Troen og Guden
vth
*
Johannes 3.16 kalles ”Den lille
bibel”. Dette fordi skriftstedet i en eneste kort setning samler essensen i den
kristne lære. Vi har i det nedenforstående utviklet noen tanker om skriftstedet
og dets innhold.
*
|
Troen |
Virkeligheten |
Bak virkeligheten |
|
For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den
enbårne for at hver den som tror på ham ikke skal fortapes men ha evig liv (Johs.3.16) |
For så utforsonlig og utilgivende var Gud at han krevde
stedfortredende blodoffer gjennom korsdøden av sin sønn den enbårne for å
kunne tilgi menneskene Adam og Evas ulydighet. Først ved troen på Jesu stedfortredende blodoffer får menneskene tilgang til det evige liv Gud har å by på. |
Målt med menneskelig og psykiatriske mål er Gud Herren en psykopat av kosmiske dimensjoner. I mennesket er han et
selvkopierende sinnbilde, et replikerende
mnemkompleks, som vil dra i retning av å utvikle et sterkt dømmende,
fordømmende og moralistisk overjeg i mennesket. |
*
Hender det vi en sjelden gang
henfaller til religiøse overlegninger fra godstolen, har det likevel aldri
hendt at vi har fått øye på noen kjærlighet eller tilgivelse i frelsesverket
slik det blir fremstilt i Johs.3.16. og ellers i Det nye testamentet.
Frelsesverket må knyttes til
arvesynden, dette at Adam og Eva var ulydige og brøt Herrens forbud mot å ete
av Kunnskapens tre til godt og ondt. ”Frelsesverket” forteller oss jo nettopp
at Herren Jehova ikke var kjærlig,
tilgivende og full av miskunnhet(å ikke føre på regning), men tvert om
uforsonlig og ikke tilgivende, ute av
stand til å tilgi Adam og Eva deres forgåelse, og derfor ikke villig til å gi dem et evig liv før synden var utsonet. Synden
ble tvert om overført til alle menneskene, og siden mennesket ikke var i stand
til å levere det blodoffer som krevdes, måtte Den enbårne – innen Kristendommen
- ta på seg oppgaven gjennom korsdøden – med Herren som planlegger, regimester
og pådriver. I Judaismen og Islam skjer blodofret i moderat form gjennom
omskjæringen (2. Mos. Kap. 4, v. 24-26), (1. Mos. kap.17, v. 1-14), og syndeskylden
blir dermed slettet på enkelt vis.
Syndefallsmyten har vi tydet annet
steds.
Det er denne uforsonlige,
hevngjerrige og miskunnsløse gammeltestamentlige krigsgud som i Det nye
testamente og Kristendommen blir maskert (i
vesentlig grad av Paulus) i forførende humanistiske og allkjærlige gevanter
som Faderen. Dette kan nok langt på vei forklare aggresjonen, volden,
retthaveriet og den blodige misjonsiver som er knyttet til Kristendommen, Islam
og Holokaustlæren.
Og når så Judaismen varter opp med en pakt mellom jødene og Jehova som går ut
på at jødene skal bli verdens herrer (1.
Kongebok 10,14; Ordspråkene 11,15 og 22,7; Nehemia 5,4; 5. Mosebok 7,16, 23,19
og 28,12; Esajas 49,23; Haggai 2,7; Jeremia 30,11; Esajas kap. 60 og 61, samt Talmud.) i bytte mot å dyrke Jehova og holde hans bud, så er det
ikke rart vi lever i en urolig og voldelig verden.
Medisinen mot alt dette er folkeavfjotting,
et folkeøkonomisk
system (#)
og hvert folk i flittig og ivrig velferdsbygging i eget land.
*
Western Safeguards Initiative
Eustace Mullins: Den biologiske
jøde
Jødene erklerte Tyskland krig i 1933. Derfor måtte de interneres