De tre tårnene
Vegtam
Hamsuntårnet på
Hamarøy - Motstandstårnet
På vei over Hamarøy mot Lofoten med
ærend i museet på Borg, svingte vi av ved Ulvsvåg. Vi ville ta ferga fra
Skutvik til Svolvær. Hamarøy er en særskilt vakker kommune. Den var i sin tid
en driftig og folkerik kommune i et det nordlandske landskap. På det meste
strevde nær 4000 sjeler med å skaffe seg levemåten, i seig kamp med og mot
naturkrefter. Nå er innbyggertallet falt til ca. 1400. Kommunen er på Robakklista;
den er forgjeldet over kirketårnet og satt under administrasjon hva låneopptak
angår.
Ved Presteid stoppet vi. Vi så ei vakker
lita bygd på andre siden av havstrømmen Glimma. På en haug like over fjæra
løftet Hamsuntårnet sin særegne, trassige og
skeive profil. Lenger oppe i lia lå bygdas kirke; vakker, og også den med et
særpreget tårn. Der holder Herren til huse; kristenfolkets hovedgud. Det litt
sjeldne kirketårnet kunne nok med rette kalles Jehovatårnet.
Det var åpenbart at det hersket et motsetningsforhold mellom de to tårnene;
nærmest av mytisk art. De lå i strid med hverandre.
Kommet over brua, svingte vi ned for å
beskue Hamsuns tårn.
I eldre tider sto det en liten korskirke
her, før kirken ble flyttet opp dit den nå står. Men i enda eldre tider, før
kristendommen begynte sine herjinger i landet, var dette et av helligstedene
for de gamle folkegudene; her var det horg og trolig hov, og her var noen av Frøyas vé og
vanger. Hit kom de gamle landveis og sjøveis fra, og med sine båter over
Uteiddraget til tings. Den hamsunske steile, seige og strie opprørsånd kunne
knapt funnet seg et bedre sted for sin materialisering. Den kristne krenkelse er
brakt til opphør, og det gamle helligsted ved Glimma er nå vigslet til Knut
Hamsun. Han har flyttet inn på de gamle guders sted, og vel også sammen med dem…
Tårnet er som vokst opp av selve grunnen
- et berg; brunt, jordfarget og jordvendtt; et bergingssted for mennesker. Kunne
det likne den vennlige sten utenfor løytnant Glans hytte? I forstørret utgave? Nåvel…
På Hamsuns hall
risset jeg runer.
Skaldens såkorn
er gjømt ved Glimma.
Vigslet ble vanedisens
vé og vanger, og
Bestlas sønner blir
nå hyst i hallen.
*
På campingplassen var det kaffe å få,
selv om det enda ikke var åpnet. «Her i bygda er det meste stengt,» fikk vi
høre. Og mangt annet freget vi. Presten i bygda hadde utvidet sitt kall til
også å gjelde politikken. Nå var han ordfører for Arbeiderpartiet. Og han hadde
virkelig fått sving på sakene - sammen med de andre folkesvikerpartiene. Gjestgiveriet var innkjøpt av kommunen og
gjort om til et «Internasjonalt senter». På ytre Hamarøy, i kommunesenteret,
var det dermed ikke lenger overnatting eller servering å finne. Siste påfunn var at de kommunale veier skulle
privatiseres. Trolig for å spare penger til driften av senteret? Det svingte
virkelig av det pågående folkesviket her i bygda… Folk livnærte seg nå stort
sett som migrasjonspedagoger, vaskehjelper på asylmottaket eller
innvandringskonsulenter av de forskjelligste slag. De få ungene som enda fantes,
ble drevet i hop i en sentralskole for å spare penger, og ungdommene måtte, stort
sett, rømme bygda om de ville finne seg et anstendig yrke.
*
Ban
Det himmelvendte Jehovatårnet dro vi
uinspisert og uvennlig forbi, men vi visste at den gamle kirkegården var vakker
og velholdt, og at der «… nærte bringebær seg av de dødes fete muld…» Her lot jødenes gud seg dyrke av prest og menighet; her samlet man seg skatter i himmelen ved å støtte kverking av egen kultur og folkemord på eget folk gjennom lavt fødselstall og innvandring av folkefremmede ...
Jehovas tårn. ##
"Alle menneskene græd,
da de hørte Lovens ord".
På Oppeid fikk vi syn for sagn.
Gjestgiveriet var forsvunnet; i stedet var det kommet et samlingssted, et "Internasjonalt senter", der
folkefremmede og folkesvikere kunne menge seg med hverandre, trolig til felles
fornøyelse, nytte og oppbyggelse... slik ser altså tidens 'Folkets Hus' ut ... For å lykkes med denne folkekjærlighet, hadde, som sagt, presten måttet gjøre ordfører av seg.
Jaja, dem om det, som han Knut ville
sagt…
På stedets butikk gikk det fram at bygds
krøsus nå var en herre ved navn Sing. Trolig en sikh. Et skilt fortalte at her
holdt «Singhs invest» til. Investeringene skulle, etter hva vi hørte, i
vesentlig grad ha vandret i retning spanske restauranter på solkysten… Kiosken
var eid av en ung herre som nok kunne føre sine aner tilbake til Djengis Khan.
Akk ja, her hadde internasjonaliseringen
og globaliseringen i sannhet blomstret under ledelse av jødegudens prest... med tilhørende mulighetstap og meningstap for de folkeegne.
*
BIS – Bank for
International Settlements
Rothschildtårnet
eller Jødetårnet
"Herren jeres Gud vil
sætte jer over alle nationer på jorden… Herren vil gøre jer til et helligt folk
for sig selv… Og alle jordens folkeslag skal se, at I er kaldede i Herrens
navn; og de skal frygte jer …. I skal låne ud til mange folkeslag og I skal
ikke låne af dem. Og Herren vil gøre jer til hoved og ikke til hale; og I skal
kun være foroven og ikke forneden…"
Det var nå vi kom i tanker om et tredje
tårn; ikke direkte synlig på Hamarøy i fysisk forstand, men i høyeste grad
indirekte synlig og tilstedeværende… Tårnet befinner seg fysisk i Basel. Det
går under navn av BIS – Bank for International Settlements.
Det virker som sentralbankenes sentralbank, en privat bank som etter sigende er
eid og kontrollert av Rothschild. Det slo oss at herr Singhs investeringsselskap
var en slags liten avlegger, eller åndsfrende, av BIS, og at det kanaliserte kommunens
økonomiske blod ut av bygd og land…
Vi fant det lite trolig at «Millom
bakker og berg…» lenger var en populær sang i syttendemaitoget i denne bygda.
De av bygdefolket vi så ved vår korte
stopp, hadde en betenkelig høy gjennomsnittsalder… De tasset og stabbet liksom rundt
med et forundret og betenkt uttrykk i ansiktet, som om de ikke riktig hadde
forstått hva som hadde rammet dem… hvilke naturkrefter de nå sto overfor. Eller
kunne det kanskje være det de var i ferd med å forstå…?
Vel, vi dro videre.
Da ferga la ut mot Svolvær, så vi en
føringsbåt for levende laks ligge og vente på floa for å komme til kai ved
slakteriet. Penger fra kommunen til mudring av havna ble sagt å være en fjern
drøm. Her kunne man i sannhet si at tæring var satt før næring - de
folkefremmede før de folkeegne…
Hamsuntårnet var åpenbart i
kamp med både Jehovatårnet og Rothschildtårnet.
At
Knut trengte hjelp syntes åpenbart.
*
Rothschild vil ha de iranske bankene
Rothschild
plyndrer verden gjennom Verdensbanken og Pengefondet
http://www.martinfrost.ws/htmlfiles/third_section/The-Rothschild-Connection-2012.html
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS - part 2.
Meet The Secretive Group That Runs The World