Den
nåværende finanskrisen.
(vth)
(4.
november 2008)
1. Hva består
krisen i?
Ubetalt
gjeld til bankene.
Dette leder
til at bankene må stanse eller bremse sine utlån, noe som så gir påfølgende
penge- og kredittmangel.
Dermed går
bankene etter hånden konkurs, eller står i fare for å gå konkurs, og staten må
gripe inn for - om mulig - å minske krisen.
Inndriving av
lån - eller høyning av renten - ville skapt konkurser og problemer i næringsliv
og samfunn med ny ubetalt gjeld til bankene.
2. Hva er
krisens årsak?
Gjeldspengesystemet.
Hovedårsaken
er bankenes rentekrav på sine utlån. I tillegg kommer ”Fractional
banking” hvor bankene låner ut de samme penger flere ganger.
Det
pengetekniske system består i at pengene settes i omløp som rentebærende lån
fra sentralbank og andre banker. Og gjennom ”Fractional reserve
banking” blir det samme pengebeløp lånt ut flere ganger av de ordinære banker
og skaper dermed en gjeld som er opp til 10-12 ganger større enn den pengemengde
som har generert gjelden. ( De utlånte penger vender tilbake til bankene og kan
dermed lånes ut på nytt med reduksjon av sikringskravet på 8-10 %.)
Gjeldsveksten tvinger bankene til godta stadig dårligere panteobjekter, samt å
skape stadig nye ”finansprodukter”; begge deler bygger opp under den kommende
finanskrise og realøkonomiske krise.
I tillegg til
disse årsaker som ligger i systemet, kommer så dårlig bankhandverk samt at
bankene også kan ha lånt ut penger de ikke har (svindel).
3. Hva er det
rådende pengesystemets underliggende og skjulte hensikt?
a. Å gjøre de rike rikere gjennom systemet og pengeteknikken.
b. Å gjøre
det mulig for pengefyrster og makthavere å
styre og kontrollere samfunnet (herske)
gjennom systemet og pengeteknikken.
4. Hva er
krisens(årsakens) virkninger?
a. En ubetalelig og voksende samfunnsgjeld (som tenderer å vokse eksponentielt på grunn av
rentekravenes ubetalelighet og akkumulering under det rådende pengesystem).
b. De konkurser som kommer – eller truer med å komme - som resultat av den
akkumulerende og ubetalelige rente- og lånegjeld.
c. De psykiske, helsemessige, sosiale, kriminale
og samfunnsmessige ubehageligheter og problemer som følger av a. og b.
5. Hva er
krisens løsning?
Et
fripengesystem. Et rentefritt pengesystem formidlet av
sentralbanken.
Sentralbanken
setter da delvis penger i om løp som fripenger, delvis som rentefrie
lån til alle verdige
lånetrengende. Ingen ubetalelig rentegjeld – eller annen gjeld - vil da oppstå
på samfunnsplanet. ”Fractional banking” vil da være
unødvendig og uønskelig.
( At
sentralbanken gjennom sin nåværende finans- og pengeteknikk kan besørge en jevn
strøm av konkurser som kan holde krisen på et jevnt, lavt nivå, er bare
flikking på symptomene; det er ingen løsning. Gjennom konkursene blir
lånegjelden (gjeldspenger) forvandlet til fripenger som så kan nyttes til å
redusere den akkumulerte rentegjeld, som ikke kan betales av gjeldspenger.
Panteverdiene tilfaller bankene.)
*
Krisen
startet som en bank- og finanskrise, og vil fortsette som en realøkonomisk
krise med konkurser, arbeidsledighet og annen elendighet - trolig gjennom flere
år over hele verden.
Krisen i
1929-31 var av samme slaget. Den gang gikk statene ikke inn og reddet banker og
lånekunder; krisen ble total og lånepantene falt til de bankierer som sto bak,
var forberedt og derfor overlevde. Nå har statene alt gått inn med mer enn
30 000 milliarder kroner i garantier til bankene. Pengefyrstene går fri og
kan fortsette sin spekulasjonsøkonomi. Den ubetalelige
rentegjeld blir ikke
slettet. Folket må nå betale bankspekulantenes konkurser også over
skatteseddelen.
Småkriser
dukker opp med ca 10 års mellomrom. Den neste
store krisen kan bli
større enn den nåværende fordi den ubetalelige del av gjelden ikke blir
slettet.
Vi ser alt
tegn i tiden som tyder på at krisens løsning vil bli hevdet å være å vende
tilbake til et pengesystem som bygger på gullstandarden: Norges Bank har alt
for noen år siden solgt sitt gull til de internasjonale pengefyrster – uten
kjent eller troverdig begrunnelse.
Selv ønsker
vi å bygge pengemengde og pengeverdi på folkets arbeid – produksjonen av varer
og tjenester; ikke på gull.
Gull er
krigens penger…
Odin
-
Den personifiserte nåbevissthet på jakt etter sikker
og virkelighetsoverensstemmende erkjennelse.