�konomi Politikk Religion Filosofi og vitenskap Biologi og Biopsykologi Anbefalt Litteratur Historie Nyheter.
Meningen med Vegtams sider
M�nedens artikkel.
Vegtams artikler
Innhold
Hvor ofte har vi h�rt politikere fra samtlige partier bortforklare den
�konomiske krisen vi er inne i med "den internasjonale situasjonen",
"situasjonen i det internasjonale pengemarkedet", "konjunkturene" eller "de
d�rlige tidene"? At denne krisen, som er gjeldspengesystemets uunng�elige
konsekvens, n�rmest skyldes et naturfenomen som vi ikke har kontroll over? Dette
er delvis riktig, men bare delvis. F�rst og fremst er det en utilb�rlig
ansvarsfraskrivelse fra v�re folkevalgte som ikke vil eller t�r � angripe
�rsaken til elendigheten og fjerne den, men bare fors�ker for syns skyld � lappe
litt p� symptomene med litt bost�tte her og litt gjeldsofferst�tte der, s�rlig
foran hvert valg. De kunne hvis de ville, men de vil ikke. Norges Patriotiske Enhetsparti vil 1.3 styre utviklingen mot maksimal velferd og velstand for den norske befolkning
innenfor de rammer den �kologiske virkelighet setter, og styre den samlede
�konomiske virksomhet med utgangspunkt i et statusregnskap og et driftsregnskap. Se kommentar
1.4 tilstrebe et optimalt befolkningstall p� basis av landets biologiske
b�reevne, fornybare og ikke-fornybare ressurser, og en �nsket levestandard
i et samfunn i ressursmessig og �kologisk likevekt. S� lenge det
er behov for befolknings�kning skal barnef�dsler ut over de to
f�rste premieres (for eks kr. 500000 for det 3. barnet og kr. 800000
for hvert overstigende.) Dess flere barn dess h�yere pensjon for kvinnen.Se kommentar
1.5 f�re all offentlig eller statlig bankvirksomhet inn under ledelse
av Norges Bank. Dette offentlige bankvesenet - Samfunnsbanken - skal bli en
forvaltningsinstitusjon som virker p� grunnlag av fripenger og rentefrie
gjeldspenger, og som ikke s�ker �konomisk fortjeneste. Utenlandske
banker skal avvikles. Norske privatbanker kan virke som f�r, men m�
i sin helhet eies av norske interessegrupper og norske statsborgere. Se kommentar 1.6 utbetale enhver voksen person en gradert grunnl�nn med grunnlag
i produksjonen. Denne skal dekke n�dvendig livsopphold, danne grunnlag
for studiel�nn, trygder, sykel�nn og pensjoner, og danne basis
for husmorl�nn. Se kommentar 1.7 fjerne skatt p� l�nnsinntekt, skatt p� pengeformue,
skatt p� arv og skatt p� produksjonsutstyr. En gradert skatt p�
annen fast eiendom for � hindre spekulasjon opprettholdes. Jordpriser
og jordleiepriser reguleres slik at samfunnsskapt grunnrente holdes lavt. I
prim�rn�ringene skal grunnrenten i sin helhet tilfalle bruksretten.
Fellesutgiftene belastes produksjonen direkte og pengene betales eller gis i
oml�p gjennom Norges Bank. Priskontroll praktiseres overfor n�ringslivet.Se kommentar
1.8 fjerne assuranse p� fast eiendom og produksjonsutstyr. Ulykker og
skade belastes produksjonen direkte og betales ut gjennom Norges Bank. Se kommentar 1.9 arbeide for � slette utviklingslandenes statsgjeld til Verdensbanken
og Det Internasjonale Pengefond (IMF).Se kommentar MIDLER OG METODER 1.11 utvikle et Driftsregnskap for Norge p� et real�konomisk og
�kologisk grunnlag for til enhver tid � ha oversikt over virkelige
inntekter og utgifter i samfunnet. Se kommentar 1.12 opprette et Norges �konomiske Hovedstyre (N�H), en selvstyrt
samfunnsinstitusjon i n�rt samarbeid med Storting og regjering. Dette
skal v�re sammensatt av representanter for sentrale underavdelinger: - Norges Bank Gjennom Statistisk Sentralbyr� f�rer N�H oversikt over
all �konomisk virksomhet i landet, og s�ker � tilpasse tilgangen
p� varer og tjenester etter behovet, b�de innenlands og for eksport.
Norge skal drives som en �konomisk enhet og til beste for enheten. Se kommentar 1.13 opprette et nytt, landsomfattende banksystem under, og med utvidede funksjoner
for Norges Bank: - Varedepositobank: - Seddelbank: - Girobank: - L�ne- og sparebank: Det n�v�rende bankvesens l�ne-
og sparefunksjon opprettholdes. De private forretnings- og sparebanker tilbys
� bli filialer for Norges Bank eller underavdelingene. Alle inn- og utl�n
skal i det nye bankvesen v�re rentefrie. De private forretnings- og sparebanker
som ikke �nsker � bli filialer av Norges Bank, kan, om de �nsker,
forsette som f�r. Se kommentar 1.14 at all vareproduksjon avtas av N�H gjennom Forsyningssentralen
og betales av Norges Bank. Videresalg til grossister og detaljister formidles
av Salgssentralen med den n�dvendige andel til dekning av grunnl�nn
og fellesutgifter - inndragningsavgift eller sirkulasjonsavgift - innkalkulert
i prisen. Varer til eksport belastes ikke med inndragningsavgiften, og kan i
prinsippet selges til under kostpris. De importerte varer blir belastet med
avgiften. Direkte salg fra produsent utenom Forsyningssentralen skal belegges
med omsetningsavgift. Se kommentar 1.16 gjennomf�re f�lgende reformer i regi av Norges Bank: 1.18 gi mulighet for arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes utdanning, personlige
�nsker og yteevne og ut fra hva samfunnet har behov for. Alle som kan
arbeide b�r arbeide, og l�nn av arbeid kommer i tillegg til grunnl�nn. Se kommentar
1.19 utbetale erstatning for ulykker og skade p� fast eiendom og produksjonsutstyr
gjennom Norges Bank. Dette belastes produksjonen direkte. L�s�re
forsikres mot en rimelig premie.Se kommentar 1.20 stanse all spekulasjon med jord, fast eiendom og produksjonsutstyr.Se kommentar ORGANISERING 1.22 innf�re to-skiftsordninger i produksjonen etter anbefaling fra
N�H, og der tilgang p� arbeidskraft gj�r det mulig. Se kommentar 1.23 starte opp ny, verdiskapende virksomhet p� driftsregnskapets inntektsside
i den grad tilgjengelig arbeidskraft tillater og etter anbefaling fra N�H: Se kommentar
1.24 tildele rammebevilgninger fra staten til drift av kommunene og fylkeskommunene.
Kommuneskatt og fylkesskatt faller bort. Se kommentar 1.25 si opp E�S-avtalen og enkelte andre skadelige frihandelsavtaler.
Nye handelsavtaler skal inng�s med store land og markeder og alle det
er form�lstjenlig � handle med, og importrestriksjoner innf�res
til vern om innenlandsk produksjon. Import fra utlandet av varer og tjenester
betales med inntjent utenlandsk valuta eller gjennom clearing, bytte av varer
mot varer. All toll, som i liten grad har hatt annen funksjon enn � skatteplyndre
v�rt eget folk, skal avskaffes. De store varekjedenes monopoliserende
innflytelse skal t�yles og kontrolleres. Se kommentar 1.26 sterkt begrense utlendingers muligheter til eieforhold i Norge.Se kommentar 1.27 tillate bruk av utenlandsk arbeidskraft bare for � avhjelpe spesielle
behov som ikke kan dekkes av norsk arbeidskraft, og bare for en sterkt tidsavgrenset
periode.Se kommentar 1.30 styrke de nasjonale forskningsinstitusjonene. Det skal s�rlig legges
vekt p� de naturvitenskapelige og teknologiske omr�der. Norske oppfinnere
og oppfinnelser vil bli gitt stor oppmerksomhet og de beste k�r. Naturkunnskap
og kunnskap om samfunnet som eksistensform vil bli oppgradert i skolen.Se kommentar 1.31 drive internasjonalt hjelpearbeid, i den grad vi �nsker, i st�rst
mulig grad som bistand med kunnskap, kompetanse og varer, fortrinnsvis norske,
- ikke med penger. Dette for � unng� at v�re penger havner
i lommene til verdensbankierene som avdrag p� l�n i Verdensbanken
eller Det Internasjonale Pengefond, at de blir brukt til kj�p av verdensbankierenes
varer i stedet for norske, eller at de blir brukt til � tappe v�r
valutabeholdning. Se kommentar 1.32 at hvis de ansatte eller eieren �nsker det, skal en eksisterende
privat bedrift etter n�rmere regler kunne omdannes til et andelslag hvor
de ansatte gjennom like store deler - og ingen mer enn �n del - eier
60 % av bedriften. Eier mottar vederlag ut fra bedriftens verdi begrenset oppad
til 60 % av egne innskutte midler. Nye private bedrifter skal etableres som
et slikt andelslag. En ansatt kan etter n�rmere regler selge sin andel
- og dermed sin arbeidsplass - til markedspris til norsk borger. Bedriften har
innl�sningsrett og innl�sningsplikt p� forlangende, og skal
etter n�rmere regler betale andelens verdi etter tjenestetidens lengde.
"Eieren" kan fritt selge sin resterende del, men bedriften har innl�sningsrett.
Prim�rn�ringene holdes utenfor denne ordning. Der skal andre regler
gj�res gjeldende. Se kommentar 1.33. Pliktig samfunnstjeneste innf�res for alle arbeidsf�re borgere. Det �konomiske programmet er bygd opp over f�lgende skjema,
og noen sentrale verdier er antydet: Grunnleggende
verdier Midler
og metoder M�l Hensikt
eller Hovedm�l Liv
er verdifullt og verneverdig. Folket er
verneverdig (Alle folkene; deres genotyp og fenotyp). Folkets sunnhet
og helse. Folkets
kultur er verneverdig og verdt � styrke som verkt�y for folkets
bevarelse. Nasjonen
er verdifull og verneverdig. Federeandet som folkets livsgrunnlag
er verneverdig. Land og milj� i �kologisk likevekt. Fred og
harmoni innad og utad. Rasen(e)
er verdifull(e) og verneverdig(e). H�yest mulig bevissthetsniv� i folket. Et fripengesystem Arbeidsprimatet
i etablering av eiendomsrett til produksjon og produksjonsmidler. Folkets forsvarsvilje. Midler og metoder
skal effektivt lede til m�lene. M�lene er rettet mot m�loppn�ing
av hovedm�let - virke
for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og
verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag. Av dette skj�nner vi at hovedm�let � hensikten med det hele
� springer ut av verdiene. Vi minnes gamle Pontopidans
forklaring, hvor det hette: � meningen med livet her p� jorden er � vinne evig
salighet i himmelen hos Gud (Han mente nok Jehova, j�denes gud). Dette var hans
form�l eller hovedm�l. Hvilke verdier han bygde p�, vet vi ikke; midlene og
metodene kan en bloddryppende historie fortelle oss om. Folket slet mye vondt. Kanskje
er det dette form�l som enda styrer Kristelig folkeparti. De andre partiene er trolig styrt av hovedm�let: Maksimal
profitt til pengefyrstene.
Fra v�r
posisjon vil vi r�de folket til ikke � forvente bedringer i �konomien. Den vil
nemlig ikke komme. Tvert imot vil det bare bli stadig verre for oss alle.
�rsaken ligger det �konomiske system og i s�rdeleshet i gjeldspengesystemet, og
ikke om det er Arbeiderpartiet eller noen av de andre partiene som sitter med
regjeringsmakten. N�r disse partiene i valgkamper kappes om � ville f� fart p�
�konomien, vet de, eller burde vite, at det er umulig s� lenge
gjeldspengesystemet best�r. Norges Patriotiske Enhetsparti er det eneste
eksisterende parti som vil fjerne denne djevlespiralen, s� en fortsatt st�tte
til de �vrige partiene er en st�tte til en st� kurs mot et �konomisk sammenbrudd
der dagens konkurser, tvangsauksjoner, n�d og elendighet bare er en liten
forsmak.
De �konomiske problemene vi sliter med i dag, som samtidig
for�rsaker mange sosiale, har 5 sentrale, og politisk fullt kontrollerbare,
�rsaker:
1. Det renteb�rende Gjeldspengesystemet
2. De n�v�rende frihandelsavtaler
3. Den svake vilje til �konomisk planlegging, utbygging og styring
4. Den unasjonal holdning hos v�re politikere i handelspolitiske og nasjonal�konomiske
sp�rsm�l
5. Den unasjonal tenkem�te b�de hos produsenter, det offentlige
og hos det kj�pende publikum
V�rt �konomiske program tar sikte p� �
fjerne disse negativt virkende faktorer og erstatte dem med nasjonal�konomisk
positive tiltak.
Dette �konomiske program vil tillate en langt h�yere
levestandard (velstand, velferd og kj�pekraft) i Norge enn om "de fire friheter"
f�r lov � v�re r�dende.
Den real�konomiske prosess
Skulle man falle for fristelsen til noen gang
� gi seg av med � filosofere over verdens mangeh�nde problemer, er det en ikke
liten mulighet for at man ender opp med � bedrive spekulering. Skulle
eksperimentet derimot falle godt ut, er det trolig at man har n�dd fram til den
enkle erkjennelsen at problemene er av to slag: De som har sammenfallende
l�sninger og de som har sprikende l�sninger. De som ingen l�sning har, gj�r man
klokt i � legge til side til man f�r god tid.
I f�rste tilfelle konvergerer
l�sningsforslagene inn mot �n l�sning. I andre tilfeller divergerer
l�sningsforslagene, og man ender med flere prinsipielt forskjellige l�sninger.
For � sette navn p� tingene kan vi derfor snakke om konvergente eller divergente
problemstillinger. Som eksempel p� det f�rste kan vi nevne problemet med � lage
et muskeldrevet framkomstmiddel. L�sningsforslagene vil etter h�nden peke i
retning av det vi i dag kaller en sykkel. Som eksempel p� det andre kan vi nevne
problemet med hvordan barn skal oppdras. Her vil l�sningsforslagene sprike. Noen
vil peke mot strenghet, autoritet og ledelse; andre vil anbefale utvikling og
vekst i frihet.
Hvis vi s� med denne �ndelige nisten i skreppa gir oss ut i
verden og filosoferer over de s�kalte �konomiske problemer, vil "problemene"
trolig etter hvert vise seg ikke � v�re s� uoverkommelig problematiske. N�r
utgangspunktet for tenkingen er rett, er faren for � ende i spekulering
betraktelig mindre.
Fenomenet samfunns�konomi kan trolig beskrives
rimelig bra gjennom det vi kan kalle Den real�konomiske prosess. Denne kan p�
enkelt vis beskrives gjennom f�lgende punkter:
1. Planlegging og
prioritering av produksjonen og utbygging av produksjonsapparatet
Det dreier
seg her om � forberede tilveiebringelsen av inntektene i samfunnet. Beslutning
om bruk av bestemte fiske-, fangst- og h�stingsteknikker h�rer under dette.
Disse valg konvergerer inn mot hva som er �konomisk mest l�nnsomt under hensyn
til hva som er �kologisk mest forsvarlig.
Prioritering av hva som skal
produseres er ut over grunnbehovene en divergent problemstilling enten det er en
sentral ledelse eller det er markedets behov som er bestemmende. Utbygging av
produksjonsapparatet er et teknisk problem, og derfor en konvergent
problemstilling.
2. Produksjon. Hvordan produsere?
Dette er et
teknisk, og derfor et konvergent problemfelt.
3. Fordeling. Hvordan dele
produksjonen?
Dette er et moralsk sp�rsm�l og derfor et divergent
problemfelt. Rent praktisk skjer det gjennom tildeling av kj�pekraft.
4.
Forbruk
Dette er et sp�rsm�l om menneskelige behov, produksjonsapparatets
evne til � dekke behovene og om landets �kologiske b�reevne. Behovene er det
normalt markedet som bestemmer. Begrensningen av behovstilfredsstillelsen ligger
i produksjonsprosessens effektivitet og dens evne til � ligge under den
�kologiske t�legrensen. Dette er konvergente problemstillinger. Hvor grensene
faktisk blir trukket er en politisk avgj�relse og derfor en divergent
problemstilling.
5. Resirkulering
Dette er et sp�rsm�l om teknikk og
transport, og derfor et konvergent problemfelt. Omfanget av resirkuleringa er en
politisk sak og derfor et divergent sp�rsm�l.
I tillegg til disse fem
real�konomiske punktene kommer ogs� et viktig sjette punkt:
6. Penge- og
finansteknikk
Pengene eller byttemidlene formidler spenningsforholdet
mellom produksjon og forbruk. Pengesystemet b�r derfor v�re mest mulig
fleksibelt og ikke problemskapende. Det fordeler produksjonen til forbrukerne og
er en helt n�dvendig del av den moderne �konomi.
Det finnes to
prinsipielt forskjellige pengesystem:
1. Gjeldspengesystemet, eller det
negative pengesystem
2. Fripengesystemet, eller det positive
pengesystem
Under det f�rste system blir pengene satt i oml�p gjennom
utl�n - mot rente og st�rst mulig fortjeneste for utl�neren. Det ligger alts�
noe negativt, nemlig gjeld, til grunn for pengeutstedelsen. Dette resulterer i
en eksponensiell gjeldsvekst. P� grunn av rentene blir gjelden, det som skal
tilbakebetales, st�rre enn den eksisterende pengemengde. Det er ikke penger nok
i markedet, d.v.s. i oml�p, til � betale renter og avdrag uten gjennom nye l�n,
og samtidig som det er utilfredsstilte behov, er det ikke penger nok i oml�p til
� kj�pe av produksjonen til � dekke behovene. Gjeldspengesystemet og renten er
krumtappen i kapitalismen og virker som en kreftsvulst i samfunnslegemet. Det
virker samfunnsoppl�sende.
Under et fripengesystem blir pengene betalt eller
gitt i oml�p. At systemet er positivt vil si at det ligger noe positivt, varer
eller tjenester, til grunn for pengeutstedelsen, og det vil alltid kunne settes
tilstrekkelig med penger i oml�p til � kj�pe all behovsdekkende produksjon.
Skatte- og avgiftssystemer er ordninger for finansiering av de offentlige
utgifter. Dette er et divergent problemfelt. Det er verdt � merke seg at det som
oftest er arbeid og kapital som blir beskattet. Jorden som produksjonsfaktor, og
dermed jordeierne, g�r fri over det meste av verden. Dette avspeiler seg i
�kokrisene. Jorden blir ikke verdsatt og aktet.
Ser vi p� det
sosial�konomiske studium, finner vi at det i forsvinnende liten grad befatter
seg med punktene 1 - 5, men i desto sterkere grad med punkt 6. Dette er fullt
forst�elig. De divergente problemfelt vi har pekt p� er enten av moralsk eller
politisk art og derfor knapt nok verdt et studium. L�sningene hviler p� et mer
eller mindre tilfeldig verdigrunnlag, og de konvergente problemfelt er enten av
teknisk eller �kologisk art. De tilh�rer derfor helt andre fagomr�der.
Punkt
6 kommer som sagt inn med full tyngde, men gjeldspengesystemet er det eneste som
blir lagt vekt p�. Seri�se refleksjoner rundt fripengesystemet - det eneste
fornuftige - mangler totalt.
Vi kan alts� konkludere med at i den grad
sosial�konomien befatter seg med spesifikt �konomiske problemstillinger, er den
kun opptatt med � utvikle teorier som skal stive opp, holde i live og kle i
smukke gevanter en penge- og skatteteknikk som best kan karakteriseres som en
slags �konomisk schizofreni eller kollektiv galskap. Og nobelprisene i �konomi
er bel�nning til de dyktigste teoretiske leieknektene. Sosial�konomien er selve
"vitenskapen" om det kapitalistiske plyndringssystem, og sosial�konomene er den
moderne tids teologer eller orakler. Det er ikke � undres over at teoriene
spriker.
Fra programmet kap. 1:
AV PENGER GROR DET
INGENTING
Konvertible penger kjenner ikke noe fedreland. Det gj�r
heller ikke de som eier og kontrollerer dem. Dessuten - penger d�r ikke av
forurensninger og natur�deleggelser, de kjenner ikke sorg, smerte, fortvilelse
eller medlidenhet, og de legger ikke p� seg eller formerer seg. Penger er noe
d�dt og mekanisk, de mangler indre og levende dynamikk. De er bare symboler p�
en del av virkeligheten. Men n�r disse symboler forveksles med virkeligheten
selv, ender det med en naturlovs n�dvendighet i katastrofe. De universelle lover
er ubestikkelige; de lar seg ikke besverge verken av prest eller politiker.
Det kapitalistiske gjeldspengesystemet kan beskrives gjennom f�lgende 6
punkter:
1. Bankvesenet har e n e r e t t p� utstedelsen av byttemidlene
(penger).
2. Byttemidlene l � n e s i oml�p.
3. Det kreves r e n t e r
av l�nebel�pet.
4. Det s�kes f o r t j e n e s t e p� pengetransaksjonene, -
som igjen l�nes ut.
5. De utl�nte byttemidler e i e s samtidig av det vi kan
kalle den vanhellige trefoldighet: Innskyterne, banken og
l�ntakerne/ihendehaverne.
6. Byttemidlene har sin real�konomiske dekning i
verdier som er p a n t s a t t , og underlagt markedets prissvingninger.
Dette er i beste fall galskap - i verste fall en uhyrlig forbrytelse mot
menneskeheten. Man s�ker � virkeliggj�re det uvirkelige: man pr�ver � bryte
loven om mengdekonservering. De samlede gjelds- og rentekrav vil, n�r
bankvesenet krever fortjeneste i form av renter p� utl�nene, overstige den
totale pengemengde i markedet. Samfunnet som helhet m� l�ne for � svare
gjeldskravet, og vi f�r en akselererende gjelds�kning som resultat.
Konsekvensene er like logiske som uunng�elige: Bedriftene g�r konkurs; de
svakeste f�rst. Den ene konkurs drar den andre med seg. Vi f�r et konkursras, og
til slutt begynner ogs� bankene � g� overende. Redningsaksjoner for titalls
milliarder blir s� iverksatt for � redde bankene, og - vel � merke - bare
bankene. Hvem m� s� betale regningen for finansfyrstenes b�rspokerspill?
Selvf�lgelig, - du, vi og alle som betaler skatt til "felleskassa". Bedrifter og
privatpersoner som ikke klarer � betjene gjelden f�r ingenting.
Vanlige,
�rlige mennesker g�r til grunne i et bunnl�st gjelds- og renteslaveri og blir
fratatt b�de hus og hjem og alt de har bygget opp for seg og sine.
Arbeidsl�shet, oppl�ste familier, depresjon, sinnslidelser, �kt kriminalitet,
alkoholmisbruk, narkotikamisbruk og et samfunn preget av generelt forfall og en
alles kamp mot alle kommer som en selvsagt og naturlig konsekvens. Samtidig
lever �gerfolkene i bank-, forsikrings- og finansvesen p� millionl�nninger uten
� gj�re annet enn � opprettholde systemets utplyndring, uten � ha utf�rt �n
eneste dags produktivt, samfunnsnyttig arbeid. N�r de s� har kj�rt virksomheten
til den uunng�elige avgrunnen, har de p� forh�nd sikret seg "fallskjermer" av
minst samme st�rrelse som l�nna, og regningen sendes - som vanlig - til det
norske folk. Det kan ikke aksepteres at landets byttemidler, som penger skal
v�re, og som hele folket er avhengig av, gj�res til gjenstand for
privat�konomisk spekulasjon eller �gervirksomhet. � befri det norske folk fra
det knugende gjelds- og renteslaveri som gjeldspengesystemet har skapt er derfor
en overordnet m�lsetting.
For � n� dette m�l m� krona bli en nasjonal
pengeenhet. Den m� l�ses fra de internasjonale bankierenes plyndringspenger. S�
lenge den norske krona fritt kan veksles om i andre lands valuta, har vi ikke
full r�derett og kontroll over v�r egen nasjonale �konomi, men er prisgitt
finansimperiene i disse landene.
Den naturlige og selvsagte
pengetekniske ordning for et folk er et system som i vesentlig grad best�r av
fripenger. Et slikt fripengesystem kan beskrives gjennom f�lgende punkter:
1. Pengene blir b e t a l t eller g i t t i oml�p.
2. Det er p r o d u k s j o n e n som danner real�konomisk grunnlag for pengeutstedelsen.
3.
En fullt ut s a m f u n n s k o n t r o l l e r t sentralbank har monopol p�
pengeutstedelsen.
4. Fripengene eies kun av i h e n d e h a v e r e n .
Et slikt system kan aldri lenke et folk opp i gjelds- og renteslaveri.
Nasjonen blir som et orkester: alle spiller p� lag. Den enes vel er alles vel.
Gjeldspengesystemet setter i gang en alles kamp mot alle, som i et
pokerspill, med f� vinner og resten tapere. Systemet - med loven om stadig tap
av eiendom som konsekvens - er et r�versystem, der r�verne ved hjelp av sine
politiske str�menn har skaffet seg lovhjemmel for r�vervirksomheten. Ingen ny
mentalitet eller mentalitetsendring kan fjerne denne d�dsmekanismen. Ingen gode,
tilsynelatende velmente ordninger, som f. eks. st�tte til gjeldsofre, bost�tte
eller sosialhjelp, kan oppheve �rsaken til elendigheten. De bare flikker p�
symptomene. Vil man fjerne �rsaken, m� man fjerne gjeldspengesystemet. Dette kan
bare skje gjennom lovendring i Stortinget, og skal vi klare det, som alt vi
ellers st�r for, m� vi ha r e n t f l e r t a l l . Dette er vi nemlig ganske
alene om.
M�LSETTING
Hovedm�l:
virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.Se kommentar
1.1 avskaffe gjeldspengesystemet gjennom fjerning av renter p� inn- og
utl�n fra sentralbanken. Se kommentar
1.2 innf�re et fripengesystem. Se kommentar
1.10 utvikle et Statusregnskap for Norge p� et real�konomisk og
�kologisk grunnlag, for til enhver tid � ha oversikt over landets
�konomiske stilling og utvikling. Se kommentar
- Statistisk Sentralbyr�
- Arbeidsformidlingen
- Arbeidslivets bransjeorganisasjoner
- Forbrukerorganisasjonene
- Forsyningssentralen
- Salgssentralen
- Import- og eksportsentralen
- Statens og kommunenes bedrifter
All produksjon kj�pes av Forsyningssentralen og registreres og bokf�res
i Norges Bank, som betaler produsentene for varene. Salgssentralen fordeler
varene til videre salg, og s�rger om n�dvendig for midlertidig
lagring der det av transporttekniske grunner er hensiktsmessig.
Norges Bank, Forsyningssentralen og Salgssentralen blir en samvirkende enhet.
Penger utstedes til innenlandsk bruk i tilstrekkelig mengde til � kj�pe
fra produsent all salgbar vareproduksjon og til dekning av grunnl�nn,
studiel�nn, morsl�nn, pensjoner og fellesutgifter.
Sedlenes sikkerhet dannes av de deponerte varer.
Norges Bank med filialer er en girobank.
1.15 gj�re den norske krona inkonvertibel. Den gj�res til en innenlandsk
pengeenhet som skal l�ses fra sin tilknytning til det internasjonale
pengesystem, den skal ikke kunne veksles fritt i andre lands valuta, og verdien
skal l�ses til ei gjennomsnittlig timel�nn. Utenlandsk valuta forvaltes
av Norges Bank, hvor bedrifter og privatpersoner etter n�rmere regler
kan veksle norske kroner i utenlandsk valuta i den grad og i den hensikt v�r
eksport�konomi og v�r handelspolitikk tillater.
En konvertibel utenlandskrone kan i tillegg innf�res om man finner det
�nskelig eller hensiktsmessig. Den knyttes til det internasjonale pengesystem
etter regler som bygger p� de nasjonale behov og interesser. Euro kan
ogs� brukes som lovfestede utenlandspenger. Se kommentar
- tilby alle n�v�rende banker � bli filialer under Norges
Bank.
- tilf�re den nye inkonvertible pengeenhet til bankens forpliktelser
i n�dvendig omfang.
- innfri og deretter slette alle innenlandske stats- og kommunel�n. L�n
p� private eiendommer og bedrifter innfris og overtas. De kan slettes
eller reduseres - uten forfordeling - slik at gjeldsofre igjen kommer �konomisk
p� fote. L�n i utlandet nedbetales raskt.
- i det nye banksystem opph�rer all bruk av rente. De innfridde l�n
og nye l�n betales med et rimelig etableringsgebyr. Se kommentar
1.17 lage en markering av myndighetsdagen for alle nordmenn. Her skal alle f�
vite hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet og hva samfunnet forventer
av dem, og hva de som lovlydige arbeidsomme mennesker kan forvente av samfunnet.
Alle skal tildeles sin personlige bankkonto hvorfra grunnl�nn og andre
ytelser med grunnlag i produksjonen utbetales fra og med denne dagen. Se kommentar
1.21 bel�nne initiativ, oppfinnsomhet og skaperevne. Produksjon og omsetning
skal i st�rst mulig grad skje ved privat drift.Se kommentar
1.28 s�ke � minske det offentlige forbruk p� driftsregnskapets
utgiftsside til fordel for det personlige forbruk.Se kommentar
1.29 sette prisen p� den totale produksjonen p� driftsregnskapets
inntektsside lik summen av de samlede samfunnsutgifter.Se kommentar
Tjenestens lengde tilpasses samfunnets behov. Den skal i det vesentlige
finansieres av grunnl�nnen.
I samfunnstjenesten inng�r verneplikt, eldreomsorg, barnehagetjeneste og
annet arbeid etter samfunnets behov. Den tjenestepliktige velger selv i st�rst mulig grad tjeneste og tjenestested.
Se kommentarFORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE
Dagens �konomiske problemer
er mange. Noen av de verste kan oppsummeres i f�lgende stikkord: Arbeidsledighet
eller mangel p� arbeidsplasser, gjeldskrise for den menige kvinne og mann,
gjeldskrise for bankene, finanskrise eller mangel p� investeringsvillig kapital,
prisinflasjon, devalueringer med jevne mellomrom og manglende kj�pekraft til �
avta behovsdekkende produksjon samt til � utnytte produksjonskapasiteten. Den
sosiale n�d og elendighet som f�lger av dette er uoverskuelig.
Hva kan
grunnen v�re til at ingenting blir gjort for � fjerne de grunnleggende �rsaker
til elendigheten?
N�r vi pr�ver � gi svar p� dette sp�rsm�l, er det tre
hypoteser som peker seg ut framfor andre; de synes � ha det st�rste
forklaringspotensialet:
1. Uvitenhetshypotesen
2.Feighets- og uredelighetshypotesen
3. Konspirasjonshypotesen
Vi er av den mening
at en kombinasjon av disse hypoteser er en n�dvendig og tilstrekkelig betingelse
for � forklare fenomenet.
1. Uvitenhetshypotesen
At de fleste
politikere p� alle niv� er temmelig blanke n�r det gjelder innsikt i �konomi i
alminnelighet og pengeteknikk i s�rdeleshet, er b�de velkjent og riktig, men at
alle politikere p� toppniv� er innsiktsl�se og uforstandige er vanskelig �
forestille seg. Er det sannsynlig at folk som Hermod Sk�nland, K�re Willoch, Gro
Harlem Brundtland, Thorvald og Jens Stoltenberg, Thorbj�rn Jagland, Jan
Petersen, Carl I. Hagen, Anne Enger Lahnstein, Kjell Magne Bondevik og mange,
mange flere ikke vet bedre, at de er s� uvitende og udugelige som norsk
�konomisk politikk b�rer bud om? Vi mener nei. Det er helt utenkelig. Bak deres
politikk m� det derfor ligge en m�lsetting som ikke er til folkets beste, og som
derfor m� holdes skjult for offentligheten.
2. Feighets- og
uredelighetshypotesen
At selvstendige sosial�konomer og andre presumptivt
forstandige mennesker som ikke er kj�pt opp av systemet kan v�re s� feige og
faglig og intellektuelt uredelige av hensyn til sin egen karriere at de ikke t�r
eller vil si fra, er i noen grad forst�elig, s�rlig n�r man vet at alternativet
er en �delagt yrkeskarriere. Som eksempel p� slike kan nevnes �konomiprofessor
Ragnar Frisch (1895 - 1973). Det var han som etter okkupasjonen utarbeidet et
fullstendig oppsett for Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Da han en gang ble spurt
av Amund H�nningstad, dosent i �konomi ved Bedrifts�konomisk Institutt og f�rste
redakt�r av "Samfunnsliv", om hvorfor han i dette oppsettet ikke hadde med en
post for "Systemets kostende", svarte han "Det kunne jeg ikke gj�re av hensyn
til makthaverne". En slik holdning og en slik moral er utilgivelig. P� tross av
denne svakhet ved BNP, eller var det p� grunn av den (?), fikk Ragnar Frisch i
1969 "Riksbankens pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne", som i
forkortet versjon kalles "Nobelprisen i �konomi" (Litt. liste 1).
3.
Konspirasjonshypotesen
Hvilken politisk m�lsetting er det s� som gjemmer
seg bak konspirasjonshypotesen og som ikke t�ler dagens lys? Vi mener at denne
m�lsetting kan formuleres p� f�lgende vis:
Flere akt�rer samarbeider
p� verdensbasis med det langsiktige m�l � skape en verdensregjering der
kapitalkreftene har uinnskrenket makt og kontroll over mennesker, �konomi og
naturrikdommer over hele kloden.
Med "kapitalkreftene" mener vi
eierne av de ca. 300 st�rste bankene og flernasjonale selskapene i verden. Det
vil i praksis si ca. 300 familier. Det er disse vi omtaler som
"verdensbankierene".
Midlene til � n� dette m�let er:
1.
Gjeldspengesystemet.
2. Frihandel, der st�rst mulig fortjeneste er form�let
og drivkraften.
3. Oppl�sning av nasjonalstatene gjennom innvandring,
flyktninger, statsfinansiert
fremmedadopsjon og gjennom sammensl�ing til
st�rre, udemokratisk styrte enheter, f. eks. EU.
4. Verdensbanken og
atombomben i hendene p� dette plutokrati.
5. Kontroll over media, skolene,
fagbevegelsen og politikerne.
H�res dette utrolig ut? Det er iallfall
ikke noe nytt. Tanken om � beherske verden dukker opp med jevne mellomrom i
historien, b�de hos individer og organisasjoner, som f. eks. Alexander den
store, de romerske keisere, de mongolske Khan'er, den katolske kirke, Islam,
Napoleon, verdenskommunismen, Stalin og Hitler.
Hvilke indisier har vi s�
som kan bygge opp under Konspirasjonshypotesen? La oss kort og skjematisk nevne
noen merkverdige hendelser som vanskelig lar seg forklare p� annet vis:
1. Illuminati og frimurerne
P� 100-�rsdagen for den franske
revolusjon sto frimurerlosjen Grand Orient i Paris fram og gjorde krav p� � ha
st�tt bak revolusjonen. Umiddelbart f�r revolusjonen var en kurer ved navn Lanze
fra illuminatilosjen i Frankfurt p� veg til logen i Paris. Han ble truffet av et
lyn, og papirene hans falt i hendene p� politiet. De viste seg � inneholde
fullstendige planer for den franske revolusjon samt opplysninger om Illuminati
generelt. Planer for en verdensrevolusjon l� klare. En hvitbok om saken ble i
1787 laget av regjeringen i Bayern og distribuert i Europa. Illuminati ble
forbudt i Bayern. Forbindelsen mellom Illuminati og frimurerne var tett og n�r
(Litt. liste 2).
2. Verdensbankierene og frimurerne
President
Roosevelt startet sin karriere i bankierkretsene i Wall Street. Han hadde
tilknytning til de bankierdisposisjoner som gikk forut for det �konomiske
sammenbrudd som fulgte etter den 1. verdenskrig (Litt. liste 3). Roosevelt var
frimurer av 32. grad etter det skotske system. I sitt overmot innf�rte han det
sentrale Illuminati- og frimurersymbol p� dollarseddelen. Maktpyramiden med det
altoverv�kende Horus�yet er der den dag i dag (Litt. liste 2 og 4). Det samme
�yet finner vi ogs� i emblemet til avholdsfolkene i IOGT. Tror du det er
tilfeldig??
3. P2-logen i Roma
I 1981 ble en frimurerlosje
avsl�rt i Roma. Den besto av 953 medlemmer av de absolutte samfunnstopper:
generaler og admiraler, biskoper, parlamentsmedlemmer, tidligere statsministre,
dommere, bankierer og toppene i n�ringslivet. Man fant komplette planer for
statskupp. Forbindelsen til Vatikanbanken og til mafiaen var �penbare (Litt.
liste 2).
4. Den russiske revolusjon og verdensbankierene
Da
Lenin og Trotskij (som egentlig het Leo Bronstein) ble sendt avg�rde fra
henholdsvis Sveits og USA for � kuppe eller "stjele" revolusjonen, hadde de med
seg millioner av dollar i gull og kontanter. Wall Street, City of London og
bankierkretser i Tyskland sto bak. S�rlig aktiv var bankierhuset Warburg, med
br�drene Max i Tyskland og Paul og Felix i USA. Som takk for hjelpen fikk f.
eks. Rockefeller kj�pe 50 % av oljekildene i Baku fra Nobel, og 600 millioner
dollar ble plassert i bankene i Wall Street (Litt. liste 5 og 6). Ved
underskrivingen av fredstraktaten i Versailles sto de totalt anonyme br�drene
Warburg sentralt, Max for Tyskland og Paul og Felix for USA (Litt. liste 5 og
6).
En annen velbesl�tt st�ttespiller for den russiske revolusjon var den
svenske bankier Olof Ashberg med tilknytning til Stockholms Nya Banken (Litt.
liste 5, 6 og 9).
At de sentrale akt�rer i revolusjonen ogs� var frimurere
er un�dvendig � nevne, men vi gj�r det n� likevel (Litt. liste 4). Det var denne
"arbeiderklassen" som i de neste 75 �r skulle styre Russland og etter hvert
legge under seg hele �st-Europa. Kanskje dette burde anspore oss til � kikke
litt n�rmere p� adelen i v�r hjemlige "arbeiderbevegelse"?
5. USA og
frimurerne
USA er en frimurerrepublikk!
Det var frimurere fra St.
Andreaslosjen i Boston som i 1773 utkledd som indianere inntok tre engelske
te-skip p� havna og kastet lasten over bord. Dette startet uavhengighetskrigen.
President George Washington var frimurer og mester i sin losje. Han var
innsatt som president av stormesteren i storlosjen i New York. Nedleggelsen av
grunnsteinen til Capitol var en offentlig frimurerbegivenhet. Av presidentens 22
generaler var 20 frimurere, det samme var 104 av 106 stabsoffiserer. Alle 13
guvern�rene og hele hans f�rste regjering tilh�rte brorskapet. Hver tredje
amerikanske president har v�rt frimurer (Litt. liste 10).
I Den skotske
ritus blir br�drene i 30. grad innvidd til Kadosh-riddere, d.v.s. til "hevnere".
Det er drapet p� Jaques de Molay i 1314 - den siste stormester til Tempelherrene
- som skal hevnes ved at kongetroner og pavestol bekjempes og fjernes. I USA
finnes det mer enn 6000 hevnere i det aller �verste sosiale skikt (!)(Litt.
liste 10).
6. Norge og frimurerne
De norske frimurerne
tilh�rer Det svenske system og ledes formelt av Ordenens stormester, eller
Viseste Salomos Vikarius, som han ogs� kalles. Han er en moderne, eneveldig
prestekonge med uinnskrenket makt innen Ordenen. Men over Ordenens stormester
st�r selveste kong Salomo! En person med stand og stilling i f�lge den hemmelige
del av konstitusjonen. Ordenen har alts� ukjente, hemmelige ledere som bare
Ordenens stormester kjenner og har kontakt med. I f�lge frimurerne selv er
verdensfrimureriet ett.
Den Norske Frimurerorden har "diplomatiske
forbindelser" med 112 storlosjer i alle verdensdeler unntatt Afrika.
Fra
1818 - da de norske frimurere gjennom kapitulasjonsakten ga seg inn under kong
Karl Johan (1763 - 1844) som leder av Det svenske system - og fram til 1905, har
det norske frimureri v�rt en svensk statsinstitusjon. Kapitulasjonsakten gjelder
trolig fremdeles (Litt. liste 10). Kong Karl Johan het opprinnelig Jean-Baptiste
Bernadotte, en tidligere fransk general. Det var trolig hans medlemskap i
frimureriet som gjorde ham kvalifisert til � overta den svenske tronen Han ble
adoptert av Karl XIII, Europas mektigste frimurer. Det er denne mannen som har
f�tt Oslos hovedgate oppkalt etter seg, og med ei diger statue lett synlig foran
slottet.
I programposten "Sommer�pent" i fjernsynet ble det den 4. august
1994 sendt en reportasje fra en sjarmoffensiv med "�pent hus" i Frimurerlosjen i
Oslo. Der hevdet reporteren at kong Haakon VII, Norges konge fra
unionsoppl�sningen i 1905, tidligere prins Carl av Danmark, var medlem av en
dansk frimurerorden. Dette ble ikke benektet av frimurernes stormester.
Frimureriet har over 7 millioner medlemmer og er verdens mektigste
hemmelige organisasjon med et mulig unntak av den katolske kirke. Konrad
Lehrich, �sterriksk frimurer av 33. grad i Den skotske ritus forteller oss
hvordan frimureriet p� slutten av 20-tallet begynte � arbeide for den
pan-europeiske id�. Det er trolig dette vi i dag ser virkeliggjort i form av EU.
Etter bruddet med frimureriet har han karakterisert Det skotske ritus som et
politisk uttrykk for religionsl�shet, religionsfiendtlighet, radikal
internasjonalisme, fedrelandsl�s pasifisme, antinasjonalisme og en kraft med
sterke samfunnsoppl�sende tendenser (se litt. liste 10). Odd Fellow er "av samme
ulla".
7. Den 2. verdenskrig og bankierene
Hitler hadde neppe
kommet til makten uten den st�tte han fikk fra bankierkretsen i Wall Street
(Litt. liste 3). Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler
fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De
erkl�rte �konomisk krig mot ham s� tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa
Daily Express skrev den 24. mars 1933: "Judea declares war on Germany", "J�dene
erkl�rer Tyskland krig". Den j�diske historiker R. G. Dommerque Tobacci de
Menasse forteller oss at "Krigen mot Hitler ble erkl�rt fordi han ville innf�re
en ny �konomisk samfunnsordning"(Litt. liste 7). Man viker alts� ikke tilbake
for en krig for � forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine �konomiske
maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gj�r klokt i � v�re forberedt p� det
meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det f�rste man
gjorde � l�se den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnf�re
gjeldspengesystemet. Dernest innf�rte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven.
Tyskerne skulle ikke lenger f� lov til � v�re en homogen nasjon.
Hvem det er
som n� kontrollerer den tyske sentralbank vet vi ikke, selv om vi nok har en
anelse, men vi vet at det ikke er folkevalgte politikere. Snarere er det banken
som kontrollerer dem. N�r v�re politikere s� binder den norske krona til dette
systemet, forteller det mye om deres ambisjoner og hva de er villige til � beg�
av �konomiske overgrep mot sitt eget folk.
8. Etterkrigstiden
Ogs� f�r, men s�rlig etter krigen, ble et stort antall organisasjoner opprettet
for � arbeide for en sentralistisk verdensordning under kontroll av
kapitalkreftene; noen i det �pne, andre i det skjulte. Vi nevner i fleng:
Europabevegelsen (!), Europar�det (med sine "menneskerettigheter"), �n verden
bevegelsen, EU og E�S, GATT, OECD, FN, Bilderberger-gruppen, Trilateralen,
Council of Foreign Relations (CFR, eid av Rockefeller), Verdensbanken, Det
Internasjonale Pengefond, G7 og European Round Table of Industrialist. N�r f�r
vi vite hvem som har finansiert Europabevegelsen i alle disse �r? Hvis du
noensinne har lurt p� hvorfor disse organisasjonene aldri er i beit for penger,
har du n� formodentlig f�tt en viss peiling.
Om dette konspiratoriske
nettverk sier professor Carrol Quiegley i sitt verk "Tragedie og
H�p":
"Jeg kjenner til dette nettverks operasjoner fordi jeg har studert
det i tyve �r og i starten av 1960 fikk leilighet til � unders�ke dets papirer
og arkiver i 2 �r. Jeg n�rer ingen motvilje imot de fleste av dets m�l, og har
gjennom en stor del av mitt liv v�rt knyttet til det og mange av dets
instrumenter.
. . . men generelt sett er den viktigste forskjell mellom det
og meg at det �nsker � forbli ukjent, og jeg er av den oppfatning at dets rolle
i historien er betydningsfull nok til � bli kjent" (Litt. liste
5).
9. Bilderbergergruppen
Bilderbergergruppen ble dannet i
1954. Ideen til foretaket kom fra en polsk emigrant og intrigemaker ved navn
Josef H. Rettinger. Han var ogs� hjernen bak FN og Fellesmarkedet (EEC, senere
EF og n� EU). Gruppen best�r av de europeiske og amerikanske toppene innen
finans/storindustri, politikk/forsvar og "intelligentsiaen" (professorer,
redakt�rer, politiske r�dgivere). Medlemskap er selvsagt hemmelig. M�let med
gruppen er � samordne interessene til medlemmene, d.v.s. �ke gruppens makt og
innflytelse over regjeringer og internasjonale organisasjoner. Trilateralen er
en avlegger av denne gruppen. Gruppen er bygd opp etter m�nster av andre
hemmelige losjer, f. eks frimureriet. �verst sitter presidenten og hans r�d p� 9
medlemmer, 3 fra hvert av de nevnte omr�der. Under kommer senatet p� 33
medlemmer, 11 fra hvert av omr�dene, og nederst kommer kongressen p� ca. 100
medlemmer, til sammen ca. 140 personer. P� nasjonalt plan er gruppen trolig bygd
opp p� samme vis. Mye tyder p� at det finnes historiske r�tter tilbake til 1776
og Illuminati (Litt. liste 6 og 8).
10. Norske
bilderbergere
Avisa Klassekampen brakte 23. mars 1991 ei ufullstendig
liste over norske bilderbergere, som vi tillater oss � gjengi noen av navnene
fra:
Kong Harald (!), Halvard Lange, Leif H�eg, Otto Grieg Tidemand, Arne
Skaug, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland, Knut Frydenlund, K�re Willoch,
Thorvald Stoltenberg, Svenn Stray, K�re Kristiansen, Anders C. Sjaastad, Henrik
Aasar�d, Tor Moursund, Lucy Smith (kona til H�yesterettsjustitiarius Carsten
Smith, etterf�lgeren til frimureren Erling Sandene), Hermod Sk�nland, Einar
"Tinius" Nagell Erichsen, Torvild Aakvaag, Nils Morten Udgaard, Gerhard Heiberg,
Johan J�rgen Holst og Jan Petersen. Flere av disse er ogs� medlemmer av
Europabevegelsen (Litt. liste 8).
At s� mange representanter fra norsk
sosialdemokrati er medlemmer, viser at Arbeiderpartiet, LO, H�yre og NHO har
sammenfallende interesser og samarbeider i det skjulte, som de ogs� gj�r i det
�pne, f. eks. i EU-saken.
Dagens norske politikk er et eneste stort og
systematisk folkesvik, og helt i samsvar med v�r hypotese. Vi nevner som talende
eksempler:
- Salg av Norge i stort gjennom EU og E�S-politikken med fjerning
av selvr�deretten og norsk nasjonal suverenitet.
- Salg av Norge i sm�tt med
bedrift for bedrift til de multinasjonale storkonsern, og etablering av
utenlandske bedrifter i Norge.
- Frihandelsavtaler som p� lengre sikt
presser norske l�nninger og kj�pekraft ned mot et globalt gjennomsnitt, og gj�r
v�r forsyningssituasjon avhengig av verdensbankierene.
- Verdensbankierenes
oppkj�p av norsk bank- og finansvesen.
- En innvandringspolitikk som p�
lengre sikt vil gj�re nordmenn til en minoritet i deres eget land, og som vil
lede til samfunnsoppl�sning og borgerkrig.
- Opprettholdelsen av
gjeldspengesystemet.
- Privatisering av norske statsbedrifter med i
vesentlig grad overdragelse til utlendinger og multinasjonale selskaper, og salg
av private norske bedrifter til utenlandske eiere.
Mens vi venter p� at
v�re hjemlige bilderbergere skal gi oss referat fra m�tene i deres eksklusive
klubb, er det noen som har f�tt lyst til � ta hendene opp av lommene og begynne
� gj�re noe? Hva vi �nsker � gj�re kan du lese om i dette programmet.
PROGRAMKOMMENTARER
Form�l
1. P� samme m�ten som man innen norsk skole har funnet det riktig � gj�re bruk at en form�lsparagraf for � f� retning, styring og perspektiv p� utviklingen, er det helt n�dvendig � gj�re dette ogs� innenfor politikken og samfunnsutviklingen. Uten dette blir folket "viljel�st virrende, vet ei hvorhen..." . N�r vi i dag ikke har et slikt form�l, en hensikt ellet et overordnet m�l, er det fordi v�re makthavere ikke �nsker det. Folket blir mye lettere � vanstyre eller manipulere uten et langsiktig hovedm�l. Da kan man lettere manipulere det ved hjelp av kortsiktig valgflesk som n�rsynte m�l.
2.
3. Folkets eksistens - og dermed rasen - er det avgj�rende og viktige. Alt annet - ogs� den �konomiske velstand og velferd - blir av underordnet betydning. Vi skj�nner da hvorfor de j�diske professorene ved Harvard (Noel Ignatiev) sier at den hvite rasen b�r utryddes gjennom bastardisering: Den st�r i veien for deres endelige verdensherred�mme.
4. Vi b�r her merke oss at de verdier vi har bekjent oss til, ikke springer ut av luftig religi�st eller ideologisk vr�vel; vi har alts� ikke � gj�re med "kristne" eller "humanistiske" "verdier" som hviler p� forvirrete tankekonstruksjoner. Verdiene hviler trykt p� virkeligheten i form av menneskets natur. Det er naturgitte verdier. Vi b�r videre merke oss at fenomener som nasjon, folk, og rase benektes i dag av pengefyrstenes politiske og akademiske lakeier verden rundt, og at alle fedreland s�kes avskaffet slik at menneskene skal m�tte virre rundt i verden som folkel�s, slektsl�s og fedrelandsl�s arbeidskraft for de internasjonale pengefyrstene: De fungerer som goyim - som kveg - som selges sammen med bedriftene og arbeidsplassene: Kua selges sammen med fj�s og b�s.
Pkt. 1.1 - 1.2:
1. V�r
n�v�rende �konomiske ordning er bygd p� gjeldspengesystemet og frihandelen som
b�rende prinsipp. Gjennom gjeldspengesystemet blir folket �konomisk bundet og
plyndret og all verdifull eiendom blir overf�rt til bankierene gjennom de
framtvungne konkurser og gjennom aksjespekulasjoner, og gjennom frihandelen kan
folkene gj�res avhengige av bankierenes varer. Ved innf�ring av et
fripengesystem, og ved � erstatte frihandelsavtaler med handelsavtaler bygd p�
nasjonens reelle behov, blir bankierenes makt brutt, og folkets frihet kan
gjenerobres gjennom oppbygging av ny produksjon beregnet for det innenlandske
marked. Gjennom en hensiktsmessig fripengeteknikk vil tilstrekkelig med penger
alltid kunne settes i oml�p slik at all produksjon kan avtas inntil behovene er
dekket.
2. Et fond best�r av gjeldspenger som er l�nt ut p� nytt. Noen
har f�tt overskudd i sin virksomhet, og disse penger er satt til forrentning og
nye utl�n. Dette medf�rer at renten blir fordoblet og samfunnets totale gjeld
�ker raskere. Alle st�rre fond er under kontroll av verdensbankierene. Under v�r
nye pengetekniske og �konomiske ordning vil fondspenger ikke kunne gi
avkastning, og de vil derfor automatisk g� over til � bli vanlige bankkonti.
Kontoen b�r ikke kunne tilf�res nye midler. Dette fordi slike penger er en
un�dvendig og prisdrivende utgift p� produksjonen, og fordi en slik konto
fremdeles vil virke som et fond og gi eierne en u�nsket makt i samfunnet.
3. Fripengeordninger har alltid v�rt det vanlige i pengenes historie,
men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger p�
den ene siden og fyrstene og deres fripenger p� den andre. B�de Bibelen og
Koranen forbyr renter, og fra �r 425 til 1425 h�ndhevet den katolske kirke
renteforbudet. Fyrstene st�ttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden
er sett p� som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.
I Norge hadde
vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I f�lge Nicolai Rygh i hans
"Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket �konomi i landet.
I1816 ble gjeldspengesystemet innf�rt ved hjelp av Hambros Bank i K�benhavn.
Landet ble plyndret for s�lv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og n�
kom de �konomiske krisene i f�lge professor T. A. Aschehoug i hans
"Social�konomik" med ca. 10 �rs mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864,
1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den st�rste fattigdom, og over en
periode p� 100 �r fram til 1940 r�mte en million mennesker fra Norge, de fleste
til Amerika.
Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble
fripengesystemet avskaffet ogs� her. Riksbanken ble grunnet p� 150 000
prioriteter i landets faste eiendommer. I et �pent brev av 4. juli 1818 til det
danske folk ble Fredrik 6. tvunget til � love: "Ingensinde skal det fra Statens
Side tilstedes" (� gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gj�re
det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide
seg om. Bankierene seiret ogs� her.
I 1870 var Danmarks totale gjeld �ket
til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000
milliarder kroner) i f�lge en unders�kelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten
summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilh�rende ras av tvangsauksjoner og
bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.
Praktiske erfaringer med fripengesystemet Etter at
bankierene seiret og gjeldspengesystemet tok over, har mange fors�k v�rt gjort
med igjen � innf�re fripenger. Kjent er eksperimentet i den lille byen W�rgl i
�sterrike i 1932 - 1933 med bakgrunn i teoriene til Silvio Gesell (1862-1930):
Dette var under den store depresjonen der arbeidsledigheten sveipet som en pest
over hele den vestlige verden. Den unge borgermesteren Michael Unterguggenberger
sto med tom kommunekasse fordi de arbeidsl�se innbyggerne ikke kunne betale
skyldig skatt. Han fikk derfor bystyret med p� � utstede fripenger for � f�
arbeidslivet i gang igjen. Eksperimentet gikk utmerket, folk kom i arbeid og
velstanden steg. Andre kommuner, bl. a. nabobyen Kirchbichel, fors�kte seg ogs�
etter hvert, og ideen begynte � gripe om seg. Dette vellykkede eksperimentet ble
stoppet av Det Tirolske Arbeiderparti (selvf�lgelig) og den �sterrikske
sentralbanken gjennom tvangstiltak den 1. september 1933.
Et lignende
eksperiment ble utf�rt p� kanal�ya Guernsey i 1820 - 1835. �ya hadde selvstyre,
og etter Napoleonskrigene var �konomien brutt sammen. Et eksperiment med
fripenger ble s� startet opp. Det hele gikk over all forventning.
Arbeidsledigheten ble fjernet p� kort tid og velstand og velferd blomstret. Da
grep bankierene i City of London inn, og p� kort tid var gjeldspengene igjen
ener�dende. Om dette kan man lese i det utmerkede tidsskrift "Alternativt
Samfunn" nr. 2-92, postboks 156, 2401 Elverum; et tidsskrift som i sin tenkning
og livsoppfatning s�ker seg ut av n�tidens r�dende galskap.
Det tyske
�konomiske mirakel i perioden 1933 - 1945 var ikke et mirakel men et resultat av
utsteding av fripenger. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge satte ogs� her
fripenger i oml�p, noe som bidro til at landet i 1945 var praktisk talt
gjeldfritt. Noe av det f�rste London-"regjeringen" gjorde ved gjenkomsten til
Norge var � sanere fripengene og gjeninnf�re gjeldspengesystemet.
JAK-bevegelsen(Jord-Arbeid-Kapital) i Danmark har gjennom mesteparten av dette
�rhundret arbeidet for � innf�re fripenger. I Norge har Nyorienteringsbevegelsen
med utgangspunkt i B. D. Brochmann arbeidet i mesteparten av dette �rhundret for
en rentefri �konomi.
4. I poker spiller man mot hverandre - med
f� vinner og resten tapere. I et orkester spiller man med hverandre. Slik
b�r det ogs� v�re i samfunnets �konomi. Med gjeldspengesystemet har vi et
�konomisk pokerspill.
5. At gjeldspengesystemet avskaffes betyr
ikke at alle gjeldspenger forsvinner. Slike vil fremdeles eksistere, men n� i
form av rentefrie l�n.
Pkt. 1.3, 1.10 og 1.11:
1.
Landet m� f�r eller senere bli et likevektssamfunn i �kologisk forstand.
Jordtap, forgiftning av naturen, utplyndring av ressurser, forurensning og
reduksjon av artsmangfoldet m� stanses. Jo f�r dette skjer, desto bedre. For �
realisere et slikt m�l trengs b�de et driftsregnskap og et statusregnskap. Det
siste vil ha karakter av � v�re et ressursregnskap. Begge m� bygge p� den
real�konomiske virkelighet for � kunne fortelle oss om v�r �konomiske situasjon
til enhver tid. �kologiske premisser m� legges til grunn. V�rt n�v�rende
nasjonalregnskap er ikke et regnskap i ordets rette forstand. Det forteller oss
intet om virkelige inntekter og utgifter og om landets real�konomiske status.
Begrepet "Brutto Nasjonalprodukt" er et irrasjonelt begrep i �konomisk forstand.
Det er et ektef�dt barn av gjeldspengesystemet og er helt uegnet og misvisende
som �konomisk styringsinstrument. Samfunnets inntekter og utgifter blir her
summert til et "produkt" som gir skinn av � fortelle oss om landets �konomiske
fram- eller tilbakegang. Hva som er inntekt og hva som er utgift blir fortiet.
Alt blir i praksis gjort til gjenstand for beskatning. � beskatte samfunnets
utgifter i den tro at man dermed har forandret utgiftene til inntekter m� v�re
et "produkt" av ren magisk tenkning. Hva skal man f. eks. si til moms p�
s�ppelavgift betalt av en minstepensjonist? Man legger moms p� avgiften p�
utgiftene!!!
2. Siden slike regnskap p.r. dags dato ikke eksisterer, er
det et m�l i seg selv � f� utviklet dem. Straks de foreligger, vil de bli et
uunnv�rlig verkt�y i landets �konomiske utvikling.
3. Statusregnskap og
driftsregnskap vil m�tte utvikles p� kommunalt niv�. Hver kommune blir en
�kokommune.
4. Statusregnskap for Norge og Driftsregnskap for Norge vil
m�tte utvikles p� basis av de kommunale regnskap.
5. Regnskapene er
n�dvendige bl. a. for � f� oversikt over hvor stor grunnl�nnen skal v�re, d.v.s.
hvor stor kj�pekraft der er grunnlag for � dele ut gjennom grunnl�nnen.
6. Vedlegg 1 viser en oppstilling over Norges Brutto Nasjonalprodukt
(BNP). Her ser vi hvordan inntekter og utgifter blir summert og alt gjort til
gjenstand for beskatning.
Vedlegg 2 viser det prinsipielle i et
driftsregnskap, og vi f�r en grov oversikt over samfunnets inntekter og
utgifter.
Pkt. 1.4:
1. Landets biologiske b�reevne er relativt
konstant. Det samme er mengden av fornybare ressurser. Lagerressursene
forsvinner fort n�r de blir tatt i bruk. De b�r derfor resirkuleres i den grad
det lar seg gj�re. Hva som da blir et optimalt befolkningstall vil v�re avhengig
av hvilken materiell levestandard man legger seg p� i likevektssamfunnet. H�y
levestandard tilsier et lavt befolkningstall, lav levestandard gir mulighet for
en st�rre befolkning uten at ressursgrunnlaget overbeskattes.
2. Hvis vi
forutsetter n�r 100 % selvforsyning og et ern�ringsmessig fornuftig kosthold
gjennom mer bruk av korn, gr�nnsaker og fisk, s� er det grunn til � tro at
landet allerede er overbefolket.
3. Et h�yt befolkningstall kan
opprettholdes gjennom ekstrem bruk av fisk i kostholdet, men dette blir et
moralsk sp�rsm�l n�r vi betrakter oss som forvaltere av verdens knappe
proteinressurser.
Pkt. 1.5:
1. Med dette oppn�r vi at all
spekulasjon gjennom pengesystemet opph�rer.
2. Vi fratar bankierene
muligheten til � plyndre det norske folk gjennom pengesystemet.
3.
Gjennom tilf�rsel av fripenger kan folkets produktive kraft forl�ses, og det er
mulig � stille til r�dighet i samfunnet penger nok til � kj�pe all salgbar
produksjon.
4 Utenlandske banker er un�dvendige og skadelige. Ved slike
etableringer kan verdensbankierene plyndre landet direkte gjennom sine egne
penger.
5. Norskeide spare- og forretningsbanker kan velge � drive som f�r, de kan oppl�se seg selv
eller de kan velge � bli filialer av Norges Bank p� ikke-forretningsmessig basis.
Pkt. 1.6:
1. Grunnl�nnen vil fungere som en sterk forenkling
av mange tjenesteytende tiltak.
2. Gjennom grunnl�nn kan samfunnets
inntekt fordeles. Grunnl�nnen vil �ke i takt med produksjonen.
3. Den
�konomiske trygghet grunnl�nnen gir vil bidra til bedre trivsel, velferd og
helse.
4. Grunnl�nnen vil virke forebyggende mot kriminalitet.
5. N�r en stor del av den felles verdiskaping blir betalt ut gjennom
grunnl�nn, vil dette styrke ansvarsf�lelse, solidaritet med eget folk,
fellesskapsf�lelse og samfunns�nd.
6. Grunnl�nnen kan brukes som
virkemiddel for � styrke bosettingen ute i distriktene.
7. Grunnl�nnen
kan trekkes inn eller reduseres hvis personen ikke viser vilje til � delta i de
forpliktelser fellesskapet venter av ham, f. eks. det � arbeide.
8.
Grunnl�nnen som del av pris p� total produksjon til forbruker vil ikke komme
fram gjennom noen automatikk. Den vil alltid m�tte bli en politisk avgj�relse
(se pkt. 1.29).
9. Grunnl�nnen vil selvsagt ogs� gi kj�pekraft til
tjenester av alle slag, f. eks. en ferie eller to i �ret p� h�yfjellshotell.
10. Husmorl�nn og barnebidrag kan etter passende regler anvendes som
befolkningsregulerende mekanisme.
11. I et samfunns�konomisk perspektiv
- p� samfunnsbudsjettet - er studier en utgiftspost uansett hvordan de blir
finansiert. Studiel�nn blir billigere for samfunnet enn studiel�n fordi renten
kommer i tillegg p� l�net. Forskjellen i utgift mellom l�nn og l�n er alts�
renten, men p� statsbudsjettet vil selvsagt l�n fortone seg billigere enn l�nn
fordi l�net blir betalt tilbake, men for samfunnet m� jo l�net belastes
inntektssiden og kan derfor aldri betales tilbake. Det som er forbrukt er borte
for alltid. Studiel�nnen skal betales ut som fripenger og vil ha grunnl�nnen
innbakt i seg.
Pkt. 1.7:
1. V�re n�v�rende skatte-, toll- og
avgiftsordninger er n�rt knyttet til gjeldspengesystemet. Ved innf�ring av v�r
fripengeordning faller behovet for skatter og avgifter i vesentlig grad bort.
Grunnl�nn og fellesutgifter blir gitt eller betalt i oml�p. Pengene blir s�
dratt inn igjen ved at de blir innkalkulert i vareprisen ved videresalg fra
salgssentralen til grossister og detaljister.
2. Priskontroll
praktiseres for � forhindre urimelige prisfastsettelser eller urettmessig store
fortjenester.
3. V�r n�v�rende beskatning er bare en m�te � dekke
utgiftene i samfunnet p�, en meget tungvint og upraktisk m�te. Ved � omfordele
slik v�rt program skisserer vil samfunnet bli tilf�rt nok penger til � avta all
salgbar produksjon. Vi har dermed avskaffet et av de st�rste problemer som
kapitalismen har p�f�rt oss: en stadig voksende pengemangel i samfunnet.
4. Jordrenten - grunnrenten - er tradisjonelt definert som det overskudd
et bestemt jordstykke kan gi ut over hva man med samme innsats av arbeide og
kapital kan f� ut av den minst innbringende jord som er i anvendelse. Jordrenten
er en arbeidsfri inntekt, og hvis den f�r bevege seg fritt og v�re minimalt
eller ikke beskattet, slik det er vanlig i store deler av verden, vil den kunne
bli like lammende og �deleggende for �konomien som pengerenten, og virke like
urettferdig. Sett fra fellesskapets - folkets - side, det norske og det samiske
folk, ville det ideelle derfor v�re at all samfunsskapt jordrente eller
samfunsskapt beliggenhetsverdi settes lik null eller at den i det vesentlige
tilfaller fellesskapet. Stor jordoppsamling og all spekulasjon med jord m� i et
hvert fall hindres selv om grunnl�nnen, fellesutgiftene og v�r finans- og
pengeteknikk langt p� vei opphever skadevirkningene gjennom sin omfordeling av
produksjonen. At samfunsskapt jordrente eller beliggenhetsverdi settes lik null
eller tilfaller fellesskapet, vil i praksis si at den private eiendomsrett til
jord er opphevet eller begrenset og at brukeren bare sitter igjen med en
arvelig, privat bruksrett. I v�rt tilfelle tilkjenner vi folket eiendomsretten
til jorden og ressursene i hav og p� land. Dette er i pakt med odelslovens �nd
og urgamle nordiske og samiske tradisjoner.
Det er den tradisjonelt h�ye
grunnrenten i fiskeriene som har gjort det mulig � befolke store deler av kyst-
og Nord-Norge. Den b�r derfor gjenskapes, h�ynes og opprettholdes. Det er bl. a.
derfor vi vil ha et fiskeriregime som er dreid over til ikke salgbare
mannskvoter i stedet for annen kvoteordning.
5. I praksis vil dette bety
at for landbruksjord kan og vil alt bli som det er i dag; den selges eller
kj�pes til regulert odelstakst eller landbrukstakst og etter de gjeldende lover.
For grunn til boligform�l, fritidseiendommer, n�ringsform�l og offentlige form�l
skal prisene reguleres og holdes lavt i alle omr�der. Det skal ikke kunne drives
privat spekulasjon med livsgrunnlaget; livsrett gir ogs� rett til
livsgrunnlaget. Ressurser av alle slag i hav og p� land er i folkets felleseie,
og forvaltes etter bruksrett til fellesskapets og brukerens beste.
Pkt. 1.8:
1. Assuranse er blitt et verkt�y til spekulasjon.
Forsikringsselskapene st�r gjennom sine fondsoppbygginger i n�r kontakt med
bankvesenet. Det er derfor naturlig at ogs� denne tjenesteyting blir overtatt av
Norges Bank.
2. Ulykker og skade er en utgift i samfunnet. Det er derfor
naturlig at omkostningene blir kalkulert direkte inn i vareprisen.
3.
N�v�rende forsikringsselskaper kan om �nskelig bli forsikringsfilialer av Norges
Bank.
4. Ordningen vil bli langt billigere rent driftsmessig.
Pkt. 1.9:
1. Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond
fungerer som et verkt�y for utplyndring av utviklingslandene, og er helt i
hendene p� verdensbankierene. Gjennom disse institusjoner kan landene i den
tredje verden kontrolleres og dirigeres. Hver dag mottar de 200 millioner dollar
i rentebetaling fra landene i den tredje verden. Dette er dobbelt s� mye som de
f�r i "utviklingshjelp", og hele 1/3 av denne "hjelpen" g�r utelukkende til �
dekke rentene p� tidligere l�n. Denne plyndring er en av �rsakene til
�kokatastrofer og flyktningeproblemer fra land i den tredje verden. �st-Europa
er p� vei til � komme i samme stilling. Sletting av gammel gjeld og nye
rentefrie l�n er eneste rettferdige vei � g�. Pengene skaffes til veie gjennom
statlige innskudd fra rike land.
2. Utviklingslandene hjelpes til �
utvikle et nasjonalt fripengesystem for � kunne fri seg fra de internasjonale
gjeldspenger.
3. Hvis Norden kunne etableres som ei gjeldspengefri sone,
kunne dette i sterk grad bidra til �konomisk frigj�ring av hele menneskeheten.
S�rlig ville Baltikum fort kunne la seg inspirere, og etter hvert hele
�st-Europa.
Pkt. 1.12:
1. N�H vil fungere som en effektiv og
rasjonell �konomisk ledelse av landet. Landet vil bli drevet som et konsern der
produksjon og omsetning mest mulig skjer i privat drift og der virksomheten i
vesentlig grad er eid av de ansatte.
2. N�H vil bli et smidig og
effektivt redskap for regjeringen i dens bestrebelse p� � oppn� m�lsettingen i
pkt. 1.3.
3. De n�v�rende departementer vil i vesentlig grad kunne
slankes ved at deres funksjoner blir overf�rt til N�H og sortere under
Forsyningssentralen. De vil her komme til syne som sentrale underkontor av
forskjellig slag: Industrisentralen, Fiskerisentralen, Landbrukssentralen,
Skogbrukssentralen, Energisentralen, Transportsentralen osv. Hver sektor av
betydning p� samfunnsregnskapets inntektsside vil f� sitt underkontor.
4. Hvert underkontor skaffer til veie alle n�dvendige data p� sin sektor
til bruk for N�H, og de formidler bestillinger fra Forsyningssentralen etter
beste skj�nn.
5. N�H med alle sine underkontor blir til enhver tid
fors�kt drevet som en mest mulig effektiv og rasjonell organisasjon til ledelse
av landets �konomiske virksomhet.
Pkt. 1.13:
1. Fordelen med
de her beskrevne funksjoner til Norges Bank er at kapitalismens verste
skadevirkninger blir fjernet: Den akselererende gjeldssetting i samfunnet
forsvinner med renten, der vil alltid v�re nok penger i oml�p til � kj�pe all
salgbar, behovsdekkende produksjon, og inflasjonen vil forsvinne.
2.
Kapitalismens �konomiske lover, prisens avhengighet av tilbud og ettersp�rsel,
alles kamp mot alle, den enes d�d den annens br�d, og loven om stadig
eiendomstap blir avskaffet. Nye �konomiske lover med en ny samfunns�nd, en for
alle og alle for en, som konsekvens blir virksomme.
3. Egoisme -
individets vilje til � ville seg selv vel - er satt inn i et system som f�r
positiv virkning for helheten. Egoismen er tatt i altruismens tjeneste.
4. Penger var opprinnelig noe som hadde egenverdi: Gull- og s�lvpenger
kunne fungere som byttemiddel p� grunnlag av sin egenverdi, d.v.s. sin
metallverdi. En pengeseddel var i sin opprinnelige form en kvittering fra banken
for deponerte varer, gjerne gull, s�lv, edelstener eller andre verdigjenstander
som ble lagt inn i banken - "det sterke rommet" - til oppbevaring. Kvitteringen
kunne s� overf�res til tredjeperson, og slik tjene som byttemiddel.
S� lenge
pengesystemet var bygd p� gull- eller s�lvstandarden, fungerte pengesedlene p�
vegne av det gull eller s�lv som ble oppbevart i banken. Man hadde dermed i
utgangspunktet et positivt pengesystem, d.v.s. der l� positive verdier til grunn
for byttemiddelet. S� lenge disse sedlene ble betalt eller gitt i oml�p, forble
pengesystemet positivt. Det er n�r pengene l�nes i oml�p at systemet blir
negativt. I dag har vi et slikt negativt pengesystem, d.v.s. det ligger negative
verdier - gjeld - til grunn for byttemidlene. Under v�r nye pengeteknikk blir
pengesystemet igjen et positivt system. Norges Bank blir en varedepositobank;
byttemidlene kj�pes (betales) eller gis i oml�p og fungerer p� vegne av de
registrerte varer. De fungerer p� vegne av landets materielle vareproduksjon, p�
vegne av inntektssiden (verdiskapningen) i samfunnsregnskapet.
5. At
Norges Bank er en varedepositobank betyr ikke at varer skal deponeres i bankens
kjellerhvelv. Det betyr bare at landets vareproduksjon og de importerte varer
kj�pes, registreres og delvis lagres i helt ordin�re varelagre rundt om i landet
av N�H gjennom Forsyningssentralen og betales av N�H gjennom Norges Bank.
Dermed er varene - livsforn�denhetene - kommet i samfunnseie, og N�H kan
gjennom Norges Bankutstede en tilstrekkelig pengemengde til at varene kan
kj�pes av befolkningen. Pengene blir dermed billetten - krav - p� varer som
fysisk befinner seg innenfor rikets grenser, og gjennom grunnl�nnen,
fellesutgiftene og betaling til produsent blir varene fordelt (se komm. til
1.29).
6. Samfunnet trenger selvsagt ikke � "spare" penger. Banken
tjener bare som oppbevaringssted for folks tilgodehavende eller kj�pekraft.
7. Folk m� ikke hindres i � gj�re hva de vil med sine egne penger innen
lovens rammer. Hvis noen av de eksisterende forretnings- og sparebanker finner �
kunne fortsette som finansieringsinstitusjoner med grunnlag i folks sparepenger,
er dette en kurant sak. De eneste henvendelser slike institusjoner vil f� er
l�nes�knader som er avvist av det offentlige bankvesen. �konomisk kreativitet,
dristighet og risikoprosjekter som er blitt avvist av det offentlige bankvesen
kan her finne en mulig finansieringskilde, jfr. pkt 1.32 og finanskapitalens
rett p� inntil 40 % av eierforholdet i private bedrifter. Innen v�rt
fripengesystem vil slike finansinstitusjoner ikke ha noen negative virkninger,
verken for helheten eller den "menige mann". Alle normale l�nebehov vil kunne
dekkes med rentefrie l�n i det offentliges bankvesen.
Pkt.
1.14:
1. At N�H kj�per produksjonen er et middel til � skaffe seg
kontroll over grunnlaget for pengeutstedelsen. I tillegg gir det mulighet til en
effektiv og demokratisk styring av landet.
2. Direktesalg fra produsent
utenom Forsyningssentralen m� belegges med omsetningsavgift for � f� inkludert
grunnl�nn og fellesutgifter i vareprisen.
3. N�H sikrer seg at
produksjonen blir solgt ved at det bare er markedets behov som via
Salgssentralen og Forsyningssentralen blir formidlet til produsentene.
4. Ved at N�H kj�per produksjonen og fordeler den gjennom grunnl�nn og
fellesutgifter, er et statlig tjenerprinsipp satt i verk p� det
kollektive plan. Staten er g�tt over fra � virke etter r�verprinsippet til �
virke etter tjenerprinsippet, fra � ta til � gi. Staten er blitt en tjener for
folket. I dag er det folket som er tjenere for staten. Produksjonen blir kj�pt
og fordelt av fellesskapet ved hjelp av gjeldsfrie penger. Staten er ikke lenger
en skattefl�ende fiende men en givende venn.
5. At N�H kj�per
produksjonen vil s�rlig ha betydning for kystdistriktene. Fiskerne vil alltid
kunne garanteres gode priser og avsetning. For tilvirkerne gjelder at de kan
garanteres avtak og slipper � bekymre seg for eksportmulighetene. Disse tar
Eksportsentralen seg av. Avsetningskrisene vil opph�re s� lenge det er marked
for fisk i verden.
6. At N�H kj�per produksjonen og den dermed kommer i
samfunnseie betyr at vi legger oss inn under en av sosiologiens vesentligste
lovmessigheter: Jo mer den enkelte lar sin arbeidsinnsats g� til fellesskapet,
og jo mer han dekker sine behov fra det han f�r fra fellesskapet, desto mer
harmonisk blir samfunnet.
Pkt. 1.15:
1. Det innenlandske
byttemiddel m� v�re l�st fra all annen valuta for � hindre valutaspekulasjon og
for � hindre at depresjoner i verdens�konomien f�r for sterk virkning i norsk
�konomi.
2. Ved at kroneverdien l�ses til en gjennomsnittlig timel�nn,
blir den knyttet til den real�konomisk viktigste faktor: arbeidet. Vi f�r en
stabil m�leenhet som knytter sammen arbeid og pris.
3. Kronens
kj�pekraft vil variere i takt med effektivisering og rasjonalisering av
produksjonsprosessene og med st�rrelsen av grunnl�nn og fellesutgifter.
Oppsparte penger vil derfor gjerne �ke i verdi ved et fast samfunnsmessig
utgiftsniv�.
4. Anvendelsen av den inntjente valuta m� prioriteres.
Innkj�p av produksjonsutstyr som ikke kan lages i Norge m� komme f�rst. Vi
finner det rimelig at utenlandsreiser blir prioritert h�yere enn �nskelige varer
og luksusvarer (se kommentarene pkt. 1.23.2).
5. All inntjent valuta b�r
anvendes av hensyn til v�re internasjonale �konomiske forpliktelser til
gjenkj�p.
6. Kursen p� kronen i forhold til annen valuta fastsettes
etter n�rmere bestemte regler, f. eks. ved at en norsk timel�nn sammenlignes med
en gjennomsnittlig timel�nn i EU, eller ved at prisen p� innholdet i en norsk
varekurv sammenlignes med prisen p� det samme innholdet i en tilsvarende
varekurv i EU regnet i euro.
7. Verden trenger ett eller flere
internasjonale byttemidler. En utenlandskrone kan v�re Norges bidrag inntil en
varig og felles l�sning p� dette problem er fremskaffet.
En konvertibel
utenlandskrone kan v�re nyttig som betalingsmiddel for import dersom vi st�r i
beit for utenlandsk valuta. Dermed slipper vi � l�ne til h�y rente for � betale
importen.
Pkt. 1.16:
1. De tiltak som her er nevnt vil fjerne
en stor del av samfunnets gjeld. N�r renten i tillegg fjernes, lettes
gjeldsbyrdene betraktelig. Produksjonsprisene vil falle vesentlig p� grunn av
dette, og kj�pekraften �ke avhengig av niv�et p� fellesutgiftene.
2.
Konkurranseevnen overfor utlandet styrkes vesentlig.
3. Gjennom
konkurser blir i dag gjeldspenger forvandlet til fripenger. Sett f. eks. at en
person l�ner 10 millioner og g�r konkurs etter at pengene er brukt opp. Da blir
pengene avskrevet av banken som eier pengene, og samtidig forblir de i
sirkulasjon ute i samfunnet. De kan dermed bidra til � redusere gjelden ute i
samfunnet uten ytterligere gjeldsskapning og slik bidra til ny oppgangstid. Det
er derfor ulike finansministre kan skryte av etter hver �konomisk depresjon som
de og deres eget gjeldspengesystem er skyld i at n� g�r alt s� meget bedre. Fra
1989 - 1992 opplevde Norge 19025 konkurser. Hvor store tapene er f�r vi aldri
vite. Disse pengene har frigjort seg fra gjeld og renter, og har derfor en
positiv effekt p� samfunns�konomien. Men - f�r eller senere finner disse pengene
tilbake til banken som nedbetaling av gjeld, og n�r de s� blir l�nt ut p� nytt,
er de atter gjeldspenger og kan begynne en ny runde med konkurser og
tvangsauksjoner.
4. En stor del av den totale rentebelastning i
samfunnet er innbakt i prisene, og utgj�r en vesentlig del av disse - 30 - 45 %.
N�r folk tror at de "tjener penger" p� sine bankinnskudd, er dette derfor en
illusjon. Ca. 80 % av befolkningen har direkte tap p� grunn av rentesystemet, 10
% kommer ut i null mens ca. 10 % har fortjeneste (se Fig. 2). I 1987 var den
totale gjeldsbyrde 765 milliarder kroner, og renten bel�p seg til 128,5
milliarder kroner.
Hvis vi antar at renteandelen i prisen p� de samlede
varer og tjenester ligger p� 40 %, vil vi for en nettol�nn p� kr. 150.000 etter
skatt f� at kr. 60.000 g�r til � betale den rente som er innbakt i prisen. For �
komme ut med fortjeneste i dette spillet, m� en person med en slik l�nn derfor
ha mer enn 1 million kroner st�ende til forrentning i banken med 6 % p. a. Hvis
boutgiftene er store, kan renteandelen bli betraktelig st�rre.
Pkt.
1.17:
1. Under denne ordning vil tildelingen av den personlige bankkonto
v�re det som konstituerer det fulle medlemskap i samfunnet.
2.
H�ytideliggj�ringen av denne begivenhet vil styrke ansvar og samfunns�nd og �ke
f�lelsen av tilh�righet til eget folk og land.
Pkt. 1.18:
1.
At det her st�r at "alle som kan arbeide b�r arbeide" m� ikke forst�s slik at
alle arbeidsf�re skal tvinges til � arbeide. Den enkelte b�r bare om mulig gj�re
seg fortjent til grunnl�nnen. "Arbeide" er et ord som skal brukes i videste
forstand. F. eks. er husmoryrket med ansvar for barn et s�rdeles fullverdig
arbeid. Grunnl�nnen kan gi mulighet for arbeidsfrie perioder som
husmorpermisjoner, velferdspermisjoner, etterutdanningspermisjoner, fleksible
arbeidstidsordninger, alt sammen ordninger som kan komme b�de individ og samfunn
til gode. Vi tror ikke p� myten om at folk flest er late, og ute etter � snylte
mest mulig p� andre. Med v�r samfunnsform tror vi tvert imot at alle vil yte
etter evne n�r de f�r etter behov.
Pkt. 1.19:
1. Dagens
assuranseordninger tilh�rer det kapitalistiske systemet og m� avskaffes.
2. Det betales ingen forsikringspremie p� fast eiendom og
produksjonsmidler. Forsikringssvindel forebygges p� samme m�te som i dag.
Pkt. 1.20:
1. N�r renten fjernes, vil de velbesl�tte kunne
s�ke seg andre spekulasjonsobjekter. Dette m� forhindres gjennom lovverket.
Kunst, frimerker, gull, diamanter, risikobetonte prosjekter eller nyetableringer
kan p� ufarlig vis tjene til slikt.
Pkt. 1.21:
1. Gjennom
privat drift blir arbeidsglede og skaperevne forl�st p� best mulig m�te b�de for
individet og for samfunnet.
2. God betaling fra N�H til produsent er
bedre enn d�rlig betaling. Dette vil gagne b�de produsentene og samfunnet
gjennom den iver og arbeidsglede det skaper. Pris til produsent er relativt
likegyldig fordi det alltid fra Norges Bank kan stilles kj�pekraft til r�dighet
for konsumentene gjennom utbetaling av grunnl�nn og fellesutgifter (se pkt.
1.29).
Pkt. 1.22:
1. To-skiftsordningen vil v�re n�dvendig
bare i en overgangsperiode. P� den ene siden vil det skape arbeid til flere, og
p� den andre siden vil det v�re n�dvendig for i st�rst mulig grad � kunne dekke
det innenlandske behov av egen produksjon. N�r tingene "g�r seg til", vil man,
om �nskelig, kunne g� vekk fra en slik ordning.
Pkt. 1.23:
1.
Blant de arbeidsledige, studenter og skoleelever, pensjonister og uf�retrygdede,
ved effektivisering og rasjonalisering av tjenesteyting i det offentlige, og ved
full behovsdekning av barnehager og skolefritidsordninger ligger det et
potensiale av minimum 300.000 arbeidss�kere som i det alt vesentlige kan settes
inn i arbeid p� driftsregnskapets inntektsside.
2. Den nye produksjonen
kan deles i tre kategorier: n�dvendige varer, �nskelige varer og luksusvarer.
Igangsetting av produksjonen prioriteres i nevnte rekkef�lge. N�r de n�dvendige
varer er produsert i tilstrekkelig mengde, �kes produksjonen av de �nskelige
varene. Siden kommer luksusvarene.
3. Bedriftene kan i de fleste
tilfeller v�re sm� eller mellomstore. De skal v�re h�yteknologiske og mest mulig
arbeidseffektive. De skal v�re desentraliserte og produsere prim�rt for det
innenlandske markedet.
4. I den grad det er n�dvendig brukes v�re olje-
og gassinntekter til � finansiere innkj�p av h�yteknologisk produksjonsutstyr
som ikke kan framstilles i Norge.
5. Bedrifter som produserer
h�yteknologisk produksjonsutstyr s�kes tidlig igangsatt.
6.
Etableringskostnadene kan i prinsippet like gjerne gis som l�nes til
produsentene inntil pengemengden i markedet er tilstrekkelig til � avta
produksjonen.
7. Etableringen av ny produksjon prioriteres etter hva som
er mest l�nnsomt for landet.
8. Hvis staten st�r som eier av de
nyoppstartede bedrifter, vil eierforholdet bli overf�rt til de ansatte s� snart
dette er mulig og �nskelig.
9. V�r penge- og finansteknikk gj�r at
utf�ring av arbeid - ogs� p� utgiftssiden i samfunnsregnskapet - ikke lenger er
et pengesp�rsm�l. Real�konomisk er det kun et sp�rsm�l om ledig arbeidskraft og
livsforn�denheter for arbeidskraften.
Pkt. 1.24:
1. Alle
fellesutgifter blir betalt i oml�p. Derfor faller tradisjonell beskatning bort.
Pengene dras inn gjennom en inndragningsavgift ved salg fra Salgssentralen (se
pkt. 1.29).
2. Hvis en kommune �nsker � bestride utgifter som ikke blir
dekket av de statlige rammebevilgninger, kan koppskatt, skatt p.r. person,
ilegges av kommunestyret. Prosjektet m� i s� fall godkjennes av fylkesmannen.
Pkt. 1.25:
1. Frihandel er et vakkert og velklingende ord, men
det er et ektef�dt barn av gjeldspengesystemet, og er like �deleggende for
samfunns�konomien som rentene. Det var de engelske kapitalister som satte fart i
ordningen p� slutten av 1700-tallet for � skaffe seg marked for sin
industriproduksjon. I dag er frihandelen et n�dvendig verkt�y for
verdensbankierene i deres anstrengelser for � skaffe seg verdensherred�mme.
Gjennom frihandel f�r de marked for sine varer som oftest er produsert i
lavkostland. Handelen skjer til fortrengsel av den innenlandske produksjonen.
Folkets forsyninger av n�dvendige varer er dermed kontrollert av
verdensbankierene. Velstanden minker i takt med den fallende innenlandske
produksjon.
2. Gjennom de nye handelsavtaler kan man gi fri handel p�
det norske marked for enkelte varer som vi ikke kan eller vil produsere selv,
eller man binder seg til � kj�pe bestemte kvanta. Til gjengjeld f�r Norge de
samme eller lignende rettigheter som eksportland.
3. I praksis vil det
ikke v�re mulig � importere for mer enn vi eksporterer; men v�re enorme
inntekter fra olje og gass, samt fra v�re andre ettertraktede eksportvarer, vil
gi oss mulighet for en langt st�rre utenrikshandel enn vi har i dag. Og med hele
folket i arbeid, vesentlig for det innenlandske marked, vil vi med v�r nye
pengeteknikk kunne n� en levestandard betraktelig h�yere enn i dag - om
�nskelig.
4. Ved � bruke olje og gass som forhandlingskort, kan vi f�
den handelsavtale vi m�tte �nske b�de med EU og andre. V�r fastlandseksport til
EU utgj�r en forsvinnende liten del av EUs produksjon for eget innenlandsmarked.
Faste leveranser av olje og gass vil v�re s� verdifulle at vi ved fasthet i
forhandlingene vil kunne f� tiln�rmet frihandel for alle v�re eksportvarer. Det
volum det er snakk om er tross alt ubetydelig. P� grunn av v�re olje- og
gassinntekter kan vi, om n�dvendig, binde oss til � kj�pe for langt mer fra EU
enn vi eksporterer fra fastlands-Norge.
5. Importprisene blir p�plusset
inndragningsavgift til dekning av grunnl�nn og fellesutgifter.
6.
Eksportprisene er unndratt inndragningsavgiften.
7. Frihandel p�
grunnlag av nasjonalstatenes behov er i orden. Det er n�r enkeltpersoner eller
multinasjonale konsern driver frihandel ut fra sine egne snevre �konomiske
interesser at handelen blir til skade for folkene og nasjonene.
Pkt.
1.26:
1. Norge er det geografiske og ressursmessige grunnlag for det
norske og samiske folk i deres livskamp, og skal derfor eies av disse folkene i
sin helhet, og av disse folkene alene, ogs� hva bedrifter og n�ringsliv ang�r.
2. � gj�re Norge til en allmenning i verden for innvandring og
internasjonal storkapital vil med usvikelig sikkerhet f�re til allmenningens
tragedie, og folkenes undergang, det samiske f�rst. Historien fra Nord- og
S�r-Amerika, Australia, S�r-Afrika, Israel og alle steder hvor fremmede
folkegrupper har sl�tt seg ned har l�rt oss ei lekse som for alltid har gjort
oss blinde og d�ve for ethvert argument om det fargerike fellesskapets
fortreffeligheter.
Pkt. 1.27:
1. N�r det norske og det samiske
folk er i fullt arbeid, har landet ikke bruk for flere arbeidsplasser.
Arbeidsgiverne skal da konkurrere om arbeidskraften. � bygge ut arbeidsplasser
for fremmede folkeslag er meningsl�st. Under en nasjonalsinnet �konomi er
n�ringslivet til for folkets skyld. Under gjeldspengesystemet er folkene til for
kapitalens skyld.
2. �kologiske betraktninger tilsier at Norge med v�rt
n�v�rende innbyggertall sannsynligvis allerede er overbefolket.
Pkt.
1.28:
1. Siden v�re myndigheter systematisk og bevisst har lagt ned norsk
industri til fordel for den internasjonale storkapital, er den offentlige sektor
den eneste som i den senere tid har kunnet gi folk arbeid. Den har derfor
svulmet opp og blitt uforholdsmessig stor. En god del av offentlig ansatte kan
derfor med stort samfunns�konomisk utbytte overf�res til inntektsskapende virke.
Se ogs� pkt. 10.1.
Pkt. 1.29:
1. F�lgende oppsett viser
hvordan prisdannelsen vil skje under v�r nye �konomiske ordning, og hvordan
pengene sirkulerer:
Totale utgifter for N�H:
Kj�p av all
produksjon fra
produsent....................................................kr.........X
Grunnl�nn
og samfunnets totale fellesutgifter betalt i
oml�p.....................kr.........Y
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Pris
p� total produksjon til forbruker:
Produksjonsutgifter betalt av
detaljist til
N�H.......................................kr.........X
Inndragningsavgift
betalt av detaljist til N�H
og innkalkulert i
vareprisen....................................................................kr.....Y-Z
Omkostninger
og fortjeneste for
detaljist.................................................kr........Z
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Detaljhandelen
som samfunnsutgift "Z" blir dratt inn til N�H gjennom inndragningsavgiften, en
beskjeden, selektiv beskatning av eiendom og gjennom betaling for statlige
tjenesteytelser. Denne sum er tidligere betalt i oml�p gjennom grunnl�nnen.
Dermed er pengesirkulasjonen fullf�rt og den n�dvendige pengemengde til
samfunnets drift satt i oml�p uten gjeldsskaping. Gjeldspengesystemet og dets
negative konsekvenser er dermed fjernet.
De forandringer v�r �konomiske
nyordning medf�rer, vil trolig bli mindre merkbare for folk flest enn en
tilpasning til EU eller E�S-systemet.
2. Ved at prisen p� produksjonen
settes lik de totale samfunnsutgifter unng�r man inflasjon, deflasjon og
stagflasjon.
Pkt. 1.30:
At oppfinnere og oppfinnelser blir
oppmuntret og tatt vare p� vil trolig ha st�rre betydning enn investeringene i
ordin�r forskning.
2. Med samfunnet som eksistensform mener vi det
samfunn og samhold mellom menneskene som har objektiv eksistens, som eksisterer
i kraft av seg selv, og derfor er betinget av genetiske faktorer; det er alts�
snakk om kj�tt blod og �nd. Dette i motsetning til samfunnssystemer og ordninger
som bare er tankeformer, og derfor bare har relativ eksistens, f. eks.
�konomiske og statlige systemer og ordninger. Samfunnet som eksistensform og
samfunnssystemene som tankeformer b�r og m� ikke st� i strid med hverandre.
Dette vil alltid avstedkomme negative virkninger.
Pkt. 1.31:
Sender vi utviklingshjelp i form av norske utenlandskroner eller utenlandsk
valuta, vil dette i sterk grad kunne bidra til � styrke og opprettholde det
internasjonale plyndringssystem. La oss gj�re et lite fors�k p� � forst� hva som
skjer med de penger som blir bevilget over statsbudsjettet til utviklingshjelp,
eller som blir samlet inn hvert �r til de forskjelligste gode form�l.
La oss
tenke oss at vi har samlet inn 100 millioner kroner som er tenkt brukt til ett
eller annet godt form�l i et land i den tredje verden - la oss si de skal brukes
til bygging og drift av skoler. Det som videre skjer er dette:
1.
Pengene som st�r p� konto i en norsk bank blir overf�rt til konto i en bank i
vedkommende land.
2. Pengene blir vekslet om til en pengemengde
tilsvarende 100 millioner kroner i mottakerlandets pengeenhet, og st�r fremdeles
p� konto i dette landet.
3. De 100 millioner i norske kroner er n�
havnet som utenlandsk valuta i landets sentralbank.
4. Den sum man har
byttet til seg av landets pengeenhet blir s� brukt til det den var tenkt brukt
til: Bygging og drift av skoler.
5. De 100 millioner i norske kroner,
som er gangbar mynt over hele verden, kan n� brukes til to ting: De kan enten
anvendes til � betale renter og avdrag p� landets utenlandsgjeld - de g�r da
gjerne til Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond - eller de kan
brukes til kj�p av varer i utlandet. I det siste tilfellet havner pengene sv�rt
ofte hos de multinasjonale storkonsern, gjerne som betaling for v�penkj�p.
Landet har n� f�tt verdier for 200 millioner kroner.
6. P� sin vei
videre havner de 100 millioner kroner til slutt tilbake i Norge. Her kan de
brukes til tre ting: De kan (1) brukes til � betale gjeld utlendinger m�tte ha i
Norge, de kan (2) bli brukt til kj�p av norske varer, eller (3) de blir vekslet
om til utenlandsk valuta, og tjener s�ledes til � tappe den norske
valutabeholdningen. Det er som regel det siste som skjer.
Vi vet for
lite om norsk utviklingshjelp til � vite hvor stor del av denne hjelpen som
skjer i form av varer kj�pt i Norge, men vi har grunn til � tro at det er en
forsvinnende liten del. Det har lenge v�rt norsk politikk - s�rlig ivret fram
fra venstresiden - at hjelpen nettopp skal skje i form av penger og ikke i form
av norskproduserte varer. Venstresiden i norsk politikk samt alle velmenende
"humanister" er alts� med p� � f�re milliardvis av skattebetalernes penger rett
i lommene p� verdensbankierene, enten som renter og avdrag til Verdensbanken og
Det Internasjonale Pengefond eller som varekj�p - s�rlig v�pen - fra
multinasjonale konsern eid av nettopp verdensbankierene. De er alts� med p� �
opprettholde det kapitalistiske plyndringssystemet som de hevder � ville
bekjempe.
Det skulle v�re moro �n gang � f� en forklaring - f. eks. fra SV
eller RV - p� denne forunderlige atferden. Samtidig kunne vi kanskje ogs� f�
vite hvorfor de ikke er interessert i � hjelpe disse landene til � utvikle et
fripengesystem l�st fra de internasjonale plyndringspenger, slik at landene kan
bygge de skoler og alt annet de m�tte ha bruk for uten norske kroner.
1.32:
1. Med denne ordning vil en ansatt bli medeier i bedriften
med det ansvar og de rettigheter og plikter dette medf�rer.
2. Det vil
fremme arbeidsiver, arbeidsglede og yrkesstolthet, yrkesidentitet og
samfunnsmessig medansvar, og det vil redusere den generelle fremmedgj�ring til
arbeid og arbeidsplass.
3. Denne ordningen vil hindre at norske
arbeidere blir solgt som kveg sammen med arbeidsplassen sin til utenlandske
spekulanter. Bedriften kan fremdeles avhendes til en norsk oppkj�per, men de
ansatte vil da selv ha akseptert salget, og de vil fortsatt ha sin andel i den
nye bedriftskonstellasjonen.
4. Den norske arbeider blir likestilt med
b�nder, fiskere og andre selveiere, og han kommer ut av det uverdige forhold som
salgbar l�nnsslave som Arbeiderpartiet har hovedansvaret for � ha latt ham
forbli i.
5. Eieforhold oppn�dd gjennom investering av penger har hatt
altfor gode k�r i det kapitalistiske samfunnet. En bedrift kunne ikke blitt bygd
opp uten de ansattes arbeid. I et ikke-kapitalistisk samfunn gir denne ordning
en rimelig fordeling av eierforholdet i en bedrift mellom penger og arbeid.
6. Under v�r nye pengeteknikk er pengene - byttemidlene - et felleseie;
de stilles gratis til r�dighet for landets innbyggere og alle har lik tilgang
til dem. Det er derfor ingenting som tilsier at penger skal ha forrang for
arbeid i etablering av eieforhold. Vi er av den mening at alle naturressurser og
samfunnets byttemidler, pengene, b�r stilles likerettig og gratis til r�dighet
for folkefellesskapet. Dette tilh�rer de "glemte" menneskerettigheter.
1.33.
1. Under Det Folke�konomiske System vil det bli hard konkurranse om arbeidskraften. Dette kan f�re til vansker med � f� arbeidskraft til n�dvendig offentlig tjenesteyting. Det kan derfor bli n�dvendig med beordringer for � f� disse tjenester utf�rt.
2. De nevnte tjenester ligger alle p� samfunnsregnskapets utgiftsside. � skaffe folk gjennom l�nnsmessig motivering kan bli dyrt for den inntektsskapende del av befolkningen. En slik samfunnstjeneste vil derfor l�nne seg for samfunnet som helhet.
3. Gjennom samfunnstjenesten kan man unng� � hente inn arbeidskraft fra fremmede land med alle de problemer dette medf�rer.
4. En barnehageavdeling best�r gjerne av 15 barn og 3 voksne. Ved at barna er i barnehagen blir maksimalt 15 foreldre frigjort til arbeid i samfunnet - om de �nsker det. En ansatt i barnehagen kan alts� frigj�re 5 foreldre til arbeidslivet - netto 4. Dette betyr at barnehager er sv�rt samfunns�konomisk l�nnsomme.
5. Gjennom hele det norske folks historie har samfunnstjeneste v�rt en n�dvendig og avgj�rende del av folkets liv. Jegrene jaktet til beste for fellesskapet, fiskerne fisket, kvinner og barn sanket, de v�penf�re forsvarte flokken/stammen/folket, eldre s�sken og slektninger hjalp til med barnepass, og alle hjalp og pleide de eldre.
P� grunn av de barske klimatiske forhold i Norge i de 10-12000 �r folket har levd her, er evnen til altruistisk handling trolig bedre utviklet enn under mildere himler. Det er bare i de siste ti�r at slike tjenester er blitt komersialisert - og og i det aller siste privatisert.
Privatiseringen p� dette feltet skjer for at - til sist - de internasjonale pengefyrster ogs� skal kunne suge ut og plyndre folket ved hjelp av deres folkebeskyttende instinkter. Det gode tas ogs� her i det ondes tjeneste - og det er folkesvikerne p� tinget som setter det hele i verk.
OPPSUMMERING
I en liten oppsummering vil vi peke p�
f�lgende vesentlige elementer i programmet:
1. Byttemidlet - pengene -
vil bli det norske samfunns eksklusive felleseie; dette kan n� til enhver tid
stilles til r�dighet i tilstrekkelig mengde. �konomi: Skaping av arbeidsplasser,
produksjon, fordeling og forbruk - heri bestriding av fellesutgifter - vil ikke
lenger v�re et pengesp�rsm�l men et sp�rsm�l om tilgjengelig arbeidskraft,
ressurser, kunnskap og rettferdighet.
2. Arbeidsfri inntekt p� grunn av
eieforhold til byttemidlet kan med fripengesystemet fritt forhindres eller
begrenses.
3. Norsk jord og norsk havomr�de er i det norske og det
samiske folks felleseie. Arbeidsfri inntekt p� grunn av eieforhold til jorden
som begrenset ressurs kan med v�rt alternative �konomiske system hindres. Dette
er i odelslovens �nd og ogs� i pakt med de samiske tradisjoner.
4. Private bedrifter vil v�re i felleseie mellom investert arbeid og investerte
penger. Jorden krever intet. Arbeiderne er ikke lenger l�nnsslaver, men
selveiere eller medeiere i produksjonsapparatet og det produktet de har bidratt
til � frembringe.
5. Programmet skiller mellom fem vesentlige og
uavhengige produksjonsfaktorer: Jord, arbeid, produksjonsmidler, byttemidler og
- ikke minst - kunnskap.
De �konomiske "problemer" vil fordampe som
nattskodde for morgensol. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon vil bli en
umulighet; arbeidsledigheten vil forsvinne og bli erstattet med en sterk
konkurranse om arbeidskraften, og drivet i retning av eksponensiell gjeldsvekst forsvinner
sammen med renten og annen arbeidsfri snylting. Kj�pekraft vil kunne utstedes i
et omfang stort nok til � kunne avta alt hva n�ringslivet er i stand til �
frembringe av salgbare og behovsdekkende varer og tjenester. Penger til
investering og nyskaping vil ikke lenger v�re en periodisk mangelvare. Vold,
kriminalitet og sosiale problemer vil minke kraftig, og velferd og velstand vil
bli likelig fordelt og vil �ke med den �kende produksjon. Landet vil bli en
veldrevet enhet som ikke lenger ligger for rov og ran; allmenningens tragedie er
avverget.
AVSLUTNING
Marxismen er i praksis avg�tt ved d�den,
og dens paradigma st�r som gravskrift. Kapitalismen er n� n�rmest ener�dende.
Den brer seg som en t�rende parasitt som �der land og milj�, utrydder de sm�
folkeslagene og oppl�ser folkefellesskapene. Den b�rer kimen til sin egen d�d i
seg, men i sin ferd mot egen undergang herjer den verden.
Tiden er derfor
inne til � lete etter en vaksine mot denne livs�der. Vi m� finne botemidlet og
vi m� begynne � forberede det post-kapitalistiske samfunn og den tilh�rende
verdensordning p� det nye som m� komme. Det trengs et nytt paradigma - en ny
ordning - for samfunnet, og det trengs en ny ordning for det internasjonale
samarbeid.
B�de marxismen og kapitalismen bekjente seg til en dualistisk
�konomisk oppfatning. De s� p� arbeid og kapital som de sentrale
produksjonsfaktorer. Marxismen la vekten p� arbeidet, kapitalismen p� kapitalen.
Ingen av dem var villig til � se p� jorden som en selvstendig og likeverdig
produksjonsfaktor. �kokrisen over hele kloden vitner om dette. Heller ikke fant
noen av dem l�sningen p� pengeproblemene og den offentlige finansiering. Slummen
i Calcutta og jakttid p� gatebarn i Brasil roper h�yt mot himmelen om at
galskapen og urettferdigheten stiger stadig h�yere.
Det nye paradigma
som famler seg fram i det stille p� verdensarenaen m� etter v�r mening
tilfredsstille vise element�re krav for � kunne gi en l�sning p� krisene. Disse
kravene er f�lgende:
1. Paradigmaet m� identifisere bristen i det
eksisterende system, d.v.s. �rsakene til elendigheten.
2. Paradigmaet m�
gi en tiln�rming til livet og tilv�relsen som faller sammen med folks sentrale
forventninger. Det m� f. eks. avvise tvang og gi frihet, og det m� kunne anvise
presist hvordan denne tilstand av frihet kan oppn�s av den enkelte innen rammene
av fellesskapet. Det m� v�re begripelig for folk flest.
3. Paradigmaet
m� kunne gi oss mekanismen for utf�ringen av to viktige oppgaver:
a: Det
m� kunne forklare hvordan vi kan lette overgangen til det nye samfunn uten bruk
av vold og makt. � puste liv i det nye p� samme m�te som Boris Jeltsin da han i
oktober 1993 innf�rte kapitalismen ved hjelp av kanoner, er d�mt til � ende med
forferdelse.
b: Mekanismen m� v�re selvoppholdende for samfunnet. Den
gir oss likevektsamfunnet. I �kologisk forstand kan vi si at den virker som et
homeostatisk prinsipp.
4. Paradigmaets �konomiske fundamenter m� kunne
beskrives i strengt testbare termer. Dette betyr i vitenskapelig forstand at de
i prinsippet m� kunne falsifiseres. Paradigmaet m� derfor v�re en vitenskapelig
basert teori.
5. Paradigmaets fundamenter m� hvile p� b�de en moralsk og
en antropologisk tradisjon som er uangripelig.
S� langt vi er i stand
til � se er Norges Patriotiske Enhetspartis samfunns- og �konomiske ordning i
alle henseender i overensstemmelse med disse krav. Men dette blir det opp til
hver enkelt � vurdere. At kapitalismen faller gjennom i forhold til kravene, er
�penbart. At det ogs� kan tenkes andre paradigma som tilfredsstiller kravene, er
vi overbevist om. Den ordning vi her har lagt fram er imidlertid den beste vi er
i stand til � f� �ye p� for det norske samfunn, og den vil trolig v�re den beste
for ethvert europeisk samfunn som �nsker � holde seg utenfor EU og det
kapitalistiske system. Det det n� gjelder for hver enkelt av oss er derfor at vi
plasserer oss. Enten st�tter man aktivt - eller i sl�v likegyldighet - det
gamle, og slik forlenger kapitalismens herjinger, eller s� st�tter vi denne
ordning og forkorter f�dselsveene for det nye som m� komme.
Det hviler
et tungt ansvar p� det norske folk som veivisere i verden. Vi er et folk som
resten av verden, b�de den fattige og den rike delen, lytter til og legger merke
til. P� grunn av v�r rettskaffenhet, hjelpsomhet og fredsvilje er vi h�yt
respektert av alle. Det er derfor trolig ingen andre som har bedre
forutsetninger for og muligheter til � g� foran og skilte stien. Vi kan bidra
med tidlig � gi kapitalismen - dette �konomiske og samfunnsmessige villskudd -
ulivss�r. Og dette vil trolig kunne gi framtidige norske statsministre og
politikere st�rre grunn til � forvente gratis bespisning i verdens Prytaneion
enn det �ndelige horeri og boleri Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, LO,
statskirken og den sosial�konomiske "vitenskap" har bedrevet med Bilderbergere
og verdensbankierer, - disse "denne verdens
fyrster".
Brutto nasjonalprodukt etter n�ing. Mill.kr
1986 |
1987 |
1988 |
1989 |
1990 |
1991 |
|
Bruttonasjonalprodukt |
513718 |
561480 |
583278 |
621383 |
661669 |
686 732 |
N�ringsvirksomhet |
392806 |
431687 |
450028 |
485929 |
517615 |
|
Prim�rn�ringer |
16021 |
17695 |
17689 |
17568 |
19306 |
|
Jordbruk |
9081 |
9789 |
9678 |
10599 |
11635 |
|
Skogbruk |
2776 |
3172 |
3659 |
3650 |
3987 |
|
Fiske og fangst |
4161 |
4734 |
4352 |
3319 |
3684 |
|
Oljevirksomhet |
56629 |
57746 |
50349 |
76891 |
95170 |
|
R�olje og naturgass |
50966 |
51759 |
44383 |
69755 |
87208 |
|
R�rtransport |
5663 |
5987 |
5966 |
7136 |
7962 |
|
Industri og bergverksdrift |
77216 |
86229 |
91074 |
93130 |
92375 |
|
Bergverksdrift |
1585 |
1639 |
1568 |
1865 |
1787 |
|
Industri |
75 651 |
84590 |
89506 |
91265 |
90589 |
|
Skjermet industri |
20719 |
23595 |
24823 |
25865 |
26826 |
|
Utekonkurrerende Industri |
13821 |
16417 |
21 M |
22769 |
18983 |
|
Hjemmekonkurrerende Industri |
41111 |
44578 |
42991 |
42631 |
44780 |
|
Elektrisitetsforsyning |
19077 |
20892 |
22912 |
24326 |
25445 |
|
Bygge- og anleggsvirksomhet |
27831 |
34334 |
36349 |
30651 |
27568 |
|
Varehandel |
54694 |
58893 |
61 198 |
61 427 |
64 541 |
|
Utenriks, sj�fart og oljeboring |
11617 |
8547 |
11242 |
16322 |
18398 |
|
Utenriks sj�fart |
8898 |
6250 |
9251 |
14424 |
16910 |
|
Oljeboring |
2719 |
2297 |
1991 |
1898 |
1488 |
|
Samferdsel |
28971 |
32188 |
36150 |
38109 |
40 645 |
|
Boligtjenester |
19711 |
21796 |
25367 |
28940 |
32086 |
|
Finansiell tjenesteyting |
22792 |
27876 |
27766 |
28908 |
29208 |
|
Annen n�ringsvirksomhet |
58247 |
65492 |
69933 |
69657 |
72873 |
|
Hotell- og restaurantdrift |
7871 |
9225 |
9033 |
8558 |
8760 |
|
Foretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet |
25054 |
28332 |
30809 |
30768 |
31628 |
|
Tjenesteyting ellers |
25322 |
27935 |
30091 |
30331 |
32485 |
|
Offentlig forvaltningsvirksomhet |
75371 |
85629 |
91930 |
97841 |
104149 |
111710 |
Statlig forvaltningsvirksomhet |
23329 |
26007 |
27683 |
29475 |
31674 |
33245 |
Komunal forvaltningsvirksomhet |
52042 |
59622 |
64247 |
68366 |
72475 |
78465 |
Korreksjonsposter |
45541 |
44164 |
41320 |
37612 |
39905 |
|
P�l�pt merverdi- og Investeringsavgift |
53982 |
58579 |
58877 |
56757 |
57859 |
|
Avgiftskorreksjoner |
11 839 |
9912 |
7046 |
6466 |
7246 |
|
Frie banktjenester |
-20280 |
-24328 |
-24603 |
-25611 |
-25200 |
|
FASTLANDS-NORGE |
445472 |
495187 |
521687 |
428170 |
548101 |
565288 |
Skjermede n�ringer |
382035 |
424648 |
447425 |
453936 |
474881 |
|
Utekonkurrerende n�ringer |
15386 |
18056 |
23260 |
24 6U |
20770 |
|
Hjemmekonkurrerende n�ringer |
48051 |
52484 |
51002 |
49 600 |
52450 |
Reale utgifter | Det norske samfundsregnskaps | Reale inntekter | |||
DEBET. | GEVINST- og TAPSKONTO | KREDIT. | |||
An 1. | Det personlige forbruk | Pr. 1 | Fra stoff- og energikildene: | ||
Mat | Jordens, luftens og vannets avkastning | ||||
Kl�r | Jordbruket | ||||
Brensel,lys | Fedriften | ||||
Luksus, etc | Fj�rfeavl | ||||
Pelsdyravl | |||||
AnII. | Det upersonlige forbruk | Fiskeriene | |||
Statens drift | Jakten | ||||
Fylkenes drift | Skogbruket | ||||
Kommunenes drift | R�stoffkildene | ||||
Privat administrasjon | Energikildene | ||||
Retsvesen, jus, processer | |||||
Politikk og klassekamp | Pr.II. | Foredling | |||
Sprogstrid | H�ndverkets avkastning | ||||
Aviser, trykksaker | Industriens avkastning | ||||
Reklame | Husholdningens avkastning | ||||
Norges Bank | |||||
Bankvirksomhet | Pr.III | Fortjeneste i utlandet | |||
Assuransevirksomhet | Bortleie av skibe | ||||
Spekulasjon | Turistvesen | ||||
Vitenskap, problemer | Utbytte av norske pengekapitaler anbragt i utlandet. | ||||
Milit�rvesen | Pr. IV | Bygg- og anlegsvirksomhet | |||
Sportsvesen | |||||
Fattigvesen | |||||
Lotterier | |||||
Donasjoner til forentning | |||||
Surogatforbruk | |||||
Sykehuser, rekreasjonsanlegg | |||||
Forbruk, rusdrikk, vinmonopol | |||||
Skoler og skolevesen | |||||
Fengsler og arbeidsanstalter | |||||
Kirker, kunst | |||||
Forlystelser | |||||
Komiteer, m�ter, konferanser | |||||
Folkefester | |||||
Handel | |||||
Transportvirksomhet | |||||
Post, telegraf, telefon m.v. | |||||
"samfunnssystemets kostende" | |||||
(An III. | Renter av priv. og offentlig gjeld til utlandet. Utbytte av utenl. pengekapitaler anbrakt i norske bedrifter) | ||||
Samfunnets utgifter: | Samfunnets inntekter: |
Sammenhengen mellom renteniv� og arbeidsledighet
Innhold
Innledning med problemstilling*
*
*
*
Gjenstand for valg | Under et folke�konomisk system | Under kapitalismen | |||
Eiendomsretten til ressursene i hav og p� land | I folkets felleseie | I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme. | |||
Eiendomsretten til produksjonsmidlene | I de ansattes eie | I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme | |||
Eiendomsretten til arbeidsplassene | I de ansattes eie | I pengenes eller det offentliges eie | |||
Pengesystemet | Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem | Renteb�rende gjeldspenger. Det negative pengesystem | |||
Beskatning | P� omsetning og forbruk | Mest mulig p� arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt p� l�nnsinntekter | |||
Samfunnets gjeld | Stanser p� lavt niv�. Vokser naturlig og er betalelig | M� s�ke � vokse eksponensielt og er ubetalelig p� grunn av renten | |||
Handel | Handel p� fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. | Handel p� de renteb�rende gjeldspengenes premisser. Frihandel | Hva konstituerer eiendomsretten? | Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er r�dende. | Pengene. Pengeprimatet er r�dende. |
Valg av �konomisk teori | Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt p� innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land b�r idustrialiseres. | Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsl�se; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere p� sine komparative fordeler. |
En s�rskilt viktig dimmensjon er form�let; vitsen med det hele:
Hovedm�l eller form�l | Ikke systembetinget, men valgt form�l: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, �kende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i �kologisk likevekt. | Systembetinget form�l: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket p� slavekontrakter og i l�nns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten. |
*
*
Etter alle disse �r er det intet som tyder p� at Verdensbankierene og deres medl�pere oppfatter resten av menneskeheten som sine br�dre.*
(mange av begrepene overlapper hverandre)