Jødeagenda

Den fortidde og fornektede, men likevel åpenbare, jødiske agenda

Vegtam

Den som vil forstå noe av det som hender i verden i dag, bør ikke være helt ukjent med historie, og han bør ha litt greie på religion, på elementær økonomi og på jøder og judaisme. Vi skal i det etterfølgende konsentrere oss om å forsøke å klarlegge en del elementære kjensgjerninger rundt jøder og jødedom, og vi vil søke å fremstille det vi finner i noe vi har valgt å kalle Den Jødiske Agenda.

Ser vi på mennesket i et historisk perspektiv, vil vi vite at de streifet rundt på jorden som sankere og jegere i små flokker på 15/20 til 100/120 medlemme helt fram til for ca 10000 år siden. Da kom jordbruket inn i bildet og vi fikk etter hvert større og mer kompliserte samfunn.

I tiden som samlere og jegere var det to institusjoner som var av avgjørende betydning for flokkens overlevelse; høvdingen og medisinmannen. Høvdingen ledet flokken i kamp mot andre flokker om de beste revirene og mattilgangene, og han sto for de kloke avgjørelsene både av strategisk og taktisk art. Hans dyktighet, kampmot, inteligens og styrke var avgjørende for flokkens overlevelse.

Den andre institusjonen var medisinmannen/sjamanen. Vi velger å kalle ham sjamanen. Hans oppgave var å sørge for flokkens helse gjennom urtemedisiner av de forskjelligste slag, og gjennom religiøse ritualer og kontakt med åndene eller gudene, søkte han hjelp for flokken sin. Det var alltid flokkens beste menn eller kvinner som havnet i disse posisjonene. Høvdingen ble nok i det alt vesentlige valgt på demokratisk vis blant stammens beste menn, mens sjamanen utpekte seg i kraft av sin faglige dyktighet og sin evne til å kontakte åndeverdenen. Mennesker som ikke ville flokken vel, eller som ønsket snylte på flokken, hadde dårlige kår i disse tider.

Da jordbruket steg fram, ble forholdene radikalt endret. De få kunne nå skaffe seg makt over De mange gjennom blant annet eiendomsrett til jord og beiter, og det ble rom for snylting, utsuging og trellbinding av folket. Sjamaninstitusjonen delte seg i to: medisinmann og prest. Medisinmannen fortsatte sin gode gjerning ved å søke å forbedre folkehelsen både kollektivt og individuelt, mens presten etter hvert utviklet seg til en ren snylter som søkte makt over menneskene gjennom løgner, utfjotting og tankekontroll.

Høvdingverdigheten ble etter hvert overtatt av maktmennesker og psykopater som ikke hadde folkets beste for øye, men kun seg selv og sin egen makt, og de fant alltid likesinnede som hjelpere, samt spyttslikkere, krypere, medløpere, nakkebøyere , ærendsveiner og hjelpere av alle slag som var villige til ”å styrte seg fra tempeltinden” og gå dem til hånde(De ekle migrasjonspedagogene, partipampene, LO-bossene og de fleste av dagens sosialøkonomer hør heime i denne gruppen).

Tidvis konkurrerte prestene og høvdingene om makten, tidvis samarbeidet de. Det vanlige ble etter hvert av prestene salvet høvdingene som konger av guds nåde mot høvelig og klekkelig gjenytelse. Forbrytelsene mot folket var blitt legalisert og erklært som viljen til prestenes gud.

I dag går høvdingen og hans nærmeste hjelpere under navn av politikere.

Da utviklingen kom så langt at penger ble tatt i bruk som byttemiddel, betalingsmiddel og sparemiddel, kom bankierene og pengefyrstene på banen som folkeutsugere, og sosialøkonomene ble etter hvert deres presteskap. De tre P’er: Prestene, Politikerne og Pengefyrstene er nå etter hvert blitt folkenes verste fiender

Jødene.

Noen av de første protojøder var A’bram, senere kalt Abraham, og hans far Ta’ra og deres nærmeste familie. De kom fra Ur i Kaldea, og vi vet om dem at de aldri mer torde dra hjem igjen. Trolig på grunn av frykt for blodhevn. Hvilke forbrytelser de hadde begått, forteller ikke Bibelen noe om. Familien var trolig av høy byrd siden de opptrådte med stor rikdom og med tjenere og treller.

Med på ferden fra Ur var også A’brams gud; Jehova, Jahve, Yahweh eller Herren som han også ble kalt. Han fremstilles som en lett kolerisk fjøsnisse som har flyttet med på lasset. Men det blir helt andre dimensjoner over ham når Moses blir hans profet, og det er all grunn til å tro at den gud som oppsøkte Moses i ørkenen i Sinai, var en helt annen gud enn Abraham, Isak og Jakobs gud; forfedrenes gud.

Etter hvert får A’bram for seg at han skal dra til Egypt. Det blir en lønnsom reise, og den ser ut til å ha vært godt forberedt og planlagt. Da han dukket opp i Egypt, presenterte han sin hustru Sa’rai som sin søster og ikke som sin hustru(Hun var da også hans halvsøster). Han manipulerer slik at hun kommer i faraos hus og A’bram mottar kveg, esler, tjenere, tjenestekvinner, hunnesler og kameler i bytte for sin søster. Så er det at Herren slår til og sender plager over Farao og hans hus på grunn av Sa’rai. Farao gjennomskuer lureriet og sier til A’bram: ”Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du ikke at hun er din hustru. Hvorfor sa du: ’Hun er min søster’, så jeg var ved å ta meg henne til hustru. Her er nå din hustru, ta henne og gå”. Og så kunne A’bram forlate Egypt med alt han hadde fått hand på, samt en god slump gull og sølv som erstatning og avskjedsgave(1. Mos. 12. 10-19. 13. 1-2.).

Vi ser altså at det hadde lyktes A’bram å skyldbelegge vertsfolket og Farao med svært økonomisk utbytte som resultat.

I 1. Mos. Kap. 20 v. 1-18 hører vi at knepet blir gjentatt av A’bram overfor kong Abime’lek i Ne’gebs land. Og Herren slår igjen til og plager vertsfolket slik at resultatet nok en gang blir svære rikdommer til A’bram, heri 1000 sølvstykker, og i tillegg oppholdstillatelse i landet. Men da Isak noe senere prøver å praktisere det han har lært av sin far med sin kone Rebekka som åte i en ny runde overfor filisterkongen Abime’lek, går det ikke like bra; han blir bortvist og må etter hvert sverge en evig troskapspakt til filstrenes konge. (1.Mos. kap.26. v.1-34). At denne pakten senere blir grundig brutt er en annen historie.

Vi må ikke glemme Josef. Hvor han hadde lært sine kunster, er ikke godt å si, men vi må vel formode at de tilhørt familietradisjonen. Gjennom å forminske pengemengden lyktes han med å slavebinde hele det egyptiske folk og plyndre dem med en rente på 20 % p.a.! (prestene ble fritatt). (1. Mos. 47. 13 - 27 ). Fra de kristne prekestoler blir forbrytelsen framstilt som en frelsesgjerning – med kornet som frelsesmiddel! Pengekontraksjoner til riktig tid er siden blitt et velbrukt verktøy i jødenes politiske verktøyskrin på deres ferd blant sine forskjellige vertsfolk.

Det hører med i bildet at vertsfolket i Kanaan var snille med A’bram og lot ham kjøpe gravsted til Sa’rai. Dette ble etter hvert brukt til å hjemle et senere landkrav (1. Mos. Kap. 23). Der hvor dine forfedre er begravet, der er ditt hjemland! Så jødiske kirkegårder i et land har ikke alltid vært ufarlige.

Av det vi til nå har hørt kan vi slutte følgende:

1. Det er et jødisk knep med årtusenlange tradisjoner å skyldbelegge de vertsfolk de har lyktes med å trenge inn i, for så å presse dem for penger og rikdommer av alle slag, og gjerne også oppholdstillatelse i landet. Pengemanipulasjoner er et annet knep.

Gjennom årtusenene er disse knepene blitt forfinet til det vi er vitne til i dag:

2. Knepet med skyldbelegging av vertsfolket ser vi dag i ny utgave og full utfoldelse gjennom holocausterstatningene og den underliggende holocaustreligionen. Det er vel få land i Europa som ikke har måttet ut med noen milliarder til jødene i de siste 60 år. For tiden er det de østeuropeiske landene som står for tur til å bli plyndret.

Skyldbelegging av vertsfolkene med etterfølgende erstatninger, landavståinger og oppholdstillatelser, bankiervirksomheten og gjeldspengesystemet, judaismen som religion og ideologi, den jødiske morallære, avsondringen fra de andre folkene og det evige strevet etter verdenskontroll er overlevelsesteknikker og folkebevarende verktøy for jødene – og i siste instans hjelpemidler til å oppnå den gudelovete verdenskontroll for det jødiske folk og de jødiske pengefyrster.

3. Å gifte seg med medlemmer av vertsfolket eller fremmede folkeslag var en vederstyggelighet i Herrens øyne, og det er det fremdeles. De jøder som gjør det i dag, lever ikke etter Herrens ord. Det aksepterte unntaket var og er når ekteskapet er med folkets elite; jamfør Esters bok.

(Esra 9:1-2, 10-12, 10:1-3) (Nehemja 13:23f) (1.Mos.26:34)(2. Mos. 34: v. 16)

Det er i dag meget vanskelig for andre folkeslag å kunne konvertere til jødedommen, og etter reglene er bare dén jøde som er født av jødisk mor.

4. Koscheravgift er i dag en egen plyndringsavgift og plyndringsteknikk. En jødisk prest må kontrollere at matvarer, matvareproduksjonene og slakteprosessene ikke er ”urene”. Er ikke avgiften betalt og ”kontrollen” utført, kan produsenten risikere at matvaren ikke blir solgt i jødiske foretninger eller jødiske butikkjeder.

Da Ringnes ble solgt til det jødeide Carlsberg bryggeri i Danmark, ble religiøse seremonier iverksatt av den jødiske direktøren Jan Bodd, og Ringnesølet ble erklært koscher. Litt senere ble bedriften lagt ned og flyttet ut av landet, men navnet beholdt. Og når vi leser i Dagbladet at lakseprodusenter offentliggjør at laksen deres er blitt gjort koscher, kan mye tyde på at selskapet er overtatt av jøder, eller må betale for ikke å bli svartelistet. Vi har stilt oss undrende til de russiske kontrollørene som forlanger å få drive spesialkontroll av norske fiskebedrifter; kan det være en form for koscheravgift til de jødiskeide russiske butikkjedene?

5. Paulus var en jødisk spion og påvirkningsagent som arbeidet både for romerne og Sanhedrinet(Det øverste jødiske råd). Hans oppgave ble etter hvert å vri Jesu sosiale budskap til en ufarlig og nyttig religion for de jødiske makthavere. For romerne ble det en katastrofe. En utilgivelige synd Jesus begikk, var nok å drive ut pengevekslerne. Disse var en integrert del av tempelledelsen som gjorde det mulig å plyndre folket. Han havnet fort på korset.

Kristendommen er et uvanlig godt hersketeknisk middel som gir makthaverne både sosial og tankemessig kontroll med Goyim gjennom skyldbeleggingen, frelseslæren og helvetesskremslene. Den kristne moral er en slavemoral; den jødiske en herskermoral. ”Å snu det andre kinnet til” vil alltid måtte tape overfor ”øye for øye, tann for tann”.

Jødenes gud.

For å forstå judaismen og sionismen er vi nødt til å ta en litt nærmere kikk på Jehova, jødenes gud. Og ved å ta en rask gjennomgang av GT kommer vi lett fram til følgende konklusjon.

6. For jødene kan nok Jehova være en nyttig gud som tjener til deres overlevelse som folk, men for resten av menneskeheten fremstår han som en ond gud som ikke tjener til folkenes eller menneskenes velferd.

Vi skal bare helt summarisk peke på en del passasjer i Bibelen som bygger opp under konklusjonen:

- Jehova hjalp A’bram med hans kjeltringstreker overfor Farao og filisterkongen ved å kaste sykdom og elendighet på folket.

- Han kastet ti landeplager over egypterne, heri nedslaktingen av alle førstefødte. Som allvitende og allmektig gud var vel dette unødvendig?

- Da jødene omsider forlot Egypt i kampformasjon (”med deres hærer”) (2. Mos. Kap. 12 v. 51, 13: v.18), forgjorde han egypterne slik at de sprang etter jødene med gullet og sølvet sitt og prakket det på dem. ”Slik plyndret de egypterne”. (Det eneste semittiske folk man kjenner fra historien som har forlatt Egypt i kampformasjon og under våpen, er Hyksosfolket, og det er nok restene av disse som herjet seg opp gjennom Sinai på vei mot Kanaan. Hyksosfolket dyrket Set, en gud egypterne betraktet som ond, og som nok egentlig var den gud Moses dyrket, men feilaktig identifiserte som ”fedrenes gud”. Herren Gud ble for alvor påtvunget jødene etter historien med gullkalven og levittenes etterfølgende nedslakting under Sinaifjellet på Herrens ordre av ”henved 3000 den dag”. Hyksos var et semittisk folk som ved hjelp av ariske leiesoldater og krigsvognkjørere greide å besette og holde Nedre Egypt i ca.140 år (1720-1580 fvt). Navnet betyr ’De som hersker over fremmede land.’)

- Jehova gav ordre til utallige folkemord på jødenes/protojødenes ferd mot Kanaan; i enkelte byer skulle også kvinner, barn, husdyr og ”alt som drar ånde” drepes.

- Deler av krigsbyttet skulle tilfalle Jehova. Han var særlig grådig på gull og sølv. Alt førstefødt skulle tilfalle ham.

- Han legger for dagen stor velvilje overfor kjeltringer av forskjellig slag: Lurendreierne A’bram og Isak, førstefødselsrett-tyven og sautyven Jakob, massemorderen David, horbukken Salomo…

- Han legger for dagen kvaliteter som fra menneskelig synspunkt betraktes som høyst tvilsomme: makthunger, grådighet, hevngjerrighet, liten/ingen evne til tilgivelse, mistroiskhet, misunnelse, en imponerende blodtørst, medlidenhet er mangelvare, ekstreme lydighetskrav og krav om underkastelse m.m.

- Han gav jødene lover de ikke kunne leve med (Esek. 20:25), slavehold var ok, dødsstraff for både dette og hint, utpreget kvinnefiendtlighet, heksebrenning, menneskeofring (2. Mos. 22:29), hellig krig ble anbefalt, blandingsekteskap var ikke tillatt, ”fedrenes misgjerninger skal hevnes på børnene…”

- Mens Jehova utrolig nok blir fremstilt som den snille gutten, blir Satan eller Djevelen(Diabolos) fremstilt som den slemme. Navnene betyr Motstanderen og Løgneren henholdsvis. Men når Jehova viser seg å være en ordentlig slemming, kan man lure på hvilket vesen Motstanderen egentlig representerer? Og da Motstanderen også går under navn av Lucifer, en engel som i sin tid ble sparket ut fra Himmelen av Jehova på grunn av opprør, synes saken å være gitt: Lucifer betyr Lysengelen eller Lysbæreren; altså den som bringer lys, forståelse, innsikt og oppklaring til menneskene. Det er dette som er det motsatte vesen av Jehova. Dette bekrefter da også vår oppfatning av Jehova som grunnleggende ond – og gjerne også løgnaktig; et vesen som krever blind tro og lydighet i stedet for viten, forståelse, innsikt og miskunnhet. At skaperguden – Demiurgen, eller hos oss Jehova – er ond, var da også en oppfatning som ble hevdet av gnostikerne og de gnostiske evangeliene. Så når jøder, muslimer og kristenfolk advarer på det sterkeste mot Satan, Guds motstander, er det altså lys, oppklaring og sammenbrudd for sitt livssyn de alle ubevist frykter, – om enn av litt forskjellige grunner.

- Jehova er i sannhet et maktfullt, skremmende og replikerende mnemkompleks! Han har reell eksistens i våre sinn! Men lys, utlufting, innsikt og forståelse – kort sagt avfjotting – nøytraliserer ham og gjør ham ufarlig. Vi har da tatt kontroll over ham. (At Satan fremstår som den snille Lysbæreren, må ikke forlede noen til å tro at vi anbefaler satanisme. Det finnes da andre og bedre guder for norske nordmenn fra og i Norge).

- De lærde strides om hvorvidt det var Jehova som valgte seg jødene som eiendomsfolk eller det var jødefolket som valgte seg – eller skapte seg – Jehova som gud(Det siste hevdes visst nok av mange jøder). I siste tilfelle vil den filosofiske og logiske konsekvens bli at folket, jødene, er gud(Herren Gud)! Og det burde kanskje få noen hver til å stoppe opp og tenke seg om? Mye kan tyde på at levittene – kanskje i samråd med Moses og Aron – skapte Jehova som jødenes nye gud etter hyksosfadesen i Egypt; de trengte en mektigere gud til å tukte folket. Han blir da i tillegg å betrakte som en tankeform eller en ”egregore” i et symbiotisk forhold til det jødiske folk i deres jakt på verdensherredømme. Vår forståelse av tingene og vår holdning i denne spesielle saken, er at det var elitejødene som skapte denne guden - dette sinnbildet - som et nyttig verktøy i sin bestrebelse på å bli verdens herrer og herrefolk. Jehova med sine forbud og påbud ble Der Fürer for folket, og Moses ble hans profet.

- Jehova hadde forkjærlighet for å avlive de førstefødte – og ikke bare blant egypterne. Som vi husker skulle også Isak ofres, men han ble frikjøpt for en vær (1. Mos k.22. v 1-13). Jehova skulle ha alle førstefødte av hannkjønn; både dyr og mennesker hos israelerne! Men en rimelig ordning ble etter hvert at de førstefødte sønner kunne løskjøpes (2. Mos 12;29, 22;29-30, 34;19-20). Ellers hadde kanskje menigheten blitt fåtallig?

Som en ytre gud(utenfor det menneskelige sinn), og målt med menneskelige mål, er Herren Gud en råtass og psykopat av kosmiske dimensjoner. Som en indre gud (i det menneskelige sinn) er han et replikerende mnemkompleks som drar i retning av å utvikle et særdeles strengt, dømmende og fordømmende overjeg.

7. Jehova opprettet en pakt mellom seg og jødene: Hvis de dyrker ham som sin eneste gud og holder hans lover og bud, skal Jehova gjøre dem til verdens herrefolk, alle folk på jorden skal bli deres tjenere og han lovet dem et Stor-Israel fra Nilen til Eufrat.

(1. Kongebok 10,14; Ordspråkene 11,15 og 22,7; Nehemia 5,4; 5. Mosebok 7,16, 23,19 og 28,12; Esajas 49,23; Haggai 2,7; Jeremia 30,11; Esajas kap. 60 og 61, samt Talmud.) (1. Mos. Kap.17 v. 1-14) (1. Mos. Kap 15)

Det vites ikke at noen annen gud i noen annen religion har lovet sine tilhengere å bli verdens herrer, eller å få gå foran de andre folkene på jorden. Dette med Stor-Israel kan fort gå i oppfyllelse; Irak og den irakiske oljen er alt i jødenes hender, og utdrivelsen fra Ur må vel da sies å være hevnet? Saudi-Arabia og Egypt er under amerikansk kontroll, og dermed vel egentlig under jødisk? Og Iran står for tur til å bli angrepet!…

Israel er i dag en jødisk apartheidstat, men når andre folk prøver å beskytte seg mot folkeutsletting gjennom fremmedinnvandring, skriker jødene opp om rasisme.

Om man tror at løftet om verdensherredøme for jødene som man finner i GT, bare er noe gammelt religiøst tøys som heller ikke jødene tar alvorlig, vil man snart måtte tro om igjen når man leser lovfortolkningene i Talmud.

Talmud bekrefter GT i ett og alt hva angår målet om verdenskontroll for jødene. Sions vises protokoller (#) #2 og Den jødiske katekisme er derfor i full overensstemmelse med GT og Talmud, og det er ingen grunn til å tro at de ikke er genuine jødiske dokumenter; de er bare uthamret i mer praktiske, politiske detaljer.

Jødenes egne ord om dette forhold er heller ikke til å ta feil av. Men den avgjørende bekreftelse er nok deres gjerninger; hva de står for i verdenspolitikken. I dag er Protokollene blitt bekreftet gjennom de historiske verdensbegivenheter!

Dagens jødiske agenda

I dag tilhører jødene De få som virker utrettelig for å utplyndre og utsuge De mange. De søker det verdensherredømme som jo er blitt lovet dem av deres gud, og på grunn av deres ekstreme innbyrdes samhold og deres rikdom og kontroll med pengestrømmene, er de i dag kommet langt i retning av å nå sitt gudslovede mål. At også andre har lært av jødene - blant annet penge- og bankteknikk – og søker å slenge seg med på plyndringen av menneskehet og natur, gjør ikke saken bedre.

8. Overfor de andre folkene anbefaler Jehova gjeldsetting gjennom rentebærende långiving som hersketeknisk middel og som plyndringsmiddel for sitt utvalgte herrefolk. Men han forbyr dem å ta rente av hverandre (5. Mos. 15:6, 28:12).

Dette er et råd jødene flittig har fulgt opp gjennom årtusenene, og det er dette råd som ligger til grunn for dagens bankiervirksomhet. I Middelalderen var det forbudt å ta renter i de kristne landene, men jødene, som ikke var kristne, hadde tillatelse til å drive geskjeften. Kirken og fyrstene lot derfor jødene forvalte pengene sine og låne dem ut mot renter.

I alle land slo fyrstene mynt av gull og sølv og satte den i omløp som fripenger. Når så jødene lånte penger i omløp, gikk det ikke lenge før også disse fripenger søkte seg til jødene på grunn av renten, og fripengene ble raskt forvandlet til gjeldspenger gjennom nye utlån. Til slutt var alle penger gjeldspenger og for det aller meste i jødeeie, landene var gjeldsatt til jødene og det hadde oppstått en ubetalelig og stadig voksende gjeld for folkene. Men dette, og de mangfoldige konsekvensene som følger av dette, vil ikke historikerne og økonomene fortelle oss noe om.

I dag lager sentralbankene penger av intet og låner ut mot renter til de andre bankene, som igjen låner dem ut mot renter til folket. Dermed skapes det en ubetalelig gjeld i samfunnet som søker å vokse eksponensielt siden rentefunksjonen er en eksponensialfunksjon.

Den amerikanske sentralbank er siden 1913 i sin helhet eid av jødene. Den består av 12 delbanker eid eller kontrollert av jøder; en for hver av Israels 12 stammer, #. Fram til 1945 var også Norges Bank en privatbank i nært samarbeid med jødebanken Hambros Bank i London. Eierne var slektninger av stortingspresident Hambro.

I dag har jødene i vesentlig grad kontroll med verden gjennom bankvesenet og pengestrømmene som de, lik sin gud, i dag har skapt av intet.

Den nedenforstående tabell viser oss Den jødiske agenda(DJA) langs en del sentrale økonomiske og samfunnsmessige dimensjoner i dagens verden. Som en motsetning til dette, har vi satt opp noe vi har kalt Den folkeøkonomiske ordning(DFØO). Dette er et system eller en ordning vi mener vil tjene menneskene og folkene langt bedre enn DJA. DFØO er intet mindre enn en folkebevarende, kulturbevarende, natur- og miljøbevarende og menneskebevarende ordning. DJA innbefatter i virkeligheten det privatkapitalistiske system, og er i sine endelige konsekvenser både folkeutryddende, kulturtynende og naturødeleggende.

(Under sosialismen/kommunismen i Øst-Europa, etter det jødiske statskuppet i Russland i 1917, var ordningen at staten skulle eie alt, partiet eide staten og jødene eide partiet. Denne ordning ble forlatt da den viste seg uhensiktsmessig sammenliknet med privatkapitalismen, og i løpet av 8-10 år under høygradsfrimureren Garbatshov og Borris Jeltsin hadde færre enn 100 jødiske oligarker overtatt ca 50 % av all rikdom og industri i Russland. Tiden vil vise om Putin klarer å endre noe på den tilstanden og føre rikdommene tilbake i folkeeie. Putin var tross alt handplukket til presidentembetet av jødeoligarkene rundt Jeltsin.

Det er Putins tilsynelatende motstand mot jødeoligarkene som ligger til grunn for kritikken av ham her i Vesten. Noen av disse jødeoligarkene sitter i dag fengslet, andre er rømt til Israel, England eller USA sammen med sine penger).

9. De jødiske pengefyrstenes økonomiske agenda.

Sentrale samfunnsmessige og økonomiske dimensjoner	De jødiske pengefyrstenes økonomiske agenda	Den folkeøkonomiske ordning
Eiendomsretten til ressurser i hav og på land	Privatiserte og derfor salgbare og i pengenes eie De kan dermed kjøpes opp av pengefyrstene etter behov	I folkets felleseie, men kan forvaltes av private.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene i det private næringsliv.	Privatiserte og derfor i pengenes eie	I de ansattes eie
Eiendomsretten til arbeidsplassene i det private næringsliv	Privatiserte og derfor i pengenes eie	I de ansattes eie
Hva konstituerer eiendomsretten til ressursene, produksjonsmidlene og det produserte i det private næringsliv?	Pengene. Pengeprimatet er rådende	Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er rådende.
Pengesystemet	Gjeldspenger. Det negative pengesystem. Alle sentralbanker låner pengene i omløp mot renter. Dermed oppstår det en ubetalelig og stadig økende samfunnsgjeld. Systembetingete konkurser kommer automatisk. Pengefyrstene kontrollerer eller eier sentralbankene og resten av bankvesenet.	Fripenger. Det positive pengesystem. Sentralbanken setter pengene i omløp som fripenger eller rentefrie lån til alle verdige lånetrengende. Samfunnsgjelden blir da begrenset og betalbar. Ingen systembetingete konkurser.
Beskatning	Mest mulig på arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter.	På omsetning og forbruk.
Formålet eller hovedmålet for samfunnsutviklingen	Maksimal profitt til pengefyrstene og kontroll med pengestrømmen som middel til verdenskontroll. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjeldsslaveri under den ubetalelige renten.	Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred og harmoni, økende folkesunnhet, bevissthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt.
Hvilken økonomisk teori skal ligge til grunn for næringslivet	Handelsteori for råvareleverandører og fattige land. Produksjonsteori for rike industriland. Arbeid og kapital er kvalitetsløse, ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler. David Ricardo og Adam Smith. Globalisering under Verdenskeiseren og pengefyrstene.	Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter for alle land. Alle land bør industrialiseres. Schompter, Seckendorf og Sombart. Ingen globalisering. Folkene og nasjonene først; ikke kapitalen.
Hvordan forholde seg til arbeid, kapital, varer og tjenester?	Fri bevegelse av arbeid, kapital varer og tjenester. Globalisering	Kontrollert bevegelse av arbeid, kapital, varer og tjenester. Ingen globalisering. Folkene og nasjonene først; ikke kapitalen.
Menneskesyn og samfunnssyn	Mennesket er ondt og syndig. Folkene er goyim. Goyim er til for kapitalen og Pengefyrstene. Skyldbelegging av alle vertsfolkene og gjerne hele verden. Pengefyrstene har kontroll med fagorganisasjoner, bevegelser og politiske partier. Skinndemokrati. Med pengefyrstene og kapitalen mot folket!	Mennesket er under utvikling mot stadig høyere bevissthet og fullkommenhet. Samfunnet er en organisk enhet under utvikling. Individet må underordne seg fellesskapet. Reelt demokrati. For og med folkene mot pengefyrstene og kapitalen!
Kontrollen med media, informasjon og mennesker.	De jødiske pengefyrster søker/har kontroll med media, skolens innhold og historieskrivingen. Den holocaustiske trosbekjennelse tvangsinnføres sammen med holocausttemplene. Ytringsfriheten begrenses. Tankekontroll, menneskekontroll og evig krig mot synd, nasjonalisme og ”terrorisme”	Reell, folkestyrt kontroll med offentlig eide media og skoler. Private media og kunnskapsinstitusjoner styrt av de ansatte. Ytringsfrihet, religionsfrihet og tankefrihet. Individet underordnet fellesskapets krav og hensynet til nesten og medmenneskene.
Samfunnets gjeld	Søker å vokse eksponensielt og er i vesentlig grad ubetalelig – begge deler på grunn av renten.	Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er betalelig
Handel	Handel på de rentebærende gjeldspengenes premisser. Frihandel.	Handel på fellesskapets, folkets eller nasjonens premisser. Kontrollert utenrikshandel styrt av folkebehovet.
Nasjonal holdning og nasjonsbygging	Jødene driver et utrettelig arbeid for å stanse og reversere all nasjonsbygging hos vertsfolket. Stigmatisering av den folkeegne kultur, innføring av internasjonal(amerikansk) ”kultur”, lausslepp av fremmedinnvandring, fremmedadopsjon, bastardisering av vertsfolket og infiltrering i overklassen og landets ledelse. Gjennom alt dette blir de usynlige. Utad i samfunnet er de antinasjonalistiske, innad blant sine egne er de sterkt nasjonalistiske.	Vern av eget folk, egen kultur og eget livsgrunnlag, og avvisning av alt som er folke- og kulturfiendtlig. Hvert folk i sitt land i bygging av eget samfunn for de folkeegne, og i fredelig samarbeid med de andre folkene om utvikling av velstand og velferd på jorden.
Slagord	Med jødene, Jehova og Pengefyrstene mot folkene.	Med folkene mot jødene, Jehova og Pengefyrstene

Gjennom Gjeldspengesystemet og Den jødiske agenda blir menneskene over hele verden forvandlet til heimløse, familieløse, folkløse, landløse, eiendomsløse, arbeidsløse, maktesløse, forgjeldete, tankekontrollerte og utfjottede lønnsslaver på jakt etter lønn og levemåte. De er blitt globaliserte goyim – kveg - som kan kjøpes og selges av de internasjonale pengefyrster sammen med arbeidsplassen sin som kua på båsen, eller fraktes rundt dit det trengs billig arbeidskraft. De er blitt gjort til slaver uten selv å forstå det.

I de land jødene slår seg ned i, søker de seg bare mot de feiteste embeter og yrker; de driver ikke jordbruk eller fiske, de livnærer seg ikke som industriarbeidere eller i lavlønnsyrker. Pengene og det ekstreme samholdet gjør at de kan hjelpe hverandre mot toppen i samfunnet. De er parasitter som utnyter de muligheter folket har skapt - til fortrengsel for de folkeegne.

10. Rundt i alle land er det blant jødene plassert hjelpere kalt Sayanim.

Sayanim er en jødisk person som kan bli tilkalt for å hjelpe en annen jøde når som helst det trenges. Fra fødselen har det jødiske folk blitt lært om deres overlegenhet og behov for samhold. Sefardijødene utgjør det øvre nivået av nettverket, og Aschkenazimjødene(Khazarene), som utgjør ca 95 % av alle jøder, er arbeidsmaurene. Siden Sefardijødene første gang omvendte Ashkenazimjødene, hjernevasket de dem til å tro at hele verden er deres fiende, men at deres medjøder er ”Tause voktere”. Synagogene er den jødiske nasjons og det jødiske folks virkelige ambassader og konsulater i alle land. Jødenes lojalitet ligger alltid hos den jødiske nasjon, aldri hos vertsnasjonen.

11. Egne avdelinger av Mossad, de israelske hemmelige tjenester, fungerer som drapskommandoer som kan bli sendt rundt i verden dit det er behov for et snikmord, en likvidering eller en aksjon av ett eller annet slag for å tjene jødiske interesser. #.

Dette fikk vi erfare her i Norge da en marokkansk kelner ved en misforståelse ble skutt ned på åpen gate i Lillehammer av en drapskommando fra Israel..

12. Kristendommen og Islam er begge en form for galskap, men kristendommen fremmer og bereder grunnen for Den jødiske agenda. Judaismen er en form for organisert forbrytelse mot folkene og menneskeheten, spunnet rundt en kjerne av religiøs galskap. En svært liten klikk jødiske pengefyrster griper makten og kontrollen i de samfunn de slipper in i, og fra denne basis driver de et verdensomspennende, internasjonalt jødisk samarbeid med verdensherredøme (#) som overordnet og endelig mål.

Hva Kristendommen og Islam har brakt over menneskene av elendighet, må man trolig ha både store kunnskaper og god fantasi for å overskue. Hva Judaismen har brakt over dem, kan bare ærlig og grundig historieforsking bringe for dagen en gang i fremtiden når Pengefyrstenes sensurerende makt er brutt.

Judaismen kan på mange måter sammenliknes med de kinesiske triader og den sicilianske mafia. Men mens de nevnte organisasjoner sikter seg inn mot underverdene med forbryterisk virksomhet, går Judaismen/Sionismen mot ”oververdenen”, slik Vatikanet også gjorde: Den vil erobre makten og kontrollen for jødene gjennom lovverk, økonomi, bankvesen, pengeteknikk, landstyring, ideologier og tankekontroll(Vatikanet konsentrerte seg i det vesentlige om tankekontrollen). Bare når dette ikke er tilstrekkelig, gripes det til militær makt; helst ved stedfortreder: Jamfør 1 & 2. Verdenskrig, (#), samt alle de andre krigene i dette og forrige århundre. I dag er dette kanskje tydeligst når det gjelder krigene i Afghanistan og Irak. 911 var nok et rent jødisk prosjekt.

I dag er Israel en militær stormakt med rikelig av alle de våpen en krigsherre måtte ønske seg(Betalt av resten av verden); også ubåter med atomraketter. Til og med etniske våpen(DNA-modifiserte virus og bakterier) som går på biologiske markører, er utviklet. Selektive folkemord kan altså iverksettes for en billig penge og en minimal anstrengelse.

13. For å sikre makten for pengefyrstene og de utvalgte, må det bygges opp en politistat. Begrunnelsen for dette er nå ”krigen mot terror.” Dette medfører at folket må avvæpnes, ytringsfriheten innskrenkes og politisk opposisjon knebles.

”Terroristene” synes å være ideelle fiender for makthaverne etter at Øst-Blokken ble nedlagt. De er uslitelige og evigvarende, og skulle det trenges litt ekstra motivasjon for å få folket i det rette modus, er det fort gjort å besørge en jernbanestasjon eller to sprengt i luften; eller et World Trade Center. Mossad og CIA er flinke med slikt. Overvåkingen er vesentlig skjerpet de siste 5-6 årene.

I hele den vestlige verden blir også våpenlovene sakte men sikkert skjerpet – ”for å hindre volden” som jo er skapt av fremmedinnvandringen og det flerkulturelle samfunn. I Norge er nå i praksis heimevernet avvæpnet; børsa og sluttstykket er atskilt(eller børsa inndratt) og lagret på forskjellige steder slik som i 1940. Dette av frykt for at våpnene etter hånden kan bli brukt av folket mot makthaverne. Og landvernet er nedbygd og omgjort til angrepsstyrker som er sendt ut for å bombe ”terrorister” i ulydige og oppstanasige land. Og forsvarets materiellbudsjett blir brukt til å kjøpe rådyre og overprisete kampfly fra røverstatene, i stedet for å bygge dem selv sammen med svenskene. Det teknologitap og kunnskapstap dette representerer, er uoverskuelig. (Den virkelige høyteknologi, for eks. mikroprosessorer, flyttes til Israel)

Slike biologiske underverk skal ofres og

utryddes på det flerkulturelle samfunns alter.

Hvordan kan vi effektivt og varig stanse Den jødiske agenda i våre forsjellige land?

Svaret gir seg selv:

A. Man innfører Det folkeøkonomiske system i sin helhet, eller man kan nøye seg med kortversjonen:

Gjeldspengesystemet blir erstattet av et fripengesystem i kombinasjon med rentefrie lån fra sentralbanken til alle verdige lånetrengende.
Pengeprimatet blir erstattet av arbeidsprimatet i det private næringsliv.
Ressurser i hav og på land forblir i folkets felleseie under forvaltning og bruk av de folkeegne.
Hvert folk i sitt land i flittig arbeid for den egne velferd og velstand i samarbeid med de andre folkene.

B. Den jødiske organisasjon vi har mest sans for – Hjelp jødene hjem – får vår fulle oppmerksomhet og støtte. Andre jødeinitierte, jødedrevne og folketynende organisasjoner, som for eks. SOS-rasisme, blir fratatt statsstøtte. Disse organisasjoners enste hensikt er å støtte DJA og bryte ned det norske folk og Norge som nasjon. Jødeparagrafen i utvidet form til også å omfatte muslimer og andre folke- og kulturfremmede, blir så gjeninnført i Grunnloven, og en folke- og nasonsvernende fremmedpolitikk blir gjort virksom.

NOAS ble startet her i landet av den franske jødinnen Anette Thommesen. Moderorganisasjonen ble startet i Frankrike av andre jøder. Hennes sønn Olav Thommesen sitter nå som formann i Venstre, og han og hans nettverk er selvsagt EU-tilhengere. Jødene vil alltid virke som en femtekollone i alle vertsland. (Jamfør Tyskland og 1. & 2. verdenskrig, det jødiske statskupp i Russland i 1917 eller den amerikanske sentralbank i 1913.) (#).

Gjennom disse enkle og velstandsfremmende grep er Pengefyrstenes og bankierenes makt brutt, og jødene må fø seg selv i eget land med ærlig arbeid, slik de andre folkene gjør. Gjensidig renteplyndring har Jehova forbydd dem.

(Dog: For å kunne fortsette å samle seg skatter i himmelen hos Jehova, jødenes gud, bør kanskje kristenfolket tillates, og oppfordres til, å skrangle inn penger for å drive Israelmisjonen?)

I Norge er all opposisjon mot De jødiske pengefyrstene foreløpig begrenset til nnsb og Vigrid. Alle andre partier og politiske grupperinger støtter Gjeldspengesystemet og Pengeprimatet. Det er derfor de nevnte to grupperingene vi må støtte om vi vil bidra til folkenes frelse – til etnisk og kulturelt mangfold i verden. Norges nasjonalsosialistiske bevegelse(nnsb) er for tiden den enste politiske/livssynsmessige bevegelse som har innført fripengesystemet og arbeidsprimatet i sitt politiske program. Det er dette, sammen med innvandringsmotstanden, som gjør dem så forhatte av jøder, jødehjelpere og de fleste utfjotninger.

Den som ikke er mot Den jødiske agenda, er i praksis med!

Vi finner det opplysende å hitsette noen betraktninger fra personer som har reflektert over de samme forhold som vi har søkt innsikt i:

Benjamin Franklins berømte tale om jødene ved Amerikas første grunnlovsforsamling i 1776.

”I et hvert land hvor jøder har slått seg ned i større antall har landets moral sunket. De har ikke verdsatt landets kommersielle integritet, de har holdt seg for seg selv og ikke vært interessert i å bli en del av samfunnet de lever i. De har gjort narr av og forsøkt å undergrave den kristne religionen som landet er tuftet på ved ikke å godta denne religionens begrensninger. De har laget en stat i staten og når de møter motstand har de forsøkt å kvele landets økonomi slik tilfellet er i Spania og Portugal.

I over 1700 år har jødene fortalt sin sørgelige skjebne om at de har blitt jaget fra sitt hjemland som de kaller Palestina. Men, mine herrer, dersom verden i dag ga dem landet deres tilbake ville de umiddelbart finne en god grunn for ikke å reise tilbake dit. Hvorfor? Fordi de er vampyrer, og vampyrer lever ikke av andre vampyrer. De kan ikke bo kun blant sine egne. De må livnære seg av kristne og andre som ikke tilhører den jødiske rase.

Dersom vår grunnlov ikke nekter jødene å komme inn i USA vil de om 200 år ha kommet hit i slike mengder at de vil dominere og fortære landet vårt og forandre vårt styresett. Et styresett vi har kjempet for, gitt våre liv for og satt vår frihet på spill for å oppnå.

Hvis vi ikke nekter dem å komme hit vil våre etterkommere om 200 år jobbe på åkrene for å gi dem velstand, mens de sitter i sine banker og gnir seg i hendene. Mine herrer, jeg advarer dere: Hvis dere ikke stenger grensene for jøder for all framtid vil Deres barn forbanne Dere i gravene Deres.

Jøder, mine herrer, er asiater. Det betyr ingenting hvor de er født. Uansett hvor mange generasjoner som har gått siden de bodde i Asia så vil de aldri forandre seg. Deres idéer vil aldri bli de samme som en amerikaners idéer. Det vil de aldri bli uansett om de bor blant oss i ti generasjoner. En leopard blir ikke kvitt sine flekker. Jødene vil bli en plage for dette landet dersom vi slipper dem inn og vår grunnlov bør derfor si at de ikke er ønsket i landet.”

NårVoltaire bringes fram i spørsmål om ytringsfrihet, er det gjerne for at man skal kunne flotte seg med formuleringen: Jeg er uenig i hva du sier, men vil inntil min død forsvare din rett til å si det. Altså omtrent hva Jonas Gahr Støre sa i Selbekk-striden (dog noe mindre pompøst).

La oss heller høre hva opplysningstidens største filosof hadde å si om vårt emne:

[Jødene] har oversteget alle folkeslag når det gjelder frekke løgner, uforskammet oppførsel og barbari. De fortjener å bli straffet, det er deres rettferdige skjebne. Og videre: De er alle sammen født med vill fanatisme i hjertet, slik folk fra Bretagne eller Tyskland er født blonde. Jeg ville ikke bli det minste overrasket om dette folket en dag skulle vise seg å bli dødelig for den menneskelige rase.