Tros- og registreringsgrunnlag for

 

Det Norske åsatrusamfunn

 

En religion og et livssyn.
*

VEDTEKTER, TROSGRUNNLAG OG ETISK GRUNNLAG

 

Navn


Navnet på det nye tros- og livssynsamfunnet skal være:

Det Norske Åsatrusamfunn.



A. Trosvedkjenning

Etter at trosgrunnlaget er blitt utprøvd gjennom noen år, har det vist seg at medlemmene i DNÅ i mindre grad er opptatt av det opprinnelige trosgrunnlaget eller av tro i det hele. Det synes som man i langt større grad grunner sitt medlemskap på livssynaspektet og på følelsen av tilhørighet og åndelig eller fysisk slektskap med æser og vaner, eller med den norrøne mytologiske kulturarven i sin alminnelighet, enn med tro. Dette kan ha sammenheng med vår tydning av mytene og de mytiske symbolene: bl.a. at æsene står for bevissthetskreftene generelt og vanene for livskreftene; eller at Odin på det individuelle plan står for nåbevisstheten. Vi har derfor funnet å ville tilføye et punkt til vårt trosgrunnlag:

0. Uavhengig av tro kan den som føler tilhørighet og åndelig eller fysisk slektskap med æser og vaner, eller tilhørighet med den norrøne mytologiske kulturarven i sin alminnelighet, bli medlem av DNÅ.


1. Vi tror at de gamle norrøne guder, gudinner og andre mektige vesener eksisterer som både fysiske og åndelige realiteter. Dette gjelder både for æser, vaner, jotner, diser, valkyrjer, alver, dverger, forfedreånder og naturvetter av mange slag både på hav og land.

2. Vi tror på en åndsdimensjon som eksisterer uavhengig av den fysiske verden, men som gjennomstømmer denne, og som mennesket kan komme i kontakt med gjennom forskjellige virkemidler.

3. Vi tror også på en nøytral, upersonlig, universell kraft som kan takes i tjeneste gjennom magi.

4. Vi tror på et liv etter døden.

5. Vi tror på gjenfødelse.

6. Vi tror at målet for den menneskelige utvikling på jorden, både kollektivt og individuelt, er en stadig høyere bevissthet, og derigjennom en stadig bedre evne til å være gudenes medskapere.

7. Vi tror at mennesker, guder og enkelte andre av de vesener som er nevnt har sammenfallende interesser og kan styrke hverandre gjensidig. Gjennom påkalling kan menneskene få hjelp, og gjennom tro på dem og gjennom bloting blir gudene eller vesnene styrket i sin eksistens og kraft. Sammen med gudene og de andre kosmoskreftene kan mennesket bidra til at kaoskreftene kontrolleres og utviklingen på jorden styres vekk fra Dødslinjen og inn på Livslinjen.

B. IDEOLOGI, LÆRE OG LIVSSYN

1. Grunnlaget for ideologi og lære finner vi i den gamle norrøne litteraturen; særlig kan nevnes Den Eldre Edda og Den Yngre Edda, Håvamål, Våluspå, Grimnesmål, skaldekvadene, samt andre kilder for gudelære, både av ny og gammel dato. Åsatrua er en naturreligion.

2. Hedensk Sed skal være ledesnor for adferd, livsførsel og etikk. Å følge hedensk sed vil -i tillegg til tro og gudsdyrking- si å følge gamle norrøne skikker og å akte og hedre de gamle moral- og æreskodekser.

3. Mennesket er rimelig godt av natur. Det gjelder derfor å få virkeliggjort mennesket slik det er istedet for å pålyge det en ond natur og fortelle det hvordan det bør være.

4. Åsatrua, hedensk sed og det livssyn som følger av dette skal hjelpe tilhengerne til å leve i et solidarisk samfunn og folkefellesskap i lydighet mot landets lover.

5. Mennesket "frelser" seg selv. Det får "lønn" i det hinsidige etter sitt virke og sin livsførsel i det dennesidige. Livets mål og mening er det bare individet selv som kan finne ut av.

6.Det enkelte medlem har stor frihet til å tro hva det vil og drive sin gudsdyrking som det vil innen de grenser trosved-kjenningen og vedtekter gir.

C. VEDTEKTER FOR DET NORSKE ÅSATRUSAMFUNN

Etisk og moralsk grunnlag
1.1. Åsatrua tar sikte på å ansvarliggjøre de mennesker som bekjenner seg til denne religion og dette livssyn. Dette krever en totaletisk vurdering hvor regeletikk, handlingsetikk og sinnelagsetikk danner det etiske grunnlaget, men hvor konsekvensetikk og etikk bygd på menneskets natur og naturlige behov er av overordnet og avgjørende betydning.

1.2. Fellesskapet eller storsamfunnet er basis for individets liv og eksistens. Derfor må helhetens vel ofte gå foran eget vel.

1.3. Medlemmer av trossamfunnet kan informere utenforstående om tro og livssyn, men misjonering er hverken ønskelig eller tillatt.

1.4. Det er tillatt å ha gudebilder og andre symboler, men det er ikke plikt å tilbe dem eller gjennomføre bestemte religiøse ritualer.

1.5. Det som er viet og hellig må ikke vanæres. Det gjelder gudebilder, hov, horg og graver. 1.6. Medlemmer av åsatrusamfunnet kan praktisere sin tro som de selv ønsker innenfor de rammer som vedtektene og norsk lov setter.

1.7. Medlemmer av åsatrusamfunnet skal vise forståelse og toleranse overfor andre trossamfunn. De kan delta i seremonier gitt av disse uten å komme i konflikt med egen overbevisning, men bør her generelt være litt tilbakeholdende.

1.8. Medlemmer av åsatrusamfunnet kan vies av prest fra annet trossamfunn hvis en i paret tilhører dette samfunn. Han kan også begraves av prest fra annet samfunn, og i denne troens tradisjon, dersom familien til den avdøde ønsker dette.

1.9. Folk som ikke er medlemmer kan delta i seremonier til åsatrulaget dersom laget godkjenner det.

1.10. Åsatrusamfunnets motto skal være:
1.Med gudene og gammel sed for folk og fedreland.
2.Gjør hva du vil uten å skade andre.

1.11.Bruk av blod, ofring av levende dyr eller rituell slakting må og skal overhodet ikke inngå som del av Åsatrusamfunnets virksomhet.

Om medlemskap
2.1. Alle nordmenn som ikke er medlemmer av andre trossamfunn og som er over 15 år, kan bli medlemmer av åsatrusamfunnet.

2.2. Et medlem kan melde seg inn i et hvilket som helst troslag forutsatt at han/hun blir godkjendt av goden/gydja, eller han kan velge å stå tilsluttet åsatrusamfunnet sentralt.

2.3. Er man først blitt medlem av åsatrusamfunnet, skal man ikke kunne utstøtes på grunn av tro, meninger, handlinger, politisk overbevisning eller seksuell legning. Man kan utvises fra det åstruarlag eller blotslag man er medlem av, men man skal alltid kunne stå som sentralt tilsluttet medlem så lenge man vedkjenner seg trosgrunnlaget.

2.4. Medlemmer som ikke står i noe blotslag kan blote alene. Er en gode/gydje tilstede, skal denne lede blotet.

2.5. Foreldre som er medlemmer av åsatrusamfunnet kan fritt melde sine barn inn.

2.6. Ethvert medlem av Åsatrusamfunnet er personlig ansvarlig for sine handlinger. Åsatrusamfunnet, dets ledelse og dets medlemmer har ikke noe kollektivt ansvar for lovbrudd begått av enkeltmedlemmer eller troslag.

Om strukturen til Det Norske Åsatrusamfunn
3.1. Organisasjonsstrukturen i Det Norske Åsatrusamfunn går fra nederst til øverst langs følgende linje:

ÅSATRULAGET

HERREDSTINGET


FYLKESTINGET

LANDSTINGET/LANDSSTYRET

3.2. Åsatrulaget skal ha en gode/gydje som leder. Denne skal kunne forestå alle religiøse ritualer og gi religiøs veiledning, dog uten å kunne opptre som dommer i trosspørsmål. Goden/gydja velges av laget. Flere lag kan ha samme gode/gydje. Hvert lag bestemmer sin egen størrelse.

3.3. Herredstinget består av alle goder/gydjer i herredet/byen/bydelen, samt minst ett valgt medlem fra hvert lag. Herredsgoden er leder av tinget. Han velges for fire år av herredstinget med alminnelig flertall.
Herredstinget har møter to ganger i året, eller så ofte herredsgoden finner det nødvendig å innkalle til møte.

3.4. Fylkestinget ledes av fylkesgoden. Han er valgt av fylkestinget med alminnelig flertall for fire år. På fylkestinget møter herredsgodene/gydjene og alle goder/gydjer i fylket. Fylkestinget har møte en gang om året.

3.5. Landstinget er ledet av landsgoden med høvdingen som varamann. På landstinget møter alle herredsgoder/gydjer og fylkesgoder/-gydjer.
Landstinget skal vedta, ev. endre alle lover, fordele penger til fylkestingene, godkjenne plan for kommende års rift, godkjenne langtidsplan og ta beslutning i alle vesentlige saker. Alle vedtak fattes med simpelt flertall, bortsett fra viktige saker, som for eks. endring av trosgrunnlag, som avgjøres med 2/3s flertall. Tinget avgjør selv hvilke saker som krever kvalifisert flertall. Landstinget har møte en gang i året og er et åpent møte.

3.6. Landsstyret består av landsgode, høvding og skattemester. Hver av de tre har eget sekretariat. Alle tre er valgt av landstinget blant søkere og tilsatt på åremål. Landsstyret er Det Norske Åsatrusamfunns øverste styrende organ og står for den daglige drift på landsbasis.
Landssdtyret fører arkiv for Det Norske Åsatrusamfunn. Dette innbefatter medlemskartotek, korrespondanse, regnskaper, sakslister og referater fra tingmøter på alle nivåer, årsrapporter, publikasjoner av alle slag og samfunnets historie. Landstyret skal nytte fylkesgodene som råd

3.7 Lagene og herredstingene kanalisererer sine synspunkter til landstinget gjennom fylkestinget. Fykestinget fremmer sakene for landstinget gjennom landsstyret, som også kan fremme egne saker. Fylkestinget skal alltid holdes i forkant av landstinget, herredstinget i forkant av fylkestinget.

Finansiering
4.1. Lansstyret kan skaffe inntekter gjennom offentlige tilskudd, salg av bøker og skrifter, gaver, innsamlinger og blotspenger.

4.2. Åsatrulagene kan skaffe penger ved de midler og metoder de selv ønsker innen rammene av norsk lov.

4.2. Herredstingene finansieres av åsatrulagene og av midler fra landsstyret.

4.4. Fylkestingene finansieres av herredstingene og av midler fra landsstyret.

Tittelinnehavere
5.1. Goder/gydjer på alle nivåer, fra åsatrulagene til landsting og landsstyre, skal kune forestå og er forpliktet til å gi følgende tjenester /seremonier:
-navngiving
-handfesting
-overgangsrite
-bryllup
-begravelse
-innsetting og avsetting av tittelinnehavere
-blot

En leder eller tittelinnehaver må opptre som mellommann og formidler dersom han blir bedt om det.

5.2. Det forventes at en leder skal kunne utrede og forklare religiøse spørsmål når han blir bedt om det, men han/hun kan ikke opptre som dommer i religiøse spørsmål.

5.3.Landsgodens oppgaver på landstinget er:
-å åpne tingmøtet med blot
-å være ordfører
-å gå gjennom sakslisten
-å gjøre rede for utføringen av de tingpålagte oppgaver fra forrige tingmøte, samt styrets virksomhet generelt.

Han er øverste religiøse leder og leder for landsstyret.

5.4.Høvdingen er varamann for landsgoden når denne av en eller annen grunn er hindret fra å møte på tinget.
Høvdingens ansvarsområde er å sammenkalle tinget, sette opp saksliste og være referent for tinget. Han skal ta seg av de mer verdslig sider av driften til Åsatrusamfunnet, for eks. føring av kartotek, arkiv og bibliotek.

5.5. Skattemesteren skal styre Åsatrusamfunnets penger og eiendom og føre regnskap etter norsk lov. Han/hun står ansvarlig overfor landstinget.

5.6.Landsgode, høvding og skattemester kan avsettes av landstinget når tinget finner dem uskikket. Mellom tingmøtene kan rådet av fylkesgoder utføre denne funksjon med 3/4s flertall. Rådet kan utnevne nye personer til å bekle stillingene fram til neste tingmøte.

5.7.Hvert Åsatrulag skal velge seg gode/gydje. Hvert åsatrulag skal sogne til et hov og en hovgode/hovgydje. Denne kan være herredsgode/-gydje, men trenger ikke være det. Hovgoden velges av åsatrulagene.

5.8.Goder/gydjer på alle nivå må være over 23 år og under 75 år gamle. De må leve et hederlig liv i samsvar med hedensk sed, være i stand til å fylle sitt embete og gjøre de skylnader som norsk lov og Åsatrusamfunnets vedtekter krever.
Hovgoder/gydjer/forstandere skal:
-føre de bøker som departementet fastsetter
-gi de meldinger, opplysninger og vitnemål som departementet eller fylkesmannen fastsetter
-gi de tjenester som Lov nr.25 av 13 juni 1969, eller gjeldende lov, pålegger ham (Jamfør pkt.1.)

Tittelbærer som ikke kan overholde dette kan bli fratatt sitt embete.

5.9 En hovgode/gydje har ingen annen myndighet enn den blotslaget har gitt ham/henne.

5.1o. Tvilstilfeller eller tilfeller som ikke dekkes av loven, blir avgjort av styret gjennom tolking eller midlertidig lov som legges fram skriftlig for neste møte i landstinget.

5.11. Strid eller uenighet om lovfortolkning tas opp med fylkesgoden som fører saken for landstinget.

Åsatrulagene
6.1. Som medlemmer av Det Norske Åsatrusamfunn kan åsatrulagene eller enkeltmedlemmene blote til en eller flere av følgende grupper av gudeætter/ makter i naturen:
-æser
-vaner
-alver
-diser/diar
-Sol, Måne
-forfedre
-vetter/ånder i naturen
-enkelte jotner(f.eks. Skade)

Det foretrekkes at man dyrker eller tilber guder/gudinner/makter som fra gammelt av har hatt kult i Norden. Man får ikke dyrke dverger eller jotner generelt. Ønske om dette må takes opp og behandles som sak på Landstinget.

6.2.Blotslaget eller hovgode/gydje kan ikke pålegges en bestemt religiøs fortolkning eller et bestemt rituale. Praksis kan variere for samme gud eller makt.
En gode/gydje må likevel uten unntak ha med følgende hovedelementer i en blotsseremoni:
-lyse stedet for blotingen i vé
-kvadlesing
-påkalling av den gud/makt blotet er gitt til
-blotingen
-drikke av gudehornet i en felles skål med åsalyden til ære for blotets adressat. Øl, mjød eller vin blir gjerne nyttet.

6.3. Åsatrulag som dyrker andre guder/makter enn de som går fram av trosgrunnlaget, som bryter trossamfunnets vedtekter eller norsk lov, kan bortvises på tinget med 4/5s flertall. Gode/gydje i slikt troslag kan på tinget fratas sin tittel med 4/5s flertall. Medlemmene av troslaget blir da å betrakt som enkeltstående, sentralt tilsluttede medlemmer i Åsatrusamfunnet.

6.4. Åsatrulag kan blote hvor de vil i samsvar med Friluftsloven og grunneierens tillatelse, når de vil og så ofte de vil. De vanlige fire hovedblot er ved solhverv og jevndøgn.

6.5. De penger et åsatrulag mottar fra Åsatrusamfunnet skal kun brukes til bloting eller fellesaktiviteter som har med åsatru eller norrøn kultur å gjøre. Egne innsamlede midler brukes fritt.

Valgordninger
7.1. Alle medlemmer kan i prinsippet stille til valg som gode/gydje, herredsgode/gydje og hovgode/gydje. De kan ikke foreslå seg selv, men må være foreslått av en eller flere andre. Alle valg skal være skriftlig og hemmelige.

7.2.Fylkesgodene velges blant de goder/gydjer som møter på fylkestinget.

7.3. Landsgoden/gydjen velges blant goder/gydjer. Han/hun kan ikke foreslå seg selv, men må være foreslått av andre. Valget er skriftlig og hemmelig.

7.4.Høvding og skattemester kan velges fritt blant samfunnets medlemmer. De kan ikke foreslå seg selv, men må være foreslått av andre. Valget er skriftlig og hemmelig. De innsettes ikke under blot.

7.5. Titler innen lagene utdeles offisielt til nye tittelinnehavere under blot. Landsgode/-gydje utnevnes av tinget og tilsettes under blot.

7.6. Alle titler innehas for livstid, utenom landsgode/gydje, høvding og skattemester. For disse er tittelen knyttet til embetet. Tittelen eller embetet kan tas fra en innehaver bare gjennom dom på landstinget med 4/5s flertall, og på grunn av uverdig opptreden, grove brudd på trossamfunnets vedtekter eller hvis innehaveren melder seg ut av Åsatrusamfunnet.

7.7. Se ellers om valgordninger under punktet "Om strukturen til Det Norske Åsatrusamfunn."

Oppløsning av samfunnet
8.1. Dersom Det Norske Åsatrusamfunn skal oppløses, kreves det at alle åsatrulag velger å oppløse seg selv. Så lenge det finnes åsatrulag som ikke ønsker å oppløse seg selv, så lenge består samfunnet.

8.2. Dersom et åsatrulag velger å nedlegge seg selv, skal lagets eiendom tilfalle Det Norske Åsatrusamfunn og administreres av landsstyret på vegne av landstinget.

8.3. Dersom alle åsatrulag velger å oppløse seg, og Det Norske Åsatrusamfunn dermed er oppløst, skal samfunnets eiendommer og penger gis til veldedige formål eller tilfalle staten. Alle tittelinnehavere mister da sine titler.

8.4. Avsluttende regnskap og utgreiing om årsaken til nedleggelsen sendes til departementet.

****



Utbredelse
Åsatru i forskjellige varianter er i dag i vekst i Norden, Tyskland, England, Frankrike, USA og Canada. Ny-hedenske grupper finnes over hele verden, vanligvis grunnlagt av folk med europeisk bakgrunn. Både på Island og i USA er åsatru registrert som en lovlig religion.
Det Norske Åsatrusamfunn er i vesentlig grad inspirert av åsatrusamfunnet på Island, særlig hva organisasjon og vedtekter angår, men vi har også lært av eksisterende og virksomme grupper i Norge og i resten av Norden.
Når det gjelder trosgrunnlag, lære, ideologi og organisering, er det imidlertid en del vesentlige forskjeller mellom oss og andre åsatrusamfunn; særlig vil vi peke på vår tro på også en upersonlige, nøytral kraft i naturen som kan takes i menneskets tjeneste, samt vårt syn på mennesket som grunnleggende godt. Vi vektlegger den gamle norrøne kultur, tradisjon og æreskodeks sterkt.

Det Norske Åsatrusamfunn består i øyeblikket av ett åsatrulag, samt et mindre antall frie åsatruere spredt over store deler av landet. Lagets navn er Vidar Åsatrulag, og medlemmene er bosatt i østlandsområdet.

Formål
1. Gjennom Det Norske Åsatrusamfunn og den religion og det livssyn dette rommer ønsker vi å gi livet og døden mål og mening for det enkelte medlem.

2. Vi ønsker å skape et fellesskap hvor medlemmene kan praktisere sin tro og sitt livssyn alene eller sammen med andre.

3. Vi ønsker å skape et trossamfunn som gir et sterkt og godt fellesskap for enkeltmennesket og familien, og som kan virke til beste for det norske folk og det norske storsamfunn.

4. Gjennom vår gudsdyrking ønsker vi å hjelpe og styrke de norrøne guder og makter i deres virke for vårt alles beste.

5. Vi ønsker å styrke hedensk sed og tradisjon i Norge da vi tror at dette vil gi oss et bedre liv og et bedre samfunn.

6. Gjennom Åsatrua ønsker vi å frigjøre mennesket i åndelig forstand fra den angst-, skam-, synd og skyldbelegging som følger av synet på menneskenaturen aom grunnleggende ond. Åsatrua vil bidra til å gjøre mennesket stolt, ansvarlig, selvrespekterende og fritt.

7. Åsatrua er en religion av og for folket. Den er i sin lære og sin desentraliserte organisering en religion som ikke kan brukes av makthaverne som hersketeknisk middel overfor befolkningen eller som verktøy for undertrykking av andre religioner.