Vegtam sin Økonomiside


Hovedside

Temaområder

Økonomi Politikk Religion Filosofi og vitenskap Biologi og Biopsykologi Anbefalt Litteratur Historie Nyheter.


Meningen med Vegtams sider
Månedens artikkel.


Gamle artikler


Lenker til økonomisider på nettet

The New World Odor
Søk lyset! Om bankvirksomhet og gjeldspenger
Alternativt Samfunn
Forum for utvikling og miljø
Rentefri på nettet
Kontakt JAK
Rentfri på nettet
JAK medlemsbank
New Economics
Smått er godt - The The Schuemacher Society
Lenker til nettsider for ny økonomi
Materialen zur Zinsproblematik...God side
The How and Why of a New Monetary System
The Josef Hasselberger page
Silvio Gesell: The natural Economic Order
The people and the perfect economy
The Schumacher Society
The other canon. Den andre måten å se økonomien på. Dette er hederlige måter å betrakte tingene på, men innenfor den kap. modell.
post-autistic economics network
Bloomberg.com
Wealth is not the Problem
41 Facts On The History Of U.S. Central Banking
BIS - Bank for international settlements. Sentralbankenes sentralbank. Det trehodete trollet: Verdensbanken, Bis og Pengefondet.
Micael Hudson. Side om økonomi
hiddenmysteries.org: Om penger og pengesystem.
Økonomisk nytt
Irving Fisher - Ny økonomi
Bernard Lietaer
Time Banking
Terra Currensy
The Terra White Paper





Vegtams artikler


Det endelige farvel til gjelds- og renteslaveriet
V.T. Hansen: Om kapitalisme, verdensbankierer og folkesvik
Olav Hoaas: Et folk for fremskritt?
Hvem står bak The Federal Reserve System? - Artikler. 2 3 4 5 6 7 8
Olav Hoaas: Pengenes herredømme i politikken
Gary Allen: Pengemanipulatorene. Litt historie om opprettingen av The Federal Reserve System
Pengemaktens siste kapittel
What is wrong with our economy
Den russiske økonomien
Olav Hoaas: Sivilisasjon og opplysning
Money, The root of all Evil. En god artikkel om penger, renter og DSS (Den store svindelen). Vi får her et stykke på vei beskrevet hvordan mennskene blir svindlet og forført ved hjelp av pengene.
Olav Hoaas: Verdenskrigenes fellesnevner.
Dårlige frukter fra et system med ubealelig gjeld.
Louis Even: En avsløring av pengemyten.
Hvor kommer pengene fra?
Finansfyrstenes mål
Om familien Rothschild
Lederskifte=Jødeskifte i "The Fed".
To videoer med oversikt over pengefyrstenes historie. Meget bra!
The Moneymasters - video1
The Moneymasters - video2
Begynnelsen til slutten på petrpdollaren. Årsaken til krigen i Iraq - og vel snart Iran
argument-for-fiat-money.
Debt Dynamite Dominoes: The Coming Financial Catastrophe Assessing the Illusion of Recovery
The History of the House of Rothschild
SECRETS av Federal Reserve
Finansterrorisme truer menneskeheten. En forbrytelse mot menneskeheten
Litt snadder om Rothschild
Norge selges bit for bit
The.Legalized.Crime.of.Banking.and.a.Constitutional.Remedy.1958
Video om forbrukersamfunnet - innebygd redusert varighet av varen.
Rothschild plyndrer verden gjennom Verdensbanken og Pengefondet
JAK-medlemsbank
Finanskrisen - et planlagt statskupp
Feilen med euroen
Om hvordan sentralbanker styrer verden
Europa fra sosialdemokrati til oligarki
Demokrati og gjeld. En historisk gjennomgang.
Bittcoins - knapt noen redning
Babylon today
Rothschild vil ha de iranske bankene
Video om Croatia og Island og nytten av den egne pengeenhet
Carl Showalter: Penger, makt og din framtid
Pengenes natur - Aper og penger
Til alle europeere
The Secret of Oz: The Money Masters Sequel - The Bubble Ride of Debt Has Come to an End
PROUT-visjonen.
Reinert identifiserer hovedfaktorene i evolusjonær nasjonaløkonomi
Den nordiske modellen
Hvordan avskaffe fattigdom
Hitler’s freedom from International Debt Slavery
Are you ready for phase two of the monetary collapse?
Gassegeir om fasistisk økonomi
it’s time to collapse the system
Fractional Reserve Banking enkelt forklart
Når sentralbanker styrer verden.
Jørgen Thormølen - Norges første penger
Politiker afslører, hvordan »vores« penge opstår!
Litt om Bitcoin
The Secret of Oz: Dokumentar om det gjeldsbaserte pengesystemet
Bill Still's Monetary Reforum
Komplementær valuta når økonomien svikter
Lets Norge
The Money Fix
MODERN MONEY MECHANICS
Vi lever i en økonomisk illusjonn
Federal Reserve 100 år, og USA bankerott
China's economic miracle: the high price of progress
Hva er den dypeste årsak til inflasjon?
Historien om penge- og rentesystemets oprindelse. Eller: Eventyret om guldsmeden Fabian
Bankernes rolle i det pilrådne pengesystem
Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken
Lovbasert pengesystem og Hitlers økonomiske mirakel
Economy of Nazi Germany
PART 10: Nazism and the German economic miracle
Libya: All About Oil, or All About Banking?
Økologi/økonomi-marerittet: Mot global kollaps
Israels politisk-økonomiske kursendringer 1993 og 2000
Naomi Kleins «Sjokkdoktrinen». Del I
Hvad venter der os?
John Perkins: Bekjennelser fra en økonomisk leiemorder
Naomi Kleins ”Sjokkdoktrinen”. Del II
Naomi Kleins ”Sjokkdoktrinen”. Del III
Naomi Klein: ”Sjokkdoktrinen”. Del IV
Om Kol Nidrefolket. Verdens ledende bankfamilier – Krig AS
Naomi Klein: ”Sjokkdoktrinen”. Del V
As ye sow, so shall ye reap
Et åpent brev til dagens politisk og økonomisk ledelse
Den sosialdemokratiske ideologi
Nya ekonomiska systemet
Debunking Anthony Migchels concerning NSDAP monetary policy and usury
The Economic Plan of the NSDAP - Das deutsche Wirtschaftssytem
h Fra Rothschilds egen framstilte historie
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS - del 2.
Positive Money UK
PositivMoney
THE MONEY MASTERS impose BASEL I, II & III on an unsuspecting world Central Bankers’ Basel III scheme will worsen Worldwide Recession
The Two Step Plan to National Economic Reform and Recovery
Bush, Fed, Europe Banks in $15 Trillion Fraud, All Documented
Et nytt pengesystem
Eustace Mullins: The Magic Monney Machine
Money creation in the modern economy
HJALMAR SCHACHT · THE MAGIC OF MONEY
Et nytt penningsystem
Økonomisk advarsel
Political interpretations of The Wonderful Wizard of Oz
Pengemengden
Fractional reserve banking
How the Nation’s Only State-Owned Bank Became the Envy of Wall Street
Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven
Federal Reserve 100 år, og USA bankerott
Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken
Economy of Nazi Germany
PART 10: Nazism and the German economic miracle
Lovbasert pengesystem og Hitlers økonomiske mirakel
Conspiracy Theory Gains Currency, Thanks to Town's Professor Auriti By YAROSLAV TROFIMOV Staff Reporter of THE WALL STREET JOURNAL
The Great Putsch: welcome to post-democratic Europe. Om hvordan den internasjonale bankeliten sto bak utkastelsen av de demokratisk valgte statsministrene George Papandreou (Hellas) og Silvio Berlusconi (Italia), og erstattet dem med sine egne ikke-valgte såkalt nøytrale teknokrater
Real curensies
Hitler’s Finances, Schacht in his Own Words
Hjalmar Schacht: The Magic of money
Banks don’t lend money
Share Prices With fractional reserve banking
Since 1933, U.S. Citizens Are Used As Human Collateral In An International High-Stakes Game of Monopoly, Deception, & Financial Fraud
www.positivemoney.org
How Banks Create Money
Sveits betaler borgerlønn.
CreatureFromJekyllIslandByG.Edward-G.EdwardGriffin
Banking History Timeline - Follow the Money
Penger skapes av din låneevne Norsk tekst
Margritt Kennedy. Det nye pengesystem
Shadowy Bank in Basel Funded Nazis, Pushed Euro: Books
Privateide banker eier landet vårt. Vet du hvorfor det?
Deus ex machina - pengesystem som bygger p tid.
allwarsarebankerwars
Hidden Secrets of Money
Meet The Secretive Group That Runs The World
MONETARY REFORM A BETTER MONETARY SYSTEM FOR ICELAND
Hvordan fungerer banksystemet
NÅ OGSÅ MED NORSK TEKST Maritime Admiralty Law UCC Law explained1
Hvordan du ble en handeksvare
Om fødselssertifikatet
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS
Det jødiske imperium
Guess How Many Nations In The World Do Not Have A Central Bank?
SR370 - Part 1 Money, Justice & Freedom
THE TIME HAS COME! THE NAKED TRUTH ABOUT JEWS- video om Rothschild
How Edmund de Rothschild Managed to Let 179 Governments Pay Him for Grasping Up to 30% of The Earth
Litt om hvordan Edmund de Rothschild arbeider ...
NWO organisasjonskart og annen informasjon
Richard Werner: Debt Free & Interest Free Money
Sentralbank Bedraget Forklarer Verdens Elendighet
Positiva pengar - Positiv Money på svensk.
Den härskande klassens inrättande av globalt styre med CFR och BIS i spetsen
Fungerer et sort hull som avløpet i et badekar?
Titan Has More Oil Than Earth - Hvor kommer all oljen fra? ...
The History of Money – Rothschild Banking
The Federal Reserve Cartel: The Eight Families
Makt: Between a BlackRock and a hard place
Historien om bankernas skapande av skuldslavsamhället.
En nyttig video til framvisning i alle skoler
Den negativa räntan kan pressa upp räntan för boskuldslavarna -reviderad
”Bail in” borde få folk att vilja hänga bankirerna
How the Ashkenazi Jews conquered the West
Bankväldet – En historik
The Bradbury (?) - om pengesystem
Bankväldet – En historik
Iraq Being Suicided By Rothschild’s IMF & J.P. Morgan
The Fraud that Begets all Others

When Increasing Money Supply Produces Deflation
Video som framstiller gjeldspengesystemet
Why Donald Trump must shut down The Federal Reserve and start issuing debt-free money
Den härskande klassens inrättande av globalt styre med CFR och BIS i spetsen




------------- Det endelige farvel til gjelds- og renteslaveriet.




Artikkel 1

DET ENDELIGE FARVEL TIL GJELDS - OG RENTE SlAVERIET
*

Økonomisk temahefte fra NorgesPatriotiske enhetsparti


Innhold


Forord til programmet
Den realøkonomiske prosess
Av penger gror det ingenting
Målsetting
Midler og metoder
Organisering
Forord til programkommentarene
Programkommentarer
Oppsummering
Avslutning
Vedlegg 1: Brutto nasjonalprodukt
Vedlegg 2: Samfunnets driftsregnskap
Vedlegg 3: Sammenhengen mellom arbeidsledighet og rentenivå
Litteraturliste



FORORD TIL PROGRAMMET


Hvor ofte har vi hørt politikere fra samtlige partier bortforklare den økonomiske krisen vi er inne i med "den internasjonale situasjonen", "situasjonen i det internasjonale pengemarkedet", "konjunkturene" eller "de dårlige tidene"? At denne krisen, som er gjeldspengesystemets uunngåelige konsekvens, nærmest skyldes et naturfenomen som vi ikke har kontroll over? Dette er delvis riktig, men bare delvis. Først og fremst er det en utilbørlig ansvarsfraskrivelse fra våre folkevalgte som ikke vil eller tør å angripe årsaken til elendigheten og fjerne den, men bare forsøker for syns skyld å lappe litt på symptomene med litt bostøtte her og litt gjeldsofferstøtte der, særlig foran hvert valg. De kunne hvis de ville, men de vil ikke.

Fra vår posisjon vil vi råde folket til ikke å forvente bedringer i økonomien. Den vil nemlig ikke komme. Tvert imot vil det bare bli stadig verre for oss alle. Årsaken ligger det økonomiske system og i særdeleshet i gjeldspengesystemet, og ikke om det er Arbeiderpartiet eller noen av de andre partiene som sitter med regjeringsmakten. Når disse partiene i valgkamper kappes om å ville få fart på økonomien, vet de, eller burde vite, at det er umulig så lenge gjeldspengesystemet består. Norges Patriotiske Enhetsparti er det eneste eksisterende parti som vil fjerne denne djevlespiralen, så en fortsatt støtte til de øvrige partiene er en støtte til en stø kurs mot et økonomisk sammenbrudd der dagens konkurser, tvangsauksjoner, nød og elendighet bare er en liten forsmak.

De økonomiske problemene vi sliter med i dag, som samtidig forårsaker mange sosiale, har 5 sentrale, og politisk fullt kontrollerbare, årsaker:

1. Det rentebærende Gjeldspengesystemet
2. De nåværende frihandelsavtaler
3. Den svake vilje til økonomisk planlegging, utbygging og styring
4. Den unasjonal holdning hos våre politikere i handelspolitiske og nasjonaløkonomiske spørsmål
5. Den unasjonal tenkemåte både hos produsenter, det offentlige og hos det kjøpende publikum



Vårt økonomiske program tar sikte på å fjerne disse negativt virkende faktorer og erstatte dem med nasjonaløkonomisk positive tiltak.
Dette økonomiske program vil tillate en langt høyere levestandard (velstand, velferd og kjøpekraft) i Norge enn om "de fire friheter" får lov å være rådende.


Den realøkonomiske prosess

Skulle man falle for fristelsen til noen gang å gi seg av med å filosofere over verdens mangehånde problemer, er det en ikke liten mulighet for at man ender opp med å bedrive spekulering. Skulle eksperimentet derimot falle godt ut, er det trolig at man har nådd fram til den enkle erkjennelsen at problemene er av to slag: De som har sammenfallende løsninger og de som har sprikende løsninger. De som ingen løsning har, gjør man klokt i å legge til side til man får god tid.
I første tilfelle konvergerer løsningsforslagene inn mot én løsning. I andre tilfeller divergerer løsningsforslagene, og man ender med flere prinsipielt forskjellige løsninger. For å sette navn på tingene kan vi derfor snakke om konvergente eller divergente problemstillinger. Som eksempel på det første kan vi nevne problemet med å lage et muskeldrevet framkomstmiddel. Løsningsforslagene vil etter hånden peke i retning av det vi i dag kaller en sykkel. Som eksempel på det andre kan vi nevne problemet med hvordan barn skal oppdras. Her vil løsningsforslagene sprike. Noen vil peke mot strenghet, autoritet og ledelse; andre vil anbefale utvikling og vekst i frihet.
Hvis vi så med denne åndelige nisten i skreppa gir oss ut i verden og filosoferer over de såkalte økonomiske problemer, vil "problemene" trolig etter hvert vise seg ikke å være så uoverkommelig problematiske. Når utgangspunktet for tenkingen er rett, er faren for å ende i spekulering betraktelig mindre.

Fenomenet samfunnsøkonomi kan trolig beskrives rimelig bra gjennom det vi kan kalle Den realøkonomiske prosess. Denne kan på enkelt vis beskrives gjennom følgende punkter:

1. Planlegging og prioritering av produksjonen og utbygging av produksjonsapparatet
Det dreier seg her om å forberede tilveiebringelsen av inntektene i samfunnet. Beslutning om bruk av bestemte fiske-, fangst- og høstingsteknikker hører under dette. Disse valg konvergerer inn mot hva som er økonomisk mest lønnsomt under hensyn til hva som er økologisk mest forsvarlig.
Prioritering av hva som skal produseres er ut over grunnbehovene en divergent problemstilling enten det er en sentral ledelse eller det er markedets behov som er bestemmende. Utbygging av produksjonsapparatet er et teknisk problem, og derfor en konvergent problemstilling.

2. Produksjon. Hvordan produsere?
Dette er et teknisk, og derfor et konvergent problemfelt.

3. Fordeling. Hvordan dele produksjonen?
Dette er et moralsk spørsmål og derfor et divergent problemfelt. Rent praktisk skjer det gjennom tildeling av kjøpekraft.

4. Forbruk
Dette er et spørsmål om menneskelige behov, produksjonsapparatets evne til å dekke behovene og om landets økologiske bæreevne. Behovene er det normalt markedet som bestemmer. Begrensningen av behovstilfredsstillelsen ligger i produksjonsprosessens effektivitet og dens evne til å ligge under den økologiske tålegrensen. Dette er konvergente problemstillinger. Hvor grensene faktisk blir trukket er en politisk avgjørelse og derfor en divergent problemstilling.

5. Resirkulering
Dette er et spørsmål om teknikk og transport, og derfor et konvergent problemfelt. Omfanget av resirkuleringa er en politisk sak og derfor et divergent spørsmål.

I tillegg til disse fem realøkonomiske punktene kommer også et viktig sjette punkt:

6. Penge- og finansteknikk

Pengene eller byttemidlene formidler spenningsforholdet mellom produksjon og forbruk. Pengesystemet bør derfor være mest mulig fleksibelt og ikke problemskapende. Det fordeler produksjonen til forbrukerne og er en helt nødvendig del av den moderne økonomi.

Det finnes to prinsipielt forskjellige pengesystem:
1. Gjeldspengesystemet, eller det negative pengesystem
2. Fripengesystemet, eller det positive pengesystem


Under det første system blir pengene satt i omløp gjennom utlån - mot rente og størst mulig fortjeneste for utlåneren. Det ligger altså noe negativt, nemlig gjeld, til grunn for pengeutstedelsen. Dette resulterer i en eksponensiell gjeldsvekst. På grunn av rentene blir gjelden, det som skal tilbakebetales, større enn den eksisterende pengemengde. Det er ikke penger nok i markedet, d.v.s. i omløp, til å betale renter og avdrag uten gjennom nye lån, og samtidig som det er utilfredsstilte behov, er det ikke penger nok i omløp til å kjøpe av produksjonen til å dekke behovene. Gjeldspengesystemet og renten er krumtappen i kapitalismen og virker som en kreftsvulst i samfunnslegemet. Det virker samfunnsoppløsende.
Under et fripengesystem blir pengene betalt eller gitt i omløp. At systemet er positivt vil si at det ligger noe positivt, varer eller tjenester, til grunn for pengeutstedelsen, og det vil alltid kunne settes tilstrekkelig med penger i omløp til å kjøpe all behovsdekkende produksjon.
Skatte- og avgiftssystemer er ordninger for finansiering av de offentlige utgifter. Dette er et divergent problemfelt. Det er verdt å merke seg at det som oftest er arbeid og kapital som blir beskattet. Jorden som produksjonsfaktor, og dermed jordeierne, går fri over det meste av verden. Dette avspeiler seg i økokrisene. Jorden blir ikke verdsatt og aktet.
Ser vi på det sosialøkonomiske studium, finner vi at det i forsvinnende liten grad befatter seg med punktene 1 - 5, men i desto sterkere grad med punkt 6. Dette er fullt forståelig. De divergente problemfelt vi har pekt på er enten av moralsk eller politisk art og derfor knapt nok verdt et studium. Løsningene hviler på et mer eller mindre tilfeldig verdigrunnlag, og de konvergente problemfelt er enten av teknisk eller økologisk art. De tilhører derfor helt andre fagområder.
Punkt 6 kommer som sagt inn med full tyngde, men gjeldspengesystemet er det eneste som blir lagt vekt på. Seriøse refleksjoner rundt fripengesystemet - det eneste fornuftige - mangler totalt.

Vi kan altså konkludere med at i den grad sosialøkonomien befatter seg med spesifikt økonomiske problemstillinger, er den kun opptatt med å utvikle teorier som skal stive opp, holde i live og kle i smukke gevanter en penge- og skatteteknikk som best kan karakteriseres som en slags økonomisk schizofreni eller kollektiv galskap. Og nobelprisene i økonomi er belønning til de dyktigste teoretiske leieknektene. Sosialøkonomien er selve "vitenskapen" om det kapitalistiske plyndringssystem, og sosialøkonomene er den moderne tids teologer eller orakler. Det er ikke å undres over at teoriene spriker.


Fra programmet kap. 1:

AV PENGER GROR DET INGENTING

Konvertible penger kjenner ikke noe fedreland. Det gjør heller ikke de som eier og kontrollerer dem. Dessuten - penger dør ikke av forurensninger og naturødeleggelser, de kjenner ikke sorg, smerte, fortvilelse eller medlidenhet, og de legger ikke på seg eller formerer seg. Penger er noe dødt og mekanisk, de mangler indre og levende dynamikk. De er bare symboler på en del av virkeligheten. Men når disse symboler forveksles med virkeligheten selv, ender det med en naturlovs nødvendighet i katastrofe. De universelle lover er ubestikkelige; de lar seg ikke besverge verken av prest eller politiker.

Det kapitalistiske gjeldspengesystemet kan beskrives gjennom følgende 6 punkter:
1. Bankvesenet har e n e r e t t på utstedelsen av byttemidlene (penger).
2. Byttemidlene l å n e s i omløp.
3. Det kreves r e n t e r av lånebeløpet.
4. Det søkes f o r t j e n e s t e på pengetransaksjonene, - som igjen lånes ut.
5. De utlånte byttemidler e i e s samtidig av det vi kan kalle den vanhellige trefoldighet: Innskyterne, banken og låntakerne/ihendehaverne.
6. Byttemidlene har sin realøkonomiske dekning i verdier som er p a n t s a t t , og underlagt markedets prissvingninger.

Dette er i beste fall galskap - i verste fall en uhyrlig forbrytelse mot menneskeheten. Man søker å virkeliggjøre det uvirkelige: man prøver å bryte loven om mengdekonservering. De samlede gjelds- og rentekrav vil, når bankvesenet krever fortjeneste i form av renter på utlånene, overstige den totale pengemengde i markedet. Samfunnet som helhet må låne for å svare gjeldskravet, og vi får en akselererende gjeldsøkning som resultat. Konsekvensene er like logiske som uunngåelige: Bedriftene går konkurs; de svakeste først. Den ene konkurs drar den andre med seg. Vi får et konkursras, og til slutt begynner også bankene å gå overende. Redningsaksjoner for titalls milliarder blir så iverksatt for å redde bankene, og - vel å merke - bare bankene. Hvem må så betale regningen for finansfyrstenes børspokerspill? Selvfølgelig, - du, vi og alle som betaler skatt til "felleskassa". Bedrifter og privatpersoner som ikke klarer å betjene gjelden får ingenting.

Vanlige, ærlige mennesker går til grunne i et bunnløst gjelds- og renteslaveri og blir fratatt både hus og hjem og alt de har bygget opp for seg og sine. Arbeidsløshet, oppløste familier, depresjon, sinnslidelser, økt kriminalitet, alkoholmisbruk, narkotikamisbruk og et samfunn preget av generelt forfall og en alles kamp mot alle kommer som en selvsagt og naturlig konsekvens. Samtidig lever ågerfolkene i bank-, forsikrings- og finansvesen på millionlønninger uten å gjøre annet enn å opprettholde systemets utplyndring, uten å ha utført én eneste dags produktivt, samfunnsnyttig arbeid. Når de så har kjørt virksomheten til den uunngåelige avgrunnen, har de på forhånd sikret seg "fallskjermer" av minst samme størrelse som lønna, og regningen sendes - som vanlig - til det norske folk. Det kan ikke aksepteres at landets byttemidler, som penger skal være, og som hele folket er avhengig av, gjøres til gjenstand for privatøkonomisk spekulasjon eller ågervirksomhet. Å befri det norske folk fra det knugende gjelds- og renteslaveri som gjeldspengesystemet har skapt er derfor en overordnet målsetting.

For å nå dette mål må krona bli en nasjonal pengeenhet. Den må løses fra de internasjonale bankierenes plyndringspenger. Så lenge den norske krona fritt kan veksles om i andre lands valuta, har vi ikke full råderett og kontroll over vår egen nasjonale økonomi, men er prisgitt finansimperiene i disse landene.

Den naturlige og selvsagte pengetekniske ordning for et folk er et system som i vesentlig grad består av fripenger. Et slikt fripengesystem kan beskrives gjennom følgende punkter:

1. Pengene blir b e t a l t eller g i t t i omløp.
2. Det er p r o d u k s j o n e n som danner realøkonomisk grunnlag for pengeutstedelsen.
3. En fullt ut s a m f u n n s k o n t r o l l e r t sentralbank har monopol på pengeutstedelsen.
4. Fripengene eies kun av i h e n d e h a v e r e n .

Et slikt system kan aldri lenke et folk opp i gjelds- og renteslaveri. Nasjonen blir som et orkester: alle spiller på lag. Den enes vel er alles vel.

Gjeldspengesystemet setter i gang en alles kamp mot alle, som i et pokerspill, med få vinner og resten tapere. Systemet - med loven om stadig tap av eiendom som konsekvens - er et røversystem, der røverne ved hjelp av sine politiske stråmenn har skaffet seg lovhjemmel for røvervirksomheten. Ingen ny mentalitet eller mentalitetsendring kan fjerne denne dødsmekanismen. Ingen gode, tilsynelatende velmente ordninger, som f. eks. støtte til gjeldsofre, bostøtte eller sosialhjelp, kan oppheve årsaken til elendigheten. De bare flikker på symptomene. Vil man fjerne årsaken, må man fjerne gjeldspengesystemet. Dette kan bare skje gjennom lovendring i Stortinget, og skal vi klare det, som alt vi ellers står for, må vi ha r e n t f l e r t a l l . Dette er vi nemlig ganske alene om.


MÅLSETTING


Norges Patriotiske Enhetsparti vil

Hovedmål:
virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.
Se kommentar


1.1 avskaffe gjeldspengesystemet gjennom fjerning av renter på inn- og utlån fra sentralbanken. Se kommentar

1.2 innføre et fripengesystem. Se kommentar

1.3 styre utviklingen mot maksimal velferd og velstand for den norske befolkning innenfor de rammer den økologiske virkelighet setter, og styre den samlede økonomiske virksomhet med utgangspunkt i et statusregnskap og et driftsregnskap. Se kommentar

1.4 tilstrebe et optimalt befolkningstall på basis av landets biologiske bæreevne, fornybare og ikke-fornybare ressurser, og en ønsket levestandard i et samfunn i ressursmessig og økologisk likevekt. Så lenge det er behov for befolkningsøkning skal barnefødsler ut over de to første premieres (for eks kr. 500000 for det 3. barnet og kr. 800000 for hvert overstigende.) Dess flere barn dess høyere pensjon for kvinnen.Se kommentar

1.5 føre all offentlig eller statlig bankvirksomhet inn under ledelse av Norges Bank. Dette offentlige bankvesenet - Samfunnsbanken - skal bli en forvaltningsinstitusjon som virker på grunnlag av fripenger og rentefrie gjeldspenger, og som ikke søker økonomisk fortjeneste. Utenlandske banker skal avvikles. Norske privatbanker kan virke som før, men må i sin helhet eies av norske interessegrupper og norske statsborgere. Se kommentar

1.6 utbetale enhver voksen person en gradert grunnlønn med grunnlag i produksjonen. Denne skal dekke nødvendig livsopphold, danne grunnlag for studielønn, trygder, sykelønn og pensjoner, og danne basis for husmorlønn. Se kommentar

1.7 fjerne skatt på lønnsinntekt, skatt på pengeformue, skatt på arv og skatt på produksjonsutstyr. En gradert skatt på annen fast eiendom for å hindre spekulasjon opprettholdes. Jordpriser og jordleiepriser reguleres slik at samfunnsskapt grunnrente holdes lavt. I primærnæringene skal grunnrenten i sin helhet tilfalle bruksretten. Fellesutgiftene belastes produksjonen direkte og pengene betales eller gis i omløp gjennom Norges Bank. Priskontroll praktiseres overfor næringslivet.Se kommentar

1.8 fjerne assuranse på fast eiendom og produksjonsutstyr. Ulykker og skade belastes produksjonen direkte og betales ut gjennom Norges Bank. Se kommentar

1.9 arbeide for å slette utviklingslandenes statsgjeld til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond (IMF).Se kommentar

MIDLER OG METODER
1.10 utvikle et Statusregnskap for Norge på et realøkonomisk og økologisk grunnlag, for til enhver tid å ha oversikt over landets økonomiske stilling og utvikling. Se kommentar

1.11 utvikle et Driftsregnskap for Norge på et realøkonomisk og økologisk grunnlag for til enhver tid å ha oversikt over virkelige inntekter og utgifter i samfunnet. Se kommentar

1.12 opprette et Norges Økonomiske Hovedstyre (NØH), en selvstyrt samfunnsinstitusjon i nært samarbeid med Storting og regjering. Dette skal være sammensatt av representanter for sentrale underavdelinger:

- Norges Bank
- Statistisk Sentralbyrå
- Arbeidsformidlingen
- Arbeidslivets bransjeorganisasjoner
- Forbrukerorganisasjonene
- Forsyningssentralen
- Salgssentralen
- Import- og eksportsentralen
- Statens og kommunenes bedrifter

Gjennom Statistisk Sentralbyrå fører NØH oversikt over all økonomisk virksomhet i landet, og søker å tilpasse tilgangen på varer og tjenester etter behovet, både innenlands og for eksport. Norge skal drives som en økonomisk enhet og til beste for enheten. Se kommentar

1.13 opprette et nytt, landsomfattende banksystem under, og med utvidede funksjoner for Norges Bank:

- Varedepositobank:
All produksjon kjøpes av Forsyningssentralen og registreres og bokføres i Norges Bank, som betaler produsentene for varene. Salgssentralen fordeler varene til videre salg, og sørger om nødvendig for midlertidig lagring der det av transporttekniske grunner er hensiktsmessig.
Norges Bank, Forsyningssentralen og Salgssentralen blir en samvirkende enhet.

- Seddelbank:
Penger utstedes til innenlandsk bruk i tilstrekkelig mengde til å kjøpe fra produsent all salgbar vareproduksjon og til dekning av grunnlønn, studielønn, morslønn, pensjoner og fellesutgifter.
Sedlenes sikkerhet dannes av de deponerte varer.

- Girobank:
Norges Bank med filialer er en girobank.

- Låne- og sparebank: Det nåværende bankvesens låne- og sparefunksjon opprettholdes. De private forretnings- og sparebanker tilbys å bli filialer for Norges Bank eller underavdelingene. Alle inn- og utlån skal i det nye bankvesen være rentefrie. De private forretnings- og sparebanker som ikke ønsker å bli filialer av Norges Bank, kan, om de ønsker, forsette som før. Se kommentar

1.14 at all vareproduksjon avtas av NØH gjennom Forsyningssentralen og betales av Norges Bank. Videresalg til grossister og detaljister formidles av Salgssentralen med den nødvendige andel til dekning av grunnlønn og fellesutgifter - inndragningsavgift eller sirkulasjonsavgift - innkalkulert i prisen. Varer til eksport belastes ikke med inndragningsavgiften, og kan i prinsippet selges til under kostpris. De importerte varer blir belastet med avgiften. Direkte salg fra produsent utenom Forsyningssentralen skal belegges med omsetningsavgift. Se kommentar

1.15 gjøre den norske krona inkonvertibel. Den gjøres til en innenlandsk pengeenhet som skal løses fra sin tilknytning til det internasjonale pengesystem, den skal ikke kunne veksles fritt i andre lands valuta, og verdien skal låses til ei gjennomsnittlig timelønn. Utenlandsk valuta forvaltes av Norges Bank, hvor bedrifter og privatpersoner etter nærmere regler kan veksle norske kroner i utenlandsk valuta i den grad og i den hensikt vår eksportøkonomi og vår handelspolitikk tillater.
En konvertibel utenlandskrone kan i tillegg innføres om man finner det ønskelig eller hensiktsmessig. Den knyttes til det internasjonale pengesystem etter regler som bygger på de nasjonale behov og interesser. Euro kan også brukes som lovfestede utenlandspenger. Se kommentar

1.16 gjennomføre følgende reformer i regi av Norges Bank:
- tilby alle nåværende banker å bli filialer under Norges Bank.
- tilføre den nye inkonvertible pengeenhet til bankens forpliktelser i nødvendig omfang.
- innfri og deretter slette alle innenlandske stats- og kommunelån. Lån på private eiendommer og bedrifter innfris og overtas. De kan slettes eller reduseres - uten forfordeling - slik at gjeldsofre igjen kommer økonomisk på fote. Lån i utlandet nedbetales raskt.
- i det nye banksystem opphører all bruk av rente. De innfridde lån og nye lån betales med et rimelig etableringsgebyr. Se kommentar

1.17 lage en markering av myndighetsdagen for alle nordmenn. Her skal alle få vite hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet og hva samfunnet forventer av dem, og hva de som lovlydige arbeidsomme mennesker kan forvente av samfunnet. Alle skal tildeles sin personlige bankkonto hvorfra grunnlønn og andre ytelser med grunnlag i produksjonen utbetales fra og med denne dagen. Se kommentar

1.18 gi mulighet for arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes utdanning, personlige ønsker og yteevne og ut fra hva samfunnet har behov for. Alle som kan arbeide bør arbeide, og lønn av arbeid kommer i tillegg til grunnlønn. Se kommentar

1.19 utbetale erstatning for ulykker og skade på fast eiendom og produksjonsutstyr gjennom Norges Bank. Dette belastes produksjonen direkte. Løsøre forsikres mot en rimelig premie.Se kommentar

1.20 stanse all spekulasjon med jord, fast eiendom og produksjonsutstyr.Se kommentar

ORGANISERING
1.21 belønne initiativ, oppfinnsomhet og skaperevne. Produksjon og omsetning skal i størst mulig grad skje ved privat drift.Se kommentar

1.22 innføre to-skiftsordninger i produksjonen etter anbefaling fra NØH, og der tilgang på arbeidskraft gjør det mulig. Se kommentar

1.23 starte opp ny, verdiskapende virksomhet på driftsregnskapets inntektsside i den grad tilgjengelig arbeidskraft tillater og etter anbefaling fra NØH: Se kommentar

1.24 tildele rammebevilgninger fra staten til drift av kommunene og fylkeskommunene. Kommuneskatt og fylkesskatt faller bort. Se kommentar

1.25 si opp EØS-avtalen og enkelte andre skadelige frihandelsavtaler. Nye handelsavtaler skal inngås med store land og markeder og alle det er formålstjenlig å handle med, og importrestriksjoner innføres til vern om innenlandsk produksjon. Import fra utlandet av varer og tjenester betales med inntjent utenlandsk valuta eller gjennom clearing, bytte av varer mot varer. All toll, som i liten grad har hatt annen funksjon enn å skatteplyndre vårt eget folk, skal avskaffes. De store varekjedenes monopoliserende innflytelse skal tøyles og kontrolleres. Se kommentar

1.26 sterkt begrense utlendingers muligheter til eieforhold i Norge.Se kommentar

1.27 tillate bruk av utenlandsk arbeidskraft bare for å avhjelpe spesielle behov som ikke kan dekkes av norsk arbeidskraft, og bare for en sterkt tidsavgrenset periode.Se kommentar

1.28 søke å minske det offentlige forbruk på driftsregnskapets utgiftsside til fordel for det personlige forbruk.Se kommentar

1.29 sette prisen på den totale produksjonen på driftsregnskapets inntektsside lik summen av de samlede samfunnsutgifter.Se kommentar

1.30 styrke de nasjonale forskningsinstitusjonene. Det skal særlig legges vekt på de naturvitenskapelige og teknologiske områder. Norske oppfinnere og oppfinnelser vil bli gitt stor oppmerksomhet og de beste kår. Naturkunnskap og kunnskap om samfunnet som eksistensform vil bli oppgradert i skolen.Se kommentar

1.31 drive internasjonalt hjelpearbeid, i den grad vi ønsker, i størst mulig grad som bistand med kunnskap, kompetanse og varer, fortrinnsvis norske, - ikke med penger. Dette for å unngå at våre penger havner i lommene til verdensbankierene som avdrag på lån i Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond, at de blir brukt til kjøp av verdensbankierenes varer i stedet for norske, eller at de blir brukt til å tappe vår valutabeholdning. Se kommentar

1.32 at hvis de ansatte eller eieren ønsker det, skal en eksisterende privat bedrift etter nærmere regler kunne omdannes til et andelslag hvor de ansatte gjennom like store deler - og ingen mer enn én del - eier 60 % av bedriften. Eier mottar vederlag ut fra bedriftens verdi begrenset oppad til 60 % av egne innskutte midler. Nye private bedrifter skal etableres som et slikt andelslag. En ansatt kan etter nærmere regler selge sin andel - og dermed sin arbeidsplass - til markedspris til norsk borger. Bedriften har innløsningsrett og innløsningsplikt på forlangende, og skal etter nærmere regler betale andelens verdi etter tjenestetidens lengde. "Eieren" kan fritt selge sin resterende del, men bedriften har innløsningsrett. Primærnæringene holdes utenfor denne ordning. Der skal andre regler gjøres gjeldende. Se kommentar

1.33. Pliktig samfunnstjeneste innføres for alle arbeidsføre borgere.
Tjenestens lengde tilpasses samfunnets behov. Den skal i det vesentlige finansieres av grunnlønnen.
I samfunnstjenesten inngår verneplikt, eldreomsorg, barnehagetjeneste og annet arbeid etter samfunnets behov. Den tjenestepliktige velger selv i størst mulig grad tjeneste og tjenestested. Se kommentar

FORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE

Dagens økonomiske problemer er mange. Noen av de verste kan oppsummeres i følgende stikkord: Arbeidsledighet eller mangel på arbeidsplasser, gjeldskrise for den menige kvinne og mann, gjeldskrise for bankene, finanskrise eller mangel på investeringsvillig kapital, prisinflasjon, devalueringer med jevne mellomrom og manglende kjøpekraft til å avta behovsdekkende produksjon samt til å utnytte produksjonskapasiteten. Den sosiale nød og elendighet som følger av dette er uoverskuelig.
Hva kan grunnen være til at ingenting blir gjort for å fjerne de grunnleggende årsaker til elendigheten?

Når vi prøver å gi svar på dette spørsmål, er det tre hypoteser som peker seg ut framfor andre; de synes å ha det største forklaringspotensialet:

1. Uvitenhetshypotesen
2.Feighets- og uredelighetshypotesen
3. Konspirasjonshypotesen

Vi er av den mening at en kombinasjon av disse hypoteser er en nødvendig og tilstrekkelig betingelse for å forklare fenomenet.

1. Uvitenhetshypotesen
At de fleste politikere på alle nivå er temmelig blanke når det gjelder innsikt i økonomi i alminnelighet og pengeteknikk i særdeleshet, er både velkjent og riktig, men at alle politikere på toppnivå er innsiktsløse og uforstandige er vanskelig å forestille seg. Er det sannsynlig at folk som Hermod Skånland, Kåre Willoch, Gro Harlem Brundtland, Thorvald og Jens Stoltenberg, Thorbjørn Jagland, Jan Petersen, Carl I. Hagen, Anne Enger Lahnstein, Kjell Magne Bondevik og mange, mange flere ikke vet bedre, at de er så uvitende og udugelige som norsk økonomisk politikk bærer bud om? Vi mener nei. Det er helt utenkelig. Bak deres politikk må det derfor ligge en målsetting som ikke er til folkets beste, og som derfor må holdes skjult for offentligheten.

2. Feighets- og uredelighetshypotesen
At selvstendige sosialøkonomer og andre presumptivt forstandige mennesker som ikke er kjøpt opp av systemet kan være så feige og faglig og intellektuelt uredelige av hensyn til sin egen karriere at de ikke tør eller vil si fra, er i noen grad forståelig, særlig når man vet at alternativet er en ødelagt yrkeskarriere. Som eksempel på slike kan nevnes økonomiprofessor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Det var han som etter okkupasjonen utarbeidet et fullstendig oppsett for Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Da han en gang ble spurt av Amund Hønningstad, dosent i økonomi ved Bedriftsøkonomisk Institutt og første redaktør av "Samfunnsliv", om hvorfor han i dette oppsettet ikke hadde med en post for "Systemets kostende", svarte han "Det kunne jeg ikke gjøre av hensyn til makthaverne". En slik holdning og en slik moral er utilgivelig. På tross av denne svakhet ved BNP, eller var det på grunn av den (?), fikk Ragnar Frisch i 1969 "Riksbankens pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne", som i forkortet versjon kalles "Nobelprisen i økonomi" (Litt. liste 1).

3. Konspirasjonshypotesen
Hvilken politisk målsetting er det så som gjemmer seg bak konspirasjonshypotesen og som ikke tåler dagens lys? Vi mener at denne målsetting kan formuleres på følgende vis:

Flere aktører samarbeider på verdensbasis med det langsiktige mål å skape en verdensregjering der kapitalkreftene har uinnskrenket makt og kontroll over mennesker, økonomi og naturrikdommer over hele kloden.

Med "kapitalkreftene" mener vi eierne av de ca. 300 største bankene og flernasjonale selskapene i verden. Det vil i praksis si ca. 300 familier. Det er disse vi omtaler som "verdensbankierene".

Midlene til å nå dette målet er:
1. Gjeldspengesystemet.
2. Frihandel, der størst mulig fortjeneste er formålet og drivkraften.
3. Oppløsning av nasjonalstatene gjennom innvandring, flyktninger, statsfinansiert
fremmedadopsjon og gjennom sammenslåing til større, udemokratisk styrte enheter, f. eks. EU.
4. Verdensbanken og atombomben i hendene på dette plutokrati.
5. Kontroll over media, skolene, fagbevegelsen og politikerne.

Høres dette utrolig ut? Det er iallfall ikke noe nytt. Tanken om å beherske verden dukker opp med jevne mellomrom i historien, både hos individer og organisasjoner, som f. eks. Alexander den store, de romerske keisere, de mongolske Khan'er, den katolske kirke, Islam, Napoleon, verdenskommunismen, Stalin og Hitler.
Hvilke indisier har vi så som kan bygge opp under Konspirasjonshypotesen? La oss kort og skjematisk nevne noen merkverdige hendelser som vanskelig lar seg forklare på annet vis:

1. Illuminati og frimurerne
På 100-årsdagen for den franske revolusjon sto frimurerlosjen Grand Orient i Paris fram og gjorde krav på å ha stått bak revolusjonen. Umiddelbart før revolusjonen var en kurer ved navn Lanze fra illuminatilosjen i Frankfurt på veg til logen i Paris. Han ble truffet av et lyn, og papirene hans falt i hendene på politiet. De viste seg å inneholde fullstendige planer for den franske revolusjon samt opplysninger om Illuminati generelt. Planer for en verdensrevolusjon lå klare. En hvitbok om saken ble i 1787 laget av regjeringen i Bayern og distribuert i Europa. Illuminati ble forbudt i Bayern. Forbindelsen mellom Illuminati og frimurerne var tett og nær (Litt. liste 2).

2. Verdensbankierene og frimurerne
President Roosevelt startet sin karriere i bankierkretsene i Wall Street. Han hadde tilknytning til de bankierdisposisjoner som gikk forut for det økonomiske sammenbrudd som fulgte etter den 1. verdenskrig (Litt. liste 3). Roosevelt var frimurer av 32. grad etter det skotske system. I sitt overmot innførte han det sentrale Illuminati- og frimurersymbol på dollarseddelen. Maktpyramiden med det altovervåkende Horusøyet er der den dag i dag (Litt. liste 2 og 4). Det samme øyet finner vi også i emblemet til avholdsfolkene i IOGT. Tror du det er tilfeldig??

3. P2-logen i Roma
I 1981 ble en frimurerlosje avslørt i Roma. Den besto av 953 medlemmer av de absolutte samfunnstopper: generaler og admiraler, biskoper, parlamentsmedlemmer, tidligere statsministre, dommere, bankierer og toppene i næringslivet. Man fant komplette planer for statskupp. Forbindelsen til Vatikanbanken og til mafiaen var åpenbare (Litt. liste 2).

4. Den russiske revolusjon og verdensbankierene
Da Lenin og Trotskij (som egentlig het Leo Bronstein) ble sendt avgårde fra henholdsvis Sveits og USA for å kuppe eller "stjele" revolusjonen, hadde de med seg millioner av dollar i gull og kontanter. Wall Street, City of London og bankierkretser i Tyskland sto bak. Særlig aktiv var bankierhuset Warburg, med brødrene Max i Tyskland og Paul og Felix i USA. Som takk for hjelpen fikk f. eks. Rockefeller kjøpe 50 % av oljekildene i Baku fra Nobel, og 600 millioner dollar ble plassert i bankene i Wall Street (Litt. liste 5 og 6). Ved underskrivingen av fredstraktaten i Versailles sto de totalt anonyme brødrene Warburg sentralt, Max for Tyskland og Paul og Felix for USA (Litt. liste 5 og 6).
En annen velbeslått støttespiller for den russiske revolusjon var den svenske bankier Olof Ashberg med tilknytning til Stockholms Nya Banken (Litt. liste 5, 6 og 9).
At de sentrale aktører i revolusjonen også var frimurere er unødvendig å nevne, men vi gjør det nå likevel (Litt. liste 4). Det var denne "arbeiderklassen" som i de neste 75 år skulle styre Russland og etter hvert legge under seg hele Øst-Europa. Kanskje dette burde anspore oss til å kikke litt nærmere på adelen i vår hjemlige "arbeiderbevegelse"?

5. USA og frimurerne
USA er en frimurerrepublikk!
Det var frimurere fra St. Andreaslosjen i Boston som i 1773 utkledd som indianere inntok tre engelske te-skip på havna og kastet lasten over bord. Dette startet uavhengighetskrigen.
President George Washington var frimurer og mester i sin losje. Han var innsatt som president av stormesteren i storlosjen i New York. Nedleggelsen av grunnsteinen til Capitol var en offentlig frimurerbegivenhet. Av presidentens 22 generaler var 20 frimurere, det samme var 104 av 106 stabsoffiserer. Alle 13 guvernørene og hele hans første regjering tilhørte brorskapet. Hver tredje amerikanske president har vært frimurer (Litt. liste 10).
I Den skotske ritus blir brødrene i 30. grad innvidd til Kadosh-riddere, d.v.s. til "hevnere". Det er drapet på Jaques de Molay i 1314 - den siste stormester til Tempelherrene - som skal hevnes ved at kongetroner og pavestol bekjempes og fjernes. I USA finnes det mer enn 6000 hevnere i det aller øverste sosiale skikt (!)(Litt. liste 10).

6. Norge og frimurerne
De norske frimurerne tilhører Det svenske system og ledes formelt av Ordenens stormester, eller Viseste Salomos Vikarius, som han også kalles. Han er en moderne, eneveldig prestekonge med uinnskrenket makt innen Ordenen. Men over Ordenens stormester står selveste kong Salomo! En person med stand og stilling i følge den hemmelige del av konstitusjonen. Ordenen har altså ukjente, hemmelige ledere som bare Ordenens stormester kjenner og har kontakt med. I følge frimurerne selv er verdensfrimureriet ett.
Den Norske Frimurerorden har "diplomatiske forbindelser" med 112 storlosjer i alle verdensdeler unntatt Afrika.
Fra 1818 - da de norske frimurere gjennom kapitulasjonsakten ga seg inn under kong Karl Johan (1763 - 1844) som leder av Det svenske system - og fram til 1905, har det norske frimureri vært en svensk statsinstitusjon. Kapitulasjonsakten gjelder trolig fremdeles (Litt. liste 10). Kong Karl Johan het opprinnelig Jean-Baptiste Bernadotte, en tidligere fransk general. Det var trolig hans medlemskap i frimureriet som gjorde ham kvalifisert til å overta den svenske tronen Han ble adoptert av Karl XIII, Europas mektigste frimurer. Det er denne mannen som har fått Oslos hovedgate oppkalt etter seg, og med ei diger statue lett synlig foran slottet.
I programposten "Sommeråpent" i fjernsynet ble det den 4. august 1994 sendt en reportasje fra en sjarmoffensiv med "åpent hus" i Frimurerlosjen i Oslo. Der hevdet reporteren at kong Haakon VII, Norges konge fra unionsoppløsningen i 1905, tidligere prins Carl av Danmark, var medlem av en dansk frimurerorden. Dette ble ikke benektet av frimurernes stormester.

Frimureriet har over 7 millioner medlemmer og er verdens mektigste hemmelige organisasjon med et mulig unntak av den katolske kirke. Konrad Lehrich, østerriksk frimurer av 33. grad i Den skotske ritus forteller oss hvordan frimureriet på slutten av 20-tallet begynte å arbeide for den pan-europeiske idé. Det er trolig dette vi i dag ser virkeliggjort i form av EU. Etter bruddet med frimureriet har han karakterisert Det skotske ritus som et politisk uttrykk for religionsløshet, religionsfiendtlighet, radikal internasjonalisme, fedrelandsløs pasifisme, antinasjonalisme og en kraft med sterke samfunnsoppløsende tendenser (se litt. liste 10). Odd Fellow er "av samme ulla".

7. Den 2. verdenskrig og bankierene
Hitler hadde neppe kommet til makten uten den støtte han fikk fra bankierkretsen i Wall Street (Litt. liste 3). Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De erklærte økonomisk krig mot ham så tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: "Judea declares war on Germany", "Jødene erklærer Tyskland krig". Den jødiske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at "Krigen mot Hitler ble erklært fordi han ville innføre en ny økonomisk samfunnsordning"(Litt. liste 7). Man viker altså ikke tilbake for en krig for å forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine økonomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gjør klokt i å være forberedt på det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det første man gjorde å løse den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnføre gjeldspengesystemet. Dernest innførte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger få lov til å være en homogen nasjon.
Hvem det er som nå kontrollerer den tyske sentralbank vet vi ikke, selv om vi nok har en anelse, men vi vet at det ikke er folkevalgte politikere. Snarere er det banken som kontrollerer dem. Når våre politikere så binder den norske krona til dette systemet, forteller det mye om deres ambisjoner og hva de er villige til å begå av økonomiske overgrep mot sitt eget folk.

8. Etterkrigstiden Også før, men særlig etter krigen, ble et stort antall organisasjoner opprettet for å arbeide for en sentralistisk verdensordning under kontroll av kapitalkreftene; noen i det åpne, andre i det skjulte. Vi nevner i fleng: Europabevegelsen (!), Europarådet (med sine "menneskerettigheter"), Én verden bevegelsen, EU og EØS, GATT, OECD, FN, Bilderberger-gruppen, Trilateralen, Council of Foreign Relations (CFR, eid av Rockefeller), Verdensbanken, Det Internasjonale Pengefond, G7 og European Round Table of Industrialist. Når får vi vite hvem som har finansiert Europabevegelsen i alle disse år? Hvis du noensinne har lurt på hvorfor disse organisasjonene aldri er i beit for penger, har du nå formodentlig fått en viss peiling.
Om dette konspiratoriske nettverk sier professor Carrol Quiegley i sitt verk "Tragedie og Håp":
"Jeg kjenner til dette nettverks operasjoner fordi jeg har studert det i tyve år og i starten av 1960 fikk leilighet til å undersøke dets papirer og arkiver i 2 år. Jeg nærer ingen motvilje imot de fleste av dets mål, og har gjennom en stor del av mitt liv vært knyttet til det og mange av dets instrumenter.
. . . men generelt sett er den viktigste forskjell mellom det og meg at det ønsker å forbli ukjent, og jeg er av den oppfatning at dets rolle i historien er betydningsfull nok til å bli kjent
" (Litt. liste 5).


9. Bilderbergergruppen
Bilderbergergruppen ble dannet i 1954. Ideen til foretaket kom fra en polsk emigrant og intrigemaker ved navn Josef H. Rettinger. Han var også hjernen bak FN og Fellesmarkedet (EEC, senere EF og nå EU). Gruppen består av de europeiske og amerikanske toppene innen finans/storindustri, politikk/forsvar og "intelligentsiaen" (professorer, redaktører, politiske rådgivere). Medlemskap er selvsagt hemmelig. Målet med gruppen er å samordne interessene til medlemmene, d.v.s. øke gruppens makt og innflytelse over regjeringer og internasjonale organisasjoner. Trilateralen er en avlegger av denne gruppen. Gruppen er bygd opp etter mønster av andre hemmelige losjer, f. eks frimureriet. Øverst sitter presidenten og hans råd på 9 medlemmer, 3 fra hvert av de nevnte områder. Under kommer senatet på 33 medlemmer, 11 fra hvert av områdene, og nederst kommer kongressen på ca. 100 medlemmer, til sammen ca. 140 personer. På nasjonalt plan er gruppen trolig bygd opp på samme vis. Mye tyder på at det finnes historiske røtter tilbake til 1776 og Illuminati (Litt. liste 6 og 8).

10. Norske bilderbergere
Avisa Klassekampen brakte 23. mars 1991 ei ufullstendig liste over norske bilderbergere, som vi tillater oss å gjengi noen av navnene fra:
Kong Harald (!), Halvard Lange, Leif Høeg, Otto Grieg Tidemand, Arne Skaug, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland, Knut Frydenlund, Kåre Willoch, Thorvald Stoltenberg, Svenn Stray, Kåre Kristiansen, Anders C. Sjaastad, Henrik Aasarød, Tor Moursund, Lucy Smith (kona til Høyesterettsjustitiarius Carsten Smith, etterfølgeren til frimureren Erling Sandene), Hermod Skånland, Einar "Tinius" Nagell Erichsen, Torvild Aakvaag, Nils Morten Udgaard, Gerhard Heiberg, Johan Jørgen Holst og Jan Petersen. Flere av disse er også medlemmer av Europabevegelsen (Litt. liste 8).
At så mange representanter fra norsk sosialdemokrati er medlemmer, viser at Arbeiderpartiet, LO, Høyre og NHO har sammenfallende interesser og samarbeider i det skjulte, som de også gjør i det åpne, f. eks. i EU-saken.
Dagens norske politikk er et eneste stort og systematisk folkesvik, og helt i samsvar med vår hypotese. Vi nevner som talende eksempler:
- Salg av Norge i stort gjennom EU og EØS-politikken med fjerning av selvråderetten og norsk nasjonal suverenitet.
- Salg av Norge i smått med bedrift for bedrift til de multinasjonale storkonsern, og etablering av utenlandske bedrifter i Norge.
- Frihandelsavtaler som på lengre sikt presser norske lønninger og kjøpekraft ned mot et globalt gjennomsnitt, og gjør vår forsyningssituasjon avhengig av verdensbankierene.
- Verdensbankierenes oppkjøp av norsk bank- og finansvesen.
- En innvandringspolitikk som på lengre sikt vil gjøre nordmenn til en minoritet i deres eget land, og som vil lede til samfunnsoppløsning og borgerkrig.
- Opprettholdelsen av gjeldspengesystemet.
- Privatisering av norske statsbedrifter med i vesentlig grad overdragelse til utlendinger og multinasjonale selskaper, og salg av private norske bedrifter til utenlandske eiere.

Mens vi venter på at våre hjemlige bilderbergere skal gi oss referat fra møtene i deres eksklusive klubb, er det noen som har fått lyst til å ta hendene opp av lommene og begynne å gjøre noe? Hva vi ønsker å gjøre kan du lese om i dette programmet.

PROGRAMKOMMENTARER



Formål
1. På samme måten som man innen norsk skole har funnet det riktig å gjøre bruk at en formålsparagraf for å få retning, styring og perspektiv på utviklingen, er det helt nødvendig å gjøre dette også innenfor politikken og samfunnsutviklingen. Uten dette blir folket "viljeløst virrende, vet ei hvorhen..." . Når vi i dag ikke har et slikt formål, en hensikt ellet et overordnet mål, er det fordi våre makthavere ikke ønsker det. Folket blir mye lettere å vanstyre eller manipulere uten et langsiktig hovedmål. Da kan man lettere manipulere det ved hjelp av kortsiktig valgflesk som nærsynte mål.

2. Det økonomiske programmet er bygd opp over følgende skjema:

Det økonomiske programmet er bygd opp over følgende skjema, og noen sentrale verdier er antydet:

 

 

Grunnleggende verdier

Midler og metoder

Mål

Hensikt eller Hovedmål

Liv er verdifullt og verneverdig.

 

Folket er verneverdig

(Alle folkene; deres genotyp og fenotyp).

 

Folkets sunnhet og helse.

 

Folkets kultur er verneverdig og verdt å styrke som verktøy for folkets bevarelse.

 

Nasjonen er verdifull og verneverdig.

 

Federeandet som folkets livsgrunnlag er verneverdig.

 

Land og miljø i økologisk likevekt.

 

Fred og harmoni innad og utad.

 

Rasen(e) er verdifull(e) og verneverdig(e).

 

Høyest mulig bevissthetsnivå i folket.

 

Et fripengesystem

 

Arbeidsprimatet i etablering av eiendomsrett til produksjon og produksjonsmidler.

 

Folkets forsvarsvilje.

Midler og metoder skal effektivt lede til målene.

Målene er rettet mot måloppnåing av hovedmålet

- virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.

 

Av dette skjønner vi at hovedmålet – hensikten med det hele – springer ut av verdiene.

 

Vi minnes gamle Pontopidans forklaring, hvor det hette: … meningen med livet her på jorden er å vinne evig salighet i himmelen hos Gud (Han mente nok Jehova, jødenes gud). Dette var hans formål eller hovedmål.

Hvilke verdier han bygde på, vet vi ikke; midlene og metodene kan en bloddryppende historie fortelle oss om. Folket slet mye vondt. Kanskje er det dette formål som enda styrer Kristelig folkeparti.

De andre partiene er trolig styrt av hovedmålet: Maksimal profitt til pengefyrstene.



3. Folkets eksistens - og dermed rasen - er det avgjørende og viktige. Alt annet - også den økonomiske velstand og velferd - blir av underordnet betydning. Vi skjønner da hvorfor
de jødiske professorene ved Harvard (Noel Ignatiev) sier at den hvite rasen bør utryddes gjennom bastardisering: Den står i veien for deres endelige verdensherredømme.

4. Vi bør her merke oss at de verdier vi har bekjent oss til, ikke springer ut av luftig religiøst eller ideologisk vrøvel; vi har altså ikke å gjøre med "kristne" eller "humanistiske" "verdier" som hviler på forvirrete tankekonstruksjoner. Verdiene hviler trykt på virkeligheten i form av menneskets natur. Det er naturgitte verdier. Vi bør videre merke oss at fenomener som nasjon, folk, og rase benektes i dag av pengefyrstenes politiske og akademiske lakeier verden rundt, og at alle fedreland søkes avskaffet slik at menneskene skal måtte virre rundt i verden som folkeløs, slektsløs og fedrelandsløs arbeidskraft for de internasjonale pengefyrstene: De fungerer som goyim - som kveg - som selges sammen med bedriftene og arbeidsplassene: Kua selges sammen med fjøs og bås.

Pkt. 1.1 - 1.2:
1. Vår nåværende økonomiske ordning er bygd på gjeldspengesystemet og frihandelen som bærende prinsipp. Gjennom gjeldspengesystemet blir folket økonomisk bundet og plyndret og all verdifull eiendom blir overført til bankierene gjennom de framtvungne konkurser og gjennom aksjespekulasjoner, og gjennom frihandelen kan folkene gjøres avhengige av bankierenes varer. Ved innføring av et fripengesystem, og ved å erstatte frihandelsavtaler med handelsavtaler bygd på nasjonens reelle behov, blir bankierenes makt brutt, og folkets frihet kan gjenerobres gjennom oppbygging av ny produksjon beregnet for det innenlandske marked. Gjennom en hensiktsmessig fripengeteknikk vil tilstrekkelig med penger alltid kunne settes i omløp slik at all produksjon kan avtas inntil behovene er dekket.

2. Et fond består av gjeldspenger som er lånt ut på nytt. Noen har fått overskudd i sin virksomhet, og disse penger er satt til forrentning og nye utlån. Dette medfører at renten blir fordoblet og samfunnets totale gjeld øker raskere. Alle større fond er under kontroll av verdensbankierene. Under vår nye pengetekniske og økonomiske ordning vil fondspenger ikke kunne gi avkastning, og de vil derfor automatisk gå over til å bli vanlige bankkonti. Kontoen bør ikke kunne tilføres nye midler. Dette fordi slike penger er en unødvendig og prisdrivende utgift på produksjonen, og fordi en slik konto fremdeles vil virke som et fond og gi eierne en uønsket makt i samfunnet.

3. Fripengeordninger har alltid vært det vanlige i pengenes historie, men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger på den ene siden og fyrstene og deres fripenger på den andre. Både Bibelen og Koranen forbyr renter, og fra år 425 til 1425 håndhevet den katolske kirke renteforbudet. Fyrstene støttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden er sett på som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.
I Norge hadde vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I følge Nicolai Rygh i hans "Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket økonomi i landet. I1816 ble gjeldspengesystemet innført ved hjelp av Hambros Bank i København. Landet ble plyndret for sølv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og nå kom de økonomiske krisene i følge professor T. A. Aschehoug i hans "Socialøkonomik" med ca. 10 års mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864, 1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den største fattigdom, og over en periode på 100 år fram til 1940 rømte en million mennesker fra Norge, de fleste til Amerika.
Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble fripengesystemet avskaffet også her. Riksbanken ble grunnet på 150 000 prioriteter i landets faste eiendommer. I et åpent brev av 4. juli 1818 til det danske folk ble Fredrik 6. tvunget til å love: "Ingensinde skal det fra Statens Side tilstedes" (Å gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gjøre det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide seg om. Bankierene seiret også her.
I 1870 var Danmarks totale gjeld øket til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000 milliarder kroner) i følge en undersøkelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilhørende ras av tvangsauksjoner og bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.

Praktiske erfaringer med fripengesystemet Etter at bankierene seiret og gjeldspengesystemet tok over, har mange forsøk vært gjort med igjen å innføre fripenger. Kjent er eksperimentet i den lille byen Wörgl i Østerrike i 1932 - 1933 med bakgrunn i teoriene til Silvio Gesell (1862-1930): Dette var under den store depresjonen der arbeidsledigheten sveipet som en pest over hele den vestlige verden. Den unge borgermesteren Michael Unterguggenberger sto med tom kommunekasse fordi de arbeidsløse innbyggerne ikke kunne betale skyldig skatt. Han fikk derfor bystyret med på å utstede fripenger for å få arbeidslivet i gang igjen. Eksperimentet gikk utmerket, folk kom i arbeid og velstanden steg. Andre kommuner, bl. a. nabobyen Kirchbichel, forsøkte seg også etter hvert, og ideen begynte å gripe om seg. Dette vellykkede eksperimentet ble stoppet av Det Tirolske Arbeiderparti (selvfølgelig) og den østerrikske sentralbanken gjennom tvangstiltak den 1. september 1933.
Et lignende eksperiment ble utført på kanaløya Guernsey i 1820 - 1835. Øya hadde selvstyre, og etter Napoleonskrigene var økonomien brutt sammen. Et eksperiment med fripenger ble så startet opp. Det hele gikk over all forventning. Arbeidsledigheten ble fjernet på kort tid og velstand og velferd blomstret. Da grep bankierene i City of London inn, og på kort tid var gjeldspengene igjen enerådende. Om dette kan man lese i det utmerkede tidsskrift "Alternativt Samfunn" nr. 2-92, postboks 156, 2401 Elverum; et tidsskrift som i sin tenkning og livsoppfatning søker seg ut av nåtidens rådende galskap.
Det tyske økonomiske mirakel i perioden 1933 - 1945 var ikke et mirakel men et resultat av utsteding av fripenger. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge satte også her fripenger i omløp, noe som bidro til at landet i 1945 var praktisk talt gjeldfritt. Noe av det første London-"regjeringen" gjorde ved gjenkomsten til Norge var å sanere fripengene og gjeninnføre gjeldspengesystemet. JAK-bevegelsen(Jord-Arbeid-Kapital) i Danmark har gjennom mesteparten av dette århundret arbeidet for å innføre fripenger. I Norge har Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B. D. Brochmann arbeidet i mesteparten av dette århundret for en rentefri økonomi.

4. I poker spiller man mot hverandre - med få vinner og resten tapere. I et orkester spiller man med hverandre. Slik bør det også være i samfunnets økonomi. Med gjeldspengesystemet har vi et økonomisk pokerspill.

5. At gjeldspengesystemet avskaffes betyr ikke at alle gjeldspenger forsvinner. Slike vil fremdeles eksistere, men nå i form av rentefrie lån.

Pkt. 1.3, 1.10 og 1.11:
1. Landet må før eller senere bli et likevektssamfunn i økologisk forstand. Jordtap, forgiftning av naturen, utplyndring av ressurser, forurensning og reduksjon av artsmangfoldet må stanses. Jo før dette skjer, desto bedre. For å realisere et slikt mål trengs både et driftsregnskap og et statusregnskap. Det siste vil ha karakter av å være et ressursregnskap. Begge må bygge på den realøkonomiske virkelighet for å kunne fortelle oss om vår økonomiske situasjon til enhver tid. Økologiske premisser må legges til grunn. Vårt nåværende nasjonalregnskap er ikke et regnskap i ordets rette forstand. Det forteller oss intet om virkelige inntekter og utgifter og om landets realøkonomiske status. Begrepet "Brutto Nasjonalprodukt" er et irrasjonelt begrep i økonomisk forstand. Det er et ektefødt barn av gjeldspengesystemet og er helt uegnet og misvisende som økonomisk styringsinstrument. Samfunnets inntekter og utgifter blir her summert til et "produkt" som gir skinn av å fortelle oss om landets økonomiske fram- eller tilbakegang. Hva som er inntekt og hva som er utgift blir fortiet. Alt blir i praksis gjort til gjenstand for beskatning. Å beskatte samfunnets utgifter i den tro at man dermed har forandret utgiftene til inntekter må være et "produkt" av ren magisk tenkning. Hva skal man f. eks. si til moms på søppelavgift betalt av en minstepensjonist? Man legger moms på avgiften på utgiftene!!!

2. Siden slike regnskap p.r. dags dato ikke eksisterer, er det et mål i seg selv å få utviklet dem. Straks de foreligger, vil de bli et uunnværlig verktøy i landets økonomiske utvikling.

3. Statusregnskap og driftsregnskap vil måtte utvikles på kommunalt nivå. Hver kommune blir en økokommune.

4. Statusregnskap for Norge og Driftsregnskap for Norge vil måtte utvikles på basis av de kommunale regnskap.

5. Regnskapene er nødvendige bl. a. for å få oversikt over hvor stor grunnlønnen skal være, d.v.s. hvor stor kjøpekraft der er grunnlag for å dele ut gjennom grunnlønnen.

6. Vedlegg 1 viser en oppstilling over Norges Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Her ser vi hvordan inntekter og utgifter blir summert og alt gjort til gjenstand for beskatning.
Vedlegg 2 viser det prinsipielle i et driftsregnskap, og vi får en grov oversikt over samfunnets inntekter og utgifter.

Pkt. 1.4:
1. Landets biologiske bæreevne er relativt konstant. Det samme er mengden av fornybare ressurser. Lagerressursene forsvinner fort når de blir tatt i bruk. De bør derfor resirkuleres i den grad det lar seg gjøre. Hva som da blir et optimalt befolkningstall vil være avhengig av hvilken materiell levestandard man legger seg på i likevektssamfunnet. Høy levestandard tilsier et lavt befolkningstall, lav levestandard gir mulighet for en større befolkning uten at ressursgrunnlaget overbeskattes.

2. Hvis vi forutsetter nær 100 % selvforsyning og et ernæringsmessig fornuftig kosthold gjennom mer bruk av korn, grønnsaker og fisk, så er det grunn til å tro at landet allerede er overbefolket.

3. Et høyt befolkningstall kan opprettholdes gjennom ekstrem bruk av fisk i kostholdet, men dette blir et moralsk spørsmål når vi betrakter oss som forvaltere av verdens knappe proteinressurser.

Pkt. 1.5:
1. Med dette oppnår vi at all spekulasjon gjennom pengesystemet opphører.

2. Vi fratar bankierene muligheten til å plyndre det norske folk gjennom pengesystemet.

3. Gjennom tilførsel av fripenger kan folkets produktive kraft forløses, og det er mulig å stille til rådighet i samfunnet penger nok til å kjøpe all salgbar produksjon.

4 Utenlandske banker er unødvendige og skadelige. Ved slike etableringer kan verdensbankierene plyndre landet direkte gjennom sine egne penger.

5. Norskeide spare- og forretningsbanker kan velge å drive som før, de kan oppløse seg selv eller de kan velge å bli filialer av Norges Bank på ikke-forretningsmessig basis.

Pkt. 1.6:
1. Grunnlønnen vil fungere som en sterk forenkling av mange tjenesteytende tiltak.

2. Gjennom grunnlønn kan samfunnets inntekt fordeles. Grunnlønnen vil øke i takt med produksjonen.

3. Den økonomiske trygghet grunnlønnen gir vil bidra til bedre trivsel, velferd og helse.

4. Grunnlønnen vil virke forebyggende mot kriminalitet.

5. Når en stor del av den felles verdiskaping blir betalt ut gjennom grunnlønn, vil dette styrke ansvarsfølelse, solidaritet med eget folk, fellesskapsfølelse og samfunnsånd.

6. Grunnlønnen kan brukes som virkemiddel for å styrke bosettingen ute i distriktene.

7. Grunnlønnen kan trekkes inn eller reduseres hvis personen ikke viser vilje til å delta i de forpliktelser fellesskapet venter av ham, f. eks. det å arbeide.

8. Grunnlønnen som del av pris på total produksjon til forbruker vil ikke komme fram gjennom noen automatikk. Den vil alltid måtte bli en politisk avgjørelse (se pkt. 1.29).

9. Grunnlønnen vil selvsagt også gi kjøpekraft til tjenester av alle slag, f. eks. en ferie eller to i året på høyfjellshotell.

10. Husmorlønn og barnebidrag kan etter passende regler anvendes som befolkningsregulerende mekanisme.

11. I et samfunnsøkonomisk perspektiv - på samfunnsbudsjettet - er studier en utgiftspost uansett hvordan de blir finansiert. Studielønn blir billigere for samfunnet enn studielån fordi renten kommer i tillegg på lånet. Forskjellen i utgift mellom lønn og lån er altså renten, men på statsbudsjettet vil selvsagt lån fortone seg billigere enn lønn fordi lånet blir betalt tilbake, men for samfunnet må jo lånet belastes inntektssiden og kan derfor aldri betales tilbake. Det som er forbrukt er borte for alltid. Studielønnen skal betales ut som fripenger og vil ha grunnlønnen innbakt i seg.

Pkt. 1.7:
1. Våre nåværende skatte-, toll- og avgiftsordninger er nært knyttet til gjeldspengesystemet. Ved innføring av vår fripengeordning faller behovet for skatter og avgifter i vesentlig grad bort. Grunnlønn og fellesutgifter blir gitt eller betalt i omløp. Pengene blir så dratt inn igjen ved at de blir innkalkulert i vareprisen ved videresalg fra salgssentralen til grossister og detaljister.

2. Priskontroll praktiseres for å forhindre urimelige prisfastsettelser eller urettmessig store fortjenester.

3. Vår nåværende beskatning er bare en måte å dekke utgiftene i samfunnet på, en meget tungvint og upraktisk måte. Ved å omfordele slik vårt program skisserer vil samfunnet bli tilført nok penger til å avta all salgbar produksjon. Vi har dermed avskaffet et av de største problemer som kapitalismen har påført oss: en stadig voksende pengemangel i samfunnet.

4. Jordrenten - grunnrenten - er tradisjonelt definert som det overskudd et bestemt jordstykke kan gi ut over hva man med samme innsats av arbeide og kapital kan få ut av den minst innbringende jord som er i anvendelse. Jordrenten er en arbeidsfri inntekt, og hvis den får bevege seg fritt og være minimalt eller ikke beskattet, slik det er vanlig i store deler av verden, vil den kunne bli like lammende og ødeleggende for økonomien som pengerenten, og virke like urettferdig. Sett fra fellesskapets - folkets - side, det norske og det samiske folk, ville det ideelle derfor være at all samfunsskapt jordrente eller samfunsskapt beliggenhetsverdi settes lik null eller at den i det vesentlige tilfaller fellesskapet. Stor jordoppsamling og all spekulasjon med jord må i et hvert fall hindres selv om grunnlønnen, fellesutgiftene og vår finans- og pengeteknikk langt på vei opphever skadevirkningene gjennom sin omfordeling av produksjonen. At samfunsskapt jordrente eller beliggenhetsverdi settes lik null eller tilfaller fellesskapet, vil i praksis si at den private eiendomsrett til jord er opphevet eller begrenset og at brukeren bare sitter igjen med en arvelig, privat bruksrett. I vårt tilfelle tilkjenner vi folket eiendomsretten til jorden og ressursene i hav og på land. Dette er i pakt med odelslovens ånd og urgamle nordiske og samiske tradisjoner.

Det er den tradisjonelt høye grunnrenten i fiskeriene som har gjort det mulig å befolke store deler av kyst- og Nord-Norge. Den bør derfor gjenskapes, høynes og opprettholdes. Det er bl. a. derfor vi vil ha et fiskeriregime som er dreid over til ikke salgbare mannskvoter i stedet for annen kvoteordning.

5. I praksis vil dette bety at for landbruksjord kan og vil alt bli som det er i dag; den selges eller kjøpes til regulert odelstakst eller landbrukstakst og etter de gjeldende lover. For grunn til boligformål, fritidseiendommer, næringsformål og offentlige formål skal prisene reguleres og holdes lavt i alle områder. Det skal ikke kunne drives privat spekulasjon med livsgrunnlaget; livsrett gir også rett til livsgrunnlaget. Ressurser av alle slag i hav og på land er i folkets felleseie, og forvaltes etter bruksrett til fellesskapets og brukerens beste.

Pkt. 1.8:
1. Assuranse er blitt et verktøy til spekulasjon. Forsikringsselskapene står gjennom sine fondsoppbygginger i nær kontakt med bankvesenet. Det er derfor naturlig at også denne tjenesteyting blir overtatt av Norges Bank.

2. Ulykker og skade er en utgift i samfunnet. Det er derfor naturlig at omkostningene blir kalkulert direkte inn i vareprisen.

3. Nåværende forsikringsselskaper kan om ønskelig bli forsikringsfilialer av Norges Bank.

4. Ordningen vil bli langt billigere rent driftsmessig.

Pkt. 1.9:
1. Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond fungerer som et verktøy for utplyndring av utviklingslandene, og er helt i hendene på verdensbankierene. Gjennom disse institusjoner kan landene i den tredje verden kontrolleres og dirigeres. Hver dag mottar de 200 millioner dollar i rentebetaling fra landene i den tredje verden. Dette er dobbelt så mye som de får i "utviklingshjelp", og hele 1/3 av denne "hjelpen" går utelukkende til å dekke rentene på tidligere lån. Denne plyndring er en av årsakene til økokatastrofer og flyktningeproblemer fra land i den tredje verden. Øst-Europa er på vei til å komme i samme stilling. Sletting av gammel gjeld og nye rentefrie lån er eneste rettferdige vei å gå. Pengene skaffes til veie gjennom statlige innskudd fra rike land.

2. Utviklingslandene hjelpes til å utvikle et nasjonalt fripengesystem for å kunne fri seg fra de internasjonale gjeldspenger.

3. Hvis Norden kunne etableres som ei gjeldspengefri sone, kunne dette i sterk grad bidra til økonomisk frigjøring av hele menneskeheten. Særlig ville Baltikum fort kunne la seg inspirere, og etter hvert hele Øst-Europa.

Pkt. 1.12:
1. NØH vil fungere som en effektiv og rasjonell økonomisk ledelse av landet. Landet vil bli drevet som et konsern der produksjon og omsetning mest mulig skjer i privat drift og der virksomheten i vesentlig grad er eid av de ansatte.

2. NØH vil bli et smidig og effektivt redskap for regjeringen i dens bestrebelse på å oppnå målsettingen i pkt. 1.3.

3. De nåværende departementer vil i vesentlig grad kunne slankes ved at deres funksjoner blir overført til NØH og sortere under Forsyningssentralen. De vil her komme til syne som sentrale underkontor av forskjellig slag: Industrisentralen, Fiskerisentralen, Landbrukssentralen, Skogbrukssentralen, Energisentralen, Transportsentralen osv. Hver sektor av betydning på samfunnsregnskapets inntektsside vil få sitt underkontor.

4. Hvert underkontor skaffer til veie alle nødvendige data på sin sektor til bruk for NØH, og de formidler bestillinger fra Forsyningssentralen etter beste skjønn.

5. NØH med alle sine underkontor blir til enhver tid forsøkt drevet som en mest mulig effektiv og rasjonell organisasjon til ledelse av landets økonomiske virksomhet.

Pkt. 1.13:
1. Fordelen med de her beskrevne funksjoner til Norges Bank er at kapitalismens verste skadevirkninger blir fjernet: Den akselererende gjeldssetting i samfunnet forsvinner med renten, der vil alltid være nok penger i omløp til å kjøpe all salgbar, behovsdekkende produksjon, og inflasjonen vil forsvinne.

2. Kapitalismens økonomiske lover, prisens avhengighet av tilbud og etterspørsel, alles kamp mot alle, den enes død den annens brød, og loven om stadig eiendomstap blir avskaffet. Nye økonomiske lover med en ny samfunnsånd, en for alle og alle for en, som konsekvens blir virksomme.

3. Egoisme - individets vilje til å ville seg selv vel - er satt inn i et system som får positiv virkning for helheten. Egoismen er tatt i altruismens tjeneste.

4. Penger var opprinnelig noe som hadde egenverdi: Gull- og sølvpenger kunne fungere som byttemiddel på grunnlag av sin egenverdi, d.v.s. sin metallverdi. En pengeseddel var i sin opprinnelige form en kvittering fra banken for deponerte varer, gjerne gull, sølv, edelstener eller andre verdigjenstander som ble lagt inn i banken - "det sterke rommet" - til oppbevaring. Kvitteringen kunne så overføres til tredjeperson, og slik tjene som byttemiddel.
Så lenge pengesystemet var bygd på gull- eller sølvstandarden, fungerte pengesedlene på vegne av det gull eller sølv som ble oppbevart i banken. Man hadde dermed i utgangspunktet et positivt pengesystem, d.v.s. der lå positive verdier til grunn for byttemiddelet. Så lenge disse sedlene ble betalt eller gitt i omløp, forble pengesystemet positivt. Det er når pengene lånes i omløp at systemet blir negativt. I dag har vi et slikt negativt pengesystem, d.v.s. det ligger negative verdier - gjeld - til grunn for byttemidlene. Under vår nye pengeteknikk blir pengesystemet igjen et positivt system. Norges Bank blir en varedepositobank; byttemidlene kjøpes (betales) eller gis i omløp og fungerer på vegne av de registrerte varer. De fungerer på vegne av landets materielle vareproduksjon, på vegne av inntektssiden (verdiskapningen) i samfunnsregnskapet.

5. At Norges Bank er en varedepositobank betyr ikke at varer skal deponeres i bankens kjellerhvelv. Det betyr bare at landets vareproduksjon og de importerte varer kjøpes, registreres og delvis lagres i helt ordinære varelagre rundt om i landet av NØH gjennom Forsyningssentralen og betales av NØH gjennom Norges Bank. Dermed er varene - livsfornødenhetene - kommet i samfunnseie, og NØH kan gjennom Norges Bankutstede en tilstrekkelig pengemengde til at varene kan kjøpes av befolkningen. Pengene blir dermed billetten - krav - på varer som fysisk befinner seg innenfor rikets grenser, og gjennom grunnlønnen, fellesutgiftene og betaling til produsent blir varene fordelt (se komm. til 1.29).

6. Samfunnet trenger selvsagt ikke å "spare" penger. Banken tjener bare som oppbevaringssted for folks tilgodehavende eller kjøpekraft.

7. Folk må ikke hindres i å gjøre hva de vil med sine egne penger innen lovens rammer. Hvis noen av de eksisterende forretnings- og sparebanker finner å kunne fortsette som finansieringsinstitusjoner med grunnlag i folks sparepenger, er dette en kurant sak. De eneste henvendelser slike institusjoner vil få er lånesøknader som er avvist av det offentlige bankvesen. Økonomisk kreativitet, dristighet og risikoprosjekter som er blitt avvist av det offentlige bankvesen kan her finne en mulig finansieringskilde, jfr. pkt 1.32 og finanskapitalens rett på inntil 40 % av eierforholdet i private bedrifter. Innen vårt fripengesystem vil slike finansinstitusjoner ikke ha noen negative virkninger, verken for helheten eller den "menige mann". Alle normale lånebehov vil kunne dekkes med rentefrie lån i det offentliges bankvesen.

Pkt. 1.14:
1. At NØH kjøper produksjonen er et middel til å skaffe seg kontroll over grunnlaget for pengeutstedelsen. I tillegg gir det mulighet til en effektiv og demokratisk styring av landet.

2. Direktesalg fra produsent utenom Forsyningssentralen må belegges med omsetningsavgift for å få inkludert grunnlønn og fellesutgifter i vareprisen.

3. NØH sikrer seg at produksjonen blir solgt ved at det bare er markedets behov som via Salgssentralen og Forsyningssentralen blir formidlet til produsentene.

4. Ved at NØH kjøper produksjonen og fordeler den gjennom grunnlønn og fellesutgifter, er et statlig tjenerprinsipp satt i verk på det kollektive plan. Staten er gått over fra å virke etter røverprinsippet til å virke etter tjenerprinsippet, fra å ta til å gi. Staten er blitt en tjener for folket. I dag er det folket som er tjenere for staten. Produksjonen blir kjøpt og fordelt av fellesskapet ved hjelp av gjeldsfrie penger. Staten er ikke lenger en skatteflående fiende men en givende venn.

5. At NØH kjøper produksjonen vil særlig ha betydning for kystdistriktene. Fiskerne vil alltid kunne garanteres gode priser og avsetning. For tilvirkerne gjelder at de kan garanteres avtak og slipper å bekymre seg for eksportmulighetene. Disse tar Eksportsentralen seg av. Avsetningskrisene vil opphøre så lenge det er marked for fisk i verden.

6. At NØH kjøper produksjonen og den dermed kommer i samfunnseie betyr at vi legger oss inn under en av sosiologiens vesentligste lovmessigheter: Jo mer den enkelte lar sin arbeidsinnsats gå til fellesskapet, og jo mer han dekker sine behov fra det han får fra fellesskapet, desto mer harmonisk blir samfunnet.

Pkt. 1.15:
1. Det innenlandske byttemiddel må være løst fra all annen valuta for å hindre valutaspekulasjon og for å hindre at depresjoner i verdensøkonomien får for sterk virkning i norsk økonomi.

2. Ved at kroneverdien låses til en gjennomsnittlig timelønn, blir den knyttet til den realøkonomisk viktigste faktor: arbeidet. Vi får en stabil måleenhet som knytter sammen arbeid og pris.

3. Kronens kjøpekraft vil variere i takt med effektivisering og rasjonalisering av produksjonsprosessene og med størrelsen av grunnlønn og fellesutgifter. Oppsparte penger vil derfor gjerne øke i verdi ved et fast samfunnsmessig utgiftsnivå.

4. Anvendelsen av den inntjente valuta må prioriteres. Innkjøp av produksjonsutstyr som ikke kan lages i Norge må komme først. Vi finner det rimelig at utenlandsreiser blir prioritert høyere enn ønskelige varer og luksusvarer (se kommentarene pkt. 1.23.2).

5. All inntjent valuta bør anvendes av hensyn til våre internasjonale økonomiske forpliktelser til gjenkjøp.

6. Kursen på kronen i forhold til annen valuta fastsettes etter nærmere bestemte regler, f. eks. ved at en norsk timelønn sammenlignes med en gjennomsnittlig timelønn i EU, eller ved at prisen på innholdet i en norsk varekurv sammenlignes med prisen på det samme innholdet i en tilsvarende varekurv i EU regnet i euro.

7. Verden trenger ett eller flere internasjonale byttemidler. En utenlandskrone kan være Norges bidrag inntil en varig og felles løsning på dette problem er fremskaffet.
En konvertibel utenlandskrone kan være nyttig som betalingsmiddel for import dersom vi står i beit for utenlandsk valuta. Dermed slipper vi å låne til høy rente for å betale importen.

Pkt. 1.16:
1. De tiltak som her er nevnt vil fjerne en stor del av samfunnets gjeld. Når renten i tillegg fjernes, lettes gjeldsbyrdene betraktelig. Produksjonsprisene vil falle vesentlig på grunn av dette, og kjøpekraften øke avhengig av nivået på fellesutgiftene.

2. Konkurranseevnen overfor utlandet styrkes vesentlig.

3. Gjennom konkurser blir i dag gjeldspenger forvandlet til fripenger. Sett f. eks. at en person låner 10 millioner og går konkurs etter at pengene er brukt opp. Da blir pengene avskrevet av banken som eier pengene, og samtidig forblir de i sirkulasjon ute i samfunnet. De kan dermed bidra til å redusere gjelden ute i samfunnet uten ytterligere gjeldsskapning og slik bidra til ny oppgangstid. Det er derfor ulike finansministre kan skryte av etter hver økonomisk depresjon som de og deres eget gjeldspengesystem er skyld i at nå går alt så meget bedre. Fra 1989 - 1992 opplevde Norge 19025 konkurser. Hvor store tapene er får vi aldri vite. Disse pengene har frigjort seg fra gjeld og renter, og har derfor en positiv effekt på samfunnsøkonomien. Men - før eller senere finner disse pengene tilbake til banken som nedbetaling av gjeld, og når de så blir lånt ut på nytt, er de atter gjeldspenger og kan begynne en ny runde med konkurser og tvangsauksjoner.

4. En stor del av den totale rentebelastning i samfunnet er innbakt i prisene, og utgjør en vesentlig del av disse - 30 - 45 %. Når folk tror at de "tjener penger" på sine bankinnskudd, er dette derfor en illusjon. Ca. 80 % av befolkningen har direkte tap på grunn av rentesystemet, 10 % kommer ut i null mens ca. 10 % har fortjeneste (se Fig. 2). I 1987 var den totale gjeldsbyrde 765 milliarder kroner, og renten beløp seg til 128,5 milliarder kroner.
Hvis vi antar at renteandelen i prisen på de samlede varer og tjenester ligger på 40 %, vil vi for en nettolønn på kr. 150.000 etter skatt få at kr. 60.000 går til å betale den rente som er innbakt i prisen. For å komme ut med fortjeneste i dette spillet, må en person med en slik lønn derfor ha mer enn 1 million kroner stående til forrentning i banken med 6 % p. a. Hvis boutgiftene er store, kan renteandelen bli betraktelig større.

Pkt. 1.17:
1. Under denne ordning vil tildelingen av den personlige bankkonto være det som konstituerer det fulle medlemskap i samfunnet.

2. Høytideliggjøringen av denne begivenhet vil styrke ansvar og samfunnsånd og øke følelsen av tilhørighet til eget folk og land.

Pkt. 1.18:
1. At det her står at "alle som kan arbeide bør arbeide" må ikke forstås slik at alle arbeidsføre skal tvinges til å arbeide. Den enkelte bør bare om mulig gjøre seg fortjent til grunnlønnen. "Arbeide" er et ord som skal brukes i videste forstand. F. eks. er husmoryrket med ansvar for barn et særdeles fullverdig arbeid. Grunnlønnen kan gi mulighet for arbeidsfrie perioder som husmorpermisjoner, velferdspermisjoner, etterutdanningspermisjoner, fleksible arbeidstidsordninger, alt sammen ordninger som kan komme både individ og samfunn til gode. Vi tror ikke på myten om at folk flest er late, og ute etter å snylte mest mulig på andre. Med vår samfunnsform tror vi tvert imot at alle vil yte etter evne når de får etter behov.

Pkt. 1.19:
1. Dagens assuranseordninger tilhører det kapitalistiske systemet og må avskaffes.

2. Det betales ingen forsikringspremie på fast eiendom og produksjonsmidler. Forsikringssvindel forebygges på samme måte som i dag.

Pkt. 1.20:
1. Når renten fjernes, vil de velbeslåtte kunne søke seg andre spekulasjonsobjekter. Dette må forhindres gjennom lovverket. Kunst, frimerker, gull, diamanter, risikobetonte prosjekter eller nyetableringer kan på ufarlig vis tjene til slikt.

Pkt. 1.21:
1. Gjennom privat drift blir arbeidsglede og skaperevne forløst på best mulig måte både for individet og for samfunnet.

2. God betaling fra NØH til produsent er bedre enn dårlig betaling. Dette vil gagne både produsentene og samfunnet gjennom den iver og arbeidsglede det skaper. Pris til produsent er relativt likegyldig fordi det alltid fra Norges Bank kan stilles kjøpekraft til rådighet for konsumentene gjennom utbetaling av grunnlønn og fellesutgifter (se pkt. 1.29).

Pkt. 1.22:
1. To-skiftsordningen vil være nødvendig bare i en overgangsperiode. På den ene siden vil det skape arbeid til flere, og på den andre siden vil det være nødvendig for i størst mulig grad å kunne dekke det innenlandske behov av egen produksjon. Når tingene "går seg til", vil man, om ønskelig, kunne gå vekk fra en slik ordning.

Pkt. 1.23:
1. Blant de arbeidsledige, studenter og skoleelever, pensjonister og uføretrygdede, ved effektivisering og rasjonalisering av tjenesteyting i det offentlige, og ved full behovsdekning av barnehager og skolefritidsordninger ligger det et potensiale av minimum 300.000 arbeidssøkere som i det alt vesentlige kan settes inn i arbeid på driftsregnskapets inntektsside.

2. Den nye produksjonen kan deles i tre kategorier: nødvendige varer, ønskelige varer og luksusvarer. Igangsetting av produksjonen prioriteres i nevnte rekkefølge. Når de nødvendige varer er produsert i tilstrekkelig mengde, økes produksjonen av de ønskelige varene. Siden kommer luksusvarene.

3. Bedriftene kan i de fleste tilfeller være små eller mellomstore. De skal være høyteknologiske og mest mulig arbeidseffektive. De skal være desentraliserte og produsere primært for det innenlandske markedet.

4. I den grad det er nødvendig brukes våre olje- og gassinntekter til å finansiere innkjøp av høyteknologisk produksjonsutstyr som ikke kan framstilles i Norge.

5. Bedrifter som produserer høyteknologisk produksjonsutstyr søkes tidlig igangsatt.

6. Etableringskostnadene kan i prinsippet like gjerne gis som lånes til produsentene inntil pengemengden i markedet er tilstrekkelig til å avta produksjonen.

7. Etableringen av ny produksjon prioriteres etter hva som er mest lønnsomt for landet.

8. Hvis staten står som eier av de nyoppstartede bedrifter, vil eierforholdet bli overført til de ansatte så snart dette er mulig og ønskelig.

9. Vår penge- og finansteknikk gjør at utføring av arbeid - også på utgiftssiden i samfunnsregnskapet - ikke lenger er et pengespørsmål. Realøkonomisk er det kun et spørsmål om ledig arbeidskraft og livsfornødenheter for arbeidskraften.

Pkt. 1.24:
1. Alle fellesutgifter blir betalt i omløp. Derfor faller tradisjonell beskatning bort. Pengene dras inn gjennom en inndragningsavgift ved salg fra Salgssentralen (se pkt. 1.29).

2. Hvis en kommune ønsker å bestride utgifter som ikke blir dekket av de statlige rammebevilgninger, kan koppskatt, skatt p.r. person, ilegges av kommunestyret. Prosjektet må i så fall godkjennes av fylkesmannen.

Pkt. 1.25:
1. Frihandel er et vakkert og velklingende ord, men det er et ektefødt barn av gjeldspengesystemet, og er like ødeleggende for samfunnsøkonomien som rentene. Det var de engelske kapitalister som satte fart i ordningen på slutten av 1700-tallet for å skaffe seg marked for sin industriproduksjon. I dag er frihandelen et nødvendig verktøy for verdensbankierene i deres anstrengelser for å skaffe seg verdensherredømme. Gjennom frihandel får de marked for sine varer som oftest er produsert i lavkostland. Handelen skjer til fortrengsel av den innenlandske produksjonen. Folkets forsyninger av nødvendige varer er dermed kontrollert av verdensbankierene. Velstanden minker i takt med den fallende innenlandske produksjon.

2. Gjennom de nye handelsavtaler kan man gi fri handel på det norske marked for enkelte varer som vi ikke kan eller vil produsere selv, eller man binder seg til å kjøpe bestemte kvanta. Til gjengjeld får Norge de samme eller lignende rettigheter som eksportland.

3. I praksis vil det ikke være mulig å importere for mer enn vi eksporterer; men våre enorme inntekter fra olje og gass, samt fra våre andre ettertraktede eksportvarer, vil gi oss mulighet for en langt større utenrikshandel enn vi har i dag. Og med hele folket i arbeid, vesentlig for det innenlandske marked, vil vi med vår nye pengeteknikk kunne nå en levestandard betraktelig høyere enn i dag - om ønskelig.

4. Ved å bruke olje og gass som forhandlingskort, kan vi få den handelsavtale vi måtte ønske både med EU og andre. Vår fastlandseksport til EU utgjør en forsvinnende liten del av EUs produksjon for eget innenlandsmarked. Faste leveranser av olje og gass vil være så verdifulle at vi ved fasthet i forhandlingene vil kunne få tilnærmet frihandel for alle våre eksportvarer. Det volum det er snakk om er tross alt ubetydelig. På grunn av våre olje- og gassinntekter kan vi, om nødvendig, binde oss til å kjøpe for langt mer fra EU enn vi eksporterer fra fastlands-Norge.

5. Importprisene blir påplusset inndragningsavgift til dekning av grunnlønn og fellesutgifter.

6. Eksportprisene er unndratt inndragningsavgiften.

7. Frihandel på grunnlag av nasjonalstatenes behov er i orden. Det er når enkeltpersoner eller multinasjonale konsern driver frihandel ut fra sine egne snevre økonomiske interesser at handelen blir til skade for folkene og nasjonene.

Pkt. 1.26:
1. Norge er det geografiske og ressursmessige grunnlag for det norske og samiske folk i deres livskamp, og skal derfor eies av disse folkene i sin helhet, og av disse folkene alene, også hva bedrifter og næringsliv angår.

2. Å gjøre Norge til en allmenning i verden for innvandring og internasjonal storkapital vil med usvikelig sikkerhet føre til allmenningens tragedie, og folkenes undergang, det samiske først. Historien fra Nord- og Sør-Amerika, Australia, Sør-Afrika, Israel og alle steder hvor fremmede folkegrupper har slått seg ned har lært oss ei lekse som for alltid har gjort oss blinde og døve for ethvert argument om det fargerike fellesskapets fortreffeligheter.

Pkt. 1.27:
1. Når det norske og det samiske folk er i fullt arbeid, har landet ikke bruk for flere arbeidsplasser. Arbeidsgiverne skal da konkurrere om arbeidskraften. Å bygge ut arbeidsplasser for fremmede folkeslag er meningsløst. Under en nasjonalsinnet økonomi er næringslivet til for folkets skyld. Under gjeldspengesystemet er folkene til for kapitalens skyld.

2. Økologiske betraktninger tilsier at Norge med vårt nåværende innbyggertall sannsynligvis allerede er overbefolket.

Pkt. 1.28:
1. Siden våre myndigheter systematisk og bevisst har lagt ned norsk industri til fordel for den internasjonale storkapital, er den offentlige sektor den eneste som i den senere tid har kunnet gi folk arbeid. Den har derfor svulmet opp og blitt uforholdsmessig stor. En god del av offentlig ansatte kan derfor med stort samfunnsøkonomisk utbytte overføres til inntektsskapende virke. Se også pkt. 10.1.

Pkt. 1.29:
1. Følgende oppsett viser hvordan prisdannelsen vil skje under vår nye økonomiske ordning, og hvordan pengene sirkulerer:

Totale utgifter for NØH:
Kjøp av all produksjon fra produsent....................................................kr.........X
Grunnlønn og samfunnets totale fellesutgifter betalt i omløp.....................kr.........Y
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Pris på total produksjon til forbruker:
Produksjonsutgifter betalt av detaljist til NØH.......................................kr.........X
Inndragningsavgift betalt av detaljist til NØH
og innkalkulert i vareprisen....................................................................kr.....Y-Z
Omkostninger og fortjeneste for detaljist.................................................kr........Z
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y


Detaljhandelen som samfunnsutgift "Z" blir dratt inn til NØH gjennom inndragningsavgiften, en beskjeden, selektiv beskatning av eiendom og gjennom betaling for statlige tjenesteytelser. Denne sum er tidligere betalt i omløp gjennom grunnlønnen. Dermed er pengesirkulasjonen fullført og den nødvendige pengemengde til samfunnets drift satt i omløp uten gjeldsskaping. Gjeldspengesystemet og dets negative konsekvenser er dermed fjernet.
De forandringer vår økonomiske nyordning medfører, vil trolig bli mindre merkbare for folk flest enn en tilpasning til EU eller EØS-systemet.
2. Ved at prisen på produksjonen settes lik de totale samfunnsutgifter unngår man inflasjon, deflasjon og stagflasjon.

Pkt. 1.30:
At oppfinnere og oppfinnelser blir oppmuntret og tatt vare på vil trolig ha større betydning enn investeringene i ordinær forskning.

2. Med samfunnet som eksistensform mener vi det samfunn og samhold mellom menneskene som har objektiv eksistens, som eksisterer i kraft av seg selv, og derfor er betinget av genetiske faktorer; det er altså snakk om kjøtt blod og ånd. Dette i motsetning til samfunnssystemer og ordninger som bare er tankeformer, og derfor bare har relativ eksistens, f. eks. økonomiske og statlige systemer og ordninger. Samfunnet som eksistensform og samfunnssystemene som tankeformer bør og må ikke stå i strid med hverandre. Dette vil alltid avstedkomme negative virkninger.

Pkt. 1.31:
Sender vi utviklingshjelp i form av norske utenlandskroner eller utenlandsk valuta, vil dette i sterk grad kunne bidra til å styrke og opprettholde det internasjonale plyndringssystem. La oss gjøre et lite forsøk på å forstå hva som skjer med de penger som blir bevilget over statsbudsjettet til utviklingshjelp, eller som blir samlet inn hvert år til de forskjelligste gode formål.
La oss tenke oss at vi har samlet inn 100 millioner kroner som er tenkt brukt til ett eller annet godt formål i et land i den tredje verden - la oss si de skal brukes til bygging og drift av skoler. Det som videre skjer er dette:

1. Pengene som står på konto i en norsk bank blir overført til konto i en bank i vedkommende land.

2. Pengene blir vekslet om til en pengemengde tilsvarende 100 millioner kroner i mottakerlandets pengeenhet, og står fremdeles på konto i dette landet.

3. De 100 millioner i norske kroner er nå havnet som utenlandsk valuta i landets sentralbank.

4. Den sum man har byttet til seg av landets pengeenhet blir så brukt til det den var tenkt brukt til: Bygging og drift av skoler.

5. De 100 millioner i norske kroner, som er gangbar mynt over hele verden, kan nå brukes til to ting: De kan enten anvendes til å betale renter og avdrag på landets utenlandsgjeld - de går da gjerne til Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond - eller de kan brukes til kjøp av varer i utlandet. I det siste tilfellet havner pengene svært ofte hos de multinasjonale storkonsern, gjerne som betaling for våpenkjøp. Landet har nå fått verdier for 200 millioner kroner.

6. På sin vei videre havner de 100 millioner kroner til slutt tilbake i Norge. Her kan de brukes til tre ting: De kan (1) brukes til å betale gjeld utlendinger måtte ha i Norge, de kan (2) bli brukt til kjøp av norske varer, eller (3) de blir vekslet om til utenlandsk valuta, og tjener således til å tappe den norske valutabeholdningen. Det er som regel det siste som skjer.

Vi vet for lite om norsk utviklingshjelp til å vite hvor stor del av denne hjelpen som skjer i form av varer kjøpt i Norge, men vi har grunn til å tro at det er en forsvinnende liten del. Det har lenge vært norsk politikk - særlig ivret fram fra venstresiden - at hjelpen nettopp skal skje i form av penger og ikke i form av norskproduserte varer. Venstresiden i norsk politikk samt alle velmenende "humanister" er altså med på å føre milliardvis av skattebetalernes penger rett i lommene på verdensbankierene, enten som renter og avdrag til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond eller som varekjøp - særlig våpen - fra multinasjonale konsern eid av nettopp verdensbankierene. De er altså med på å opprettholde det kapitalistiske plyndringssystemet som de hevder å ville bekjempe.
Det skulle være moro én gang å få en forklaring - f. eks. fra SV eller RV - på denne forunderlige atferden. Samtidig kunne vi kanskje også få vite hvorfor de ikke er interessert i å hjelpe disse landene til å utvikle et fripengesystem løst fra de internasjonale plyndringspenger, slik at landene kan bygge de skoler og alt annet de måtte ha bruk for uten norske kroner.

1.32:
1. Med denne ordning vil en ansatt bli medeier i bedriften med det ansvar og de rettigheter og plikter dette medfører.

2. Det vil fremme arbeidsiver, arbeidsglede og yrkesstolthet, yrkesidentitet og samfunnsmessig medansvar, og det vil redusere den generelle fremmedgjøring til arbeid og arbeidsplass.

3. Denne ordningen vil hindre at norske arbeidere blir solgt som kveg sammen med arbeidsplassen sin til utenlandske spekulanter. Bedriften kan fremdeles avhendes til en norsk oppkjøper, men de ansatte vil da selv ha akseptert salget, og de vil fortsatt ha sin andel i den nye bedriftskonstellasjonen.

4. Den norske arbeider blir likestilt med bønder, fiskere og andre selveiere, og han kommer ut av det uverdige forhold som salgbar lønnsslave som Arbeiderpartiet har hovedansvaret for å ha latt ham forbli i.

5. Eieforhold oppnådd gjennom investering av penger har hatt altfor gode kår i det kapitalistiske samfunnet. En bedrift kunne ikke blitt bygd opp uten de ansattes arbeid. I et ikke-kapitalistisk samfunn gir denne ordning en rimelig fordeling av eierforholdet i en bedrift mellom penger og arbeid.

6. Under vår nye pengeteknikk er pengene - byttemidlene - et felleseie; de stilles gratis til rådighet for landets innbyggere og alle har lik tilgang til dem. Det er derfor ingenting som tilsier at penger skal ha forrang for arbeid i etablering av eieforhold. Vi er av den mening at alle naturressurser og samfunnets byttemidler, pengene, bør stilles likerettig og gratis til rådighet for folkefellesskapet. Dette tilhører de "glemte" menneskerettigheter.

1.33.
1. Under Det Folkeøkonomiske System vil det bli hard konkurranse om arbeidskraften. Dette kan føre til vansker med å få arbeidskraft til nødvendig offentlig tjenesteyting. Det kan derfor bli nødvendig med beordringer for å få disse tjenester utført.

2. De nevnte tjenester ligger alle på samfunnsregnskapets utgiftsside. Å skaffe folk gjennom lønnsmessig motivering kan bli dyrt for den inntektsskapende del av befolkningen. En slik samfunnstjeneste vil derfor lønne seg for samfunnet som helhet.

3. Gjennom samfunnstjenesten kan man unngå å hente inn arbeidskraft fra fremmede land med alle de problemer dette medfører.

4. En barnehageavdeling består gjerne av 15 barn og 3 voksne. Ved at barna er i barnehagen blir maksimalt 15 foreldre frigjort til arbeid i samfunnet - om de ønsker det. En ansatt i barnehagen kan altså frigjøre 5 foreldre til arbeidslivet - netto 4. Dette betyr at barnehager er svært samfunnsøkonomisk lønnsomme.

5. Gjennom hele det norske folks historie har samfunnstjeneste vært en nødvendig og avgjørende del av folkets liv. Jegrene jaktet til beste for fellesskapet, fiskerne fisket, kvinner og barn sanket, de våpenføre forsvarte flokken/stammen/folket, eldre søsken og slektninger hjalp til med barnepass, og alle hjalp og pleide de eldre.
På grunn av de barske klimatiske forhold i Norge i de 10-12000 år folket har levd her, er evnen til altruistisk handling trolig bedre utviklet enn under mildere himler. Det er bare i de siste tiår at slike tjenester er blitt komersialisert - og og i det aller siste privatisert.
Privatiseringen på dette feltet skjer for at - til sist - de internasjonale pengefyrster også skal kunne suge ut og plyndre folket ved hjelp av deres folkebeskyttende instinkter. Det gode tas også her i det ondes tjeneste - og det er folkesvikerne på tinget som setter det hele i verk.

OPPSUMMERING



I en liten oppsummering vil vi peke på følgende vesentlige elementer i programmet:

1. Byttemidlet - pengene - vil bli det norske samfunns eksklusive felleseie; dette kan nå til enhver tid stilles til rådighet i tilstrekkelig mengde. Økonomi: Skaping av arbeidsplasser, produksjon, fordeling og forbruk - heri bestriding av fellesutgifter - vil ikke lenger være et pengespørsmål men et spørsmål om tilgjengelig arbeidskraft, ressurser, kunnskap og rettferdighet.

2. Arbeidsfri inntekt på grunn av eieforhold til byttemidlet kan med fripengesystemet fritt forhindres eller begrenses.

3. Norsk jord og norsk havområde er i det norske og det samiske folks felleseie. Arbeidsfri inntekt på grunn av eieforhold til jorden som begrenset ressurs kan med vårt alternative økonomiske system hindres. Dette er i odelslovens ånd og også i pakt med de samiske tradisjoner.

4. Private bedrifter vil være i felleseie mellom investert arbeid og investerte penger. Jorden krever intet. Arbeiderne er ikke lenger lønnsslaver, men selveiere eller medeiere i produksjonsapparatet og det produktet de har bidratt til å frembringe.

5. Programmet skiller mellom fem vesentlige og uavhengige produksjonsfaktorer: Jord, arbeid, produksjonsmidler, byttemidler og - ikke minst - kunnskap.

De økonomiske "problemer" vil fordampe som nattskodde for morgensol. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon vil bli en umulighet; arbeidsledigheten vil forsvinne og bli erstattet med en sterk konkurranse om arbeidskraften, og drivet i retning av eksponensiell gjeldsvekst forsvinner sammen med renten og annen arbeidsfri snylting. Kjøpekraft vil kunne utstedes i et omfang stort nok til å kunne avta alt hva næringslivet er i stand til å frembringe av salgbare og behovsdekkende varer og tjenester. Penger til investering og nyskaping vil ikke lenger være en periodisk mangelvare. Vold, kriminalitet og sosiale problemer vil minke kraftig, og velferd og velstand vil bli likelig fordelt og vil øke med den økende produksjon. Landet vil bli en veldrevet enhet som ikke lenger ligger for rov og ran; allmenningens tragedie er avverget.

AVSLUTNING



Marxismen er i praksis avgått ved døden, og dens paradigma står som gravskrift. Kapitalismen er nå nærmest enerådende. Den brer seg som en tærende parasitt som øder land og miljø, utrydder de små folkeslagene og oppløser folkefellesskapene. Den bærer kimen til sin egen død i seg, men i sin ferd mot egen undergang herjer den verden.
Tiden er derfor inne til å lete etter en vaksine mot denne livsøder. Vi må finne botemidlet og vi må begynne å forberede det post-kapitalistiske samfunn og den tilhørende verdensordning på det nye som må komme. Det trengs et nytt paradigma - en ny ordning - for samfunnet, og det trengs en ny ordning for det internasjonale samarbeid.
Både marxismen og kapitalismen bekjente seg til en dualistisk økonomisk oppfatning. De så på arbeid og kapital som de sentrale produksjonsfaktorer. Marxismen la vekten på arbeidet, kapitalismen på kapitalen. Ingen av dem var villig til å se på jorden som en selvstendig og likeverdig produksjonsfaktor. Økokrisen over hele kloden vitner om dette. Heller ikke fant noen av dem løsningen på pengeproblemene og den offentlige finansiering. Slummen i Calcutta og jakttid på gatebarn i Brasil roper høyt mot himmelen om at galskapen og urettferdigheten stiger stadig høyere.

Det nye paradigma som famler seg fram i det stille på verdensarenaen må etter vår mening tilfredsstille vise elementære krav for å kunne gi en løsning på krisene. Disse kravene er følgende:

1. Paradigmaet må identifisere bristen i det eksisterende system, d.v.s. årsakene til elendigheten.

2. Paradigmaet må gi en tilnærming til livet og tilværelsen som faller sammen med folks sentrale forventninger. Det må f. eks. avvise tvang og gi frihet, og det må kunne anvise presist hvordan denne tilstand av frihet kan oppnås av den enkelte innen rammene av fellesskapet. Det må være begripelig for folk flest.

3. Paradigmaet må kunne gi oss mekanismen for utføringen av to viktige oppgaver:

a: Det må kunne forklare hvordan vi kan lette overgangen til det nye samfunn uten bruk av vold og makt. Å puste liv i det nye på samme måte som Boris Jeltsin da han i oktober 1993 innførte kapitalismen ved hjelp av kanoner, er dømt til å ende med forferdelse.

b: Mekanismen må være selvoppholdende for samfunnet. Den gir oss likevektsamfunnet. I økologisk forstand kan vi si at den virker som et homeostatisk prinsipp.

4. Paradigmaets økonomiske fundamenter må kunne beskrives i strengt testbare termer. Dette betyr i vitenskapelig forstand at de i prinsippet må kunne falsifiseres. Paradigmaet må derfor være en vitenskapelig basert teori.

5. Paradigmaets fundamenter må hvile på både en moralsk og en antropologisk tradisjon som er uangripelig.

Så langt vi er i stand til å se er Norges Patriotiske Enhetspartis samfunns- og økonomiske ordning i alle henseender i overensstemmelse med disse krav. Men dette blir det opp til hver enkelt å vurdere. At kapitalismen faller gjennom i forhold til kravene, er åpenbart. At det også kan tenkes andre paradigma som tilfredsstiller kravene, er vi overbevist om. Den ordning vi her har lagt fram er imidlertid den beste vi er i stand til å få øye på for det norske samfunn, og den vil trolig være den beste for ethvert europeisk samfunn som ønsker å holde seg utenfor EU og det kapitalistiske system. Det det nå gjelder for hver enkelt av oss er derfor at vi plasserer oss. Enten støtter man aktivt - eller i sløv likegyldighet - det gamle, og slik forlenger kapitalismens herjinger, eller så støtter vi denne ordning og forkorter fødselsveene for det nye som må komme.

Det hviler et tungt ansvar på det norske folk som veivisere i verden. Vi er et folk som resten av verden, både den fattige og den rike delen, lytter til og legger merke til. På grunn av vår rettskaffenhet, hjelpsomhet og fredsvilje er vi høyt respektert av alle. Det er derfor trolig ingen andre som har bedre forutsetninger for og muligheter til å gå foran og skilte stien. Vi kan bidra med tidlig å gi kapitalismen - dette økonomiske og samfunnsmessige villskudd - ulivssår. Og dette vil trolig kunne gi framtidige norske statsministre og politikere større grunn til å forvente gratis bespisning i verdens Prytaneion enn det åndelige horeri og boleri Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, LO, statskirken og den sosialøkonomiske "vitenskap" har bedrevet med Bilderbergere og verdensbankierer, - disse "denne verdens fyrster".



1986 Vedlegg 1.
Brutto nasjonalprodukt etter næing. Mill.kr


1986

1987

1988

1989

1990

1991

Bruttonasjonalprodukt

513718

561480

583278

621383

661669

686 732

Næringsvirksomhet

392806

431687

450028

485929

517615

Primærnæringer

16021

17695

17689

17568

19306

Jordbruk

9081

9789

9678

10599

11635

Skogbruk

2776

3172

3659

3650

3987

Fiske og fangst

4161

4734

4352

3319

3684

Oljevirksomhet

56629

57746

50349

76891

95170

Råolje og naturgass

50966

51759

44383

69755

87208

Rørtransport

5663

5987

5966

7136

7962

Industri og bergverksdrift

77216

86229

91074

93130

92375

Bergverksdrift

1585

1639

1568

1865

1787

Industri

75 651

84590

89506

91265

90589

Skjermet industri

20719

23595

24823

25865

26826

Utekonkurrerende Industri

13821

16417

21 M

22769

18983

Hjemmekonkurrerende Industri

41111

44578

42991

42631

44780

Elektrisitetsforsyning

19077

20892

22912

24326

25445

Bygge- og anleggsvirksomhet

27831

34334

36349

30651

27568

Varehandel

54694

58893

61 198

61 427

64 541

Utenriks, sjøfart og oljeboring

11617

8547

11242

16322

18398

Utenriks sjøfart

8898

6250

9251

14424

16910

Oljeboring

2719

2297

1991

1898

1488

Samferdsel

28971

32188

36150

38109

40 645

Boligtjenester

19711

21796

25367

28940

32086

Finansiell tjenesteyting

22792

27876

27766

28908

29208

Annen næringsvirksomhet

58247

65492

69933

69657

72873

Hotell- og restaurantdrift

7871

9225

9033

8558

8760

Foretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet

25054

28332

30809

30768

31628

Tjenesteyting ellers

25322

27935

30091

30331

32485

Offentlig forvaltningsvirksomhet

75371

85629

91930

97841

104149

111710

Statlig forvaltningsvirksomhet

23329

26007

27683

29475

31674

33245

Komunal forvaltningsvirksomhet

52042

59622

64247

68366

72475

78465

Korreksjonsposter

45541

44164

41320

37612

39905

Påløpt merverdi- og Investeringsavgift

53982

58579

58877

56757

57859

Avgiftskorreksjoner

11 839

9912

7046

6466

7246

Frie banktjenester

-20280

-24328

-24603

-25611

-25200

FASTLANDS-NORGE

445472

495187

521687

428170

548101

565288

Skjermede næringer

382035

424648

447425

453936

474881

Utekonkurrerende næringer

15386

18056

23260

24 6U

20770

Hjemmekonkurrerende næringer

48051

52484

51002

49 600

52450




Oppsettet for BNP viser hvordan inntekter og utgifter ikke er adskilt , men summert. Hva som er inntekt og hva som er utgift går ikke fram av oppsettet.
Som mål for økonomisk fremgang er BNP derfor en totalt uegnet størrelse. Vi kan trolig trygt si at vi har å gjøre med et i vesentlig grad irrasjonelt og økonomisk villedende begrep.

VEDLEGG 2:
Fra G. E. Bonde: Totalitetsøkonomien, Bondes forlag, Bergen 1966

Reale utgifter Det norske samfundsregnskaps Reale inntekter
DEBET. GEVINST- og TAPSKONTO KREDIT.
An 1. Det personlige forbruk Pr. 1 Fra stoff- og energikildene:
Mat Jordens, luftens og vannets avkastning
Klær Jordbruket
Brensel,lys Fedriften
Luksus, etc Fjærfeavl
Pelsdyravl
AnII. Det upersonlige forbruk Fiskeriene
Statens drift Jakten
Fylkenes drift Skogbruket
Kommunenes drift Råstoffkildene
Privat administrasjon Energikildene
Retsvesen, jus, processer
Politikk og klassekamp Pr.II. Foredling
Sprogstrid Håndverkets avkastning
Aviser, trykksaker Industriens avkastning
Reklame Husholdningens avkastning
Norges Bank
Bankvirksomhet Pr.III Fortjeneste i utlandet
Assuransevirksomhet Bortleie av skibe
Spekulasjon Turistvesen
Vitenskap, problemer Utbytte av norske pengekapitaler anbragt i utlandet.
Militærvesen Pr. IV Bygg- og anlegsvirksomhet
Sportsvesen
Fattigvesen
Lotterier
Donasjoner til forentning
Surogatforbruk
Sykehuser, rekreasjonsanlegg
Forbruk, rusdrikk, vinmonopol
Skoler og skolevesen
Fengsler og arbeidsanstalter
Kirker, kunst
Forlystelser
Komiteer, møter, konferanser
Folkefester
Handel
Transportvirksomhet
Post, telegraf, telefon m.v.
"samfunnssystemets kostende"
(An III. Renter av priv. og offentlig gjeld til utlandet. Utbytte av utenl. pengekapitaler anbrakt i norske bedrifter)
Samfunnets utgifter: Samfunnets inntekter:



Vedlegg 2 er en prinsippskisse for et samfunnsregnskap. Et slikt regnskap mangler fremdeles for Norge - og så vidt vi vet for alle andre land i verden. Det samme gjelder for et statusregnskap
Det var fra denne skisse, laget av Bertram Dybvad Brochmann, Ragnar Frich hentet idéen til sitt Brutto Nasjonal Produkt, og som han fikk Nobellprisen for(Se vedlegg 1). "Av hensyn til makthaverne" kune han ikke ta med "Systemets kostende" i sitt oppsett for BNP. I BNP er inntekter og utgifter slått sammen og lar seg ikke skille fra hverandre.
Av Samfunnsregnskapet ser vi hva som er inntekt og hva som er utgift, og det går klart fram hvilke inntekter som bestrider alle utgiftene.
Det er fullt forståelig at makthaverne(Verdensbankierene) og deres betalte politiske handtlangere, ikke vil gjøre seg bruk av korrekte og edruelig regnskap for samfunnet.
Vedlegg 3. Sammenhengen mellom arbeidsledighet og rentenivå.

Sammenhengen mellom rentenivå og arbeidsledighet



Figuren er trolig så klar og selvinnlysende at den ikke trenger noen ytterligere forklaring?
Etterhvert som renten øker, øker også antall konkurser og antall arbeidsledige personer. I tillegg vil investeringene falle, noe som også bidrar til økt arbeidsledighet.
Vi ber leserne studere denne figuren nøye!




LITTERATURLISTE

1. Nils Skarpeteig: Bertram Dybvad Brochmanns pedagogiske visjoner.
Hovedoppgave i pedagogikk. Universitetet i Oslo.

2. Kjell Sjøberg:Advarsel - Sammensvergelse pågår.
Hermon forlag 1985.

3. Antony C. Sutton:Wall Street and the rise of Hitler.
'76 Press, Seal Beach California, 1976.

4. Antony C. Sutton: Wall Street and FDR.
New York:Arlington House Publishers, 1975.

5. Ørnulf Myklestad:Bak frimureriets kulisser.
Brage forlag, Oslo 1944.

6. Gary Allen:None dare call it conspiracy.

7. Gateavisa nr. 114, 1986/Glasnost nr. 1, 1987.
Artikler av Stein Jarving.

8. Folk og land nr. 2, 1993.

9. Klassekampen 23. mars 1991.

10. Olof Ashberg:Återkomst. Bonniers 1947.

11. Karl Milton Hartveit: De skjulte Brødre. Frimureriet - Myter og virkelighet.
Ex Libris 1993

12. L. J. Sømme:Det positive pengesystem. NPE, Pb 5088 - Majorstua, 0301 Oslo

13. L. J. Sømme:Fra åger til samarbeid. Eget forlag 1937

14. L. J. Sømme:Krisenes løsning. Eget forlag

15. Brynjolf Bjørset:Etter oss kommer overfloden. H.Aschehoug &Co, Oslo 1934
(Nr. 12, 13 og 14 kan formidles gjennom NPE)

16. G. E. Bonde:Totalitetsøkonomien. Bondes forlag 1966, Jægermyren 16, 5035 Bergen

17. G. E. Bonde:Essays

18. G. E. Bonde: Logokratiet, bind 2.
(Nr. 15, 16 og 17 kan bestilles fra Det Frie Samfunns Forlag, Pb 156, 2401 Elverum)

19. Bertram Dybwad Brochmann:Fandens Etterlatte Papirer. Det Frie Samfunns Forlag
(Se også Eksakt vurdering og verdilære, Nøklene og Massesjelens hemmeligheter.
Dybwad Brochmanns bøker fås også gjennom Bondes forlag.)

20. Haldor Røyne: Pengene eller livet. Det Frie Samfunns Forlag 1975

21. Mason/Harrison:The Corruption of Economics. 1994

22. Henry Georg: Fremskritt og fattigdom, kompendium.
(Nr. 21 og 22 fra Henry Georg Forlaget, Lyngbyvej 56 A, DK-2100 København Ø.)

23. Margrit Kennedy:Det Nye Pengesystem. Cappelen Forlag 1991

24. Susan George:Gjeldsboomerangen.


Tilbake

Om kapitalisne, verdensbankierer og folkesvik
av
V.T. Hansen



Innhold

Innledning med problemstilling
Litt om virkelighet og uvirkelighet
Sentrale dimmensjoner i økonomien
Styring av økonoien
Beskatning
Handel
Den Store Svindelen(DSS)
Oppsummering
Verdensbankierene

Innledning
Den som ser seg rundt i Norge og verden, vil ikke ha problemer med å få øye på velmenende mennesker som gjerne vil gjøre noe for å rå bot på den urettferdighet og den tilsynelatende galskap vi alle er vitne til rundt oss på alle kanter. Viljen er til stede hos mange av disse menneskene, men evnen synes å mangle; det gode de vil kommer ikke, men det onde de ikke vil, kommer uavlatelig.

Hva kan årsaken til dette være?

Vi vil i det videre forsøke å gi et lite bidrag til svar på dette spørsmålet, og som utgangspunkt for våre anstrengelser tar vi følgende tre hypoteser:

1. Årsaken ligger i gal mentalitet eller tenkemåte.

2. Årsaken ligger i selve systemet eller ordningen

3. Årsaken ligger i menneskets natur.


Den første hypotesen blir forfektet av kristendommen og kommer til syne i bergprekenen og tjenerprinsippet; "når noen slår deg på ditt venstre kinn, så vend det høyre til"; "det du vil at andre skal gjøre mot deg, det skal du gjøre mot dem". I Norge ligger Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B.D.Brochmann på denne linje. Hans spissformulering "din mentalitet er din skjebne" forteller om det. Kristendommen bekjenner seg også til den tredje hypotesen gjennom arvesyndsdogmet; "mennesket er ondt og syndig ( men all øvrighet er av Gud)". Også psykoanalysen bekjenner seg gjennom sin postulering av en dødsdrift til den tredje hypotesen. Den andre hypotesen har blitt og blir fremdeles forfektet av marxister og kommunister i de forskjelligste varianter.

*



Da det felt vi her har antydet er svært stort, velger vi i første omgang å begrense oss til det økonomiske området i vid forstand, og vi velger å starte med hypotese nummer to.

Vårt utgangspunkt er da følgende:

A Virkeligheteten: Det som er i kraft av seg selv.

1. Dess flere av samfunnets medlemmer som er i arbeid på inntektssiden i samfunnsregnskapet, dess større vil den materielle velstand i samfunnet bli.

2. Det vil alltid være flere uløste arbeidsoppgaver i et samfunn enn det er arbeidskraft til å løse dem.

3. Siden sentralbanken(Norges Bank) har ubegrenset mulighet til å utstede penger (både fripenger og gjeldspenger), vil det alltid være mulig å finansier og utføre enhver ønskelig arbeidsoppgave i samfunnet som det er ressursmessig, arbeidskraftmessig og kunnskapsmessig dekning for.

4. Sett fra fellesskapets eller folkets synspunkt er næringslivet til for folkets skyld, - ikke omvendt. For Verdensbankierene er mennesket og folkene til for deres skyld og skal tjene som arbeidskraft.

5. Med økonomi forstår vi:
a. Produksjon av varer og tjenester
b. Fordeling av produksjonen på rimelig jevnt vis.

1. Det bør skilles mellom produksjon for det innenlandske marked og produksjon for eksport.
2. Produksjonen for det innenlandske marked må beskyttes.
3. Den innenlandske produksjonen bør prioriteres i rekkefølgen nødvendige varer/tjenester, ønskelige varer og tjenester, og til slutt luksusproduksjon.

Dess støre produksjon i denne rekkefølgen innen økologisk akseptable grenser, dess større velstand og velferd til folket.

6. Den industrialisering av et land som følger av å følge punkt 5), åpner for entreprenørskap og gründere, teknologisk vekst i volum og kvalitet, synergieffekter og en økonomi som er "uendelig" i volum av varer og tjenester.

7. Inføring av frihandel vil lede til at de rike blir rikere og de fattige fatigere. De fattige spesialiserer seg på å være fattige, de rike på å være rike . Følgende skjer:
Frihandel medfører: 1)loven om komparative fortrinn trer i kraft - 2)loven om avtagende avkastning trer i kraft for de land som har komparative fordeler i råvareproduksjon, jordbruk og/eller fiskeri( Når stadig flere skal leve av en begrenset resurs, blir det stadig mindre på hver).

8. Hvis de fattige landene i verden ønsker å bli rike, må de gå frem på samme måten som de rik landene gjorde: de må følge punkt 5.

Vi betrakter disse otte punktene for å være ubestridelige sannheter, eller en korrekt beskrivelse av den del av virkeligheten de omtaler.

Den "urettferdighet" og "galskap" vi snakket om innledningsvis kan delvis spesifiseres og eksemplifiseres til følgende:

B. Relativ virkelighet; eller det som ikke eksisterer i kraft av seg selv, men i kraft av menneskeskapte forhold.
Økonomiske "problemer".

1. Arbeidsløshet

2. En akselererende gjeldsvekst i samfunnet som helhet

3. Sentralisering i byene og avfolking av distrikter og utkanter

4. Mangel på penger i de fleste offentlige budsjetter

5. Nyttige og lønnsomme arbeidsplasser blir nedlagt eller solgt til utlandet for slakting

6. Offentlig og privat fattigdom av merkbar størrelse

7. Periodisk tilbakevendende økonomiske kriser.

8. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon med jevne mellomrom, samt periodiske svingninger i rentenivået til ruinerende høyder.

9. Sosiale problemer av alle slag som følge av punktene 1-8: alkoholisme og alkoholmisbruk, narkotikamisbruk, skilsmisser, prostitusjon, barnemishandling og omsorgssvikt, psykiske problemer .....

10. En generell tendens til samfunnsoppløsning og nedbryting av det samfunnsmessige og nasjonale samholdet.

11. Naturødeleggelse og økologiske kriser.

Eksemplene kunne vært flere.

Som vi ser er det en sterk motsetning mellom de fire punktene under A og de elleve punktene under B. De fleste av de siste skulle rett og slett ikke kunne forekomme i et samfunn som bygde på en realøkonomisk virkelighet, og som tok hensyn til den virkelighet som er nevnt under A, og dette sprik trenger derfor en forklaring. I det følgende skal vi forsøke å avdekke hvorvidt dette sprik kan ha sin rot i systemet, eller om vi må lete etter årsakene andre steder. Og for å gjøre det, må vi vite hvordan systemet er og hvordan det virker.

Sentrale dimensjoner i økonomien

I. Produksjonsfaktorer

1. Arbeid
Arbeidets kår.
a. Slaveri: Både mennesket og den arbeidskraft det representerer er eid av pengene - eller de menesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har her formidlet og etablert et eiendomsprimat over slaven og den arbeidskraft han representerer.

b. Lønnsarbeid: Mennesket leier ut sin arbeidskraft til penger, - eller til de mennesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har også her primatet. Dette er den moderne form for slaveri hvor det eiendomsløse og ressursløse individet blir tvunget til å leie seg ut til pengene under navn av frihet. Dette gjelder under det kapitalistiske system - både det privatkapitalistiske og det statstkapitalistiske.

c. Mennesket arbeider for seg selv.c. Det eier og disponerer sin egen arbeidskraft. Arbeidet har her forrang for pengene i etablering av eieforhold til produksjonen. Arbeidet kan her tilfredsstille menneskets sentrale behov direkte. Dette vil være tilfellet under et ikke-kapitalistisk produksjonsforhold.

Arbeid og eiendomsrett.
a. Pengeprimatet.
Under det kapitalistiske system er det slik at den som har bekostet produksjonen også eier det som er produsert. Dette gjelder både varer og tjenester. Eiendomsretten følger dermed pengene. I vid forstand kan vi si at der pengeprimatet er rådende, kan alt kjøpes for penger - alt er gjort til gjenstand for kjøp og salg.
Forut for dette har det skjedd en privatisering. Verdiene er tatt ut av folkets felleseie og lagt ut til ervervelse for privatmennesket for penger.
Dette (privat eiendomsrett over varer/tjenester, produksjonsprosesser, produksjonsmidler, naturressurser mm…)er en forutsetning for De internasjonale pengefyrstenes verdensherredømme. Den privatiseringsbølge vi har sett de siste årene i Norge og verden representerer et gjennomslag for Pengefyrstenes skjulte virksomhet – en måloppnåing av et delmål for Pengefyrstenes politikk på vei mot verdensherredømme som hovedmål.

b. Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Det motsatte av pengeprimatet er kombinasjonen av Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Med arbeidsprimatet forstår vi at arbeidet i seg selv konstituerer eiendomsrett til det produserte – til de skapte varer og tjenester, og at det gir førsteretten. Den investerte kapital må gjerne også gi delvis eiendomsrett til det produserte, men arbeidet dominerer over pengene.
Under arbeidsprimatet vil alle naturressurser være i folkets felleseie.

Teori om arbeid.
a. Kapitalistisk og Marxistisk teori.
Både kapitalismen og marxismen bygger på handelsteoriene til David Ricardo. Han reduserte "arbeid" og "kapital" til en kvalitetsløse størrelser uten noen tilknytning til kunnskap. Alt arbeid var likeverdig i samfunnets oppbygging. Kapital var økonomiens drivkraft. Frihandel ville lede til faktorprisutjevning.
Forutsetningene i Ricardos teorier er grepet ut av luften og har intet med produksjonslivet å bestille. Adam Smith er en av de sentrale teoretikerne.

b. Økonomiske teorier som bygger på produksjon av varer og tjenester.
Disse teorier er bygd opp nedenfra på de erfaringer man suksesivt har gjort seg. Arbeid og kapital er ikke kvalitetsløse størrelser, men knyttet til kunnskap. Innovasjoner, forbedringer av teknologiske prosesser, stordriftsfordeler og synergieffekter er avgjørende for velstandsutviklingen. Sentrale teoretikere er Ludwik von Seckendorff(1626-1692), Werner Sombart(1863-1941) og Josef Schumpeter(1883-1950).

2. Jord.
a. Jord og alle ressurser i hav og på land eies av staten. Folket vil her i vesentlig grad måtte tjene som lønnsslaver under staten og makthaverne. Øst-Europa under marxismen er et talende eksempel. Vi har statskapitalisme.

b. Jorden og alle ressurser i hav og på land er salgbare til privatpersoner og vil under gjeldspengesystemet dermed etter hvert komme i privat eie. Folket vil her i vesentlig grad måtte tjene som lønnsslaver under pengeeierne. Dette forhold rår under privatkapitalismen.

c. Jorden og alle ressurser i hav og på land er i folkets felleseie med bruksrett i stedet for eiendomsrett til privatpersoner. Jord og ressurser vil her kunne fordeles rettferdig og gratis på folket. Vi har et ikke- kapitalistisk samfunn.

3. Produksjonsmidlene.
a. Produksjonsmidlene er i statens eie. Folket er her i vesentlig grad lønnsslaver under staten og de makthavere som kontrollerer statsapparatet. Øst-Europa og Kina under marxismen er et eksempel. Statskapitalisme.

b. Produksjonsmidlene er i pengenes eie. De eies dermed i siste instans av privatpersoner. Folket er her i vesentlig grad lønnsslaver under pengene og pengeeierne. Det privatkapitalistiske samfunn gir eksempel.

c. Produksjonsmidlene - og dermed arbeidsplassene - eies av de ansatte med mer enn 50 %. Folket er her selveiere og den enkelte i vesentlig grad sin egen herre.

4. Pengene eller byttemidlet
a. Det negative pengesystem eller Gjeldspengesystemet. Alle penger settes i omløp som lån mot pant og med rentebelastning. Lånene befordres i det vesentlige av private banker og med private penger. Sentral banken fungerer bare som forsyningskilde for utlånsbankene når mengden av private penger disponibel for utlånsbanken er oppbrukt. Siden alle penger er gjeldspenger, - de representerer et lån - må renten under denne ordning måtte betales med lånte penger. I et samfunnsmessig helhetsperspektiv er renten derfor ubetalelig; den vil summere seg opp som ubetalelig gjeld, og siden rentefungsjonen er en eksponensialfungsjon, vil samfunnets gjeld dermed øke eksponensielt med en hastighet avhengig av rentefoten, men med fratrekk av de gjeldspenger som blir forvandlet til fripenger gjennom konkurser og de lån og renter som blir betalt av disse fripenger. Når gjelden blir for stor, stagnerer økonomien, det oppstår kriser, og gjennom de fripenger som oppstår som resultat av konkursene, vil økonomien igjen kunne skyte fart. Under denne ordning vil det aller meste av verdi i samfunnet før eller senere bli pantsatt, og det vil til slutt på grunn av rentens samfunnsmessige ubetalelighet komme i bankierenes eie.
Denne pengeteknik tilhører det kapitalistiske system og er krumtappen i systemet.

b.Det positive pengesystem eller Fripengesystemet . Under denne ordning settes samfunnets byttemidler - pengene - i størst mulig grad i omløp som gjeldsfrie penger. De blir kjøpt eller betalt i omløp av fellesskapet til dekning av fellesutgifter. De bidrar dermed ikke til gjeldsskaping. De nødvendige lån blir befordret - ikke av privateide penger, bankierenes penger - men av fellesskapets penger, utstedt av sentralbanken til formålet og lånt rentefritt i omløp mot pant. Gjelden vil under denne ordning stabilisere seg på et relativt lavt nivå; den vil ikke tendere i retning av å øke eksponensielt, den vil være betalelig og folkets eiendom vil ikke med nødvendighet måtte falle i bankierenes hender.

5. Kunnskap.
a. Kunnskap om Gudene. Religion er en farlig sak. De monoteistiske og internasjonalistiske religionene og prekestolene har alltid blitt brukt av makthaverne til tankekontroll og undertrykking av folket. Kristendommen og Islam er religioner for treller. Undertrykking ved Religion og/eller ideologier som beskytter gjeldspengesystemet, er et nødvendig virkemiddel under det kapitalistiske system. Religionene og Gudsbildene som mnemer og mnemkomplekser må behandles med den største forsiktighet og med omhyggelig kritikk.

b. Kunnskap om mennesket. Også denne kunnskap kan lett bli fortid eller misbrukt av makthavere. Man lanserer psykologiske retninger, "menneskesyn" og teorier som i virkeligheten er forkledde ideologier i makthavernes, tankekontrollens og undertrykkingens tjeneste. Dette er tilfell under begge de kapitalistiske system. De rådende "kristne-" og" humanistiske" menneskesyn er rimelig gode eksempler på dette. Korrekt menneskekunnskap er et nødvendig gode og en nyttig verdi.

c. Kunnskap om samfunnet. Slik kunnskap er nødvendig hvis fred, harmoni og gode livsbetingelser skal bli rådende blant menneskene. I dag søkes alle sanne folkefellesskap og samfunn oppløst av Verdensbankierene og deres nasjonale medløpere. Dette er en del av kapitalismen. Eksistensen av fenomenet samfunn benektes. De fire "friheter" søkes innført over hele verden, og nasjonalstatene søkes oppløst og gjort til allmenninger for den private finans- og monopolkapital og dens bakmenn. Mennesket skal gjøres til et hjemløst, identitetsløst og fedrelandsløst enkeltindivid uten folketilhørighet som kan forflyttes i verden etter markedskreftenes og den internasjonale finanskapitalens behov.

d. Kunnskap om naturen. Det er her også snakk om teknologi og teknologisk kunnskap. Slik kunnskap er nødvendig for menneskets velstand, velferd og framgang i verden og kosmos. I dag blir denne kunnskap i stadig økende grad monopolisert og patentert av Verdensbankierene og deres multinasjonale konglomerater. Og den akademiske "elite" står i kø for å selge seg og sin kompetanse mot judaspenger. De beste forsknings- og læreanstalter i verden er i dag eid eller kontrollert av Verdensbankierene.
Enhver økonomisk utvikling er i dag avhengig av denne form for kunnskap.

II. Styring av økonomien

a. Komandoøkonomi. Her blir den økonomiske virksomhet sentraldirigert. De marxistiske samfunn i Øst-Europa i sovjetperioden var eksempler på dette. Her var produksjonsmidlene eid av staten, og folket var i realiteten slaver for Kommunistpartiet og kontrollørene av partiet. Dette var statskapitalisme. Gjeldspengesystemet var rådende.
Det var og er et svært tungrodd, lite fleksibelt og uhensiktsmessig system som i liten grad ivaretar folkets behov, men som i stedet er et velegnet middel til å ivareta behovet til diktatoriske makthavere inntil det bryter sammen på grunn av uvettig ledelse.
Det bør trolig nevnes at verdensbankierene også hadde full kontroll over de østeuropeiske, marxistiske og statskapitalistiske samfunn. Dette er forklaringen på at det så fort kunne komme en total omveltning ovenfra fra statskapitalisme(sosialisme, kommunisme) til rå privatkapitalisme. Det er de samme menneskene som sitter ved makten fremdeles. De eneste som ikke ville gå helt og fullt over til markedsøkonomien var Jugoslavia og serberne. Delstat for delstat ble derfor revet løs med støtte fra Vesten, og i Rambouilletavtalen ble serberne til slutt stilt overfor de rene kapitulasjonsvilkår gjennom kravet om markedsøkonomi og fri adgang for Natostyrker. Da de nektet å bøye seg og prøvde å forsvare det som var igjen av landet, høstet de krig. For å kamuflere forholdene, og som del av propagandaen, har man lagt skylda på den "fascistiske"(eller var det nazistiske?) Slobodan Milosovic og hans "kumpaner". De er nå gjort til syndebukker og "krigsforbrytere". (Men det var aldri snakk om krisforbrytere i forbindelse med Hiroshima og Nagasaki, eller i forbindelse med snauklipping, torturering og voldtekt av rødekorssøstre og tyskertøser. Heller ikke når det gjaldt likvidering av sivile nordmenn under krigen. Gjerningsmennene går enda fri og skryter av det). Heller ikke var det snakk om krigsforbrytelser eller etnisk rensing da serbere i hundretusenvis ble drevet ut av Slovenia og Kroatia, eller når de nå blir
drevet ut av sitt eget land i Kosovo. Når hørte vi protester om etnisk rensing da tyskere i millionvis(15-20 millioner) ble drevet bort fra Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og Østområdene?

b. Markedsøkonomi. Her vil økonomien bli styrt av markedets behov. Politiske fora skal i prinsippet gripe inn og styre i minst mulig grad. Noen hevder at pengene styrer behovene gjennom reklame og mange andre former for påvirkning. Dette er en del av det privatkapitalistiske system, og vi har derfor å gjøre med privatkapitalisme. Dette system blir for tiden høyt skattet av Verdensbankierene. Jord, produksjonsmidler og alt næringsliv vil her ideelt være eid av pengene, og gjeldspengesystemet er rådende.

c. Blandingsøkonomi. Her vil økonomien bli styrt av markedets behov innenfor rammer eller planer fastlagt av politiske fora (storting og regjering). Stat og penger vil dele på eierskapet til jord og produksjonsmidler, men gjeldspengesystemet vil være rådende. Vi har å gjøre med et kapitalistisk system.

d. Et folkeøkonomisk system (En ikke-kapitalistisk økonomi). Her vil jord og resurser være i folkets felleseie, men med arvelig bruksrett til enkelte grupper brukere (jordeiere, bønder og fiskere). I det private næringsliv vil de ansatte eie produksjonsmidlene - og dermed sine arbeidsplasser - helt eller delvis, og mest mulig av produksjon, distribusjon, omsetning og tjenesteyting vil være i privat eie. Private penger vil fritt kunne investeres i næringsvirksomhet. Et fripengesystem vil være rådende, og renter på pengelån vil være avskaffet. Et økonisk hovedstyre med valgte representanter fra alle sektorer i arbeidslivet vil på demokratisk vis styre økonomien.

III Beskatning
a. Beskatning av jord. Jorden har alltid vært lite eller ikke beskattet under kapitalismen. Dette fordi jorden og dens ressurser danner grunnlaget for enhver virksomhet, og beskatning ville ramme pengeeierne og i siste instans Verdensbankierene. Særlig bør en legge merke til at de samfunnsskapte jordverdier i byer og tettbygde områder ikke blir skattet etter sin pengemessige verdi.

b. Beskatning av pengeformuer, pengeinntekter og av andre arbeidsfrie inntekter. I det kapitalistiske system har slike inntekter alltid blitt beskattet lavt, eller kunnet blitt unndratt beskatning, av hensyn til bankierenes interesser. En bør her huske at arbeidsfrie inntekter realøkonomisk representerer en skatt på arbeidet.

c. Beskatning av produksjonsmidler og eiendom. Disse har tradisjonelt blitt lite eller ikke beskattet av hensyn til pengeeierne og bankierene.

d. Beskatning av arbeid. Skatt på arbeid eller lønnsinntekter har alltid ligget høyt i det kapitalistiske system. Her bør vi huske at virkelighetsøkonomisk er det bare arbeid og det arbeidet frembringer av jord, hav, luft og energikilder som kan beskattes.

e. Skatt på omsetning. Dette er blitt den viktigste form for beskatning i dagens moderne samfunn. Den er selvfølgelig i siste instans også skatt på arbeid, men den har den fordel at den beskatter de arbeidsfrie inntekter like hardt som arbeidsinntektene ved forbruk.

IV Handel.
a. Handel på gjeldspengenes premisser - på Verdensbankierenes premisser. Frihandel.
Det er her snakk om internasjonal ubegrenset frihandel. Pengene søker seg fortjeneste hvor den er å hente. Investeringene søker seg dit lønninger og omkostninger er lavest (utviklingsland), og intet må stå i veien for at varer og tjenester kan nå ethvert betalingsdyktig market. Nasjonal beskyttelse av folkenes egenproduksjon til selvhjelp må forhindres.

b. Handel på nasjonenes eller folkenes premisser.
Folket/nasjonen/landet beskytter her den innenlandske produksjon for eget marked gjennom toll eller handelsbariærer. Primært for å holde lønninger, kjøpekraft, velferd, velstand og sikkerhet oppe. Man kjøper det man selv ikke kan eller vil produsere, og de varer og tjenester man har naturlige forutsetninger for å produsere billig, legger man ut til eksport på det internasjonale marked. Gjensidige handelsavtaler med andre land vil her være naturlig.

*



Den Store Svindelen(DSS).
Lenge har man prøvd å innbille folk at den store motsetningen eller konflikten i verden står mellom arbeid og "kapital". Dette kan nok til en viss grad være riktig, men man har "glemt" å fortelle hva slags kapital det dreier seg om, og man har glemt å fortelle om motsetningen mellom fripenger og gjeldspenger. At det er gjeldspengene og renten som skaper de store problemene for enkeltindividene, samfunnet og folkene, og at fripengene og de ikke rentebærende gjeldspengene er medisinen mot disse problemer, har man omhyggelig skjult og fortidd.

Vi prøver å fremstille gjeldspengesystemets virkemåte i fig.1.








Det som skjer er følgende:

1) Sentralbanken har monopol på pengeutstedelse og låner penger i omløp mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet.

2) Bankvesenet låner ut sine innskudd mot pant til kunder i samfunnet med behov for lån. L1-p er p(et vist antall) utlån som er gått til lånetrengende. Overstiger lånebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da være lånt i omløp og følgelig knyttet opp til gjeld.

3) Lån Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?

- I prinsippet er det teoretisk mulig å betale tilbake lånesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har fått overskudd på sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale lånesum. En del av lånet Ln må derfor betales tilbake ved hjelp av de andre lån som er i omløp. Det ene lånet tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre lån.

- Renten er ubetalelig i et samfunnsøkonomisk perspektiv da den i sin helhet må betales med andre lån.

- Siden rentefunksjonen er en eksponensialfunksjon, vil gjelden på grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av å øke eksponensielt, d.v.s., den søker å vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)

- Etter hvert som gjelden øker, må en stadig større del av de penger som er i omløp brukes til betaling av de økende lån og renter. Økonomien stagnerer.

- Til slutt kommer krisen med uomgjengelig nødvendighet.

- Gjennom de konkurser som oppstår under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger, og en del av den totale gjeld må slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan så for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed opptimisme, nye lån tas opp som kan bidra til for en tid å betale på de gamle, og økonomien vil igjen skyte fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)

*



Om dette kan vi med full rett si:

- Det kpitalistiske rentebærende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.

- Gjeldspengesystemet er en pisk som driver menneskene fram i et halsløst jag for å betale en ubetalelig rente.

- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse eksponensielt. Den eksponensielle gjeldsvekst er derfor et høyst unaturlig fenomen som med nødvendighet må få store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av å øke eksponensielt)

- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det rentebærende Gjeldspengesystem) som er den viktigste årsaken til de økologiske krisene over hele verden. Naturen må plyndres og herjes for å kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de økonomiske og sosiale krisene.

- Det kapitalistiske system med de rentenbærende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som på lang sikt leder til samfunnsoppløsning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.

- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.

*


Hvis det skal gi noen mening å snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det rentebærende gjeldspengesystem er den største forbrytelse som noen gang er begått mot menneskene. Og denne forbrytelsen blir begått daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for å skjule sine misgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker på de små synderne).

Å snakke om menneskerettigheter uten å nevne retten til å leve i et samfunn med rentefri økonomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang på rentefrie lån for det enkelte individ, - det er en forhånelse mot selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale økonomiske rettigheter.

I dag er finans- og pengeteknikken så velutviklet, og verdensøkonomien så sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes på et relativt lavt nivå. Den økonomiske krisen er egentlig permanent og jevnt høy. Dette gir en arbeidsledighet på ca. 10-12% i EU - langt mer på verdensbasis - og en jevn strøm av konkurser med tilhørende eiendomsran, og en kontinuerlig tilførsel av fripenger som kan bidra til å holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppstår gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til å holde gjeldspengene ved makten.

Oppsummering

En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folkeøkonomiske system blir satt opp i nedenforstående tabell:

Gjenstand for valg Under et folkeøkonomisk system Under kapitalismen
Eiendomsretten til ressursene i hav og på land I folkets felleseie I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene I de ansattes eie I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme
Eiendomsretten til arbeidsplassene I de ansattes eie I pengenes eller det offentliges eie
Pengesystemet Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem Rentebærende gjeldspenger. Det negative pengesystem
Beskatning På omsetning og forbruk Mest mulig på arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt på lønnsinntekter
Samfunnets gjeld Stanser på lavt nivå. Vokser naturlig og er betalelig Må søke å vokse eksponensielt og er ubetalelig på grunn av renten
Handel Handel på fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. Handel på de rentebærende gjeldspengenes premisser. Frihandel
Hva konstituerer eiendomsretten? Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er rådende. Pengene. Pengeprimatet er rådende.
Valg av økonomisk teori Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt på innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land bør idustrialiseres. Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsløse; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere på sine komparative fordeler.

En særskilt viktig dimmensjon er formålet; vitsen med det hele:

Hovedmål eller formål Ikke systembetinget, men valgt formål: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, økende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i økologisk likevekt. Systembetinget formål: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket på slavekontrakter og i lønns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten.


(Et folkeøkonomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert
her.)

Verdensbankierene.
Med
Verdensbankierene mener vi eierne og/eller kontrollørene av de ca. 300 største bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer de verden. ( Se også her.)
Det er ingen stor eller farlig misforståelse å tro at Verdensbankierer og jøder er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme nærmer inn på nedenfor. Se også CFR
Verdensbankierenes mål er verdenskontroll. Midlene er:

1) Gjeldspengesystemet,

2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler og produksjon

3) Frihandel

4) Oppløsing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilhørighet, enn Verdensbankierenes egen.

5) Militære midler tas i bruk når de fire førstnevnte ikke lar seg realisere på grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekjærlige regjeringer eller folkeledere.

Eller sagt på en annen måte: De fire "friheter" må gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger å kjøpe.

*



Litt fra bankierenes historie
Til alle tider har det vært slik blant menneskene at noen har forsøkt å utnytte, utsuge og utplyndre andre. Midlene og metodene har variert fra tid til tid, men i hovedsak har det dreid seg om at de få skaffet seg maktmessig eller militær kontroll over de mange, eller at de skaffet seg tankemessig eller psykisk kontroll over dem. I siste tilfelle ble religion og lovverk nyttige verktøy. Jord, ressurser og rikdommer av alle slag ble ført i de fås eie, og det store flertallet måtte virke som slaver, treller, leilendinger, husmenn, soldater eller lønnsslaver av en eller annet sort.
Utsugernes flokk har alltid dratt til seg vanartinger av de forskjelligste slag; fra psykopater og sosiopater til tyver, svindlere, sadister, notoriske løgnere og maktmennesker i forskjellige former. De negative elementene i samfunnet søkte seg dit makten og rikdomen var. Og med utgangspunkt i høvding og medisinmann vokste maktstat og mysteriekirke fram som utsugere og undertrykkere av folket.

Da pengene tok over som byttemiddel i formidlingen av kjøp og salg, åpnet det seg en ny plyndringsteknikk: ågervirksomheten; man kunne låne penger ut mot rente. Bankierene var kommet på banen. Gjennom renten fløt tidens penger, sølvet og gullet, inn i bankierenes eie, og de ble sakte men sikkert ved pengenes makt de egentlige herskerne.
De første bankierer hører vi om fra det gamle Sumer, og på leirtavler fra Babylon finner vi regnskap for bankierer. Abraham kan ha blitt drevet ut fra Ur for å ha "tatt renter av sin bror".

De hvite egypterne var et overmodig og gjestfritt folk. De lar semittiske omstreifere få lov å slå seg ned i Gosen i nedre Egypt. Disse finner at landet "flyter av melk og honning", og tar trolig kontakt med sine stamme- eller folkefrender, Hyxosfolket. Intet tyder på at renter på penger var lovlig i Egypt.

Da Hyxosfolket - et i hovedsak semittisk folk med ariske stridsvognkrigere som leiesoldater - erobret nedre Egypt, fulgte bankierene med. På dette tidspunkt eksisterte det enda ikke jøder. Plyndringsteknikken var på dette tidspunkt enkel: Josef ervervet seg korn i de periodisk gode år gjennom billigkjøp og trolig også skattlegging. Da de periodisk tilbakevendende dårlige år kom, solgte han dyrt. Først tok han betaling i gull, og da gullet var tørket inn, tok han betaling i sølv. Da så også sølvet tok slutt, måtte folket betale med kveget sitt, så med jorden, for til sist å selge seg selv som slaver slik det står beskrevet i bibelen. Slik "frelste Josef Egypt" som prestene bruker å fremstille saken. Da så Hyxosfolket og bankierene ble drevet ut av Egypt, gjorde bankierenes gud en siste vri: Han forgjorde egypterne slik at de frivillig kom springende til bankierene med det siste de eide av verdisaker. Dette forteller trolig noe om bankierenes gud. Vi vet at Hyxosfolket dyrket Set. Han var for egypterne gjennom årtusener identisk med Satan.
Gjennom det gull og sølv bankierene plyndret til seg fra egypterne, la de grunnlaget for sin formue og sin videre verdensplyndring.
Så forlot Hyxosfolket og bankierene Egypt "i kampformasjon", eller "fullt rustet", som det står i de forskjellige oversettelser av bibelen.

Ferden gikk så videre opp gjennom Sinai med folkemord og plyndring i et enormt omfang. Særlig var bankierenes gud opptatt av at gullet og sølvet ble drevet inn i bankierenes eie. Han tok sin egen del av tjyvkostene, og lot den vel trolig bli forvaltet av prestene, som nok var bankierer, eller sto i et nært forhold til dem.

Det Babylonske fangenskap varte for bankierene i ca. 70 år. Da perserne(som var et arisk folk) gikk til angrep på byen, falt den uten kamp. 70 år var nok for å knuse et verdensrike gjennom bankiervirksomhet og annen undergraving. Da var gullet og sølvet gjennom renten drevet inn i bankierenes eie, og uten penger kunne selv ikke babylonerne føre krig. Som takk for hjelpen fikk bankierene vende tilbake til Kanaan med alle sin skatter. Først på dette tidspunkt oppsto det jødiske folk gjennom påbudet fra profeten Etzekiel om å ikke gifte seg utenom stammen, og først fra dette tidspunkt ble Jehova enegud for de jødiske bankierene og deres folk. Han var opprinnelig stammegud for stammen til Moses' hustru og svigerfar.

Bankierene spredte seg selvsagt hurtig rundt i hele den kjente verden, og Roma og Europa ble tidlig et kjært marked. I sin foretningsførsel fulgte de - stort sett - direktivene fra sin gud: "Av din bror skal du ikke ta rente, men av de fremmede skal du ta rente".
Enkelte keisere hadde bruk for deres tjenester, og søkte samarbeid med dem. Som takk for hjelpen fikk de eksporttilatelse på gull "for å bygge opp templet i Jerusalem". Det er enda ikke bygget, men vi må gå ut fra at deres formue økte betraktelig.
Cæsar advarte mot dem. I en rettssak i Rom var han forsvarer for en av partene. Til dommerne sa han: "Jeg vil nå snakke så lavt at bare dommerne hører meg. For denne foraktelige jødiske hop bekjemper enhver anstendig romer. Forakter man dem imidlertid i republikkens interesse, så lager de stort rabalder. Da opptrer de i folkeforsamlinger og hisser massene opp mot oss."(Man kjenner seg lett igjen i dagens situasjon) Da de germanske folkevandringene kom, var det mektige Romerriket sunket ned i fattigdom og ikke i stand til å forsvare seg mot noen små omstreifende stammer. Vi har en vel begrunnet mistanke om at pengemangel var hovedårsaken. Sølvet og gullet var gjennom 400-500 år med gjeldspenger og renteplyndring kommet i bankierenes eie, og økonomien var stagnert.

Rundt Jerusalems fall i år 70 flyktet også prester og bankierer fra byen og landet, og Europa fikk et nytt tilskudd av sorten. Denne puljen tilhørte trolig i ikke liten grad Eseerne. Turen gikk først til Alexandria, så til Hellas. Deretter spredte de seg over hele Europa. De ledende familier gjorde seg usynlige ved etter hvert å konvertere til kristendommen og anta vertsfolkets kultur og skikker. De kalte seg Rex Deus(1, 2) - Guds konger -, og hemmeligheten om opphav og tilhørighet ble formidlet i en snever familiekrets ned gjennom tiden(Kilde: Knight and Lomas: The Second Messiah, Century Books Limmited 1997, London, s. 206-207). Siden flukten skjedde i all hast, måtte store deler av gullet og sølvet graves ned. Gjemmestedene står beskrevet i kopperrullen fra Qumran.
Et annet navn på denne gruppen er trolig The Priory of Sion. Se også her og her.

Rex Deus - familiene påvirket så paven til å starte det første korstog i 1095, for å "frigjøre det hellige land". Hensikten var todelt: De ønsket å skaffe seg kontroll over Israel - et eget land - som basis for sitt videre virke, og de ønsket å grave fram sine skatter som i hovedsak var gjemt i og rundt templet.

I 1118 blir Tempelridderordenen startet med 9 riddere som avlegger ed til Rex Deus - familiene. Enda to riddere kommer til i 1120 og 1125. Gravingen etter skattene starter, og skjulte bokruller blir funnet i 1120.

Tempelridderordenen blir godkjent av paven i 1128, og i løpet av kort tid legger de for dagen en utrolig rikdom.

Tempelherrene blir en økonomisk stormakt. I 1307 blir de arrestert av den franske konge Filip den smukke med støtte av paven. Mange klarer å rømme til Skottland. Den siste offisielle stormester, Jaques de Molay, blir brent på bål i 1314. De neste århundrer er en konsolideringsfase.

Rundt år 700 skjer en viktig hendelse i Verdensbankierenes historie.
Khasarriket rundt Det kaspiske hav begynner å gå i oppløsning, og for å beskytte folket sitt og holde dem samlet, beslutter kongen seg for å innføre en sterk og samlende religion. Han velger jødedommen/judaismen, og konverterer til denne religion sammen med hoffet og deler av folket. De blir den trettende stammen ( Artur Koestler: The therteenth tribe ). (Denne bok av en verdensberømt jødisk forfatter er nå, sammen med mange andre, sensurert bort fra alle norske bibilioteker. Sannheten må forties.) I dag står khasarjødene i spissen for jødene og sionismen, og de utgjør trolig hovedtyngden av den jødiske delen av Verdensbankierene. Det blir hevdet at de omvendte og judafiserte khasarene sto i ledetog med Djengis Kahn og hans mongolske horder.

I perioden 425-1425 handhevet den katolske kirke renteforbud, men jødene var unntatt fra forbudet siden de ikke var kristne. Fyrstene utstedte stadig nye fripenger, men på grunn av renten fløt pengene etter hvert over til bankierene. Alt nytt sølv som ble gravd fram, og mye av gullet, ble gjerne slått til mynt og tjente som fripenger inntil det ble fanget inn av bankierene gjennom renten. Adelen, og mange av fyrstene, gjorde seg bruk av jødene ved å overlate sine penger til dem for utlån mot renter. Slik omgikk de renteforbudet. Det var slik Rotschild kom seg i gang som bankier for kurfyrsten av Hessen-Hanover. Samarbeidet endte med at Rotschild underslo de 600000£ fyrsten hadde underslått fra de soldater han hadde leid ut til engelskmennene under den amerikanske frihetskrigen.

Bankierene - og jødene - led mange tilbakeslag i perioden fram til år 1500. De ble periodevis nektet tilhold og drevet ut i Frankrike, England, Spania og flere andre land. Etter hvert gikk det bedre. For å kunne komme tilbake, kjøpte de seg påvirkningsagenter i de land de var drevet ut fra som skulle arbeide for deres sak. Man vet at for eks John Churchill, Duke of Marlborough, mottok 6000£ per år gjennom flere år - en anseelig pengesum på denne tiden, 1685-95, - fra en "hollandsk" herre ved navn Solomon Medina. Hans etterkommer Winston tjente også bankierene på rimelig godt vis.

I 1694 blir The Bank of "England" startet av jøder med enerett til utstedelse av penger og med førsterett til beskatning for dekning av lånene. Retten til å utstede penger ble altså overført fra kronen; dvs fra folkets øverste tillitsmenn, til de jødiske bankierene. Større folkesvik har knapt skjedd i England.

I 1717 blir frimureriet offisielt startet i London. Utgangspunktet er de tempelherrer og Rex Deus - familier som reddet seg over til Skottland og England i 1307. I Det skotske ritus blir brødrene i 30. grad innvidd til kadosh-riddere - det vil si til "hevnere". Det er drapet på den siste stormester som skal hevnes ved at pavestol og de kongetroner som ikke er kontrollert av Verdensbankierene, skal veltes.

1773. The Boston tea Party går av stabelen under ledelse av frimurerne i Boston, og uavhengighets-bestrebelsene skyter fart.

1789. George Washington blir den første president i USA og tar makten sammen med andre frimurere.

1789. Den franske revolusjon. Frimurerlosjen Grand Orient - med nær tilknytning til Illuminati gjør krav på å ha stått bak. Se også her. Under den franske revolusjon ble de rentebærende gjeldspengers monopol fjernet og fripenger, asignater, tatt i bruk. Dette måtte motarbeides. I England startet derfor Verdensbankierene å trykke opp falske asignater som ble spredt i Frankrike. Det heter seg at på det meste gikk 600 trykkerier natt og dag. En ødeleggende inflasjon ble resultatet, og Frankrikes økonomi brøt sammen.

Napoleon var ingen beundrer av jødene og Verdensbankierene. Han ble derfor nedkjempet gjennom en vedvarende krigstilstand. Dette til tross for at han innvilget statsborgerskap og store lettelser til jødene.

1816. Norges Bank blir opprettet. Fripengesystemet i Norge er dermed avskaffet og gjeldspengesystemet innført gjennom Grunnloven. Ved et "uhell" blir jøder og jesuitter forbydd adgang til riket. Dette blir rettet opp i 1851. Representantene på Eidsvoll forsto faren med jødene, men de forsto ikke virkemåten av gjeldspengesystemet. Siden den gang har nordmenn gått i tog på 17. mai og ropt "hurra for Grunnloven", uten å forstå at den samme grunnlov har gjort dem til treller under Verdensbankierene.
Gjeldspengesystemet blir også innført ved lov i Danmark og de andre tapende parter i Napoleonskrigene.

I 1897 blir Sions vises protokoller (Også her) utgitt. Protokollene blir hevdet å være et falsum, men det som blir hevdet og forutsagt i protokollene, har vist seg å slå til. Da Henry Ford i sin tid ble spurt om han trodde protokollene var et falsum, svarte han: "Spørsmålet er uinteressant, for det er jo dette som skjer".

I 1897 blir også The World Zionist Organisation opprettet. Dermed startet utvandringen fra gettoene. Hittil hadde gettoene virket samlende på folket. Fra nå av skulle de spre seg over verden, men med Israel som sentrum - så snart etableringen av staten var et faktum.

1898. The Russian Sosialdemocratic Workers Party blir stiftet med jøder i ledelsen. En drøss andre organisasjoner og partier blir også stiftet. I 1917 var det ca 500 Zionistorganisasjoner i Russland. Særlig stor betydning hadde frimurerriet. Samme år ble det innført lov mot pogromer og antisemitism. For å hevne seg på kossakkene, som hadde nedkjmpet kazarene og zionistene ved tidligere anledninger, ble det i 1919 utstedt et dekret om utsletting av kossakkene - det får være forskjell på folk!

1913. Den amerikanske sentralbanken, The Federal Reserve System, blir opprettet ved lov. 12 jødiske banker står bak; en for hver av Israels 12 stammer. Dermed har Verdensbankierene monopol på utstedelse av penger i USA, og gjeldspengesystemet er innført også her. Fra nå av kan de - lik sin gud - skape omkostningsfritt av intet. Og lik ham skyldbelegger de mennesket og lar det skapte ($) bli satt i omløp som rentebærende gjeld. At det kristne USA kan akseptere dette, kan kanskje forklares med at de tross alt dyrker den samme gud? Dyrking av "andre guder" hadde trolig vært bedre for dem?

1914. De jødiske bankieren begår foræderi mot tyskerne. Da Tyskland i realiteten hadde vunnet krigen, foreslo jødene for England at de skulle bringe USA inn i krigen på Englands side om de fikk Palestina som gjennytels. England sa ja, og utferdiget The Balfour Declaration. Jødene i kretsen rundt den amerikanske president sørget så for at Usa gikk inn i krigen. Resultatet ble at Tyskland tapte 1. verdenskrig. Om dette forteller bl.a. Benjamin Freedman.
Dette var grunnen til Tyskernes antijødiske holdning på 30-tallet og under 2. verdenskrig.

1917. Den russiske revolusjon. Bolsjevikene under ledelse av jøder og frimurer tar makten i Russland. De er finansiert av Verdensbankierene og Tyskland i fellesskap. Tyskland deltok i finansieringen for å skape kaos og få Russland ut av 1. Verdenskrig. I 1918 var det i Petrograd alene 271 zionister(jøder) i det høyeste maktskikt og bare 17 ikke-zionister. Av disse 271 hadde 265 kommet sammen med Trotsky på revolusjonsskuta fra New York. I praksis var det på dette tidspunkt Trotsky og ikke Lenin som styrte Russland. Det er verdt å merke seg at de store myrderiene av det russiske folk som Stalin har fått skylden for, i virkeligheten ble begått før Stalin fikk virkelig makt, altså under Trotskys og zionistenes maktperiode. Stalins utrenskninger i 1937-38(Først fra 1932 hadde han den virkelige makt) gikk derimot hardt ut over jødene og zionistene. De fikk her smake sin egen medisin. Zionistene mistet under dette grepet om Sovjetunionen og ble drept i stort antall.

1933. Jødene og Verdensbankierene erklærer økonomisk krig mot Tyskland. Hitler hadde innført en form for fripengesystem. Dette måtte bekjempes for enhver pris. Foretninger i USA, Canada og England som fører tyske varer blir steinet av jødiske demonstranter og jødisk inspirerte demonstrasjoner (Se gså her)
Den 5. desember 1939 erklærte Chaim Weizmann, den øverste zionistleder, på vegne av verdens jøder krig mod Tyskland og slo fast at "jødene står på Storbritanias side og vil kjempe på demokratienes side - - - The Jewish Agency er rede til umiddelbart å gå inn i arrangementer for å utnytte jødisk mannskab, teknisk kunnen, resurser etc. - - - " ( Jewish Chronicle, 8. september 1939)

1936. Den spanske borgerkrig. Det undertrykte spanske folk reiser seg mot undertrykkerne finansiert og ledet av Verdensbankierene. Marxister og sosialister fra hele den vestlige verden blir sendt til Spania for å sloss - under organisering av Verdensbankierene. Enorme våpenmengder blir sendt til opprørerne. Bankierene betaler kalaset. Men denne revolusjonen taper de - i første omgang.

1939. England og Frankrike går til krig mot Tyskland. Offisielt fordi Tyskland gikk til krig mot Polen for å få igjen landområder de hadde tapt under 1. Verdenskrig. De samme landområder samt hele Mellom-Europa blir etter krigen avstått til de sovjetiske statskapitalistiske Verdensbankierer.

1940-45. Som krigførende, på grunn av erklæringen om økonomisk og militær krigføring mot Tyskland, og på grunn av foræderiet under 1. verdenskrig, blir jødene internert i leire. Det samme skjer med japanerne i USA og med tyskerne i England. Mange jøder dør i leirene, men langt fra så mange som 6 millioner.Se også her.
De tyske "Dødebøkene" - en oversikt over alle som døde i Auschwiz fram til og med 1943 - forteller at til da var bare 60-70 tusen mennesker døde, herav 30-40 tusen jøder.
Det bør også nevnes at jødiske partisaner i engelsk tjeneste spredte tyfus i Auschwiz-området.

I 1945 blir Norges Bank "nasjonalisert". Staten tar formelt over banken. Hittil hadde den vært en privat bank. Dette for å tilsløre sakens realiteter; den skal fremstå som å være i folkets eie. Men så lenge pengetilførselen blir lånt i omløp mot renter, er intet endret.
Samme tilsløringsmanøver blir foretatt med Bank of England og andre europeiske sentralbanker.

1948. Staten Israel blir opprettet. Nå har Verdensbankierene en egen stat og et eget landområde som de kan kontrollere uten innblanding fra andre stater. De er nå kommet så langt at de har utviklet etniske våpen.

"In 1952, nine prominent Moscow doctors, most of them Jews, poisoned their patients in the Kremlin by order of the American-Jewish United Distribution Committee. In doing this they were working for the benefit of the international Jewish conspiracy. This actually happened, and is by no means the made-up story the pro-Zionist press constantly tells us it was. After the poisoning, countless Jews were arrested over a period of three months. All this ushered in the events of 1953. The special trains stood empty in the environs of Moscow, waiting to take on board the Zionists who were subject to arrest and exile. Everything was ready for the final offensive, when Stalin suffered a stroke. Was this a coincidence? It served the Zionists' purposes too much for that. Did the Zionist god punish Stalin and prevent him from achieving his aims? Such ideas are stories one tells to little children! It seems to us that further researches will uniformly show that the Zionists physically eliminated Stalin. They won that round, and began to develop their success. But this was of course made more difficult by the fact that those at the head of the Party were already fully informed of the Zionists' activities and prevented their expansion as far as possible. Nevertheless, they did not decide to publicize the whole truth about Zionism. Here we are touching upon one of the most important characteristics of the entire way in which Zionism moves towards its goal".(Fra russiske kilder)

1989-90. Østblokken "går i oppløsing". I virkeligheten blir det statskapitalistiske eksperimentet oppgitt og avviklet. Den vestlige, privatkapitalistiske måten å gjøre tingene på har vist seg å være mest effektiv. Bankierene i øst velger derfor å gå over til den vestlige modellen.

1990-99. Jugoslavia kaster seg ikke på den nye moten og prøver i stedet å videreutvikle, myke opp og modernisere det sosialistiske system som ble utviklet under Tito. De hadde aldri vært under bankierenes kontroll. Dette er en trussel mot Den nye orden. Systematisk blir derfor Jugoslavia lemmet sund; delstat for delstat blir revet løs og anerkjent som uavhengige stater, og til sist går man til krig mot Serbia for å rive løs Kosovo. Offisielt for å forhindre etnisk rensing av albanerne. Når krigen er over, er nettopp en etnisk rensing fullført; alle serberne, 200000, er drevet ut av Kosovo. I Ramouilletavtalen ble det krevd at markedsøkonomi skulle innføres i Jugoslavia og at Natostyrker skulle ha tilgang til landets teritorium. Dette var jo rene okupasjonsvilkår.
Trolig vil også Montenegro i nær framtid bli revet løs og gjort til en selvstendig stat med gjeldspengesystemet lovfestet.

1999. Jødene blir erklært som "urbefolkning" i Norge på lik linje med nordmenn og samer. For å tilsløre hva det egentlig gjelder, blir sigøynere, tatere, kvener(?) og skogfinner tilkjent den samme status. Det samme er nå i ferd med å skje i Sverige. Alt for 10-15 år siden kunne et ivrig medlem av Odd Fellow fortelle oss at nettopp disse folkene burde likestilles med nordmenn og samer i Norge. Det var de holdninger han hadde utviklet gjennom sine ritualopplevelser i losjen. Dette forteller oss hva de hemmelige broderskapene i det stille arbeider med som langsiktige mål med "menneskeforedling" og "personlighetsendring" som midlier. Hvem blir de neste? Kineserne eller pakistanerne?

På -90-tallet foregår det en storstilt jødisk plyndring over hele Europa. Norge har for andre gang - og etter påtrykk fra jødiske organisasjoner - måttet erstattet de jødiske tap under krigen. Nå med 500(?) millioner kroner. De Sveitsiske banker ble gjort til gjenstand for en regulær pengeutpressing og måtte ut med 30 milliarder. Hva Sverige må ut med for å ha tatt imot betaling fra Tyskland under krigen i form av "jødisk gull", er vel i skrivende stund usikkert.
Tyskland har til nå betalt en krigsskadeerstatning til Israel på 532 milliarder, og USA finansierer Israel årlig med ca. 30 milliarder. Om dette er i mark og dollar, eller i kroner, vet vi ikke. Nå står tyske bedrifter for tur, også de som er eid av jøder. Disse går trolig forran med å si ja. Erstatningen blir nok innkalkulert i prisene og veltet over på det tyske folk. Det vil bli krevd milliarderstatninger for "slavearbeid" i disse bedriftene under krigen. Man er tydeligvis ikke det minste glad for å ha berget livet og unngått å bli "gasset".
Et nylig kløktig påfunn er å kreve avgift til jødene av matprodusenter over hele verden for å få maten godkjendt som koshermat, dvs kontrolert og velsignet av en jødisk prest slik at den kan gjelde som godkjent jødisk føde. Norske lakseprodusenter kan fortelle om dette. Etter hvert vil det kanskje bli vanskelig å finne mat i butikken uten koshermerke?

2002. Euroen blir innført som felles betalingsmiddel i EU. Bare Sverige, Danmark og England står utenfor. I disse land har man ikke klart å lure befolkningen til å delta enda. Det kan dog være mulig at bankiergruppen i England står i oposisjon til den gruppe bankierer som kontrollerer fastlandet. I England er man trolig i allianse med de amerikanske bankierer.
Gjennom avskaffingen av egen pengeenhet og innføringen av en felles mynt, har de enkelte land i EU blitt fullstendig økonomisk - og dermed også politisk - ufrie. De er fulstendig underlagt kontrollørene av sentralbanken i Den Europeiske Union. Og denne er løst fra enhver politisk kontroll.
Verdensbankierene har tatt fullstendig kontroll med Europa. Og det er mye som tyder på at det utelukkende er de jødiske verdensbankierer vi her snakker om.
Hvor lenge denne tilstand vil vare, er avhengig av om Verdensbankierene klarer å holde gjeldsslavene med tilstrekkelig brød og sirkus. Eller sagt på annet vis: folket må holldes med for i brya, halm i bingen og tilstrkkelig med bevisthetshindrende kanaler på parabolen.

2002. Verdensbankierene har gjennom nedkjempingen av Taliban i Afganistan tatt kontroll med oljerikdommene i Sentralasia. Og det nesten utrolige har skjedd - de har fått Norge til å delta i krigen. Men så tilhører da også statsministeren kristelig folkeparti, og utenriksministeren er bilderberger.

Mange av de norske topp-politikerene tilhører Bilderbergergruppen. (Se også 1 og 2)

*

Etter alle disse år er det intet som tyder på at Verdensbankierene og deres medløpere oppfatter resten av menneskeheten som sine brødre.

Det som gjør den jødiske del av verdensbankierene om mulig litt verre enn resten av gutteklubben, er at for dem er Gjeldspengesystemet og ågervirksomheten en del av religionen. Åger er å betrakte som en påbudt og hellig handling, en del av deres guds agenda, en del av hans plan med verden. Jødene er det utvalgte folket som skal arbeide fram gudens plan. Planen går i korthet ut på at jødene som guds utvalgte folk skal gjøre seg til verdens herrer, og alle de andre folkene, "hedningene", "Goyim"=kveget, skal måtte tjene dem. Ett av midlene er gjeldspengesystemet. Ved å kontrollere gjeldspengesystemet - låne til kveget- (lage penger av intet og låne dem ut mot renter) kommer de andre folkene i en ubetalelig gjeld til de jødiske bankierene, og de må tjene dem og deres gud slik det står i bibelen. J.f. Esajas 60.11-16.:...Og du skal die nationernes mælk, og ved kongers bryst skal du die....eller Esajas 61.5-6. "Og fremmede skal stå og vokte jers hjorde, og utlendinge vil være jers agerdyrkere og jers vinavlere...Nationernes forråd spiser I...".
Se ellers:

1. Kongebok 10,14; Ordspråkene 11,15 og 22,7; Nehemia 5,4; 5. Mosebok 7,16, 23,19 og 28,12; Jesaia 49,23; Haggai 2,7; Jeremia 30,11; Esajas kap. 60 og 61.

Det inntrykk man får fra bibelen blir forsterket i Talmud. Og ser man på verdens tilstand i dag, får man inntrykk av at den jødiske del av verdensbankierene har tatt sin gud og hans agenda på alvor. I tillegg til den ubetalelige gjeld må verdens befolkning i dag i økende grad til og med betale kosheravgift for å finne mat i butikkhyllene i eget land. (Ringnesølet ble for nylig erklært som kosher i en av Osloavisene).


1. Jødisk kapital.
Jødene kontrollerer den alt overveiende del av økonomien i Nord- og Sør-Amerika, Europa, Russland øst for Ural, Australia og New-Zealand, det meste av Oceania samt Afrika sør for Sahara. Kontrollen skjer gjennom kontroll med The Federal Reserve System, Bank of England, Den tyske sentralbank, det meste av banksystemet ellers i disse områdene, og ved at alle disse landene er påtvunget gjeldspengesystemet. Det har hittil i tillegg vært jødene som kontrollerer Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet. Dette forklarer hvorfor så mange titalls milliarder dollar av folkenes skattepenger så lett flyter over til de nyetablerte jødiske bankierene i Rusland. Det forklarer også hvorfor det meste av verdi i den privatisering som foregår i Russland i dag, havner i hendene på jødiske finans- eiendoms- og industrikonglomerater.
Den Tyske finansøkonomi, og delvis også den industrielle, ble fullstendig overtatt av de jødiske Verdensbankierene etter krigen, og er fremdeles under deres fulle kontroll. Mye tyder på at det er Rothschilt-gruppen som er tyngst inne. Det synes nå å være et visst motsetningsforhold - eller i det minste et konkurranseforhold - mellom de amerikansk-jødiske og engelsk-jødiske bankierene på den ene siden, og de eurpeisk-jødiske på den andre. Etter at staten Israel ble opprettet, kan den jødiske del av verdensbankierene i fred å ro nå utvikle alle de våpen de trenger med henblikk på en total verdenserobring: Atombomben, hydrogenbomben, nøytronbomben, kjemiske og biologiske våpen, og ikke minst nå også etniske våpen. Gjennom disse siste kan de selektivt utrydde de forskjellige folkeslagene som del av en biologisk krigføring. Mossad har direkte og kryptert forbindelse med hver eneste synagoge i hele verden
For å gjøre seg kjent med denne gruppens tenkemåte, bør man studere deres religion. Det gjør man best ved å kikke i
Talmud (Se også her).
(Legg merke til at man nå trenger autorisasjon for å komme inn på de ovenforstående lenkene til Talmud. De er sensurert vekk fra offentligheten. Man må være betrodd for å kunne lese jødenes helligste skrift. Prøv å gå hit. eller hit. eller hit. )
Fra Talmud hører vi:

5. A JEW IS ALLOWED TO PRACTICE USURY ON CHRISTIANS
In Abhodah Zarah (54a) it says:;
"It is allowed to take usury from Apostates who fall into idolatry."
And in Iore Dea (159, 1) it says:
"It is permitted, according to the Torah, to lend money to an Akum with usury. Some of the Elders, however, deny this except in a case of life and death. Nowadays it is permitted for any reason."
Katekismen til jødene i tidligere Sovjetunionen. Teksten er publisert i Tel Aviv, men ikke i Rusland.


2. Arabisk oljekapital.
Da oljeinntektene begynte å strømme inn til de arabiske landene, kom en stor del av pengestrømmen ut av kontroll for de daværende bankierene, og araberne begynte selv som bankierer i konkurranse med de etablerte. Etter at staten Israel ble opprettet gjennom etnisk rensing av arabisk og muslimsk land, med velsignelse fra FN, USA og England, har det hersket et uforsonlig hat mellom jøder og muslimer. De muslimske områdene er derfor for en stor del tapt for de jødiske bankierene, og dette forklarer langt på vei den økonomiske og militære krigføring England og USA driver mot enkelte av disse landene.

3 Japansk kapital.
Vi må ta som gitt at akseptering av gjeldspengesystemet var en del av den hemmelige del av kapitulasjonsvilkårene som ble påtvunget japanerne etter 2. verdenskrig. Dette innbefattet da selvfølgelig at den japanske sentralbank aldri skulle utstede fripenger.
De samme krav ble selvsagt også stilt overfor Tyskland.
Det ingen hadde regnet med var at japanerne gjennom flid og dyktighet på kort tid gjorde seg til en økonomisk verdensmakt på Verdensbankierenes egne premisser, for så å ta opp konkurransen med dem. I dag konkurrerer de med de jødiske verdensbankierene i deres egne tradisjonelle områder og konkurrerer dem delvis ut. Store amerikanske og europeiske selskaper blir nå i økende grad kjøpt opp av japanerne, eller de starter datterselskaper i disse landene som økonomisk fotfeste innenfor tollmurene.
Det er de enorme inntektene fra den japanske eksportproduksjonen som danner grunnlaget for deres bank-, finans- og forsikringsimperier. Det er japanerne og japanske penger som har vært drivkraften i det østasiatiske økonomiske oppsvinget. De jødiske bankierene er i stor grad utkonkurrert i området.

4. Kinesisk kapital.
Kineserne og det kinesiske kommunistparti kom aldri under Verdensbankierenes kontroll etter revolusjonen. Dette forklarer delvis det motsetningsforhold som hersket mellom Sovjet og Kina. Og da Kina nå har beveget seg i retning av en privatkapitalistisk økonomi, er de blitt en konkurrent og en trussel for de gamle verdensbankierer. De er allerede begynt å gjøre seg gjeldende i hele Øst-Asia, og etter hvert vil de komme til å ta opp konkurransen på de vestlige bankierers tradisjonelle markeder. Det etniske grunnlaget for de kinesiske bankierers operasjoner utenfor Kina er de kinesiske emigranter som sakte men sikkert flyter ut over verden. Disse er i sin tur kontrollert av de kinesiske triader. Overalt hvor det finnes kinesere, der er også triadene, og triadene og de kinesiske bankierer er i det vesentlige samme sak. De "vietnamesere" som strømmet til vesten etter Vietnamkrigen, var i hovedsak etniske kinesere som søkte seg bedre beiter. På grunn av det etniske samhold blant kineserne, og på grunn av det disiplinerende tyranni fra triadene, vil de jødiske bankierer i fremtiden bli utsatt for en farlig konkurranse.

5. Sveitsisk kapital.
Den Sveitsiske kapital kan deles i to: Den som kontrolleres av jødene, og den som kontrolleres av sveitsere eller av andre ikke-jøder bosatt i Sveits. Den siste gruppen synes å være den overlegent største.
Da jødene ble fordrevet fra Spania under Ferdinand og Isabella, dro en del av dem til Nederland og Sveits. I begge land begynte de straks med sin historiske geskjeft.
Den sveitsiske bankiervirksomhet ble startet av jødene, men landets innbyggere så de store mulighetene som lå i virksomheten; de lærte seg fort gebetet, og gjennom politiske virkemidler klarte de å holde jødene i sjakk. Spørsmålet er bare hvor lenge de klarer det. I øyeblikket er de utsatt for et sterkt press fra jødene. Nylig måtte de som nevnt betale 30 milliarder kroner til "ofrene for Hollocoust" for å kjøpe seg fri fra en jødisk verdensomspennende boikot. Norge gikk - etter avtale med de jødiske organisasjonene - foran og skapte presedens ved å bevilge 500 millioner til de jøder som alt hadde fått erstatning for tapt eiendom under krigen. At nordmenn eller andre folkegrupper i Norge ikke har fått slik erstatning, hører med i bildet. Sverige står for tur til å bli plyndret for milliardbeløp på grunn av at de som nøytral stat under krigen hadde tatt mot "jødisk gull" som betaling for sin handel med tyskerne. Hvordan man ser forskjell på "jødisk gull" og annet gull, er vi usikre på. Trolig vil vi finne svar ved å studere Talmud.
Hvorvidt den sveitsiske del av Verdensbankierene skal overleve som egen gruppe, er avhengig av deres evne til å samarbeide med de andre ikke-jødiske grupperingene. Vi vet at de for tiden har et nært samarbeid med den arabiske oljekapital for å overleve.

*



Folkesvikerne og de nyttige idiotene.
Man er nødt til å undre seg over at gjeldspengesystemet blir oppretholdt i så store deler av verden. Hvordan kan folkenes tillitsmenn tillate at en så uhyrlig forbrytelse får foregå i århundre etter århundre?
For å gi et lite bidrag til svar på dette spørsmålet, definerer vi en del relevante begreper for dagens aktuelle politiske og økonomiske situasjon:

1. En folkesviker er en tillitsvalgt person som med viten og vilje handler slik at hans eget folk, det folk han etnisk er en del av, som han er tillitsvalgt for og som han gjerne identifiserer seg med, blir skadelidende. Sviket dreier seg ofte, og i særlig grad, om å avvise fripenger og knesette rentebærende gjeldspenger som enerådende.
Vi vil presisere at i Norge kan jøder, samer, tatere, sigøynere og skogfinner ikke være folkesvikere overfor nordmenn da de ikke tilhører dette folket eller identifiserer seg med dem. Bare nordmenn kan være folkesvikere overfor nordmenn. De nevnte folk har i det vesentlige helt andre politiske mål å streve mot enn nordmennene.

2. En nyttig idiot er en person som blir manipulert til å handle politisk til skade for eget folk, men som ikke forstår eller ser at det han gjør er til skade. Begrepet ble skapt av Stalin(eller var det Lenin?) for å karakterisere og beskrive de vestlige kommunistene. Eksempler kan være overbeviste norske migrasjonspedagoger og norske migrasjonsjournalister som tror på "det fargerike fellesskapets" fortreffelighet, samt entusiastiske norske tilhengere av kapitalismen som ikke har forstått virkemåten til gjeldspengesystemet. En SV- politiker som i ord erklærer seg som sosialist og antikapitalist, men som i praksis forsvarer gjeldspengesystemet, frihandelen og pengenes primat med nebb og klør, er et annet eksempel.

3. En medløper er en person som ikke er tillitsvalgt, som går folkesvikerne til hånde, men som vet at det han gjør er til skade for hans eget folk. Medløperiet skjer gjerne av opportunistiske grunner. Eksemplet kan være embets- og tjenestemenn av alle slag.

4. En akkordgjenger er en person som av en eller annen grunn går på akkord med det som han vet er sant og rett. Dette er en form for åndelig hor. Han skjuler sannheten og målbærer løgnen.
Eksemplet er akademikere som skjuler eller fortier sannheten om gjeldspengesystemet, eller som mot bedre vitende reklamerer for det flerkulturelle samfunns fortreffelighet.

5. En folkefiende er en person som med viten og vilje, og gjerne for egen vinnings skyld, begår handlinger som er til skade for eget- eller andres folkefellesskap.
Både nordmenn og ikke-nordmenn som arbeider for å gjøre Norge til en allmenning for Verdensbankierenes gjeldspenger, eller som bosted for alle verdens folkeslag, vil derfor alltid være en fiende av det norske folk. Hit hører de fleste av dagens politikere, migrasjonspedagogene og migrasjonsjournalistene.

6. En folkevenn er en person som virker til eget folks vel uten å skade de andre folkene.

7. En nordmann er et menneske med norsk etnisk tilhørighet.
(Det er et mysterium hvordan flyktninger eller asylsøkere som kommer til landet etter kort tid alltid er blitt nordmenn. Hvorfor blir de ikke samer eller skogfinner?)

8. En operatør eller påvirkningsagent er et menneske som har som oppdrag av Verdensbankierene å arbeide for deres sak. Eksempel kan være Gro Harlem Brundtland, Reiulf Sten, Torvald Stoltenberg m.m. fl , samt de fleste av regjeringsrømlingene som kom heim i 1945 på de engelske bajonettene. De siste satte igang å myrde sine egne landsmenn så blodet skvatt over murene på Akershus, uten hjemmel i norsk lov, men etter provisoriske anordninger gitt med tilbakevirkende kraft. Og så snart det lot seg gjøre, inndro de de fripenger tyskerne hadde satt i omløp og fikk gjeldspengesystemet på skinner igjen.

9.Migrasjonspedagoger. Lærere som har tatt minst en kvartårsenhet i migrasjonspedagogikk og derved dyktiggjort seg i å dyktiggjøre fremmede folkeslag til bite seg fast i landet og slå til seg livsgrunnlaget til lærerne selv og deres egne barn.
Av særlig betydning - nærmest som en ekstraytelse - er det at migrasjonspedagogen i tillegg lærer(eller tilvender) barna å regne med renter, og dermed til å akseptere renten, uten å fortelle dem om rentens ubetalelighet i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Dermed gjør han dem til Mammondyrkere uten at de vet hva de dyrker, og til en lettledet sauflokk og nyttige idioter for Verdensbankierene og folkesvikerne.

10. Et åndelig ludder er et menneske som har gått i andres tjeneste og som bruker sine åndsevner i tjenesten til å fortie sannheten og målbære løgnen.
Eksempel kan være sosialøkonomer som forherliger det rentebærende gjeldspengesystem og fortier all kunnskap om fripenger, og som har gått i det kapitalistiske systems tjeneste som sosialøkonomiske "prester" og "sannsigere". Eller det kan være prester i Den Norske Kirke som fortier sandheten om den historiske Jesus, for eks at han var en jødisk nasjonalist med tilknytning til både eseere og seloter, og istedet bruker kristendommen til å bekjempe norsk nasjonalisme, og gjerne også all annen nasjonalisme som ikke passer Verdensbankierene(Men aldri den sionistiske/judaistiske nasjonalismen).

(mange av begrepene overlapper hverandre)



I Norge er gruppen av folkesvikere svært stor, - men tallet av nyttige idioter og medløpere er langt større.

Konklusjon.
Som vi ser av systemanalysen, kan alle de problemer vi nevnte under punkt B: de økonomiske "problemer", forklares som virkninger av systemet.
At det også kan være sider ved menneskets natur; for eks. makttrang og grådighet, eller bestemte tenkemåter; for eks. troen på og tilliten til det kapitalistiske system, som også drar i samme retning, skal vi ikke benekte. Det vi imidlertid kan slå fast ut fra analysen er at:

1. Innføring av fripenger og rentefrie gjeldspenger som kilde for penge- og kreditttilførsel i landet. Denne ordning må bygge på Norges Bank med filialer. De banker og pengeinstitusjoner som ønsker å fortsette med utlån av rentebærende gjeldspenger, kan i prinsippet gjerne fortsette med dette uten de store skadevirkningene.

2. Fjerning av pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjon og produksjonsmidler - og dermed til arbeidsplasser - og innføring av folkets og arbeidets primat i etablering av eiendomsrett til de samme,

3. Fjerning av frihandelsavtaler på pengenes premisser og innføring av handelsavtaler på nasjonenes premisser,

er en nødvendig betingelse for å fjerne de nevnte økonomiske problemer.

(Vi vet at dette sammen med demokratiet som styringsform, nasjonalsinnede tillitsmenn på Tinget og en nasjonalsinnet Grunnlov som lovmessig rammeverk, også er en tilstrekkelig betingelse, men det får vi vise ved en annen analyse.)
Ved å innføre disse punkter i Grunnloven, Folkeretten og Menneskerettighets-konvensjonen, ville både folkesvikere og nyttige idioter, samt de andre nevnte minusvariantene, få karrige arbeidskår på det økonomiske feltet.

Ved å gjennomføre disse tre punktene i et samfunn, og ved å kjenne fienden og hans mål og midler, vil Verdensbankierenes makt være brutt, og verden vil kunne gå en strålende framtid i møte.

En utfordring
Vi retter følgende utfordring til medlemmer og politikere på alle nivåer i NKP, AKP-ml, Rød Valgallianse og SV:

Gi en begrunnelse for at du og partiet ditt velger å støtte

1) det rentebærende Gjeldspengesystemet

framfor et system med mest mulig

2) fripenger og rentefrie gjeldspenger.


Eller, for å stille utfordringen som et spørsmål:

Hvorfor arbeider du for at samfunnet - folkefellesskapet ditt - skal bli påført en ubetalelig gjeld som vokser eksponensielt mot sykliske økonomiske kriser?

Utfordringen er rettet til disse partiene og partimedlemmene fordi de framstiller seg som fiender av det kapitalistiske system. Svaret vil øyeblikkelig bli lagt ut på disse sidene. De vil med et ærlig svar trolig gjøre både seg selv og hele det norske folk en stor tjeneste. Selv kunne de kanskje risikere å gå over fra å være folkesvikere eller nyttig idioter til å bli folkevenner - verdige til å være tillitsmenn for nordmenn. Folket har krav på en slik begrunnelse.

Hva kan gjøres?
Ingen ny mentalitet eller tenkemåte vil isolert sett fjerne årsaken til de problemer eller den elendighet det rentebærende gjeldspengesystem avstedkommer. På demokratisk vis kan dette bare skje ved at den lovgivende forsamling fjerner systemet ved lov, og innfører et nytt ved lov. Men da de eksisterende politiske partier må formodes å være tilhengere av renter og rentebærende gjeldspenger, kan dette først skje etter at nye partier som er villig til å foreta de nødvendige endringer, er kommet i flertall på tinget.

Det vi kan og må gjøre er derfor:

1. Spre kunnskapen om renter, gjeldspenger og fripenger til flest mulig.

2. Arbeide for at politiske partier som er villige til å foreta de nødvendige endringer, kommer i flertall på Tinget. Dette vil vel i praksis si at man melder seg inn i et slikt parti og arbeider for å virkeliggjøre dets politiske program.

Selv om man ikke har lyst til, eller føler seg skikket til, å drive med politisk arbeid, er det mulig å være passivt medlem. Det eksisterer trolig ingen unskyldning for ikke å bidra med noe.
I øyeblikket finnes det så vidt vi vet bare ett slikt parti i Norge:
Norges Patriotiske Enhetsparti. Vi håper at det snart blir mange flere.
Tilbake
Artikkel 3
Tilbake