Den nåværende finanskrisen.

(vth)

(4. november 2008)

1. Hva består krisen i?

Ubetalt gjeld til bankene.

Dette leder til at bankene må stanse eller bremse sine utlån, noe som så gir påfølgende penge- og kredittmangel.

Dermed går bankene etter hånden konkurs, eller står i fare for å gå konkurs, og staten må gripe inn for - om mulig - å minske krisen.

Inndriving av lån - eller høyning av renten - ville skapt konkurser og problemer i næringsliv og samfunn med ny ubetalt gjeld til bankene.

2. Hva er krisens årsak?

Gjeldspengesystemet.

Hovedårsaken er bankenes rentekrav på sine utlån. I tillegg kommer ”Fractional banking” hvor bankene låner ut de samme penger flere ganger.

Det pengetekniske system består i at pengene settes i omløp som rentebærende lån fra sentralbank og andre banker. Og gjennom ”Fractional reserve banking” blir det samme pengebeløp lånt ut flere ganger av de ordinære banker og skaper dermed en gjeld som er opp til 10-12 ganger større enn den pengemengde som har generert gjelden. ( De utlånte penger vender tilbake til bankene og kan dermed lånes ut på nytt med reduksjon av sikringskravet på 8-10 %.) Gjeldsveksten tvinger bankene til godta stadig dårligere panteobjekter, samt å skape stadig nye ”finansprodukter”; begge deler bygger opp under den kommende finanskrise og realøkonomiske krise.

I tillegg til disse årsaker som ligger i systemet, kommer så dårlig bankhandverk samt at bankene også kan ha lånt ut penger de ikke har (svindel).

3. Hva er det rådende pengesystemets underliggende og skjulte hensikt?

a. Å gjøre de rike rikere gjennom systemet og pengeteknikken.

b. Å gjøre det mulig for pengefyrster og makthavere å styre og kontrollere samfunnet (herske) gjennom systemet og pengeteknikken.

4. Hva er krisens(årsakens) virkninger?

a. En ubetalelig og voksende samfunnsgjeld (som tenderer å vokse eksponentielt på grunn av rentekravenes ubetalelighet og akkumulering under det rådende pengesystem).

b. De konkurser som kommer – eller truer med å komme - som resultat av den akkumulerende og ubetalelige rente- og lånegjeld.

c. De psykiske, helsemessige, sosiale, kriminale og samfunnsmessige ubehageligheter og problemer som følger av a. og b.

5. Hva er krisens løsning?

Et fripengesystem. Et rentefritt pengesystem formidlet av sentralbanken.

Sentralbanken setter da delvis penger i om løp som fripenger, delvis som rentefrie lån til alle verdige lånetrengende. Ingen ubetalelig rentegjeld – eller annen gjeld - vil da oppstå på samfunnsplanet. ”Fractional banking” vil da være unødvendig og uønskelig.

( At sentralbanken gjennom sin nåværende finans- og pengeteknikk kan besørge en jevn strøm av konkurser som kan holde krisen på et jevnt, lavt nivå, er bare flikking på symptomene; det er ingen løsning. Gjennom konkursene blir lånegjelden (gjeldspenger) forvandlet til fripenger som så kan nyttes til å redusere den akkumulerte rentegjeld, som ikke kan betales av gjeldspenger. Panteverdiene tilfaller bankene.)

*

Krisen startet som en bank- og finanskrise, og vil fortsette som en realøkonomisk krise med konkurser, arbeidsledighet og annen elendighet - trolig gjennom flere år over hele verden.

Krisen i 1929-31 var av samme slaget. Den gang gikk statene ikke inn og reddet banker og lånekunder; krisen ble total og lånepantene falt til de bankierer som sto bak, var forberedt og derfor overlevde. Nå har statene alt gått inn med mer enn 30 000 milliarder kroner i garantier til bankene. Pengefyrstene går fri og kan fortsette sin spekulasjonsøkonomi. Den ubetalelige rentegjeld blir ikke slettet. Folket må nå betale bankspekulantenes konkurser også over skatteseddelen.

Småkriser dukker opp med ca 10 års mellomrom. Den neste store krisen kan bli større enn den nåværende fordi den ubetalelige del av gjelden ikke blir slettet.

Vi ser alt tegn i tiden som tyder på at krisens løsning vil bli hevdet å være å vende tilbake til et pengesystem som bygger på gullstandarden: Norges Bank har alt for noen år siden solgt sitt gull til de internasjonale pengefyrster – uten kjent eller troverdig begrunnelse.

Selv ønsker vi å bygge pengemengde og pengeverdi på folkets arbeid – produksjonen av varer og tjenester; ikke på gull.

Gull er krigens penger…

Den store svindelen

Odin

-         Den personifiserte nåbevissthet på jakt etter sikker og virkelighetsoverensstemmende erkjennelse.