... Fra Boysons liv ...





Sjå - dæ ryk a pipa på Moa ... Nei ha du sku ha sett kor pænt dæ e ...



Dette er min ende av sofaen ...



Når man er så gammel at man ikke makter å klatre opp i sofaen ... Det er godt å ha et skinn å ligge på ... Boyson hadde tre liggeskinn.
Han var en rik hundenytt ... Nytten has far og nullet hennes mor.



Haur du rypa?



Det er vakkert på Øen



Høst på Øen



Advent – det er mangt å drømme om og vente på ... Han var flink å pakke opp julegaver ... så fillan fauk.
Han var like flink som Ruffen.



Kjæm du, far?


To baller,
snella og selen ...
halsbandet manglet ikke
blant gravgodset.
Uglad sto ulvens søster,
illsinnet og tomhendt, da
Garms uvenn stevnet
rundt siste neset.

Savnende vil han vente
til far villig kommer.
Da vil leken lystig
lyde på Menglads vanger.
Nattens vokter venter
våkent på timen da
brødets villige bryter
baner seg vei til Valhall.
*
Savnets sorgdugg
søker kinnets blekhet;
skalden feller sorgens
salte nøtter.
Bryntjernets kilde bringer
Hugins bror til ro;
Rans døtre roer seg
rådtunge på Munins hav.





Den som dør får se – som Boyson trolig ville sagt.



Sterke hendelser de siste døgn før hans bortgang har styrket meg kraftig i troen på at også hunder har ei fylgja.