Litt om
skaldekvad.
Odin og sleipner
I sitt verk
Skaldskaparmål gir Snorre Sturlason oss i avdelingen
Háttatal over hundre eksempler på forskjellige
verseformer innen den norrøne skaldediktningen. Dette forteller oss at en god
skald var nødt til å være litt av en fagmann. Han var nødt til å kjenne et
flertall av alle disse verseformene, han måtte ha dypt kjennskap til den norrøne
mytologien, han måte kjenne selve skaldespråket med sine kjenninger og sine
heiti og han burde også kjenne de eldre skaldenes
produksjon.
Vi skal her
begrense oss til fem av disse verseformene. Vi skal se hvordan verset er
oppbygd, hvordan rimene er plassert, og vi skal innføre et begrenset
begrepsapparat for analysen. En meningsmessig oversettelse er plassert til høyre
for den norrøne originalen.
1.
Drottkvad
Lætr sár Hákun heitir
Han som heter Håkon (han oppegger troppene) forbyr mennene med
(hann rekkir lið) bannat
vold å bryte freden (kongen kan redde landet). Selv råder den
unge
(jorð´kan frelsa) fyrðum
herskeren, fyrsten, over landet fra Gandvik og like til Gøtaelv
friðrofs (konungr)
ofsa;
(kongens lykke er ennå større).
Sjálfr ræðr allt ok Elfar,
Ungr stillir sá, milli
(gramr á gipt at fremri)
Gandvikr jofurr landi.
Strofen (verset) er på 8 linjer med 6 stavelser
i hver linje Det er her 12 staver (stafr) i strofen. Tre i hver kvartstrofe. I hver kvartstrofe er det
to verserader. Hovedstaven (hofuðstafr)står først i
andre verserad. Denne staven styrer vellyden. I første verseraden skal denne
staven (bokstaven) forekomme to ganger i begynnelsen av en stavelse. Disse
stavene er støttestaver (stuðill). Om hovedstaven er en konsonant, skal
støttestavene være samme konsonanter som her.
Lætr sár Hákun heitir
hann rekkir
lið bannat
Om støttestavene
står flere eller færre ganger i kvartstrofen, er det feil. Om hovedstaven er en
vokal, skal støttestavene også være det, men gjerne ulike vokaler. Det kan også
godtas at vokaler forekommer oftere i en kvartstrofe, for eks. i pronomener
eller artikler som ek, en, er, at, i, á, of, af, um.
Også en annen
regel for lydsammensetting i drottkvad kan være med å gi verset vellyd:
Kvartstrofene skal ha samme plassering av bokstaver og lyd. I odde verserad skal regelen da
forstås slik:
jorð´kan frelsa
fyrðum
Her er det jorð …fyrð. Det er her forskjellige vokaler og forskjellige innledende bokstaver, men
det er like bokstaver etter vokalen i
begge ord. Denne regelen for assonans kalles halvrim (skothending). Men i like verserader skal det være
slik
friðrofs konungr ofsa
Her er lydene
-rofs … ofs-. Her er vokalen
og de følgende lyder de samme i begge
ordene, men de innledende bokstavene er forskjellige i ordene. Dette heter helrim (aðalhending). I drottkvede skal rimene settes slik at det
siste rimet i hver odde verserad, tilrimet (viðrhending), kommer i den nest siste stavelsen (Denne regel
er ikke absolutt; tilrimet kan også komme i midten når førsterimet kommer først
i verseraden; Se verserad syv over). Men det rim som heter førsterim (frumhending) kan stå både først i verseraden, oddrim (oddhending), eller midt i raden, mittrim (hluthending).
Dette er reglene
for verseformen drottkvad. I denne formen diktes det meste som er omsorgsfullt
utformet. Denne formen er alle versformers opphav.
For å gjøre seg
kjent med de omskrivninger vi kaller kjenninger, anbefaler vi at folk
setter seg ned og studerer de gamle skaldekvad; men la oss ta noen
eksempler:
Kjenning: Spydbraket;
striden
Ægirs hall-lys, Fullas hodebann, Frodes glade
trellkvinners lyse mel, Fyrrisvoldens frø;
gull
Dobbel kjenning: Spydbrakets ild;
sverd.
Tredobbel
kjenning (drivet);
Spydbrakets ilds tårer; blod.
En sannkjenning har vi når ordet støttes med sant
innhold:
Eks.
Stygge sår
tiltar veldig
Her er det to
sannkjenninger i verseraden: 1. Stygge sår; såret er stygt, 2. såret tiltar
veldig.
Sannkjenningen
har tre arter: 1. Sannkjenning, 2. Støttende(stuðning) 3. Dobbelt styrket(tvíriðit)
Eks.
Jeg hører at den
stålharde eggen forøder fulldjerve menn.
Hver
sannkjenning har her en støtte; Eggen er stålhard og mennene er fulldjerve.
2.Fornsigemåte (Fornyrðislag).
Ort er of ræsi Det
har diktets om fyrsten som
Þann er rýðer granar
rødfarger vargens og varginnens
Vargs ok gylgjar
lepper og farger våpn. Fyrstens
lov
Ok vápn litar;
skal leve for evig, om ikke
Þat mun æ lifa
menneskeslekten går under eller
Nema old
farisk,
verden når sin ende.
Bragninga lof,
Eða bili heimar.
I fornsigemåte
er det én støtte i første og tredje verseraden og én hovedstav midt i raden i
andre og fjerde verserad.
Det er gjerne fem stavelser i linjen, men fire og seks
er også mulig. I stikkalag er det to støttestaver
og hovedstaven er midt i verseraden.
Fornyrdiskvad er det mest alminnelige Eddaversemål. Det er gjerne - som i stikkalag - to trykksterke
stavelser i hver (odde) kortlinje, og disse bindes sammen parvis (odde + like)
til langlinjer ved bokstavrim.
Strofedelingen,
med fire langlinjer i hver strofe, har utviklet seg på nordisk
grunn.
Sal sér hon standa
Sólu fegra
I Balks måte (Balkarlag) setter man støttestav
og hovedstav som i drottkvede.
Lypta ek ljósu
Jeg opphøyde lysende lov
lofi þjóðkonungs,
folkekongen. Jarlens heder er oppfyldt
upp er fyrir ýta
overfor mennene. Hvem skulle få
høre
jarls mærð borin;
slik lovtale diktes om noen som var
hverr munni heyra
sen å skenke bort guld og
hroder gjoflata
klenodier.
seggr svá kveðinn
seims ok hnossa?
Starkads måte (Starkaðarlag):
Veit ek verðari
Jeg vet unge fyrster
som gir guld,
Þá er vell
gefa,
drar sverd og ruster krigsskip
brondum beita
- de er fortjente til større berømmelse
ok búa snekkjur,
enn stuesittere, enn
godssparere.
hæra hróðrar
en heimdrega
- unga jofra
-
en auðsporuð.
3. Sangform
(ljóðaháttr)
Jeg har gjort en nøye
Gløgva grein
beskrivning av skaldskapen, slik at
hefi ek gert til bragar,
ett lit hundrede har blitt
svá er tírætt hundrað talit;
oppregnet. En mann skal ikke kalles
hróðrs øverðr
uverdig heder om han kan dikte i
skala maðr
heitin vera
alle verseformer.
ef sá fær alla háttu ort.
4. Galdermåte
(galdralag)
Sóttak fremð,
Jeg søkte ære, jeg søkte et møte med
sóttak ek fund konungs,
kongen, jeg søkte den edle jarlen
sóttak ítran jarl,
da
jeg risset den kalde strømmen
ðá er ek reist -
med kjølen – da jeg lot kølen
løpe
ðá er ek renna gat -
over det kalde havet.
kaldan straum kili -
kaldan sjá kili.
5. Siste verset
i Háttatal (102)
Njóti aldrs Må
kongen og jarlen nyte alder
ok auðsala
og rike saler.
Det er diktets slutt.
konungr ok
jarl.
Må den av steiner stødde jorden
þat er kvædis
lok.
synke i havet før enn fyrstens
lov.
Falli fyrr
fold í ægi
steini studd
en stillis lof.
*
Skaldekvad var i
gammel tid et nyttig redskap til ros og hedring av fyrster og maktmennesker,
men også til ris av dem. Mangt et nidvers skapt oppstyr i vide kretser i de tider.
La oss høre hvordan Øyvind Skaldespiller får rost kong Håkon den Gode og
kritisert Gunnhildssønnene – de var alle kjent for å være gjerrige:
|
I hele kong
Håkons tid bar vi Fyrisvollens frø på våre
hender, du
sverdkjemper! Nå har
folkefienden gjemt Frodes
glade trellkvinners
lyse mel hos
mor til jotners fiende. |
I hele Håkons
levealder skinte alltid Fullas hodeband på
skaldenes hender. Nå er det
strålende gull gjemt hos Tors
mor (de harde
menns råd er veldige.) |
Disse vers kostet
Øyvind gullringen Molde i bot.
Vi aner store
muligheter til å takke dagens politikere og maktmennesker med egnede vers som
belønning for den utfjotting de driver av folket. Vi peker særlig på deres
fortielse av gjeldspengesystemet og den ubetalelige og voksende gjeld dette
skaper, samt løgnene om kulldioksiden og klimakrisen.
Men også de ekle
migrasjonspedagogene fortjener oppmerksomhet for sine løgner om Holocaust og
fortreffeligheten ved ”det fargerike og flerkulturelle fellesskap”.
De styrter seg
alle fra tempelmuren …
Drakeroten