Nettblot for småhedninger
vth
Odin
Blant moderne åsatroere er det
stort sprik i hva man tror:
-
Noen tror at æser og
vaner og andre vesener fra den norrøne mytologien befinner seg i en åndelig
dimensjon, eller er en slags åndevesener.
-
Andre mener at de
tilhører den fysiske verden, men at de befinner seg i en annen del av
universet/galaksen og kan stå i kontakt med oss på ett eller annet vis.
-
Noen mener de var
virkelige personer som har levd, og at de derfor er å betrakte som våre
forfedre.
-
Andre igjen mener at
æsene og vanene er idealiserte fantasifigurer eller idealiserte forfedrebilder.
Selv har vi blant annet følgende
trosoppfatning:
- Det
finnes et liv og en tilværelse etter døden. Om det er i en fysisk eller en
åndelig dimensjon er oss likegyldig.
- Æsene
og vanene tilhører denne tilværelse eller dimensjon sammen med våre
forfedre.
- Gudene
og våre forfedre prøver å bistå oss her på jorden på forskjellig vis
gjennom å påvirke vårt sinn.
I Det Norske Åsatrusamfunn legger
vi lite vekt på tro. Det som er avgjørende er om vi føler tilhørighet med æser
og vaner og det mytologiske univers. Vi kaller oss også for Samfunnet av
Åsahjelpere. Vi betrakter oss som gudenes hjelpere.
Hva vi imidlertid mener å vite er:
- Symbolene
fra den norrøne mytologien trenger å tydes slik at vi får tak i
realinnholdet og dermed kan unngå misforståelser knyttet til
bokstavinnholdet.
- Åsatroen
og den norrøne mytologien har vokst fram på naturlig vis i symbiose med
folket gjennom de siste ti tusen år i et hardt og strevsomt liv i tåken
langs brekanten.
- Religionen
og mytene har vært nyttige for folket i livskampen. Og de er det
fremdeles.
- Gudene
og de andre vesenene er personifiserte sinnbilder av de krefter og fenomener
som våre symboltydninger har brakt for dagen.( Om de også – i tillegg - er
personifiserte sinnbilder av forfedre eller ordentlige guder i en eller
annen dimensjon, eller fra et annet sted i universet, blir da et
trosspørsmål.)
- Å
blote til gudene – eller å dyrke dem – blir i dette perspektivet å blote
til våre sinnbilder og til realinnholdet i disse sinnbildene. (Skulle
gudene også eksistere slik troen sier, vil de nok trolig bare sette pris
på vår oppmerksomhet.)
- Å
kjenne realinnholdet i gudesymbolet gir oss en bedre mulighet til å vite
hva vi virkelig dyrker når vi bloter til guden eller gudene.
Å dyrke sine sinnbilder og deres
realinnhold står derfor ikke på noen måte i motsetning til å dyrke de guder som
er en del av trosinnholdet. Om gudene eksisterer, slik troen sier, slår vi bare
to fluer i en smekk – eller vi får i både pose og sekk, så å si.
Blotets virkninger.
- Gjennom
blotet styrkes sinnbildene våre av gudene og deres verden, og gjennom
dette styrkes bandene mellom oss og våre guder, og mellom oss og de av våre forfedre som har tilhold hos
gudene.
- Vi
endrer vår psyke og styrker og stabiliserer den i et
åsatrumodus.
- Gudene
(og våre sinnbilder av dem) styrkes i sitt strev mot kaoskreftene.
- Jotnene
og kaoskreftene bekjempes og drives forhåpentlig på retrett.
- Vi
får etter hånden en bedre verden for Heimdals sønner.
*
Valhall
Vi har annet steds
tydet en del av de sentrale symboler i den norrøne mytologien, og vi kom fram
til følgende:
- Æsene
står for bevissthetskreftene generelt med Odin som nåbevisstheten og Tor
som viljen. Vé er de
virkelighetsoverensstemmende erindringsspor eller memer i psyken.
- Vanene
står for livskreftene generelt.
- Jotnene
er av forskjellig sort, men i vesentlig grad representerer de kaoskreftene
i universet, heri også de forestillinger, religioner, ideer og ideologier
som er av livsnedbrytende slag, og derfor til skade for menneskene og for
livet på jorden.
Jehova – jødeguden,
de kristnes
gud og muslimenes gud – har vi tydet som et særdeles strengt og psykopatisk
overjeg(eller samvittighet). Han ble oppstrammet og oppdatert av elitejødene
etter fadesen i Egypt, og har derfor ikke hatt en naturlig utvikling som
sinnbilde betraktet; han er skapt
av elitejødene ved Sinai. I vårt perspektiv blir
derfor Jehova en jotun. Han synd-, skyld- og skambelegger mennesket og
trellbinder dem derfor psykisk.
*
Fra våre ungdommelige venner i
åsatrulaget Til Hundens Minne har vi mottatt et krav om at det straks skal
utvikles et nettblot slik at vi alle kan få tilfredsstilt vårt daglige behov
for bloting, og slik at vi kan følge med i tiden og utviklingen.
I det etterfølgende forsøker vi å
ta utfordringen.
Småhedningene i THM
har også pekt på behovet for et kveldsblot før de kryper i kassen.
Vi minner om at innen Det Norske
Åsatrusamfunn er det overveiende slik at under blot ber vi ikke våre guder om
tjenester, vi lover heller å hjelpe gudene i deres strid mot kaoskreftene; vi
lover å hjelpe dem med jotunbankingen.
*
Dette nettblot er rettet mot
realinnholdet i de personifiserte sinnbilder vi har av våre guder og deres
verden.
Hugin og Munin
