Det Norske Åsatrusamfunn, Fauske 25.08.2007
Myrv.1, 8200 Fauske
DET KONGELIGE
KULTUR- OG
KIRKEDEPARTEMENT
Høringsnotat om allmennkringkastingsplakat for NRK
*
Oppsummerende
hovedkonklusjoner
Vi ønsker følgende tilføyelser til plakaten:
1. NRK skal formidle kunnskap og
informasjon på områder som det ikke er politisk korrekt å bevege seg inn på,
men som har betydning for offentlig meningsdanning og demokratiutvikling.
Særlig skal man være forpliktet til å ta opp feltene offisiell
historieforfalskning, holocaustløgnene og den sanne historie i forbindelse med
dette, samt brudd på menneskerettighetene i forbindelse med holocaust og
ytringsfriheten.
2. NRK skal formidle folkeopplysning
gjennom elementær opplæring i samfunnsøkonomi. Man skal i særlig grad belyse og
gi informasjon om begrepene Gjeldspengesystemet, Fripengesystemet,
Pengeprimatet, Arbeidsprimatet, Frihandel og Begrenset frihandel.
3. NRK skal virke nasjonsbyggende,
samfunnsbyggende og folkebevarende for nordmenn og samer ut fra en overordnet
politisk og samfunnsmessig formålsparagraf.
4. NRK skal styrke norsk og samisk
identitet, kultur og folketilhørighet gjennom formidling av kunnskap om norrøn
og samisk mytologi og religion, om de verdier som disse mytologier og
religioner bygger på, og om nasjonale verdier.
5. NRK skal styrke norsk og samisk
språk, identitet og kultur gjennom en langt høyere prosentandel av
egenproduserte programmer. Andelen av nordiske programmer skal også økes.
Programmene skal bygge på norske og nordiske verdier.
Oppdragenes plassering i plakaten går fram av det nedenforstående.
6. I tillegg bør plakaten utdype og
eksemplifisere hva som blir lagt i uttrykket ”høy etisk standard”.
*
A. Grunnlaget for DNÅ’s synspunkter.
Vi vil i det etterfølgende utvikle noen tanker rundt
følgende punkter:
1. NRK bør fungere som et middel eller verktøy i arbeidet for å nå det overordnete mål for samfunnsutviklingen.
2. Det bør være et nøye samsvar mellom NRK’s vedtekter og allmennkringkastingsplakaten.
3. Allmennkringkastingsplakaten bør avspeile det norske og det samiske folks grunnleggende synspunkter på hvordan NRK’s virksomhet bør drives.
4. DNÅ’s kultursyn, verdigrunnlag og overordnete samfunnsmål.
B. NRK’s vedtekter.
C. Allmennkringkastingsplakat for NRK.
*
Ad punkt 1.
NRK’s virksomhet må ikke være i strid med det overordnede mål for samfunnsutviklingen til nordmenn og samer – de to folk som har historisk enerett til å bo i landet. Etter vår mening bør det tvert om være slik at institusjonen - ved siden av skolen og næringslivet - skal være et av de viktigste verktøy for å virkeliggjøre et slikt mål eller formål.
Nå er det dessverre slik at vi i Norge ikke har noe klart
formulert overordnet mål eller formål for politikk og samfunnsutvikling. Og det
er grunn til å tro at denne mangel er bevisst tilsiktet. Utviklingen de siste
60-70 år antyder imidlertid at en skjult, uuttalt agenda går ut på å gjøre
landet til en allmenning for internasjonal kapital og dens internasjonale arbeidskraft,
med de negative konsekvenser dette har for norsk og samisk språk, identitet,
kultur og nasjonsbygging.
Av plakaten og forskriftene kan vi ikke finne at NRK har fått utpekt eller er seg bevisst noe slikt overordnet mål for samfunnsutviklingen. Mye kan dog tyde på at Det flerkulturelle samfunn er et slikt overordnet mål.
*
Ad punkt 2.
Er det ikke samsvar mellom plakat og vedtekter, blir plakaten bare en kraftløs flagging av idealer og honnørord som ikke blir virkeliggjort i NRK’s daglige drift. Vi ser derfor fram til at de nye vedtekter står i nøye samsvar med en plakat som i høyere grad enn det foreliggende utkast, sikter seg inn mot nordmenns og samers velferd og overlevelse som folk, og dermed inn mot vern og styrking av deres bidrag til det etniske og kulturelle mangfold på jorden
*
Ad punkt 3.
Vår erfaring med nordmenn og samer i fest og arbeid og i ørk og helg, tilsier at deres grunnleggende interesser er å overleve som folk i fred, harmoni, velferd og velstand i et samfunn i økologisk likevekt. Og vi tror nok at NRK’s virke vil bli målt opp mot i hvilken grad det har bidratt til å virkeliggjøre dette.
For tiden er det lite som tyder på at folkene er tilfredse med NRK. Uttrykk som ”amerikanske propagandafilmer”, ”jødepropaganda”, ”holocaustløgner”, ”amerikanske søppelfilmer”, ”hyl og skrik og unorsk musikk”, ”motbydelig og løgnaktig propaganda for det flerkulturelle samfunn”, ”historieforfalsking”, ”ekkel migrasjonspedagogikk” eller ”folkeutfjotting” er i sterk overvekt som vurderinger. I tillegg kommer påvising av fortielser og hemmelighold av informasjon som burde ha tilflytt allmennheten, men som tydelig blir tilbakeholdt for å øve tankekontroll med befolkningen. (Vi vil begrense oss til å nevne 11- 9-2001)
*
Ad punkt 4.
Det er oppløftende at høringsutkastet og de nåværende vedtekter vektlegger norsk og samisk språk, identitet og kultur. Norsk og samisk språk er nevnt 2 ganger i høringsutkastet og 4 ganger i vedtektene, norsk og samisk identitet er nevnt 2 og 3 ganger, mens norsk og samisk kultur er nevnt 7 og 6 ganger henholdsvis. Dette skulle love godt for framtida til disse folkene?
Vi merker oss også at man tydelig knytter fenomenet ”kultur” opp til det å være norsk eller samisk. Ellers er det nesten regelen at man i media opererer med ”kulturen” så å si i løs vekt – man presiserer ikke hvem den skal være kultur for. Av denne grunn finner vi det riktig å greie litt ut om vårt kulturbegrep og vår forståelse av fenomenet kultur.
Kultur: alt det som bidrar til at et folk eller en gruppe
mennesker styrkes i livskampen og overlever bedre som folk eller som gruppe.
Ut fra dette vil norsk kultur være alt som bidrar til at nordmenn overlever som et folk på jorden. Det kan være alt fra fangst- og fiskeriteknikk, jordbruksmetoder, teknologisk utvikling… og til fedrelandssanger, folkebevarende religion og nasjonsbyggende litteratur, musikk, filmverk og kunst.
Ordet kultur kommer av det latinske kultura: dyrke; det ble opprinnelig brukt om dyrking og foredling av jord, vin, korn og landbruksprodukter. Det har etter hvert utvidet seg til også å bety foredling eller utvikling av evner og anlegg i et individ eller et samfunn, eller resultatet av en slik foredling. Og fra dette har det igjen utvidet seg til et stort antall bruksmåter.
Vi kan snakke om bakteriekultur, plantekultur, kroppskultur, narkotikakultur, idretskultur, steinalderkultur, hottentottkultur… og altså norsk og samisk kultur. Men ordet kan ikke stå alene og danne noen mening; det vil alltid være snakk om kultur eller kultivering for hvem eller av hva. Å snakke om et ”kulturhus” er egentlig meningsløst. For hvem skal huset formidle kultur? Hva skal kultiveres? Formidler huset kultur for både nordmenn og samer? Hva med muslimene?
Ikke all kunst er kultur – heldig vis! Det motsatte er ofte regelen i dag.
Vi definerer videre:
Ukultur: alt det som er til skade for et folk eller en gruppe mennesker i deres overlevelse som folk eller gruppe.
Akultur: alt det som ikke
faller inn under begrepene kultur eller ukultur: det vil si alt som ikke har
noen konsekvenser for et folks eller en gruppes overlevelse som folk eller
gruppe.
Moral: normer og regler
som på grunnlag av et ideal søkes virkeliggjort av et individ eller en gruppe
individer.
Ordet ”kultur” er trolig det mest misbrukte ord i det norske språk ved siden av ordet ”rasisme”. Begge ord er fratatt sin egentlige mening og blitt omdefinert til å bety høvelig det stikk motsatte av sin opprinnelige betydning. I dag er ukultur presentert som kultur, og ”kulturen” er blitt et verktøy for tankekontroll og folkeundertrykking. Mye av ”Norsk kultur” står nå i folkeutfjottingens og folkeutslettingens tjeneste. Og det samme gjelder for de fleste andre europeiske folk - med et mulig unntak av samene.( Å bli utropt og besluttet som urfolk(Herrefolk- med eksklusiv rett til land og vann.) i Norge uten hjemmel i virkeligheten, er i sannhet et kulturtiltak det står respekt av – for samene!)
Vi frykter for at den moral og ”kultur” som er knesatt som
rådende i Norge i dag – og moralens underliggende idealer – lett og raskt kan
bli både det norske og det samiske folks bane.
DNÅ.s verdigrunnlag.
For å belyse den verdimessige plattform våre synspunkter hviler på, vil vi hitsette en del av våre grunnverdier:
1. En stadig bevissthetsutvidelse er
verdifull og verneverdig
2. Liv i alle sine ytringer er verdifullt og verneverdig
3. Den ubeskadigete folkegenotyp er verdifull og verneverdig (Alle folkeslag er
verneverdige)
4. Folkefenotypen er verdifull og
verneverdig.
5.
Landegrenser er verdifulle og verneverdige gjennom den trygghet de gir for
individ, folkefelleskap og folkeegen samfunnsutvikling.
6. Æren er verdifull og verneverdig.
7. Det er verdifullt å unngå skam.
8. Menneskeheten som bevissthetens
toppunkt er verdifull for utviklingen av bevisstheten på jorden og i universet.
9.
Mangfoldet i genetisk arv og kultur blant folkene er verdifullt og verneverdig.
DNÅ’s overordnete mål for samfunnsutviklingen.
Å snakke om samfunnsutvikling uten å ha et hovedmål eller formål å strekke seg mot, er meningsløst. Det blir som å starte husbygging uten tegning av huset. Målene vil måtte oppstå som mer eller mindre tilfeldige impulser på veien. I norsk skole har vi en formålsparagraf. Men noe slikt finnes ikke for norsk politikk og samfunnsutvikling – og vi tror vi forstår hvorfor.
For DNÅ’s syn på samfunnsutviklingen gjelder følgende:
Hovedmålet eller formålet med all
politikk og samfunnsutvikling i Norge er: Det norske og det samiske folks
overlevelse som folk.
Alt annet blir uten interesse om disse folkene forsvinner fra jordens etniske mangfold. Hva som da skal bedrives i Norge blir opp til andre folkeslag å bestemme.
*
B. Gjennomgang av
vedtektene til NRK AS
Da de nåværende vedtektene trolig vil bli endret som resultat av blant annet allmennkringkastingsplakaten, vil vi bare kort nevne følgende punkt:
Sitat:
- § 3-3…Virksomheten skal preges av
høy etisk standard og over tid være balansert.
Vedtektenes klarhet ville trolig tjent på at man utdypet og
eksemplifiserte hva slags ”høy etisk standard”
man ser for seg. Snakker man om handlingsetikk, regeletikk, sinnelagsetikk,
konsekvensetikk eller etikk på grunnlag av naturgitte menneskelige behov?
Skiller man mellom etiske prinsipper og moral? En slik ”høy etisk standard” er
trolig, etter vår mening, noe som alene vil resultere i en
evigvarende moraldebatt/etikkdebatt i det norske samfunn, uten at det nås fram
til synderlig enighet.
Våre erfaringer tilsier ellers at moral og lidelse er
proporsjonale størrelser, og vi frykter for at det samme kan være tilfelle for
”høy etisk standard” og lidelse - både for
individ og folk.
*
C. Gjennomgang av
forslaget til allmennkringkastingsplakat for NRK
NRK skal understøtte og styrke demokratiet
Sitat:
- ... ”Virksomheten skal preges av høy etisk standard og over
tid være balansert.”
Se kommentar under gjennomgang av vedtektene.
Vi siterer:
- ”NRK skal bidra til å fremme den
offentlige samtalen og medvirke til at hele befolkningen får tilstrekelig
informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser.”
Vi mener at NRK hittil har drevet en beinhard og umoralsk/uetisk(?) selvsensur i tillegg til å ha blitt utsatt for press og sensurpåvirkning fra departement, storting, regjering, partier, Kringkastingsrådet og forskjellig annet hold. Dette har i vesentlig grad bidratt til å holde viktig kunnskap og informasjon borte fra den offentlige oppmerksomhet.
Dette bør det gjøres noe med.
Vi ønsker derfor at følgende oppdrag blir tilføyd plakaten:
NRK skal formidle kunnskap og
informasjon på områder som det ikke er politisk korrekt å bevege seg inn på,
men som har betydning for offentlig meningsdanning og demokratiutvikling.
Særlig skal man være forpliktet til å ta opp feltene offisiell
historieforfalskning, holocaustløgnene og den sanne historie i forbindelse med
dette, samt brudd på menneskerettighetene i forbindelse med holocaust og
ytringsfriheten.
NRK skal formidle folkeopplysning gjennom
elementær opplæring i samfunnsøkonomi, hvor man i særlig grad belyser og gir
informasjon om begrepene Gjeldspengesystemet, Fripengesystemet, Pengeprimatet,
Arbeidsprimatet, Frihandel og Begrenset frihandel.
Dette siste oppdrag vil bidra til at folk skjønner mer av det kapitalistiske system vi alle lever i, og kan bygge på denne innsikt i sine politiske og demokratiske vurderinger.
Under dette punkt savner vi også følgende oppdrag:
NRK skal virke nasjonsbyggende,
samfunnsbyggende og folkebevarende for nordmenn og samer ut fra en overordnet
politisk og samfunnsmessig formålsparagraf.
Selv om NRK ikke skulle få pålegg om et slikt oppdrag fra departementet, og dette bli nedfelt i plakaten, ville de nok finne forståelse for det i folkemeningen, og en debatt fram mot en slik formålsparagraf ville sikkert ligge innenfor mandatet om demokratiutvikling.
NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur.
Her ville vi spandert på oss å også tilgodese samene med samisk språk, identitet og kultur ved å tilføye ordene ”og samisk” der det hører hjemme i rammen.
- Vi siterer:
… NRK skal bidra til å styrke norsk
og samiske språk, identitet og kultur.
… NRK skal synliggjøre mangfoldet
og reflektere Norge som et flerkulturelt samfunn.
Vi drister oss til å peke på det motsetningsforhold som ligger i disse to oppdragene. Dess mer man pøser på med fremmedkulturelt mangfold og kulturberikelse og krav om ”forståelse” og ”toleranse” for berikelsen, dess større identitetsforvirring og kulturforvirring bidrar man til hos samer og nordmenn. Særlig i skole og barnehage. Vår ubeskjedne virkelighetsoppfatning er at et monokulturelt samfunn i dialog med andre monokulturelle samfunn, er det beste for alle folkeslag, og særlig for deres identitetsutvikling – men også selvsagt for språk og kultur.
Vi savner følgende oppdrag:
NRK skal styrke norsk og samisk identitet, kultur og folketilhørighet gjennom formidling av kunnskap om norrøn og samisk mytologi og religion, om de verdier som disse mytologier og religioner bygger på, og om nasjonale verdier.
*
Fyrstens lyse
fjellbrud er nå
fanget av Jords
sønns fiender.
Ravnegudens
hjelper råder
kongens menn å
følge Ygrs råd.
Jords svarte blod
og Ægirs hall-lys
er lenge solgt
for dårlig sølv.
Folkets rikdom
gripes nå fra
grådige hender
av gullets herrer.
.*
Vilfred Hansen
(Landsgode)
Lenke til høringsnotatet