Litt om skaldekvad.

 

Odin og sleipner

 

 

I sitt verk Skaldskaparmål gir Snorre Sturlason oss i avdelingen Háttatal over hundre eksempler på forskjellige verseformer innen den norrøne skaldediktningen. Dette forteller oss at en god skald var nødt til å være litt av en fagmann. Han var nødt til å kjenne et flertall av alle disse verseformene, han måtte ha dypt kjennskap til den norrøne mytologien, han måte kjenne selve skaldespråket med sine kjenninger og sine heiti og han burde også kjenne de eldre skaldenes produksjon.

 

Vi skal her begrense oss til fem av disse verseformene. Vi skal se hvordan verset er oppbygd, hvordan rimene er plassert, og vi skal innføre et begrenset begrepsapparat for analysen. En meningsmessig oversettelse er plassert til høyre for den norrøne originalen.

 

1. Drottkvad

 

Lætr sár Hákun heitir                    Han som heter Håkon (han oppegger troppene) forbyr mennene med

(hann rekkir lið) bannat                 vold å bryte freden (kongen kan redde landet). Selv råder den unge

(jorð´kan frelsa) fyrðum                herskeren, fyrsten, over landet fra Gandvik og like til Gøtaelv

friðrofs (konungr) ofsa;                 (kongens lykke er ennå større).

Sjálfr ræðr allt ok Elfar,

Ungr stillir , milli

(gramr á gipt at fremri)

Gandvikr jofurr landi.

 

 

Strofen (verset) er på 8 linjer med 6 stavelser i hver linje Det er her 12 staver (stafr) i strofen. Tre i hver kvartstrofe. I hver kvartstrofe er det to verserader. Hovedstaven (hofuðstafr)står først i andre verserad. Denne staven styrer vellyden. I første verseraden skal denne staven (bokstaven) forekomme to ganger i begynnelsen av en stavelse. Disse stavene er støttestaver (stuðill). Om hovedstaven er en konsonant, skal støttestavene være samme konsonanter som her.

 

Lætr sár Hákun heitir

hann rekkir lið bannat                

 

Om støttestavene står flere eller færre ganger i kvartstrofen, er det feil. Om hovedstaven er en vokal, skal støttestavene også være det, men gjerne ulike vokaler. Det kan også godtas at vokaler forekommer oftere i en kvartstrofe, for eks. i pronomener eller artikler som ek, en, er, at, i, á, of, af, um.

 

Også en annen regel for lydsammensetting i drottkvad kan være med å gi verset vellyd: Kvartstrofene skal ha samme plassering av bokstaver og lyd. I odde verserad skal regelen da forstås slik:

 

jorð´kan frelsa fyrðum

 

Her er det jorð fyrð. Det er her forskjellige vokaler og forskjellige innledende bokstaver, men det er like bokstaver etter vokalen i begge ord. Denne regelen for assonans kalles halvrim (skothending). Men i like verserader skal det være slik

 

friðrofs konungr ofsa

 

Her er lydene -rofsofs-. Her er vokalen og de følgende lyder de samme i begge ordene, men de innledende bokstavene er forskjellige i ordene. Dette heter helrim (aðalhending). I drottkvede skal rimene settes slik at det siste rimet i hver odde verserad, tilrimet (viðrhending), kommer i den nest siste stavelsen (Denne regel er ikke absolutt; tilrimet kan også komme i midten når førsterimet kommer først i verseraden; Se verserad syv over). Men det rim som heter førsterim (frumhending) kan stå både først i verseraden, oddrim (oddhending), eller midt i raden, mittrim (hluthending).

 

Dette er reglene for verseformen drottkvad. I denne formen diktes det meste som er omsorgsfullt utformet. Denne formen er alle versformers opphav.

 

For å gjøre seg kjent med de omskrivninger vi kaller kjenninger, anbefaler vi at folk setter seg ned og studerer de gamle skaldekvad; men la oss ta noen eksempler:

 

Kjenning: Spydbraket; striden

               Ægirs hall-lys, Fullas hodebann, Frodes glade trellkvinners lyse mel, Fyrrisvoldens frø; gull

 

Dobbel kjenning: Spydbrakets ild; sverd.

 

Tredobbel kjenning (drivet); Spydbrakets ilds tårer; blod.

 

En sannkjenning har vi når ordet støttes med sant innhold:

Eks.

Stygge sår tiltar veldig

 

Her er det to sannkjenninger i verseraden: 1. Stygge sår; såret er stygt, 2. såret tiltar veldig.

 

Sannkjenningen har tre arter: 1. Sannkjenning, 2. Støttende(stuðning)  3. Dobbelt styrket(tvíriðit)

 

Eks.

Jeg hører at den stålharde eggen forøder fulldjerve menn.

 

Hver sannkjenning har her en støtte; Eggen er stålhard og mennene er fulldjerve.

 

 

 

2.Fornsigemåte (Fornyrðislag).

 

Ort er of ræsi                               Det har diktets om fyrsten som

Þann er rýðer granar                     rødfarger vargens og varginnens

Vargs ok gylgjar                           lepper og farger våpn. Fyrstens lov

Ok vápn litar;                              skal leve for evig, om ikke

Þat mun æ lifa                             menneskeslekten går under eller

Nema old farisk,                          verden når sin ende.

Bragninga lof,

Eða bili heimar.

 

 

I fornsigemåte er det én støtte i første og tredje verseraden og én hovedstav midt i raden i andre og fjerde verserad.

Det er gjerne fem stavelser i linjen, men fire og seks er også mulig. I stikkalag er det to støttestaver og hovedstaven er midt i verseraden.

Fornyrdiskvad er det mest alminnelige Eddaversemål. Det er gjerne - som i stikkalag - to trykksterke stavelser i hver (odde) kortlinje, og disse bindes sammen parvis (odde + like) til langlinjer ved bokstavrim.

Strofedelingen, med fire langlinjer i hver strofe, har utviklet seg på nordisk grunn.

 

Sal sér hon standa

Sólu fegra

 

I Balks måte (Balkarlag) setter man støttestav og hovedstav som i drottkvede.

 

Lypta ek ljósu                              Jeg opphøyde lysende lov                                      

lofi þjóðkonungs,                        folkekongen. Jarlens heder er oppfyldt

upp er fyrir ýta                            overfor mennene. Hvem skulle få høre

jarls mærð borin;                          slik lovtale diktes om noen som var

hverr munni heyra                       sen å skenke bort guld og

hroder gjoflata                             klenodier.

seggr s kveðinn

seims ok hnossa?

 

Starkads måte (Starkaðarlag):

 

Veit ek verðari                              Jeg vet unge fyrster som gir guld,

Þá er vell gefa,                             drar sverd og ruster krigsskip

brondum beita                             - de er fortjente til større berømmelse

ok búa snekkjur,                         enn stuesittere, enn godssparere.

hæra hróðrar

en heimdrega

- unga jofra -

en auðsporuð.

 

 

3. Sangform (ljóðaháttr)

                                                    Jeg har gjort en nøye

Gløgva grein                                  beskrivning av skaldskapen, slik at                         

hefi ek gert til bragar,                    ett lit hundrede har blitt

svá er tírætt hundrað talit;              oppregnet. En mann skal ikke kalles

hróðrs øverðr                                uverdig heder om han kan dikte i

skala maðr heitin vera                    alle verseformer.

ef fær alla háttu ort.

 

 

4. Galdermåte (galdralag)

 

Sóttak fremð,                                 Jeg søkte ære, jeg søkte et møte med

sóttak ek fund konungs,                 kongen, jeg søkte den edle jarlen

sóttak ítran jarl,                              da jeg risset den kalde strømmen

ðá er ek reist -                               med kjølen – da jeg lot kølen løpe

ðá er ek renna gat -                        over det kalde havet.

kaldan straum kili -

kaldan sjá kili.

 

 

 

5. Siste verset i Háttatal (102)

 

Njóti aldrs                                      kongen og jarlen nyte alder

ok auðsala                                     og rike saler. Det er diktets slutt.

konungr ok jarl.                             Må den av steiner stødde jorden

þat er kvædis lok.                          synke i havet før enn fyrstens lov.

Falli fyrr

fold í ægi

steini studd

en stillis lof.

 

*

 

Skaldekvad var i gammel tid et nyttig redskap til ros og hedring av fyrster og maktmennesker, men også til ris av dem. Mangt et nidvers skapt oppstyr i vide kretser i de tider. La oss høre hvordan Øyvind Skaldespiller får rost kong Håkon den Gode og kritisert Gunnhildssønnene – de var alle kjent for å være gjerrige:

 

 

I hele kong Håkons

tid bar vi Fyrisvollens

frø på våre hender,

du sverdkjemper!

Nå har folkefienden

gjemt Frodes glade

trellkvinners lyse mel

hos mor til jotners fiende.

I hele Håkons levealder

skinte alltid

Fullas hodeband

på skaldenes hender.

Nå er det strålende gull

gjemt hos Tors mor

(de harde menns råd er

veldige.)

 

 

Disse vers kostet Øyvind gullringen Molde i bot.

 

Vi aner store muligheter til å takke dagens politikere og maktmennesker med egnede vers som belønning for den utfjotting de driver av folket. Vi peker særlig på deres fortielse av gjeldspengesystemet og den ubetalelige og voksende gjeld dette skaper, samt løgnene om kulldioksiden og klimakrisen.

Men også de ekle migrasjonspedagogene fortjener oppmerksomhet for sine løgner om Holocaust og fortreffeligheten ved ”det fargerike og flerkulturelle fellesskap”.

 

De styrter seg alle fra tempelmuren …

Drakeroten

 

Strøkvad

Til Hundens Minne