Vegtams religionsside

Hangadrott

Odin s�ker kunnskap om runene.

 

 

Vegtams sider

Til Hundens Minne

 

�satrusider og paganistsider p� nettet

 

Nordiske nettsider

Vigrid

Norr�n mytologi. Stein Jarving
Vindheimnettet
Nordiske myter. Biledgalleri av David Johnson. Megt bra.
�satrufellesskapet Bifrost

Akashja

Datura

Folkvig

Foreningen forn sed

Forn Sidr

Gudinne 2000

�satrofellesskapet

Heksegryta

Heksekonferansen

Hekse net. Den magiske sirkel

Idun

Sveriges Asatrossamfunn

Skandinavisk senter for sjamanistiske studier

Nordisk paganistforbunn
Wicca.no

Asatrufelagid. Island

Islandske, nordiske og teutonske tradisjoner

Om runer

Gammelhedensk sed

Om Nidstang

Panteon- artikler om Odin

Jul verden rundt

Aasatro - svensk

Grimnes runer

EkerilaR

Haakon Jarls Hird

Odins navn og titler

Liste med Odinsnavn

Magic sircle

Wicca � en kort intro

Wicca � heksenes religion

�sgard

FORNSI�R i Danmark
Sveriges Asatrosamfund - Organisasjon for �satru og studier av norr�n kultur.

Samf�lligheten f�r Nordisk Sed

AARHUS BL�TLAUG

AARHUS BL�TLAUG

Harreskovens bl�tgilde

Yggdrasil Bl�tlaug

Solbjerg Blotlaug

Asatrof�llesskabet Yggdrasil Asatrofell�sskap med egen hedensk skov.

Groa blotlaug

Goderingen

Tegninger

Vegtamkvadet
Gudekvadene i den eldre edda
The poetic Edda
Vaidelute
Odin. org
Asatru Folk Assembly
Hedniska tankar
Metapedia - Nordisk tradisjon
Metapedia. Nordisk Mytologi/Hedendom. Artikler om det meste.
Ygdrasil og de ni verdener - Ogs� en del blogger
Hekseprosessene - Rune Hagen
Odinic Rite
Tunrida
Heimskringla
Nordisk Zen
Urds Kilde
Livtraser
Natursamfunn
comunitaodinista.org/
Det Norr�ne Trossamfunn




 

Utenlandske nettsider
The Pagan Federation
The northveger foundation
Nordisk mytologi � The ThemePark Portal
Draupnir ring

Runic Tatoos

Norse Mythology

Links to asatru/norse pages

Ravengards

Odins gift�s

Anathema books

Asatru links

Hex Magazin

Munsons Mead Hall

Gamll Steinn � onlin text links

Rune resources list

Morigan

Grottesangen

Ancient Arts

Aasatru arts

Odin�s Volk

Irmensul Hearth - links

The mysteries of the runes

Morrigan Poetry

The Pagan Federation

Temple of Our Hethan Gods

Aasatru and Norse heathen links

BarbarienNorse religion

Wicca/Witchcraft

Heathen Gods - tegninger

Tempel of our heathen gods

Ordbok over norr�ne ord og uttrykk
Irminsul �ttir
Helgi Pjeturs. Ny�ll
Norroena
Norse mythologi
Bilder fra det mytologiske univers.
Skadi Forum
Odinsnavn p� Vikipedia
Lorehoard
Bandoli.no
Asatru Folk Asambly
�satr�arf�lagi� - �satrusamfunn p� Island




 

 

Andre nettsider med religi�s tilknytning


Opus Dei 3#

Ateisme

Bibelguiden

Bandilo

Blasfemiske ytringer

Bustefaens ateistblogg

Dagens ateist

Hedningsamfunnet

Religionskritisk Forlag

Operation Clambake

Scientologene er avsl�rt

Steinerkritikk.no

Welcome to Wisdom Library
Balders draumar
New Northvegr Center
=dinist press service
Rolf Kennet Myhre
Martinus institutt
The Vatican City And Rome: Esoteric Beyond Belief
Paganism Explained
Operation Werwolf
Opphavet til de fem Moseb�kene




 

 

 

Vegtams artikler

Det Norske �satrusamfunn: Moderne �satru. Registreringsgrunnlag og tydning av sentrale symboler.

Moses og danskene

Bilder av profeten - historiske bilder

Muhameds belive it or else!

Muhammad - terrorist eller profet?

THOSE MUHAMMAD CARTOONS

Purim - j�denes historie

Purim � Den virkelige historien

Skj�rtirsdag - ikke skj�rtorsdag
Kampen mellom det gode og det onde. Artikkel fra Nyhetsspeilet.
S� var det alts� j�dene som sto bak karikaturrabalderet...!
Purim - j�denes historie Purim - Vigrids oppfatning av tingene
J�disk kritikk av Zionismen
Kontroversen om Zion
Bafhomet, satanisme, symboler
Om fornuft, ufornuft og Islam
KultOrg
Hva l�reboka sa om Islam
analyse av muslimers inteligens.
Bosch og j�dene
J�denes problem
Litt om kultur, moral og litt �satru
Vikingetiden startet som en protest og et forsvar mot kristendommen
Om tempelriddere
Brandulph - mer om vikinger og tempelriddere. En kronologi.
Les Det gamle testamente sammen med Gassegeir
Kristningen av Norge
Sannheten om kristendommens innf�ring i Danmark.
Myndighetenes aktive religionsforf�lgelse av Vigrid
Kristningen av Island
Den svarte solen - Gassegeir som kosmolog
V�kner Odin
Den norr�ne forsvarskampen mot tvangskristningen
Beskrivelse og informasjon om sentrale personer fra den norr�ne mytologi
Litt om de germanske stammefellesskap
Differentnature.com
Fruktbarhetskult � religionenes id�messige bakgrunn
Funderinger rundt den kristne P�sken
Den virkelige anklage mot j�dene. J�dene og kristendommen. Av Marcus Eli Ravage
FACTS ARE FACTS - III
FACTS ARE FACTS - I
Roma skapte kristendommen
Kunstige Paradiser. Fra Solkorset.
Drikkehornet � det sterkeste julesymbolet
Irmensul - bilder
L�gnen om Europas j�disk-kristne kulturarv
Om Kol Nidrefolket - Verdens ledende bankfamilier � Krig AS
Astromythology - film.
Hvordan norr�n tro forsvant.
Historien om Julen:
Jesus var ikke j�de ...?
Metal Gaia
Litt om p�skens opphav
Jehovas vitner og Frimurerriet
The 'God' That Serves Elite Jews
Tulpa -Egregore
Uddrag fra Havamals visdom
1500 Year Old Bible Claims Jesus Christ Was Not Crucified � Vatican In Awe Read more at http://higherperspective.com/2014/05/1500-year-old-bible-claims-jesus-christ-crucified-vatican-awe.html#Q1SItY5qBWIglPg3.99
Nordiske guder
pave Frans: I enhver kristen bor det en j�de. !!!
Hva slags j�de er du?
The "God" of the Cabala
Wondergressive Wonder about your world...
Lucid Dreaming: A Step by Step Guide to Dream Control
The Islamic Connection (Rome & Catholicism) FULL.flv
SHOCKING VIDEO ! - Concrete Evidence ! Vatican Wrote Koran !
The poison brew of blind belief
Alberto Riveras avsl�ringer om jesuitt-ordenen og den virkelige historien
Paganism Explained
Jew Replicators � Death from the Mind Memes
Asatru Folk Asambly
De kristnes nestekj�rlighet i praksis - overfor hellenerne.
RANGORDNING af HENSYN & FORBEREDELSER - fra Hammersmedens blogg ... kristendomkritikk
Det flygende spagettimonsteret
Fra riksavisen: How fake Jews, the Edomites and Khazars, hijacked �Israel�
Glimt fra satans tempel Vatikanet
J,: Johansen: Tilbedelse av j�der som verdens messiaser?
Jesus Was Not A Jew, Either By Religion Or By Ancestry
Bilder som forklarer den 'sanne' kristendom og j�dedom
Da Odin m�tte Mefistofeles
Finn lykken i n�et
Ondskapens arnested � Del I
Israels ti tapte stammer Del 1
Evidence of real Israel in Bible Prophesy, and end times Holocaust
The lost tribes of Israel
Hvem er vi og hvor kommer vi fra?
Kontroversen om Sion
Valknuten
J�deforf�lgelser
Georg Morgenstierne och kalasherna
Nationalsocialismen och religionen
Nasjonalsosialismeb - en biologisk vrdensanskuelse
Bibelen for ateister.
Mithra og �den ubeseirede solens f�dsel�

Horns Up, Crosses Down! Anton LaVey Was a Zionist Gun-Runner
� Historien om de norr�ne gudene kan leses i stjernene
Olav Haraldsson var ikke katolikk
Hva er gand?
Sionismen � ett bedr�geri och ett hot
Om religion: del I � religionens grundvalar
Who the hell is the prince of this world?
Demons really are possessing people, warns psychiatrist, as pure evil sweeps over humanity
the-saker-interviews-michael-a-hoffman-ii/
Nasjonalsosialisme
The God of Israel Is a Bloodthirsty, Vindictive Sociopath - Does This Explain the Misanthropy of the Jews?

The Gods of the Teutons
Opphavet til de fem Moseb�kene
Malerkunst p� grunnlag av den nordiske mytologi
Who Was the Celtic God Esus?
Christ vs. Antichrist: A Debate
Modern Day Heathenry




 

 

 

 

*

 

DET NORSKE �SATRUSAMFUNN: MODERNE �SATRU

 

Det norske �satrusamfunn er registret som lovlig tros- og livssynssamfunn hos fylkesmannen i Nordland

 

 

 

 

Handbok i hedenskap

av

Vilfred T Hansen

1996

 

 

 

Innhold

 

FORORD

TROS- OG REGISTRERINGSGRUNNLAG

OM MYTER OG SYMBOLTYDNING

DEN NORR�NE SKAPELSESMYTEN OG JOTUNVESENET

VANENE

ODIN OG �SAVESENET

DET KOSMISKE PERSPEKTIV

RAGNAROK

LEVEREGLER P� GRUNNLAG AV MYTETYDNINGEN

ETTERORD

 

 

 

Forord

Den norske grunnlov garanterer trosfrihet til alle landets borgere, men den tro og det livssyn som kommer til uttrykk i det lille skrift du n� holder i hendene, er i skrivende stund erkl�rt som ulovlig i Norge av Det kongelige justis- og politidepartement. Av alle verdens religioner er �satrua dermed den eneste som ikke er beskyttet av lov i Norge. Forhistorien er f�lgende: Det Norske �satruamfunn s�kte i brev av 03.02.96 om registrering og enerett til navn. S�knaden ble behandlet av fylkesmannen i Nordland og svar gitt i brev av 18.03.96. Fylkesmannen fant at vilk�rene for registrering var til stede idet �satrusamfunnets trosgrunnlag, etiske og moralske grunnlag og organisering tilfredsstilte alle lovens krav, og han uttalte i tillegg at s�knaden var forebilledlig.
Men p� dette tidspunkt hadde Justisdepartementet f�tt kalde f�tter. De fant � ville overpr�ve fylkesmannen, og i brev av 15.11.96 til fylkesmannen i Nordland heter det:

"Justisdepartementet er av den oppfatning at �satrusamfunnets l�re og arbeid er i strid med rett og moral".

Det denne konklusjon bygde p�, bar tydelig preg av � v�re vikarierende motiv. Avslaget hvilte egentlig helt klart p� politisk grunnlag. En religion som maktstat og mysteriekirke gjennom tusen �r hadde s�kt � utrydde gjennom drap, mordbrann, tortur, heksebrenninger og forf�lgelser av alle slag, m�tte ikke f� lov � etablere seg igjen p� lovlig vis.
Denne avgj�relse ble anket til Justisdepartementet gjennom advokat Magne Kjos, og anken har ligget i departementet under to justisministre. Statsminister Torbj�rn Jagland er ogs� blitt tilskrevet og bedt om � rydde opp, men anken er blitt avsl�tt.

Saken er n� g�tt til Sivilombudsmannen, og den vil om n�dvendig bli pr�vd for Menneskerettighetsdomstolen.
Vi kan alts� sl� fast at de to justisministrene, kriminalforfatteren Anne Holt og kommunisten og Stalinisten Gerd-Liv Valla, ekspedisjonssjef Per-Arne Skogstad, statsminister Torbj�rn Jagland, regjeringen Jagland, og dermed ogs� Det Norske Arbeiderparti, alle har valgt � eksponere seg som fiender av Det Norske �satrusamfunn.
Det skal bli interessant � se hvordan dette fiendskap tar form i �rene som kommer.

Dette lille skrift er skrevet som en forklarende og utfyllende kommentar til det trosgrunnlag og det etiske og moralske verdigrunnlag vi finner i s�knaden om registrering. Denne finnes foran i heftet.

Vi er mange forfattere stor takk skyldig. S�rlig er vi takknemmelige for den hjelp og nytte vi har hatt av ideer og synspunkter fra verkene til Gerhart Iversen, Eugen Bleuler, Vilhelm Gernhammer, Rupert Sheldrake, Thorsteinn Gudjonsson og Helgi Pjeturss.
Etymologisk ordbok har som takk for hjelpen f�tt en framtredende og �rerik plassering i bokhylla.


***



Da regjeringen Bondevik 1 kom til makten, forsvant all departemental motstand, og godkjenningen av Det norske �satrusamfunn skjedde i en fart. Dette tjener denne regjeringen til �re.

*

Tros- og registreringsgrunnlag for

Det Norske �satrusamfunn

En religion og et livssyn.


*

VEDTEKTER, TROSGRUNNLAG OG ETISK GRUNNLAG

Navn


Navnet p� det nye tros- og livssynsamfunnet skal v�re:

Det Norske �satrusamfunn.



A. Trosvedkjenning

Etter at trosgrunnlaget er blitt utpr�vd gjennom noen �r, har det vist seg at medlemmene i DN� i mindre grad er opptatt av det opprinnelige trosgrunnlaget eller av tro i det hele. Det synes som man i langt st�rre grad grunner sitt medlemskap p� livssynaspektet og p� f�lelsen av tilh�righet og �ndelig eller fysisk slektskap med �ser og vaner, eller med den norr�ne mytologiske kulturarven i sin alminnelighet, enn med tro. Dette kan ha sammenheng med v�r tydning av mytene og de mytiske symbolene: bl.a. at �sene st�r for bevissthetskreftene generelt og vanene for livskreftene; eller at Odin p� det individuelle plan st�r for n�bevisstheten. Vi har derfor funnet � ville tilf�ye et punkt til v�rt trosgrunnlag:


0. Uavhengig av tro kan den som f�ler tilh�righet og �ndelig eller fysisk slektskap med �ser og vaner, eller tilh�righet med den norr�ne mytologiske kulturarven i sin alminnelighet, bli medlem av DN�.


1. Vi tror at de gamle norr�ne guder, gudinner og andre mektige vesener eksisterer som b�de fysiske og �ndelige realiteter. Dette gjelder b�de for �ser, vaner, jotner, diser, valkyrjer, alver, dverger, forfedre�nder og naturvetter av mange slag b�de p� hav og land.

2. Vi tror p� en �ndsdimensjon som eksisterer uavhengig av den fysiske verden, men som gjennomst�mmer denne, og som mennesket kan komme i kontakt med gjennom forskjellige virkemidler.

3. Vi tror ogs� p� en n�ytral, upersonlig, universell kraft som kan tas i tjeneste gjennom magi.

4. Vi tror p� et liv etter d�den.

5. Vi tror p� gjenf�delse.

6. Vi tror at m�let for den menneskelige utvikling p� jorden, b�de kollektivt og individuelt, er en stadig h�yere bevissthet, og derigjennom en stadig bedre evne til � v�re gudenes medskapere.

7. Vi tror at mennesker, guder og enkelte andre av de vesener som er nevnt har sammenfallende interesser og kan styrke hverandre gjensidig. Gjennom p�kalling kan menneskene f� hjelp, og gjennom tro p� dem og gjennom bloting blir gudene eller vesenene styrket i sin eksistens og kraft. Sammen med gudene og de andre kosmoskreftene kan mennesket bidra til at kaoskreftene kontrolleres og utviklingen p� jorden styres vekk fra D�dslinjen og inn p� Livslinjen.

B. IDEOLOGI, L�RE OG LIVSSYN

1. Grunnlaget for ideologi og l�re finner vi i den gamle norr�ne litteraturen; s�rlig kan nevnes Den Eldre Edda og Den Yngre Edda, H�vam�l, V�lusp�, Grimnesm�l, skaldekvadene, samt andre kilder for gudel�re, b�de av ny og gammel dato. �satrua er en naturreligion.

2. Hedensk Sed skal v�re ledesnor for adferd, livsf�rsel og etikk. � f�lge hedensk sed vil -i tillegg til tro og gudsdyrking - si � f�lge gamle norr�ne skikker og � akte og hedre de gamle moral- og �reskodekser.

3. Mennesket er rimelig godt av natur. Det gjelder derfor � f� virkeliggjort mennesket slik det er i stedet for � p�lyge det en ond natur og fortelle det hvordan det b�r v�re.

4. �satrua, hedensk sed og det livssyn som f�lger av dette skal hjelpe tilhengerne til � leve i et solidarisk samfunn og folkefellesskap i lydighet mot landets lover.

5. Mennesket "frelser" seg selv. Det f�r "l�nn" i det hinsidige etter sitt virke og sin livsf�rsel i det dennesidige. Livets m�l og mening er det bare individet selv som kan finne ut av.

6. Det enkelte medlem har stor frihet til � tro hva det vil og drive sin gudsdyrking som det vil innen de grenser trosvedkjenningen og vedtekter gir.

C. VEDTEKTER FOR DET NORSKE �SATRUSAMFUNN

Etisk og moralsk grunnlag
1.1. �satrua tar sikte p� � ansvarliggj�re de mennesker som bekjenner seg til denne religion og dette livssyn. Dette krever en totaletisk vurdering hvor regeletikk, handlingsetikk og sinnelagsetikk danner det etiske grunnlaget, men hvor konsekvensetikk og etikk bygd p� menneskets natur og naturlige behov er av overordnet og avgj�rende betydning.

1.2. Fellesskapet eller storsamfunnet er basis for individets liv og eksistens. Derfor m� helhetens vel ofte g� foran eget vel.

1.3. Medlemmer av trossamfunnet kan informere utenforst�ende om tro og livssyn, men misjonering er verken �nskelig eller tillatt.

1.4. Det er tillatt � ha gudebilder og andre symboler, men det er ikke plikt � tilbe dem eller gjennomf�re bestemte religi�se ritualer.

1.5. Det som er viet og hellig m� ikke van�res. Det gjelder gudebilder, hov, horg og graver. 1.6. Medlemmer av �satrusamfunnet kan praktisere sin tro som de selv �nsker innenfor de rammer som vedtektene og norsk lov setter.

1.7. Medlemmer av �satrusamfunnet skal vise forst�else og toleranse overfor andre trossamfunn. De kan delta i seremonier gitt av disse uten � komme i konflikt med egen overbevisning, men b�r her generelt v�re litt tilbakeholdende.

1.8. Medlemmer av �satrusamfunnet kan vies av prest fra annet trossamfunn hvis en i paret tilh�rer dette samfunn. Han kan ogs� begraves av prest fra annet samfunn, og i denne troens tradisjon, dersom familien til den avd�de �nsker dette.

1.9. Folk som ikke er medlemmer kan delta i seremonier til �satrulaget dersom laget godkjenner det.

1.10. �satrusamfunnets motto skal v�re:
1. Med gudene og gammel sed for folk og fedreland.
2. Gj�r hva du vil uten � skade andre.

1.11. Bruk av blod, ofring av levende dyr eller rituell slakting m� og skal overhodet ikke inng� som del av �satrusamfunnets virksomhet.

Om medlemskap
2.1. Alle nordmenn som ikke er medlemmer av andre trossamfunn og som er over 15 �r, kan bli medlemmer av �satrusamfunnet.

2.2. Et medlem kan melde seg inn i et hvilket som helst troslag forutsatt at han/hun blir godkjent av goden/gydja, eller han kan velge � st� tilsluttet �satrusamfunnet sentralt.

2.3. Er man f�rst blitt medlem av �satrusamfunnet, skal man ikke kunne utst�tes p� grunn av tro, meninger, handlinger, politisk overbevisning eller seksuell legning. Man kan utvises fra det �struarlag eller blotslag man er medlem av, men man skal alltid kunne st� som sentralt tilsluttet medlem s� lenge man vedkjenner seg trosgrunnlaget.

2.4. Medlemmer som ikke st�r i noe blotslag kan blote alene. Er en gode/gydje til stede, skal denne lede blotet.

2.5. Foreldre som er medlemmer av �satrusamfunnet kan fritt melde sine barn inn.

2.6. Ethvert medlem av �satrusamfunnet er personlig ansvarlig for sine handlinger. �satrusamfunnet, dets ledelse og dets medlemmer har ikke noe kollektivt ansvar for lovbrudd beg�tt av enkeltmedlemmer eller troslag.

Om strukturen til Det Norske �satrusamfunn
3.1. Organisasjonsstrukturen i Det Norske �satrusamfunn g�r fra nederst til �verst langs f�lgende linje:

�SATRULAGET

HERREDSTINGET

FYLKESTINGET

LANDSTINGET/LANDSSTYRET

3.2. �satrulaget skal ha en gode/gydje som leder. Denne skal kunne forest� alle religi�se ritualer og gi religi�s veiledning, dog uten � kunne opptre som dommer i trossp�rsm�l. Goden/gydja velges av laget. Flere lag kan ha samme gode/gydje. Hvert lag bestemmer sin egen st�rrelse.

3.3. Herredstinget best�r av alle goder/gydjer i herredet/byen/bydelen, samt minst ett valgt medlem fra hvert lag. Herredsgoden er leder av tinget. Han velges for fire �r av herredstinget med alminnelig flertall.
Herredstinget har m�ter to ganger i �ret, eller s� ofte herredsgoden finner det n�dvendig � innkalle til m�te.

3.4. Fylkestinget ledes av fylkesgoden. Han er valgt av fylkestinget med alminnelig flertall for fire �r. P� fylkestinget m�ter herredsgodene/gydjene og alle goder/gydjer i fylket. Fylkestinget har m�te en gang om �ret.

3.5. Landstinget er ledet av landsgoden med h�vdingen som varamann. P� landstinget m�ter alle herredsgoder/gydjer og fylkesgoder/-gydjer.
Landstinget skal vedta, ev. endre alle lover, fordele penger til fylkestingene, godkjenne plan for kommende �rs rift, godkjenne langtidsplan og ta beslutning i alle vesentlige saker. Alle vedtak fattes med simpelt flertall, bortsett fra viktige saker, som for eks. endring av trosgrunnlag, som avgj�res med 2/3s flertall. Tinget avgj�r selv hvilke saker som krever kvalifisert flertall. Landstinget har m�te en gang i �ret og er et �pent m�te.

3.6. Landsstyret best�r av landsgode, h�vding og skattemester. Hver av de tre har eget sekretariat. Alle tre er valgt av landstinget blant s�kere og tilsatt p� �rem�l. Landsstyret er Det Norske �satrusamfunns �verste styrende organ og st�r for den daglige drift p� landsbasis.
Landsstyret f�rer arkiv for Det Norske �satrusamfunn. Dette innbefatter medlemskartotek, korrespondanse, regnskaper, sakslister og referater fra tingm�ter p� alle niv�er, �rsrapporter, publikasjoner av alle slag og samfunnets historie. Landstyret skal nytte fylkesgodene som r�d

3.7 Lagene og herredstingene kanaliserer sine synspunkter til landstinget gjennom fylkestinget. Fykestinget fremmer sakene for landstinget gjennom landsstyret, som ogs� kan fremme egne saker. Fylkestinget skal alltid holdes i forkant av landstinget, herredstinget i forkant av fylkestinget.

Finansiering
4.1. Landsstyret kan skaffe inntekter gjennom offentlige tilskudd, salg av b�ker og skrifter, gaver, innsamlinger og blotspenger.

4.2. �satrulagene kan skaffe penger ved de midler og metoder de selv �nsker innen rammene av norsk lov.

4.2. Herredstingene finansieres av �satrulagene og av midler fra landsstyret.

4.4. Fylkestingene finansieres av herredstingene og av midler fra landsstyret.

Tittelinnehavere
5.1. Goder/gydjer p� alle niv�er, fra �satrulagene til landsting og landsstyre, skal kunne forest� og er forpliktet til � gi f�lgende tjenester /seremonier:
- navngiving
- handfesting
- overgangsrite
- bryllup
- begravelse
- innsetting og avsetting av tittelinnehavere
- blot

En leder eller tittelinnehaver m� opptre som mellommann og formidler dersom han blir bedt om det.

5.2. Det forventes at en leder skal kunne utrede og forklare religi�se sp�rsm�l n�r han blir bedt om det, men han/hun kan ikke opptre som dommer i religi�se sp�rsm�l.

5.3. Landsgodens oppgaver p� landstinget er:
- � �pne tingm�tet med blot
- � v�re ordf�rer
- � g� gjennom sakslisten
- � gj�re rede for utf�ringen av de tingp�lagte oppgaver fra forrige tingm�te, samt styrets virksomhet generelt.

Han er �verste religi�se leder og leder for landsstyret.

5.4. H�vdingen er varamann for landsgoden n�r denne av en eller annen grunn er hindret fra � m�te p� tinget.
H�vdingens ansvarsomr�de er � sammenkalle tinget, sette opp saksliste og v�re referent for tinget. Han skal ta seg av de mer verdslig sider av driften til �satrusamfunnet, for eks. f�ring av kartotek, arkiv og bibliotek.

5.5. Skattemesteren skal styre �satrusamfunnets penger og eiendom og f�re regnskap etter norsk lov. Han/hun st�r ansvarlig overfor landstinget.

5.6. Landsgode, h�vding og skattemester kan avsettes av landstinget n�r tinget finner dem uskikket. Mellom tingm�tene kan r�det av fylkesgoder utf�re denne funksjon med 3/4s flertall. R�det kan utnevne nye personer til � bekle stillingene fram til neste tingm�te.

5.7. Hvert �satrulag skal velge seg gode/gydje. Hvert �satrulag skal sogne til et hov og en hovgode/hovgydje. Denne kan v�re herredsgode/-gydje, men trenger ikke v�re det. Hovgoden velges av �satrulagene.

5.8. Goder/gydjer p� alle niv� m� v�re over 23 �r og under 75 �r gamle. De m� leve et hederlig liv i samsvar med hedensk sed, v�re i stand til � fylle sitt embete og gj�re de skyldnader som norsk lov og �satrusamfunnets vedtekter krever.
Hovgoder/gydjer/forstandere skal:
- f�re de b�ker som departementet fastsetter
- gi de meldinger, opplysninger og vitnem�l som departementet eller fylkesmannen fastsetter
- gi de tjenester som Lov nr.25 av 13 juni 1969, eller gjeldende lov, p�legger ham (Jamf�r pkt.1.)

Tittelb�rer som ikke kan overholde dette kan bli fratatt sitt embete.

5.9 En hovgode/gydje har ingen annen myndighet enn den blotslaget har gitt ham/henne.

5.1o. Tvilstilfeller eller tilfeller som ikke dekkes av loven, blir avgjort av styret gjennom tolking eller midlertidig lov som legges fram skriftlig for neste m�te i landstinget.

5.11. Strid eller uenighet om lovfortolkning tas opp med fylkesgoden som f�rer saken for landstinget.

�satrulagene
6.1. Som medlemmer av Det Norske �satrusamfunn kan �satrulagene eller enkeltmedlemmene blote til en eller flere av f�lgende grupper av gude�tter/ makter i naturen:
- �ser
- vaner
- alver
- diser/diar
- Sol, M�ne
- forfedre
- vetter/�nder i naturen
- enkelte jotner(f.eks. Skade)

Det foretrekkes at man dyrker eller tilber guder/gudinner/makter som fra gammelt av har hatt kult i Norden. Man f�r ikke dyrke dverger eller jotner generelt. �nske om dette m� tas opp og behandles som sak p� Landstinget.

6.2. Blotslaget eller hovgode/gydje kan ikke p�legges en bestemt religi�s fortolkning eller et bestemt ritual. Praksis kan variere for samme gud eller makt.
En gode/gydje m� likevel uten unntak ha med f�lgende hovedelementer i en blotsseremoni:
- lyse stedet for blotingen i v�
- kvadlesing
- p�kalling av den gud/makt blotet er gitt til
- blotingen
- drikke av gudehornet i en felles sk�l med �salyden til �re for blotets adressat. �l, mj�d eller vin blir gjerne nyttet.

6.3. �satrulag som dyrker andre guder/makter enn de som g�r fram av trosgrunnlaget, som bryter trossamfunnets vedtekter eller norsk lov, kan bortvises p� tinget med 4/5s flertall. Gode/gydje i slikt troslag kan p� tinget fratas sin tittel med 4/5s flertall. Medlemmene av troslaget blir da � betrakt som enkeltst�ende, sentralt tilsluttede medlemmer i �satrusamfunnet.

6.4. �satrulag kan blote hvor de vil i samsvar med Friluftsloven og grunneierens tillatelse, n�r de vil og s� ofte de vil. De vanlige fire hovedblot er ved solhverv og jevnd�gn.

6.5. De penger et �satrulag mottar fra �satrusamfunnet skal kun brukes til bloting eller fellesaktiviteter som har med �satru eller norr�n kultur � gj�re. Egne innsamlede midler brukes fritt.

Valgordninger
7.1. Alle medlemmer kan i prinsippet stille til valg som gode/gydje, herredsgode/gydje og hovgode/gydje. De kan ikke foresl� seg selv, men m� v�re foresl�tt av en eller flere andre. Alle valg skal v�re skriftlig og hemmelige.

7.2. Fylkesgodene velges blant de goder/gydjer som m�ter p� fylkestinget.

7.3. Landsgoden/gydjen velges blant goder/gydjer. Han/hun kan ikke foresl� seg selv, men m� v�re foresl�tt av andre. Valget er skriftlig og hemmelig.

7.4. H�vding og skattemester kan velges fritt blant samfunnets medlemmer. De kan ikke foresl� seg selv, men m� v�re foresl�tt av andre. Valget er skriftlig og hemmelig. De innsettes ikke under blot.

7.5. Titler innen lagene utdeles offisielt til nye tittelinnehavere under blot. Landsgode/-gydje utnevnes av tinget og tilsettes under blot.

7.6. Alle titler innehas for livstid, utenom landsgode/gydje, h�vding og skattemester. For disse er tittelen knyttet til embetet. Tittelen eller embetet kan tas fra en innehaver bare gjennom dom p� landstinget med 4/5s flertall, og p� grunn av uverdig opptreden, grove brudd p� trossamfunnets vedtekter eller hvis innehaveren melder seg ut av �satrusamfunnet.

7.7. Se ellers om valgordninger under punktet "Om strukturen til Det Norske �satrusamfunn."

Oppl�sning av samfunnet
8.1. Dersom Det Norske �satrusamfunn skal oppl�ses, kreves det at alle �satrulag velger � oppl�se seg selv. S� lenge det finnes �satrulag som ikke �nsker � oppl�se seg selv, s� lenge best�r samfunnet.

8.2. Dersom et �satrulag velger � nedlegge seg selv, skal lagets eiendom tilfalle Det Norske �satrusamfunn og administreres av landsstyret p� vegne av landstinget.

8.3. Dersom alle �satrulag velger � oppl�se seg, og Det Norske �satrusamfunn dermed er oppl�st, skal samfunnets eiendommer og penger gis til veldedige form�l eller tilfalle staten. Alle tittelinnehavere mister da sine titler.

8.4. Avsluttende regnskap og utgreiing om �rsaken til nedleggelsen sendes til departementet.

****



Utbredelse
�satru i forskjellige varianter er i dag i vekst i Norden, Tyskland, England, Frankrike, USA og Canada. Ny-hedenske grupper finnes over hele verden, vanligvis grunnlagt av folk med europeisk bakgrunn. B�de p� Island og i USA er �satru registrert som en lovlig religion.
Det Norske �satrusamfunn er i vesentlig grad inspirert av �satrusamfunnet p� Island, s�rlig hva organisasjon og vedtekter ang�r, men vi har ogs� l�rt av eksisterende og virksomme grupper i Norge og i resten av Norden.
N�r det gjelder trosgrunnlag, l�re, ideologi og organisering, er det imidlertid en del vesentlige forskjeller mellom oss og andre �satrusamfunn; s�rlig vil vi peke p� v�r tro p� ogs� en upersonlige, n�ytral kraft i naturen som kan tas i menneskets tjeneste, samt v�rt syn p� mennesket som grunnleggende godt. Vi vektlegger den gamle norr�ne kultur, tradisjon og �reskodeks sterkt.

Det Norske �satrusamfunn best�r i �yeblikket av ett �satrulag, samt et mindre antall frie �satruere spredt over store deler av landet. Lagets navn er Vidar �satrulag, og medlemmene er bosatt i �stlandsomr�det.

Form�l
1. Gjennom Det Norske �satrusamfunn og den religion og det livssyn dette rommer �nsker vi � gi livet og d�den m�l og mening for det enkelte medlem.

2. Vi �nsker � skape et fellesskap hvor medlemmene kan praktisere sin tro og sitt livssyn alene eller sammen med andre.

3. Vi �nsker � skape et trossamfunn som gir et sterkt og godt fellesskap for enkeltmennesket og familien, og som kan virke til beste for det norske folk og det norske storsamfunn.

4. Gjennom v�r gudsdyrking �nsker vi � hjelpe og styrke de norr�ne guder og makter i deres virke for v�rt alles beste.

5. Vi �nsker � styrke hedensk sed og tradisjon i Norge da vi tror at dette vil gi oss et bedre liv og et bedre samfunn.

6. Gjennom �satrua �nsker vi � frigj�re mennesket i �ndelig forstand fra den angst-, skam-, synd og skyldbelegging som f�lger av synet p� menneskenaturen aom grunnleggende ond. �satrua vil bidra til � gj�re mennesket stolt, ansvarlig, selvrespekterende og fritt.

7. �satrua er en religion av og for folket. Den er i sin l�re og sin desentraliserte organisering en religion som ikke kan brukes av makthaverne som hersketeknisk middel overfor befolkningen eller som verkt�y for undertrykking av andre religioner.

*

OM MYTER OG SYMBOLTYDNING

Hjemkomst til det norr�ne

Ordet myte kommer fra det greske ordet mythos som betyr fortelling. Innen religionsvitenskapen er det snakk om fortellinger om guder, halvguder og overnaturlige vesener av forskjellig slag. Ogs� fortellinger om verdens skapelse tilh�rer mytene.
Mytene var i utgangspunktet ikke bundet av tid og sted, men i enkelte tilfeller gikk de over til sagn og legender og ble da knyttet til tid og sted og til personer. I de gamle religionene var kultusen nesten alltid bygd over mytene og gjengav hendelsesforl�pet i en eller flere av dem.
Vi m� g� ut fra at den norr�ne mytologi slik den framst�r i dag, bare utgj�r en beskjeden del av de fortellinger som engang har eksistert om de norr�ne guder og de vesener som befolket nordboernes tankeverden. Da mytene ble skrevet ned og fors�kt samlet, hadde kristendommen v�rt r�dende i de vestnordiske omr�der i flere hundre �r. Det meste var nok gl�mt p� dette tidspunkt, og uvurderlige kulturskatter var g�tt tapt for alltid sammen med praktiseringen av religionen.

N�r vi leser de norr�ne mytene i dag, kan det hele fortone seg som naive forestillinger og eventyr eller fortellinger for barn. Det vi gjerne glemmer, er at mytene aldri var ment som vitenskap eller sikker kunnskap. Vi kan derfor ikke legge vitenskapelige m�l p� dem ut fra dagens kunnskap eller niv� av innsikt. De skulle i utgangspunktet gi forklaring p� uforst�elige og skremmende krefter og fenomener i b�de den indre og den ytre natur som de fryktsomme og n�rmest forsvarsl�se menneskene sto overfor, og de skulle bringe disse enkeltforklaringer sammen til et konsistent livssyn eller en begripelig verdensoppfatning p� det enkle og primitive erkjennelsesniv� myteskaperne befant seg.

For den som �nsker � forst� den virkelighet mytene egentlig befatter seg med, er det viktig � ha tre vesentlige forhold klart for seg:

1. Myten som helhet og de enkelte elementer den best�r av, kan nesten aldri oppfattes bokstavelig; det hele m� derfor tydes. Dette inneb�rer at de sentrale begrep og forhold i myten blir brakt i overensstemmelse med virkeligheten slik vi i dag kjenner den, og at det hele blir brakt i en forst�elig sammenheng. Under en slik tydning kan vi selvsagt ikke g� ut over de sansbare realiteter myteskaperne hadde kontakt med.

2. Myteskaperne befant seg alle i tid og rom. Mytene er derfor et resultat av ytre og indre krefter som virker i tid og rom. Dimensjonene tid og rom har derfor v�rt determinerende for myteskapernes tankegang. De var n�dt til � forholde seg til de fire himmelretningene nord, s�r, �st og vest, og til opp og ned. Verdenstreet Yggdrasil representerer blant annet en slik vertikal verdensakse. Tallet 4 refererer derfor alltid, blant annet, til orientering i alle myter. En annen avgj�rende faktor som har v�rt felles for alle myteskapere, er n�bevisstheten. Denne er alltid knyttet til tallet 1, men ogs� til symboler som uttrykker orientering, for eks. lys eller �ye.
Blant de naturfenomener som har gitt felles inntrykk for alle mennesker og alle myteskapere, kan vi nevne: Sol, m�ne, stjerner, andre himmellegemer, lys, tyngde, fjell, daler, luften, vann i elver og hav, dag og natt, skog og planter, vind fra bris til orkan, regn, sn�, rim, dugg, is, solens opp- og nedgang, f�dsel, d�d, vekst og vissning, bevegelse, retning, avstand, lyn og torden. Mer sjeldent har vi fenomener som vulkanutbrudd, jordskjelv og varme kilder. I tillegg har vi en lang rekke legemlige fenomener som ang�r ern�ring, seksualitet, kj�rlighet og omsorg, �ndedrag, blodoml�p, stemninger, f�lelser og affekter m.m..
Vi forst�r lett at n�bevisstheten er avgj�rende for � oppfatte alt dette vi har henf�rt til dimensjonene tid og rom.

Tiden deler vi i fortid, n�tid og fremtid. Fortiden eksisterer ikke som fysisk realitet; den eksisterer kun som psykisk realitet, som erindringer(bilder, ord, hendelser) om noe som har skjedd i en n�tid som var. Fortiden er et psykisk element som kun eksisterer som et begrep, dvs, som et ord fastlagt ved definisjon. Det samme gjelder for framtiden; den er ogs� bare en psykisk realitet, et begrep fastlagt ved definisjon. Den er en n�tid som engang skal bli. For n�tiden gjelder at det er i denne "tid" sansningen foreg�r og hukommelsen, eller frambringelsen av det som er erindringsinngravert, skjer. Det er ogs� i n�tiden det som sanses lagres eller inngraveres, engrameres, i psyken. N�tiden er som de andre tider ogs� en psykisk realitet, men den er i tillegg en objektiv realitet som eksisterer uavhengig av den observerende n�bevissthet.
All menneskelig opplevelse er en funksjon av n�bevisstheten. Rom og n�tid kan oppleves, mens fortid og framtid ikke kan det. Framtiden oppleves bare n�r den blir n�tid. N�bevisstheten og n�tiden er b�de fysiske og psykiske eksistensformer. Fortid og framtid har kun subjektiv eksistens.
Ut fra det som her er sagt, er det lett � forst� at tallet 3 er knyttet til evighet gjennom de tre tider. Og p� grunn av tidens trefoldighet st�r det ogs� for, avling, fruktbarhet, frambringelse og skapelse.

3. Mytene er et psykisk produkt. De er en ytterliggj�ring av noe som foreg�r p� det indre plan. Og p� grunn av myteskapernes animistiske forestillingsverden er de i vesentlig grad personifisering av ytre fenomener, og personifisering og utadprojisering av indre krefter og fenomener.

*


For � kunne tyde mytene slik at de blir forst�elige, er det derfor n�dvendig � forst� i enkle trekk virkem�ten og oppbygningen av menneskets psyke og de krefter som virker p� psyken.

I. Det sentrale fenomen i psyken er n�bevisstheten. Dens oppgave er � registrere de ytre og indre sanseinntrykk, tolke sanseinntrykkene ved � assosiere til erindringslageret(dvs. sammenlikne med tidligere erfaringer for � finne ut hva dette nye er) og � erindringsinngravere, engramere eller lagre i hukommelsen de nye erfaringene.

II. Erindringslageret best�r i prinsippet av erindringsinngraveringer, mnemer eller engrammer av tre slag:

1. Inngraveringer av forst�tt opplevelse. Her er �rsak og virkning i sansep�virkningene blitt identifisert og assosiert med hverandre av n�bevisstheten. � forst� et saksforhold vil derfor si � se sammenhengen mellom �rsak og virkning. All vitenskap tilh�rer denne kategorien, og det samme gjelder for all korrekt virkelighetsoppfatning.

2. Inngraveringene er av uforst�tt slag. Her har det ikke lyktes n�bevisstheten � identifisere sansep�virkningen. Alle minnespor hvor �rsak og virkning ikke er assosiert med hverandre, tilh�rer denne gruppen. Det er slike engrammer vi kaller innbilning, eller falske og mangelfulle oppfatninger av virkeligheten. Det er dette psykiske materialet som ligger til grunn for alle forskrudde tanker og oppfatninger, og for alle irrasjonelle og uhensiktsmessige handlinger. Slike oppfatninger har kun subjektiv gyldighet, og det p�st�tte innholdet m� derfor alltid gj�res til gjenstand for tro for � kunne opprettholdes. Det er slike erindringsinngraveringer som ligger til grunn for alle religi�se teser og dogmer av sakramental og mysteri�s art.

3. Erindringsinngraveringer som er en kombinasjon av delvis forst�tte, delvis uforst�tte inngraveringer. Trolig er det slik at det meste av menneskets psykiske materiale er av dette slaget; det inneholder b�de rasjonelle og irrasjonelle symboler.

P� samme m�ten som genet er den minste arveb�rende enhet, vil mnemet (memet) v�re den minste meningsb�rende enhet. Og slik genet er en replikator, er ogs� mnemet det.
En replikator er kjennetegnet ved tre forhold:

1. Den er langlivet nok til � f� formert seg.

2. Den kan kopiere seg.

3. Det kan skje endringer - mutasjoner - i kopieringen.

Det er i denne forstand, presis som for genet, at mnemet og mnemkompleksene er replikatorer.

I h�p om � lette forst�elsen av det beskrevne hitsetter vi nedenforst�ende figur. Det er ment � v�re en enkel modell av psyken.


De tre typer erindringsinngraveringer eller minnespor vi har nevnt her, kalles gjerne ontogenetiske- eller ontiske erfaringer. Det er de erfaringer mennesket har gjort seg fra unnfangelse til dato. Ordet symbol kommer av det greske symbolon. Opprinnelig betegnet det en ting eller gjenstand som var brukket i to, for eks. en ring, og som etter � ha v�rt oppbevart p� forskjellige steder over kortere eller lengre tid, kunne tjene som et p�litelig gjenkjennelsestegn. Delene passet n�yaktig til hverandre og kunne derfor blant annet tjene som sikker identifikasjon for en person. Etter hvert gikk det over til � bety alle gjenstander eller ytre tegn som det knyttet seg en overf�rt betydning til. N� er ordet n�rmest blitt ensbetydende med sinnbilde.
Vi skiller mellom symboler, tegn og attributter. Et tegn har ikke overf�rt betydning; det er en form eller figur som skal gi et presist uttrykk for et saksforhold, for eks. tegnene p� et trafikkskilt. Med attributt forst�r vi egenskap eller kjennetegn som er knyttet til en person eller et saksforhold. Spydet Gugne var ett av Odins attributter; katter var attributter for Fr�ya. Disse begrepene glir i dagligtale ofte over i hverandre.
Ord og begreper er sinnbilder, og derfor symboler, som har betydning ut over sin lydmessige eller synsmessige uttrykksform. Det samme gjelder navn, -s�rlig de som er hentet fra mytologien. <

Den symbolmengde som utgj�r psykens samlede innhold, summen av erindringsinngraveringene, kan deles i fem forskjellige grupper:

1. De enkle symbolene som alle som kan forst� det talte spr�k, vil forst� uten forklaring. Den lese- og skrivekyndige vil forst� disse symbolene i skrevet form. Eksempler p� slike symboler kan v�re: p�, i, opp, ned, g�, l�pe, skog, fjell, men, kun og andre enkle sm�ord.

2. Symboler hvor betydningen er fastlagt ved definisjon. Dette er ord vi ogs� kaller begreper. En del av disse vil forandre betydning i takt med utvikling og �kende innsikt. Hvis disse symbolene ikke blir brukt korrekt, kan det v�re kilden til store og farlige misforst�elser. Folkeforf�rere i alle fasonger misbruker bevisst disse symbolene i forf�ringens tjeneste, og mennesker som ikke kjenner symbolenes eksakte innhold, sprer mye feilaktig informasjon gjennom bruken av dem.

3. Symboler med uforanderlig betydning. Her er betydningen vedtatt en gang for alle. Vi finner disse symbolene i matematikk, fysikk, kjemi og andre vitenskaper som tegn for noe uforanderlig og virkelighetsoverensstemmende som hviler p� universelle lovmessigheter. Over hele verden betyr de det samme og blir derfor anvendt i all saklig vurdering. I erindringsinngraveringene utgj�r de elementer av forst�tt opplevelse i sin reneste form.

4. Symboler med overf�rt betydning. De betyr noe annet enn det som bokstavelig ligger i symbolet. Her er det derfor snakk om et bokstavinnhold og et realinnhold. Som eksempel kan vi nevne fra sosial�konomien uttrykkene: "Det trengs frisk kapital", eller "..det er gode tider og vi er n� kommet ut av den onde sirkelen". Fra religionene henter vi uttrykket " ...og st�v skal du ete alle ditt livs dager." Vi forst�r umiddelbart at uttrykkene frisk kapital, gode tider, onde sirkler og st�v har en helt annen betydning enn det som ligger i bokstavinnholdet. I saklige utredninger m� uttrykkene derfor tydes f�r de kan anvendes, dvs., realinnholdet m� finnes og de m� begrepsbestemmes klart. F�rst da kan de anvendes som rasjonelle symboler.

5. Symboler med et innhold som ikke er i overensstemmelse med virkeligheten. Innholdet st�r som uttrykk for falsk og mangelfull oppfatning av virkeligheten og er derfor farlige vrangforestillinger eller innbilninger. Betydningen av symbolene er vedtatt og nedfelt i dogmatiske og doktrin�re teser, og disse symbolene kan bare holdes virksomme ved at det de st�r for, blir gjort til gjenstand for tro eller trostvang.
Symboler av den siste art finner vi s�rlig i religioner og mysteri�se og dogmatisk-sakramentale konstruksjoner, men ogs� i ideologier av de forskjelligste slag. Det er vanligvis kompliserte symboler uttrykt i lange setninger eller setningsrekker. Som eksempel kan vi hitsette fra den kristne kirkel�re f�lgende kortversjon av arvesyndsdogmet og de dogmer som er knyttet opp til dette:


"Da Adam syndet og var ulydig mot Herren, trengte synden inn i verden og ble en del av menneskets nedarvete, onde natur. Mennesket kan ved egen hjelp ikke overvinne synden og den onde natur. Bare Gud, den allmektige, kan klare dette, og han l�ste oppgaven ved i tidens fylde � sende sin s�nn den enb�rne og jomfruf�dte til jorden som sant menneske. Han tok all skyld og synd p� seg, og ved det blodoffer han gav da han lot seg korsfeste p� Golgata, ble det brakt forsoning mellom den sviktete og fort�rnete Gud og de mennesker som av arvesynden var d�mt til fortapelse, slik at de som tror p� at Guds s�nn ved sin d�d har betalt for alle menneskets synder, skal f� frelse og salighet i himmelen hos Gud, mens de som ikke tror, skal g� fortapt og lide evige pinsler i Helvete. Som sine stedfortredere p� jorden har Gud innsatt de verdslige og kirkelige myndigheter for � ivareta sine jordiske ordninger. Kirken skal blant annet ta seg av de frelsesgivende n�demidlene, og p� dommens dag skal Guds s�nn komme igjen og d�mme levende og d�de etter deres tro."


Disse symbolene er sv�rt kompliserte, og de er tvers igjennom irrasjonelle. De utgj�r erindringsinngraveringer eller mnemer av totalt uforst�tt slag; der er ingen begripelig sammenheng mellom �rsak og virkning, og det er ingen overensstemmelse med noen kjent del av virkeligheten. Innholdet i symbolene var ikke bare uforst�tt da det ble skrevet ned, men det vil for alltid forbli uforst�elig. Det er snakk om velkomponert, intellektuelt hjernesurr blottet for overensstemmelse med virkeligheten, men som p� tross av dette blir utgitt for � v�re den egentlige og h�yeste sannhet.

Det er symboler fra denne siste gruppen som opp gjennom tidene har utgjort vesentlige deler av det psykiske innholdet til mennesker flest, og de har ogs� med sitt irrasjonelle innhold i vesentlig grad ligget til grunn for b�de den religi�se og den verdslige hersketeknikk. Med disse symboler som direkte �rsak, har flere hundretalls millioner mennesker m�ttet t�le tortur og d�d i de historiske begivenheter som er skrevet med blod fra mord, hevn, forf�lgelser, heksebrenninger, inkvisisjon, religionskriger, ideologisk betingete kriger og borgerkriger.

III. Grunnlaget for psyken og dens virkem�te finner vi i det menneskelige arvestoffet. Dette er plassert i hver eneste kroppscelle. Arvestoffet dikterer konstruksjon og funksjon av mennesket. De minste arveb�rende enhetene kaller vi gener; det sies at det finnes sa. 90-100 tusen av dem. De best�r av bestemte molekyl�re kombinasjoner i kromosomene. Sett i v�rt perspektiv representerer de menneskelige genene erfaringer Livet har gjort seg om konstruksjon, funksjon og artsbevarende adferd til arten menneske gjennom de milliarder �r Livet har eksistert p� jorden. Disse erfaringene er erindringsinngravert i kromosomene i form av genene, og de er alle av kausalt forst�tt slag; Livet har "forst�tt" sammenhengen mellom �rsak og virkning. Det er derfor samklang og overensstemmelse mellom arvemassen, livslovene og de universelle lover som gjelder i universet som helhet.
Disse erfaringene - genene - kaller vi gjerne fylogenetiske- eller fyliske erfaringer.
Gjennom mutasjoner - stadige tilfeldige forandringer i genene - og utvelgelse ved at de beste overlever og f�r brakt sitt arvestoff videre, er mennesket kommet dit de befinner seg i dag. Arvestoffet utgj�r derfor summen av Livets totale erfaringer og visdom, og vi gj�r nok klokt i � lytte til denne visdom. Det vil f�re til katastrofe b�de individuelt og kollektivt � avvise denne visdommen.
Det som foreg�r i kroppens celler og i de enkelte organene, ligger utenfor bevissthetsomr�det og vil alltid forbli der; det ligger i det ubevisste. Men gjennom instinkter, drifter, adferdstendenser og mulige andre energimessige impulser gj�r arvestoffet seg gjeldende p� bevissthetsomr�det. N�bevisstheten m� identifisere disse signalene fra den indre virkelighet p� lik linje med signaler fra den ytre virkelighet, og den m� erindringsinngravere de erfaringer den gj�r seg i form av de tre typer erindringsinngraveringer vi alt har nevnt og i form av de fem typer symboler.

Vi er kjent med at vi her kanskje har tillagt gener og kromosomer st�rre betydning enn de egentlig har. Vi er kjent med at det kan v�re morfiske- og morfogenetiske felt som i vesentlig grad ligger til grunn for konstruksjon, funksjon, adferd og hukommelse hos det levende liv. Men da dette enda ikke gjelder som godkjent l�re, og da det i denne snevre sammenheng er av mindre betydning hvordan tingenes grunnlag egentlig er, velger vi � uttrykke oss slik vi gj�r i pakt med den r�dende og aksepterte visdom. Vi understreker likevel at vi tror p� eksistensen av slike felt.

P� bakgrunn av dette kan vi sl� fast f�lgende: De erfaringer n�bevisstheten gj�r seg med signalene fra det ubevisste - ra arvestoffet -, kan v�re av uforst�tt slag. Det er da uoverensstemmelse mellom de ontiske og de fyliske erfaringer, og vi har � gj�re med et splittet og uharmonisk menneske. Men erfaringene kan ogs� v�re av forst�tt slag; vi har da overensstemmelse mellom de ontiske og de fyliske erfaringene, og vi har � gj�re med et harmonisk menneske som ikke er i splid med sin natur og de universelle lovmessigheter.

Et samfunn eller kollektiv som bygger p� ordninger og lover som er i strid med de fyliske erfaringer, bygger p� sandgrunn. Det er i strid med Livets lover og vil f�r eller senere g� til grunne. Dette skjer gjennom kriger, borgerkriger eller andre former for samfunnsoppl�sende konflikter. Et samfunn som skal v�re harmonisk og best�, m� v�re i pakt med den fyliske virkelighet.

*



De tre slag erindringsinngraveringer og de fem symbolformer har sammen med n�bevisstheten dannet grunnlaget for all psykisk virksomhet, fra vr�vl og hjernespinn til kunst og vitenskap. De har ogs� dannet grunnlaget for mytene som �ndsprodukt, og i mytene vil vi derfor finne uttrykk for alle de former for erindringsinngravering som her er nevnt.
Det er bare gjennom forst�else av denne grunnleggende kjensgjerning at mytetydning blir mulig, og p� grunnlag av denne forst�else vil myter fra enhver kulturkrets kunne bli tydet i sine vesentligste trekk.

Religion og myter finner vi hos alle folkeslag og i alle kulturer. Fenomenet er derfor trolig genetisk betinget. N�r en religion f�r utvikle seg fritt i pakt med folkets naturgitt behov og ytre livsbetingelser, vil den derfor virke bevarende for gruppen eller folket.

De aggressiv og misjonerende religioner har vist seg uhyre gruppebevarende og genetisk l�nnsomme - for aggressoren. For de folk som er blitt utsatt for "velsignelsen", er samfunnene g�tt til grunne, og selv er de bukket under og forsvunnet i stort antall. Det folk som vil overleve p� jorden som et folk, gj�r derfor trolig klokt i � ta vare p� sin etniske religion. I dag er b�de kristendommen og Islam igjen i ferd med � bli vendt mot de europeiske folkene.

Livet har utviklet den menneskelige psyke som et nyttig instrument for en del av sine uttrykksformer. Bevissthet synes � ha v�rt m�let, ikke et tilfeldig biprodukt. Utviklingen har g�tt fra materie til liv, bevissthet og selvbevissthet. I denne utviklingsrekken har kultur p� etnisk grunnlag v�rt en del av Livets utviklingsstrategi. Med kultur forst�r vi da alt som tjener gruppens eller folkets overlevelse som gruppe eller folk; det er alts� snakk om overlevelsestjenlige mnemer eller sinnbilder, fra fangstteknikker og teknologi til fedrelandssanger og vitenskapelige teorier.
Livet kommer ikke til � forandre sin strategi. Det neste trinn i utviklingen vil kanskje v�re det vi kan kalle gudebevisstheten. For mennesket som art vil det derfor trolig l�nne seg � ikke motarbeide den strategi Livet har valgt seg.

I utviklingsmessig perspektiv kan vi si at instinkter eller drifter - dette som kommer i kontakt med n�bevisstheten fra en gitt universell lovmessighet - avtar som veiledende og symboldannende faktor i samme grad som n�bevisstheten blir i stand til � arbeide med individuelle sinnbilder fra forst�tte opplevelser. P� tross av dette vil det som stiger opp fra de fylogenetiske kilder, ikke minke i omfang eller betydning; det krever bare � bli forst�tt.

*

DEN NORR�NE SKAPELSESMYTEN OG JOTUNVESNET

Vi vil i det f�lgende ikke g� detaljert inn p� de enkelte mytene i den norr�ne mytekretsen, disse vil bli ber�rt under tydning av de enkelte symbolene, men vi vil gi en kort framstilling av skapelsesmyten. Dette fordi skapelsesmyten danner grunnlaget for forst�elsen av hele mytekretsen, og fordi en slik forst�else vil v�re nyttig i tyding av enkeltsymbolene.

I begynnelsen var det et um�telig stort gap; Ginnungagap. Det l� mellom Niflheim i nord og Muspelheim i s�r. I Niflheim er alt t�ke og kulde, i Muspelheim er alt ild og varme. Surt er vokter av Muspelheimen, og bare de som har odel til det kan ferdes der. Disse kalles Muspels�nnene. De skal engang komme, sammen med jotnene p� skipet Naglfare, for � kjempe mot gudene i Ragnarok. Midt i Niflheim ligger kilden Hvergelmer. Ut fra denne kilden str�mmet det enn� f�r gudene ble til, tolv floder som kaltes Eliv�ger. Navnene deres var: Sval, Gunntr�, Fjorm, Fimbultul, Slid, Rid, Sylg, Ylg, Vid, Leipt og Gjoll. Den siste ligger n�rmest Helgrinda. I Niflheim ble eiteret fra disse elvene til t�ke, rim og is. Isen i Niflheim n�dde etter hvert fram til den nordre delen av Ginnungagap, og fra den s�ndre delen ble isen m�tt av lys og varme. Varmen smeltet isen, og fra den kraften som varmen sendte, kom det liv i dr�pene, og av disse dr�pene oppsto det mannlige vesenet Yme. Fra ham kom rimtussene, og de kalte opphavet sitt Aurgjelme.
Mens Yme enda sov, f�r han var blitt bevisst, kom svetten fram p� kroppen hans, og en hann og en hunn sprang fram under den venstre armen. Den h�yre foten hans avlet en s�nn med den venstre, og fra disse stammer rimtussene og jotunslekten. Om Yme og �tten hans heter det at de var onde. S�nn til Aurgjelme var Trudgjelme, og hans s�nn var Berggjelme.
Av dr�pene fra det smeltede eiterrimet ble ogs� kua Audhumbla skapt. Yme n�rte seg av melken fra spennene hennes. Kua n�rte seg ved � slikke p� de salte rimsteinene, og f�rste dagen om kvelden hadde hun slikket menneskeh�r fram av steinene. Andre dagen kom det et mannshode fram, og tredje dagen hele mannen. Han hette Bure og var vakker, stor og sterk. Han fikk en s�nn som hette B�r eller Bor. Bor tok seg ei kone ved navn Bestla eller Belsta, datter av jotnen Boltorn. De fikk s�nnene Odin, Vile og Ve. De kalles B�rs�nnene. B�rs�nnene drepte Yme. Blodet hans fl�t ut over hele verden og druknet alle rimtussene bortsett fra Berghjelme og kona hans som berget seg i en uthult stokk eller en melkiste. Fra disse to er s� rimtussenes �tt kommet.
Kroppen til Yme ble flyttet ut i Ginnungagap, og av den skapte gudene verden. Kj�ttet ble til fast land, og blodet ble til hav, vann og elver. Knokler og tenner ble til steiner, urer og fjell, og h�ret ble til gress og skog. Himmelen ble laget av hodeskallen og holdt oppe av dvergene Nordre, Austre, S�ndre og Vestre, og hjernen ble til de m�rke skyene. Gnistene fra Muspelheimen ble til stjerner p� himmelen, og alle himmellegemer fikk sin plass. Jorden ble liggende midt i havet, og landet i midten kaltes Midgard. Om Midgard ble det reist h�ye fjell av �yenbrynene til Yme som vern mot jotnene. Av makken som gikk i kj�ttet til Yme, skapte gudene dvergene.
En dag B�rs�nnene Odin, Vile og Ve, de siste blir ogs� kalt H�ne og Lodur, gikk langs stranda, fant de to tr�r som var drevet i land. Av disse skapte de de f�rste mennesker. Mannen kalte de Ask og kvinnen Embla. Odin gav dem liv og �nd, Vile(H�ne) gav dem forstand og bevegelsesevne og Ve(Lodur) f�lelsesliv og sanser. De fikk bo i Midgard.
Midt i Midgard tok n� gudene seg et land og kalte det �sgard eller �saheim. De bygde en mur rundt landet. I �sg�rd l� sletta Idavollen, og p� denne sletta vokste asken Yggdrasil. Den bredte greinene sine ut over �sg�rd og hele verden. Asken har tre r�tter. Den ene g�r til Jotnenes verden, her ligger Mimes kilde eller br�nn som er voktet av urjotnen Mime. Den andre roten g�r til gudenes og menneskenes verden. Her l� br�nnen eller kilden som kaltes Urds br�nn. I den l� det to svaner. Den ble voktet av de tre nornene eller skjebnegudinnene Urd, Verdande og Skuld. De skal ha kommet fra jotnenes verden, men det var ogs� norner b�de av gude�tt, alve�tt og dverge�tt. Ved Urdskilden under Yggdrasil er �senes tingsted, og fra kilden vannes asken stadig med friskt vann. Den tredje roten g�r til Niflheim og Helheim, riket til D�dsgudinnen Hel. Ved Denne roten ligger kilden Hvergelmer, og i den er det s� mange ormer at de ikke kan telles. Slangen Nidhogg og mange andre ormer gnager p� roten til asken, men vann fra Urds kilde holder den stadig gr�nn. Noen av ormene er nevnt ved navn: Goinn og Moinn som er s�nner til Gravvitne, Gr�bak, Grafvollud, Ovner og Sv�vne.
I toppen av Yggdrasil sitter ei �rn og ser utover verden. Mellom �ynene dens sitter en hauk ved navn V�rfolne, og et ekorn ved navn Ratatosk l�per opp og ned og formidler ukvemsord mellom �rna og Nidhogg. Fire hjorter beiter av asken; de heter D�in, Dvalin, Dun�yr og Duratr�. Ogs� geita Heidrun tar n�ring av bark og blad.
Som bolig for seg bygde gudene hovet Gladsheim, og for gudinnene et horg ved navn Venngolv. I tillegg syntes de enkelte guder og gudinner � ha skaffet seg godt om egne boliger.
Dette er i store trekk den norr�ne skapelsesmyten.

*

N�r en befatter seg med den norr�ne skapelsesmyten og de andre norr�ne mytene, b�r en ha i tankene at mytene til befolkningen i Norge selvsagt har endret seg over tid. Vi har her i det vesentlige � gj�re med mytene til �sadyrkerne, men �satroen er en forholdsvis ny religion i landet, og forut for den eksisterte det andre religioner og en annen mytologi.

Det har med sikkerhet eksistert folk i landet i 13000 �r, sannsynligvis mye lenger. Utviklingen av religion og samfunn har i denne tiden trolig v�rt f�lgende:

?-13000-ca.4000: Samfunnet er tiln�rmet et matriarkat og en mektig modergudinne blir dyrket. Denne gudinnen er trolig Hel. De jotner vi h�rer om i de norr�ne mytene er trolig reminisenser fra denne religionen og har tilh�rt kretsen av vesener rundt Hel.

-Ca.4000-200 e.kr.: Vanene og vanedyrkerne holder sitt inntog i Norden i denne perioden, og med dem kommer et moderat patriarkat.

-200.1000: �satroen holder sitt inntog og vi har fortsatt et relativt moderat patriarkat. Dette vitner kvinnens frie stilling om.

-1000-� Kristendommen er r�dende med et ekstremt patriarkat og en ekstrem kvinneundertrykkelse.

Under slike endringer vil de gamle mytene i stor grad g� tapt, og en demonisering vil skje av de gamle gudene eller maktene. Dette har nok i s�rlig grad g�tt ut over Hel siden hun nok var en n�rmest ener�dende, mektig og allkj�rlig modergudinne. Hun r�dde trolig b�de over liv og d�d. Det var nok s�rlig �sadyrkerne og kristenfolket som sto for demoniseringen.

Trolig har Hel blitt dyrket parallelt med vanene i enkelte omr�der i Norden - s�rlig H�logaland (Hels land? Helgeland?) - til fram mot �r 0.

Under den gamle Heldyrkingen l� d�dsriket til Hel i enkelte fjell eller berghaller som gjerne fikk navn etter henne, og det var uten tvil en lykketilstand som r�dde i dette riket.

Vi ser ikke bort fra at mange av de 2500 Hel-relaterte g�rds- og stedsnavn i Norge (Helland, Helleland, Halland� samt mange navn som gjennom vokalglidninger kan knyttes til stavelsen "hel") kan ha sin navnsetning direkte fra modergudinnen Hel og vitner om dyrkingen av henne. Det samme fenomen finner vi i stort omfang ogs� i Sverige og Danmark.

Det som her er sagt om Hel og jotnene influerer ikke p� tydningen av de norr�ne mytene. Disse er i det alt vesentlige mytene til �sadyrkerne, og de m� behandles og tydes som slike.

*

Som vi ser av myten er verden ikke tom f�r gudene dukker opp; materien eksisterer, og den er heller ikke livl�s. I det minste finnes Surt og Muspels�nnene. Sannsynligvis finnes ogs� gudeslektene Vaner og Alver, for vi h�rer ingenting om at de blir skapt. Og vi merker oss at Jotnene oppst�r f�r gudeslekten �sene. Til grunn for skapelsen av jorden ligger drapet av urjotnen Yme. Det liv han representerte ligger til grunn for livet p� jorda.
Tar vi myten som helhet bokstavelig, har vi � gj�re med skapelsen av den materielle verden. Og slik kan nok myten forst�s. Men for myter som for enkelte symboler, gjelder at de ogs� har et realinnhold; de kan forst�s i en overf�rt betydning. Og det er slik vi i tillegg vil fors�ke � forst� den norr�ne skapelsesmyten. Tydingen av mytene og symbolene skal bringe realinnholdet i dagen.

At Surt og Muspels�nnene eksisterer forut for den skapelse myten beretter om, forteller oss at myteskaperne mente at liv og bevissthet eksisterte i universet f�r det oppsto eller ble skapt p� jorden. Og i symbolet Naglfare, skipet de kom seilende i til den store sluttkampen, f�r vi beskjed om hvilket vesen vi st�r overfor. Naglfare er laget av neglene til d�de menn, og navnet betyr rett og slett � fare med neglen, det vil si � granske en sak omhyggelig og n�ye med henblikk p� � oppn� innsikt og forst�else. Surt og Muspels�nnene er derfor forst�elsens og den saklige kritikks representanter. Ilden er de tanker denne kritikk og forst�else gir seg uttrykk i. Og siden urvesenet Yme oppsto som resultat av varmen og lyset fra Muspelheimen, kan vi nok med sikkerhet sl� fast at realinnholdet i skapelsesmyten, og dermed ogs� i de andre mytene, er fortellingen om den psykiske skapelsen og om psykiske fenomener etter denne skapelsen.

Ginnungagap er satt sammen av ordene Ginn-unga-gap. Meningsmessig ser det ut til � ha slektskap med det greske ordet Khaos; det tomme rom som l� forut for skapelse og den uorden som hersket f�r skapelsen gav orden. Det har ogs� sammenheng med det latinske horror vacui; naturens redsel for det tomme rom og dens trang til � f� det fylt. Stavelsen ginn finner vi i navnet Ginnar, som betyr lokkeren eller tilskynderen. Vi finner det ogs� i ordene ginn-magn; stor makt, og ginn-regin; mektige guder, hvor det er et forsterkende ledd. Unga kommer av ungr; ung, det uferdige som er under tilblivelse, vekst og utvikling, og gap har sin n�v�rende betydning.
Ut fra dette kan vi oversette Ginnungagap med;
1)Det veldige, tomme eller uferdige, lokkende gapet som krever � bli fylt.
2)De prosesser som inneholder og gir seg uttrykk i de nevnte fenomener.
Det er snakk om at universelle lovmessigheter og krefter skaper kosmos eller orden i det rom hvor det hersket kaos. I bokstavelig forstand har vi her � gj�re med det fysiske, universelle rom og plasseringen av jorden med tilbeh�r i dette rommet. I overf�rt betydning er det snakk om det psykiske rom, psyken, og de skapelsesprosesser som foreg�r i dette "gapet".

Navnet Niflheim betyr ganske enkelt T�keheimen. I overf�rt betydning har vi � gj�re med stedet hvor det hersker uklarhet og usikkerhet. Ordet nifl kan i tillegg til t�ke ogs� bety: det som er skjult i glemsel.

Muspelheim har usikker betydning, men enkelte mener at ordet muspel viser til motstand eller motspill. Dette er trolig riktig. At det i overf�rt betydning er de t�kesplittende og oppklarende krefter som har tilhold p� dette sted, har vi jo f�tt sl�tt fast gjennom fenomenet Naglfare. Navnet kan derfor trolig tydes som: Stedet for de krefter som yter motstand mot uklarhet, usikkerhet og det som er skjult i glemsel. At symbolene Muspelheimen, Surt og Muspels�nnene forekommer i begynnelsen av skapelsesmyten, er en bekreftelse p� at det er en psykisk skapelse vi har med � gj�re. Vi skulle jo ellers f�rst finne dem p� et langt senere tidspunkt. Det er nok f�rst og fremst snakk om psykisk skapelse p� det individuelle plan, men uten tvil ogs� p� det kollektive psykiske omr�det.

Navnet Yme, som ogs� skrives Im og Ime, synes � ha etymologisk sammenheng med ordene eim; damp fra varmt vann, og emmer; gl�dende aske. Det siste har sammenheng med dialektordene eimyrja, �myrja og eldmyrja og er i slekt med emne, evne og evner. Navnet kan derfor vise til at et livsemne er oppst�tt, eller at evner er oppst�tt og tatt i bruk. De avlinger som skjer i forbindelse med Yme, peker i samme retning. Og det at fenomenet Yme er knyttet n�rt til symbolet vann, forteller oss ogs� at vi har med avling og nyskaping � gj�re, da vann overalt i dr�m og myte, hvor det ikke har bokstavelig betydning, knytter seg til f�dselsfenomener, til orienterings- og utviklingsforeteelser og til de prosesser som er forbundet med dette. I overf�rt betydning vil navnet derfor fortelle oss at psykiske evner oppst�r og blir tatt i bruk.
Det som f�des som resultat av de psykiske evner som er dannet, kan vanskelig v�re annet enn noen av de f�rste usikre erfaringer som gj�res; det er noe helt ukjent som blir gjort mer kjent og fyller litt opp i psykens tomme rom. Og da dette vesen, Yme og rimtussene, sies � v�re ondt, er det dermed gitt at det knytter seg negative f�lelser til de usikre erfaringene. Vi tar derfor knapt feil n�r vi antar at Yme og rimtussene st�r for redselen og angsten de primitive og nesten vergel�se mennesker f�lte ved den farlige, truende, usikre og ukjente verden de sto overfor. Denne angsten eller redselen ble s� i sin tur �rsaken til et stort antall avverge- og verneforanstaltninger av mer eller mindre hensiktsmessig art.
Angst og redsel henger i vesentlig grad sammen med uvitenhet, noe som i sin tur avler usikkerhet. Og uvitenhet forteller oss at psykens rom er tomt; det mangler erfaringsstoff.

Yme ble av rimtussene kalt Aurgjelme. Navnet betyr jordlarmeren eller urlarmeren. Og da larm er noe som gir skrekk eller angst, peker ogs� dette navn i retning av angsten og redselen. Det kan i tillegg v�re snakk om de ytre, truende, angst og redselsskapende fenomener de primitive mennesker sto overfor.

Jotun, av norr�nt Jotunn, kommer av verbet eta og betyr storeter. Angst og redsel var storetere i menneskets sinn, da som nu; de �t av menneskets oppmerksomhet og fort�rte trygghet og skaperevne. Vi ser at ogs� dette navn peker i retning av den tydning vi har gjort.

Kua Audhumla n�rte Yme og slikket Bure fram fra de islagte saltsteinene. Navnet betyr den melkerike eller rikdomsgivende kolla. N� er jo kua et tamdyr, og myten forteller alts� derfor om noe som er eller blir temmet. I de fleste folkeslags myter er den et hellig dyr. Audhumla m� derfor i denne sammenhengen betraktes som et i positiv forstand n�ytraliserende element; og det den n�ytraliserer er nettopp Yme, eller angsten og redselen.
N� er det liten grunn til � tro at det er melk i bokstavelig forstand Yme n�rer seg av. Det som n�rer angst og redsel er erfaringer som frembringer mer av samme slaget. Audhumla st�r derfor for ytre og indre fenomener som n�rer og �ker eller frambringer angst og redsel i menneskesinnet. Men disse erfaringene leder i sin tur til at vesenet Bure sakte men sikkert fremst�r - ved Audhumlas virksomhet og hjelp. Navnet Bure kommer av norr�nt Buri, som kan bety fastboende eller bonde. Det som blir fastboende i psyken, det som ikke forsvinner, er erindringsinngraveringer fra forst�tte opplevelser. Erfaringene med de angstskapende og uforst�tte opplevelser leder alts� til at det sakte men sikkert vokser fram forst�else og sikker, angstn�ytraliserende viten.
I Norden har kua ikke v�rt et spesielt hellig dyr, kanskje kan dette ha sammenheng med hennes mellomv�rende med Aurgjelme.

Trudhjelmer var s�nn av Aurhjelmer og derfor av samme vesen. Navnet kan oversettes med: Den som larmer eller br�ler med stor styrke, eller: Den som opptrer med stor larm ut fra styrke.

Berghjelmer var s�nn til Trudhjelmer. Navnet betyr fjell-larmeren, eller: Den som larmer eller br�ler fra en h�y posisjon.
Begge etterkommerne til Aurgjelme er av samme vesen som han selv. Men de st�r ikke for selve angsten og redselen; de representerer de angstskapende fenomener. Vi kan for Trudhjelmers vedkommende ha � gj�re med de indre, genotype krefter, selve arvestoffet, som gir seg tilkjenne gjennom sterke og skremmende affekter slik som hat, hevn, raseri, kj�rlighet og sjalusi. Dette er krefter mennesket aldri helt har klart � mestre, og som kan v�re skremmende den dag i dag. For Berghjelmers vedkommende kan de angstskapende fenomener v�re autoritetene; prest og h�vding; makthaverne, som til alle tider har kunnet inngi angst og redsel i befolkningen gjennom ut�ving av religi�s og verdslig makt.

Bur var s�nn av Bure. Navnet staves ogs� Bor eller B�r. Navnene er etymologisk i slekt med Bure, men B�r synes � vis til et h�yere utviklingstrinn idet navnet kan bety: 1) Det b�rende, 2) Det som omslutter fostret i b�reperioden, 3) medvind. Det er alts� snakk om en videre strukturering av psyken, men hva vi st�r overfor, g�r fram av symbolet de tre B�rs�nnene. B�r var gift med jotunkvinnen Bestla eller Belsta. Navnet har sammenheng med ordet belja; br�le, skrike, styrte fram med stor larm. Stavelsen sta har sammenheng med v�rt stad eller sted. Bestla kan dermed oversettes med: stedet for en stor og skremmende larmer eller beljer. N�r denne beljeren blir gift med Bur, betyr det at dette skremmende blir temmet av den som alt er boende, det vil si har sikkert tilhold i psyken; det blir identifisert og n�ytralisert. Det blir stadfestet i psyken og inng�r som forst�tt inngravering. Avkommet til Belsta og Bur er de tre B�rs�nnene: Odin, Vile og Ve. Og som vi senere skal se, kan disse symbolene tydes som n�bevisstheten, viljen og erindringsinngraveringene. Vi har dermed f�tt en fullstendig differensiering av psyken, og resten av skapelsesberetningen er fortellingen om den videre og mer detaljerte psykiske skapelsen. N�r Odin, Vile og Ve dreper Yme eller Aurgjelme, er dette ensbetydende med at bevissthetskreftene i individet "dreper" det skremmende, usikre og farlige. Angsten og redselen blir oppl�st ved at fenomenene blir forst�tt og inngravert i psyken som forst�tt psykisk materiale. At de fleste rimtussene m�tte stryke med i denne prosessen, er selvsagt. I grunnen er det samme sak. Bare Berggjelme og kona hans reddet seg.

*


Ser vi hendelsene s� langt i tilknytning til den kollektive bevissthet, er det her snakk om at en kollektivt uriktig, skremmende og farlig virkelighetsoppfatning med tilh�rende ordninger blir erstattet av en mer riktig oppfatning og tilh�rende nye ordninger som er mer tjenlig og livsbevarende for kollektivet. At det m�tte bli Berggjelme som overlevde av rimtussene, er ikke overraskende. Autoriteten; presten og politikeren; den i h�yhet larmende og beljende, har alltid visst � overleve p� l�gner og uvirkelighet for � kunne fortsette sin utplyndring av et forskremt og undertrykt menneskelig flertall.

I et kosmisk perspektiv er det snakk om at de universelle bevissthetskreftene vokser fram og �ker i betydning p� jorda. Utviklingen g�r n� videre gjennom ontiske mnemer.

*


De f�rste menneskene, Ask og Embla, har ingen vesentlig betydning i mytene. Trolig skriver navnene seg fra de to treslagene ask og alm. De var jo skapt av to trestokker. At det ogs� for disse er snakk om psykisk skapelse, framg�r av de gaver B�rs�nnene skjenker dem.

Mime var av jotunslekt. Han er vokter av visdomsbr�nnen; der er vett og klokskap gj�mt. Odin m�tte sette ene �yet sitt i pant for en slurk av br�nnen. Etter vanekrigen ble Mime sendt som gissel til vanene. Etter hvert ble han drept, og hodet hans sendt tilbake til �sene. I vanskelige situasjoner spurte Odin fremdeles hodet til r�ds.
Navnet kan ha sammenheng med minne; hukommelse, erindring, og mimre; � bringe gamle erindringer fram i minnet. De erindringer det her er snakk om, er ikke av ontisk slag; de er fyliske. Det er selve den totale arvemasse det er snakk om. Det er den visdom som ligger gj�mt i arvemassen vi st�r overfor, og de impulser eller tilskyndelser av genotyp art som melder seg i bevisstheten. N�r Odin drikker av Mimebr�nnen eller galdrer over det avhugde Mimehodet, s� er det r�d fra de fyliske kildene han s�ker. At Mime blir byttet bort som gissel og at hodet hans blir hugd av, er en symbolsk fremstilling av at b�de individ og kollektiv mister kontakten med arvestoffet; de genotype impulser blir avvist eller misforst�tt, og de ontiske mnemene blir derfor ikke i overensstemmelse med de fyliske. Individ og kollektiv d�mmer derfor seg selv til � surre i vrangforestillinger og uvirkelighet p� vesentlige livsomr�der. Vi h�rer da ogs� at det g�r d�rlig med �sene etter at de skiller lag med Mime.

Navnet Yggdrasil er satt sammen av Odinsnavnet Yggr; den redselsinngytende, og drasill; hest eller arbeidshest. Med hest menes det i denne forbindelse egentlig galge. � ri Odinshesten; galgen, var � bli hengt. Yggdrasil var da ogs� galge for Odin siden han hang ni netter i treet for � skaffe seg kunnskap om runene. Andre navn p� treet er L�rad og Mimameid; Mimes tre.
Yggdrasil er samfunnstreet eller verdenstreet. Der samler �sene seg til ting, og under dets r�tter ligger de tre kildene Mimesbr�nnen, Urdsbr�nnen og Kvergjelme. Det er det samlende midtpunkt i verden og i samfunnet. Treet kan oppfattes som samfunnets fylgje eller skyts�nd.
Treet kan tydes som den genotypt betingede samfunnsdannende kraft eller drift. Denne tydning blir styrket ved at en rot g�r til jotnene, som i vesentlig grad st�r for det genotype, og at jotnen Mime og jotunkvinnene Urd, Verdande og Skuld � skjebnegudinnene - holder til ved kildene sine ved treets r�tter. De samfunns�deleggende krefter er symbolisert i slangen Nidhogg og alle de andre ormene som gnager p� r�ttene til treet. Hjortene som beiter i lauvverk og p� bark er ogs� for skadedyr eller samfunns�deleggere � regne. �rnen i toppen er et bevissthetssymbol. Den st�r for den del av den kollektive bevissthet som pr�ver � verne og hegne om samfunnet, b�de mot ytre og mot indre farer. Dette blir en sv�rt vanskelig oppgave n�r lederne i samfunnet - folkets tillitsmenn - forvandler seg til folkesvikere. Siden samfunnet er et biologisk fenomen, en levende eksistensform, er det av s�rlig stor betydning at det er overensstemmelse mellom de fyliske mnemer og de kollektive ontiske mnemer. Hvis de kollektive ordninger ikke har sine r�tter i det fyliske, hvis de bare er tankeformer som st�r i strid med samfunnet som eksistensform, vil samfunnet over tid g� i oppl�sning. Nidhogg seirer og lykkes fordi han f�r hjelp av �rnen.

Urd, Verdande og Skuld, eller fortid, n�tid og framtid, er jotunkvinner og skjebnegudinner. De kom i f�lge V�lusp� tidlig til �sgard, og de fastlegger ikke bare skjebnen til det enkelte menneske, men de fastlegger skjebnen til hele verden. Trolig har deres tilstedev�relse sammenheng med Mime og det genotype grunnlaget for menneske og samfunn. Arvemassen er i vesentlig grad skjebnebestemmende, og skjebne blir dermed et sp�rsm�l om �rsak og virkning. N�r selv �sene m� innordne seg under skjebnen, forteller det oss at bevisstheten ikke helt kan oppheve det �rsaksbestemmende grunnlag vi har i genene. Hvis bevisstheten og de ontiske mnemene spiller p� lag med arvemassen og de fyliske mnemer, vil mennesket utvikle sine fulle muligheter, og livsgangen vil bli rimelig harmonisk. Hvis det motsatte skjer, vil mennesket p�dra seg psykisk disharmoni og et uheldig livsl�p. Det samme gjelder for kollektivet. Erindringsinngraveringene og de valg individ og kollektiv gj�r p� bakgrunn av disse, er �rsaksfaktorer som kommer som en modulerende faktor p� det livsl�p arvemassen legger opp til.
Den oppjustering som arv i det siste har f�tt i forhold til milj� n�r det gjelder betydning for adferd og personlighet, forteller at den gamle skjebnetroen ikke var s� helt gal. Men trolig m� vi nok kunne si at de gamle nordboerne gjorde bruk av et for fastl�st syn p� skjebnen og menneskets mulighet til � forme sitt eget liv og sin egen framtid.

Loke eller Lopt synes � v�re jotun, men han holder til blant �sene i �sgard. Han er veltalende og vakker � se til, og er blodsbror og fosterbror til Odin. Han er s�nn av Farbaute og N�l eller Lauv�y, som moren ogs� blir kalt. Br�drene hans er Byleiste og Helsblinde. Loke er mor til Sleipner, den �ttebente hesten til Odin; faren var jotunhesten Svadilfare. Med Angerboda hadde han barna Fenrisulven, Hel og Midgardsormen. Angerboda holdt til p� et sted i Jotunheimen som ble kalt Jernskogen. Med Sigyn hadde han s�nnene Narve og V�le. Loke var slu, listig, ondsinnet og full av knep og kunster. Han f�rte ofte �sene opp i store vansker, men han l�ste dem ogs� ofte ut med knepene sine. For ondskapen sin blir han til slutt bundet med tarmene til s�nnen Narve, liggende i en hule p� tre kvasse steiner. Skade plasserte en eiterorm over ansiktet hans. Sigyn fikk lov � holde et fat under eiterdr�pene, men n�r det skulle t�mmes, traff dr�pene ansiktet, og da vred Loke seg s� hardt at det oppsto jordskjelv. I Ragnarok kjemper han mot �sene, og han og Heimdal dreper hverandre.
Ved siden av Odin og Tor er Loke den som blir mest omtalt i mytene. Han er med der det foreg�r noe. Og vesenet hans er ikke til � ta feil av; vi har � gj�re med en typisk psykopat.
Navnet Loke kan knyttes til l�ge og derfra over til ild. Men det er ikke snakk om den bokstavelige ild; ordet m� tas i overf�rt betydning. Det er snakk om ild i psykisk forstand, og ut fra det vesen han ellers legger for dagen, er det snakk om en sviende ild i form av ironi, spott, s�rende sarkasmer, plagesyke og sadisme.
Etymologisk kan navnet Loke ogs� knyttes til grind eller port; noe man lukker med. Det er snakk om � lukke noe inne eller ute, eller stenge for ett eller annet. Det er her Lokes sinnelag som er stengende eller lukkende. Det er det misunnelige sinnelag som ikke unner andre noe, men som stenger dem ute fra andres gunst og velvilje. Det er et sinnelag som krever � bli foretrukket og betraktet som nummer en. Det kan ogs� v�re snakk om et sinnelag og organisatorisk talent som gir seg uttrykk i en binding av mennesker, og som s�ker � sette stengsel for deres naturlige �nsker og streben.
Vi f�r ogs� vite noe om Lokes vesen ved � se p� hans opphav, avkom og ektefeller. Navnet Farbaute betyr: Den som farer og sl�r i hjel. Navnet N�l st�r for det kalde, skarpe og spisse. Begge navn peker i retning av det psykopatiske, og med et slikt psykologisk oppdragelsesklima, vil et konstitusjonelt grunnlag for psykopatien finne god grobunn. Angerboda blir oversatt til Sorgbringeren eller Den som for�rsaker anger.
Sigyn er en sammensetning av stavelsene si og gyn. Si har betydningsmessig sammenheng med segne, sige og synke. Stavelsen gyn kan bety ektehustru. Sigyn vil da kunne bety Den undertrykte hustru. Det at hun finner seg i Lokes utroskap og f�lger ham i hans fornedrelse, tyder da ogs� nettopp p� at hun er undertrykt og bundet.
Det sinnelag Loke utviser i de mytene hvor han opptrer, forteller oss at psykopatien er av konstitusjonell art og derfor genotypt betinget. I tilknytning til dette synes det ogs� � foreligge psykonevrotiske avsporinger, og hans mellomv�rende med Svadilfare peker i retning av seksuelle perversiteter; ogs� disse trolig av konstitusjonell art.
Hvorfor Odin inngikk blodsbrorskap med dette vesen, er enkelt � forst�; han hadde ikke noe valg. N�bevisstheten er n�dt til � forholde seg til de genotype impulser selv om de stiger opp fra unormale gener, og den er n�dt til � erindringsinngravere disse erfaringene som uforst�tt eller delvis forst�tt psykisk materiale. N�r n�bevisstheten i neste omgang m� assosiere med slike erindringsinngraveringer, kommer de irrasjonelle og livsutjenlige handlinger av seg selv.
I kollektiv forstand vil fosterbrorskapet mellom Odin og Loke bety at det blir bedrevet kollektivt �ndelig hor. Med dette menes at kollektivets ledere og tillitsmenn, presten og politikeren, aksepterer livsvillfarelsene og l�gnen og opph�yer dem til lov og h�yeste sannhet. Dette for egen vinnings eller bekvemmelighets skyld. Og det h�rer med i bildet at de som har innvendinger mot dette, blir gjort til gjenstand for forf�lgelse og straff.
Under slike kollektive forf�relser vil vanligvis de onde m�lsetninger bli forkledd og innhyllet i humanistiske og menneskekj�rlige gevanter. Det kan ogs� v�re snakk om i og for seg gode gjerninger hvis negative konsekvenser forties eller skjules. Det gode er dermed tatt i det ondes tjeneste.

To av de farligste jotnene h�rer vi ikke om i skapelsesmyten, men s� dukker de til gjengjeld opp i mange av de andre mytene. Det er Fenrisulven og Midgardsormen, Lokes barn. Den siste har ogs� navnet Jormungand. D�dsgudinnen Hel var deres s�ster av samme opphav. Om disse h�rer vi at de vokste opp hos sin mor, Angerboda, i Jotunheimen, og at �sene etterhvert betraktet dem for � v�re s� farlige at noe m�tte gj�res med dem. Hel ble gjort til d�dsgudinne i Niflheim og fikk r�derett over ni heimer der. Alle som ikke falt i strid kom til henne. Ormen ble slengt i havet rundt Midgard og vokste s� stor at den n�dde rundt alle land. Fenrisulven ble etter hvert bundet i Midgard p� holmen Lyngve i vatnet �msvartne. I Ragnarok skal Tor og ormen drepe hverandre, og Odin skal bli slukt av ulven. Vidar hevner s� sin far ved � drepe ulven.
Fenrisulven ble til � begynne med oppbevart i �sgard, men den var s� vill og uregjerlig at bare Ty torde omg�s og mate den. Til sist inns� �sene at vesenet m�tte n�ytraliseres, og man bestemte seg for � binde den. De to lenkene Leding og Drome slet ulven lett. Odin fikk s� dverger fra Svartalveheim til � lage lenken Gleipne. Den var laget av lyden av katteskritt, kvinneskjegg, fjellets r�tter, bj�rnesener, fiskens �ndedrag og fuglespytt - alts� av ting som stort sett ikke kan sanses. Denne lenken holdt; ulven ble bundet, men Ty mistet sin h�yre hand under bindingen. Med festetauet Gelgja ble den lenket til hellen Gjoll som ble begravet dypt i jorden, og steinen Tvite ble brukt som festep�le. Et sverd blir plassert p� kant i gapet til ulven, og fra kjeften renner slevja som en elv med navnet Von.

Navnet Fenris best�r av stavelsene fen og ris. Fen peker i retning av sumpaktig sj�, myr eller mudrete dyp. Vi har en sammenheng med navnet Fensal; Myrsal, boligen til Frigg. Stavelsen ris kan bety kruset eller kr�llet. I overf�rt betydning kan vi si at vi har � gj�re med noe som kommer fra dypet - det genotype - og er "skrud", unormalt og uregjerlig. Og at dette i det minste delvis har � gj�re med oppdragelse og barnealder, g�r fram av historien. Vi tar derfor neppe feil n�r vi tyder Fenris som unormale drifter i vid forstand og en unormal seksualdrift mer spesielt. At vesenet blir sagt � v�re en ulv, forteller oss om graden av voldsomhet og unormalitet.
Lenken Leding kan settes i forbindelse med ordene leidangr, leid og leida. Leid betyr m�te eller vei, leida viser til avsky, og leidangr kan bety oppbud av volds- eller krigsmakt, eller en m�te eller vei som f�rer til avsky. Trusler og tilkjennegivelse av avsky kan alts� ikke binde ulven.
Navnet Drome viser over til det norr�ne dromi og dromundr som refererer til hastig inngrep overfor noe man vil ha uskadelig-gjort. Det er her trolig snakk om handlinger beg�tt i sinne, og vi har nok derfor med direkte tvang og voldsut�velse � gj�re.
Leip er roten i navnet Gleipner. Det viser til v�rt ord leppe, og har ogs� sammenheng med sleip eller glatt. Det er alts� n� ordet som blir tatt i bruk gjennom psykologiske midler; psykologisk krigf�ring eller propaganda kan man kanskje ogs� kalle det. Det er her uten tvil skyld-, synd- og skambelegging av en kvalitativ og kvantitativ unormal seksualdrift vi har med � gj�re. Trolig er midlene ogs� av angstskapende karakter. Og denne bindingen virker -for en tid. Seksualdriften blir fornektet, undertrykt eller fortrengt, men den vil alltid ligge som en orm i dypet og under overflaten i psykens hav, og f�r eller siden vil de energier som er knyttet til den, trenge seg til overflaten, gjerne i en eller annen pervertert og livsfiendtlig form. Ved Ragnarok kommer da ogs� ulven l�s og sluker Odin. De undertrykte driftene - i s�rlig grad seksualdriften - invaderer n�bevisstheten; de "sluker" den, og dette leder til �ndelig undergang for individet.
I kollektiv forstand er binding av naturlige drifter et vanlig fenomen. Ogs� dette er en form for kollektivt �ndelig hor; man g�r p� akkord med sannhet og virkelighet. B�de Vatikanet og andre kirkesamfunn krever s�libat av sine prester for � kunne kanalisere seksualdriften til sine egne form�l, og folket i sin alminnelighet er blitt bundet og undertrykt gjennom synd-, skyld- og skambelegging av seksualdriften. Ogs� soldater er opp gjennom tidene blitt avkrevd l�fte om avholdenhet for krigens varighet for at seksualenergien kunne tas i krigens tjeneste. Resultatet av slike bindinger blir gjerne nevroser, perversiteter og magisk- mysteri�se kollektivismer.
For tiden er det seksuell frihet, og de seksuelle perversiteter er sluppet l�s etter krav fra Mammon og markedskreftene. Til gjengjeld er det n� blitt hersketeknisk opportunt for prest og politiker � undertrykke f�lelse av folkefellesskap, nasjonalf�lelse og samfunnsdannende drifter. Ogs� dette til Mammons pris og heder. Slikt har f�r endt i verdenskriger.

Midgardsormen eller Jormungand, ormen som settes i forbindelse med landet i midten, menneskenes land, viser ogs� til seksualdrift.

Jormun hadde p� norr�nt betydningen uhyre sterk. Gand betydde 1) stokk, stav, stang, trolldomsstav, eller 2) hest. Alle disse symboler er fallossymboler og viser til kj�nnsakten. Det samme gjelder for symbolet orm eller slange.
Det at ormen kastes i havet, forteller om fortrengningsfenomenet p� samme m�te som vi s� det med ulven. Det er selvsagt her ikke snakk om et bokstavelig hav, og det er heller ikke snakk om urhavet, det genotypt naturlige og opprinnelige; derfor m� det v�re snakk om psykens hav; erindringsinngraveringene. I dette havet ligger ormen i form av erindringer og erfaringer knyttet til avvist og synd-, skyld- og skambelagt seksualdrift, samt de kompensasjonsformer som f�lger av dette. Ormen er dermed blitt en psykisk determinant for menneskenes vurderinger, handlinger og erindringsinngraveringer p� det seksuelle omr�det. At Tor som affektbetont vilje og ormen som affektbetont og fortrengt seksualdrift gjensidig beseirer hverandre, forteller oss at prosessen eller kampen har ledet fram til forst�else. Det Tor kjemper mot, er selvsagt ikke seksualdriften i seg selv, den kan ingen beseire, men det er de affektbetonte kompensasjonsformer som f�lger av fortrengningen av denne driften. Gjennom kampen oppn�r Tor forst�else for ormens vesen, og gjennom denne forst�elsen blir den beseiret. Forutsetningen for denne forst�elsen er at Tor gjennom kampen kommer til forst�else av seg selv og sin egen affektbetonte vurdering, og dermed har ormen beseiret Tor. Fra n� av er han affektfri vilje symbolisert i sine s�nner Mode og Magne etter Ragnarok. Jormungand m� vi formode er opph�rt � eksistere; han er kastet ut av psykens hav.

Selvsagt kjemper heller ikke Odin mot selve den sunne seksualdriften. P� det individuelle plan st�r jo ulven for de kompensasjonsformer som de undertrykte naturlige drifter resulterer i. Dette kunne nok Odin ha beseiret gjennom forst�else slik Tor og Vidar klarte det. Men mer spesielt st�r ulven for en kvalitativ og kvantitativ unormal seksualdrift som har sin rot i en genetisk defekt, og som er lenket sammen med en sterk og voldsom aggresjon. Vi har � gj�re med en utl�per av Lokevesnet. Og de kompensasjonsformer som undertrykking av denne drift resulterer i, lar seg ikke bekjempe av Odin fordi han er blodsbror med Loke, og f�lgelig har en tott av ulvevesnet i seg. Selve driften er unormal og s�ker seg unormale og naturstridige utl�sninger. Beseiring av uvesenet krever derfor beseiring av driften, og det kan ingen n�bevissthet makte i egen psyke. Dobbelt umulig blir oppgaven n�r man p� det individuelle plan i tillegg har mistet kontakten med Mime.
P� det kollektive plan er bindingen av ulven et symbol p� at den abnorme drift blir s�kt holdt under kontroll slik at den ikke f�r gjort seg gjeldende p� kollektivets omr�de. Midlene er gitt i symbolene Gleipne, Gjoll(larm, stor st�hei, avskyresolusjoner, propaganda) og Tvite (tvehet; den dualistiske tenkning og virkelighetsoppfatning). Odin er p� det kollektive plan representert ved makthaverne; de er den kollektive n�bevissthets forvaltere og representanter. At ulven sluker Odin, forteller oss to ting:
1) De naturlige drifter lar seg i det lange l�p ikke undertrykke og kontrollere av makthaverne; det v�re seg seksualdrift eller fedrelandsdrift. De presser seg f�r eller senere fram og sluker sine undertrykkere.
2) Heller ikke de unormale drifter lar seg kneble gjennom midlene Leding, Drome, Gleipne, Gjoll og Tvite, og slettes ikke n�r makthaverne og lovverket har mistet kontakten med Mime. Erstatningsformene bare yngler og tyter fram i andre og verre fenomener enn opphavet. Dermed blir ogs� undertrykkingen av de unormale drifter en kilde til samfunnsnedbrytning.
Det er bare Vidar, virkelighetens og saklighetens representant, som kan bekjempe uvesenet, "drepe" ulven, gjennom forst�else og virkemidler som bygger p� denne forst�elsen.

Om Hel blir det sagt at hun har vanlig menneskelig hamlet p� ene siden og er svart p� den andre. Hun er morsk og skremmende. Hun har store hus og boliger i Niflheimen med h�ge stengsler og porter rundt. Salen hennes heter Eljudne, bordet Hunger, kniven Sult, trellen Ganglate, tr�lkvinne Ganglat, d�rstokken Snuble-stokk eller Fallende Fare, senga Sykeleie og sengomhenget Blinkende Ulykke.
Navnet Hel kommer av det norr�ne helan som betyr � skjule. Det har etymologisk sammenheng med hylle(tilsl�re), hulder og hjelm. I ordet helviti st�r stavelsen viti for straff. Hel var ogs� navnet p� stedet eller riket til d�dsgudinnen Hel. V�rt utrykk i hjel betyr opprinnelig i Hel. Helsott var sykdom som medf�rte d�den og f�rte en til Helheimen. Betydningen av navnet er derfor: Stedet som man flykter til eller skjuler seg i, eller: Stedet hvor man skjuler eller tilhyller noe, eller hvor man forviser noe til glemsel. Som d�dsgudinne er Hel hersker over dette stedet.
Det sted det er snakk om befinner seg i psyken. N�r mennesket misforst�r livslovene og i stedet fors�ker � sl� livsdriftene i hjel, n�r noe livgivende og viktig blir fornektet eller fortrengt og henvist til en underjordisk skyggetilv�relse, da f�r vi det skyggerike som de gamle nordboerne kalte Helheimen eller Hel.
� hylle noe til betyr � skjule noe ved � la det bli omsluttet av noe annet. I psykisk forstand blir det som innhyller en erstatningsform for det som blir innhyllet. Og erstatningsformen viser seg alltid � v�re den snublestokk som ligger i det magisk-mystri�se og sakramentale livs- og menneskesyn som f�lger av at n�bevisstheten har mistet kontakten med Mimes kilde, og i stedet er blitt avhengig av irrasjonelle psykiske inngraveringer. Dette livssyn kan bare opprettholdes og spres gjennom indoktrinering og psykisk og fysisk voldsanvendelse. Konsekvensen av dette f�lger av inventarlisten til Hel. I overf�rt betydning er det snakk om attr�, begj�r, begj�rlighet, krav, skam, skyld, synd, angst og andre pinfulle sjelstilstander.
Det som er innhyllet, skjult eller avstengt, er de genotype og livsbekreftende impulser i lystbetont tilknytning til n�bevisstheten; visdommen fra Mimes kilde. Hel er herskerinne over misforst�elsenes og villfarelsenes engrammer i psyken.
Den svarte fargen som er knyttet til Hel, peker i retning av l�gn og villfarelse, samt til den vold og undertrykking som er en f�lge av dette.
br> Loke og hans avkom: Ormen Jormungand, Fenrisulven og Hel, st�r for et vesen som er konstitusjonelt psykopatisk, og som i sin vurdering og handling er nevrotisk, ambivalent og dualistisk.

*

Vi minner om at mytene om Hel b�rer preg av en sterk demonisering. Trolig i vesentlig grad beg�tt av de kristne. Men dette influerer ikke p� tydningen; myten m� tydes slik den er. Vi minner om at Balder kom til Hel sammen med andre av gudene. Dette vitner om en tidligere tid da Hel og hennes rike var langt triveligere enn de blir framstilt i den myten vi kjenner. Slik Hel er fremstilt, er det n�rmest en selvmotsigelse at Balder skulle komme til henne.

*

Av det som her er sagt, kan vi trekke den konklusjon at jotunvesnet er av seks slag;

1. Selve angsten og redselen.

2. Krefter i den ytre natur som er skremmende og oppmerksomhetsetende. Vi kan nevne storm og orkan, lyn og torden, ville og farlige dyr, flodb�lger og oversv�mmelser, jordskjelv, vulkanutbrudd... Alt som de primitive og mytedannende mennesker sto uvitende og uforst�ende overfor.

3. Sykdommer som rammet folk og fe og som gjerne ble tillagt ondsinnete vesener eller krefter i den ytre natur.

4. De bevisshetss�kende og skapende impulser og krefter av genotyp og naturlig art som menneskene kunne konstatere, men som de i liten grad forsto og kjente �rsaken til, og som derfor i vesentlig grad ble gjort til gjenstand for misforst�elser. Alle fortrengte eller avvist driftsimpulser h�rer inn under dette.

5. Krefter av genotyp art som representerte et avvik fra det naturlige og livsbekreftende. Ogs� disse krefter ble i vesentlig grad misforst�tt, og de ble �rsak til erindringsinngraveringer i psyken av uforst�tt slag. Og som uforst�tte fenomener ble de gjerne ledsaget av usikkerhet og frykt. Loke og hans avkom er eksempler p� dette.

Det jotunvesen som her er nevnt er av prim�r karakter. Det har fulgt menneskene fra tidenes morgen og gitt seg til kjenne forut for alle former for kultisk organisering. Gjennom den kultiske organisering, s�rlig offerkulten, ble det til en hvis grad n�ytralisert, men dermed oppsto et nytt og langt alvorligere jotunvesen:

6. De religioner, ismer, ideologier og samfunnsordninger som i vesentlig grad er revet l�s fra natur og virkelighet, og som de religi�se og verdslige makthaverne tok i bruk som hersketekniske midler.

Medisinmannen og h�vdingen - institusjoner som i utgangspunktet var positive og tjenende overfor folket - gikk etter hvert over til � bli pave og keiser; senere prest og politiker. De hevdet � v�re maktenes representanter p� jorden, og de utnyttet sin makt og posisjon til � undertrykke menneskene fysisk og psykisk og � utplyndre dem systematisk fra vugge til grav. Og ser man verden under ett, har det trolig aldri v�rt v�re enn nu. (I Norge var renten alene i 1987 p� 128,5 milliarder kroner... n�r en tredjepart av statsbudsjettet).
Til denne gruppen h�rer jotner som Marxisme-leninismen, kapitalismen, liberalismen, imperialismen, internasjonalisme p� et antinasjonalt og mammonistisk grunnlag, universelle, monoteistiske og misjonerende religioner, samt kombinasjoner av det som her er nevnt. Dette er alt sammen mnemer som virker folke- og samfunnsoppl�sende ved at menneskene blir holdt virrende rundt i uvitenhet og vrangforestillinger, eller bundet i dyrking av uvirkelighet og livsfiendtlighet. De raver rundt fra den ene galskapen til den andre.
Om slike ting skal skalden Gr�skjegg ha sagt f�lgende:

Herrel�se
hunder s�ker
seg alltid til
�pne h�rberg

*

VANENE

Om vanene h�rer vi lite; de opptrer som et kollektiv. Bare de som har tilhold i �sheim, samt noen f� andre, kjenner vi navnet p�. Det sies om dem at de var lyse og vakre. Njord kom som gissel til �sgard etter vanekrigen. Tvillingene Fr�y og Fr�ya fulgte trolig med p� lasset siden de var barna til Njord med s�steren hans som mor, men kanskje uten � inng� som gisler. Det er mye som tyder p� at b�de Frigg, Nanna og Idunn er av vanenes �tt. Nanna var datter av Nep og s�ster til Hildegunn, mor til Idunn. Nep var m�negud og tilh�rte vanene. Om vanene er det sagt at de hadde tilb�yelighet til � foretrekke jotunkvinner som koner.
Om vanene vet vi at de r�dde for �rsvekst og rikdom og at de blir fremstilt som lyse og vakre som v�ren og sommeren. Ordet vanir synes � ha etymologisk slektskap med det oldsaksiske wanami, som viser til vennlighet, skj�nnhet og det lyse og blide, samt til Venus. Dette passer p� de naturkrefter som er virksomme i vekstsesongen, s�rlig om v�ren. I overf�rt betydning er det snakk om det lyse, lette og milde sinnelag, det livsbrusende, de f�lelser og stemninger som er knyttet til forelskelse og kj�rlighetskrefter, men ogs� det sinnelag som er knyttet til avling og formering blant menneskene.

Vanene representerer derfor de genotype og avlende livskrefter i natur og menneske, samt den f�lelsestilknyttede innsikt disse krefter gir seg til kjenne ved p� bevissthetsomr�det.

Som kollektiv st�r Vanene ogs� for den forbindende og forenende f�lelsesmessige innsikt; f�lelsesfellesskapet med genotype r�tter (jotunvesnet, jotunkvinnene) som er knyttet til familie, �tt, slekt, klan, stamme og folk.

Njord bodde i Noatun; Skipsplassen. Etter at han kom til �sgard, giftet han seg med jotunkvinnen Skade. Hun var datter av Tjatse (Thjazi); den overfladisk pludrende, t�pelige og skj�desl�se, og bodde hos far sin i Trymheim; Larmverdenen.
Da gudene drepte Tjatse etter at han hadde r�vet Idunn, kom Skade til �sgard i full rustning for � hevne far sin. Hun gikk til slutt med p� forlik, og som del av forliket fikk hun velge seg mann blant �sene. Hun valgte den med de vakreste f�ttene, og fikk da Njord i stedet for Balder, som hun helst ville hatt. Ekteskapet ble i utgangspunktet ikke helt vellykket. Skade trivdes ikke ved sj�en der Njord bodde. P� grunn av m�keskrik og svanesang kunne hun ikke sove, og p� fjellet hos Skade kunne Njord ikke sove p� grunn av ulvehyl. De ordnet seg derfor slik at de var ni netter hos hver. Trolig ble ekteskapet oppl�st.
Som naturkrefter st�r Njord for v�r og sommer; det livgivende, skapende og potente, mens Skade st�r for h�st og vinter; det henvisnende, d�ende og kalde. Hun st�r nok ogs� for frigiditet.

Navnet Njord har sammenheng med Nerthus; den kraftfulle, en fellesgermansk jord- og fruktbarhetsgudinne. Njord eller Nj�rdr har via j�rdr direkte forbindelse med ordet jord.
Njord var vindens, sj�ens og ildens gud. Han kunne stille storm og slukke ild, og den som �nsket fiskelykke henvendte seg til ham. Trolig beveger han seg her delvis inn p� jotnen �ges omr�de. Han var gud for handelsmenn og god � be til for dem som �nsket seg rikdom i form av jord og l�s�re. Opprinnelig har han nok v�rt en fruktbarhetsgud i vid forstand, og som s�dan en representant for livskreftene. Eder ble svoret ved Njord, Fr�y og Den Allmektige �s; den siste trolig Tor, men det kan ha v�rt Odin. Det ble sk�lt til gudene i rekkef�lgen Odin, Njord og Fr�y. Etter Ragnarok dro han heim til "de vise vanene".

P� psykens omr�de representerer Njord det indre stille hav; de blide og lyse f�lelser og stemninger; den sangvinske natur, samt de genotype krefter som ligger til grunn for disse fenomener. Noatun blir da den avgrensete periode som disse unge og v�rlige fenomener opptrer i. Og at Njord hadde de vakreste f�ttene, forteller oss om den skj�nnhet disse fenomener blir tillagt.

Fr�y bodde i Alvheim. Navnet betyr herre eller hersker og har trolig med eiendomsretten til jord og gj�re. Navnet kommer av Freyr som har sammenheng med fr�. Etymologisk kan navnet avledes av frj� som betyr � fri eller � elske. Navnet er av samme rot som fridr; fred, og det har etymologisk slektskap med fridla; frille, og frjandi; frende, venn. Frjandi er presens partisipp av frj� og betyr egentlig friende eller elskende. Det som her er sagt om Fr�y, gjelder ogs� for Fr�ya og Frigg. Den norr�ne skrivem�ten Freyja viser klart over til frj�.
Fr�y var gift med jotunkvinnen Gerd eller Gjerd; det som er inngjerdet. Hun var datter av jotnen Gyme; b�lge, den b�lgende eller skiftende, og Aurboda; den som bringer eller varsler om uheldige tilstander. Gyme var i slekt med Tjatse, far til Skade. Ni dager etter frieriet skulle de m�tes i Barrelunden; trolig kornfeltet eller bygg�keren. Det var tjeneren Skirne; den str�lende, som sto for frieriet. Han m�tte bruke trusler for � overbevise Gerd, og p� ferden gikk sverdet til Fr�y tapt; det kunne hugge av seg selv. I en kamp Fr�y senere hadde med jotnen Beli; Belje, m�tte han bruke et hjortehorn for � drepe ham. To andre tjenere var Byggve og B�yla; begge er for kornalver � regne siden navnene viser til kornslaget bygg. Fr�y kj�rte gjerne med galten Gullinbuste eller Slidrugtann som dvergene Ivaldes�nnene hadde smidd. Hesten hans var Blodughove; den med blodige hover. Ivaldes�nnene smidde ogs� skipet hans, Skidbladner. Det kunne seile til lands og til vanns og hadde alltid b�r. N�r det ikke var i bruk, kunne det foldes sammen og stikkes i pungen. Fr�y l�rte seg � smi av alvene.
Fr�y var en fruktbarhetsgud. Han r�dde for �rsveksten og for fred, vellyst, lykke og et godt liv for folk og fe. Han hersket ogs� over regn og solskinn.
Det var sterke seksuelle elementer i Fr�ykulten, og han ble gjerne framstilt med erigert fallos. Han ble kalt �rguden og rikdomsgiveren, og det var gjerne griser og hester som ble ofret til ham, men ogs� korn, kanskje s�rlig bygg. Hadding ofret sort kveg til ham.
Som vi ser er det livskreftene i sine forskjellige aspekter som blir knyttet til Fr�y; kj�rlighet og formering, grokraft og avlekraft i naturen. Og lykke, fred og rikdom er tilstander som f�lger av at livskreftene, de krefter han st�r for, f�r virke uhindret blant menneskene.
I den grad Fr�y har med menneskene � gj�re, vil han p� det erotiske og psykiske omr�det mer eller mindre st� for det samme som sin tvillings�ster Fr�ya, bare p� mannlig vis.
At Fr�y bor i Alvheim; alvenes heim, forteller oss at Fr�y og vanene generelt har med velekult og animisme � gj�re: Dette at �nder eller sjeler kan ta bolig i enkelte dyr, og at vi i vid forstand har � gj�re med en levende, besjelet eller be�ndet natur. Troen p� vetter, hulder, n�kk og andre naturvesener ligger p� denne linje. Det er de objektivt eksisterende livs- og kj�rlighetskrefter og naturfenomener av forskjellig slag som blir personifisert av den skapende fantasi.
Navnet Skirne betyr: Den str�lende eller Den skinnende. I overf�rt betydning har vi � gj�re med klarhet og forstand. Navnet viser at de krefter Fr�y representerer, s�ker � bli forst�tt av n�bevisstheten og etablere seg p� bevissthetsomr�det som psykisk materiale av forst�tt slag. Som Fr�ys skosvein og h�yre hand st�r han for opptreden og representerer det som g�r tapt n�r de sterke f�lelser blir r�dende.
Galten Gullinbuste er et fruktbarhetssymbol, og den er i tillegg et tegn p� den mektige energi som er knyttet til seksualdriften. Den gylne busta er de tanker og handlinger som naturlig f�lger av driften, og at dette lyser opp verden n�r Fr�y er ute og kj�rer, er en ganske god beskrivelse av seksualitet og kj�rlighet.
Gjerd ble hentet fra Jotunheimen eller underverdenen. Det "� hente opp fra underverdenen" er ensbetydende med � bringe et saksforhold eller fenomen av genotyp karakter over fra � v�re ikke-erkjent til � bli erkjent; det g�r over til � bli erindringsinngraveringer av fortrinnsvis forst�tt slag.
Sverd er et mannlig seksualsymbol, men det st�r ogs� for potens og skaperkraft som psykisk fenomen. Gjerd var uvillig og ble truet inn i sitt forhold til Fr�y. N�r det blir sagt at Fr�y tapte sitt gode sverd under Skirnes frierferd til Trymheim, er det ingen grunn til � tro at det er seksualdriften han mister; avviste seksuelle tiln�rmelser f�r ikke slike utslag. Den begj�rtilstand Fr�y ble grepet av ved synet av Gjerd, har invadert sinnet hans og gjort ham krevende isteden for givende; han er blitt skapende impotent og dermed v�penl�s. De sterke f�lelser har lammet n�bevissthetens evne til saklig vurdering. Bare gjengjeldt kj�rlighet i naturlige baner kunne forl�st ham. Sverdet st�r for det dynamiske og spontane under ledelse av n�bevisstheten.
P� det kollektive plan forteller myten oss at makthaverne - geistlige og verdslig e- som Fr�ys og gudenes selverkl�rte representanter, er l�st i en begj�rtilstand knyttet til makten, og at det foreligger sterke gjerder, bindinger og verneforanstaltninger knyttet til seksualiteten. Slike samfunn har verden sett mange av; de st�r statiske og sverdl�se overfor Surt og Muspels�nnene, virkelighetens og den saklige kritikks representanter. Maktsymbolet hjortehorn er lite � verge seg med i Ragnarok under virkelighetens oppgj�r med uvirkeligheten; under de objektive eksistensformers oppgj�r med de subjektive tankeformer.
Navnet Skidbladner er sammensatt av stavelsene skid og blad. En ski er det som suser eller farer lett og raskt over jorden. Blad er det gr�nne og levende, eller det mottakelige som noe blir skrevet p� (erindringslageret i psyken). Den bokstavelige betydning av navnet kan derfor v�re: Det som suser som en ski over jorden med b�r i alle retninger og bevirker bladenes - det gr�nnes - tilsynekomst. Realinnholdet i dette symbol kan v�re: Livs-, gro- og kj�rlighetskreftenes virksomhet i naturen og i menneskesjelen. Vi kan ogs� si at det er v�ren og v�rens krefter det er snakk om.
Fargen gr�nn og tallet tre er knyttet til Fr�y. Gr�nt er kj�rlighetens og det spirende livs farge, og tallet tre er knyttet til skapelse. Tretallet er ogs� knyttet til edsavleggelse, for eks, ved at tre fingrer skal rekkes i v�ret. N�r hesten til Fr�y kalles Blodughove, forteller det oss at livs-, formerings- og kj�rlighetskreftene ikke bare er s�tmelk. Der Fr�y og disse kreftene rir fram, kan det ogs� flyte blod.

Fr�ya bor i Folkvang, og salen hennes heter Sessrymner; stedet med mange sitteplasser. Navnet hennes blir oversatt med herskerinne eller frue. Det er ellers greid ut om navnet under symbolet Fr�y. Hun er leder av �synjene og blir kalt Vanadis. Hun er derfor ogs� trolig leder av disene. Mye tyder p� at hun har levd i s�skenekteskap med Fr�y. Hun kj�rer i en vogn trukket av katter, men lar seg ogs� befordre av galten Hildisvin; Kampsvinet. Hun har ogs� en falkeham hun kan fly i, og da er hun usynlig. Falkehammen kan l�nes ut til de andre gudene. Fr�ya var gift med Od, og da han forlot henne og reiste bort, lette hun etter ham i mange land og gr�t t�rer av gull i sitt savn. Trolig er Od identisk med Odin. Hun har d�trene Noss og Gjersemi; begge navnene viser til klenodie eller kostbarhet. Smykket Brisingam�n ervervet hun seg ved � sove en natt med hver av dvergene Alfreg, Dvalin, Berling og Grer.
Fr�ya var fruktbarhets- og kj�rlighetsgudinne, men hun var ogs� kampens gudinne, noe Hildisvin forteller om. Hun valgte seg halve valen; Odin fikk det som ble igjen. Slik sett blir hun ogs� en d�dsgudinne. Virkefeltet til Fr�y og Fr�ya synes � ha g�tt over i hverandres, men en viss fordeling har det nok v�rt. Fr�y synes � ha st�tt mer for �rsvekst og avling blant dyr, mens Fr�ya mer har tatt seg av menneskene.
Det var Fr�ya som l�rte Odin � seide og som brakte seiden til �sgard. Seid synes � ha v�rt nordboernes form for sjamanisme. Gjennom den kunne de skaffe seg innsikt i fortid og framtid, og de kunne se inn i fremmede og ukjente verdener. Seiden sto ogs� for b�de hvit og svart magi.

Siden Fr�ya er erotikkens og kj�rlighetens gudinne, har hun som naturkraft plass i alle sinn. Navnet Sessrymner forteller oss kanskje at mange eller alle i st�rre eller mindre grad blir omfattet eller ber�rt av de krefter Fr�ya st�r for.
Navnet Brisingamen blir gjerne oversatt til "flammesmykket". Det er satt sammen av ordene Brisingr; ild, og men; smykke. I overf�rt betydning er det sikkert snakk om den erotiske ild som f�lelse i psyken. Navnet kan ogs� kanskje v�re satt sammen av ordene brisen; � forene, � forbinde, og gaman; kj�nnslig kj�rlighet. Vi f�r da betydningen: Forening i kj�nnslig kj�rlighet. En tredje tydning er ogs� mulig. Ordet brisen kan knyttes sammen med de greske ordene gameo; � ekte, � beile, og/eller gamos; bryllup, bryllupsfest. Etymologisk synes dette forsvarlig siden de to spr�k begge tilh�rer den indoeuropeiske spr�kfamilie.
Hvis vi tar myten bokstavelig, forteller Fr�yas omgang med de fire dvergene unektelig om en viss l�saktighet, noe som i og for seg ikke er s� uventet for en kj�rlighetsgudinne. Men det trenger her ikke v�re snakk om et kropslig forhold. Navnet Alfreg kan st� for den be�ndete fantasi. Dvalin kan st� for overveielse og omtanke. Berling kan bety det avklarte, og Grer kan v�re det som er begrepet, det fullt forst�tte. Alle disse navn kan dermed knyttes til erkjennelse, og det angitte kan rent etymologisk forbindes med navnene. N�r Fr�ya gir seg hen til hver av dvergene for � vinne smykket Brisingamen, kan det derfor v�re snakk om et �ndelig og sjelelig forhold. At erkjennelse og korrekt virkelighetsoppfatning er en viktig ingrediens i ethvert erotisk forhold eller under en forelskelse, er vel kjent.
Navnet Ivalde oversettes gjerne med idvoldende, det vil si; Den som beg�r gjerninger eller skapende handlinger. Etter meningen kan det nok oversettes med Den sakkyndige. Det refereres uten tvil til iver og velde. Ivaldes�nnene st�r derfor ogs� for sakkunnskap og skapende handlinger.
At Fr�ya lar seg befordre av katter, viser til fruktbarhet siden katter er et fruktbarhetssymbol. Ogs� galten Hildisvin kan oppfattes som et fruktbarhetssymbol.
N�r Fr�ya opptrer i Falkeham, er hun en parallell til Amors piler. Kj�rlighet og forelskelse kan ogs� knyttes til falken som jeger; de forelskede jakter p� hverandre i den innledende fasen av et forhold. Ham viser til maskering, et ikke helt ukjent fenomen under forelskelse og i kj�rlighetsforhold; f�lelsene s�kes holdt skjult. Evnen til hamskifte var ellers et fenomen som fulgte med sjamanistisk virksomhet og ferdigheten i � utf�re seid.
Fr�ya hadde mange tilnavn. Syr; sugge, viser til fruktbarhet. Gefn; giveren, viser til gaver og gavmildhet. Skjalf; skjelveren, viser til heftig sinnsbevegelse. Horn; viser trolig til Fr�ya som gudinne for lin. Navnet Mardoll er sammensatt av ordene mar; hav, og dall eller d�ll som er hunnkj�nn av dallr (j.f. Heimdallr). Stavelsen g�r trolig tilbake til det norr�ne thellr som betyr furutre(j.f. dialektordene tall, toll), og som trolig har den opprinnelige betydningen: Ungt skudd. Tydningen skulle da bli: Det unge skudd som stiger opp fra havet. I overf�rt betydning er det nok snakk om den unge, spirende forelskelse som stiger opp av psykens hav.
Navnet Mengl�d forteller om stolthet over prakt og om gleden ved � v�re pyntet. Vi kan nok oversette navnet med forfengelighet; et ikke helt uvanlig fenomen blant mennesker.
N�r Fr�ya kalles Vanadis, er dette en parallell til at Fr�y blir kalt Vaningi. Navnet betyr "Vanenes skyts�nd". Disene var skyts�nder, fylgjer, og det ble ofret eller blotet til dem. Denne offerseremonien ble kalt Disablot.
Av �synjene synes Sjovn, Lovn og V�r � v�re n�rt knyttet til Fr�ya. Sjovns oppgave er � inspirere eller p�virke menn og kvinner til kj�rlighet. Lovn er s� gavmild eller mykhjertet at hun lar kvinner og menn f� leve sammen selv om det f�r var ulovlig. V�r h�rer edene som folk sverger, og p� avtalene som kvinner og menn gj�r seg imellom.
P� samme m�te som for Fr�y, er fargen gr�nn og tallene 3 og 9=3*3 knyttet til Fr�ya. I sjalusiforhold viker fargen gr�nn for fargen r�d, fargen for krig og blodsutgytelse. Det er bare i stridighetsforhold at r�d er knyttet til kj�rlighet. Gr�nn er i alle kulturer fargen til kj�rlighet og fruktbarhet.

Fr�ya var gift med Od(Udr), og av lengsel gr�t hun t�rer av gull da Od ble borte eller reiste fra henne. Od kan v�re identisk med Odin. I fortellingen om Fr�yas lengsel etter Od kan det da ligge at de genotype kj�rlighetskreftene savner forbindelse med n�bevisstheten; de savner og s�ker seg mot den klare forst�elsen som bare n�bevisstheten kan gi, og de s�ker seg erindringsinngravert i psyken som forst�tt materiale. Man kan ogs� forst� forholdet omvendt; at n�bevisstheten er p� leting og s�ker � komme til forst�else av kj�rlighetskreftene.
Mytene forteller oss at det bodde en jotun i Jotunheimen ved navn Narve. Han hadde en datter som hette Nott(Natt). Hun var m�rk og svart etter �tta si. Hun ble f�rste gang gift med en mann som hette Naglfare. S�nnen deres var Od(Udr). Han ble ogs� kalt Aud(Audr); rikdom. Andre gangen ble hun gift med Annarr(Onnarr); den andre eller det andre. Datter deres var Jord. Tredje gang hun ble giftet, var med Delling(Den lyse). Han var av �sa�tt. S�nnen deres var Dag. Allfader satte Natt og Dag opp p� himmelen og gav hver av dem en hest slik at de hvert d�gn kunne kj�re jorden rundt. Natt fikk hesten Hrimfaxi (Rimfakse). Fra Rimfakse faller det dugg over verden. Et annet navn p� hesten var Fj�rsvartnir. Navnet st�r for det som form�rker de unge former for liv. Dag fikk hesten Skinnfaxi(Lysfakse). Det er manken til Lysfakse som lyser opp verden. Denne hesten hadde ogs� navnet Gladr; det lyse og gledelige, og i tillegg ble den kaldt Dr�sul; det dreiende, rundskuet, allsidighetens overblikk.
� bli satt opp p� himmelen vil i overf�rt betydning si � bli opph�yet til herskernes sv�re.
Navnet Narve(N�rvi) har etymologisk sammenheng med Narv; garvet h�rside p� skinn, det oldtyske narwa; arr, fordypningen mellom de gjengrodde s�rkanter og det oldnordiske norr; trang, snever.
I overf�rt betydning har vi � gj�re med en sindsmessig skade eller en traumatisk opplevelse. Jotunsymbolet forteller at det er noe opprinnelig, noe som kommer tidlig i utviklingen og som derfor trolig ligger i det ukjente. Og at en traumatisk opplevelse eller et arr i sinnet er en stor jotun, oppmerksomhetseter, ligger i sakens natur. Resultatet av dette blir nettopp det som er uttrykt i sybolet Natt; m�rke, uklarheten og usikkerhetens tilstand.
Siden det under slike forhold nok finnes et sterkt �nske om � f� en forandring, kommer Naglfare; den som farer med naglen. Det er det som gransker, krafser og roter for � komme til bunns i vanskelighetene. Resultatet av forholdet blir s�nnen Od; det oppn�s kontakt med n�bevisstheten. Men Naglfare og Od ser ut til � bli avvist eller hindret i sitt virke, trolig av makthaverne, og vi f�r isteden Annar(Det andre) og Jord. Men begge er av jotunslekt og derfor trolig genotype impulser. De representerer ingen l�sning siden det ikke foreligger noen forst�else. Tilsist f�r vi Delling og Dag som l�sning. Vi befinner oss nok n� p� bevissthetsomr�det, men l�sningen er av et slikt slag at den m� opph�yes til sannhet av makthaverne gjennom lov og vedtekter; Natt knyttes til Dag og "settes p� himmelen".

Det er nok forhold av dette slag det snakkes om n�r Fr�ya gr�ter t�rer av gull over sin tapte Od. Annar duger ikke, og lovfestete "sannheter" som vedtas av makthavere, duger heller ikke i det lange l�p som erstatningsformer for det opprinnelige og naturgitte som er uttrykt i symbolene Naglfare og Od. Slike overgrep m� f� skjebnesvangre f�lger, og det er disse f�lger som i mytene blir uttrykt i symbolene Loke og hans avkom.

Vi kan nok trygt g� ut fra at Od i Ragnarok vender tilbake p� skipet Naglfare i en voksen, moden og avklaret form for � bidra til at en utartet "kultur" blir brakt til fall.

Frigg er den legale hustruen til Odin. Hun bor i Fensalene: Myrsalene. Hun er datter av Fjorgynn og Fjorgyn. Hun synes opprinnelig � kunne v�rt en jordgudinne eller kj�rlighetsgudinne p� samme m�ten som Fr�ya. Fredagen er trolig oppkalt etter henne, men dagnavnet kan ogs� v�re oppkalt etter Fr�ya. Hun er de elskendes beskyter og beskytter av ekteskapet og morsrollen. Hun kan se inn i framtiden. Dette tyder p� at hun ikke er ukjent med seid. Hun kan derfor v�re av vana�tt. Frigg var mor til Balder med Odin som far. Hun var herskerinne i �sgard og dronning for �ser og �synjer. Som skytsgudinne for ekteskapet, er hun noe problematisk. Loke hevdet at hun hadde mange elskere, blant annet Odinsbr�drene Vile og Ve. Da dette hendt, reiste Odin bort for ikke � bli van�ret. Frigg ble gjerne p�kalt av ufruktbare kvinner og kvinner i barnsn�d.
Som for Fr�y og Fr�ya har navnet Frigg sammenheng med det norr�ne frj�; � elske. navnet blir gjerne oversatt til Den som blir elsket eller Den kj�rlige. Frigg representerer som beskytter av ekteskapet den legaliserte kj�rlighet eller kj�rlighetslivet i sin bundne og attestmessige form.
Storken blir gjerne forbundet med Frigg p� samme vis som den er knyttet til Fr�ya. Storken fanget de dyr som man innen velekulten mente de d�des sjeler var g�tt over i, for eks. ormer og frosker. Man trodde at fuglens vingeslag brakte sjelene videre til kvinnene om de kom i n�rheten av den.
Vi har oversatt navnet Fensal med Myrsal, og stavelsen fen med myr eller mudret dyp. Det kan i tillegg nevnes at stavelsen fen kan ha etymologisk sammenheng med det latinske fenum; h�y, engens t�rkede fruktbarhet. Fensal f�r da betydningen Engsal. Dette gir oss sammenheng mellom den bundne og legaliserte kj�rlighet med sin tilh�rende fruktbarhet, og den eiendomsrett som gjelder for innmark og eng og tilh�rende bearbeidet fruktbarhet. Stavelsen fen kan ogs� ha sammenheng med fetus som har med foster og svangerskap � gj�re, og den kan ha sammenheng med Ven-us.
Siden Frigg og Fr�ya kan v�re identiske, eller begge v�re aspekter av en eldre jordgudinne eller fruktbarhetsgudinne, og siden b�de Odin og Od har for vane � v�re bortreist, er det gode grunner til � tro at Od og Odin er identiske. Vi har da � gj�re med de samme naturkrefter i de to tilfellene. Frigg og Fr�ya st�r for liv og kj�rlighetskrefter, mens Od og Odin st�r for n�bevisstheten.
�synjene Hlin, Fulla og Gn� er n�rt knyttet til Frigg. Hlin har som oppgave � verne om de mennesker Frigg vil trygge mot fare. Fulla er m�y med langt utsl�tt h�r og gullband rundt pannen. Hun har som oppgave � b�re Friggs eske og passe hennes sko, og hun er innviet i hennes hemmeligheter. Gn� er budb�rer og �rendsjente for Frigg i de forskjellige verdener, is�r n�r det har hast. Hun rir da p� hesten Hovvarpne; Den som slenger med hovene. Han kan ta seg fram gjennom luft og over vann. Det er ikke unaturlig � tro at vi i symbolet Hovvarpne har � gj�re med tanke, lengsel eller fantasi i tilknytning til kj�rlighet og forelskelse. Og vi kan selvsagt ogs� ha � gj�re med tankeoverf�ring.

Idunn er ogs� fruktbarhets- og kj�rlighetsgudinne. Hun er gift med Brage; skaldskapens gud. Hun forvalter foryngelseseplene som gir gudene evig ungdom. De blir oppbevart i en kurv. Etter svik fra Loke ble hun en gang bortf�rt av jotnen Tjatse. Da gudene begynte � eldes, tvang de Loke til � dra i Fr�yas falkeham til Jotunheimen for � hente Idunn heim igjen. Tjatse ble drept som resultat av denne bortf�ringen. Siden Idunn er datterdatter til Nep, m�neguden, og s�sterdatter til Nanna, er hun trolig av vanenes �tt. Hun kalles "disen p� Brunnakers benk". Brunnakers benk kan v�re hennes og Balders bolig.
I f�lge Loke er Idunn like l�saktig, lastefull og svikefull som de andre kj�rlighetsgudinnene, og han beskyldte Brage for � ha drept hennes bror.
Navnet Idunn er trolig satt sammen av ordene Id og unna. Id kan v�re et prefiks som betyr atter eller p� nytt. Ordet kan ogs� bety syssel eller gjerning. Unna betyr elske, unne, innr�mme. I f�rste tilfelle vil navnet bety Den som gir fornyelse; i andre tilfelle har det betydningen Den virkelystne. Siden vi har � gj�re med en kj�rlighetsgudinne, kan vi nok ogs� f� betydningen Den kj�rlighetsbevirkende.

*


Av andre �synjer kjenner vi navnet p� flere. Noen er trolig av vanenes �tt, mens andre er av �sa�tt.

Om Siv vet vi lite. Hun er vakker, sky og tilbakeholden og synes � v�re av �sa�tt. Hun er gift med Tor, men har v�rt gift tidligere. Hun er mor til Ull, trolig med den tidligere ektemannen som far. Da Loke engang hadde klippet h�ret av henne, tvang Tor ham til � skaffe nytt. Han fikk da svartalvene til � lage henne h�r av gull som grodde fast p� hodet og vokste som ordentlig h�r. Loke skr�t av � ha hatt et forhold til Siv.
Navnet Siv betyr slektskap eller frendskap. Hun er gudinne og verner for hjemmet.

S�ga holder til i boligen S�kvabekk; nedsunket landskap eller nedsunket tilstand. Her drikker hun og Odin hver dag av gylne kar mens de svale b�lger bruser over den. S�ga kan v�re identisk med Frigg, og S�kvabekk kan v�re et annet navn p� Fensal.
Navnet S�ga kommer av at sj�, gotisk saihwan, og betyr derfor Hun som ser - og vet - alt, sammen med Odin.

Eir er legekunstens gudinne. Gjevjon er m�y, og alle som d�r ugifte, kommer til henne. Var er klok og nyfiken, og det er derfor umulig � skjule noe for henne.
Syn vakter d�ra inn til hallen og stenger for dem som ikke f�r g� inn. Og p� tinget er hun satt til � hindre saker som hun ikke vil skal g� fram.
Snotra er klok og finslig i adferd.
Av andre �synjer kjenner vi navnet p� Sol, Bil, Jord, Rind, Nanna og Horn; linets gudinne. Horn kan v�re identisk med Fr�ya.

*


Som vi ser av den tydning vi har foretatt av symboler knyttet opp til Vanene, s� har vi at

Vanene st�r for livskrefter i vid forstand, heri vokster- og avlingskrefter i naturen og hos dyr og mennesker, samt kj�rlighet, rikdom og trivsel hos menneskene. Kort kan vi si at det dreier seg om livs- og kj�rlighetskrefter.


ODIN OG �SAVESNET

Hvilken kraft eller hvilket naturfenomen er det s� som knytter seg til Odin og det �savesen han st�r i spissen for?
N�r vi studerer og tyder de attributter og symboler som er knyttet til Odin spesielt og �sene generelt, gir svaret seg lett:

�savesnet st�r for bevissthetskreftene generelt, mens Odin st�r for n�bevisstheten som den sentrale dynamikk i bevisstheten.

La oss se p� de symboler som er knyttet til Odin:

1. Hugin og Munin. Navnene betyr tanke og minne. Dette er de to ravner Odin sender ut over verden hver morgen og som kommer hjem hver kveld. De sitter gjerne p� skuldrene hans og hvisker ham i �ret hva de har sett og h�rt. Tanken er det som oppst�r i n�bevisstheten n�r den assosierer med det psykiske materialet som finnes i erinndringslageret(Minnet). At ravnene ogs� er �tselfugler, betyr at de tar til seg og bevarer det av det gamle og falne - gammel tro og overlevering - som har bevaringsverdi.

2. Freke og Gjere. Dette er navnene p� Odins to ulver. Begge navn kan oversettes med Den gr�dig. Odin tok aldri til seg fast f�de, han drikker bare vin eller mj�d. N�r han sitter ved bordet sammen med de andre gudene, g�r maten alltid til ulvene.
Den gr�dighet det her er snakk om, er nysgjerrigheten; n�bevissthetens gr�dighet p� informasjon, innsikt og forst�else. At den faste f�den gikk til ulvene, er et uttrykk for at n�bevissthetens n�ring ikke er av materielt slag. Gjennom sansene blir nysgjerrigheten, eller vitebegj�ret, styrt mot den materielle verden for � forst� denne i sin mangfoldighet, men den etterlater den ur�rt. Denne forst�else lagrer seg i minnet og tjener i sin tur som assosiasjonsmateriale � n�ring - for n�bevisstheten. Som �tseldyr har ulvene samme betydning som ravnene; de tar til seg det bevaringsverdige, nyttige og gagnlige i det som m� g� under - det falne.

3. Vin eller mj�d var Odins n�ring. Vin har alltid blitt koblet sammen med �nd, tankevirksomhet og inspirasjon. Vinen som n�ring for Odin � n�bevisstheten - er de data og den informasjon som gjennom Gjere og Freke - nysgjerrigheten, vitebegj�rligheten - kanaliseres til n�bevisstheten og lagres i minnet. Herfra kan det gjennom hukommelsen som tankeprosess igjen hentes inn i n�bevisstheten, bearbeides og settes sammen med ny informasjon til ny viten, innsikt og forst�else. N�r n�bevisstheten assosierer med det lagrete erfaringsmateriale, kan vi med full rett snakke om god eller d�rlig vin. Den gode vinen best�r av de hukommelsesspor eller det erfaringsmateriale som er i overensstemmelse med virkeligheten, det erfaringsmateriale som er av forst�tt slag. Sammenhengen mellom �rsak og virkning er her klart fattet. Den d�rlige vinen er de engrammer eller erindringsspor som er av delvis forst�tt, delvis uforst�tt slag, eller i verste fall av totalt uforst�tt slag. At fruktene av n�bevissthetens virksomhet i de to siste tilfellene vil bli katastrofal, er lett � forst�. I det f�rste tilfelle vil virkningen bli tenkning i overensstemmelse med virkeligheten og rasjonell handling.

4. Spydet Gungne er Odins v�pen. Med dette rir han ved Ragnarok ut for � m�te kaoskreftene, og han vier de kjempende til d�den ved � kaste spydet over dem. Spydet rammer alltid m�let.
Det som alltid rammer m�let og som kan bekjempe kaoskreftene, er den klare, spisst formulerte, gjennomborende og virkelighetsoverensstemmende tanke. Og den vender alltid tilbake. Den er et resultat av n�bevisstheten i kontakt med erindringsmateriale av forst�tt slag; �rsak og virkning er i dette psykiske materiale brakt i forst�elig sammenheng.
Den d�d det er snakk om, kan forst�s p� to m�ter: Den klare tanke f�rer til undergang eller "d�d" b�de for egne og andres uriktige forestillinger eller oppfatninger. Og for det andre blir de sannhetss�kende mennesker, de �ndelig stridende og kjempende, "d�det" ved at deres gamle livsoppfatning m� g� til grunne � d� - som resultat av den nye og mer korrekte livs- og virkelighetsoppfatning denne klare tanke og tenkning har frembrakt. Disse mennesker er blitt einherjer som kjemper sammen med Odin og �sene mot kaoskreftene alt i dette liv.
Navnet Gungne kan ha etymologisk sammenheng med gunge; gynge, hengemyr, gungre; dr�nne og ganga; g�. Betydningen kan da bli: Det som(med en gyngende bevegelse?) farer fram med et dr�nn. Dette torde kanskje v�re en god beskrivelse av den s�kende og forskende tanke p� jakt etter sikkert erkjennelsesmessig feste?
Den innvielse til d�den som skjer ved at Gugne blir slynget over de kjempende, betyr at de stridende blir "d�det" i sin gamle form, og g�r i stedet over til � bli stridende for rett, sannhet og korrekt virkelighetsoppfatning.

5. Den kledning Odin oftest blir framstilt med, er en vid hatt som delvis skjuler ansiktet og en bl� eller bl�gr� klesdrakt.
Himmelen - det i fysisk forstand h�yeste - er bl�. Den bl� fargen symboliserer dermed det h�ye og opph�yde. Bl� er derfor gudenes og de opph�yde veseners farge. Det st�r ogs� for autoritet og det autoriserte. Dermed har Odin � n�bevisstheten - oppkastet seg til den h�yeste autoritet.
Hatten forteller oss at den sannhetss�kende n�bevissthet m� skjule seg i enkelte tilfeller, - trolig i f�rste rekke overfor de selverkl�rte autoriteter: Presten og politikeren.

6. Et hvitt skjold tilh�rer Odins v�pning. Hvit st�r for sannhet, den objektive innsikt og orientering, forst�elsen av de universelle lover og den skapende krafts manifeste uttrykk. Det er den vitenskapelige erkjennelses tegn. At den bl�kledde Odin b�rer et hvitt skjold, symboliserer at n�bevisstheten som den h�yeste skapende kraft og autoritet har til hensikt � autorisere de universelle lover og det objektivt gitte som sannhet.

7. Valhall eller Valaskjalv er Odins bolig i �sgard. Navnet kan bety "kampplasshallen" eller "stedet for de som faller i kamp". Det er en overm�te stor hall. Den har 640 d�rer, og 960 einherjer kan g� samtidig gjennom hver d�r. Taksperrene er spyd, og taktekket best�r av skjold. Vest for en av d�rene henger en varg (en ugjerningsmann) som en �rn luter seg over. Halvparten av de som faller i kamp � einherjene - kommer hit.
At Valhall ikke er stedet for ugjerningsmenn, g�r her klart fram. Ved siden av � v�re �tselfugl - den som fort�rer ugjerningsmenn og lar dem komme til nytte i det �kologiske kretsl�p - er �rnen som ravnene en visdomsfugl som fra sitt h�ye utkikkspunkt oppe p� himmelen ser vidt og i detalj og skaffer seg dermed kunnskap og viten om virkeligheten. Den er den som ser og vet. Den er derfor et symbol p� n�bevisstheten. Som �rnen fort�rer lik og hengte ugjerningsmenn, slik oppl�ser og "fort�rer" ogs� n�bevisstheten ugjerninger og ugjerningsmenn n�r den er i kontakt med erindringsinngraveringer av forst�tt slag. En n�bevissthet i kontakt med psykisk erindringsmateriale av uforst�tt slag, vil derimot produsere ugjerninger og ugjerningsmenn.
Den symbolske betydningen av spydet er alt gitt i symbolet Gugne. At taksperrene best�r av spyd, betyr derfor at Valhall er stedet eller kampplassen der den klare tanke og riktige virkelighetsforst�else kjemper seg fram; stedet hvor ideer og forestillinger brytes og pr�ves. P� det individuelle plan er det derfor snakk om den enkeltes psyke eller bevissthetsomr�de; p� det kollektive plan er det snakk om den kollektive bevissthet og de r�dende forestillinger i denne.
Tallene 640 og 960 kan skrives som 8*80 og 8*120. De kan oppfattes som forsterkninger av tallet 8. Den symbolske betydning av tallet 8 er: Utvikling, nyskaping, gjenf�delse og fullkommenhet. Det liggende �ttetall st�r for uendelighet eller evighet. N�r einherjene rir ut 960 i bredden gjennom de 640 d�rene under Ragnarok for � bekjempe kaoskreftene, skulle det derfor v�re ganske klart hva som er deres hensikt og m�l.

8. Einherjene er den halvpart av de falne krigerne som kommer til Valhall. Den andre halvparten kommer til Fr�ya i Folkvang; "krigsh�rens felt" eller "folkets, stammens eller krigsh�rens hellige omr�de". For krigere eller kjempende mennesker er Valhall et rimelig godt oppholdssted. Det er en treningsleir for den endelige sluttkampen; Ragnarok. Her f�r man krige og strides etter evne og lyst hele dagen, men til kvelds livner alle de falne opp igjen for � nyte bordets gleder, med flesk fra grisen S�rimne og mj�d fra geita Heidrun. Oppvartningen st�r valkyrjene for.
Navnet Einherje betyr: "I en h�r" eller "Forent i en h�r". En h�r har vanligvis ogs� en felles m�lsetting; nemlig seier over fienden.
� komme til Valhall under Odins � n�bevissthetens - ledelse og kontroll, er p� det individuelle plan - i dette liv - ensbetydende med � la seg lede av intellektet og den klare tanke i stedet for av f�lelser, s�rlig irrasjonelle. Det som strides og kjemper p� det individuelle bevissthetsomr�det(einherjene) er oppfatninger, ideer, forestillinger, virkelighetsforst�elser og livssyn. Gamle, uriktige forestillinger og ideer faller, men st�r opp igjen i ny og korrigert eller mer virkelighetsoverensstemmende form. Enden p� denne prosess er en renset psyke. Uriktige forestillinger eller forestillinger som er delvis korrekte, delvis ukorrekte, er byttet ut med psykisk materiale -erindringsinngraveringer eller mnemer- avv utelukkende forst�tt slag. �rsak og virkning er brakt i forst�elig sammenheng. Virkelighetens avbildning i psyken er da i overensstemmelse med de universelle lover og det objektivt gitte. H�ren er da forenet; det hersker harmoni i psyken. S�rlig gjelder det at de ontogenetiske erfaringer er i overensstemmelse med de fylogenetiske erfaringer; individets livserfaringer er i overensstemmelse med de erfaringer Livet har gjort seg gjennom �rmillionene (Menneskenaturen eller det genetisk gitte).
P� det kollektive plan er det de r�dende og virkningsgivende kollektive forestillinger, ideer, oppfatninger, ismer, religioner og livssyn som strides og brytes. N�r disse er kommet i overensstemmelse med den objektive virkelighet i den ytre natur og de genetisk betingete universelle lover som gjelder for et kollektiv eller et menneskelig samfunn, hersker det fred og harmoni i samfunnet. Einherjene er da forent i en samvirkende h�r.

9. Flesk og mj�d ble av de gamle nordboere sett p� som s�rlig god eller ettertraktelsesverdig n�ring; trolig den beste. Den beste n�ring for enhver forestilling, ide eller livsoppfatning, er � m�te og ta opp i seg(ete og drikke) det som er i overensstemmelse med den objektive virkelighet og de universelle lovmessigheter. Uten denne n�ring vil de stivne og stagnere. De vil dermed virke som forurensning i psyken og lamme n�bevisstheten som skapende og livsfremmende kraft. Det er derfor virkelighetsoverensstemmende orientering som menes med flesk og mj�d.
Mj�den kom fra geita Heidrun som beitet utenfor Valhall, og melka hennes tok aldri slutt. Navnet Heidrun er sammensatt av ordene heidr; uoppdyrket jord, hei eller �de landskap (det kan ogs� bety lys), og run; hemmelighet eller mysterium. Betydningen av navnet blir derfor: De hemmeligheter eller den innsikt som er skjult i et felt man tidligere ikke har bearbeidet tankemessig. � drikke mj�den fra Heidrun vil si � ta til seg disse hemmeligheter; utforske dem gjennom intellektuell virksomhet.
Flesket kom fra galten S�rimner som ble slaktet og fort�rt av einherjene hver dag, men som var like levende neste morgen. Navnet S�-hrimner blir gjerne oversatt med sj�ens rim eller eim. Vann st�r i overf�rt betydning alltid for sannhet og virkelighet; det som er livgivende. Rim eller eim, det som kommer fra vannet, som har vannet som sitt opphav, er den orientering som bygger p� det sanne og virkelige. At S�rimner er galte, forteller oss at orienteringen er av ordnet eller bearbeidet slag. I motsetning til orienteringen fra Heidrun har vi alts� � gj�re med sikker, kjent og utpr�vd kunnskap.
At bare halvparten av de kjempende mennesker kommer til Valhall, er liketil og enkelt. Den psykiske renselsesprosess vi har beskrevet, og som leder til en harmonisk psyke gjennom tilkjempelse av erindringsspor hvor �rsak og virkning er brakt i forst�tt sammenheng, er ikke for alle � makte � gjennomf�re. Den andre halvparten f�rer sin strid for det meste p� grunnlag av irrasjonelle erindringsinngraveringer, og gjerne affektbetont bundet til forelskelse, kj�rlighet eller hat. Disse kommer til Fr�ya i Folkvang. Fr�ya er knyttet til forelskelse, erotikk og formering blant mennesker. Det er derfor f�lelsene og forstanden som deler "krigerne" eller "de falne". "De falne" er ensbetydende med de overvunne ("drepte") problemer, traumer, konflikter og oppgaver som oppst�r i ny f�lelsesmessig betont eller objektivt forst�tt erindringsinngravering.
P� det individuelle plan kan det ogs� v�re snakk om de mennesker som opplever at deres gamle livssyn "faller", og at de makter � skape et nytt og mer virkelighetsoverensstemmende

10. Draupne er en gullring Odin eier, og som er laget av dverger. Den har den egenskap at det hver niende natt drypper �tte nye ringer av den. Hver like stor og tung som originalen. Navnet betyr "drypperen". Tallet 9=3*3; den tredobbelte triade, st�r for fullendelse, realisasjon, suksess, begynnelse og slutt, helheten, det jordiske paradis. Tallet 3 st�r for mangfold, skaperkraft, vekst, fremadrettet bevegelse som overvinner dualiteten(skaping av polaritet) og syntese. I norr�n tradisjon st�r det ogs� for hell og lykke. Betydningen av tallet �tte er som nevnt utvikling, nyskaping, gjenf�delse og fullkommenhet. At ringen er av gull, betyr at den st�r for noe verdifullt, kanskje det mest verdifulle.
Dette kan sammenstilles til f�lgende: Med jevne mellomrom, eller gjentagne tidsperioder(9 netter, som selvf�lgelig gjerne kan v�re 900 �r), vil mangfold, skaperkraft og syntesedannelse i stor porsjon(3*3) gi utvikling og nyskaping(8) som drar i retning av et fullkomment jordisk paradis(9).
Gullet, det verdifulle som er essensen i - og ligger til grunn for - alt dette, og som avf�der nytt gull, kan vanskelig v�re annet enn virkelighetsoverensstemmende erindringsspor eller korrekt virkelighetsoppfatning; erindringsspor av forst�tt slag, som i sin kontakt med n�bevisstheten har evne til � avf�de mer av samme slaget.
At ringen var laget av dverger, betyr til overm�l at det er sak- og fagkunnskap og dyp innsikt som har v�rt p� ferde. De dverger det her var snakk om, bar navnene Brokr og Sindri. Navnene viser til det � trenge inn i, det � skj�re gjennom og til gnister. Alts� til forskerevne og intellekt. Den klare forstanden kan som vi vet sl� gnister. At dvergene dermed representerer polaritet, er gitt. I tillegg bor dvergene i berg eller steiner, alts� i det sikre og faste som hviler p� trygg grunn.

11. Sleipner var Odins �ttebente hest. Den var gr� og rask og hadde runer p� t�mmer og tenner. Den red han ofte i sine forskjellige �render og i kamp mot kaoskreftene, og han l�nte den ogs� ut til andre av gudene. Med Loke som mor og jotunhingsten Svadilfare som far, m� man si at Sleipner var en jotunhest eller av jotunnatur. Svadilfare betyr: Den som farer med svada eller glatt og lettl�pende snak og ordgyteri.
Navnet kommer av sleipr; sleip eller glatt. I overf�rt betydning har vi "slu, listig, lur" eller "underfundig". Ogs� "klok" kan v�re aktuelt som tydning. Tallet �tte forteller at vesenet - tross alt - st�r i utviklingens og nyskaapningens tjeneste. Den gr� fargen forteller om uklarhet, utydelighet, kamuflering. Runene peker i retning av at det er en hemmelighet ved vesenet som bare de innvidde kjenner.
Her er plass for to tydinger. For det f�rste kan det v�re snakk om den glatte, listige, underfundige, l�gnaktige og demagogiske tale som makthaverne -representantene for maktstat og mysteriekkirke; de i h�yhet v�rende - anvender som verneforanstaltning, undertrykkelsesmiddel og propaganda i folkeforf�ringens og undertrykkingens tjeneste. Valgflesket ligger p� denne linje. Det samme gj�r alt som er kultisk fastlagt og bundet, og ogs� de bindinger av livsdrift og seksualdrift som gjerne f�lger av de kultiske bindinger.
I forbindelse med den andre tydningen kan det pekes p� at etymologien i ordene Sleipner, Gleipner(b�ndet som Loke ble bundet med) og Leiptr, en av Eliv�gene, synes � v�re den samme. Kjernen i ordene er leip. I Leiptr er det snakk om noe som er klarlagt og fastlagt. P� nyere islandsk er ordet Leiftur det samme som ordet Leiptr, og det refererer til lys(opplysning) i forbindelse med lynglimt. En tydning av Sleipner kan derfor bli f�lgende: N�bevisstheten som gudegnist eller gudsrepresentant m� av og til i sin kamp med kaoskreftene eller jotnene, herunder ogs� regnet maktstat og mysteriekirke, tilsl�re seg og opptre underfundig, listig og klokt og med glatt tale. Det er kjernen av opplyst, klar og fastlagt virkelighetsoppfatning og objektiv kritikk som m� skjules, forties og midlertidig holdes hemmelig(runene og den gr� fargen). Men det hele st�r i utviklingens tjeneste langs Livslinjen p� veien mot fullkommenhet.
At slike virkemidler kan v�re kloke og n�dvendige, forteller inkvisisjonen og de forf�lgelser, undertrykkelser, heksebrenninger, religionskriger,
bokb�l og �konomiske krigf�ringer og utplyndringer om som religi�se og maktstatlige jotner i fellesskap har avstedkommet.
I historisk perspektiv er dette jotunvesen n� trolig mer virksomt enn noensinne.
Begge de tydninger som her er gitt av symbolet Sleipner, er gyldige.

12. Sjamanen og trolldomsmesteren Odin drev med galder og seid. Seid hadde han l�rt av Fr�ya. Galder var det vi i dag ville kalle magi. Det inngikk i galdringen en trollsang som ble fremf�rt med gjallende, skrikende stemme. Seid gjorde det mulig � se inn i framtida. Som sjaman kunne han forlate legemet sitt og dra hvor han ville i verden. Han kunne skape seg om i skikkelse av det dyr han m�tte �nske, og det hendte han l�nte falkehammen til Fr�ya.
At det er bevisstheten, og dermed n�bevisstheten, som forlater sjamanen under transen p� jakt etter viten og forst�else, er �penbart.
Den parapsykologiske forskning har i dag brakt oss viten om de ting vi her er inne p�. Viten om framtiden synes � kunne komme til mennesker b�de under dr�m og i v�ken tilstand. Det samme gjelder klarsyn; viten om det som hender i n�tiden, men p� annet sted. At dette siste kan forklares ved tankeoverf�ring, er ogs� mulig.
Galder eller magi inneb�rer �ndens eller tankens kontroll over eller innvirkning p� materien. Det kan ogs� v�re snakk om innvirkning p� andres tanke- eller f�lelsesliv. At dette er mulig, forteller fenomenene psykokinese, poltergeist, healing og helbredelse ved b�nn oss om.
Det vi merker oss er at det kun er n�bevisstheten, gjerne i kontakt med andre deler eller sider av bevissthetsomr�det, som kan prestere eller frambringe disse fenomener.

13. Hangadrott eller Hangaty var ett av Odins navn. Navnet viser til at han en gang hang i Yggdrasil i ni netter, s�ret av spyd og ofret til seg selv, for � tilkjempe seg kunnskapen om runene. Han kunne ogs� sette seg under hengte menn for gjennom trolldom � f� dem til � fortelle sine hemmeligheter; kanskje s�rlig om livet bak d�den. Kunnskap om runene innebar ogs� kunnskap om og ferdighet i runemagi. Navnene betyr "De hengtes konge" og "De hengtes gud".
Ordet runer kommer av norr�nt runir. Stammen i ordet er run, som betyr hemmelighet eller mysterium. At det er hemmelighetene knyttet til d�den, det som kommer etter denne og til magi, g�r frem av sammenhengen.
� opps�ke grenselandet mellom liv og d�d for � vinne kunnskap, var og er en sjamanistisk tradisjon. Det h�rer ogs� med til innvielser av forskjellig slag.
Vi ser nok en gang at det er snakk om aktiv s�king og lagring av kunnskap, og det er det bare n�bevisstheten som kan makte.

14. Som gud for skaldskap m�tte han dele �ren med Brage, men det var Odin som skaffet skaldemj�den til �sene. Det fortelles at han alltid talte p� vers.
Myten forteller at ved fredsslutningen mellom vaner og �ser, spyttet partene i et kar, og av dette spyttet ble vesenet Kvase skapt. Han fulgte med Njord som gissel til �sgard. Vismannen Mime fulgte med H�ne til Vanaheim. Om Kvase ble det sagt at han var den viseste og klokeste blant �sene. Begge parter mottar alts� en representant for visdom og klokskap som gissel.
Men b�de Mime og Kvase ble etter hvert drept, og vi kan nok trygt g� ut fra at begges bortgang utgjorde et stort tap for partene. S�rlig synes tapet av Mime � ha v�rt f�lbart for �sene. Av Kvases blod ble skaldemj�den skapt av dverger, og etter h�nden klarte Odin � f� den heim til �sgard. De som drakk av denne mj�den, ble beriket med visdom og skaldskapsevne.
At vaner og �ser var kommet i krig med hverandre, er ensbetydende med at livskrefter og bevissthetskrefter er kommet i konflikt. Og da det var vanene som gikk til krig mot �sene, synes det klart at livskreftene gjorde oppr�r mot kontroll og bindinger fra et sterkt, knugende og synds-, skyld- og skambeleggende overjeg. P� det kollektive plan er det �vrigheten; medisinmannen og h�vdingen; presten og politikeren, eller mysteriekirken og maktstaten om man vil, som st�r for kneblingen og bindingen av livskreftene gjennom moral og lovverk.
Kvase - den utspyttede spott, h�n og fiendskaps - representerer gjennom en gj�rings- og foredlingsprosess et forlik som Vanene � livskreftene - mente � kunne leve med. Og at dette forliket var ensbetydende med et rimelig m�l av forst�else og innsikt p� psykens omr�de for livskreftenes krav, synes selvsagt. P� det kollektive omr�det betyr det at menneskene blir gitt st�rre frihet av de undertrykkende makthavere og voldsut�vere.
Men forliket blir ikke overholdt. Kvase blir drept og etterh�nden erstattet av skaldemj�den. At dette ikke er noen forbedring, synes klart. Men at mj�den fremdeles representerer et visst m�l av forst�else og innsikt, f�lger av at den gir visdom, klokskap og skaldskapsevne. Trolig har vi � gj�re med psykisk materiale av delvis forst�tt karakter knyttet til livsdrift og kj�rlighetskrefter.
Hvorvidt drapet p� Kvase kunne v�re den egentlige �rsak til at ogs� Mime ble drept og hodet hans sendt til Odin, forteller myten ikke noe om, men det lyder sannsynlig. Myten sier det skjedde fordi Vanene fant ut at H�ner var dum uten kontakt med Mime. De f�lte seg derfor snytt i forliket. De hadde f�tt tilf�rt for lite fra bevissthetsomr�det. Fylisk viten hadde de nok av, og kunne derfor godt unnv�re Mime.
Men med drapet av Mime var �senes skjebne beseglet. Det hjalp ikke at Odin holdt liv i Mimehodet med urter og galdring. Veien mot Ragnarok var ugjenkallelig fastlagt.

15. Navnet Odin blir av enkelte hevdet � bety "den ekstatisk rasende". Det skulle da komme fra det tyske Wuth, som refererer til rasing og raseri, og som ligger til grunn for navnet Wodan (Wothan).
Mer sannsynlig er det at navnet kommer fra det norr�ne ordet vada, som i dativ heter od. Betydningen er: Noe som stikker fram, eller: Noe som rager opp. Dette kan passe p� n�bevisstheten. Vi gjenfinner ordet i odde som stikker ut i vann, knivsodd, sverdodd, spydodd, og som bergtopp rager det opp i lufthavet. Etymologisk er det slektskap mellom od, odde, odel, adel og edel. Odel er det fremragende eller opph�yede i form av den frihet fullstendig eiendomsrett til jorden gir. Adel betyr: H�y eller fremragende byrd og herkomst, og med edel mener vi et sinnelag som er preget av h�yhet(adel) i tankegangen.
Ut fra det som her er sagt, vil navnet Odin bety: Den i h�yhet v�rende, eller: Den h�yeste og mest fremragende. Dette passer p� n�bevisstheten, og det er da ogs� som h�y og fremst�ende person han er skildret i mytene.

16. Odin var den en�yde guden. For � f� drikke av visdomskilden til Mime, m�tte han ofre sitt ene �ye. Gamle avbildninger viser at det kan ha v�rt det h�yre �yet. At det her er n�bevisstheten som f�r kontakt med visdom, er selvsagt. I V�lusp� heter det: "Mj�d drikker Mime hver morgen av Valfaders pant". Pantet er alts� gjemt i visdomskilden.
Siden den visdom Mime er i besittelse av er ensbetydende med fylisk viten, er det i denne symbolikk gitt til kjenne at n�bevisstheten har kommet i kontakt med impulser fra det ubevisste, fra det naturgitte, fra selve arvestoffet. Og siden denne kontakt har resultert i visdom, m� den erfaring som her er gjort, ha avstedkommet erindringsinngraveringer i psyken av forst�tt slag. Ontisk og fylisk viten er alts� brakt i overensstemmelse.
�ye som symbol st�r for lys, opplysning, kunnskap, �rv�kenhet og m�lbevissthet. H�yre symboliserer det maskuline, det utadvendte og fremtiden, og det representerer hederssiden.
At det h�yre �yet er avst�tt eller ofret og befinner seg i visdomskilden, kan da bety at oppmerksomheten er vendt innover mot de indre, genetisk betingede krefter og impulser i et fors�k p� � oppn� forst�else av disse. Denne forst�else s�kes s� � bli erindringsinngravert. Dette har i sin tur resultert i en svekkelse eller nedtoning av "h�yreegenskapene"; det mannlige prinsipp er nedtonet og det kvinnelige prinsipp(venstre) er tilsvarende oppjustert. Et dualistisk forhold mellom mannlig og kvinnelig er dermed erstattet av et pol�rt forhold. Den ensporete, utadrettede og fremtidsorienterte orientering er nedtonet og er isteden erstattet med en mer innadvendt oppmerksomhetsretning.
En annen tydning kan v�re f�lgende: En urgammel forestilling g�r ut p� at man ved � ofre en legemsdel eller utgyte blod, gjorde seg skyldfri overfor gudene. Dette kommer for eks. klart frem i 2. Mos. 4.kap. 24.-26. v.. Men da skyldfrihet i psykisk forstand ogs� forutsetter forst�else av de genetisk betingede driftsimpulser eller krefter, og fjerning gjennom forst�else av de skyld-, synd- og skambelegginger som autorit�re og uforstandige foreldre og veiledere har knyttet til disse, gir begge tydninger samme resultat.
Det som her er sagt om individet, gjelder selvsagt ogs� for fellesskapet: Prestene bruker religionen som hersketeknisk middel og binder befolkningen gjennom angstskaping. S�rlig er skaping av helvetesfrykt og synd-, skyld- og skambelegging mye anvendt. Politikerne bruker lovverket, vold og trusler til bindingen. Og det er som oftest de naturgitte tilb�yeligheter i folket som blir bundet. Ofringen av �yet er da ensbetydende med � lette eller fjerne de bindingene som makthaverne har lagt p� folket eller kollektivet.

17. Lidskjalv(Hlidskjolf) var Odins h�ysete i Valhall. Herfra kunne han se ut over hele verden og bli kjent med alt som hendte. Ogs� de andre gudene kunne nytte h�ysetet til � skaffe seg utsyn og viten.
Navnet er sammensatt av stavelsene Hlid som betyr li eller fjellside, og skjolf som kan bety knaus eller tind. Vi f�r da betydningen: Et opph�yd sted som gir utsyn.
Ordet skjolf kan ogs� ha sammenheng med skjelve, som er en utvidet form av skjele, alts� noe som ang�r synet; dette � kunne se og anskue. Betydningen blir da: Den opph�yethet som har med innsikt og forst�else � gj�re. At gode ideer eller dyp og plutselig innsikt stundom ogs� for�rsaker en skjelving og opphisselse som med full rett kan sies � v�re opph�yet, er i tillegg en erfaring mange mener � ha gjort.
Begge disse tydninger utpeker Odin som identisk med n�bevisstheten.
Da Fr�y en gang uten lov satte seg i Lidskjalv, fikk han langt oppe i nord i Jotunheimen �ye p� Gjerd, datter til jotnen Gyme. Han ble grepet av et heftig begj�r etter henne. Det blir sagt at dette var en straff Odin la p� ham fordi han hadde satt seg i hans h�ysete. At det n�dvendigvis m�tte og m� g� galt n�r f�lelsesladede drifter kommer i h�ysetet utenom n�bevissthetens kontroll, er selvsagt. Og at det er en begj�rtilstand som invaderer psyken i slike tilfeller, er ogs� enkelt � forst�. Dette g�r da ogs� frem av navnet Gjerd som betyr gjerde, innhegning eller det som er inngjerdet. Begj�ret resulterer i en binding, bandlegging, et forsvar eller en verneforanstaltning. En annen konsekvens er at herskermentaliteten blir opph�yet og r�dende. Navnet Fr�y har da ogs� betydningen "herren".

*


Tar vi for oss de andre �sene i �sgard, alts� de av innbyggerne som ikke var vaner eller jotner, finner vi at de alle st�r for krefter som tilh�rer bevissthetsomr�det. Loke og Mime var jotner sammen med flere av gudinnene, mens Njord, Fr�y og Fr�ya var vaner. Mye tyder p� at ogs� Frigg var av vanenes �tt, siden hun var i stand til � se inn i framtiden. Hun og Fr�ya kan ogs� v�re identiske, eller den ene er avspaltning av den andre. Nanna og Hildegunn var d�tre av Nep, m�neguden, som var av vanenes �tt. Idunn var datter av Hildegunn og Ivalde. Det h�rer med i bildet at flere av gudene var av jotunslekt p� morssiden.
Fra mytene vet vi at den f�rste �s hette Bure. Hans s�nn var Bor eller Bur som var far til Odin, Vile og Ve; eller H�ne og Lodur som de to siste ogs� blir kalt. Mor til dette trekl�veret var jotunkvinnen Bestla eller Belsta. Med jotunkvinnene Grid og Rind hadde Odin s�nnene Vidar og V�le. Tor var s�nn av jotunkvinnen Jord med Odin som far. Med Jarnsaksa hadde Tor s�nnen Magne. Om vanene ble det sagt at de gjerne giftet seg med jotunkvinner. Av dette ser vi at jotunvesnet er godt representert i �sgard.

Navnet Vile betyr vilje. Om denne �sen h�rer vi lite etter at Ask og Embla ble skapt. Han gav menneskene forstand og evne til � bevege seg. I dette ligger trolig et viljesaspekt. Det han dermed har gitt, er evnen til viljestyrke handlinger p� grunnlag av forstand. De irrasjonelle viljesytringer er alts� ikke Viles gave.

Om H�ne h�rer vi at han verken er s�rlig forstandig eller s�rlig handlekraftig etter at han er kommet som gissel til vanene. I alle fall er han det ikke n�r Mime er frav�rende og ikke kan gi ham r�d. Dette er jo lite � undre seg over; - han har jo gitt bort mye av begge deler og blir ikke s�rlig bedre stilt n�r han i tillegg mister kontakten med den fyliske viten.

Tor var s�nn av Odin med jotunkvinnen Jord som mor. Det er mye som tyder p� at Tor etter h�nden har overtatt etter Vile. At han representerer handlekraft og vilje er tydelig, men det er nok de mer instinktstyrte handlinger og viljesytringer det er snakk om. Det er han som m� ordne opp i de fleste vansker �sene kommer ut for, og han driver stadig og banker jotner. Et visst slektskap med H�ne synes det ogs� � v�re i det at han i f�lge mytene neppe kan sies � ha funnet opp fallkniven. Han er en enkel og �rlig kar som lett kommer i affekt, og som har liten sans for underfundighet og krokveier. Han er � likne med en litt enfoldig politibetjent som gj�r det han blir bedt om(av Odin - n�bevisstheten), og som lett blir morsk hvis han ikke f�r det som han vil. At han er Odins f�rstef�dte s�nn betyr at han som vilje betraktet har sitt erfaringsgrunnlag i de f�rste erfaringer n�bevisstheten gjorde seg, og at disse erfaringene er affektbetonte, er en selvf�lge. Men det er kun livsfremmende affekter eller f�lelser vi finner hos Tor: Sunn aggresjon og sunt raseri og sinne, en ubendig konkurranse- og veddelyst, stolthet over egen styrke og en enkel og bokstavelig oppfatning av rett og rettferdighet. Frykt, angst, skam- og skyldf�lelse er for ham ikke selvopplevde tilstander. Som arvtaker etter Vile, sin onkel, den vilje som er basert p� kj�lig forstand, er han likevel uten tvil en mer affektladet erstatningsform. Derfor er han da ogs� en av dem som g�r under i Ragnarok.
N� kan det ogs� godt v�re at de sene mytefortellerne har fremstilt Tor p� et for enfoldig vis. Mye taler for dette. Han var trolig den guden som ble mest dyrket av den jevne befolkningen, og dette ville neppe v�rt tilfelle hvis han ble betraktet som enfoldig.

Navnet V� kan oversettes med "Den hellige" eller "Det som er viet". Han gav mennesket f�lelsesliv og sanser. Igjen ser vi at vi befinner oss p� bevissthetsomr�det, p� den rette siden av elven Ifing; skillet mellom Midgard og Jotunheimen, eller mellom bevissthetsomr�det og omr�det for det ubevisste.
Hvis Odin st�r for n�bevisstheten og Vile for vilje, eller de instinktive og driftsmessige handlingstendenser som med sin tilh�rende f�lelsesbetoning stiger opp fra det genotype, s� kan Ve vanskelig v�re annet enn erindringsinngraveringene. At noe innvies eller vies inn, vil i psykisk forstand si at det sanses, identifiseres og lagres som erindringsinngravering. Det begrepsbestemmes. Det hellige blir dermed det klarlagte. Det blir de erindringer hvor �rsak og virkning er brakt i forst�tt sammenheng.
Treenigheten Odin, Vile og Ve utgj�r dermed grunnlaget b�de for jeg-bevisstheten og for bevissthet om alt annet.

Balder er s�nn av Odin og Frigg. Han er bror til den blinde Hod. Han beskrives som den mildeste, viseste og mest veltalende av �sene. Han er vennlig og usedvanlig vakker, og det sies at det lyser av ham. Som Heimdall blir ogs� han kalt den hvite �sen. Sammen med Nanna bor han i Breidablikk: Den vidt omkring skinnende.
Navnet Balder kan tydes p� grunn av stavelsen bal som oversettes til hvit eller lys. Alle de nevnte egenskaper hos ham har sin rot i det genotype, men er ogs� knyttet til og utviklet gjennom livserfaringer. Vi befinner oss alts� p� bevissthetens omr�de. Den hvite fargen forteller oss at de virksomme erfaringene p� bevissthetsomr�det er av virkelighetsoverensstemmende slag. Vi har � gj�re med et harmonisk vesen hvor det er overensstemmelse mellom fylisk og ontisk viten eller erfaring. Mildheten, vennligheten og visdommen forteller oss at det er medmenneskelighet og kj�rlighetskrefter som er det sentrale i dette vesenet. At urtene Balderbr� og Baldrian har f�tt navn etter ham - den siste er en viktig legeplante - bekrefter dette og plasserer Balder som medisinmann og helbreder. Men alts� p� saklighetens grunn.

Balder ble drept av Loke med Hod som uvitende verkt�y. Hod(Hodr) heter i genitiv Hadar og i dativ Hedi, og det oversettes med hat. Vi finner navnet igjen landskapsnavnet Hadeland; krigernes land. Grunnbetydningen av det oldnordiske hatr (hat) er forf�lgelse. Det er psykopaten Lokes hat som blir rettet mot Balder. P� det individuelle plan betyr dette at noe livsbekreftende blir "drept" og erstattet av noe livsfornektende og �deleggende, og p� det kollektive plan betyr det at en livsbekreftende, human og demokratisk organisering rundt kulten blir strammet inn og erstattet av diktatur og forf�lgelse mot annerledes tenkende. Erstatningsformens vesen g�r ogs� fram av navnet p� den jotunkvinne som m� tilkalles for � sj�sette Ringhorn, Balders skip, ved b�lferden. Hennes navn er Hyrrokkin.(Navnet blir av enkelte oversatt med "Den som er skrumpet inn av ilden"). Vi finner navnet igjen i det engelske hurricane og det portugisiske huracan. Begge betyr orkan. I overf�rt betydning er det sterke affekter i tilknytning til hat og forf�lgelse som trer i virksomhet under organiseringen av verneforanstaltninger rundt medisinmann og h�vding; prest og politiker - eller makthaverne.
Hat og forf�lgelse er ofte knyttet til ambivalent eller totalt uforst�tt psykisk materiale.
Det b�r nevnes at enkelte myter framstiller Hod som sv�rt krigersk. Navnet kan da ha sammenheng med dette.

Forsete var s�nn av Balder og Nanna. Han er en god lovgiver, er ordf�rer p� gudenes ting og er den h�yeste dommer. Han var gud for rettferdighet og forlikelighet, og de som bringer sin tvist for ham, g�r aldri uforlikt bort. Boligen hans hette Glitne: Den Lysende.
Igjen ser vi at vi befinner oss p� bevissthetsomr�det. Det er den d�mmende instans i psyken, samvittigheten, vi har med � gj�re. Men dom eller avgj�relser som ender med forlikelighet mellom partene i stedet for undertrykkelse av den ene part, m� ha bygd p� lover og etiske prinsipper som springer ut fra natur eller naturgitte behov. Vi har alts� igjen overensstemmelse mellom det ontiske og det fyliske; samfunnets lovgivning og individets moral og rettferdighetssans er i samklang, og begge er i overensstemmelse med livslovene.

Brage var gud for veltalenhet og skaldekunst. Han var s�nn av Odin og gift med Idunn. Man s� ham for seg som �rverdig og langskjegget. P� Odins vegne hilste han de falne velkommen til Valhall.
Navnet er avledet av det norr�ne ordet bragd(bedrift) eller bragr (den ypperste).
Begge ferdighetene tilh�rer selvsagt bevissthetsomr�det, men har sine r�tter i det genotype. De krefter som her er p� ferde er fantasi, skaperevne og skapertrang. Siden verkt�yet i begge tilfeller er ord eller begreper, og siden vi har � gj�re med h�yt utviklete ferdigheter, m� begrepsinnholdet v�re i overensstemmelse med virkeligheten. Det m� v�re av forst�tt slag. Det blir da trolig heller ikke kunst av noe som ikke kan forst�s.

Mode og Magne er s�nner av Tor. Magnes mor er jotunkvinnen Jarnsaksa. Siv er trolig mor til Mode. De overlever begge Ragnarok og arver Mjolne; Tors hammer. Begge navn kan oversettes med "Den kraftfulle".
At de arver Tor m� forst�s som at de overtar eller videref�rer hans virke. De representerer dermed vilje og handlekraft, men trolig i en mer avklaret og mindre affektladet form. N�r de overlever Ragnarok, tyder det p� at den psykiske kraft de representerer, rent kvalitativt er verdig for den nye gullalder.

V�le er s�nn av Odin og jotunkvinnen Rind. Ett d�gn gammel hevner han Balder ved � drepe Hod. Han er en modig mann og en sikker skytter. Boligen hans er V�l�skjalv. Navnet V�le har sammenheng med de norr�ne ordene v�ll og v�lir som begge har betydningen rydning. Rind kommer enten av rinde som betyr jord eller bergrygg, eller av verbet rinne eller renne som hadde samme betydning det har i dag. Hevnen m�tte skje f�r V�le var tre dager gammel og ble tatt inn i slekten.
En rydning er jo det sted hvor man i bokstavelig forstand har ryddet vekk det som er ubrukelig eller u�nsket og bereder grunnen for det nye, �nskelige og nyttige. Det h�rer med at lys i rent fysisk forstand slipper til. I overf�rt betydning er det snakk om � rydde psyken for en st�rre eller mindre del av de erindringsinngraveringer som ikke er av virkelighetsoverensstemmende slag. Man s�rger for at det kastes "lys" over saksforholdene. Hvor det f�r var uforst�tt eller ambivalent psykisk materiale, kan det n� gro fram materiale av forst�tt slag.
At V�le er en sikker skytter, betyr at de �ndelige pilene han sender ut � tanken - er skarp nok til � gripe virkeligheten i sine forskjellige sammenhenger; tanken treffer m�let. Tanken er ogs� skarp nok til � erkjenne gamle villfarelser, og intellektuelt hederlig nok til � rydde dem av veien.
Det at Hod drepes, betyr at det hat som navnet forteller om, og som l� til grunn for drapet av Balder, blir fjernet. Dette kan gjelde b�de p� det individuelle og det kollektive plan. I begge tilfeller vil det f�re til en l�sing, avbinding og frigj�ring, og dermed til en st�rre grad av mental sunnhet. Denne fjerningen er en del av rydningsarbeidet.
V�l�skjalv er betydningsmessig det samme som Lidskjalv.
At V�le er b�ret fram av Rind, av jorden eller det som flyter fram fra eller p� jorden; han er alts� knyttet til jord og vann, forteller oss at "rydningen" springer ut av og er knyttet til det genotype erfaringsmaterialet. De nye erfaringene som gjennom rydningsarbeidet blir etablert i psyken, er alts� i overensstemmelse med de erfaringer Livet har gjort seg. De er i overensstemmelse med den genetiske virkelighet. V�le blir dermed erindringsspor i psyken fra nye, livsbekreftende erfaringer som har sitt utspring i sunn genetisk arv.
At hatet blir utryddet - Hod blir drept - bekrefter dette.
Det fenomen eller den kraft vi her blir kjent med, er kunnskapsdriften eller forskertrangen. Det er den drivkraft i mennesket som knyttet til nysgjerrighet, og under kontroll av n�bevisstheten(Odin), leder det fram mot bevissthetsutvidning og til den innsikt og forst�else som bevirker livets bevaring og videref�ring.
At b�de V�le og Hod overlever Ragnarok, forteller oss noe om kvaliteten av rydningsarbeidet.

Vidar er s�nn av Odin og jotunkvinnen Grid. Han er den sterkeste av �sene nest etter Tor, og han kalles for den tause �sen. Boligen hans kalles Vidi. Han har en usedvanlig solid sko han har laget seg av de l�rlapper de andre slengte fra seg. Og n�r Odin i Ragnarok blir slukt av Fenrisulven, hevner han sin far ved � stikke skoen i gapet p� ulven, kj�re sverdet i hjertet p� ham og deretter rive kjeven av ledd. Vidar overlevde Ragnarok.
Navnet Vidar(gn. Vidarr) er sammensatt av ordene vidr; ved, tre, skog eller "vid" (som i vidkjent) og harjar; kriger. Betydningen blir da: Krigeren fra skogen eller Skogskrigeren. Den vidkjente krigeren er ogs� mulig.
Vidi kan oversettes med "stedet med vidt utsyn". Det kan ogs� dreie seg om framsyn og overblikk. Ordet er etymologisk i slekt med det latinske viti; "jeg s�" (erkjennelse av � ha mottatt en melding).
Sko, det b�rende, det vi st�r og g�r p�, er livssynet eller det b�rende i livssynet. De l�rlapper Vidar samler p�, er de nyttige, brukbare og livsfremmende livssynselementer eller verdier som i en kultur i undergang blir slengt til side eller vraket av makthaverne. Dette nyttige og virkelighetsoverensstemmende, enkeltelementene i et saklig erfaringsmateriale, er det Vidar samler p� og gj�r til grunnlag i sitt livssyn og sin virkelighetsoppfatning. De utgj�r klare begreper som er erindringsinngravert i psyken i en forst�elig sammenheng. Og at dette er holdbare saker viser seg i Ragnarok. Forst�r vi Fenrisulven som et driftsliv som er abnormt i form eller grad, og at ulven bare er symbol p� det unormale ved driften, forteller myten oss f�lgende: At Vidar stikker sverdet i hjertet p� ulven, symboliserer at det affektive og ukontrollerte ved driften n�ytraliseres eller oppheves. At kjeven rives av ledd, symboliserer at de handlinger som f�lger av affekten, og som er symbolisert i ulvens bitt, opph�rer.
Den tydning som her er gjort, gjelder b�de p� det individuelle og p� det kollektive plan. I begge tilfeller er det korrekt virkelighetsoppfatning som er medisinen.
Navnet Grid kan ha to betydninger. Det kan enten komme av det norr�ne grid; v�penstillstand, tids og stedsbestemt personlig sikkerhet eller fred, eller det kan komme av gr�d, som har betydningen grisk eller gripende. Det er her spr�klig sammenheng med ordene gripe, gr�dig og grad gjennom grunnordet gher. Det norske dialektsordet gridug; flittig, travel, matlysten, og det gotiske gredus; sult, ligger betydningsmessig n�rt. Grisk hette opprinnelig gripsk og kommer alts� av � gripe, og fra dette er det forbindelse til grep og begrep.
Den gr�dighet eller begj�rlighet det her er snakk om, er nysgjerrighet, forskertrang eller kunnskapsdrift. Det er snakk om trangen til � forst� virkeligheten, skape seg klare, sakssvarende begreper og � bringe disse i en forst�elig sammenheng. Denne drift er selvsagt av genotyp karakter, og at Grid er jotunkvinne, peker i samme retning. At det genotype i dette tilfelle er av sunt og livsfremmende slag, er innlysende.
Av det som her er sagt, ser vi at Vidar kan tydes som den objektive og saklige forst�else som - fra overblikkskapende distanse og gjennom taus og reflekterende ensomhet(i skogen)- i forlengelsen av forskertrang eller kunnskapsdrift, og ved � dele sin forst�else med andre, bringer b�de individuelle og kollektive villfarelser til fall. At dette vesen overlever Ragnarok, er forst�elig og naturlig.

Ty eller Tyr er den nordiske parallellen til de andre indoeuropeiske folkeslagenes h�yeste vesen eller himmelgud. Han sies � v�re s�nn av Odin, men det heter ogs� at han er stes�nn til Hyme, noe som binder ham til jotunslekten. Han har fra gammelt hatt utbredt kult i Norden, men er etter hvert blitt fortrengt av s�rlig Odin og Tor. Han opptrer som visdoms- og krigsgud, og kalles "den tapreste og modigste" blant guder, dyder han ogs� gir til sine dyrkere. Han p�kalles i strid og gir seier. Strid og splid er hans lyst, og han gj�r intet for freden. Sverdet er hans attributt og v�pen. Loke h�ner ham for � ha mistet sin kone. Hun er bortf�rt av Loke som har f�tt en s�nn med henne. Da Fenrisulven skulle bindes, m�tte Ty legge sin h�yre h�nd i gapet p� ulven. Han mistet armen, og er siden kalt "den enarmete �sen". I Ragnarok kjemper han med helhunden Garm, og begge faller. Det heter om ham at han var uredd og direkte og at han hadde stor praktisk forstand. Tirsdag er oppkalt etter ham.

Navnet Tyr stammer fra det urnordiske ordet tiwaz, og betyr rett og slett gud. I flertall hette det tivar. Navnet gikk derfor over til � bli fellesnavn for gud og guder.
Siden han er trengt i bakgrunnen av andre guder som nok har overtatt hans maktomr�der, er det vanskelig � si hvilke krefter eller fenomener han opprinnelig representerte. Men som krigsgud st�r han b�de individuelt og kollektivt for den �pne og bevisst aggressiv handling. Dette omfatter ogs� hevnen. Siden han ogs� er visdomsgud, er det nok den livsfremmende og livsbevarende aggresjon han tross alt representerer.

Ull var ogs� en av de gamle storgudene med en utbredt kult i tiden f�r vikingtiden. Han var jaktgud og kalles ogs� "buegud" og "skigud". Han bodde i Ydalene. (Yr; barlind, ble regnet som det beste materiale for buer). Han var s�nn av Siv og Tors stes�nn. Som navnene Od - Odin har ogs� Ull hatt sideformen Ullin. Han er vakker og krigersk og er tvekampens gud. Skjoldet er hans attributt. Siden skaldene bruker kjenningen "Ulls skip" om skjoldet, tyder dette p� at han en gang m� ha brukt skjoldet som skip. Saxo gjengir en myte som forteller at Ull i en ti�rsperiode erstattet Odin som den fremste blant gudene. I samme myten blir det sagt at han var s� kyndig i seid at han som skip kunne bruke en knokkel han hadde risset runer p�. Dette plasserer ham i s� fall blant vanene. Av Saxo blir han tillagt � ha oppfunnet sk�ytene eller isleggene. Han kan ha v�rt fruktbarhetsgudens vinterlige aspekt p� samme m�te som Skade var fruktbarhetsgudinnens.
Navnet Ullr betyr "glans" eller "herlighet". Ogs� for Ull gjelder at han i eldre tider kanskje hadde andre ansvarsomr�der enn dem som de kjente mytene tillegger ham. Ut fra det vi her har nevnt, synes det � v�re jaktinstinktet han representerer. Han synes ogs� � st� for konkurranselyst og selvhevdelse. Alt dette er livsbevarende og positive egenskaper av genotypt opphav.

Heimdall er gudenes vokter og skal v�re fremsynt. Han er ogs� verdens vokter og vokter av verdenstreet. Han kalles den hvite �sen og er hellig og mektig. V�ren er hans hellige dyr. Han bor i Himinbjorg; Himmelbergene, ved himmelens ende og vokter brua Bifrost mot jotnene. Denne bolig kalles ogs� for gudenes skjoldborg. Han sover like lite som en fugl, ser hundre mil ved natt som ved dag og kan h�re gresset gro og ulla gro p� sauen. Ved Ragnarok bl�ser han til kamp i luren Gjallarhorn som kan h�res i alle verdener. Den ligger gjemt ved Mimes kilde, og det sies at Mime drikker fra kilden av den. Det kan likevel v�re at det er Heimdalls h�rsel(hljod), hans fremsynthet, som er gjemt eller forankret her i visdoms- og skjebnebr�nnen. Det samme var jo Odins �ye. Han har tenner av gull og kaller seg derfor Gullintanne. Hesten hans heter Gulltopp. Han b�rer ogs� navnene Rig; irsk betegnelse p� konge, og Hallinskidi; den framoverhellende staven.
Som Rig er han opphavet til de tre samfunnsklassene. Det blir hevdet at han er far b�de til guder og mennesker, men han blir ogs� utpekt som s�nn til Odin. Han holder ting ved v�geskj�ret og syngesteinen der tretter og stridigheter avgj�res(Loke m�tte m�te ved v�geskj�ret sammen med Heimdall for � f� tretten avgjort etter � ha stj�let smykket Brisingamenet fra Fr�ya).
Han har ni jotunm�yer til m�dre som alle er s�stere. M�drenes navn var:

1)Gjalp; b�lge, skvulp,
2)Greip; grep, h�ndgrep, trangt bergpass,
3)Elgja (Eystla); det gj�rende eller gulpende,(Eystla kan trolig tydes i retning potens og mannbarhet),
4)Angey; sneversyn, konsentrert eller sammenknepet blikk,
5)Ulfrun; viser til rovdyrmentalitet og hemmelighet,
6)Aurgive; det voldsomme uttrykk,
7)Sinder(Imder); det gnistrende eller det tankemessig spissfindige,
8)Atla; de opph�yede bestemmelser,
9)Jernfakse (Jernsakse); jernmanke.

I Ragnarok kjemper han mot Loke, og begge faller. Det blir sagt at han er drept en gang f�r, og da med et mannshode som ble sl�tt gjennom ham. Han ble f�dt ved tidenes begynnelse, var ramsterk og tilh�rte regin. Han ble "mektig ved jordens makt, ved svalkald sj� og sine s�nners blodblot". Dette gj�r ham til en gud i enhet med allverden.

Navnet Heimdall er satt sammen av heim; verden, og dallr; som kan bety blomstrende tre. Dette kan tyde p� at han er vokteren av verdenstreet Yggdrasil, eller at han er treets fylgje. Navnet Hallinskidi peker kanskje i samme retning. Stavelsen dallr kan g� tilbake til angelsaksisk deilir som betyr dele, m�le, avgrense, utm�le. Navnet Heimdall f�r da betydningen verdensdeleren. Han kan i denne forbindelse v�re knyttet til eiendomsretten. Navnet er ogs� oversatt til verdensbuen og den verdensstr�lende; det er her hans tilknytning til regnbuen og solen som blir vektlagt. I de siste tilfellene synes han � ha blitt oppfattet som en himmelgud eller solgud.
Navnet Hallinskidi kan ogs� v�re et bilde p� de skr�stilte skiene i en skigard. Det er da grensegjerdet og hans virke som grensevokter det vises til.
Han synes egentlig ikke � tilh�re �senes �tt. Dette at han er framsynt, gj�r det trolig at han egentlig tilh�rer vanene. Hans gode h�rsel og syn kan kanskje ogs� dreie seg om framsynthet. Det at han tillegges det tapte kvadet Heimdallsgaldr, skrevet i jegform, setter ham i forbindelse med seid og galder og peker ogs� i retning vanene. I Trymskvida blir han da ogs� kalt for vane. Dette forklarer hans tilknytning til gull(tennene og hesten). Vanene var guddommer for rikdom s� vel som fruktbarhet. Han opptr�dte jo ogs� som Fr�yas beskytter. Hennes gullt�rer er et annet eksempel p� vanenes tilknytning til gull. Det gull som vanene forvalter og har s� mye av, kan v�re et symbol for selve livskreftene.
Fargen hvit st�r for sannhet, virkelighetsoverensstemmelse og rettferdighet. N�r han utpekes som den hvite �sen med domsmyndighet, kan dette tydes som at hans rettferdige dommer springer ut av, eller har sine r�tter i, det genotype. Dommene er i pakt med det naturgitte; de bygger ikke p� menneskeskapte konstruksjoner. Hans avstamning fra jotunkvinner p� morssiden bekrefter dette.

Ut fra det som her er sagt, f�r vi at Heimdall st�r for de genetisk betingede, teritoriehevdende - og p� rettferdighet hvilende - instinkter eller drifter i mennesket og naturen. Det er p� denne m�ten han er verdensvokteren. Han setter grenser mellom folkene, vokter og beskytter dermed de enkelte folkeslagene og deres kultur, og han vokter og verner derfor Livets strategi.

Hermod er s�nn til Odin. Han har tilnavnet "den raske", og ble brukt til alle slags budskap og �rend. Av far sin hadde han f�tt hjelm og brynje. Da Balder ble drept og havnet i Helheimen, var det Hermod som fikk i oppdrag � ri p� Sleipner for � kj�pe ham fri. Han red i ni netter over dype og m�rke daler, over elven Gjoll og over Hjallarbrua som er dekket med gull. Derfra gikk det nedover og nordover, og ved Helgrinda sporet han Sleipner og satte over i et sprang.
Kravet fra Hel for � slippe Balder fri var at alle i hele verden skulle gr�te for ham. Da Hermod dro tilbake, sendte Balder ringen Draupne til Odin som minnegave, og Nanna sendte et klede til Frigg og andre gode gaver. Men gygeren Tokk; Takk, som var Loke i forkledning, nektet � gr�te over Balder, og derfor m�tte han bli hos Hel.

Den drepte Balder representerte, som vi s�, genotype impulser av vennlig, medmenneskelig og nestekj�rlig karakter. At han blir drept, forteller at disse impulser blir fortrengt eller undertrykt i individ og kollektiv. Helheimen er b�de de erstatningsformer og den tilstand i individ og samfunn som kommer som konsekvens av at disse livgivende og kj�rlighetsgivende impulser ikke kommer til uttrykk.
� hente Balder tilbake fra Hel er ensbetydende med � fjerne erstatningsformene og verneforanstaltningen slik at de genotype og naturgitte impulser - b�de individuelle og kollektive - kan finne tilbake til sine naturlige leier. Og det er angeren og gr�tens lutrende bad som skal tjene som terapi p� det individuelle plan. Men Tokk nekter � gr�te. Derfor mislykkes terapien. Forsvarsverkene rundt erstatningsformene er for sterke.
I kollektiv forstand har vi at makten og dens organiseringer ble for sterke for de krav om demokrati og lettelser som steg opp fra folkedypet. Maktens mulige vilje til lettelser var ikke tilstede i tilstrekkelig grad.
De gaver som Balder og Nanna sender til Odin og Frigg, forteller oss at anstrengelsene ikke har v�rt helt resultatl�se. En del lettelser og forbedringer er oppn�dd.

*


I tillegg til de vesener som hittil er nevnt, omtaler mytene ogs� norner, diser, alver, vetter, hamminger og fylgjer, volver, dverger og valkyrjer. Flere av disse symbolene g�r over i hverandre, og det er derfor vanskelig � gi en presis beskrivelse av fenomenene.

Nornene var skjebnegudinner, og de var s� mektige at ogs� �ser og vaner m�tte b�ye seg for deres avgj�relser. De var mange i antall, men Urd, Verdande og Skuld var de mektigste. Navnene deres betyr fortid, n�tid og framtid i nevnte rekkef�lge. Urd (Urdr) er en avledet partisippform av verbet at verda; � bli. Til Urd svarer det angelsaksiske ord Wyrd og det gammelsaksiske wurth; skjebne. Verdande; tilblivelse, g�r p� det som blir til i n�tiden, mens Skuld kommer av verbet skulu; skulle. Det g�r p� det som skal eller skulle bli engang i fremtiden. Disse tre er omtalt tidligere under kapitlet om jotunvesnet.
Urd var den mektigste av disse tre. Hun var ogs� en d�dsdis. Skuld er ogs� et valkyrjenavn. De bor ved Urdarbr�nnen som ligger ved roten av Yggdrasil. I br�nnen ligger det to svaner. I V�lusp� heter det at "kvit aur �ses over treet". Trolig er det fra Urdarbr�nnen denne auren blir �st; den er vel med � bestemme treets skjebne. Nornene kunne v�re av b�de �sa�tt, alve�tt og av dverge�tt.
Nornene r�r for skjebnen til alle ting; verden, gudene og menneskene. De styrer verdens uforanderlige lover. Det finnes gode og onde norner, og ved hvert barns f�dsel er de til stede og fastlegger dets skjebne. En ond skjebne ble tilskrevet de onde nornene. Den vanlige troen gikk ut p� at skjebnen ikke kunne forandres eller omg�s, men hist og her i mytene gis det rom for et avvikende syn.
I tillegg til det som alt er sagt om nornenes tilknytning til jotunvesnet og det genotype, kan de tydes som loven om de universelle krefters uavvendelighet rent generelt, og loven om �rsak og virkning spesielt.

Valkyrjene er kvinnelige guddommer. De synes � v�re n�rt beslektet med nornene og er derfor ogs� skjebner�dende. Valkyrjene er av tre slag: De himmelske Valkyrjene er et slags gudinner. Deres antall oppgis til ni eller tre ganger ni. Man tenker seg dem gjerne ridende i flokker. Noen av dem som nevnes oftest er Gondul, Skogul eller Spydskogul, Hlokk, Hrist, Mist, Hild og Skuld. Andre er Skjeggjold, Trud, Lokk, Herfjotur, Goll, Geirahod, Randgrid, R�dgrid, Reginleiv, Gunn og Rota.
Valkyrjene r�dde for seier og mannefall i striden. Odin sendte dem ut for � "k�re valen" eller einherjene. Stavelsen val kommer av valr; de falne, og stavelsen kyrje kommer av kjosa; � k�re eller utvelge, med partisippformen k�rinn eller korinn. De var ungm�yer til hest og i full rustning, og de ble kalt for Odins m�yer.
Det andre slaget valkyrjer var av halvt jordisk, halvt himmelsk slag. De levde en stund p� jorden som d�delige mennesker, men kom siden til Odin i Valhall, visstnok som en slags einherjer.
Den tredje gruppen synes � ha som oppgave � sette splid mellom einherjene. Disse ble brukt til de laveste sysler.

Symbolet valkyrje er vanskelig � tyde, s�rlig fordi deres virkefelt overlapper nornenes. Men tar vi utgangspunkt i at deres hovedoppgave er � k�re einherjer, og at einherjene st�r for de ideer, forestillinger og livsoppfatninger som brytes i sinnet p� sin vei mot korrekt virkelighetsoppfatning, kan valkyrjene v�re den kunnskaps- og sannhetsdrift som sammen med nysgjerrigheten - og i tilknytning til n�bevisstheten - bestemmer hvilke ideer som m� "falle" for � kunne fornyes og forbedres, og hvilke som kan f� overleve p� grunn av sin overensstemmelse med virkeligheten. I denne prosessen vil valkyrjene virkelig v�re Odins m�yer. At de er m�yer i full rustning, viser til renhet, uskyld, ubesudlethet og stridslyst. Dette forteller oss at nysgjerrigheten og sannhets- og kunnskapsdriften er p�g�ende og ubestikkelig. De som setter seg opp mot dem, beg�r �ndelig hor, og den tilstand de da havner i kalles Hel.
Noen av valkyrjene er av jotun�tt, for eksempel Skuld. Det samme gjelder for Grid som ikke er valkyrje, men som ogs� ble tydet som representant for kunnskapsdriften. Men de fleste av damene er nok av �sa�tt. At noen er av jotun�tt, forteller om driftens genotype opphav, mens det � v�re av �sa�tt forteller at vi befinner oss p� bevissthetsomr�det. Nysgjerrigheten - den bevisste undring - ligger da ogs� p� bevissthetssiden av grenseelven Yving.

Disene(disir, ental dis) har trolig opprinnelig tilh�rt en egen gudeflokk. Den mannlige del av flokken blir kalt diar. Noen mener at disene kan ha v�rt d�dsgudinner, mens andre mener de var et slags jordgudinner. Navnet dis blir ogs� brukt som et felles navn for valkyrjer, norner, hamingjer, fylgjer og enkelte gudinner, s�rlig Fr�ya; Vanadisen. Disene ble dyrket ved egne blot; disablot. Dette var en kultus som s�rlig kvinner deltok i. Disene har s�rlig r�dd for hjemmet og �ttens trivsel, og de har trolig ikke v�rt s�rlig forskjellige fra slektsfylgjene.
Til det �rlige diseblot i Uppsala h�rte det ogs� et ting kalt Disetingen. Det ble holdt i begynnelsen av februar.

Som �ttefylgjer kan disene st� for, eller v�re representanter for, det genetisk betingete samhold i slekten, stammen og folket. Denne drift gir seg adferdsmessig utslag i samhold og vennlighet overfor innerkretsen, heri de genetisk n�rskjyldte, og uvennlighet og mistenksomhet overfor ytterkretsen, s�rlig de som genetisk st�r en fjernhet.

Hamingjer var vesener beslektet med nornene, men ogs� med fylgjer og diser. De var oftest usynlige kvinnelige vesener som ledsaget menneskene og styrte deres skjebne. Hvert menneske hadde sin haminga som s�kte � bringe ham hell. Derfor er ordet haminga ogs� brukt i betydningen lykke. Man kunne ogs� l�ne bort sin gode haminga til en annen n�r det gjaldt � utf�re en v�gsom d�d til hans beste.
Ordet haminga kan i begynnelsen ha referert til deres opphav som kvinnelige forfedre. Ordet kommer av ham-gengia; den som g�r i ham, og med hamr menes da "skikkelse", "ytre utseende", "skinn" eller "pels". En haminga er tenkt som en levendegj�ring av et menneskes hugr; hug eller tanke. Den "g�r i ham" og viser seg, utretter ting, men er vel i utgangspunktet neppe tenkt som et selvstendig vesen. Den kan anta dyreskikkelse, og den som har en haminga, er hamramr; han kan sende den ut mot en fiende. Hvis man s�rer eller dreper en haminga, blir ogs� eiermannen s�ret eller drept. Etter at en person er d�d, kan haminga overf�res til en annen, til forskjell fra fylgja.
Bruken av ordet haminga i betydningen "lykke" var n�rmest ener�dende i norr�n tid. De var da n�rmest � betrakt som s�rskilt gode og lykkebringende fylgjer.

Fenomenet haminga er vanskelig � tyde p� grunn av sitt slektskap med andre n�rliggende fenomener. Men som levendegj�ring av et menneskes hug, kan vi se en sammenheng med sjamanisme og ut-av-kroppen-opplevelser.

Fylgjene var vanligvis vesener i dyreskikkelse som gikk foran menneskene eller ledsaget dem, men de kunne ogs� v�re kvinnelige vesener. Hvert menneske hadde en eller flere fylgjer, og enkelte mennesker mente de kunne se fylgjene og dermed p� forh�nd vite hvem som var ventende. Den skikkelse fylgja hadde, svarte vanligvis til vedkommende persons karakter, slik at mektige h�vdinger hadde bj�rner, okser eller kraftige dyr som fylgje, mens listige mennesker kunne ha en rev. Det fantes mennesker som fylgjene �penbarte seg for, og disse visste da mer om andres skjebne enn folk flest. Slike fylgjer ble ikke dyrket.
Navnet kommer av verbet fylgja; � f�lge. Fylgja er et selvstendig vesen som kan vise seg, s�rlig for synske personer. Den kan ogs� vise seg i dr�mme. Ut over de individtilknyttete fylgjer tenkte man seg dem ogs� som �ttens skyts�nd; de ble da kalt kynfylgja eller �ttarfylgja. Forestillinger rundt fylgja er ogs� knyttet til etterbyrden og til fosterhinnen; "seiersskjorten" eller "seiersluen". De fylgjer som viste seg i dr�mme ble gjerne kalt draumkonu eller sp�disir.

P� grunn av fylgjens sammenheng med andre sentrale symboler, og p� grunn av deres noe komplekse og paranormale natur, finner vi det vanskelig � gi en s�rskilt tydning ut over det som alt er sagt om norner, diser, valkyrjer og haminga. Som draumkoner og sp�diser kan de likevel st� for menneskets evne til forutsigelse.

Forlater vi fors�k p� tydning og gir oss troen i vold, kan vi si at fylgjene er - eller ogs� kan v�re - skyts�nder for individ og �tt. Og det kan i denne sammenheng v�re snakk om kvinnelige forfedre�nder. Dette passer da ogs� med morskj�rlighet og kvinners evne til omsorg.
Ladejarlene hadde Torgerd H�lgabrur som slektsfylgje, og H�kon Ladejarl blotet til henne. Diseblot kunne ha med fygjer � gj�re. Om fylgjene er det ellers mangt � si.

Alvene var av to slag; svartalver og lysalver. De skildres i mytene som den tredje gruppen guddommelige vesener sammen med �sene og vanene. Alfer er trolig en sen omtolking av alvene som de etymologisk h�rer sammen med. Lysalvene skildres som vakre, vennlige og tjenestevillige vesener, svartalvene som mindre vakre, m�rke og uvennlige.
Svartalvene er vanskelig � skille fra dvergene; lysalvene har mange trekk felles med vanene. Denne dualismen kan ha sin rot i at alvene som fruktbarhetsvesener hadde forbindelse b�de med himmelen(sol og regn) og de n�rende krefter i jorden. Fr�y bodde som vi vet i Alvheim sammen med lysalvene og hersket over dem. Det er grunn til � tro at dette var f�r han ble utvekslet som gissel og kom til �sgard. Alvheim er derfor et sted utenfor �sgard p� samme m�te som Vanaheim. Siden Njord vendte tilbake til Vanaheim etter Ragnarok, er det grunn til � tro at Fr�y kom tilbake til Alvheim.
Som dvergene var svartalvene smeder og kunstnere som smidde klenodier til de andre gudene.
Vi vet at alvene ble dyrket gjennom blot p� senh�sten. Det var trolig i forbindelse med julefeiringen, og siden julen var en fruktbarhetsfest, er alvene ved dette h�vet nok dyrket som fruktbarhetsguddommer. I Norden ofret man langt fram i kristen tid melk eller sm�r i s�kalte "alvekverner", dvs. groper i heller og oppreiste steiner. D�de konger og stormenn ble ogs� hyllet som alver.
Som fruktbarhetsguddommer kunne alvene helbrede sykdom p� folk og fe.
P� samme m�te som for vanene, hersket det ufred mellom �sene og alvene - i det minste med svartalvene. Vi h�rer om at Odin en gang la beslag p� den utvalgte bruden til Ivalde. Skjebnegudinnen Urd fikk tilsist i stand forsoning mellom partene.

P� grunn av likheten mellom lysalver og vaner og mellom svartalver og dverger, finner vi det vanskelig med noen spesiell tydning av symbolet alver ut over det som er sagt om vaner og dverger.

Dverger som symbol har vi alt tydet. De st�r for fagkunnskap og h�yt utviklete evner. Fremragende evner har alltid genotype r�tter, men de er utviklet gjennom opp�ving av ferdighet, kunnskap, innsikt og dyp forst�else p� bevissthetsomr�det.
Vi h�rer at dvergene bare ugjerne gjorde arbeid for �sene. Dette er forst�elig. "Det er tungt � tenke", som en viss vismann skal ha sagt. Det krever hard innsats � utvikle og utnytte fremragende evner.
N�r dvergene ble tvunget til � fremstille dyrebare ting, la de ofte en uhellsbringende egenskap i verket slik at eierne fikk lite glede av det. Mange har da ogs� erfart at ekstreme evner ofte er mer en forbannelse enn en velsignelse.

Volvene var ikke av gude�tt; de var vanlige kvinner som fungerte som sp�kvinner. Navnet kommer av det norr�ne volr; stav eller tryllestav, og det kan derfor oversettes med "stavb�rerske". Staven som volven bar, var alltid barket da man forestilte seg at onde makter kunne ta tilhold mellom barken og veden.
Volven befinner seg innen den sjamanistiske tradisjonen. Hun kan i transe forlate kroppen og f� kontakt med �ndeverdenen. Det er seid hun bedriver, og hun kan derfor skaffe seg kunnskap om framtiden. Staven kan v�re et maktsymbol p� linje med tryllestaven, marskalkstaven og septeret. For heksene kunne den jo ogs� fungere som rideredskap.
I Eirik Raudes saga f�r vi h�re om en volve i aksjon. Hun ble mottatt med stor heder p� g�rden. Hun bar en s�regen drakt med hette foret med katteskinn og en pung med magiske gjenstander. Hun fikk en �refull plass og ble bevertet med hjerter av alle slags dyr. S� ble det sunget en spesiell sang, vardlokur, og hun fikk hjelp av �nder eller evne til � se inn i framtida.

Evnen enkelte mennesker har til forutsigelse synes rimelig godt bekreftet av den parapsykologiske forskning.

Vette(v�ttir, vettir) var en fellesbetegnelse for supernormale vesener av alle slag. Det fantes b�de gode og onde vetter(hollar vettir, meinvettir, uvettir). �ser, vaner og lysalver var gode vetter. Onde vetter var jotner, dverger og svartalver. Landvettene eller landets skyts�nder var gode vetter som ble holdt h�yt i �re.
Etter gammel lov var det forbudt � skremme landvettene ved � komme seilende til lands med drakehodet p� skipene oppe. Og den verste ulykke en kunne volde en mann, var � hisse landvettene p� ham. Egil Skaldagrimson hisset landvettene p� Erik Blod�ks gjennom nid og reising av nidstang. Kanskje var det dette som gjorde at han m�tte forlate landet - hvem vet.
Da kristendommen ble innf�rt, s�kte den katolske kirke ikke � avskaffe troen p� vettene. Det var kanskje for vanskelig eller kanskje umulig; den s�kte i stedet � vekke et hat mot dem. Hver v�r rundt pinse hadde man noe som ble kalt gangdaga-vika. I denne uka hadde man flere dager hvor man gikk i prosesjon rundt �ker og eng for med vievann og kors � drive vettene bort fra innmark og dyrket mark. Den store gangdag var 25. april, den lille gangdag var 1. mai. Slike seremonier var vel egnet til � holde troen p� vettene i livet, og enda i v�r tid h�rer vi om vettehauger, vettesteiner, vettetr�r og hellige tr�r som ikke m� r�res. P� slike steder har vettene for ikke s� lenge siden mottatt matoffer.

Den demonisering som kirken drev overfor vettene eller den be�ndete natur i forlengelsen av sin herskementalitet, kan trolig i vesentlig grad forklare den natur�deleggelse og �kokrise vi er vitne til i dag.

Det eksisterte et stort antall underordnete vetter; noen opptr�dte som individer, andre som kollektiv. Noen var fiendtlige mot menneskene, andre var vennlige. Haugfolket skriver seg trolig opprinnelig fra de mennesker som var hauglagt. Man forestilte seg at de d�de holdt til i haugen og f�rte et slags liv der. De d�de kunne ogs� holde til i enkelte fjell. Huldra og huldrefolket kan v�r en forlengelse av troen p� haugfolket, men hun kan ogs� ha med alver, alfer og dverger � gj�re. Huldra var stort sett godlynt. De levde usynlig omtrent som menneskene, de var gjerne rike og velst�ende og kunne vise seg for folk n�r de �nsket det. Navnet kommer av det norr�ne huldufolk; det skjulte folket, av verbet hylja; � skjule. P� Island kalles de ljuflingar eller lyflingar som kommer av ljufr; kj�r, vennlig.
De underjordiske kunne finne p� � stjele barn fra menneskene. I stedet la de ett av sine egne i vuggen, de s�kalte byttinger. Disse ble p� norr�nt kalt skiptingr eller vixlingr.
N�kken; nykr, og fossegrimmen er lite kjent i norr�n litteratur. De holdt til i vann, elver og fosser. De opptrer som individer og er ikke alltid gode av seg. De er flinke til � spille p� fele, og mot en godtgj�ring kan de l�re bort kunsten. B�de n�kken og fossegrimmen kan vise seg fram i mange skikkelser; som en vakker ung mann med langt h�r, som en dverg eller som en gammel gr�skjegg.
Ute i havet holder havmannen(marmennill) og havfruen(margygr) til. Mar er et gammelt ord for hav, og mennill er deminutiv til mannr, norr�nt madr. Marm�l er et dialektord for disse to som fremdeles er i bruk. Han kan forutsi framtiden.
Draugen var opprinnelig en d�dning eller gjenferdet av en d�d, dels var han "den d�de i haug". I senere norsk folketro er han en druknet person.
Nissen er en kjent og kj�r vette. Navnet er trolig et kj�lenavn for mannsnavnet Nils. Han er en liten gr�kledd gutt eller mann med r�d lue og uten tommelfinger. Han bor p� g�rden og opptrer som hjelper hvis han blir stelt godt med. F�r han ikke godt stell, for eksempel gr�t og �l p� julekvelden, kan han opptre uvennlig(Og det kan man vel ikke fortenke ham i?). Nissen hadde mange navn som g�rdvette. Han ble kalt tunvord, tunkall og gardvord, dvs. tunet eler gardens vokter. Han kan ha sitt opphav som rudkall; den som ryddet g�rden.
Mara var p� ferde n�r en i s�vne kjente trykk for brystet og hadde vonde dr�mmer. En ble da ridd av mara eller hadde mare-ritt. Mara er ofte beskrevet som uten hode, n�rmest bare som en brun stakk. Men hun blir ogs� fremstilt som en virkelig kvinne som kan fare ute om natten og volde tyngsel i s�vnen. Hun er dermed en slags haml�ypa eller varulv (norr�nt; vargulfr) som kan skifte ham og l�pe ute om natta og gj�re ugagn, blant annet grave opp lik og ete dem. Hun er nok i slekt med de jotunkvinner som red ute om kveld og natt og ble kalt m�rkrider (myrkridur) eller kveldrider (kveldridur).

De lavere vetter vi her har nevnt, er for de flestes vedkommende personifisering av fenomener eller krefter i naturen. Men noen er uten tvil personifisering og utadprojisering av indre psykiske krefter og av redsel og angst i menneskesinnet.

**


Som vi ser finner vi ingen gud i �sgard, eller noe vesen i norr�n mytologi, som likner p� Herren Jehova eller Allah - de semittiske og monoteistiske stammegudene som krever misjonering og verdenshegemoni. Disse representerer begge en personifisering og utadprojisering av Overjeget - eller samvittigheten - i s�rdeles streng utgave. Dette har avf�dt en uendelighet av forbud og p�bud blant tilhengerne, - og en medf�lgende angst-, synd-, skyld- og skambelegging. Den kristne Faderen er av samme slaget, noe kristendommens ferd i verden vitner om.
Den moral dette Overjeg avstedkommer, kan trolig eksemplifiseres rimelig godt ved 5. Mosebok, 20. kap., 16. v.: "Men i de byer som h�rer disse folk til, og som Jahve, din gud, gir deg til arv, der skal du ikke la noe som drar �nde bli i live."

*

 

DET KOSMISKE PERSPEKTIVET

Som vi ser leder tydningen av de forskjellige symboler innen �savesnet oss fram til at vi har � gj�re med krefter og fenomener p� det psykiske omr�det. �sene er slik forst�tt deler av den menneskelige natur.
Betyr s� dette at vi i Det Norske �satrusamfunn avviser personlige guder som fysiske eller psykiske/�ndelige realiteter? Er det slik at vi benekter eksistensen av gudene som virkende bevisstheter p� jorden eller i verdensrommet, - eller i det minste i en �ndelig dimensjon?
Svaret er nei!
Vi er av den oppfatning at bevissthet og liv her p� jorden er en gnist eller avglans av bevissthet og liv i kosmos. Som p� jorden, slik ogs� i universet, og som i universet, slik ogs� p� jorden. Fordi det finnes liv- og bevissthetskrefter i kosmos, og fordi disse krefter er universelle, derfor finnes det liv og bevissthet p� jorden. Gudene finnes, og de eksisterer som h�yt utviklete vesener ett eller annet sted i kosmos. Og som mytene forteller oss, kan de p�virke eller kontrollere de universelle kreftene og opptre som skapere.
Mytene forteller oss videre at gudene til vanlig opptrer med fysiske legemer og i en fysisk og materiell verden, men de kan ogs� skape seg om og opptre i forskjellige fysiske skikkelser. Dette betyr at de ogs� best�r av en "�nd" eller "sjel" som kan materialisere seg i �nsket form. De kan i tillegg forflytte seg i rom, fly i "falkeham", men ingenting i mytene tyder p� at de kan forflytte seg i tid annet enn gjennom seid. Den romlige forflytning er trolig ogs� et materialiseringsfenomen som kan skje over uendelige avstander og uten tidstap.
Vi er av den oppfatning at utviklingsl�ren, slik den i dag foreligger som en videref�ring av Darwins teorier, ikke er tilstrekkelig til � forklare utvikling av liv og bevissthet. Det finnes noe i tillegg. Vi mener at universet er gjennomstr�mmet av et form-, liv- og bevissthetssakpende felt som har avgj�rende betydning for skapingen og utviklingen av liv og bevissthet i de former vi kjenner det her p� jorden. Dette felt kan vi kalle biofeltet, og vi kan i forbindelse med dette ogs� snakke om biostr�ling. Vi mener i tillegg at organisk arvemateriale kan spre seg i det universelle rom gjennom vanlig fysisk forflytning. Rommet er gjennomstr�mmet av slikt stoff, kanskje i form av virus eller bakterier, og n�r det finner en planet med de rette livsbetingelser, starter livet p� denne planeten under p�virkning av biofeltet, eller det bidrar til � videreutvikle livet. P�virkninger gjennom biofeltet skjer uten tidstap, det vil si med uendelig hastighet.
Mytene forteller oss at de norr�ne gudene under p�virkning av Idunns epler har skaffet seg evig liv. Ellers synes de � v�re underlagt de universelle lover, men de kan som alt nevnt kontrollere disse og opptre som skapere.
Vi er av den oppfatning at liv og bevissthet i universet finnes p� forskjellige plan eller niv�. Jorden vil vi kalle en prim�rplanet. Livsformer har sin begynnelse her, og det utvikles under denne prosess en uforgjengelig "sjel" eller "�nd" - et livs- og bevissthetssentrum - som er under kontinuerlig utvikling. Hver fysiske livsform er en del av biofeltet, og st�r slik sett i kontakt med alt annet liv. Sjelen eller �nden er en integrert del av biofeltet; den er en fysisk enhet, trolig en informasjonsb�rer med liv og bevissthet. Det kan kanskje ogs� v�re knyttet energi til den. Livets m�l er mer liv; bevissthetens m�l er mer bevissthet. Etter d�den vil sjelen, kanskje etter en viss tid, forflytte seg og materialisere seg p� det vi vil kalle sekund�rplaneter. Den vil da igjen ta p� seg et materielt legeme.

Utviklingen p� en prim�rplanet kan for det enkelte menneske ta forskjellige retninger. Mytene forteller oss at etter d�den kommer �satruerne enten til Helheimen eller til �sgard, og i siste tilfelle enten til Odin i Valhall eller til Fr�ya i Folkvang. Men trolig kan man nok g� ut fra at �sgard er fritt tilgjengelig for de som kommer dit. Her materialiserer sjelene seg i fysiske skikkelser - einherjene - og blir gudenes medhjelpere. Og herfra kan de etter eget �nske, og kanskje med en n�dvendig tillatelse fra gudene, la seg gjenf�de p� jorden for � utf�re nyttig virke her. De som kommer til Hel blir materialisert i Helheimen.
�sgard og Helheim er det vi har kalt sekund�rplaneter. Her tar sjelene til de avd�de igjen fysisk form. Det er livsf�rsel og bevissthetsniv�, eller mental innstilling, som kvalifiserer til det ene eller det andre stedet. De �satruere som har f�rt et liv som har v�rt konstruktivt og livsfremmende og i pakt med gudenes strev og hensikt, kommer til �sgard. De som har f�rt et destruktivt og livskneblende eller livsforkr�blende liv i strid med gudenes strev og vilje, og i strid med egen natur slik denne er diktert av arvemassen, og kanskje ogs� i strid med egen skjebne eller bestemmelse, kommer til Helheimen. Fra Helheimen kan sjelene gjennom den utvikling de her underg�r enten falle enda dypere gjennom ni niv�er, som mytene forteller oss, eller de kan utvikle seg langs en oppadstigende linje og forlate Helheimen. Som vi h�rer kommer b�de Balder og Hod tilbake til �sgard etter Ragnarok.

Liv og bevissthet p� prim�rplanetene kan helhetlig sett ogs� utvikle seg langs to forskjellige linjer eller kurser: Utviklingen kan p� den ene siden f�lge det vi vil kalle D�dskursen eller Helkursen; vi kan ogs� bruke navnene D�dslinjen eller Hellinjen. Her vil utviklingen g� slik at liv og bevissthet synker ned i barbari, krig, borgerkrig, hungersn�d, �kologisk katastrofe, desimering av artsmangfold og genetisk mangfold og til slutt kanskje utsletting av de h�yere livsformer. Planeten kan alts� i verste fall havne permanent p� Hellinjen, men i de fleste tilfeller vil det nok v�re mulig � vende tilbake til en oppadstigende linje(Livlinjen). Det synes � v�re et slikt tilfelle Ragnarok forteller om.
Den andre uviklingslinjen vil vi kalle Livkursen eller �sakursen, eller ogs� Livlinjen eller �salinjen. Her vil utviklingen g� mot mer liv og bevissthet b�de kvantitativt og kvalitativt for planeten som helhet. Dette vil skje gjennom vitenskapelige framskritt p� alle plan, men s�rlig gjennom forskning p� det sosiale felt og gjennom eksperimentering med andre og nye samfunnsordninger eller �konomiske system. De gode betingelsene for en oppadstigende kurs for liv og bevissthets�kning vil bli klarlagt og lagt til grunn for de nasjonale og internasjonale samlivsformer. I tillegg vil ogs� en genetisk r�kt og foredling m�tte finne sted. Dette fordi utviklingen, s�rlig den medisinske, har opphevet loven om at bare de friske og sunne, eller de best skikkede, overlever. I dag er menneskeheten inne i et genetisk forfall ved at stadig flere arvelige sykdommer og skavanker f�r spre seg i den menneskelige genpulje. P� dette felt vil genteknologien bli et n�dvendig og nyttig virkemiddel til vedlikehold og forbedring av mennesket som art.

Fra sekund�rplaneter som ligger p� Livkursen, vil utviklingen f�lge en oppadstigende linje for liv og bevissthet som er uten grenser. For de sekund�rplaneter, eller deler av sekund�rplaneter, som ligger p� Hellinjen, vil all utvikling v�re stoppet opp eller bevege seg i negativ retning. Fra disse steder vil bare enkeltindivider kunne bryte ut og komme seg over p� Livlinjen. Det endelige sluttpunkt for de h�yere bevissthetsformene p� en sekund�rplanet p� Hellinjen, er selvutslettelse.

Kontakten mellom prim�rplaneter og sekund�rplaneter skjer med biofeltet som medium. Den skjer b�de p� det bevisste og p� det ubevisste plan. Kontakten med den menneskelige bevissthet skjer gjennom tankeoverf�ring, visjoner og syner, dr�mmer, intuisjon, ut-av-kroppen-opplevelser og andre former for p�virkning av den menneskelige bevissthet. Det er med andre ord snakk om induksjon fra biofeltet p� psyken. Resultatet er alltid etablering av et mneme(bevissthetsinngravering) i den menneskelige psyke som s� kan "formere" seg, d.v.s. vandre fra hjerne til hjerne, under stadige endringer eller "mutasjoner".
P�virkning av organismen kan alts� ogs� skje p� det ubevisste plan, for eks. gjennom helbredelse. Ved � forholde seg bevisst til biofeltets muligheter kan det tilpasses og tas i bruk til bevisst helbredelse, for eks. gjennom b�nn, handsp�legging eller andre helbredelsesteknikker.
De norr�ne mytene og forestillingene om gudene og deres verden kan v�re p�virket av visjoner eller forestillinger som er indusert i den menneskelige psyke gjennom biofeltet. Dette trenger ikke � st� i motsetning til den tydning vi alt har gitt av symbolene og mytene p� biopsykologisk grunnlag.

Jorden og menneskene st�r alts� under p�virkning av et uhyre stort antall sekund�rplaneter. Disse er befolket av vesener hvor noen er p� Hellinjen og andre p� Livlinjen. Dette medf�rer at en ikke liten del av den biodynamiske induksjon i menneskesinnet er av et slag som leder utviklingen b�de individuelt og kollektivt inn p� Hellinjen. Kloden har i dag enda ikke definitivt brutt gjennom og kommet seg inn p� Livlinjen. Mye tyder dessverre p� at den er i bevegelse inn mot Hellinjen. De Helinspirerte induksjoner er i ferd med � f� overtaket.

Hvis man f�rst tror p� et liv etter d�den og p� guder, ser vi ingen grunn til � tro at ens egen gud eller de egne guder er de eneste som finnes. Og det er heller ingen grunn til � tro at man etter d�den kommer til andre guder enn dem man har bekjent seg til. Vi tror derfor at alle folkeslags guder finnes som levende fysiske eksistenser p� en eller flere sekund�rplaneter, og vi tror at de som dyrker disse gudene, kommer under deres innflytelse p� ett eller annet vis ogs� i livet etter d�den. De blir enten opptatt i kretsen rundt sine guder, og da sammen med mange av sine forfedre, eller de blir vraket og havner da trolig i sine respektive helveter; det vil si p� Hellinjen. Slik de tror, slik handler menneskene, og deres mentalitet blir deres skjebne ogs� i livet etter d�den.
Det er ingen grunn til � tro at alle folkeslags guder virker p� Livlinjen.
Vi ser ikke bort fra at noen av de kristne som blir vraket og ikke kommer til "sin himmel", blir funnet verdige til � komme til Valhall og til sine forfedre.

Hvilke konsekvenser er det s� naturlig for en �satruer � trekke av sin tro for seg og sine og for eget folk og samfunn? Hvordan skal han forholde seg overfor de guder han tror p�?
Erkjennelsen av tingenes tilstand; dette at �sene og vanene finnes, og at deres m�l er � for�ke liv og bevissthet p� jorden og i universet og bringe kloden inn p� Livlinjen, det er en n�dvendig betingelse for at individet - �satrueren - skal bli en medarbeider i denne prosessen. Ved � tro p� �sene og vanene �pnes det en kanal mellom disse gudene og �satruerne, biofeltet mellom dem styrkes og muligheten for gjensidig bioinduksjon for�kes. Dette betyr i praksis at mulighetene for p�virkning fra disse gudene gjennom dr�mmer, intuisjon, tankeoverf�ring og andre former for bioinduksjon, �kes, og muligheten for den enkelte �satruer til � fornemme og forst� de budskap han mottar, vokser.
Hvis man ut fra dette oppfatter �satrueren som et passivt medium for budskap fra guder eller "skjulte mestere", s� er det feil. Det er s� visst ikke bare fra �ser og vaner det kan skje induksjon i menneskesinnet og etablering der av mnemer. Storparten av den bioinduktive p�virkning synes � stamme fra Hellinjen. Det er derfor h�yst p�krevet av �satrueren at han pr�ver "�ndene". Han m� n�ye vurdere de �ndsimpulser han blir inngytt og utsatt for og skille det positiv fra det negative. Men dette vil bli lettere n�r han vet hvilke krefter han har med � gj�re.
Man kan ogs� si at selve troen p� og bekjennelsen av fellesskap med �sene og vanene virker som en forsterkende determinant slik at kontakt mellom partene lettere finner sted.

De samfunnsmessige m�l for en �satruer er � arbeide for velstand, velferd, frihet, nasjonal sj�lr�derett og eiendomsrett til eget livsgrunnlag for eget folk uten � skade de andre folkene. At dette krever en vesentlig h�yning av det n�v�rende bevissthetsniv� i de fleste land, er trolig ingen overdrivelse.

I forbindelse med religioner b�r det etniske/genetiske aspekt ikke undervurderes. Den biodynamiske induksjon fra �sgard skjer lettest til de nordiske folkeslag, ikke bare fordi det er de nordiske folkegudene som er senderne, men ogs� fordi vi finner v�re forfedre der som medformidlere av de biodynamiske impulsene. Slektene og folket holder sammen ogs� over d�dsgrensen og blir styrket i dette samholdet av sine guder. Det folk som mister kontakten med sine guder og forfedre, er i det lange l�p d�mt til undergang som folk. Det religi�se og kulturelle mangfold bygd p� etnisk grunnlag er en del av den utviklingsstrategi Livet har valgt seg. Etnisk og kulturell utjevning og sammenblanding p� jorden er et symptom p� at man f�lger Helkursen. Mulighet for samfunnsmessig egenutvikling p� etnisk og egenkulturelt grunnlag, i fri konkurranse og under gjensidig p�virkning av verdens andre egenkulturer, er i pakt med Livets utviklingsstrategi, og det forteller at utviklingen ligger p� �sakursen.

*


Da kristendommen ble en universell religion l�st fra sitt etniske opphav og p�tvunget de forskjellige folkeslag gjennom psykisk og fysisk terror, skjedde det et ekstremt materielt og kulturelt forfall over hele Europa. Bare i Nord-Europa holdt man stand; her ble folkene aldri helt kristne; det lyktes ikke helt � utrydde hedenskapet. Og da renessansen og reformasjonen drev den katolske kirke tilbake, kunne en suksessiv avkristning igjen frigj�re det europeiske mennesket. Med de nordeuropeiske folkene som spydspiss, spredte den vesteuropeiske kultur og sivilisasjon seg med den gamle hedendom som underliggende drivkraft. Og i dag er de gamle guder i ferd med � vende tilbake over hele Europa til sine respektive folkeslag.
Flere forskere har i det siste hevdet det syn at Vikingtiden delvis var et organisert forsvar mot kristendommen. Vi deler dette synet. Ansvarlige folkeledere fors�kte � hindre framveksten av dette som de oppfattet som en ulykke for sine folk. Men H�rfagre�tten, som i strid med lov og gammel sedvane fant � ville oppkaste seg til eneherskere i landet etter m�nster fra andre kulturer, fant - fra H�kon den gode og Olav Trygvason av - kristendommen som et nyttig hersketeknisk middel i sin maktstreben og sin maktpolitikk. Den var et velegnet middel til tankekontroll og undertrykkelse. Men dette var et forr�deri b�de mot folket, forfedrene og de gamle guder, og det var noen av folkets �verste tillitsmenn som begikk dette svik. Harald H�rfagre var den f�rste marxist; han ranet odelen fra b�ndene og la den under staten og gjorde hele folket til treller. Da s� folket reiste seg og forsvarte sin odel - sin jord, sin frihet og sine guder - og seiret i slaget p� Stiklestad, var det prestene og l�gnen om Olav Digres hellighet samt helvetesskremslene, datidens psykologiske krigf�ring, som til slutt berget svikerne og nedkjempet folkets motstand. Slik har det s� fortsatt i ettertid; det norske folk har etter dette trolig v�rt det folk i verden som til enhver tid har hatt flest folkesvikere per innbygger blant sine tillitsmenn og ledere.
Tore Hund har p� langt n�r f�tt den heder og plass i norsk historie som veidingen av Olav Digre egentlig gjorde ham fortjent til. Det samme gjelder Ladejarlene, H�rek p� Tj�tta og de andre motstandsmennene. Men det er noe det g�r an � gj�re noe med.

*

RAGNAROK

"Ragna" er genitiv av regin; guder eller makter, og "rok" er en flertallsform med mange betydninger: Utvikling, �rsak, grunn, opprinnelse, vitnesbyrd, tegn, hendelser, forhold, skjebne, slutt. Det viser trolig ogs� til v�r eller uv�r slik vi enda finner det i norske dialekter, for eks i uttrykkene "regn og rokk", eller "havet sto i et eneste rokk". Etymologisk har det trolig ogs� slektskap med "fokk" som i "sn�fokk". Navnet blir gjerne oversatt til "maktenes skjebne", "maktenes m�rke" eller "maktenes undergang". Da rok kan bety b�de begynnelse og slutt, velger vi � oversette Ragnarok med: De forferdelige tilstander (uv�r, krig, borgerkrig, samfunnsoppl�sning og katastrofer av mange slag)som b�de leder til maktenes undergang og til deres nye begynnelse.

Ragnarok innledes av tre �r med n�d, lidelse og krig i menneskenes verden. Vold herjer; br�dre dreper hverandre og s�nner sk�ner ikke sin far. Det f�lger voldsomme naturfenomener: Solen form�rkes, stjernene forsvinner fra himmelen, jordskjelv herjer jorden, ild og r�yk stiger til vers. De onde makter slippes l�s. S� f�lger i tre nye �r Fimbulvinteren; den mektige vinteren, tre �rs forferdelig vinter uten sommer imellom. I �sgard galer hanen Gullinkambe og vekker einherjene, i Helheimen galer den sotbrune hanen og i Jotunheimen den r�de hanen Fjalar. Helhunden Garm gj�r h�yt utenfor Gnipahelleren. Solulven Skoll sluker solen, og ulven Hate eller M�negarm sluker m�nen. Solulven fyller seg med d�de menns lik, og den r�dfarger gudenes hjem med r�dt blod. Alle band slitner; Loke og Fenrisulven kommer l�s. Midgardsormen g�r p� land og farer s� voldsomt fram at havet skyller inn over strendene. Den holder seg ved siden av Fenrisulven. Skipet Naglfare l�sner og kommer flott. Det er laget av neglene fra d�de menn. Med Rym(Hrymr) ved roret drar jotner og rimtusser �stfra i dette skipet til valplassen Vigrid, som er hundre mil hver vei. Hels skarer blir sagt � f�lge Loke. Fra s�r kommer Muspels s�nner med Surt i spissen. Det brenner ild b�de foran og bak ham, og sverdet hans skinner klarere enn solen. Og idet de kommer ut p� brua Bivfrost, brister den under dem.
Hos �sene bl�ser Heimdall i luren Gjallarhorn, og gudene samler seg til ting og r�dsl�r. Odin rir til Mimes br�nn for � hente r�d. Yggdrasil skjelver, og alt i himmel og p� jord f�ler redsel. S� drar �ser og einherjer p� seg h�rkl�r og s�ker fram p� Vigrid.
Odin rir f�rst i fylkingen p� Sleipner. Han har gullhjelm og fager brynje og er v�pnet med spydet Gugne. Han g�r til kamp mot Fenrisulven. Ulven sluker Odin, men han blir straks hevnet av s�nnen Vidar som dreper Fenre.
Tor g�r mot Midgarsormen og dreper den, men g�r bare ni skritt f�r han segner om av skadene han har f�tt av det eiter ormen har bl�st p� ham.
Fr�y kjemper mot Surt og faller. Han har bare sitt hjortehorn � kjempe med og savner nok sitt gode sverd som han gav til Skirne, det som kunne kjempe av seg selv.
Ty kjemper mot Garm, og de dreper hverandre. Det samme gj�r Loke og Heimdall.
S� kaster Surt ild over jorden og alt g�r til grunne. Et nytt liv og en ny gullalder kan n� begynne.
Av havet stiger det opp en ny jord, gr�nn og fager, hvor �krene gror selvs�dde. Solen har f�dd en datter som f�lger i morens sted, og alt ondt har f�tt sin ende. P� Idavollen (Jamf�r symbolet Idunn) samles de �ser som ikke er falt i den store striden. Dit kommer Odinss�nnene Vidar og V�le, og Torss�nnene Mode og Magne som tar Mjolne i arv av sin far. Fra Helheimen kommer Hod og Balder, og fra Vanaheim kommer H�ne. I gresset finner de igjen gudenes gamle gulltavler som de spilte med i den f�rste gylne tiden, og p� Gimle st�r en sal som er fagrere enn solen. Der skal de nye slekter bo i rettferdighet og nyte evig glede.
Heller ikke av menneskene er alle d�de. Menneskeparet Liv og Livtrase har frelst seg fra ilden til Surt ved � gjemme seg i Hodmimes holt - det samfunn som har tatt hensyn til de genetisk betingede, samfunnsdannende krefter -, der de har hatt morgenduggen til mat. FFra dem stammer de nye menneskeslekter.
Og ovenfra kommer den mektige. Han setter seg i domstolen og styrer verden. Han setter saker og feller dommer; han setter ve som alltid skal vare.

For myten om Ragnarok gjelder det samme som for alle andre myter; den kan ikke takes bokstavelig, men m� tydes for � bli brakt i en forst�elig sammenheng. Sol, m�ne og stjerner kan selvf�lgelig ikke forsvinne. Jorden synker ikke i havet, og ingen ny jord stiger opp. Ingen ny sol stiger fram. Tydningen m� bygge p� den virkelighet vi til enhver tid kjenner, p� det erfaringsmateriale og den erkjennelse vitenskapen har gitt oss.
Det er fullt mulig � tyde Ragnarok som noe som utspiller seg p� det individuelt psykiske plan, men det meste ved Ragnarokmyten peker p� at det ikke er p� dette plan begivenhetene utspiller seg; det er p� det kollektivt psykiske og det mellommenneskelige eller samfunnsmessige plan det hele foreg�r. Det er negative krefter og ordninger i samfunnet som blir satt i virksomhet av den kollektive bevissthet, og som med en skjebnes usvikelige uavvendelighet f�rer fram mot en katastrofe.
Tar vi utgangspunkt i mytenes beretning om �sene, kan den deles inn i syv markante avdelinger:

1) Skapelsesperioden,
2) Gullalderen som avsluttes med at nornene trer fram,
3) Tiden fra nornenes ankomst til Balders d�d,
4) Balders d�d og den periode som er forbundet med denne,
5) Perioden derfra og fram til Ragnarok,
6) Ragnarok,
7) Den nye tiden.

Som vi ser er det en tydelig utvikling fra en sorgl�s og lykkelig gullalder, gjennom en forfallsperiode hvor Vanekrigen inng�r og fram til katastrofen i Ragnarok. S� kommer det en ny tid med en ny gullalder, og n� ser det ut til at den skal bli varig. Det settes "ve som alltid skal vare". Det b�r likevel nevnes at en av variantene av V�lusp� gir rom for at det hele vil kunne gjenta seg.
En av de begivenheter som synes � ha vert skjellsettende, er vanekrigen og utvekslingen av gisler. Njord, Fr�y, Fr�ya og vesenet Kvase kom til �sene, mens H�ne og Mime ble utvekslet til vanene. Dette var en underlig byttehandel siden Mime jo egentlig var en jotun. At han var verdifull for �sene vet vi av at han var vokter av visdomsbr�nnen, og siden Odin ofret sitt ene �ye for en slurk av denne br�nnen. Men en viss verdi m� han nok ogs� ha hatt for Vanene.
Siden H�ne har som skikk � svare at "andre f�r r�" n�r han blir spurt til r�ds og Mime ikke er tilstede og kan veilede ham, fikk vel Vanene mistanke om at han ikke var av de klokeste, og de f�lt seg nok snytt. Som hevn drepte de Mime og sendte hodet hans til �sene. Dette kunne kanskje ogs� v�re en hevn for at Kvase ble drept hos �sene. Tapets alvorlighet g�r fram av at Odin pr�ver � holde et slags liv i hodet gjennom mumifisering og galder.
Vi har alt tydet Mimesymbolet og funnet at det st�r for den informasjon og visdom som har sitt utspring i det genetiske arvematerialet. Dette innbefatter konstruksjon og funksjon av den menneskelige organisme, men ogs� adferd, adferdstendenser, livssyn, etikk og virkelighetsoppfatninger med rot i menneskets genetisk gitte natur. Mime er rett og slett de 23 kromosompar som utgj�r det enkelte menneskets arvemasse. For et fellesskap, for eks. et folk, er Mime deres samlede arvemasse, og for hele menneskeheten er han artens samlede arvemasse eller genpulje. � drikke av Mimebr�nnen eller � s�ke r�d hos Mime, er da ensbetydende med � s�ke orientering fra egen natur eller � legge den menneskelige natur til grunn for de kollektive eller samfunnsmessige ordninger. Og � f�lge de r�d Mime gir, er � dra nytte av de erfaringer eller den visdom Livet har gjort seg gjennom �rmillionene, og som det signaliserer om gjennom instinkter og driftsimpulser. Det vil i et slikt tilfelle v�re overensstemmelse mellom de fyliske og de ontiske erfaringer, og n�bevisstheten, Odin, kan assosiere til forst�tt psykisk materiale.
At �sene skiller lag med Mime, og at han etter hvert blir drept, er ensbetydende med at bevissthetsomr�det mister kontakten med de genetisk betingede sunne instinkter og driftsimpulser; n�bevisstheten(Odin) skiller lag med det naturlige og begynner � surre rundt i uvirkeligheten. � galdre over det d�de Mimehodet er en f�fengt erstatningsform for en ekte og aksepterende kontakt med en levende og ubeskadiget arvemasse.
P� det kollektive eller samfunnsmessige plan vil det � miste kontakten med Mime v�re ensbetydende med at de samfunnsmessige og mellommenneskelige ordninger mister kontakten med den menneskelige natur. Resultatet blir en pervertert "kultur". I praksis vil det si at medisinmann og h�vding, eller prest og politiker, i sitt maktbegj�r setter folkets tarv til side og organiserer verneforanstaltninger til st�tte for egen makt og utplyndring av folket. Disse varierer fra undertrykkende eller oppl�sende religioner og ideologier over organiserte l�gner, underfundigheter, demagogi, kontroll av media, partier, domstoler, fagbevegelse og skoler, og til organisering av overv�kningspoliti og oppr�rsstyrker. Alt for � beskytte makten og det utplyndrende �konomiske system. At dette til slutt m� f�re til selvoppl�sning og undergang, kan all historie fortelle oss.

Ild er i all mytologi et renselsessymbol, og i overf�rt betydning vil renselsen lede til at l�gn og uvirkelighet m� vike for sannhet og virkelighet; psykisk materiale av uforst�tt slag blir erstattet av inngraveringer av forst�tt slag. Surt og Muspels�nnene er derfor representanter for virkelighet og saklig orientering. Det var ikke for ingenting at varmen fra Muspelheim skapte liv i den smeltende is fra Nivlheim.
Jotunvesenet - de stor oppmerksomhetseterne - besto som vi s� i det vesentlige av

1)ytre truende krefter,
2)selve angsten, redselen eller skrekken,
3) sykdom,
4)de genotypt betingede, skapende og bevissthetss�kende krefter av b�de positivt og negativt slag og
5) de sekund�re jotnene.

For alle disse typer av krefter forel� det hos de gamle nordboerne, og nok ogs� hos myteskaperne, en h�y grad av manglende forst�else, og i de to siste tilfellene kunne en slik mangeltilstand v�re fatal. Genetisk betingede krefter i individet eller kollektivet som blir oversett, misforst�tt, fornektet eller fortrengt, eller som blir ledet i gale baner, f�rer med sikkerhet til fordervelse for dem det ang�r.
Jotnene kommer til Ragnarok i skipet Naglfare. Navnet betyr: � fare med neglen, dvs. � gj�re en ting eller et forhold til gjenstand for grundig unders�kelse, gjennomtenkning og kritikk i den hensikt � bringe sannhet og virkelighet for dagen. At jotnene kommer i nettopp dette skipet for � kreve sin rett av en utartet og undertrykkende "kultur", er b�de naturlig og forst�elig. At skipet er laget av negler fra d�de menn, forteller oss at det er den m�ysommelig sammensankete, men av makthaverne undertrykte eller vrakete, saklige og korrekte virkelighetsforst�else, frambrakt av henfarne vismenn, som er det b�rende element i jotnenes angrep. De d�de menns negler er her en direkte parallell til de l�rlapper Vidar tok vare p�.
Fenrisulven og Midgardsormen var, som vi s�, fortrengt eller bundet seksualitet, eller generelt genetisk betingete og derfor naturlige krefter eller drifter, som var lenket og hindret i sitt naturlige forl�p.
De �ser som er i virksomhet og kamp i Ragnarok, er ikke de kosmiske �ser eller guder, heller ikke bevissthetskreftene i individ og kollektiv i og for seg. De er makthaverne og den utartete kultur disse representerer; - bevissthetskreftenes representanter og representasjonsformer p� jorden. Ragnarok er i denne tydning en verdensomspennende kulturkamp hvor en utartet kultur g�r til grunne, og hvor noe nytt og bedre stiger fram.

Slik sett har det v�rt mange sm� og lokale Ragnarok opp gjennom tidene hvor kaoskreftene og kosmoskreftene har vekslet om � vinne.
N�r myten forteller oss at noen av �sene "faller" eller "d�r" mens andre overlever, m� dette ikke tas bokstavelig. Odin - n�bevisstheten - kan selvf�lgelig ikke d� s� lenge det finnes bevissthet p� jorden. Det er den gamle individuelle eller kollektive virkelighetsoppfatning som g�r til grunne; den "d�r", og blir erstattet av en ny som har st�rre overensstemmelse med virkeligheten. Odin og de andre falne �sene kommer nok igjen etter Ragnarok alle sammen. N�r V�lusp� forteller at "Kommer hin h�ye til herredom, sterk fra oven, som styrer alt", s� er det nok den gjenkomne Odin det er snakk om. Men n� har den n�bevisstheten som trer i virksomhet og styrer alt et korrekt og virkelighetsoverensstemmende psykisk grunnlag � forholde seg til. At Mime nok ogs� vender tilbake, er selvsagt. N�bevisstheten har gjenopprettet kontakten med arvemassen og forholder seg forst�ende og aksepterende til impulsene fra den.

At Surt og Muspels�nnene, Fenrisulven, Midgardsormen og prim�rjotnene g�r sammen i denne kampen, er naturlig og forst�elig. De krever alle avskaffelse av uvitenhet, villfarelser, misforst�elser og unaturlige bindinger, og de krever avskaffelse av mellommenneskelige og samfunnsmessige ordninger bygd p� et slikt grunnlag. De krever samsvar mellom fyliske og ontiske mnemer. De krever overensstemmelse mellom natur og kultur.

Kobler vi inn troen p� �sene og vanene som fysiske realiteter i kosmos, vil tydningen bli en litt annen. Det vil da herske en kamp mellom Helkursen og �sakursen p� jorden. �sene og einherjene er da aktive deltakere i kampen; det samme er jotnene. Begge parter virker p� menneskene gjennom bioinduksjon. Jotnene er de vesener som virker som avsendere for de bioimpulser som stammer fra Hellinjen, og som manifesterer seg blant menneskene som villfarelser, vrangforestillinger og ukorrekt og gjerne angstskapende virkelighetsoppfatning. Disse mnemer er store oppmerksomhetsetere som virker hindrende p� liv- og bevissthetskreftene. De er kaoskrefter som drar menneskene og livets utvikling p� jorden inn p� Helkursen. �sene, einherjene og vanene pr�ver p� sin side gjennom bioinduksjon � skape forestillinger eller mnemer som er i overensstemmelse med virkeligheten, og som tjener livets og bevissthetens utvikling p� jorden og f�rer den inn p� �salinjen.
Vi m� her ikke oppfatte jotnene som ondt villende vesener som fra sine sekund�rplaneter bevisst s�ker � skade jorden og menneskene. De er som �sene og alt annet levende bare vesener som ut fra sin iboende natur pr�ver � gjenskape seg selv og sitt.

Ragnarokmyten forteller oss da at konflikten mellom kaoskreftene og kosmoskreftene sakte men sikkert vil tilspisses, og at kaoskreftene etter hvert vil f� overtaket. Utviklingen styrer mot et endelig oppgj�r og en katastrofe. Resultatet blir vold, krig, hungersn�d, borgerkrig og samfunnsoppl�sning, og utsletting av store deler av menneskeheten.
Men opp av kaoset vokser en ny jord og en ny ordning hvor livs- og bevissthetskreftene har f�tt overtaket, og hvor den nye jord har forlatt Hellinjen og er varig kommet inn p� �salinjen. Det siste blir bekreftet av symbolet Gimle; bostedet for de nye �ttene. Navnet betyr ildl�et; stedet som er beskyttet av den rensende ild fra korrekt virkelighetsoppfatning og saklig kritikk.
For �satruerne gjelder det � ta tilhold i Hodmimes holt mens uv�ret raser fra seg. Vi m� beskikke v�rt samfunn s� vi blir minst mulig ber�rt av katastrofen. Med Hodmimes holt forst�r vi det eller de samfunn som har tatt hensyn til de genetisk betingede, samfunnsdannende krefter; den agresive (Hod = hat, j.f. Hadeland = krigernes land) selvforsvarsvilje som springer ut av nasjonalt samhold med r�tter i det genotype.

*


Den f�rste tydningen vi her har gitt av Ragnarokmyten, er i hovedsak riktig. Den andre tydningen kan i hovedsak v�re riktig hvis trosgrunnlaget er riktig. Og den ene tydningen utelukker ikke den andre.

***


Hvor mye av den tydning av mytene og mytesymbolene som vi her har lagt fram, kan vi g� ut fra var kjent og forst�tt av de gamle nordboerne?
Vi m� anta at den menige mann og kvinne nok i det alt vesentlige oppfattet mytene og mytesymbolene helt bokstavelig. Godene, Gydjene og de h�yere lag av folket forsto nok betraktelig mer, og for myteskaperne kan vi nok tillate oss � tro at de forsto sv�rt mye. Enkelheten og klarheten i symbolene og sammenhengen i det mytiske stoffet vitner om dette. Vi ser heller ikke bort fra at det innen den norr�ne religion har eksistert en mysterietradisjon hvor kandidatene ble innvidd i mytene og de religi�se symbolenes egentlige betydning. Det er mye ved mytene som peker i den retningen, kanskje s�rlig tallsymbolikken og Odins rituelle hengning i Yggdrasil. Noe s�nt ville da ogs� ligge innenfor den indoeuropeiske tradisjon.


Leveregler p� grunnlag av tydning av de norr�ne myter.

 vth

Tydning av syndefallsmyten
Tydning av de tre fristelser

Opp gjennom tidene har det gjerne i de fleste samfunn v�rt slik at rettesnoren for den mellommenneskelige adferd i vesentlig grad er blitt avledet av religionene. S�rlig gjelder dette for de monoteistiske semittiske religionene. I Moseloven alene er det n�r 400 forbud og p�bud, og trolig er det et liknende antall innen Islam med utgangspunkt i Koranen. Lovens �k er derfor tungt � b�re for de troende.

Etter hvert er det s� kommet til lover og regler av verdslig slag, og vi kan derfor for s� vidt for disse to kilder snakke om milj�p�virkning i vid forstand. Disse leveregler blir gjerne i dagligtalen kalt moral eller etikk, og det er alltid verdslige eller religi�se makthavere som st�r bak denne p�virkning eller oppdragelse, og der er alltid binding av individet eller folket som er m�let.

Ordet moral kommer av det latinske moralis; vedtekt, sed, skikk. Etikk kommer av gresk ethikos; vedtekt, skikk. Jamf�r begrepene ethike filosophia (det vedtatte) og doctrina de moribus. Moralsk oppdragelse er i sitt vesen bibringelse av p�bud og forbud i form av normer, regler, vedtekter og skikk og bruk til den som skal oppdras, og til grunn for oppdragelsen ligger det alltid et ideal hos oppdrageren om hvordan mennesker b�r handle eller t� seg. Normene og reglene blir i l�pet av oppdragelsen inderliggjort i den som blir oppdratt.

En tredje kilde til veiledning for menneskelig adferd er de impulser som springer ut av arvestoffet og baner seg vei til n�bevisstheten og herfra blir omsatt i handling. Det er sjelden dagens makthavere legger denne kilden til grunn for sin folkeoppdragelse, men ved krig eller fare for krig � n�r makten f�ler seg truet - blir den brukt for det den er verdt under navn av � skulle beskytte folket.

 De etiske prinsipper man oftest st�ter p� i teoretiske utlegninger om moral, er f�lgende:

 1. Regeletikk

Her er det slik at regelen blir betraktet som fornuftig eller klok, og den b�r f�lges i alle livets tilskikkelser. Det er p� dette niv� barnet f�rst blir innprentet moral. Et ideal av et eller annet slag ligger til grunn for regelen. Vanlig i GT og Koranen.

2. Handlingsetikk

Her er det selve handlingen som blir vektlagt. Enkelte handlinger blir betraktet som �gode� mens andre blir oppfattet som �onde�. Dette er gjerne trinn to i den moralske utviklingen og oppdragelsen. Det ligger alltid idealer til grunn for handlingene. Vanlig i GT og Koranen

 3. Sinnelagsetikk

Denne form for etikk legger vekt p� den �gode� viljen eller motivet for handlingen; det �gode� sinnelaget. Ogs� her ligger det idealer til grunn. Den er vanlig i Det nye testamente og kommer s�rlig til uttrykk i Bergprekenen. Kristen moral og indoktrinering ender gjerne p� dette niv� og har da etablert et �kristent� ideal i barnets psyke med tilh�rende affektive tilknytninger.

 4. Konsekvensetikk

Her ser man p� om handlingen f�r �nskede eller u�nskede konsekvenser. Man velger de handlinger som gir de virkninger man vil ha. Ingen idealer eller affektive emosjoner er involvert.

 5. Etikk p� grunnlag av menneskets natur og/eller naturgitte behov.

Den mellommenneskelige adferd blir her regulert at de krefter og impulser som stiger opp fra menneskets genetiske grunnlag; fra Mimebr�nnen, fra det universelt gitte. Ingen idealer er virksomme.

Moral utg�tt fra menneskets natur kan eksempelvis v�re revirhevdende og revirforsvarende adferd, omsorg for barn og eldre eller avvisning av folkefremmede ved landegrensene til vern om det egne folkets livsgrunnlag, genotyp og fenotyp.

 Moral utg�tt fra menneskets natur danner selvsagt grunnlaget - ligger i bunnen � for all moral, og om moralen utg�tt fra 1 � 3 st�r i strid med den naturgitte moral, eller det som stiger opp fra det genetiske, f�r vi et splittet og ulykkelig menneske som i verste fall blir en fare for sine omgivelser.

Vi merker oss at det er de tre f�rste typer moral/etikk som er vanligst i J�dedommen, Kristendommen og Islam; de tre semittiske og monoteistiske religionene, hvorav de to siste er fanatisk misjonerende for sin tro og sine idealer. L�ren som mnemkompleks er �penbart en replikator. Judaismen er forbeholdt j�dene; det utvalgte(selvutvalgte?) folket.

*

 Det er skrevet flerfoldige titalls hyllemetere med bindsterke og l�rde verker om moral og etikk. Vi skal gj�re kort prosess og kun sitere den norske ingeni�r, biopsykolog og filosof Gerhard Iversen, og vi skal bare referere hans konklusjoner; hans argumentasjon og resonnementer overlater vi til den enkelte � skaffe seg innsikt i ved studier av hans verker.

 Iversen stilte seg f�lgende enkle sp�rsm�l: Hva er moral? og hva er moralens �rsak, hensikt og virkning? Og gjennom sin forskning kom han fram til f�lgende resultater:

 1. Moral er normer og regler som p� grunnlag av et ideal s�kes virkeliggjort av et individ eller en gruppe individer.

 Vi merker oss at Iversen her bare har valgt � uttale seg om de tre f�rste former for moral/etikk. De to siste, hvor idealer ikke er involvert, faller utenfor hans forskningsomr�de. Disse to siste former for etikk er s� forskjellige fra de tre f�rste at de stiller i en helt annen klasse.

 2. Moralens �rsak er idealer nedfelt i psyken i form av psykiske engrammer av totalt uforst�tt slag, eller psykisk materiale av delvis forst�tt, delvis uforst�tt slag.

 3. Moralens hensikt er � f� individet, gruppen eller folket til � leve etter de idealer som oppdrageren er dyrker av.

 4. Moralens virkning er lidelse.

 Og som en slaks apokalyptisk erkjennelse, trekker Iversen f�lgende slutning:

 5.� Fordi menneskene er moralske � alts� fordi de har idealer � skaper de lidelser for seg selv og deres medmennesker � fordi menneskene er moralske vil de antakelig utrydde hverandre fra jordens overflate. - Ethvert ideal er nemlig resultatet av misforst�elser, og det blir derfor �rsak til nye misforst�elser n�r man fors�ker � gjennomf�re det i livet�---

 Vi st�tter Iversen i de oppfatninger han her har gitt oss om moral, og vi deler i tillegg hans syn p� umoralen: den fortjener en hvis beundring som har overlevd s� mange ondsinnede anslag og s� langvarig og iherdig forf�lgelse. Selv Verdikommisjonen til statsministeren og presten Bondevik har ikke lagt en t�ddel til verdens forbedring. � Og oss syndere gav den kun lidelse�

 

Av Iversens verker nevner vi:

Livets g�te. Eget forlag, Oslo 1932

Moral og lidelse. Levin & Munksg�rd, K�benhavn 1937

Ikke for nordmenn. Nytt nordisk forlag, K�benhavn 1939 

*

 Som vi vet er syndefalsmyten utgangspunktet for det meste som kan innbefattes i begrepet Kristendom, heri iberegnet synd og syndserkjennelse, skam, skyld og kristen moral. For � teste Iversens teser skal vi derfor hitsette myten og tyde den i sine hovedtrekk.

 15 S� tok Herren Gud mannen og satte ham i Eden til � dyrke og passe hagen. 16 Og Herren Gud gav mannen dette p�bud: �Du kan spise av alle tr�rne i hagen. 17 Men treet som gir kunnskap om godt og ondt, m� du ikke spise av; for den dagen du spiser av det, skal du d�.�
    18 Da sa Herren Gud: �Det er ikke godt for mannen � v�re alene. Jeg vil gi ham en hjelper som er hans like.� 19 Og Herren Gud tok jord og formet alle dyrene p� marken og alle fuglene under himmelen, og han f�rte dem til mannen for � se hva han ville kalle dem. Det navnet mannen gav hver levende skapning, det skulle den ha. 20 S� satte mannen navn p� alt feet, alle fuglene under himmelen og alle ville dyr i marken. Men for seg selv fant mannen ingen hjelper som var hans like.
    21 Da lot Herren Gud en dyp s�vn komme over mannen. Og mens han sov, tok han et av hans ribben og fylte igjen med kj�tt. 22 Av det ribbenet Herren Gud hadde tatt fra mannen, bygde han en kvinne, og han f�rte henne bort til ham.
    23 Da sa mannen:
        �Dette er da ben av mine ben
        og kj�tt av mitt kj�tt.
        Hun skal kalles kvinne,
        for av mannen er hun tatt.�
    24 Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal v�re ett.
    25 De var nakne, b�de mannen og hans hustru, men de skammet seg ikke.


Syndefallet
Slangen var listigere enn alle ville dyr som Herren Gud hadde skapt. Den sa til kvinnen: �Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?�  2 Kvinnen svarte slangen: �Vi kan godt spise av frukten p� tr�rne i hagen.  3 Bare om frukten p� det treet som st�r midt i hagen, har Gud sagt: Den m� dere ikke spise av og ikke r�re; ellers skal dere d�!�  4 Da sa slangen til kvinnen: �Dere kommer slett ikke til � d�!  5 Men Gud vet at den dagen dere spiser av frukten, vil deres �yne bli �pnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt.�  6 N� fikk kvinnen se at treet var godt � spise av og herlig � se p� � et prektig tre, siden det kunne gi forstand. S� tok hun av frukten og spiste. Hun gav ogs� mannen sin, som var med henne, og han spiste.  7 Da ble deres �yne �pnet, og de merket at de var nakne. S� flettet de sammen fikenblad og bandt dem om livet.
     8 Da h�rte de Herren Gud som vandret i hagen i den svale kveldsvinden. Og Adam og hans hustru gjemte seg for ham mellom tr�rne i hagen.  9 Men Herren Gud ropte p� Adam og sa til ham: �Hvor er du?� 10 Han svarte: �Jeg h�rte deg i hagen. Da ble jeg redd fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg.� 11 Da sa han: �Hvem har sagt deg at du er naken? Har du spist av det treet jeg forb�d deg � spise av?� 12 Adam svarte: �Kvinnen som du har satt til � v�re hos meg, hun gav meg av treet, og jeg spiste.� 13 Herren Gud sa til kvinnen: �Hva er det du har gjort?� Kvinnen svarte: �Slangen lokket meg, og jeg spiste.�
    14 Da sa Herren Gud til slangen:
        �Fordi du gjorde dette,
        skal du v�re forbannet
        framfor alt fe og alle ville dyr.
        P� buken skal du krype,
        og mold skal du ete alle dine dager.
    15 Jeg vil sette fiendskap
        mellom deg og kvinnen,
        mellom ditt avkom og hennes �tt.
        Den skal knuse ditt hode,
        men du skal hogge den i h�len.�
    16 Til kvinnen sa han:
        �Stor vil jeg gj�re din m�ye
        s� ofte du er med barn;
        med smerte skal du f�de.
        Din lyst skal st� til din mann,
        og han skal r�de over deg.�
    17 Og til Adam sa han:
        �Fordi du h�rte p� din hustru
        og �t av treet
        som jeg forb�d deg � ete av,
        skal jorden for din skyld v�re forbannet.
        Med m�ye skal du n�re deg av den
        alle dine levedager.
    18 Torn og tistel skal den b�re,
        og du skal ete av markens vekster.
    19 Med svette i ansiktet
        skal du ete ditt br�d,
        inntil du vender tilbake til jorden;
        for av den er du tatt.
        Av jord er du,
        og til jord skal du bli.�

    20 Adam kalte sin hustru Eva, for hun ble mor til alle som lever. 21 Herren Gud laget kl�r av skinn til Adam og hans hustru og kledde dem med.
    22 Herren Gud sa: �N� er mennesket blitt som en av oss og kjenner godt og ondt. Bare det n� ikke strekker h�nden ut og tar av livstreet ogs� og spiser og lever evig!� 23 S� viste Herren Gud dem ut av hagen i Eden og satte dem til � dyrke jorden, som de var tatt av. 24 Han jaget menneskene ut; og �st for hagen satte han kjerubene og det flammende sverd som svinget fram og tilbake. De skulle vokte veien til livets tre.

 

Denne tekst gir oss mytens bokstavinnhold. Men skal vi forst� myten, m� den tydes slik at vi n�r fram til realinnholdet.

Flere symboler inng�r i myten, men f�lgende er sentrale:

 - Kunnskapens tre til godt og ondt

- � spise av kunnskapens tre til godt og ondt

- Slangen

- Mold/st�v

- � knuse slangens hode

- � hogge i helen

- Gud Herren

 

Denne myten er s� gjennomsiktig at den nesten ikke trenger tydning, og den er n�rmest vitenskapelig i sin oppbygging og fremstilling av tingene.

 - Godt og ondt er moralske dommer; det betyr at det ligger idealer til grunn for vurderingene.

 - � spise av Kunnskapens tre til godt og ondt vil derfor si � ta inn i seg idealer som s� i sin tur vil ligge til grunn for moral av de tre f�rste slag vi alt har nevnt.

 - Slangen er i dette tilfelle oppdrageren eller �vrigheten, den som med svik og underfundighet lokker, lurer eller truer menneskebarnet til � la moralen og dens idealer bli en del av psyken. I den grad �vrigheten st�tter seg til en gud, er denne guden selvsagt en del av "slangen".

 - Mold, st�v, stein, urent vann, �rken og vannl�se steder st�r overalt i bibelen, der det ikke skal oppfattes bokstavelig, som desinformasjon, l�gn eller uvirkelighet, eller steder hvor slikt kommer fra. Vann st�r for sannhet og livgivende informasjon. At slangen skal n�re seg av st�v, betyr derfor at herskerne og voldsut�verne alltid m� bygge sitt virke p� l�gn og uvirkelighet.

 - � knuse slangens hode vil si � komme til forst�else av hvem forf�rerne er, og hva forf�relsen(moralen og idealet) best�r i. Det er forst�else i vid forstand, og handling ut fra denne forst�else, som knuser �slangens� hode.

 - At slangen skal hogge i helen forteller oss at � ta i med l�gnerne, herskerne, maktut�verne og deres gud

- � fjerne dem - ikke vil forl�pe helt omkostningsfritt. Historien kan da ogs� fortelle en del om slikt. Det koster gjerne folket dyrt � frigj�re seg, og skadene er ofte permanente.

- Syndefallsmyten slik den fremst�r her, og s�rlig alle de myter som omfatter Treet eller tr�r, er av eldgammel dato. Dette er en myte som er kommet inn i j�disk tradisjon fra de eldste sivilisasjoner i Mesopotamia. Den opprinnelige Gud i myten er derfor en helt annen enn den Herren Gud Moses fikk kontakt med i Sinai. Den opprinnelige Gud det her er snakk om m� tydes som de skapende krefter i universet, og mer spesielt de livs- og bevisstheteskrefter som nettopp blant annet skal oppklare eller fjerne de falske idealer og deres tilh�rende moral. Vi har tydet disse krefter som identiske med vaner og �ser, og med Odin som n�bevisstheten. Herren Gud er j�denes gud, Moses gud, Jehova eller Jahve, som er puttet inn i myten som erstatning for den opprinnelig gud. Herren Gud m� tydes som et s�rdeles strengt og psykopatisk overjeg, noe alle forbudene og p�budene i GT vitner om. Det samme gj�r alle de beordrete folkemord og personlighetsbeskrivelser av Herren Gud som er nevnt i GT. Herren Gud blir derfor i virkeligheten identisk med, eller en del av, slangen.
Men uavhengig av denne utskifting, er mytens mening uber�rt og ubestikkelig; konsekvensene av epleetingen(inntaket av idealer med tilh�rende moral) er lidelse.
I kristendommen og de to semittiske stammereligionene blir Herren Gud fremstilt som godgutten mens Djevelen eller Satan blir fremstilt som en slemming. At det knapt kan v�re slik, g�r fram av de ugjerninger Herren tillegges i GT, Talmud og Koranen. Hva det er ved Djevelen som ikke faller i smak hos Herren, g�r fram av at han i sin tid skulle v�rt en "lysengel" f�r Herren tok makten og kastet ham ut fra himmelen. I tr�d med dette er da ogs� et av hans mindre brukte navn Lucifer - Lysb�reren - den som bringer lys og oppklaring til menneskene.
N�r vi leser Bibelen, Talmud og Koranen, Herrens hellige b�ker, finner vi det fullt ut forst�elig at denne gud ikke vil ha brakt lys over sine forretninger - og aller minst over sin moral.

 

Hva slags moral Adam og Eva ervervet seg i dette spesielle tilfellet g�r ellers klart frem fra myten: F�r de spiste av treet - tok i seg moralen � var de nakne uten � skamme seg. Etter � ha spist � blitt moralske � s� de at de var nakne og de skammet seg over det. Uten � v�re bekymret for � ta feil, t�r vi derfor hevde at det var kj�nn, kj�nnsorganer og seksualitet i vid forstand som i dette tilfellet ble skambelagt gjennom moralen og dens idealer. Og som vi ser pr�ver paret f�rst � maskere seg med fikenblad(her har vi � gj�re med maskeringsfenomenet), men det duger tydeligvis d�rlig. Herren m� derfor sy skinnkl�r til synderne.

For ikke � g� for langt skal vi avst� fra � tyde symbolet �skinnkl�r� og andre av symbolene i myten.

I de semittiske religionene er det selv i dag f� synder de moralske gremmer seg mer over enn "umoral" knyttet til det kj�nnslige og seksualiteten. Enda i dag blir synderinnene steinet i muslimske land. Og n�r blasfemiparagrafen snart blir vekket til live igjen i Norge etter p�trykk fra j�der, kristne og muslimer i fellesskap, vil steining av "synderinner" igjen kunne bli en folkeforlystelse som resultat av den kulturberikelse som etter sigende f�lger av den muslimske innvandring til landet.
Derfor - at vi har med en arvesynd � gj�re er �penbart, men arven er nok av kulturelt slag, ikke somatisk slik Paulus og kristenfolket hevder. S� ille kan det g� n�r man ikke er i stand til � se mytens realinnhold gjennom t�ken av bokstavinnhold.

 Som vi ser gir realinnholdet i myten Iversen rett. Det var ikke lite lidelse som fulgte av epleslangen.

Sammenhengen mellom moral og lidelse f�r man ellers en n�yaktig fremstilling av i Brandt av H. Ibsen.

*

 Og n�r vi f�rst er innom Bibelen, vil vi like gjerne tyde de symboler som ligger i De tre fristelser, da stoffet ikke ligger fjernt fra v�rt tema.

 Fylt av Den hellige �nd vendte Jesus tilbake fra Jordan. Drevet av �nden ble han f�rt omkring i �demarken  2

i f�rti dager, og han ble fristet av djevelen. Han spiste ingenting i de dagene, og da de var g�tt, var han sulten.  3 Da sa djevelen til ham: �Er du Guds S�nn, s� si til denne steinen at den skal bli til br�d!�  4 Men Jesus svarte: �Det st�r skrevet: Mennesket lever ikke av br�d alene.
     5 S� f�rte djevelen ham h�yt opp og viste ham p� et �yeblikk alle verdens riker  6 og sa til ham: �Jeg vil gi deg makten over alle disse rikene med all deres herlighet. For makten er gitt i min h�nd, og jeg gir den til hvem jeg vil.  7 Om du bare faller ned og tilber meg, skal alt v�re ditt.�  8 Men Jesus svarte ham: �Det st�r skrevet:
         Herren din Gud skal du tilbe,
         og ham alene skal du tjene.�
     9 S� tok djevelen ham med til Jerusalem, stilte ham ytterst p� tempelmuren og sa: �Er du Guds S�nn, s� kast deg ned herfra. 10 For det st�r skrevet:
         Han skal gi sine engler befaling
         s� de bevarer deg.
11 Og:
         De skal b�re deg p� hendene,
         s� du ikke st�ter foten mot noen stein.�
12 Men Jesus svarte ham: �Det er sagt:
         Du skal ikke sette Herren din Gud p� pr�ve.�
    13Da djevelen var ferdig med � friste ham p� alle m�ter, holdt han seg borte fra ham for en tid.

 

De sentrale symbolene her er:

- �nden

- �demarken

-Djevelen

- Steiner

- Br�d

- Ord av Guds munn

- Engler

- � kaste seg ned fra tempelmuren

- � bli b�ret p� hendene av englene

-� falle ned � tilbe djevelen

- Satan

- � tilbe Gud

 - Den �nd det her er snakk om er noe helt annet enn den Hellig�nd som ble besluttet p� et kirkem�te med en stemmes overvekt. Her er det snakk om sannhetens �nd, den psykiske kraft og tenkem�te som driver mennesket mot kunnskapss�king og korrekt virkelighetserkjennelse.

 - Jesus var her i begynnelsen av sitt store verk. Han m�tte bestemme seg for hvordan l�pet skulle kj�res. Rent historisk kan det derfor godt hende at han dro ut i �demarken til eseerne i Qumran for � delta i innvielser og planlegging av l�pet, men i mytisk forstand er det snakk om helt andre ting. �demark st�r da her for de omr�der i livet som ikke virker livsfremmende, hvor sannhet ikke finnes, men hvor de krefter finnes som virker livs- og bevissthetsnedbrytend; det er snakk om alt det som kunne virke avsporende for de store byrder han var i ferd med � ta p� seg, alle snarveiene, og unnfallenheten som kunne lede i den retning fristelsene peker, alle unnskyldningene for � st� l�pet og utf�re verket.

 - Ordet djevel kommer av gresk diabolos; anklager, bakvasker, og b�de anklagene og bakvaskelsene m� forst�s som l�gner. Djevelen blir da ogs� en l�gner. Han er alts� den �nd som ikke f�rer til sannhet, bevissthetsutvidelse og virkelighetsoverensstemmende mnemer og mnemkomplekser i psyken. Det er l�gnens og uetterrettlighetens �nd og tenkem�te vi har med � gj�re.

 - Steiner st�r for alt det som ikke er livsgivende i vid forstand. St�v, �rken, �demark, vei og vannl�se steder er synonymer for �steiner�.

 - Med �br�d� forst�s det motsatte av �steiner�. Br�d er alt det som kan n�re menneskene fysisk og psykisk, alt som er livgivende i vid forstand. � gi menneskene steiner for br�d vil dermed si � gi dem noe som ikke er livgivende under skinn av at det er livgivende. Det er � gi dem l�gn for sannhet, d�d for liv, armod for velstand, sykdom for helse, n�d for velferd�

Maktstaten og mysteriekirken har til alle tider v�rt dyktige til � gi folkene nettopp steiner for br�d.

 - Med �ord av Guds munn� har vi � gj�re med den virkelighetsoverensstemmende orientering. I Johannesevangeliet bruker man det greske �logos� (�I begynnelsen var ordet��) som nettopp st�r for vitenskapelig erkjennelse i motsetning til mytos.

 - Med engler menes det her sendebud eller hjelpere. I bibelen finnes det engler av flere slag, og det vil f�re for vidt � foreta alle tydningene.

 - Tempelet var det h�yeste l�rdomssete i Israel p� denne tid, p� linje med h�gskoler og universiteter i dag. � kaste seg ned fra tempelmuren vil si � g� p� akkord med det som er sant og rett. Er du bare villig til � g� bitte lite grann p� akkord med sannhet og virkelighet, skal hjelperne (Satans engler i dette tilfellet) st� og ta i mot deg; De skal b�re deg p� hendene, s� du ikke st�ter foten mot noen stein.� Vil du bare legge deg inn under akkordens �nd, skal du kunne bli hva du vil innen maktstat og mysteriekirke, og det skal g� deg vel, ja selv verdenskeiser kan du bli!

En Sosial�konom som forsvarer gjeldspengesystemet � eller tier om det � og en migrasjonspedagog (eller prest) som forsvarer dagens innvandringspolitikk og l�gnen om fortreffeligheten ved det fargerike fellesskapet, er eksempler p� mennesker som har styrtet seg fra tempelmuren. En nasjonalpedagog er eksempel p� det motsatte.

 - � falle ned � tilbe djevelen vil i denne sammenheng bety og si ja til de krefter som vil undertvinge og utplyndre menneskene � de f� som vil utnytte de mange. Du sier ja til � bli et maktmenneske p� l�gnens og uvirkelighetens premisser, eller fungere som medl�per for makten av bekvemmelighetsgrunner.

 - Satan kommer fra hebraisk og betyr motstanderen. Han er de krefter som st�r Gud i mot.

 - � tilbe Gud vil si � legge seg lydig inn under sannhet, virkelighet og de universelle lover som r�r p� alle livets og tilv�relsens forskjellige omr�der. I v�r terminologi vil det si � la Odin (n�bevisstheten) s�ke etter og virke p� mnemer eller mnemkomplekser av utelukkende virkelighetsoverensstemmende slag.

*

I virkeligheten er her bare to fristelser; har man sagt nei til � gj�re steiner til br�d og � styrte seg fra tempelmuren, har man ogs� sagt nei til fristelsen p� det h�ye bjerg. Den som sier nei til � gi menneskene det livs�dende for det livsbekreftende, og som sier nei til � g� p� akkord med sannhet og virkelighet, han har ogs� sakt nei til � bli verdens hersker. Men det du har g�tt glipp av kan du se i synet fra det h�ye bjerg.

For � f� menneskene til � akseptere steiner for br�d og � styrte seg fra tempelmuren, gj�r makten nettopp bruk av falske og livsfiendtlige idealer med tilh�rende moral, samt l�gner, uetterrettligheter, bestikkelser og tvang. Det g�r dermed en blodr�d linje fra syndefallet til de tre fristelser - eller om man vil; fra moralens idealer med tilh�rende utfjotting og til de lidelser for menneskene som f�lger av � si ja til de tre fristelser.
Vi har en berettiget mistanke om at det egentlig var en hvis lysengel som fikk Jesus til � si nei til fristelsene. At Makten(og Herren Gud) kamuflerer seg ved � beskrive Lysengelen som Satan og Djevel, et vesen med onde hensikter, er jo helt i tr�d med den utfjotting som er maktens grunnlag og forutsetning.

Vi vil her gj�re oppmerksom p� at mytenes Kristus har fint lite med historiens Jesus � gj�re.

 Vi b�r kanskje ogs� merke oss at n�r maktstatens mysterieprester preker over disse ting, holder de seg alltid til symbolenes bokstavinnhold. De pr�ver seg aldri p� en tydning. Og de refererer alltid til fremstillingen i Matteus av fristelsene, aldri til Lukas, for her heter det:

For makten er gitt i min h�nd, og jeg gir den til hvem jeg vil.

Dette torde v�re vel avsl�rende for maktstatens tjenere og pengefyrstenes medl�pere.

*

 Ut fra den tydning vi har foretatt av de norr�ne myter, har vi funnet f�lgende hovedkonklusjoner:

 A. Om �sene:

�savesnet st�r for bevissthetskreftene generelt, mens Odin st�r for n�bevisstheten som den sentrale dynamikk i bevisstheten.

 B. Om vanene:

Vanene representerer derfor de genotype og avlende livskrefter i natur og menneske, samt den f�lelsestilknyttede innsikt disse krefter gir seg til kjenne ved p� bevissthetsomr�det.

Som kollektiv st�r Vanene ogs� for den forbindende og forenende f�lelsesmessige innsikt; f�lelsesfellesskapet med genotype r�tter (jotunvesnet, jotunkvinnene) som er knyttet til familie, �tt, slekt, klan, stamme og folk.

 C. Om jotnene:

Av tydningene kan vi trekke den konklusjon at jotunvesnet er av seks slag;

1. Selve angsten og redselen.

2. Krefter i den ytre natur som er skremmende og oppmerksomhetsetende. Vi kan nevne storm og orkan, lyn og torden, ville og farlige dyr, flodb�lger og oversv�mmelser, jordskjelv, vulkanutbrudd... Alt som de primitive og mytedannende mennesker sto uvitende og uforst�ende overfor.

3. Sykdommer som rammet folk og fe og som gjerne ble tillagt ondsinnete vesener eller krefter i den ytre natur.

4. De bevisshetss�kende og skapende impulser og krefter av genotyp og naturlig art som menneskene kunne konstatere, men som de i liten grad forsto og kjente �rsaken til, og som derfor i vesentlig grad ble gjort til gjenstand for misforst�elser. Alle fortrengte eller avvist driftsimpulser h�rer inn under dette.

5. Krefter av genotyp art som representerte et avvik fra det naturlige og livsbekreftende. Ogs� disse krefter ble i vesentlig grad misforst�tt, og de ble �rsak til erindringsinngraveringer i psyken av uforst�tt slag. Og som uforst�tte fenomener ble de gjerne ledsaget av usikkerhet og frykt. Loke og hans avkom er eksempler p� dette.

Det jotunvesen som her er nevnt er av prim�r karakter. Det har fulgt menneskene fra tidenes morgen og gitt seg til kjenne forut for alle former for kultisk organisering. Gjennom den kultiske organisering, s�rlig offerkulten, ble det til en hvis grad n�ytralisert, men dermed oppsto et nytt og langt alvorligere jotunvesen:

6. De religioner, ideologier, ismer og samfunnsordninger som i vesentlig grad er revet l�s fra natur og virkelighet, og som de religi�se og verdslige makthaverne tok i bruk som hersketekniske midler.

Medisinmannen og h�vdingen - institusjoner som i utgangspunktet var positive og tjenende overfor folket - gikk etter hvert over til � bli pave og keiser; senere prest og politiker. De hevdet � v�re maktenes representanter p� jorden, og de utnyttet sin makt og posisjon til � undertrykke menneskene fysisk og psykisk og � utplyndre dem systematisk fra vugge til grav. Og ser man verden under ett, har det trolig aldri v�rt v�re enn nu. (I Norge var renten alene i 1987 p� 128,5 milliarder kroner... n�r en tredjepart av statsbudsjettet).
Til denne gruppen h�rer jotner som Marxismen - Leninismen, kapitalismen, liberalismen, imperialismen, sionismen, judaismen, internasjonalisme p� et antinasjonalt og mammonistisk grunnlag, universelle monoteistiske og misjonerende religioner, samt kombinasjoner av det som her er nevnt. Dette er alt sammen mnemer eller mnemkomplekser som virker folke- og samfunnsoppl�sende ved at menneskene blir holdt virrende rundt i uvitenhet og vrangforestillinger, eller bundet i dyrking av uvirkelighet og livsfiendtlighet. De raver rundt fra den ene galskapen til den andre.
Om slike ting skal skalden Gr�skjegg ha sagt f�lgende:

Herrel�se
hunder s�ker
seg alltid til
�pne h�rberg

*

Noen sentrale verdier vi kan utlede fra mytetydningene

1. En stadig bevissthetsutvidelse er verdifull og verneverdig.

 Dette f�lger av Odin tydet som n�bevissthet, og hans utrettelige strev etter � �ke sin kunnskap og sine ferdigheter. Bevissthetsfremmende og Livsfremmende holdninger ligger ogs� i begrepet �bevissthetsutvidelse�. Liv og livskrefter (vanene) er en forutsetning for bevissthet.

En �kning av kunnskapsmengde, ferdigheter og holdninger av de nevnte slag, er ensbetydende med en �kning i forst�elsesevne. En �kning av forstandsevnen gjennom forbedring av folkets genpulje eller samlede arvemateriale vil ogs� bidra til bevissthetsutvidelsen.

I dag s�ker makthaverne og pengefyrstene � fordumme folket gjennom l�gnpropaganda av de forskjelligste slag og ved folkemord gjennom bastardisering. Dette til fremme av Den nye verdensorden.

 2. Liv i alle sine ytringer er verdifullt og verneverdig

 Dette f�lger av vanene og deres strev. Det m� forst�s dit hen at alt liv er verneverdig og verdifullt(Vi tar et forbehold for enkelte bakterier og virus som kanskje b�r utryddes). Alle arter og alle genetiske forskjeller og variasjoner innen arten er verdifulle og bevaringsverdige. I s�rlig grad gjelder dette for mennesket som den ypperste bevissthetsb�rer. Den raseblanding og utsletting av ulikhetene mellom rasene og folkene som i dag er satt i system gjennom Den nye verdensorden, er direkte i strid med Livskreftene. Alle rasene og alle folkene er en del av det Livet har frembrakt, og er derfor verdifulle og verneverdige. Men ulikhetenes opph�r fremmer makthavernes og De internasjonale pengefyrstenes m�l om verdenskontroll.

Den ekte rasisme sier at alle raser er verdifulle og verneverdige. Makthavernes l�gnpropaganda har n� gitt dette positive og betydningsfulle begrep et nytt og negativt innhold. N� skal �rasisme� bety at man �gj�r forskjell p� folk p� grunnlag av rase, religion eller etnisk tilh�righet�, og dette skal v�re straffbart. Dermed kan folkene ikke beskytte seg mot folkemord gjennom innvandring, raseblanding og folkeblanding, og samfunnene og folkefellesskapene vil g� i oppl�sning - etter Pengefyrstenes �nske og plan.

 3. Den ubeskadigete folkegenotyp er verdifull og verneverdig.

 Dette f�lger av v�r tydning av Mime som den totale arvemasse, og enkelte av jotnene som krefter av genotyp art som representerte et skadelig avvik fra det naturlige og livsbekreftende.

Gjennom de siste ti tusen �r - etter at jordbruket oppsto - har arvelige sykdommer sneket seg inn i den menneskelige genpulje og forringet menneskets sunnhetstilstand som en funksjon av de lettere livsk�r det etter hvert fikk. Vil man forbedre folkehelsen og folkenes sunnhet, m� man derfor arbeide for � fjerne de arvelige sykdommer fra folkets samlede arvemasse.

At de forskjellige folkegenotypene er verdifulle og verneverdige, f�lger av at alle folkeslag er verdifulle og verneverdige som livsb�rere og bevissthetsb�rere.

 4. Folkefenotypen er verdifull og verneverdig.

 Som del av folkegenotypen er ogs� folkefenotypen verdifull og verneverdig. Hvert folkeslag er stolt over seg selv og sine fremtoningsmessige s�regenheter og er derfor berettiget til � ta vare p� disse. Det verdifulle i mangfoldet i menneskenes genetiske grunnlag tilsier da ogs� at fenotypene vernes og utvikles. Ellers fremg�r dette av Heimdalls bidrag til fenotypen gjennom sine avleggere i Midgard.

 5. Landegrenser er verdifulle og verneverdige gjennom den trygghet de gir for individ, folkefelleskap og folkeegen samfunnsutvikling.

 Det er s�rlig Heimdall og hans virke som grensevokter og vokter av samfunnstreet, Ygdrasil, som forteller oss om det verdifulle ved grenser mellom folkene. Om der ingen grense er mellom folkene, slik De internasjonale pengefyrstene vil, vil b�de de naturskapte og de kulturskapte forskjeller i verden forsvinne. Og kloden og Livet vil dermed ha blitt forringet.

I dag mer enn noen gang trenger vi Heimdalls hjelp.

 6. �ren er verdifull og verneverdig.

 Hele den norr�ne litteratur, medregnet mytene, forteller om vektleggingen av �re og skam. Det var �re og skam som var de viktigste kontroll�rene av de norr�ne menneskers adferd. Synd og syndeskyld er ukjente begreper i de norr�ne mytene og hos de nordiske folkene i norr�n tid.

 7. Det er verdifullt � unng� skam.

 Dette er vel selvsagt, men det er viktig � understreke at skam var en langt alvorligere sak f�r enn n�. Skammen falt bl.a. ogs� p� hele �tten. I dag lever vi i en tiln�rmete skaml�s tid. Selv � opptre som folkesviker eller medl�per for folkesvik, g�r ikke �ren for n�r.

 8. Menneskeheten som bevissthetens toppunkt er verdifull for utviklingen av bevisstheten p� jorden og i universet.

 Denne verdi f�lger av v�r tydning av Odin som n�bevisstheten og �sene som bevissthetskrefter generelt. Den er en konsekvens av mytene og en forutsetning for alle de andre verdiene vi har pekt p�. Om mennesket forsvinner, vil utviklingen av bevissthet p� jorden v�re satt tilbake med noen millioner �r. 

9. Mangfoldet i genetisk arv og kultur blant folkene er verdifullt og verneverdig.

Dette mangfoldet er frembrakt av livskreftene (vanene) og Livet, og av naturens krav til mennesket. Skulle dette mangfold g� i mink, ville verden bli fattigere, og mulighetene for bevissthetsutvidelse forringes.

Den rase og folkeblanding som Den nye verdensorden p�tvinger folkene, utsletter ikke bare folkene, men ogs� deres kultur: Det er eksempelvis vanskelig � forestille seg at hottentotter eller muslimer av enhver avskygning, selv om de stiller i kofte og kommager og l�rer seg en joik eller to, skal kunne b�re fram samisk kultur

  

Leveregler p� grunnlag av de utledete verdier.

1. Du skal arbeide for � �ke bevisstheten i deg selv og i ditt folkefellesskap gjennom �king av den egne forst�elsesevne og folkets forstands- og forst�elsesevne.

 2. Du skal arbeide med og ikke mot livskreftene p� jorden

 3. Du skal verne din egen rase og gi livsrom og livsmulighet til de andre rasene.

 4. Du skal verne og foredle dit eget folks genotyp og fenotyp og gi livsrom og livsmulighet til de andre folkene.

 5. Du skal verne ditt eget folks grenser og respektere de andre folkenes grenser

 6. Du skal som folkefelle samarbeide med de andre folkene om � n� de felles m�l, og ditt folks m�l m� ikke v�re til skade for de andre folkene eller livet p� jorden.

 7. Du skal akseptere og glede deg over ulikhetene mellom folkene og deres kultur.

 8. Du skal oppf�re deg slik at du h�ster berettiget �re b�de fra deg selv og fra andre.

9. Du skal oppf�re deg slik at du unng�r berettiget skam.

  

Vi merker oss at de ni leveregler som er oppstilt her, ikke bygger p� konstruerte idealer. De hviler p� handlingenes �nskelige konsekvenser, og p� adferdsimpulser som springer ut av menneskets natur og naturlige behov. Dette borger for at virkningen ikke blir lidelse. Den aksept for mangfold og ulikhet som ligger i verdiene, og respekten for grensene mellom folkene, forteller oss at vi har med en fredsfremmende l�re � bestille. Slikt er i dag mangelvare i Pengefyrstenes globaliserte nye verdensorden, og det har lenge v�rt det.

*

ETTERORD

En av de f�rste erkl�rte �satruere i dette �rhundre ble engang spurt om hvordan han kunne finne p� noe s� t�pelig og dumt som � gi seg av med � tro p� Odin og Tor. Det kunne jo umulig v�re noe annet enn gammel latterlig overtro.
Det blir sagt at han s� med mild forbauselse p� sp�rreren og svarte med et motsp�rsm�l: "Det m� da vel v�re lettere for en nordmann � tro p� eller bekjenne seg til de norr�ne folkegudene enn p� en bestemt av de mange tusen semittiske stammeguder som ble dyrket p� Abrahams tid? - Og forresten", tilf�yde han etter � ha tenkt seg litt om, "det hele er vel ofte mer et sp�rsm�l om valg enn om tro".

I disse dager loves det at en verdikommisjon vil bli opprettet. De "verdier" det norske samfunn skal bygge p� i framtida, vil bli utredet. Uten � gj�re krav p� profetiske evner drister vi oss alt n� til � mene at sv�rt f� - om noen - av de naturgitte verdier som kommer til syne i dette lille skrift vil bli gjort til gjenstand for debatt og seri�se refleksjoner av denne kommisjonen. Det samme vil trolig gjelde
de �konomiske verdier. De vil nok tvert imot bli systematisk skjult og fortidd. Man velger nok � fortsette med � galdre over det avhugde Mimehodet.