Faraos tjenere og fikk sin lønn fra ham.
Odin –
nåbevisstheten med sine visdomsfugler
Hugin og Munin: tanke og minne.
Så kan man da lure
på hvorfor ikke økonomen Jens forteller oss hele historien om Josef og hans
”frelse” ved kornet av det egyptiske folk. Hvorfor forteller han ikke det
norske folk i sin nyttårstale at en pengekontraksjon vil føre folket under
slaveri av verdens pengefyrster? Og det midt under en ”finanskrise”! En
”finanskrise” er intet annet enn en pengekontraksjon – pengene blir holdt
tilbake så folket skal gå konkurs og all eiendom skal komme i pengefyrstenes
eie. Det var noe slikt som også skjedde i 1929.
Svaret er nok at
verken politikeren og økonomen Jens Stoltenberg, eller prestene, vill at folket
skal forstå dette med pengekontraksjoner, pengesystem eller pengepolitikk. De
skal alle gjøres til uvitende og eiendomsløse lønnsslaver
under Den nye verdensorden (DNV).
Det beste eksempel på dette har vi nå om dagen fått fra Island, hvor de private
bankenes private spekulasjonsgjeld
er blitt konvertert til en statsgjeld som skal
betales av folket. (Pengefyrstene har sikret seg). Dette skjer i ly av et
EU-direktiv som Norge og Island har godtatt som del av EØS-avtalen. Uten at
folket fikk vite det eller forsto det. Det er derfor Jens ikke vil hjelpe
Island på anstendig vis ved å støtte deres nei til å betale pengefyrstenes
private gjeld. Neste gang kan det være Norges tur, og slik skal det være, mener
Jens…
I USA er det
ikke riktig så ille enda. Da Lehman Brothers gikk konkurs, gikk den amerikanske stat ikke
inn og tok over gjelden. De norske Terra-kommunene
måtte bære tapet selv. I Norge tok bankenes sikringsfond og staten støyten da
de islandske bankenes filialer gikk konkurs her til lands. Det islandske folk
ble selvsagt ikke dratt til ansvar. Han turte ikke ta belastningen for noe
slikt, Jensemannen.
Men i Islands
tilfelle støtter både Jens og de EU-venlige media de
internasjonale pengefyrster. Folkene skal plyndres. Og Jens og AP vil inn i EU.
(Vi minner om
vår boikott og evige vendetta mot Dagbladet.
Måtte de som de første av en rekke aviser gå konkurs på grunn av sitt
journalistiske folkesvik!)
Da finanskrisen
meldte seg i Norge, fant Jens på noe lurt; han hadde lært det i Amerika hvor
han hadde studert økonomi. Han lot alle banker som var i pengenød få alle de
kreditter og lån de måtte ønske, slik at de klarte seg. På skattebetalernes
regning. Bankenes skyldnere fikk ingen hjelp. Mange av dem gikk derfor konkurs
under kreditt-tørken, og panteobjektene kom dermed i bankenes eie. Antallet
konkurser i 2008 og 2009 ble derfor det mangedobbelte av det som er vanlig i
Norge.
Og slik har det
vært og blitt gjort over hele verden. Finanskrisen har vært glandsdager for de
store pengefyrstene.
Vi glemte å
fortelle at både Farao og Josef nok tilhørte det semittiske Hyksosfolket som
besatte nedre Egypt i et godt hundreår.
Etterkommerne av dette
folket er nå herrer både på Wall Street og i City of London hvor de, lik sin
gud #, kan
skape (penger) av intet til å kjøpe og låne ut i de fete år, og holde igjen på
i de magre… Folkets og pengefyrstenes interesser faller aldri sammen. Folkene og
Utsugerne er i evig
konflikt.
De folkeegne faraoene satte aldri i gang en pengekontraksjon…
Tor – jotunbankeren.
Det hadde nok
gjort seg med litt jotunbanking i kretsen rundt Jens… blant prester, politikere
og sosialøkonomer.
Hva solskinn er for den sorte muld,
Er sann opplysning for muldets frende