Det store nettblotet

Vegtams sider


Nettblot for småhedninger

vth

 

Odin

 

Blant moderne åsatroere er det stort sprik i hva man tror:

-         Noen tror at æser og vaner og andre vesener fra den norrøne mytologien befinner seg i en åndelig dimensjon, eller er en slags åndevesener.

-         Andre mener at de tilhører den fysiske verden, men at de befinner seg i en annen del av universet/galaksen og kan stå i kontakt med oss på ett eller annet vis.

-         Noen mener de var virkelige personer som har levd, og at de derfor er å betrakte som våre forfedre.

-         Andre igjen mener at æsene og vanene er idealiserte fantasifigurer eller idealiserte forfedrebilder.

 

Selv har vi blant annet følgende trosoppfatning:

  1. Det finnes et liv og en tilværelse etter døden. Om det er i en fysisk eller en åndelig dimensjon er oss likegyldig.
  2. Æsene og vanene tilhører denne tilværelse eller dimensjon sammen med våre forfedre.
  3. Gudene og våre forfedre prøver å bistå oss her på jorden på forskjellig vis gjennom å påvirke vårt sinn.

 

I Det Norske Åsatrusamfunn legger vi lite vekt på tro. Det som er avgjørende er om vi føler tilhørighet med æser og vaner og det mytologiske univers. Vi kaller oss også for Samfunnet av Åsahjelpere. Vi betrakter oss som gudenes hjelpere.

 

Hva vi imidlertid mener å vite er:

  1. Symbolene fra den norrøne mytologien trenger å tydes slik at vi får tak i realinnholdet og dermed kan unngå misforståelser knyttet til bokstavinnholdet.
  2. Åsatroen og den norrøne mytologien har vokst fram på naturlig vis i symbiose med folket gjennom de siste ti tusen år i et hardt og strevsomt liv i tåken langs brekanten.
  3. Religionen og mytene har vært nyttige for folket i livskampen. Og de er det fremdeles.
  4. Gudene og de andre vesenene er personifiserte sinnbilder av de krefter og fenomener som våre symboltydninger har brakt for dagen.( Om de også – i tillegg - er personifiserte sinnbilder av forfedre eller ordentlige guder i en eller annen dimensjon, eller fra et annet sted i universet, blir da et trosspørsmål.)
  5. Å blote til gudene – eller å dyrke dem – blir i dette perspektivet å blote til våre sinnbilder og til realinnholdet i disse sinnbildene. (Skulle gudene også eksistere slik troen sier, vil de nok trolig bare sette pris på vår oppmerksomhet.)
  6. Å kjenne realinnholdet i gudesymbolet gir oss en bedre mulighet til å vite hva vi virkelig dyrker når vi bloter til guden eller gudene.

 

 

Å dyrke sine sinnbilder og deres realinnhold står derfor ikke på noen måte i motsetning til å dyrke de guder som er en del av trosinnholdet. Om gudene eksisterer, slik troen sier, slår vi bare to fluer i en smekk – eller vi får i både pose og sekk, så å si.

 

Blotets virkninger.

  1. Gjennom blotet styrkes sinnbildene våre av gudene og deres verden, og gjennom dette styrkes bandene mellom oss og  våre guder, og  mellom oss og de av  våre forfedre som har tilhold hos gudene.
  2. Vi endrer vår psyke og styrker og stabiliserer den i et åsatrumodus.
  3. Gudene (og våre sinnbilder av dem) styrkes i sitt strev mot kaoskreftene.
  4. Jotnene og kaoskreftene bekjempes og drives forhåpentlig på retrett.
  5. Vi får etter hånden en bedre verden for Heimdals sønner.

 

*

 

Valhall

 

Vi har annet steds tydet en del av de sentrale symboler i den norrøne mytologien, og vi kom fram til følgende:

  1. Æsene står for bevissthetskreftene generelt med Odin som nåbevisstheten og Tor som viljen. er de virkelighetsoverensstemmende erindringsspor eller memer i psyken.
  2. Vanene står for livskreftene generelt.
  3. Jotnene er av forskjellig sort, men i vesentlig grad representerer de kaoskreftene i universet, heri også de forestillinger, religioner, ideer og ideologier som er av livsnedbrytende slag, og derfor til skade for menneskene og for livet på jorden.

 

Jehova – jødeguden, de kristnes gud og muslimenes gud – har vi tydet som et særdeles strengt og psykopatisk overjeg(eller samvittighet). Han ble oppstrammet og oppdatert av elitejødene etter fadesen i Egypt, og har derfor ikke hatt en naturlig utvikling som sinnbilde betraktet; han er skapt av elitejødene ved Sinai. I vårt perspektiv blir derfor Jehova en jotun. Han synd-, skyld- og skambelegger mennesket og trellbinder dem derfor psykisk.

 

*

 

Fra våre ungdommelige venner i åsatrulaget Til Hundens Minne har vi mottatt et krav om at det straks skal utvikles et nettblot slik at vi alle kan få tilfredsstilt vårt daglige behov for bloting, og slik at vi kan følge med i tiden og utviklingen.

I det etterfølgende forsøker vi å ta utfordringen.

Småhedningene i THM har også pekt på behovet for et kveldsblot før de kryper i kassen.

 

Vi minner om at innen Det Norske Åsatrusamfunn er det overveiende slik at under blot ber vi ikke våre guder om tjenester, vi lover heller å hjelpe gudene i deres strid mot kaoskreftene; vi lover å hjelpe dem med jotunbankingen.

 

*

 

Dette nettblot er rettet mot realinnholdet i de personifiserte sinnbilder vi har av våre guder og deres verden.

 

Hugin og Munin

 

Det blotes!
 



 

Vi håper dette nettblotet har avhjulpet nøden hos våre småhedninger og andre som har følt behovet for et nettblot. Vi anbefaler våre unge venner at man gjør flittig bruk av dette blotet i stedet for å ødsle tid med å lage løssluppene tegninger av ”Pjofeten”.