Plyndringen
av Island
vth
Islands skjebne
ligger oss på hjertet.
De står nå i den
situasjon at de er falt helt i hendene på De internasjonale pengefyrster. Et
lite folk på gode 300 000 mennesker blir krevd for 30 milliarder kroner av
Nederland og England. Dette er resultatet etter at den såkalte finanskrisen har
rast fra seg på Island. Og dette kommer på toppen av at det hjemlige næringsliv
er kjørt på dunken og den islandske krona er lite og intet verdt.
Og det er de
egne, de nasjonale folkesvikerne som har skylda. Islendingene stolte på sine
politikere, sine folkevalgte, men det straffet seg. Folket må alltid nå til
dags holde et våkent øye med sine folkevalgte. Disse kan så altfor lett la seg
friste til å springe Utsugernes
ærend.
Særlig bør man
nok holde øye med statsministere eller presidenter som er gift med folk med
stammetilhørighet til folkene i City of London eller Wall Sreet.
Når ting tar sin
begynnelse er vanskelig å si – kanskje tok disse begivenhetene momentum da Ja til EU-bevegelsen ble stiftet på Island –
kanskje går de helt tilbake til grunnleggelsen av den islandske sentralbank. Vi
vet ikke, men vi velger å feste blikket på det økonomiske laussleppet som
skjedde i etterkant av at den islandske statsbanken Landsbanki
ble privatisert i 1998 – 2003.
En hektisk
spekulasjonsvirksomhet skjøt fart i og etter dette tidspunkt. Dette gjaldt også
for de andre store islandske private bankene, Glitnir
og Kaupthing. Et rent uansvarlige røvertukt tok nå
sin begynnelse; det var Norden og Europa som i første omgang skulle erobres på
rene vikingvis. Lengst kom trolig Landsbanki gjennom
sin nettbank Icesave.
I løpet av 2008
-2009 gikk så alle disse bankene over endee. De ble overtatt av den islandske
stat, mens datterselskaper ble overtatt av andre banker i Norden og Europa. Iceave ble slått konkurs, og denne konkursen danner
grunnlaget for kravet på 30 milliarder kroner som Island er blitt presentert
for av England og Nederland. I Norge ville Bankenes Sikringsfondet (BS) kommet inn og dekt innskyterne om bankene hadde gått
til en konkurs. Regningen ville ikke blitt sendt til Island.
6. Mars ble det
holdt folkeavstemning på Island om denne gjeld skulle godtas. Over 93 % svarte
nei.
Så blir da
spørsmålet om kravet fra England og Nederland er rettmessig og Island har plikt
på seg til å betale, eller om kravet er urettmessig.
Etter
vårt syn koker det hele ned til et spørsmål om hvorvidt privat gjeld etter loven skal kunne
konverteres til statsgjeld og måtte betales av
skattebetalerne - folket.
Om jeg som
privatperson dro til England eller Nederland, stiftet gjeld og gikk konkurs,
måtte den norske stat selvsagt ikke dekke gjelden. Det samme gjelder også for
et norsk selskap: privat norsk gjeld i utlandet kan ikke pålegges den norske
stat å betale. Hvorfor skulle det så være slik at private røverbanker, uansett
nasjonalitet, fritt skulle kunne dra rundt i EU/EØS og gå konkurs og gjelden
bli overført til hjemlandets befolkning?
Dette høres helt
urimelig ut.
I Norge er det
slik at Bankenes Sikringsfond (BS) skal dekke slike
konkurser opp til et visst beløp per kunde. Slik er det også i Nederland og
England. Dette skulle da bety, at siden Landsbanki og
Icesave var tillatt å drive
butikk i disse landene, så skulle deres kunder være sikret gjennom de
nasjonale sikringsfond. Men for Icesave og Landsbanki gjelder altså i England og Nederland at det er
de islandske skattebetalerne som må bære byrden…!
Dette synes
høyst urimelig.
Da Lehman Brothers gikk konkurs i
USA, måtte Terra-kommunene bære sine tap ut over hva
de hadde fått fra sikringsfondet i USA, om de nå i det hele fikk noe.
Fra Wikipedia henter vi følgende syn om skikk og bruk i EU:
“In principle, if the fund
cannot meet depositors' claims in the event of a default by a member of the
scheme, it is for the remaining credit institutions to make up the difference”.
Om de rådende
forhold sier den nederlandske finansminister:
In a speech on March 3, 2009 the Dutch
Finance Minister Wouter Bos said:
"First and foremost, European countries need to take a close look at how
the deposit guarantee scheme is organised. It was not designed to deal with a
systemic crisis but with the collapse of a single bank.“[64]
Noe som skulle tale
til Landsbankis fordel. Men i stedet får vi et
nederlandsk press på Island:
Dutch
finance minister Wouter Bos said that
the Netherlands would oppose the IMF loan unless agreement was reached over
Icesave.[76] It was rumoured that Iceland would
refuse the loan offered by the Netherlands, preferring legal proceedings over
the alleged failure of British and Dutch watchdogs for the financial services
sector to monitor the health of Icesave and Landsbanki.[77]
Island skal
tvinges over i klørne på IMF. Og fra resten av EU
kommer også press.
Hele
maktapparatet i EU, Nederland og England blir altså tatt I bruk for å tvinge
Island til å godta et høyst urimelig krav. I England aktiviseres til og med
antiterrorloven!
Måtte valkyrjene gi Island seier!
Island skal nå
plyndres. De internasjonale pengefyrster viser kloa. Og den nye islandske
regjeringen, som er EU- tilhengere og har søkt om medlemskap, godtar kravene.
Om de ikke gjør det, vil et medlemskap for Island være uoppnåelig. Folkesviket
fortsetter på Island.
I Norge skal vi merke oss at de EU-vennlige aviser alle hevder at Island skylder å betale. De stiller seg på kapitalen og pengefyrstenes side. Desto modigere fremstår det da, at Fagforbundet og Jan Davidsen stiller seg på Islands side.
(Vi nytter sjansen til å minne om vår boikott av Dagbladet og livslange vendetta mot dem. Ikke bær penger til de journalistiske folkesvikerne!)
*
Den katastrofe
vi ser på Island er et resultat av deres økonomiske ordning. En nytenkning
rundt pengesystem og økonomisk system er derfor sterk å anbefale. Vi har drevet
i det faget i lang tid. Vi kan derfor trygt anbefale følgende som en varig og
bærekraftig nyordning med utgangspunkt i folkets behov og interesser, og til
vern om folk og land:
- Gjeldspengesystemet avskaffes og et
Fripengesystem innføres. #
- Pengeprimatet avskaffes og Arbeidsprimatet
innføres. #
- Sammen med sentralbanken kjøper
Islands økonomiske hovedstyre (IØH) all behovsdekkende produksjon i landet og
fordeler den til innenlandsk bruk og eksport, og driver en rentefri
økonomisk virksomhet ut fra helhetens beste.
- Pengefyrstenes fire friheter
begrenses kraftig (Fri bevegelse av varer, tjenester, arbeid og kapital).
- EØS avtalen sies opp og vanlige
handelsavtaler inngås med alle interessante markeder.
Disse få
punktene alene skulle sikre islendingene mot å havne som moderne lønnsslaver under Den nye verdensorden, og de
vil skape en velstand og velferd som langt overstiger hva folket noen gang har opplevd hittil.
Vi
oppfordrer alle som kjenner en islending til å tipse dem om denne lille
nettsiden. Om ikke annet vil de kanskje føle at de har støtte fra noen av oss i
broderfolket. De står ingenlunde alene i livskampen…
Selv
skal vi av all makt anstrenge oss for å påvirke og tvinge våre egne
folkesvikere på storting og i regjering til å hjelpe Island. (Vi skal sette jotunbankerne på dem!)
For Norge med sitt oljefond ville det være en bagatell.
Vi minner om at
Nederland ble overtatt av Pengefyrstene i 1609; England i 1694. Gjeldspengesystemet ble
da innført ved opprettingen av de to lands sentralbanker.
Som folkeegen folkegud støtter Odin
selvsagt islendingene mot pengefyrstene!
I tillegg til de
ovenstående økonomiske nyordninger, vil vi på det sterkeste anbefale
islendingene at fisken tilbakeføres til folket gjennom avskaffing av de
salgbare fiskekvoter og innføring av usalgbare mannskvoter.
Det var de salgbare fiskekvoter som tjente som panteobjekter da bankenes
plyndringstokt tok av, og det er disse salgbare kvoter som De internasjonale
pengefyrstene nå så gjerne vil sette tenner og klør i – i tillegg til Islands
alle andre rikdommer – mens folket tjener som eiendomsløse, gjeldtyngede og
underbetalte lønnsslaver under diktat av IMF – eller
som medlemmer av EU.
Støttelitteratur
for rådville
Kort fra
pengefyrstenes historie