Gjeldspengesystemet
og Den Store Svindelen
V.T.H.
Innhold
Innledning med problemstilling
Litt om virkelighet og uvirkelighet
Sentrale dimmensjoner i økonomien
Styring av økonoien
Beskatning
Handel
Den Store Svindelen(DSS)
Oppsummering
Verdensbankierene
Pengeprimatet og Arbeidsprimatet
Innledning
Den som ser seg rundt i Norge og verden, vil ikke ha problemer med å få øye på
velmenende mennesker som gjerne vil gjøre noe for å rå bot på den
urettferdighet og den tilsynelatende galskap vi alle er vitne til rundt oss på
alle kanter. Viljen er til stede hos mange av disse menneskene, men evnen synes
å mangle; det gode de vil kommer ikke, men det onde de ikke vil, kommer
uavlatelig.
Hva kan årsaken til dette være?
Vi vil i det videre forsøke å gi et lite bidrag til svar på dette spørsmålet,
og som utgangspunkt for våre anstrengelser tar vi følgende tre hypoteser:
1. Årsaken ligger i gal mentalitet eller tenkemåte.
2. Årsaken ligger i selve systemet eller ordningen
3. Årsaken ligger i menneskets natur.
Den første hypotesen blir forfektet av kristendommen og kommer til syne i
bergprekenen og tjenerprinsippet; "når noen slår deg på ditt venstre kinn,
så vend det høyre til"; "det du vil at andre skal gjøre mot deg, det
skal du gjøre mot dem". I Norge ligger Nyorienteringsbevegelsen med
utgangspunkt i B.D.Brochmann på denne linje. Hans spissformulering "din
mentalitet er din skjebne" forteller om det. Kristendommen bekjenner seg
også til den tredje hypotesen gjennom arvesyndsdogmet; "mennesket er ondt
og syndig ( men all øvrighet er av Gud)". Også psykoanalysen bekjenner seg
gjennom sin postulering av en dødsdrift til den tredje hypotesen. Den andre
hypotesen har blitt og blir fremdeles forfektet av marxister og kommunister i
de forskjelligste varianter.
*
Da det felt vi her har antydet er svært stort, velger vi i første omgang å
begrense oss til det økonomiske området i vid forstand, og vi velger å starte
med hypotese nummer to.
Vårt utgangspunkt er da følgende:
A
Virkeligheteten: Det som er i
kraft av seg selv.
1. Dess flere av samfunnets medlemmer som er i
arbeid på inntektssiden i samfunnsregnskapet, dess større vil den materielle
velstand i samfunnet bli.
2. Det vil alltid være flere uløste arbeidsoppgaver i et samfunn enn det er
arbeidskraft til å løse dem.
3. Siden sentralbanken(Norges Bank) har ubegrenset mulighet til å utstede
penger (både fripenger og gjeldspenger), vil det alltid være mulig å finansier
og utføre enhver ønskelig arbeidsoppgave i samfunnet som det er ressursmessig,
arbeidskraftmessig og kunnskapsmessig dekning for.
4. Sett fra fellesskapets eller folkets synspunkt er næringslivet til for
folkets skyld, - ikke omvendt. For Verdensbankierene er mennesket og folkene
til for deres skyld og skal tjene som arbeidskraft.
5. Med økonomi forstår vi:
a. Produksjon av varer og tjenester
b. Fordeling av produksjonen på rimelig jevnt vis.
1. Det bør skilles mellom produksjon for det innenlandske marked og produksjon
for eksport.
2. Produksjonen for det innenlandske marked må beskyttes.
3. Den innenlandske produksjonen bør prioriteres i rekkefølgen nødvendige
varer/tjenester, ønskelige varer og tjenester, og til slutt luksusproduksjon.
Dess større produksjon i denne rekkefølgen innen økologisk akseptable grenser,
dess større velstand og velferd til folket.
6. Den industrialisering av et land som følger av å følge punkt 5), åpner for
entreprenørskap og gründere, teknologisk vekst i volum og kvalitet,
synergieffekter og en økonomi som er "uendelig" i volum av varer og
tjenester.
7. Inføring av frihandel vil lede til at de rike blir rikere og de fattige
fatigere. De fattige spesialiserer seg på å være fattige, de rike på å være
rike . Følgende skjer:
Frihandel medfører: 1)loven om komparative fortrinn trer i kraft - 2)loven om
avtagende avkastning trer i kraft for de land som har komparative fordeler i
råvareproduksjon, jordbruk og/eller fiskeri( Når stadig flere skal leve av en
begrenset resurs, blir det stadig mindre på hver).
8. Hvis de fattige landene i verden ønsker å bli rike, må de gå frem på samme
måten som de rik landene gjorde: de må følge punkt 5.
Vi betrakter disse otte punktene for å være ubestridelige sannheter,
eller en korrekt beskrivelse av den del av virkeligheten de omtaler.
Den "urettferdighet" og "galskap" vi snakket om
innledningsvis kan delvis spesifiseres og eksemplifiseres til følgende:
B. Relativ virkelighet; eller det som ikke eksisterer i kraft av seg
selv, men i kraft av menneskeskapte forhold.
Økonomiske "problemer".
1. Arbeidsløshet
2. En akselererende gjeldsvekst i samfunnet som helhet
3. Sentralisering i byene og avfolking av distrikter og utkanter
4. Mangel på penger i de fleste offentlige budsjetter
5. Nyttige og lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt eller solgt til utlandet
for slakting
6. Offentlig og privat fattigdom av merkbar størrelse
7. Periodisk tilbakevendende økonomiske kriser.
8. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon med jevne mellomrom, samt periodiske
svingninger i rentenivået til ruinerende høyder.
9. Sosiale problemer av alle slag som følge av punktene 1-8: alkoholisme og
alkoholmisbruk, narkotikamisbruk, skilsmisser, prostitusjon, barnemishandling
og omsorgssvikt, psykiske problemer .....
10. En generell tendens til samfunnsoppløsning og nedbryting av det
samfunnsmessige og nasjonale samholdet.
11. Naturødeleggelse og økologiske kriser.
Eksemplene kunne vært flere.
Som vi ser er det en sterk motsetning mellom de fire punktene under A og de
elleve punktene under B. De fleste av de siste skulle rett og slett ikke kunne
forekomme i et samfunn som bygde på en realøkonomisk virkelighet, og som tok
hensyn til den virkelighet som er nevnt under A, og dette sprik trenger derfor
en forklaring. I det følgende skal vi forsøke å avdekke hvorvidt dette sprik
kan ha sin rot i systemet, eller om vi må lete etter årsakene andre steder. Og
for å gjøre det, må vi vite hvordan systemet er og hvordan det virker.
Sentrale
dimensjoner i økonomien
I. Produksjonsfaktorer
1. Arbeid
Arbeidets kår.
a. Slaveri: Både mennesket og den arbeidskraft
det representerer er eid av pengene - eller de menesker eller juridiske
subjekter som eier pengene. Pengene har her formidlet og etablert et
eiendomsprimat over slaven og den arbeidskraft han representerer.
b. Lønnsarbeid: Mennesket leier ut sin
arbeidskraft til penger, - eller til de mennesker eller juridiske subjekter som
eier pengene. Pengene har også her primatet. Dette er den moderne form for
slaveri hvor det eiendomsløse og ressursløse individet blir tvunget til å leie
seg ut til pengene under navn av frihet. Dette gjelder under det kapitalistiske
system - både det privatkapitalistiske og det statstkapitalistiske.
c. Mennesket arbeider for seg selv.c. Det eier
og disponerer sin egen arbeidskraft. Arbeidet har her forrang for pengene i
etablering av eieforhold til produksjonen. Arbeidet kan her tilfredsstille menneskets
sentrale behov direkte. Dette vil være tilfellet under et ikke-kapitalistisk
produksjonsforhold.
Arbeid og eiendomsrett.
a. Pengeprimatet.
Under det kapitalistiske system er det slik at den som har bekostet
produksjonen også eier det som er produsert. Dette gjelder både varer og
tjenester. Eiendomsretten følger dermed pengene. I vid forstand kan vi si at
der pengeprimatet er rådende, kan alt kjøpes for penger - alt er gjort til
gjenstand for kjøp og salg.
Forut for dette har det skjedd en privatisering. Verdiene er tatt ut av folkets
felleseie og lagt ut til ervervelse for privatmennesket for penger.
Dette (privat eiendomsrett over varer/tjenester, produksjonsprosesser,
produksjonsmidler, naturressurser mm…)er en forutsetning for De internasjonale
pengefyrstenes verdensherredømme. Den privatiseringsbølge vi har sett de siste
årene i Norge og verden representerer et gjennomslag for Pengefyrstenes skjulte
virksomhet – en måloppnåing av et delmål for Pengefyrstenes politikk på vei mot
verdensherredømme som hovedmål.
b.
Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Det motsatte av pengeprimatet er kombinasjonen av Arbeidsprimatet og folkets
felleseie.
Med arbeidsprimatet forstår vi at arbeidet i seg selv konstituerer eiendomsrett
til det produserte – til de skapte varer og tjenester, og at det gir
førsteretten. Den investerte kapital må gjerne også gi delvis eiendomsrett til
det produserte, men arbeidet dominerer over pengene.
Under arbeidsprimatet vil alle naturressurser være i folkets felleseie.
Teori om arbeid.
a. Kapitalistisk og Marxistisk teori.
Både kapitalismen og marxismen bygger på handelsteoriene til David Ricardo. Han
reduserte "arbeid" og "kapital" til en kvalitetsløse
størrelser uten noen tilknytning til kunnskap. Alt arbeid var likeverdig i
samfunnets oppbygging. Kapital var økonomiens drivkraft. Frihandel ville lede
til faktorprisutjevning.
Forutsetningene i Ricardos teorier er grepet ut av luften og har intet med
produksjonslivet å bestille. Adam Smith er en av de sentrale teoretikerne.
b. Økonomiske teorier som bygger på produksjon av varer
og tjenester.
Disse teorier er bygd opp nedenfra på de erfaringer man suksesivt har gjort
seg. Arbeid og kapital er ikke kvalitetsløse størrelser, men knyttet til
kunnskap. Innovasjoner, forbedringer av teknologiske prosesser,
stordriftsfordeler og synergieffekter er avgjørende for velstandsutviklingen.
Sentrale teoretikere er Ludwik von Seckendorff(1626-1692), Werner
Sombart(1863-1941) og Josef Schumpeter(1883-1950).
2. Jord.
a. Jord og alle ressurser i hav og på land eies av
staten. Folket vil her i vesentlig grad måtte tjene som lønnsslaver
under staten og makthaverne. Øst-Europa under marxismen er et talende eksempel.
Vi har statskapitalisme.
b. Jorden og alle ressurser i hav og på land er salgbare til privatpersoner og
vil under gjeldspengesystemet dermed etter hvert komme i privat eie. Folket vil her i vesentlig grad måtte
tjene som lønnsslaver under pengeeierne. Dette forhold rår under
privatkapitalismen.
c. Jorden og alle ressurser i hav og på land er i
folkets felleseie med bruksrett i stedet for eiendomsrett til
privatpersoner. Jord og ressurser vil her kunne fordeles rettferdig og gratis
på folket. Vi har et ikke- kapitalistisk samfunn.
3. Produksjonsmidlene.
a. Produksjonsmidlene er i statens eie. Folket
er her i vesentlig grad lønnsslaver under staten og de makthavere som
kontrollerer statsapparatet. Øst-Europa og Kina under marxismen er et eksempel.
Statskapitalisme.
b. Produksjonsmidlene er i pengenes eie. De eies
dermed i siste instans av privatpersoner. Folket er her i vesentlig grad
lønnsslaver under pengene og pengeeierne. Det privatkapitalistiske samfunn gir
eksempel.
c. Produksjonsmidlene - og dermed arbeidsplassene - eies
av de ansatte med mer enn 50 %. Folket er her selveiere og den enkelte i
vesentlig grad sin egen herre.
4. Pengene eller byttemidlet
a. Det negative pengesystem eller Gjeldspengesystemet.
Alle penger settes i omløp som lån mot pant og med rentebelastning. Lånene
befordres i det vesentlige av private banker og med private penger. Sentral
banken fungerer bare som forsyningskilde for utlånsbankene når mengden av
private penger disponibel for utlånsbanken er oppbrukt. Siden alle penger er
gjeldspenger, - de representerer et lån - må renten under denne ordning måtte
betales med lånte penger. I et samfunnsmessig helhetsperspektiv er renten
derfor ubetalelig; den vil summere seg opp som ubetalelig gjeld, og siden
rentefungsjonen er en eksponensialfungsjon, vil samfunnets gjeld dermed øke
eksponensielt med en hastighet avhengig av rentefoten, men med fratrekk av de
gjeldspenger som blir forvandlet til fripenger gjennom konkurser og de lån og
renter som blir betalt av disse fripenger. Når gjelden blir for stor, stagnerer
økonomien, det oppstår kriser, og gjennom de fripenger som oppstår som resultat
av konkursene, vil økonomien igjen kunne skyte fart. Under denne ordning vil
det aller meste av verdi i samfunnet før eller senere bli pantsatt, og det vil
til slutt på grunn av rentens samfunnsmessige ubetalelighet komme i bankierenes
eie.
Denne pengeteknik tilhører det kapitalistiske system og er krumtappen i
systemet.
b.Det positive pengesystem eller Fripengesystemet
. Under denne ordning settes samfunnets byttemidler - pengene - i størst mulig
grad i omløp som gjeldsfrie penger. De blir kjøpt eller betalt i omløp av
fellesskapet til dekning av fellesutgifter. De bidrar dermed ikke til
gjeldsskaping. De nødvendige lån blir befordret - ikke av privateide penger,
bankierenes penger - men av fellesskapets penger, utstedt av sentralbanken til
formålet og lånt rentefritt i omløp mot pant. Gjelden vil under denne ordning
stabilisere seg på et relativt lavt nivå; den vil ikke tendere i retning av å
øke eksponensielt, den vil være betalelig og folkets eiendom vil ikke med nødvendighet
måtte falle i bankierenes hender.
5. Kunnskap.
a. Kunnskap om Gudene. Religion er en farlig
sak. De monoteistiske og internasjonalistiske religionene og prekestolene har
alltid blitt brukt av makthaverne til tankekontroll og undertrykking av folket.
Kristendommen og Islam er religioner for treller. Undertrykking ved Religion
og/eller ideologier som beskytter gjeldspengesystemet, er et nødvendig
virkemiddel under det kapitalistiske system. Religionene og Gudsbildene som
mnemer og mnemkomplekser må behandles med den største forsiktighet og med
omhyggelig kritikk.
b. Kunnskap om mennesket. Også denne kunnskap kan lett bli fortid eller
misbrukt av makthavere. Man lanserer psykologiske retninger,
"menneskesyn" og teorier som i virkeligheten er forkledde ideologier
i makthavernes, tankekontrollens og undertrykkingens tjeneste. Dette er tilfell
under begge de kapitalistiske system. De rådende "kristne-" og"
humanistiske" menneskesyn er rimelig gode eksempler på dette. Korrekt menneskekunnskap
er et nødvendig gode og en nyttig verdi.
c. Kunnskap om samfunnet. Slik kunnskap er
nødvendig hvis fred, harmoni og gode livsbetingelser skal bli rådende blant
menneskene. I dag søkes alle sanne folkefellesskap og samfunn oppløst av
Verdensbankierene og deres nasjonale medløpere. Dette er en del av
kapitalismen. Eksistensen av fenomenet samfunn benektes. De fire
"friheter" søkes innført over hele verden, og nasjonalstatene søkes
oppløst og gjort til allmenninger for den private finans- og monopolkapital og
dens bakmenn. Mennesket skal gjøres til et hjemløst, identitetsløst og
fedrelandsløst enkeltindivid uten folketilhørighet som kan forflyttes i verden
etter markedskreftenes og den internasjonale finanskapitalens behov.
d. Kunnskap om naturen. Det er her også snakk om
teknologi og teknologisk kunnskap. Slik kunnskap er nødvendig for menneskets
velstand, velferd og framgang i verden og kosmos. I dag blir denne kunnskap i
stadig økende grad monopolisert og patentert av Verdensbankierene og deres
multinasjonale konglomerater. Og den akademiske "elite" står i kø for
å selge seg og sin kompetanse mot judaspenger. De beste forsknings- og
læreanstalter i verden er i dag eid eller kontrollert av Verdensbankierene.
Enhver økonomisk utvikling er i dag avhengig av denne form for kunnskap.
II. Styring
av økonomien
a. Komandoøkonomi. Her blir den økonomiske
virksomhet sentraldirigert. De marxistiske samfunn i Øst-Europa i
sovjetperioden var eksempler på dette. Her var produksjonsmidlene eid av
staten, og folket var i realiteten slaver for Kommunistpartiet og kontrollørene
av partiet. Dette var statskapitalisme. Gjeldspengesystemet var rådende.
Det var og er et svært tungrodd, lite fleksibelt og uhensiktsmessig system som
i liten grad ivaretar folkets behov, men som i stedet er et velegnet middel til
å ivareta behovet til diktatoriske makthavere inntil det bryter sammen på grunn
av uvettig ledelse.
Det bør trolig nevnes at verdensbankierene også hadde full kontroll over de
østeuropeiske, marxistiske og statskapitalistiske samfunn. Dette er
forklaringen på at det så fort kunne komme en total omveltning ovenfra fra
statskapitalisme(sosialisme, kommunisme) til rå privatkapitalisme. Det er de
samme menneskene som sitter ved makten fremdeles. De eneste som ikke ville gå
helt og fullt over til markedsøkonomien var Jugoslavia og serberne. Delstat for
delstat ble derfor revet løs med støtte fra Vesten, og i Rambouilletavtalen ble
serberne til slutt stilt overfor de rene kapitulasjonsvilkår gjennom kravet om
markedsøkonomi og fri adgang for Natostyrker. Da de nektet å bøye seg og prøvde
å forsvare det som var igjen av landet, høstet de krig. For å kamuflere
forholdene, og som del av propagandaen, har man lagt skylda på den
"fascistiske"(eller var det nazistiske?) Slobodan Milosovic og hans "kumpaner".
De er nå gjort til syndebukker og "krigsforbrytere". (Men det var
aldri snakk om krisforbrytere i forbindelse med Hiroshima og Nagasaki, eller i
forbindelse med snauklipping, torturering og voldtekt av rødekorssøstre og tyskertøser.
Heller ikke når det gjaldt likvidering av sivile nordmenn under krigen.
Gjerningsmennene går enda fri og skryter av det). Heller ikke var det snakk om
krigsforbrytelser eller etnisk rensing da serbere i hundretusenvis ble drevet
ut av Slovenia og Kroatia, eller når de nå blir drevet ut av sitt eget land i
Kosovo. Når hørte vi protester om etnisk rensing da tyskere i
millionvis(15-20 millioner) ble drevet bort fra Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og
Østområdene?
b. Markedsøkonomi. Her vil økonomien bli styrt
av markedets behov. Politiske fora skal i prinsippet gripe inn og styre i minst
mulig grad. Noen hevder at pengene styrer behovene gjennom reklame og mange
andre former for påvirkning. Dette er en del av det privatkapitalistiske
system, og vi har derfor å gjøre med privatkapitalisme. Dette system blir for
tiden høyt skattet av Verdensbankierene. Jord, produksjonsmidler og alt
næringsliv vil her ideelt være eid av pengene, og gjeldspengesystemet er
rådende.
c. Blandingsøkonomi. Her vil økonomien bli styrt
av markedets behov innenfor rammer eller planer fastlagt av politiske fora
(storting og regjering). Stat og penger vil dele på eierskapet til jord og
produksjonsmidler, men gjeldspengesystemet vil være rådende. Vi har å gjøre med
et kapitalistisk system.
d. Et folkeøkonomisk system (En
ikke-kapitalistisk økonomi). Her vil jord og resurser være i folkets felleseie,
men med arvelig bruksrett til enkelte grupper brukere (jordeiere, bønder og
fiskere). I det private næringsliv vil de ansatte eie produksjonsmidlene - og
dermed sine arbeidsplasser - helt eller delvis, og mest mulig av produksjon,
distribusjon, omsetning og tjenesteyting vil være i privat eie. Private penger
vil fritt kunne investeres i næringsvirksomhet. Et fripengesystem vil være
rådende, og renter på pengelån vil være avskaffet. Et økonisk hovedstyre med
valgte representanter fra alle sektorer i arbeidslivet vil på demokratisk vis
styre økonomien.
III Beskatning
a. Beskatning av jord. Jorden har alltid vært
lite eller ikke beskattet under kapitalismen. Dette fordi jorden og dens
ressurser danner grunnlaget for enhver virksomhet, og beskatning ville ramme
pengeeierne og i siste instans Verdensbankierene. Særlig bør en legge merke til
at de samfunnsskapte jordverdier i byer og tettbygde områder ikke blir skattet
etter sin pengemessige verdi.
b. Beskatning av pengeformuer, pengeinntekter og av
andre arbeidsfrie inntekter. I det kapitalistiske system har slike
inntekter alltid blitt beskattet lavt, eller kunnet blitt unndratt beskatning,
av hensyn til bankierenes interesser. En bør her huske at arbeidsfrie inntekter
realøkonomisk representerer en skatt på arbeidet.
c. Beskatning av produksjonsmidler og eiendom.
Disse har tradisjonelt blitt lite eller ikke beskattet av hensyn til
pengeeierne og bankierene.
d. Beskatning av arbeid. Skatt på arbeid eller
lønnsinntekter har alltid ligget høyt i det kapitalistiske system. Her bør vi
huske at virkelighetsøkonomisk er det bare arbeid og det arbeidet frembringer av
jord, hav, luft og energikilder som kan beskattes.
e. Skatt på omsetning. Dette er blitt den
viktigste form for beskatning i dagens moderne samfunn. Den er selvfølgelig i
siste instans også skatt på arbeid, men den har den fordel at den beskatter de
arbeidsfrie inntekter like hardt som arbeidsinntektene ved forbruk.
IV Handel.
a. Handel på gjeldspengenes premisser - på
Verdensbankierenes premisser. Frihandel.
Det er her snakk om internasjonal ubegrenset frihandel. Pengene søker seg
fortjeneste hvor den er å hente. Investeringene søker seg dit lønninger og
omkostninger er lavest (utviklingsland), og intet må stå i veien for at varer
og tjenester kan nå ethvert betalingsdyktig market. Nasjonal beskyttelse av
folkenes egenproduksjon til selvhjelp må forhindres.
b. Handel på nasjonenes eller folkenes premisser.
Folket/nasjonen/landet beskytter her den innenlandske produksjon for eget
marked gjennom toll eller handelsbariærer. Primært for å holde lønninger,
kjøpekraft, velferd, velstand og sikkerhet oppe. Man kjøper det man selv ikke
kan eller vil produsere, og de varer og tjenester man har naturlige
forutsetninger for å produsere billig, legger man ut til eksport på det
internasjonale marked. Gjensidige handelsavtaler med andre land vil her være
naturlig.
*
Den Store
Svindelen(DSS).
Lenge har man prøvd å innbille folk at den store motsetningen eller konflikten
i verden står mellom arbeid og "kapital". Dette kan nok til en viss
grad være riktig, men man har "glemt" å fortelle hva slags kapital
det dreier seg om, og man har glemt å fortelle om motsetningen mellom fripenger
og gjeldspenger. At det er gjeldspengene og renten som skaper de store
problemene for enkeltindividene, samfunnet og folkene, og at fripengene og de
ikke rentebærende gjeldspengene er medisinen mot disse problemer, har man
omhyggelig skjult og fortidd.
Vi prøver å fremstille gjeldspengesystemets virkemåte i fig.1.
Det som skjer er følgende:
1) Sentralbanken har monopol på pengeutstedelse og låner penger i omløp mot
rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet.
2) Bankvesenet låner ut sine innskudd mot pant til kunder i samfunnet med behov
for lån. L1-p er p(et vist antall) utlån som er gått til lånetrengende.
Overstiger lånebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes
i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da være lånt i omløp og
følgelig knyttet opp til gjeld.
3) Lån Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?
- I prinsippet er det teoretisk mulig å beetale tilbake lånesummen Ln, men i
praksis er det umulig siden noen alltid har fått overskudd på sine forretninger
og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale lånesum. En
del av lånet Ln må derfor betales tilbake ved hjelp av de andre lån som er i
omløp. Det ene lånet tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre lån.
- Renten er ubetalelig i et samfunnsøkonommisk perspektiv da den i sin helhet må
betales med andre lån.
- Siden rentefunksjonen er en eksponensiallfunksjon, vil gjelden på grunn av den
ubetalelige renten tendere i retning av å øke eksponensielt, d.v.s., den søker
å vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)
- Etter hvert som gjelden øker, må en staddig større del av de penger som er i
omløp brukes til betaling av de økende lån og renter. Økonomien stagnerer.
- Til slutt kommer krisen med uomgjengeligg nødvendighet.
- Gjennom de konkurser som oppstår under kkrisen, vil gjeldspenger bli
forvandlet til fripenger, og en del av den totale gjeld må slettes. Pantet
tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i
bankenes eie. Fripengene kan så for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller
rente, det skapes dermed opptimisme, nye lån tas opp som kan bidra til for en
tid å betale på de gamle, og økonomien vil igjen skyte fart inntil neste krise
kommer. (Fig.2)
*
Om dette kan vi med full rett si:
- Det kpitalistiske rentebærende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.
- Gjeldspengesystemet er en pisk som driveer menneskene fram i et halsløst jag for å betale en ubetalelig rente.
- Det er ingenting i naturen som i det uenndelige kan vokse eksponensielt. Den eksponensielle gjeldsvekst er derfor et høyst unaturlig fenomen som med nødvendighet må få store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av å øke eksponensielt)
- Det er gjeldspengesystemet og renten (Deet rentebærende Gjeldspengesystem) som er den viktigste årsaken til de økologiske krisene over hele verden. Naturen må plyndres og herjes for å kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de økonomiske og sosiale krisene.
- Det kapitalistiske system med de rentenbbærende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som på lang sikt leder til samfunnsoppløsning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.
- Renten er inflasjonsdrivende og er hoveddkilden til prisinflasjonen.
*
Hvis det skal gi noen mening å snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi
hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det rentebærende gjeldspengesystem
er den største forbrytelse som noen gang er begått mot menneskene. Og denne
forbrytelsen blir begått daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige
norske politikere.(Men for å skjule sine misgjerninger for folkene, sitter de
som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker på de små synderne).
Å snakke om menneskerettigheter uten å nevne retten til å leve i et samfunn med
rentefri økonomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og
tilgang på rentefrie lån for det enkelte individ, - det er en forhånelse mot
selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets
fundamentale økonomiske rettigheter.
I
dag er finans- og pengeteknikken så velutviklet, og verdensøkonomien så
sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes på et relativt lavt nivå.
Den økonomiske krisen er egentlig permanent og jevnt høy. Dette gir en
arbeidsledighet på ca. 10-12% i EU - langt mer på verdensbasis - og en jevn
strøm av konkurser med tilhørende eiendomsran, og en kontinuerlig tilførsel av
fripenger som kan bidra til å holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de
fripenger som oppstår gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste
bidrag til å holde gjeldspengene ved makten.
Oppsummering
En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det
kapitalistiske- og det folkeøkonomiske system blir satt opp i nedenforstående
tabell:
|
Gjenstand for valg |
Under et folkeøkonomisk system |
Under kapitalismen |
|||
|
|
|
|
|
|
|
|
Eiendomsretten til
ressursene i hav og på land |
I folkets felleseie |
I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det
offentliges eie som statskapitalisme. |
|||
|
Eiendomsretten til
produksjonsmidlene |
I de ansattes eie |
I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det
offentliges eie som statskapitalisme |
|||
|
Eiendomsretten til
arbeidsplassene |
I de ansattes eie |
I pengenes eller det offentliges eie |
|||
|
Pengesystemet |
Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det
positive pengesystem |
Rentebærende gjeldspenger. Det negative
pengesystem |
|||
|
Beskatning |
På omsetning og forbruk |
Mest mulig på arbeidet direkte i form av
profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter |
|||
|
Samfunnets gjeld |
Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er
betalelig |
Må søke å vokse eksponensielt og er ubetalelig
på grunn av renten |
|||
|
Handel |
Handel på fellesskapets eller nasjonens
premisser. Ikke frihandel. |
Handel på de rentebærende gjeldspengenes
premisser. Frihandel |
|||
|
Hva konstituerer
eiendomsretten? |
Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet
og folkets felleseie er rådende. |
Pengene. Pengeprimatet er rådende. |
|||
|
Valg av økonomisk
teori |
Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet
til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer,
stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land bør
idustrialiseres.Schumpeter, Seckendorf og Sombart. |
Handelsteori for de fattige land,
produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsløse; ikke
knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler.
David Ricardo og Adam Smith. |
|||
En særskilt viktig dimmensjon er
formålet; vitsen med det hele:
|
Hovedmål eller
formål |
Ikke systembetinget, men valgt formål: Folkets
overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, økende folkesunnhet,
bevisthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt. |
Systembetinget formål: Maksimering av profitten
for pengefyrstene. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjelslaveri under
den ubetalelige renten. |
(Et folkeøkonomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne
eksemplifisert her.)
Verdensbankierene.
Med Verdensbankierene mener vi eierne og/eller kontrollørene av de ca. 300
største bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden.
Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollere de verden.
Det er ingen stor eller farlig misforståelse å tro at Verdensbankierer og jøder
er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det
minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme nærmer inn på
nedenfor. Se CFR
Verdensbankierenes mål er verdenskontroll. Midlene er:
1) Gjeldspengesystemet,
2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser,
produksjonsmidler og produksjon
3) Frihandel
4) Oppløsing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen
folketilhørighet, enn Verdensbankierenes egen.
5) Militære midler tas i bruk når de fire førstnevnte ikke lar seg realisere på
grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekjærlige regjeringer eller
folkeledere.
Eller sagt på en annen måte: De fire "friheter" må gjelde: Fri
bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har
behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger å
kjøpe.
*