En
utfordring
12.12.-99
Vi retter følgende utfordring til medlemmer og politikere på alle nivåer i NKP,
AKP-ml, Rød Valgallianse og SV:
Gi en begrunnelse for at du og partiet ditt velger å
støtte
1) Gjeldspengesystemet
framfor et system med mest mulig
2) fripenger og rentefrie gjeldspenger.
Eller, for å stille utfordringen som et spørsmål:
Hvorfor arbeider du for at samfunnet - folkefellesskapet
ditt - skal bli påført en ubetalelig gjeld som tenderer i retning av å vokse eksponensielt mot sykliske økonomiske kriser?
Utfordringen er rettet til disse partiene og partimedlemmene fordi de
framstiller seg som fiender av det kapitalistiske system. Svaret vil
øyeblikkelig bli lagt ut på disse sidene. De vil med et ærlig svar trolig gjøre
både seg selv og hele det norske folk en stor tjeneste. Selv kunne de kanskje
risikere å gå over fra å være folkesvikere eller nyttig idioter til å bli folkevenner
- verdige til å være tillitsmenn for nordmenn. Folket har krav på en slik
begrunnelse.
Bakgrunnen for utfordringen finner vi på disse nettadresser:
Artikkel 1: Det endelige farvel til gjelds- og
renteslaveriet
Om kapitalisme, verdensbankierer og folkesvik
The
Federal Reserve system: Milliarder til bankene -
gjeld til folket
Vegtam
Norges Patriotiske Enhetsparti stiller seg også bak utfordringen
____________________________________________________________________
23.02.-00
Denne utfordring ble lagt ut 12.12.99. og sendt som mail
til adressatene. To dager senere var web-siden slettet
fra serveren. Noen stor overraskelse var det vel ikke, men det skjedde langt
raskere enn vi hadde forventet.
Nå har vi vel aldri mistenkt våre røde venner for å være dyrkere av hverken sannhet, saklig diskusjon eller ytringsfrihet,
snarere tvert imot, men det er greit å få åndskvaliteten bekreftet.
Svar hadde vi nok strengt tatt heller ikke forventet, men det utrolige skjedde:
Vi fikk faktisk et svar fra SV som vi herved gjengir:
Nettstedet ditt med programmet til Norsk Patriotisk
Enhetsparti og diverse artikler kan ikke karakteriseres som annet enn sørgelig
lesning.
Her får vi servert et knippe konspirasjonsteorier som for lengst burde vært
kassert på historiens skraphaug. Påstander om at verdens økonomiske system er
kontrollert av en verdensomspenndende jødisk
konspirasjon, at frimurerne konspirerer for å oppnå verdensherredømme, og ikke
minst at det var jødiske bankierer som sto bak den russiske revolusjon er alle
kjente elementer fra nazistenes propaganda på 1930 og 40 tallet.
Solialistisk Venstreparti befinner seg milevidt fra
en slik virkelighetsbeskrivelse og tar klart avstand fra den antisemittisme som
her presenteres
Hilsen,
. -- Tor Kjetil Edland
Informasjonsansvarlig i SV
___________________________________________________________________________
Den ringe insikt i materien "jøder, frimurere og
konspirasjonsteorier" som SV's
informasjonsansvarlige her legger for dagen, lar seg vel sagtens
lett avhjelpe?:
1. Vi anbefaler at han tar kontakt med sin historielærer og får bekreftet
frimureriets medvirkning i Den franske revolusjon, Italias samling, Den
amerikanske uavhengighetskrigen, Den russiske revolusjon m.m...
Karl Milton Hartveit: "De skjulte brødre"
kan anbefales som støttelesning
2. Når det gjelder jødenes mer fordektige virke, er det så mye å velge mellom
at vi vil nøye oss med å vise til noen amerikanske
militære etterretningsrapporter og rapporter fra utenrikstjenesten.
Skulle dette ikke avstedkomme økt innsikt hos informasjonsansvarlige, anser vi
det slik at vi ikke har å gjøre med et ordinært pedagogisk problem, men at vi
står overfor et ideologisk betinget tilfelle av lærevegring, og vi kan da bare
anbefale et skifte av ideologi, eller aller helst en total fjerning av all
ideologisk anløpenhet.
Vi merker oss at informasjonsansvarlige ikke finner å
ville gi oss informasjon om partiets begrunnelse for sin forunderlige
kapitalismevennlige politikk. Dette beklager vi på det sterkeste. Vi har her å
gjøre med en unnfallenhet som har passert grensen til intellektuell
uhederlighet. Kan det være slik at SV og informasjonsansvarlige føler seg
avkledd og avslørt?
Våre konspirasjonsteorier begynner alt å røre på seg.
Herr Edland har heller ikke fått med seg at jødene knapt kan kalles semitter;
de er jo for det meste kahzarer! Palestinerne derimot
er semitter, men de blir - sammen med andre semittiske folk - daglig trakkasert av jødene.
Har du fått med deg, Edland, at jødene nå krever 60 milliarder
dollar av polakkene fordi disse også, visst nok, ikke var helt snille med
dem under krigen? Hva synden denne gang besto og består i, har vi gått i surr
med.
Vegtam
04.11.2005
Vi oppfordrer alle som ønsker å ha det litt moro med folkets kårne, å la dem
bli konfrontert med utfordringen. Et svar må man vel kunne vente og ha krav på?
Det vil trolig også være en interessant og givende øvelse og stille det samme
spørsmål til en hvilken som helst velger som har stemt på et av de
tradisjonelle partiene:
Hvilken begrunnelse har du for, ved din stemmegivning
på valgdagen, å påføre deg selv, dine barn og dine folke- og samfunnsfeller en
ubetalelig gjeld som tenderer i retning av å vokse eksponentielt?
Vegtam har prøvet det. Han fikk aldri annet enn
dumme, uforstånde glis, eller forsøk på morsomheter som svar.
Men la oss bare peise på med vårt spørsmål. La ikke de
utfjottete få ro i sin utfjottethet.
Dra dem til ansvar for sine gjerninger!
(Vi venter fremdeles på svar fra SV og de andre utfordrete partier)
1.10.2006
Etter hvert som det ble vanlig å ha egen nettside, dukket det også opp nettsider til økonomiprofessorer som vi formoder ønsket å gjøre noe for folkeopplysningen. Vi så da en ny mulighet til å bringe klarhet i vårt spørsmål om den økonomiske og den politiske begrunnelsen for gjeldspengesystemet. Vi fant nettsidene til Holte og Reinert, og vi bestemte oss for å tilskrive dem. Først til Holte:
Herr Fritz
Holte.
Jeg er ikke
økonom, men er tidvis opptatt av økonomiske spørsmål/problemstillinger. Da jeg
fant hjemmesiden din, skimtet jeg en mulighet til å få svar på noen av de
spørsmål som har plaget meg lenge, og som har forundret meg.
Det er særlig
to spørsmål som har opptatt meg mye de siste årene, og som det ikke har vært
mulig å få svar på, uansett hvor jeg har henvendt meg:
1.
Hvilken begrunnelse gir økonomer for at sentralbanken gjør bruk av
Gjeldspengesystemet i stedet for
å anvende et fripengesystem i en eller annen form?
2.
Hvilken begrunnelse har politikere i SV for at Norge gjør bruk av
Gjeldspengesystemet framfor Fripengesystemet?
(Gjeldspengesystemet:
Sentralbanken setter pengene i omløp som rentebærende lån.
Fripengesystemet:
Pengene settes delvis i omløp som fripenger, delvis som rentefrie lån til
lånetrengende.)
En
del av Gjeldspengesystemets virkninger som jeg anser som negative, er følgende:
1.
Det oppstår en ubetalelig og økende gjeld som tenderer i retning av å øke
eksponentielt, og som gir periodisk tilbakevendende økonomiske kriser.
2. Det oppstår automatiske systembetingete konkurser som resultat av punkt 1.
1.&2. gir så i felleskap et drøss av negative
virkninger som samvirker med hverandre og med 1.&2.
- periodisk stor arbeidsledighet
- fattigdom for store deler av befolkningen
- fortvilelse, meningsløshet med tilværelsen
- alkoholisme, narkotikamisbruk, sykdom
- naturplyndring, overbeskatning og ødeleggelser for å søke å betale den
ubetalelige gjelden
- mmm
Disse virkninger følger ikke av et fripengesystem. Tvert om; et
fripengesystem synes å være en nødvendig del av medisinen mot alt dette! Under
et fripengesystem vil den totale samfunnsgjeld være begrenset og betalelig.
Er
det mulig for deg å gi svar på de to spørsmålene, eller knytte noen kommentarer
til dem på hjemmesiden din?
Vegtam
Svar
fra Holte kom ganske så fort, og er både hyggelig og greit:
Hei Vegtam
Jeg har aldri lest eller hørt uttrykkene "gjeldspenger" og
"fripenger". Men
hvis jeg har forstått tror du på denne teorien:
Det er en dramatisk forskjell på hvilke
virkninger det får om vi får
en økning i pengemengden
1.fordi andre banker låner penger i Sentralbanken og betaler renter til
Sentralbanken på disse landene, og de andre bankene deretter låner disse
pengene ut til bedrifter og husholdninger, selvfølgelig mot renter,
eller
2. fordi sentralbanken låner ut penger til bedrifter og husholdninger som
er "lånetrengende", og at sentralbanken ikke krever renter på disse
lånene.
Min gjetning er at denne teorien er feil. Troen på at de problemene du
nevner ville forsvinne hvis Alternativ 2 blir valgt, virker urimelig. Jeg
mener at det fins en rekke årsaker til at vi under det nåværende økonomiske
systemet vil få disse problemene uansett hvordan pengemengden økes. Jeg
tror også at det vil være vanskelig for sentralbanken å finne fram til hvem
som er lånetrengende. Å si at alle som ønsker rentefrie lån er
lånetrengende, er neppe noen god løsning.
Jeg beklager at jeg ikke kan hjelpe deg med mer enn dette.
Hilsen Fritz C. H.
Her får vi altså vite at professoren aldri har hørt om fripenger eller gjeldspenger, og selv begrepenes realinnhold er ukjent for ham. At lærebøker i økonomi er kjemisk renset for disse begreper, visste vi jo, man at problemstillingen skulle være ukjent for en professor, hadde vi ikke trodd. Han måtte da vel i det minste ha lest sin Silvio Gesell og sin L. J. Sømme? Vi ga derfor ikke opp, men hev oss i skrivingen enda en gang:
_______________________________________________-
25.10.2006
Hei Fritz
C. Holte
Jeg takker og er takknemmelig for svaret, selv om min åndelige nød ikke helt
er avhjulpet. Jeg drister meg derfor til å tilskrive deg enda en gang, men
nå med litt andre spørsmål og med noen utfyllende synspunkter.
Det er jo bare rimelig at du ikke kan hjelpe meg når begrepene
Gjeldspenger/Gjeldspengesystem og Fripenger/Fripengesystem er ukjente for
deg. Men dette forbauser meg storlig siden penger og pengeteknikk vel må
være det sentrale innen dagens økonomi og finansøkonomi? Hvilke ord/begreper
gjør man da bruk av innen den vitenskapelige teoretiske økonomi for å dekke
realinnholdet i de to begrepene? Innen den alternativøkonomiske litteratur
jeg er kjent med, er begrepene velkjente (på engelsk "debt
Money”, på tysk ”frei geld”).
Fra historieboken vet jeg at vi i Norge/Danmark hadde et ekte fripengesystem
i tiden ca 1760 - 1816: Kronen/Kongen satte penger i omløp uten
gjeldskaping; de kom i omløp som betaling for varer og tjenester til det
offentlige. I 1816 da Norges Bank ble opprettet, ble Gjeldspengesystemet
innført: Pengene ble fra nå av satt i omløp som rentebærende lån/gjeld.
Nei, jeg var/er ikke spesielt opptatt av den teori du antyder:
Det er en dramatisk forskjell på hvilke virkninger det
får om vi får
en økning i pengemengden…
- selv om dette vel er interessant nok. Strengt tatt mener jeg å ikke
befatte meg med noen "teori", jeg mener/tror vel at jeg befatter meg
med
nakne fakta; men det er på dette punkt jeg nok er noe usikker.
Jeg mener følgende:
1) Når sentralbanken, som har monopol på
pengeutstedelse, setter pengene i
omløp som rentebærende lån/gjeld, da oppstår det et ubetalelig
gjeldsoverheng - en ubetalelig gjeld - i samfunnet som helhet fordi det i
utgangspunktet ikke finnes penger til å betale renten med.
2) Denne ubetalelige samfunnsgjeld vil tendere i retning av å øke eksponentielt
siden renten er en eksponentialfunksjon.
3) Først ved konkurser, når gjeld blir slettet - når gjeldspenger blir
forvandlet til fripenger - oppstår det penger i samfunnet som kan tjene til
å redusere den i utgangspunktet ubetalelige gjeld og gjeldsvekst.
Og som sagt: Dette er i min foreløpige virkelighetsoppfatning slettes ingen
teori, men nakne fakta.
Mitt spørsmål til deg blir da:
Sp.1. Er min oppfatning slik den kommer til uttrykk i
de tre punktene
korrekt?
Og når jeg først er i gang med maset mitt, tar jeg like godt et par spørsmål
til.
Vi hører jo til stadighet at oljefondet kunne betale for dette og hint av
nyttige tiltak i landet. "Det er bare å bruke av oljepengene". I min
virkelighet er dette både uriktig og unødvendig, da vi jo har norske kroner
til å bestride alt ønskelig arbeid innenlands. Jeg ser slik på det at
oljepengene, som jo er utenlandsk valuta - dollar, petrodollar
- bare kan
brukes til kjøp av varer og tjenester i utlandet. Mitt andre spørsmål blir
derfor:
Sp.2. Er det riktig at oljefondet strengt tatt bare kan
brukes til å
finansiere kjøp av varer og tjenester fra utlandet?
Mit tredje spørsmål dreier seg også om oljefondet, som jeg går ut fra i det
vesentlige består av utenlandske aksjer, obligasjoner/statsobligasjoner og
andre avkastningsbærende verdipapirer:
Sp.3. Hvor befinner oljefondet(aksjene, obligasjonene,
verdipapirene) seg
rent fysisk? Ligger det/de i kjelleren til Norges Bank, eller befinner
det/de seg i utlandet et sted? Og i tilfelle hvor? I hvilken utenlandsk
bank?
Jeg håper inderlig du kan ta deg tid til å svare på disse spørsmål da
plagsom uvitenhet vel er et av de største hinder for vekst i vett og visdom
for en søkende sjel, og nok også for trivsel i hverdagen for den som
arbeider alvorlig på sin egen avfjotning.
Vegtam
Men dette brev fikk vi aldri svar på. Trangen til å drive folkeopplysning var ikke lenger påtrengende.
Vi bestemte oss derfor til å høre med prof. Reinert
06.11.2006
Erik S. Reinert
Hei.
Jeg er ikke
økonom.
Likevel
føler jeg tidvis et plagsomt driv i retning av å forsøke å forstå hva som
foregår på det
økonomiske
området, og hvordan tingene virker.
Jeg har
lest din bok "Global Økonomi" og kan berette at jeg hadde meget stor
nytte
av denne
lesning. Jeg føler jeg fikk ryddet opp i vesentlige deler av kaoset, og
fikk ord på
- og lys
over - mangt som før lå skjult i tåkehavet.
Jeg er klar
over at også din tid nok er knapp, men da jeg nå fant e-mailadressen din på
nettsiden
The Other Canon, tenkte jeg jeg ville
forsøke å plage deg med de nedenforstående spørsmål.
Jeg har
tidligere ved flere anledninger prøvd meg på andre økonomer uten hell; selv
professorer
hadde ikke hørt om fripenger eller gjeldspenger.
Til saken:
Jeg ligger
under for følgende virkelighetsoppfatning:
1) Når sentralbanken, som har
monopol på pengeutstedelse, setter pengene i
omløp som rentebærende lån/gjeld, da oppstår det et ubetalelig
gjeldsoverheng - en ubetalelig gjeld - i samfunnet som helhet fordi det i
utgangspunktet ikke finnes penger til å betale renten med.
2) Denne ubetalelige samfunnsgjeld vil tendere i retning av å øke eksponentielt
siden renten er en eksponentialfunksjon.
3) Først ved konkurser, når gjeld blir slettet - når gjeldspenger blir
forvandlet til fripenger - oppstår det penger i samfunnet som kan tjene til
å redusere den i utgangspunktet ubetalelige gjeld og gjeldsvekst som følger av
at
bankene(også sentralbanken) tar renter av utlånene.
Mitt første spørsmål til deg blir da:
Sp.1. Er min oppfatning slik den kommer til uttrykk i
de tre punktene
korrekt?
Sp.2.
Hvilken begrunnelse gir økonomer for at sentralbanken gjør bruk av
Gjeldspengesystemet i
stedet for å anvende et fripengesystem i en eller annen form?
(Gjeldspengesystemet:
Sentralbanken setter pengene i omløp som rentebærende lån.
Fripengesystemet:
Sentralbanken setter pengene i omløp delvis som fripenger, delvis
som
rentefrie lån til lånetrengende.)
Og når jeg først er i gang med maset mitt, tar jeg like godt et par spørsmål
til:
Vi hører jo til stadighet at oljefondet kunne betale for dette og hint av
nyttige tiltak i landet. "Det er bare å bruke av oljepengene". I min
virkelighet er dette både uriktig og unødvendig, da vi jo har norske kroner
til å bestride alle ønskelig utgifter innenlands. Jeg ser slik på det at
oljepengene, som jo er utenlandsk valuta - dollar, petrodollar
- bare kan
brukes til kjøp av varer og tjenester i utlandet. Mitt tredje spørsmål
blir
derfor:
Sp.3. Er det riktig at oljefondet strengt tatt bare kan
brukes til å
finansiere kjøp av varer og tjenester fra utlandet?
Mit fjerde spørsmål dreier seg også om oljefondet, som jeg går ut fra i
det
vesentlige består av utenlandske aksjer,
obligasjoner/statsobligasjoner eller
andre avkastningsbærende verdipapirer:
Sp.4. Hvor befinner oljefondet(aksjene, obligasjonene,
verdipapirene) seg
rent fysisk? Ligger det/de i kjelleren til Norges Bank, eller befinner
det/de seg i utlandet et sted? Og i tilfelle hvor? I hvilken utenlandsk
bank?
Jeg håper du kan ta deg tid til å svare på disse spørsmål da
plagsom uvitenhet vel er et av de største hinder for vekst i vett og visdom
for en søkende sjel, og nok også for trivsel i hverdagen for den som
arbeider alvorlig på sin egen avfjotning.
Vegtam
____________________________________________________________________________________________
Begrepene fripenger og gjeldspenger(eller begreper med det samme innhold) eksisterer ikke i en eneste pensumbok i et eneste land på denne kloden, og vi har aldri sett dem brukt i pressen eller den offentlige debatt. Begrepene er tabu sammen med fenomenet ”den ubetalelige gjeld”, ”pengeprimatet” og ”arbeidsprimatet”. Dette forteller oss at samfunnsøkonomien som fag, og samfunnsøkonomene som stand, har samme funksjon over for folket som prestene og teologene: Å holde folket nede i uvitenhet og i lydighet overfor makten. Det er da også økonomer som i hovedsak befolker de propaganderende tankesmiene rundt i verden.
Når vi har spurt om oljefondet, er det for å få greie på om makten har plassert fondet trykt i utlandet i en eller annen jødebank slik at de slipper å drasse på verdiene neste gang de finner å ville legge på rømmen. I 1940 måtte de slepe med seg gullbeholdningen hele veien til London.
Vi skal høre med Norges Bank om hvordan det har seg.