Mens vi venter på Marius…
vth
Medlemmer av Det norske kongehus
har lenge stått på vår liste over kandidater til Månedens
folkesviker. Denne gang lyktes de: Kong
Harald selv har den tvilsomme ære av å være vinneren.
I grunnen skulle han ha vunnet for
lenge siden, men vi har nok holdt litt igjen – det skal liksom mer til for at
noen av de kongelige blir utropt til vinnere; det kreves gjerne mer av dem enn
av andre, - og kanskje særlig i slike saker som dette? Men i sin nyttårstale
til det norske folk nå i 2007, fikk han fullklaff. Han erklærte seg så til de
grader som tilhenger av dagens innvandringspolitikk, og skrøt fortreffeligheten
ved det fargerike fellesskapet så opp i skyene, at det er ikke lenger er noen
tvil: Han føler seg like mye som konge for pakistanere, hottentotter, mongoler,
muslimer av en hver variant samt alle andre folkefremmede, som konge for
nordmenn og samer. Gjennom sin tale har han deltatt i - og stilt seg i spissen
for - den sensur, tankekontroll og undertrykkelse av folkemeningen som media og
politiske partier så iherdig har praktisert over en årrekke, og han har gjort
seg til en vitende medløper for det pågående
folkesvik.
Gjennom sin tale har han villedet
folket i stedet for å veilede det.
Og dermed er jo tegningen klar:
Han er tilhenger av Den Nye
Verdensorden(DNV) og virker aktivt for folkeutsletting av de to folkene han
egentlig og opprinnelig skulle være konge for. Han er konge på utsugernes og
pengefyrstenes premisser. Han bærer ikke sin flosshatt ubegrunnet på 17. mai.
Men viktigst av alt: Talen
bekreftet hva vi ellers har sett av ham av folkesvikerisk adferd. Vi trodde jo
i det lengste at Kong Harald skulle være et unntak fra familietradisjonen, men
slik var det ikke. Hør bare hva han har gjort:
-
Han har godtatt Gjeldspengesystemet
og den ubetalelige og økende gjeld dette medfører for folket.
-
Han har godtatt Pengeprimatet
og dermed avvist Arbeidsprimatet
og Folkeprimatet. (#)
-
Han har akseptert
Pengefyrstenes fire friheter gjennom sin aksept av EØS-avtalen.
-
Han har godtatt at
kystbefolkningen er fratatt sine fiskeressurser gjennom å ha godtatt de
salgbare fiskekvoter og salgbare båtkvoter, og at fiskeressursene dermed
etter hånden blir overført til utenlandske pengefyrster i ly av EØS-avtalen.
-
Han har konfirmert holocaustløgnene,
godkjent holocausttempelet i Norge og dermed bidratt til å påtvinge nordmennene
nok en semittisk stammereligion.
-
Han har opptrådt som sannhetsvitne
for løgnen om samene som urfolk i Norge, og han har dermed påført samene og det norske samfunn stor skade. De siste er blitt
gjort til de første - og dermed nyttet som middel og redskap i nedbrytingen av
det norske samfunn og det norske folk.
-
Han er medskyldig i å
ha sendt norske soldater i krig i fjerne land på ukorrekt og løgnaktig
grunnlag, til støtte for amerikansk verdenshegemoni og DNV.
-
Han har godtatt -
uten å varsle folket – at fødselstallet er for lavt og peker mot
folkeutsletting. Det kunne vært noe å nevne i nyttårstalen?
-
Han har godtatt -
uten å kny - at det norske folks olje- og pensjonsfond er plassert under
kontroll av jødebanker i New York og London, og under overvåking av jødinnen
Madeleine Albright og jøden Simon Chesterman(DB
22.01.08). Dermed blir det ikke nødvendig å drasse på gull neste gang regjering
og kongehus legger på rømmen.
-
Han har godtatt at
gullet i Norges Bank blir solgt til ukjente kjøpere(jøder?), og at trykkingen
av norske pengesedler blir lagt til utlandet.
-
Og sist, men ikke
minst; han dyrker jødeguden
Jehova, og dermed er han jo også strengt tatt en hjelper for
virkeliggjøringen av Den jødiske
agenda.
Og nå i nyttårstalen kom altså
bekreftelsen - ugjenkallelig og ikke til å bortforklare - på at han også gjerne
vil gjør Norge til en allmenning for innvandring av alle verdens folkeslag –
til glede for kapitalkreftene generelt og de internasjonale pengefyrstene
spesielt. De nevnte forhold henger sammen og bekrefter hverandre gjensidig til
nettopp et bilde av – en folkesviker.
Og allmenningens tragedie vil
utvikle seg med usvikelig sikkerhet som funksjon av tiden!
Vi kan ikke lenger bære over med
Kongehuset. Vi må stille dem moralsk til ansvar. Selv om det skulle være lutter
snillhet og velmenthet som ligger til grunn for adferden, så må det sies stopp
– de kan ikke få ture fram uten å bli dratt til moralsk ansvar. Og nå er det
gjort. Som del av folket har vi satt foten ned og sagt stopp! Selv om
handlingene skulle være tuftet på uvitenhet og villfarelser, så kan det ikke
lenger ties og bæres over.
Det er jo ellers slik at det er de snille, de som bygger
sine gode gjerninger på nettopp uvitenhet og
villfarelser, som er de farligste. Det er disse
vi må passe oss for. Tenk bare på prestene i Den norske kirke og deres løgner;
biskopene, pavene... Slik kan det nok også være med Kong Harald – men nå har vi
sagt stopp! Nå er det nok! Nå må han og vi begynne å se på konsekvensene og
ikke bare på de tilsynelatende gode gjerningene og det tilsynelatende gode
sinnelaget.
Vi hadde kanskje tilgitt og båret
over enda en smule tid om han av og til viste litt uvilje overfor sviket, litt
ulydighet overfor makten og kravene, men vi kan ikke se spor av slikt. Vi ser
bare stilltiende medløperi over hele fjøla. Og det er vanskelig å tro på hans
uvitenhet…
Vi innrømmer det gjerne: Uten at
det er det helt store for oss, så er vi nok egentlig likevel rojalister. Vi har alltid kjent noe godt for konge og kongehus; vi har
kjent at det er noe trygt og bestandig i denne ordningen. Kongen og Kongehuset
skulle jo være – og kan være – en støttespiller og et fast punkt i folkets liv,
en institusjon med stor omsorg for folket. Kanskje ligger det i genene til oss
nordmenn å føle slik? Men en slik konge og et slikt kongehus som vi nå har,
føler vi nok at vi like gjerne kunne vært foruten. Vi ser nå at Kong Harald så
alt for godt faller på plass i tradisjonen etter Harald hårfagre og Olav den
hellige som svikere av folket. Og vi føler vel nå at vi lenge nok har unnskyldt
ham, og trodd at han bare uvillig tutet med de varger som har tilhold på
storting og i regjering. Men vi skjønner nå at vi har tatt feil, og vi føler
oss derfor kongeløse…
*
I sin embetsførsel går Kong Harald
ellers også i fotsporene til sine nærmeste forfedre. Hør bare:
1. I 1933
erklærte jødene krig mot Tyskland. I 1939 lyktes de med å få Frankrike og det jødestyrte
England til også og gå til krig, mens det jødestyrte Sovjetunionen
gjorde krigsforberedelser i høygir slik at de var klar for angrep mot Tyskland
i 1941 (slik det jødestyrte
USA også gjorde). Men tyskerne valgte å komme dem i forkjøpet.
I Norge satt man imidlertid
umobilisert og med en elendig nøytralitetsvakt og ventet på å bli okkupert av
England. Men tyskerne veltet spillet da de i sin forsvarskamp kom England i
forkjøpet med 24 timer.
Da forsvaret av Norge ble oppgitt,
stakk konge og regjering over til jødene og frimurerne i England. Som
reisekasse rasket de med seg folkets gull fra den da privateide og
jødekontrollerte Norges Bank. Kong Håkon
var innvidd som frimurer i en losje i København (selv om det hadde vært et krav til kongekandidatene at de nettopp ikke
måtte være frimurere). Onde tunger vil ha det
til at han deserterte i full admiralsuniform.
Det blir hevdet at Kronprins Olav
tilbød seg å være tilbake i Norge for å få tyskerne i tale – kanskje også for å
hjelpe det norske folk, eller kanskje for å ha en fot i hver leir – men han
fikk ikke lov av sin far. General Fleischer, som var den første general som
hadde drevet tyskerne til retrett(ved Narvik), ble mot sin vilje kommandert med
på ferden, og ble etter hvert så dårlig, æreløst og fornærmelig behandlet at
han valgte å ta sitt liv. (Vi reiser ham
herved en mental og digital æresbauta mens vi husker det.)
2. Da Kong Olav, også kalt folkekongen på grunn av sin popularitet i
folket, ønsket å få skrevet sin biografi, valgte han jøden Josef Elias Benkowiz til sin biograf. Å oppfatte dette som annet enn et
symbolsk knefall for den internasjonale jødedom, er vel umulig. Med denne
symbolhandlingen viste han hvor hans egentlige lojalitet lå. Han var en shabbes goy, slik hans far var
før ham, og slik hans sønn og sønnesønn var etter ham.
At disse to konger også støttet
Gjeldspengesystemet, Pengeprimatet, holocaustløgnene og annen
historieforfalskning, vil vi ikke unnlate å nevne.
Om kongehuset ellers kan vi
fortelle følgende:
Vi trodde lenge at Kronprins Håkon spilte solo når han la
for dagen en nærmes usmakelig og bevisstløs iver etter å støtte dagens
innvandringspolitikk og den ”kulturberikelse” de folkefremmede etter sigende
skal representere. Men vi forstår nå at han hele veien har hatt sin fars
godkjenning. Det er med den største beklagelse vi ser at nasjonal holdning er
helt fraværende hos ham. Han kunne aldri kvalifisert seg til ”attest for
nasjonal holdning” gjennom den norskfiendtlige adferd han til stadighet legger
for dagen. Og det er sørgelig; han kunne blitt en god konge for det norske folk
om han hadde utvist mer forståelse for folk og nasjonale, grunnleggende
verdier.
Om Dronning Sonja er å fortelle at hun har fått for seg at hun
forstår seg på ”moderne kunst”, og hun arbeider derfor flittig med å stive opp og spre
fenomenet i Norge. Dermed er det jo ingen som kan beskylde henne for å nøre opp
under nasjonalromantiske eller nasjonalistiske strømninger i folket og
kulturen. Tvert om: ”Moderne kunst” ligger vel så langt fra norsk kultur som en kan komme,
og hun deltar dermed i folkeutslettingen på sin måte. Vi mener jo ellers å
huske at hun i et intervju med NRK måtte sensureres av Slottet da hun under
EU-kampen blottet seg skamløst som EU-tilhenger og medløper for de folketynende
kapitalkreftene.
Og i tillegg mener vi å vite at den
”moderne kunst” er et fenomen som er skapt og opprettholdt (med pengehjelp og utfjotting) av nettopp de krefter som utgjør kjernen i Den Nye Verdensorden. Den
tjener i sin meningsløshet og ubegripelighet nettopp som den kulturkverker den
er ment å være for folkene og nasjonene, og for deres nasjonale, folkestyrkende
og folkebergende kunst og kultur.
Om Prinsesse Märtha Louise har vi i grunnen bare godt å si. Hun
arbeider ærlig og hederlig med sine ting og tjener selv til livets opphold med
sitt strev. Og med en mann med et så jødiskklingende navn som Ari Behn, er det vel ikke å vente
annet enn at hun ofte drar til London eller Jew York
på shopping. Ari er nå forresten en grei kar han
også.
Kronprinsesse Mette Marit
er etter vår oppfatning ei grepa jente. Vi tror ikke
på at hun har pådratt seg noen hjerneskade av sin omgang med partydopet, og vi
vil vise forståelse for at hun innordner seg i den familie hun nå engang er
giftet inn i. Hvem vet hva hun kan utvikle seg til… Det er nå godt å vite at
hun er norsk og heimavla. Tenk om hun hadde vært en negerprinsesse eller en
muslimerinne Håkon hadde kommet trekkende med? For å vise seg politisk korrekt
i ”det fargerike fellesskapets” ånd? Det skulle blitt rabalder?
Men det beste ved henne er nå så
langt egentlig hennes sønn Marius.
Vi øyner et håp for det norske folk i ham. Han kan fort utvikle seg til kongen
i våre hjerter og bli et samlingspunkt og et idol for det norske folk i vår
tilstand av kongeløshet…
*
Det er ikke greit for
nasjonalsinnede rojalister og folkepedagoger å være kongeløse…
Det virker som de ekle
migrasjonspedagogene har det lettere – de synes fornøyde med sin konge og sitt
kongehus, selv republikanerne blant dem.
Vi folkekjærlige som er bekymret
for det norske folks muligheter til å overleve som folk, vi får dyrke kongen i
oss selv, enn så lenge… Gjennom ivrig og aktpågiven avfjotting… Mens vi venter
på Marius… Vi gjør regning med at han er uomskåret - og vil forbli det. Måtte han også forbli åndelig uomskåret...
Vi velger å nære et håp om at han
en dag vil stå opp og fordømme Gjeldspengesystemet, Pengeprimatet, Det
flerkulturelle samfunn og Den Nye Verdensorden, og stille seg på det norske og
det samiske folks side i deres eksistenskamp. Gjennom dette vil han da i
sannhet ha kvalifisert seg til kongeverdighet i folkenes hjerter…
Sist i Håkons tid lå
Sivs stolthet gjømt i et
fjernt og fremmed land,
savnet av fyrstens brud.
Nå er Fullas hodebann
solgt til drottens
herrer
og skjult i Tors mors hold,
ubeskint av Dags
farm.
Bedre var det om Ægirs
bleke hall-lys glødde
fra skaldens hauksete
- eller fra landets lyse
døtres hvite hals –
enn for utsugende,
arge nidhoggere
i Natts blåbleke lys.
I Haralds hele tid ble
Odins bruds mørke blod
solgt til kazarene
for raskt minkende mynt.
Håløygjarlens avkom
- ulvgråe odinsvenner –
holder evig kamp mens
de håper på kongssønnen…
(Med skråblikk til Øyvind Skaldespiller)
*
Hvilke krefter står bak EU-systemet?
Det
moderne slavesamtunn våre forskjellige
folkesvikere vil føre oss inn i.