... Fra Boysons liv ...
Sjå - dæ ryk a pipa på Moa ... Nei
ha du sku ha sett kor pænt dæ e ...
Dette
er min ende av sofaen ...
Når
man er så gammel at man ikke makter å klatre opp i sofaen
... Det er godt å ha et skinn å ligge på ... Boyson
hadde tre liggeskinn.
Han var en rik hundenytt
... Nytten has far og nullet hennes mor.
Haur
du rypa?
Det
er vakkert på Øen
Høst
på Øen
Advent
– det er mangt å drømme om og vente på ...
Han var flink å pakke opp julegaver ... så fillan fauk.
Han var like flink som
Ruffen.
Kjæm
du, far?
To
baller,
snella
og selen ...
halsbandet
manglet ikke
blant
gravgodset.
Uglad
sto ulvens søster,
illsinnet
og tomhendt, da
Garms
uvenn stevnet
rundt
siste neset.
Savnende
vil han vente
til
far villig kommer.
Da
vil leken lystig
lyde
på Menglads vanger.
Nattens
vokter venter
våkent
på timen da
brødets
villige bryter
baner
seg vei til Valhall.
*
Savnets sorgdugg
søker kinnets blekhet;
skalden feller sorgens
salte nøtter.
Bryntjernets kilde bringer
Hugins bror til ro;
Rans døtre roer seg
rådtunge på Munins hav.
Den som dør får se – som Boyson trolig ville sagt.