Penger

1.3 styre utviklingen mot maksimal velferd og velstand for den norske befolkning innenfor de rammer den �kologiske virkelighet setter, og styre den samlede �konomiske virksomhet med utgangspunkt i et statusregnskap og et driftsregnskap. Se kommentar

1.4 tilstrebe et optimalt befolkningstall p� basis av landets biologiske b�reevne, fornybare og ikke-fornybare ressurser, og en �nsket levestandard i et samfunn i ressursmessig og �kologisk likevekt. S� lenge det er behov for befolknings�kning skal barnef�dsler ut over de to f�rste premieres (for eks kr. 500000 for det 3. barnet og kr. 800000 for hvert overstigende.) Dess flere barn dess h�yere pensjon for kvinnen.Se kommentar

1.5 f�re all offentlig eller statlig bankvirksomhet inn under ledelse av Norges Bank. Dette offentlige bankvesenet - Samfunnsbanken - skal bli en forvaltningsinstitusjon som virker p� grunnlag av fripenger og rentefrie gjeldspenger, og som ikke s�ker �konomisk fortjeneste. Utenlandske banker skal avvikles. Norske privatbanker kan virke som f�r, men m� i sin helhet eies av norske interessegrupper og norske statsborgere. Se kommentar

1.6 utbetale enhver voksen person en gradert grunnl�nn med grunnlag i produksjonen. Denne skal dekke n�dvendig livsopphold, danne grunnlag for studiel�nn, trygder, sykel�nn og pensjoner, og danne basis for husmorl�nn. Se kommentar

1.7 fjerne skatt p� l�nnsinntekt, skatt p� pengeformue, skatt p� arv og skatt p� produksjonsutstyr. En gradert skatt p� annen fast eiendom for � hindre spekulasjon opprettholdes. Jordpriser og jordleiepriser reguleres slik at samfunnsskapt grunnrente holdes lavt. I prim�rn�ringene skal grunnrenten i sin helhet tilfalle bruksretten. Fellesutgiftene belastes produksjonen direkte og pengene betales eller gis i oml�p gjennom Norges Bank. Priskontroll praktiseres overfor n�ringslivet.Se kommentar

1.8 fjerne assuranse p� fast eiendom og produksjonsutstyr. Ulykker og skade belastes produksjonen direkte og betales ut gjennom Norges Bank. Se kommentar

1.9 arbeide for � slette utviklingslandenes statsgjeld til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond (IMF).Se kommentar

MIDLER OG METODER
1.10 utvikle et Statusregnskap for Norge p� et real�konomisk og �kologisk grunnlag, for til enhver tid � ha oversikt over landets �konomiske stilling og utvikling. Se kommentar

1.11 utvikle et Driftsregnskap for Norge p� et real�konomisk og �kologisk grunnlag for til enhver tid � ha oversikt over virkelige inntekter og utgifter i samfunnet. Se kommentar

1.12 opprette et Norges �konomiske Hovedstyre (N�H), en selvstyrt samfunnsinstitusjon i n�rt samarbeid med Storting og regjering. Dette skal v�re sammensatt av representanter for sentrale underavdelinger:

- Norges Bank
- Statistisk Sentralbyr�
- Arbeidsformidlingen
- Arbeidslivets bransjeorganisasjoner
- Forbrukerorganisasjonene
- Forsyningssentralen
- Salgssentralen
- Import- og eksportsentralen
- Statens og kommunenes bedrifter

Gjennom Statistisk Sentralbyr� f�rer N�H oversikt over all �konomisk virksomhet i landet, og s�ker � tilpasse tilgangen p� varer og tjenester etter behovet, b�de innenlands og for eksport. Norge skal drives som en �konomisk enhet og til beste for enheten. Se kommentar

1.13 opprette et nytt, landsomfattende banksystem under, og med utvidede funksjoner for Norges Bank:

- Varedepositobank:
All produksjon kj�pes av Forsyningssentralen og registreres og bokf�res i Norges Bank, som betaler produsentene for varene. Salgssentralen fordeler varene til videre salg, og s�rger om n�dvendig for midlertidig lagring der det av transporttekniske grunner er hensiktsmessig.
Norges Bank, Forsyningssentralen og Salgssentralen blir en samvirkende enhet.

- Seddelbank:
Penger utstedes til innenlandsk bruk i tilstrekkelig mengde til � kj�pe fra produsent all salgbar vareproduksjon og til dekning av grunnl�nn, studiel�nn, morsl�nn, pensjoner og fellesutgifter.
Sedlenes sikkerhet dannes av de deponerte varer.

- Girobank:
Norges Bank med filialer er en girobank.

- L�ne- og sparebank: Det n�v�rende bankvesens l�ne- og sparefunksjon opprettholdes. De private forretnings- og sparebanker tilbys � bli filialer for Norges Bank eller underavdelingene. Alle inn- og utl�n skal i det nye bankvesen v�re rentefrie. De private forretnings- og sparebanker som ikke �nsker � bli filialer av Norges Bank, kan, om de �nsker, forsette som f�r. Se kommentar

1.14 at all vareproduksjon avtas av N�H gjennom Forsyningssentralen og betales av Norges Bank. Videresalg til grossister og detaljister formidles av Salgssentralen med den n�dvendige andel til dekning av grunnl�nn og fellesutgifter - inndragningsavgift eller sirkulasjonsavgift - innkalkulert i prisen. Varer til eksport belastes ikke med inndragningsavgiften, og kan i prinsippet selges til under kostpris. De importerte varer blir belastet med avgiften. Direkte salg fra produsent utenom Forsyningssentralen skal belegges med omsetningsavgift. Se kommentar

1.15 gj�re den norske krona inkonvertibel. Den gj�res til en innenlandsk pengeenhet som skal l�ses fra sin tilknytning til det internasjonale pengesystem, den skal ikke kunne veksles fritt i andre lands valuta, og verdien skal l�ses til ei gjennomsnittlig timel�nn. Utenlandsk valuta forvaltes av Norges Bank, hvor bedrifter og privatpersoner etter n�rmere regler kan veksle norske kroner i utenlandsk valuta i den grad og i den hensikt v�r eksport�konomi og v�r handelspolitikk tillater.
En konvertibel utenlandskrone kan i tillegg innf�res om man finner det �nskelig eller hensiktsmessig. Den knyttes til det internasjonale pengesystem etter regler som bygger p� de nasjonale behov og interesser. Euro kan ogs� brukes som lovfestede utenlandspenger. Se kommentar

1.16 gjennomf�re f�lgende reformer i regi av Norges Bank:
- tilby alle n�v�rende banker � bli filialer under Norges Bank.
- tilf�re den nye inkonvertible pengeenhet til bankens forpliktelser i n�dvendig omfang.
- innfri og deretter slette alle innenlandske stats- og kommunel�n. L�n p� private eiendommer og bedrifter innfris og overtas. De kan slettes eller reduseres - uten forfordeling - slik at gjeldsofre igjen kommer �konomisk p� fote. L�n i utlandet nedbetales raskt.
- i det nye banksystem opph�rer all bruk av rente. De innfridde l�n og nye l�n betales med et rimelig etableringsgebyr. Se kommentar

1.17 lage en markering av myndighetsdagen for alle nordmenn. Her skal alle f� vite hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet og hva samfunnet forventer av dem, og hva de som lovlydige arbeidsomme mennesker kan forvente av samfunnet. Alle skal tildeles sin personlige bankkonto hvorfra grunnl�nn og andre ytelser med grunnlag i produksjonen utbetales fra og med denne dagen. Se kommentar

1.18 gi mulighet for arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes utdanning, personlige �nsker og yteevne og ut fra hva samfunnet har behov for. Alle som kan arbeide b�r arbeide, og l�nn av arbeid kommer i tillegg til grunnl�nn. Se kommentar

1.19 utbetale erstatning for ulykker og skade p� fast eiendom og produksjonsutstyr gjennom Norges Bank. Dette belastes produksjonen direkte. L�s�re forsikres mot en rimelig premie.Se kommentar

1.20 stanse all spekulasjon med jord, fast eiendom og produksjonsutstyr.Se kommentar

ORGANISERING
1.21 bel�nne initiativ, oppfinnsomhet og skaperevne. Produksjon og omsetning skal i st�rst mulig grad skje ved privat drift.Se kommentar

1.22 innf�re to-skiftsordninger i produksjonen etter anbefaling fra N�H, og der tilgang p� arbeidskraft gj�r det mulig. Se kommentar

1.23 starte opp ny, verdiskapende virksomhet p� driftsregnskapets inntektsside i den grad tilgjengelig arbeidskraft tillater og etter anbefaling fra N�H: Se kommentar

1.24 tildele rammebevilgninger fra staten til drift av kommunene og fylkeskommunene. Kommuneskatt og fylkesskatt faller bort. Se kommentar

1.25 si opp E�S-avtalen og enkelte andre skadelige frihandelsavtaler. Nye handelsavtaler skal inng�s med store land og markeder og alle det er form�lstjenlig � handle med, og importrestriksjoner innf�res til vern om innenlandsk produksjon. Import fra utlandet av varer og tjenester betales med inntjent utenlandsk valuta eller gjennom clearing, bytte av varer mot varer. All toll, som i liten grad har hatt annen funksjon enn � skatteplyndre v�rt eget folk, skal avskaffes. De store varekjedenes monopoliserende innflytelse skal t�yles og kontrolleres. Se kommentar

1.26 sterkt begrense utlendingers muligheter til eieforhold i Norge.Se kommentar

1.27 tillate bruk av utenlandsk arbeidskraft bare for � avhjelpe spesielle behov som ikke kan dekkes av norsk arbeidskraft, og bare for en sterkt tidsavgrenset periode.Se kommentar

1.28 s�ke � minske det offentlige forbruk p� driftsregnskapets utgiftsside til fordel for det personlige forbruk.Se kommentar

1.29 sette prisen p� den totale produksjonen p� driftsregnskapets inntektsside lik summen av de samlede samfunnsutgifter.Se kommentar

1.30 styrke de nasjonale forskningsinstitusjonene. Det skal s�rlig legges vekt p� de naturvitenskapelige og teknologiske omr�der. Norske oppfinnere og oppfinnelser vil bli gitt stor oppmerksomhet og de beste k�r. Naturkunnskap og kunnskap om samfunnet som eksistensform vil bli oppgradert i skolen.Se kommentar

1.31 drive internasjonalt hjelpearbeid, i den grad vi �nsker, i st�rst mulig grad som bistand med kunnskap, kompetanse og varer, fortrinnsvis norske, - ikke med penger. Dette for � unng� at v�re penger havner i lommene til verdensbankierene som avdrag p� l�n i Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond, at de blir brukt til kj�p av verdensbankierenes varer i stedet for norske, eller at de blir brukt til � tappe v�r valutabeholdning. Se kommentar

1.32 at hvis de ansatte eller eieren �nsker det, skal en eksisterende privat bedrift etter n�rmere regler kunne omdannes til et andelslag hvor de ansatte gjennom like store deler - og ingen mer enn �n del - eier 60 % av bedriften. Eier mottar vederlag ut fra bedriftens verdi begrenset oppad til 60 % av egne innskutte midler. Nye private bedrifter skal etableres som et slikt andelslag. En ansatt kan etter n�rmere regler selge sin andel - og dermed sin arbeidsplass - til markedspris til norsk borger. Bedriften har innl�sningsrett og innl�sningsplikt p� forlangende, og skal etter n�rmere regler betale andelens verdi etter tjenestetidens lengde. "Eieren" kan fritt selge sin resterende del, men bedriften har innl�sningsrett. Prim�rn�ringene holdes utenfor denne ordning. Der skal andre regler gj�res gjeldende. Se kommentar

1.33. Pliktig samfunnstjeneste innf�res for alle arbeidsf�re borgere.
Tjenestens lengde tilpasses samfunnets behov. Den skal i det vesentlige finansieres av grunnl�nnen.
I samfunnstjenesten inng�r verneplikt, eldreomsorg, barnehagetjeneste og annet arbeid etter samfunnets behov. Den tjenestepliktige velger selv i st�rst mulig grad tjeneste og tjenestested. Se kommentar

FORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE

Dagens �konomiske problemer er mange. Noen av de verste kan oppsummeres i f�lgende stikkord: Arbeidsledighet eller mangel p� arbeidsplasser, gjeldskrise for den menige kvinne og mann, gjeldskrise for bankene, finanskrise eller mangel p� investeringsvillig kapital, prisinflasjon, devalueringer med jevne mellomrom og manglende kj�pekraft til � avta behovsdekkende produksjon samt til � utnytte produksjonskapasiteten. Den sosiale n�d og elendighet som f�lger av dette er uoverskuelig.
Hva kan grunnen v�re til at ingenting blir gjort for � fjerne de grunnleggende �rsaker til elendigheten?

N�r vi pr�ver � gi svar p� dette sp�rsm�l, er det tre hypoteser som peker seg ut framfor andre; de synes � ha det st�rste forklaringspotensialet:

1. Uvitenhetshypotesen
2.Feighets- og uredelighetshypotesen
3. Konspirasjonshypotesen

Vi er av den mening at en kombinasjon av disse hypoteser er en n�dvendig og tilstrekkelig betingelse for � forklare fenomenet.

1. Uvitenhetshypotesen
At de fleste politikere p� alle niv� er temmelig blanke n�r det gjelder innsikt i �konomi i alminnelighet og pengeteknikk i s�rdeleshet, er b�de velkjent og riktig, men at alle politikere p� toppniv� er innsiktsl�se og uforstandige er vanskelig � forestille seg. Er det sannsynlig at folk som Hermod Sk�nland, K�re Willoch, Gro Harlem Brundtland, Thorvald og Jens Stoltenberg, Thorbj�rn Jagland, Jan Petersen, Carl I. Hagen, Anne Enger Lahnstein, Kjell Magne Bondevik og mange, mange flere ikke vet bedre, at de er s� uvitende og udugelige som norsk �konomisk politikk b�rer bud om? Vi mener nei. Det er helt utenkelig. Bak deres politikk m� det derfor ligge en m�lsetting som ikke er til folkets beste, og som derfor m� holdes skjult for offentligheten.

2. Feighets- og uredelighetshypotesen
At selvstendige sosial�konomer og andre presumptivt forstandige mennesker som ikke er kj�pt opp av systemet kan v�re s� feige og faglig og intellektuelt uredelige av hensyn til sin egen karriere at de ikke t�r eller vil si fra, er i noen grad forst�elig, s�rlig n�r man vet at alternativet er en �delagt yrkeskarriere. Som eksempel p� slike kan nevnes �konomiprofessor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Det var han som etter okkupasjonen utarbeidet et fullstendig oppsett for Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Da han en gang ble spurt av Amund H�nningstad, dosent i �konomi ved Bedrifts�konomisk Institutt og f�rste redakt�r av "Samfunnsliv", om hvorfor han i dette oppsettet ikke hadde med en post for "Systemets kostende", svarte han "Det kunne jeg ikke gj�re av hensyn til makthaverne". En slik holdning og en slik moral er utilgivelig. P� tross av denne svakhet ved BNP, eller var det p� grunn av den (?), fikk Ragnar Frisch i 1969 "Riksbankens pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne", som i forkortet versjon kalles "Nobelprisen i �konomi" (Litt. liste 1).

3. Konspirasjonshypotesen
Hvilken politisk m�lsetting er det s� som gjemmer seg bak konspirasjonshypotesen og som ikke t�ler dagens lys? Vi mener at denne m�lsetting kan formuleres p� f�lgende vis:

Flere akt�rer samarbeider p� verdensbasis med det langsiktige m�l � skape en verdensregjering der kapitalkreftene har uinnskrenket makt og kontroll over mennesker, �konomi og naturrikdommer over hele kloden.

Med "kapitalkreftene" mener vi eierne av de ca. 300 st�rste bankene og flernasjonale selskapene i verden. Det vil i praksis si ca. 300 familier. Det er disse vi omtaler som "verdensbankierene".

Midlene til � n� dette m�let er:
1. Gjeldspengesystemet.
2. Frihandel, der st�rst mulig fortjeneste er form�let og drivkraften.
3. Oppl�sning av nasjonalstatene gjennom innvandring, flyktninger, statsfinansiert
fremmedadopsjon og gjennom sammensl�ing til st�rre, udemokratisk styrte enheter, f. eks. EU.
4. Verdensbanken og atombomben i hendene p� dette plutokrati.
5. Kontroll over media, skolene, fagbevegelsen og politikerne.

H�res dette utrolig ut? Det er iallfall ikke noe nytt. Tanken om � beherske verden dukker opp med jevne mellomrom i historien, b�de hos individer og organisasjoner, som f. eks. Alexander den store, de romerske keisere, de mongolske Khan'er, den katolske kirke, Islam, Napoleon, verdenskommunismen, Stalin og Hitler.
Hvilke indisier har vi s� som kan bygge opp under Konspirasjonshypotesen? La oss kort og skjematisk nevne noen merkverdige hendelser som vanskelig lar seg forklare p� annet vis:

1. Illuminati og frimurerne
P� 100-�rsdagen for den franske revolusjon sto frimurerlosjen Grand Orient i Paris fram og gjorde krav p� � ha st�tt bak revolusjonen. Umiddelbart f�r revolusjonen var en kurer ved navn Lanze fra illuminatilosjen i Frankfurt p� veg til logen i Paris. Han ble truffet av et lyn, og papirene hans falt i hendene p� politiet. De viste seg � inneholde fullstendige planer for den franske revolusjon samt opplysninger om Illuminati generelt. Planer for en verdensrevolusjon l� klare. En hvitbok om saken ble i 1787 laget av regjeringen i Bayern og distribuert i Europa. Illuminati ble forbudt i Bayern. Forbindelsen mellom Illuminati og frimurerne var tett og n�r (Litt. liste 2).

2. Verdensbankierene og frimurerne
President Roosevelt startet sin karriere i bankierkretsene i Wall Street. Han hadde tilknytning til de bankierdisposisjoner som gikk forut for det �konomiske sammenbrudd som fulgte etter den 1. verdenskrig (Litt. liste 3). Roosevelt var frimurer av 32. grad etter det skotske system. I sitt overmot innf�rte han det sentrale Illuminati- og frimurersymbol p� dollarseddelen. Maktpyramiden med det altoverv�kende Horus�yet er der den dag i dag (Litt. liste 2 og 4). Det samme �yet finner vi ogs� i emblemet til avholdsfolkene i IOGT. Tror du det er tilfeldig??

3. P2-logen i Roma
I 1981 ble en frimurerlosje avsl�rt i Roma. Den besto av 953 medlemmer av de absolutte samfunnstopper: generaler og admiraler, biskoper, parlamentsmedlemmer, tidligere statsministre, dommere, bankierer og toppene i n�ringslivet. Man fant komplette planer for statskupp. Forbindelsen til Vatikanbanken og til mafiaen var �penbare (Litt. liste 2).

4. Den russiske revolusjon og verdensbankierene
Da Lenin og Trotskij (som egentlig het Leo Bronstein) ble sendt avg�rde fra henholdsvis Sveits og USA for � kuppe eller "stjele" revolusjonen, hadde de med seg millioner av dollar i gull og kontanter. Wall Street, City of London og bankierkretser i Tyskland sto bak. S�rlig aktiv var bankierhuset Warburg, med br�drene Max i Tyskland og Paul og Felix i USA. Som takk for hjelpen fikk f. eks. Rockefeller kj�pe 50 % av oljekildene i Baku fra Nobel, og 600 millioner dollar ble plassert i bankene i Wall Street (Litt. liste 5 og 6). Ved underskrivingen av fredstraktaten i Versailles sto de totalt anonyme br�drene Warburg sentralt, Max for Tyskland og Paul og Felix for USA (Litt. liste 5 og 6).
En annen velbesl�tt st�ttespiller for den russiske revolusjon var den svenske bankier Olof Ashberg med tilknytning til Stockholms Nya Banken (Litt. liste 5, 6 og 9).
At de sentrale akt�rer i revolusjonen ogs� var frimurere er un�dvendig � nevne, men vi gj�r det n� likevel (Litt. liste 4). Det var denne "arbeiderklassen" som i de neste 75 �r skulle styre Russland og etter hvert legge under seg hele �st-Europa. Kanskje dette burde anspore oss til � kikke litt n�rmere p� adelen i v�r hjemlige "arbeiderbevegelse"?

5. USA og frimurerne
USA er en frimurerrepublikk!
Det var frimurere fra St. Andreaslosjen i Boston som i 1773 utkledd som indianere inntok tre engelske te-skip p� havna og kastet lasten over bord. Dette startet uavhengighetskrigen.
President George Washington var frimurer og mester i sin losje. Han var innsatt som president av stormesteren i storlosjen i New York. Nedleggelsen av grunnsteinen til Capitol var en offentlig frimurerbegivenhet. Av presidentens 22 generaler var 20 frimurere, det samme var 104 av 106 stabsoffiserer. Alle 13 guvern�rene og hele hans f�rste regjering tilh�rte brorskapet. Hver tredje amerikanske president har v�rt frimurer (Litt. liste 10).
I Den skotske ritus blir br�drene i 30. grad innvidd til Kadosh-riddere, d.v.s. til "hevnere". Det er drapet p� Jaques de Molay i 1314 - den siste stormester til Tempelherrene - som skal hevnes ved at kongetroner og pavestol bekjempes og fjernes. I USA finnes det mer enn 6000 hevnere i det aller �verste sosiale skikt (!)(Litt. liste 10).

6. Norge og frimurerne
De norske frimurerne tilh�rer Det svenske system og ledes formelt av Ordenens stormester, eller Viseste Salomos Vikarius, som han ogs� kalles. Han er en moderne, eneveldig prestekonge med uinnskrenket makt innen Ordenen. Men over Ordenens stormester st�r selveste kong Salomo! En person med stand og stilling i f�lge den hemmelige del av konstitusjonen. Ordenen har alts� ukjente, hemmelige ledere som bare Ordenens stormester kjenner og har kontakt med. I f�lge frimurerne selv er verdensfrimureriet ett.
Den Norske Frimurerorden har "diplomatiske forbindelser" med 112 storlosjer i alle verdensdeler unntatt Afrika.
Fra 1818 - da de norske frimurere gjennom kapitulasjonsakten ga seg inn under kong Karl Johan (1763 - 1844) som leder av Det svenske system - og fram til 1905, har det norske frimureri v�rt en svensk statsinstitusjon. Kapitulasjonsakten gjelder trolig fremdeles (Litt. liste 10). Kong Karl Johan het opprinnelig Jean-Baptiste Bernadotte, en tidligere fransk general. Det var trolig hans medlemskap i frimureriet som gjorde ham kvalifisert til � overta den svenske tronen Han ble adoptert av Karl XIII, Europas mektigste frimurer. Det er denne mannen som har f�tt Oslos hovedgate oppkalt etter seg, og med ei diger statue lett synlig foran slottet.
I programposten "Sommer�pent" i fjernsynet ble det den 4. august 1994 sendt en reportasje fra en sjarmoffensiv med "�pent hus" i Frimurerlosjen i Oslo. Der hevdet reporteren at kong Haakon VII, Norges konge fra unionsoppl�sningen i 1905, tidligere prins Carl av Danmark, var medlem av en dansk frimurerorden. Dette ble ikke benektet av frimurernes stormester.

Frimureriet har over 7 millioner medlemmer og er verdens mektigste hemmelige organisasjon med et mulig unntak av den katolske kirke. Konrad Lehrich, �sterriksk frimurer av 33. grad i Den skotske ritus forteller oss hvordan frimureriet p� slutten av 20-tallet begynte � arbeide for den pan-europeiske id�. Det er trolig dette vi i dag ser virkeliggjort i form av EU. Etter bruddet med frimureriet har han karakterisert Det skotske ritus som et politisk uttrykk for religionsl�shet, religionsfiendtlighet, radikal internasjonalisme, fedrelandsl�s pasifisme, antinasjonalisme og en kraft med sterke samfunnsoppl�sende tendenser (se litt. liste 10). Odd Fellow er "av samme ulla".

7. Den 2. verdenskrig og bankierene
Hitler hadde neppe kommet til makten uten den st�tte han fikk fra bankierkretsen i Wall Street (Litt. liste 3). Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De erkl�rte �konomisk krig mot ham s� tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: "Judea declares war on Germany", "J�dene erkl�rer Tyskland krig". Den j�diske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at "Krigen mot Hitler ble erkl�rt fordi han ville innf�re en ny �konomisk samfunnsordning"(Litt. liste 7). Man viker alts� ikke tilbake for en krig for � forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine �konomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gj�r klokt i � v�re forberedt p� det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det f�rste man gjorde � l�se den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnf�re gjeldspengesystemet. Dernest innf�rte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger f� lov til � v�re en homogen nasjon.
Hvem det er som n� kontrollerer den tyske sentralbank vet vi ikke, selv om vi nok har en anelse, men vi vet at det ikke er folkevalgte politikere. Snarere er det banken som kontrollerer dem. N�r v�re politikere s� binder den norske krona til dette systemet, forteller det mye om deres ambisjoner og hva de er villige til � beg� av �konomiske overgrep mot sitt eget folk.

8. Etterkrigstiden Ogs� f�r, men s�rlig etter krigen, ble et stort antall organisasjoner opprettet for � arbeide for en sentralistisk verdensordning under kontroll av kapitalkreftene; noen i det �pne, andre i det skjulte. Vi nevner i fleng: Europabevegelsen (!), Europar�det (med sine "menneskerettigheter"), �n verden bevegelsen, EU og E�S, GATT, OECD, FN, Bilderberger-gruppen, Trilateralen, Council of Foreign Relations (CFR, eid av Rockefeller), Verdensbanken, Det Internasjonale Pengefond, G7 og European Round Table of Industrialist. N�r f�r vi vite hvem som har finansiert Europabevegelsen i alle disse �r? Hvis du noensinne har lurt p� hvorfor disse organisasjonene aldri er i beit for penger, har du n� formodentlig f�tt en viss peiling.
Om dette konspiratoriske nettverk sier professor Carrol Quiegley i sitt verk "Tragedie og H�p":
"Jeg kjenner til dette nettverks operasjoner fordi jeg har studert det i tyve �r og i starten av 1960 fikk leilighet til � unders�ke dets papirer og arkiver i 2 �r. Jeg n�rer ingen motvilje imot de fleste av dets m�l, og har gjennom en stor del av mitt liv v�rt knyttet til det og mange av dets instrumenter.
. . . men generelt sett er den viktigste forskjell mellom det og meg at det �nsker � forbli ukjent, og jeg er av den oppfatning at dets rolle i historien er betydningsfull nok til � bli kjent" (Litt. liste 5).

9. Bilderbergergruppen
Bilderbergergruppen ble dannet i 1954. Ideen til foretaket kom fra en polsk emigrant og intrigemaker ved navn Josef H. Rettinger. Han var ogs� hjernen bak FN og Fellesmarkedet (EEC, senere EF og n� EU). Gruppen best�r av de europeiske og amerikanske toppene innen finans/storindustri, politikk/forsvar og "intelligentsiaen" (professorer, redakt�rer, politiske r�dgivere). Medlemskap er selvsagt hemmelig. M�let med gruppen er � samordne interessene til medlemmene, d.v.s. �ke gruppens makt og innflytelse over regjeringer og internasjonale organisasjoner. Trilateralen er en avlegger av denne gruppen. Gruppen er bygd opp etter m�nster av andre hemmelige losjer, f. eks frimureriet. �verst sitter presidenten og hans r�d p� 9 medlemmer, 3 fra hvert av de nevnte omr�der. Under kommer senatet p� 33 medlemmer, 11 fra hvert av omr�dene, og nederst kommer kongressen p� ca. 100 medlemmer, til sammen ca. 140 personer. P� nasjonalt plan er gruppen trolig bygd opp p� samme vis. Mye tyder p� at det finnes historiske r�tter tilbake til 1776 og Illuminati (Litt. liste 6 og 8).

10. Norske bilderbergere
Avisa Klassekampen brakte 23. mars 1991 ei ufullstendig liste over norske bilderbergere, som vi tillater oss � gjengi noen av navnene fra:
Kong Harald (!), Halvard Lange, Leif H�eg, Otto Grieg Tidemand, Arne Skaug, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland, Knut Frydenlund, K�re Willoch, Thorvald Stoltenberg, Svenn Stray, K�re Kristiansen, Anders C. Sjaastad, Henrik Aasar�d, Tor Moursund, Lucy Smith (kona til H�yesterettsjustitiarius Carsten Smith, etterf�lgeren til frimureren Erling Sandene), Hermod Sk�nland, Einar "Tinius" Nagell Erichsen, Torvild Aakvaag, Nils Morten Udgaard, Gerhard Heiberg, Johan J�rgen Holst og Jan Petersen. Flere av disse er ogs� medlemmer av Europabevegelsen (Litt. liste 8).
At s� mange representanter fra norsk sosialdemokrati er medlemmer, viser at Arbeiderpartiet, LO, H�yre og NHO har sammenfallende interesser og samarbeider i det skjulte, som de ogs� gj�r i det �pne, f. eks. i EU-saken.
Dagens norske politikk er et eneste stort og systematisk folkesvik, og helt i samsvar med v�r hypotese. Vi nevner som talende eksempler:
- Salg av Norge i stort gjennom EU og E�S-politikken med fjerning av selvr�deretten og norsk nasjonal suverenitet.
- Salg av Norge i sm�tt med bedrift for bedrift til de multinasjonale storkonsern, og etablering av utenlandske bedrifter i Norge.
- Frihandelsavtaler som p� lengre sikt presser norske l�nninger og kj�pekraft ned mot et globalt gjennomsnitt, og gj�r v�r forsyningssituasjon avhengig av verdensbankierene.
- Verdensbankierenes oppkj�p av norsk bank- og finansvesen.
- En innvandringspolitikk som p� lengre sikt vil gj�re nordmenn til en minoritet i deres eget land, og som vil lede til samfunnsoppl�sning og borgerkrig.
- Opprettholdelsen av gjeldspengesystemet.
- Privatisering av norske statsbedrifter med i vesentlig grad overdragelse til utlendinger og multinasjonale selskaper, og salg av private norske bedrifter til utenlandske eiere.

Mens vi venter p� at v�re hjemlige bilderbergere skal gi oss referat fra m�tene i deres eksklusive klubb, er det noen som har f�tt lyst til � ta hendene opp av lommene og begynne � gj�re noe? Hva vi �nsker � gj�re kan du lese om i dette programmet.

PROGRAMKOMMENTARER

Form�l
1. P� samme m�ten som man innen norsk skole har funnet det riktig � gj�re bruk at en form�lsparagraf for � f� retning, styring og perspektiv p� utviklingen, er det helt n�dvendig � gj�re dette ogs� innenfor politikken og samfunnsutviklingen. Uten dette blir folket "viljel�st virrende, vet ei hvorhen..." . N�r vi i dag ikke har et slikt form�l, en hensikt ellet et overordnet m�l, er det fordi v�re makthavere ikke �nsker det. Folket blir mye lettere � vanstyre eller manipulere uten et langsiktig hovedm�l. Da kan man lettere manipulere det ved hjelp av kortsiktig valgflesk som n�rsynte m�l.

2. Det �konomiske programmet er bygd opp over f�lgende skjema:

Det �konomiske programmet er bygd opp over f�lgende skjema, og noen sentrale verdier er antydet:

Grunnleggende verdier

Midler og metoder

M�l

Hensikt eller Hovedm�l

Liv er verdifullt og verneverdig.

Folket er verneverdig

(Alle folkene; deres genotyp og fenotyp).

Folkets sunnhet og helse.

Folkets kultur er verneverdig og verdt � styrke som verkt�y for folkets bevarelse.

Nasjonen er verdifull og verneverdig.

Federeandet som folkets livsgrunnlag er verneverdig.

Land og milj� i �kologisk likevekt.

Fred og harmoni innad og utad.

Rasen(e) er verdifull(e) og verneverdig(e).

H�yest mulig bevissthetsniv� i folket.

Et fripengesystem

Arbeidsprimatet i etablering av eiendomsrett til produksjon og produksjonsmidler.

Folkets forsvarsvilje.

Midler og metoder skal effektivt lede til m�lene.

M�lene er rettet mot m�loppn�ing av hovedm�let

- virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.

Av dette skj�nner vi at hovedm�let � hensikten med det hele � springer ut av verdiene.

Vi minnes gamle Pontopidans forklaring, hvor det hette: � meningen med livet her p� jorden er � vinne evig salighet i himmelen hos Gud (Han mente nok Jehova, j�denes gud). Dette var hans form�l eller hovedm�l.

Hvilke verdier han bygde p�, vet vi ikke; midlene og metodene kan en bloddryppende historie fortelle oss om. Folket slet mye vondt. Kanskje er det dette form�l som enda styrer Kristelig folkeparti.

De andre partiene er trolig styrt av hovedm�let: Maksimal profitt til pengefyrstene.

OPPSUMMERING

I en liten oppsummering vil vi peke p� f�lgende vesentlige elementer i programmet:

1. Byttemidlet - pengene - vil bli det norske samfunns eksklusive felleseie; dette kan n� til enhver tid stilles til r�dighet i tilstrekkelig mengde. �konomi: Skaping av arbeidsplasser, produksjon, fordeling og forbruk - heri bestriding av fellesutgifter - vil ikke lenger v�re et pengesp�rsm�l men et sp�rsm�l om tilgjengelig arbeidskraft, ressurser, kunnskap og rettferdighet.

2. Arbeidsfri inntekt p� grunn av eieforhold til byttemidlet kan med fripengesystemet fritt forhindres eller begrenses.

3. Norsk jord og norsk havomr�de er i det norske og det samiske folks felleseie. Arbeidsfri inntekt p� grunn av eieforhold til jorden som begrenset ressurs kan med v�rt alternative �konomiske system hindres. Dette er i odelslovens �nd og ogs� i pakt med de samiske tradisjoner.

4. Private bedrifter vil v�re i felleseie mellom investert arbeid og investerte penger. Jorden krever intet. Arbeiderne er ikke lenger l�nnsslaver, men selveiere eller medeiere i produksjonsapparatet og det produktet de har bidratt til � frembringe.

5. Programmet skiller mellom fem vesentlige og uavhengige produksjonsfaktorer: Jord, arbeid, produksjonsmidler, byttemidler og - ikke minst - kunnskap.

De �konomiske "problemer" vil fordampe som nattskodde for morgensol. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon vil bli en umulighet; arbeidsledigheten vil forsvinne og bli erstattet med en sterk konkurranse om arbeidskraften, og drivet i retning av eksponensiell gjeldsvekst forsvinner sammen med renten og annen arbeidsfri snylting. Kj�pekraft vil kunne utstedes i et omfang stort nok til � kunne avta alt hva n�ringslivet er i stand til � frembringe av salgbare og behovsdekkende varer og tjenester. Penger til investering og nyskaping vil ikke lenger v�re en periodisk mangelvare. Vold, kriminalitet og sosiale problemer vil minke kraftig, og velferd og velstand vil bli likelig fordelt og vil �ke med den �kende produksjon. Landet vil bli en veldrevet enhet som ikke lenger ligger for rov og ran; allmenningens tragedie er avverget.

AVSLUTNING

Marxismen er i praksis avg�tt ved d�den, og dens paradigma st�r som gravskrift. Kapitalismen er n� n�rmest ener�dende. Den brer seg som en t�rende parasitt som �der land og milj�, utrydder de sm� folkeslagene og oppl�ser folkefellesskapene. Den b�rer kimen til sin egen d�d i seg, men i sin ferd mot egen undergang herjer den verden.
Tiden er derfor inne til � lete etter en vaksine mot denne livs�der. Vi m� finne botemidlet og vi m� begynne � forberede det post-kapitalistiske samfunn og den tilh�rende verdensordning p� det nye som m� komme. Det trengs et nytt paradigma - en ny ordning - for samfunnet, og det trengs en ny ordning for det internasjonale samarbeid.
B�de marxismen og kapitalismen bekjente seg til en dualistisk �konomisk oppfatning. De s� p� arbeid og kapital som de sentrale produksjonsfaktorer. Marxismen la vekten p� arbeidet, kapitalismen p� kapitalen. Ingen av dem var villig til � se p� jorden som en selvstendig og likeverdig produksjonsfaktor. �kokrisen over hele kloden vitner om dette. Heller ikke fant noen av dem l�sningen p� pengeproblemene og den offentlige finansiering. Slummen i Calcutta og jakttid p� gatebarn i Brasil roper h�yt mot himmelen om at galskapen og urettferdigheten stiger stadig h�yere.

Det nye paradigma som famler seg fram i det stille p� verdensarenaen m� etter v�r mening tilfredsstille vise element�re krav for � kunne gi en l�sning p� krisene. Disse kravene er f�lgende:

1. Paradigmaet m� identifisere bristen i det eksisterende system, d.v.s. �rsakene til elendigheten.

2. Paradigmaet m� gi en tiln�rming til livet og tilv�relsen som faller sammen med folks sentrale forventninger. Det m� f. eks. avvise tvang og gi frihet, og det m� kunne anvise presist hvordan denne tilstand av frihet kan oppn�s av den enkelte innen rammene av fellesskapet. Det m� v�re begripelig for folk flest.

3. Paradigmaet m� kunne gi oss mekanismen for utf�ringen av to viktige oppgaver:

a: Det m� kunne forklare hvordan vi kan lette overgangen til det nye samfunn uten bruk av vold og makt. � puste liv i det nye p� samme m�te som Boris Jeltsin da han i oktober 1993 innf�rte kapitalismen ved hjelp av kanoner, er d�mt til � ende med forferdelse.

b: Mekanismen m� v�re selvoppholdende for samfunnet. Den gir oss likevektsamfunnet. I �kologisk forstand kan vi si at den virker som et homeostatisk prinsipp.

4. Paradigmaets �konomiske fundamenter m� kunne beskrives i strengt testbare termer. Dette betyr i vitenskapelig forstand at de i prinsippet m� kunne falsifiseres. Paradigmaet m� derfor v�re en vitenskapelig basert teori.

5. Paradigmaets fundamenter m� hvile p� b�de en moralsk og en antropologisk tradisjon som er uangripelig.

S� langt vi er i stand til � se er Norges Patriotiske Enhetspartis samfunns- og �konomiske ordning i alle henseender i overensstemmelse med disse krav. Men dette blir det opp til hver enkelt � vurdere. At kapitalismen faller gjennom i forhold til kravene, er �penbart. At det ogs� kan tenkes andre paradigma som tilfredsstiller kravene, er vi overbevist om. Den ordning vi her har lagt fram er imidlertid den beste vi er i stand til � f� �ye p� for det norske samfunn, og den vil trolig v�re den beste for ethvert europeisk samfunn som �nsker � holde seg utenfor EU og det kapitalistiske system. Det det n� gjelder for hver enkelt av oss er derfor at vi plasserer oss. Enten st�tter man aktivt - eller i sl�v likegyldighet - det gamle, og slik forlenger kapitalismens herjinger, eller s� st�tter vi denne ordning og forkorter f�dselsveene for det nye som m� komme.

Det hviler et tungt ansvar p� det norske folk som veivisere i verden. Vi er et folk som resten av verden, b�de den fattige og den rike delen, lytter til og legger merke til. P� grunn av v�r rettskaffenhet, hjelpsomhet og fredsvilje er vi h�yt respektert av alle. Det er derfor trolig ingen andre som har bedre forutsetninger for og muligheter til � g� foran og skilte stien. Vi kan bidra med tidlig � gi kapitalismen - dette �konomiske og samfunnsmessige villskudd - ulivss�r. Og dette vil trolig kunne gi framtidige norske statsministre og politikere st�rre grunn til � forvente gratis bespisning i verdens Prytaneion enn det �ndelige horeri og boleri Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, LO, statskirken og den sosial�konomiske "vitenskap" har bedrevet med Bilderbergere og verdensbankierer, - disse "denne verdens fyrster".

1986 Vedlegg 1.
Brutto nasjonalprodukt etter n�ing. Mill.kr

	1986	1987	1988	1989	1990	1991
Bruttonasjonalprodukt	513718	561480	583278	621383	661669	686 732
N�ringsvirksomhet	392806	431687	450028	485929	517615
Prim�rn�ringer	16021	17695	17689	17568	19306
Jordbruk	9081	9789	9678	10599	11635
Skogbruk	2776	3172	3659	3650	3987
Fiske og fangst	4161	4734	4352	3319	3684
Oljevirksomhet	56629	57746	50349	76891	95170
R�olje og naturgass	50966	51759	44383	69755	87208
R�rtransport	5663	5987	5966	7136	7962
Industri og bergverksdrift	77216	86229	91074	93130	92375
Bergverksdrift	1585	1639	1568	1865	1787
Industri	75 651	84590	89506	91265	90589
Skjermet industri	20719	23595	24823	25865	26826
Utekonkurrerende Industri	13821	16417	21 M	22769	18983
Hjemmekonkurrerende Industri	41111	44578	42991	42631	44780
Elektrisitetsforsyning	19077	20892	22912	24326	25445
Bygge- og anleggsvirksomhet	27831	34334	36349	30651	27568
Varehandel	54694	58893	61 198	61 427	64 541
Utenriks, sj�fart og oljeboring	11617	8547	11242	16322	18398
Utenriks sj�fart	8898	6250	9251	14424	16910
Oljeboring	2719	2297	1991	1898	1488
Samferdsel	28971	32188	36150	38109	40 645
Boligtjenester	19711	21796	25367	28940	32086
Finansiell tjenesteyting	22792	27876	27766	28908	29208
Annen n�ringsvirksomhet	58247	65492	69933	69657	72873
Hotell- og restaurantdrift	7871	9225	9033	8558	8760
Foretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet	25054	28332	30809	30768	31628
Tjenesteyting ellers	25322	27935	30091	30331	32485
Offentlig forvaltningsvirksomhet	75371	85629	91930	97841	104149	111710
Statlig forvaltningsvirksomhet	23329	26007	27683	29475	31674	33245
Komunal forvaltningsvirksomhet	52042	59622	64247	68366	72475	78465
Korreksjonsposter	45541	44164	41320	37612	39905
P�l�pt merverdi- og Investeringsavgift	53982	58579	58877	56757	57859
Avgiftskorreksjoner	11 839	9912	7046	6466	7246
Frie banktjenester	-20280	-24328	-24603	-25611	-25200
FASTLANDS-NORGE	445472	495187	521687	428170	548101	565288
Skjermede n�ringer	382035	424648	447425	453936	474881
Utekonkurrerende n�ringer	15386	18056	23260	24 6U	20770
Hjemmekonkurrerende n�ringer	48051	52484	51002	49 600	52450

Oppsettet for BNP viser hvordan inntekter og utgifter ikke er adskilt , men summert. Hva som er inntekt og hva som er utgift g�r ikke fram av oppsettet.
Som m�l for �konomisk fremgang er BNP derfor en totalt uegnet st�rrelse. Vi kan trolig trygt si at vi har � gj�re med et i vesentlig grad irrasjonelt og �konomisk villedende begrep.

VEDLEGG 2:
Fra G. E. Bonde: Totalitets�konomien, Bondes forlag, Bergen 1966

Reale utgifter		Det norske samfundsregnskaps		Reale inntekter
DEBET.		GEVINST- og TAPSKONTO		KREDIT.
An 1.	Det personlige forbruk		Pr. 1	Fra stoff- og energikildene:
	Mat			Jordens, luftens og vannets avkastning
	Kl�r			Jordbruket
	Brensel,lys			Fedriften
	Luksus, etc			Fj�rfeavl
				Pelsdyravl
AnII.	Det upersonlige forbruk			Fiskeriene
	Statens drift			Jakten
	Fylkenes drift			Skogbruket
	Kommunenes drift			R�stoffkildene
	Privat administrasjon			Energikildene
	Retsvesen, jus, processer
	Politikk og klassekamp		Pr.II.	Foredling
	Sprogstrid			H�ndverkets avkastning
	Aviser, trykksaker			Industriens avkastning
	Reklame			Husholdningens avkastning
	Norges Bank
	Bankvirksomhet		Pr.III	Fortjeneste i utlandet
	Assuransevirksomhet			Bortleie av skibe
	Spekulasjon			Turistvesen
	Vitenskap, problemer			Utbytte av norske pengekapitaler anbragt i utlandet.
	Milit�rvesen		Pr. IV	Bygg- og anlegsvirksomhet
	Sportsvesen
	Fattigvesen
	Lotterier
	Donasjoner til forentning
	Surogatforbruk
	Sykehuser, rekreasjonsanlegg
	Forbruk, rusdrikk, vinmonopol
	Skoler og skolevesen
	Fengsler og arbeidsanstalter
	Kirker, kunst
	Forlystelser
	Komiteer, m�ter, konferanser
	Folkefester
	Handel
	Transportvirksomhet
	Post, telegraf, telefon m.v.
	"samfunnssystemets kostende"

(An III.	Renter av priv. og offentlig gjeld til utlandet. Utbytte av utenl. pengekapitaler anbrakt i norske bedrifter)

Samfunnets utgifter:				Samfunnets inntekter:

Vedlegg 2 er en prinsippskisse for et samfunnsregnskap. Et slikt regnskap mangler fremdeles for Norge - og s� vidt vi vet for alle andre land i verden. Det samme gjelder for et statusregnskap
Det var fra denne skisse, laget av Bertram Dybvad Brochmann, Ragnar Frich hentet id�en til sitt Brutto Nasjonal Produkt, og som han fikk Nobellprisen for(Se vedlegg 1). "Av hensyn til makthaverne" kune han ikke ta med "Systemets kostende" i sitt oppsett for BNP. I BNP er inntekter og utgifter sl�tt sammen og lar seg ikke skille fra hverandre.
Av Samfunnsregnskapet ser vi hva som er inntekt og hva som er utgift, og det g�r klart fram hvilke inntekter som bestrider alle utgiftene.
Det er fullt forst�elig at makthaverne(Verdensbankierene) og deres betalte politiske handtlangere, ikke vil gj�re seg bruk av korrekte og edruelig regnskap for samfunnet.

Vedlegg 3. Sammenhengen mellom arbeidsledighet og renteniv�.

Sammenhengen mellom renteniv� og arbeidsledighet

Figuren er trolig s� klar og selvinnlysende at den ikke trenger noen ytterligere forklaring?
Etterhvert som renten �ker, �ker ogs� antall konkurser og antall arbeidsledige personer. I tillegg vil investeringene falle, noe som ogs� bidrar til �kt arbeidsledighet.
Vi ber leserne studere denne figuren n�ye!

LITTERATURLISTE

1. Nils Skarpeteig: Bertram Dybvad Brochmanns pedagogiske visjoner.
Hovedoppgave i pedagogikk. Universitetet i Oslo.

2. Kjell Sj�berg:Advarsel - Sammensvergelse p�g�r.
Hermon forlag 1985.

3. Antony C. Sutton:Wall Street and the rise of Hitler.
'76 Press, Seal Beach California, 1976.

4. Antony C. Sutton: Wall Street and FDR.
New York:Arlington House Publishers, 1975.

5. �rnulf Myklestad:Bak frimureriets kulisser.
Brage forlag, Oslo 1944.

6. Gary Allen:None dare call it conspiracy.

7. Gateavisa nr. 114, 1986/Glasnost nr. 1, 1987.
Artikler av Stein Jarving.

8. Folk og land nr. 2, 1993.

9. Klassekampen 23. mars 1991.

10. Olof Ashberg:�terkomst. Bonniers 1947.

11. Karl Milton Hartveit: De skjulte Br�dre. Frimureriet - Myter og virkelighet.
Ex Libris 1993

12. L. J. S�mme:Det positive pengesystem. NPE, Pb 5088 - Majorstua, 0301 Oslo

13. L. J. S�mme:Fra �ger til samarbeid. Eget forlag 1937

14. L. J. S�mme:Krisenes l�sning. Eget forlag

15. Brynjolf Bj�rset:Etter oss kommer overfloden. H.Aschehoug &Co, Oslo 1934
(Nr. 12, 13 og 14 kan formidles gjennom NPE)

16. G. E. Bonde:Totalitets�konomien. Bondes forlag 1966, J�germyren 16, 5035 Bergen

17. G. E. Bonde:Essays

18. G. E. Bonde: Logokratiet, bind 2.
(Nr. 15, 16 og 17 kan bestilles fra Det Frie Samfunns Forlag, Pb 156, 2401 Elverum)

19. Bertram Dybwad Brochmann:Fandens Etterlatte Papirer. Det Frie Samfunns Forlag
(Se ogs� Eksakt vurdering og verdil�re, N�klene og Massesjelens hemmeligheter.
Dybwad Brochmanns b�ker f�s ogs� gjennom Bondes forlag.)

20. Haldor R�yne: Pengene eller livet. Det Frie Samfunns Forlag 1975

21. Mason/Harrison:The Corruption of Economics. 1994

22. Henry Georg: Fremskritt og fattigdom, kompendium.
(Nr. 21 og 22 fra Henry Georg Forlaget, Lyngbyvej 56 A, DK-2100 K�benhavn �.)

23. Margrit Kennedy:Det Nye Pengesystem. Cappelen Forlag 1991

24. Susan George:Gjeldsboomerangen.

Tilbake

Om kapitalisne, verdensbankierer og folkesvik
av
V.T. Hansen

Innhold

Innledning med problemstilling
Litt om virkelighet og uvirkelighet
Sentrale dimmensjoner i �konomien
Styring av �konoien
Beskatning
Handel
Den Store Svindelen(DSS)
Oppsummering
Verdensbankierene

Innledning
Den som ser seg rundt i Norge og verden, vil ikke ha problemer med � f� �ye p� velmenende mennesker som gjerne vil gj�re noe for � r� bot p� den urettferdighet og den tilsynelatende galskap vi alle er vitne til rundt oss p� alle kanter. Viljen er til stede hos mange av disse menneskene, men evnen synes � mangle; det gode de vil kommer ikke, men det onde de ikke vil, kommer uavlatelig.

Hva kan �rsaken til dette v�re?

Vi vil i det videre fors�ke � gi et lite bidrag til svar p� dette sp�rsm�let, og som utgangspunkt for v�re anstrengelser tar vi f�lgende tre hypoteser:

1. �rsaken ligger i gal mentalitet eller tenkem�te.

2. �rsaken ligger i selve systemet eller ordningen

3. �rsaken ligger i menneskets natur.

Den f�rste hypotesen blir forfektet av kristendommen og kommer til syne i bergprekenen og tjenerprinsippet; "n�r noen sl�r deg p� ditt venstre kinn, s� vend det h�yre til"; "det du vil at andre skal gj�re mot deg, det skal du gj�re mot dem". I Norge ligger Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B.D.Brochmann p� denne linje. Hans spissformulering "din mentalitet er din skjebne" forteller om det. Kristendommen bekjenner seg ogs� til den tredje hypotesen gjennom arvesyndsdogmet; "mennesket er ondt og syndig ( men all �vrighet er av Gud)". Ogs� psykoanalysen bekjenner seg gjennom sin postulering av en d�dsdrift til den tredje hypotesen. Den andre hypotesen har blitt og blir fremdeles forfektet av marxister og kommunister i de forskjelligste varianter.

Den Store Svindelen(DSS).
Lenge har man pr�vd � innbille folk at den store motsetningen eller konflikten i verden st�r mellom arbeid og "kapital". Dette kan nok til en viss grad v�re riktig, men man har "glemt" � fortelle hva slags kapital det dreier seg om, og man har glemt � fortelle om motsetningen mellom fripenger og gjeldspenger. At det er gjeldspengene og renten som skaper de store problemene for enkeltindividene, samfunnet og folkene, og at fripengene og de ikke renteb�rende gjeldspengene er medisinen mot disse problemer, har man omhyggelig skjult og fortidd.

Vi pr�ver � fremstille gjeldspengesystemets virkem�te i fig.1.

Det som skjer er f�lgende:

1) Sentralbanken har monopol p� pengeutstedelse og l�ner penger i oml�p mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet.

2) Bankvesenet l�ner ut sine innskudd mot pant til kunder i samfunnet med behov for l�n. L1-p er p(et vist antall) utl�n som er g�tt til l�netrengende. Overstiger l�nebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da v�re l�nt i oml�p og f�lgelig knyttet opp til gjeld.

3) L�n Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?

- I prinsippet er det teoretisk mulig � betale tilbake l�nesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har f�tt overskudd p� sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale l�nesum. En del av l�net Ln m� derfor betales tilbake ved hjelp av de andre l�n som er i oml�p. Det ene l�net tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre l�n.

- Renten er ubetalelig i et samfunns�konomisk perspektiv da den i sin helhet m� betales med andre l�n.

- Siden rentefunksjonen er en eksponensialfunksjon, vil gjelden p� grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av � �ke eksponensielt, d.v.s., den s�ker � vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)

- Etter hvert som gjelden �ker, m� en stadig st�rre del av de penger som er i oml�p brukes til betaling av de �kende l�n og renter. �konomien stagnerer.

- Til slutt kommer krisen med uomgjengelig n�dvendighet.

- Gjennom de konkurser som oppst�r under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger, og en del av den totale gjeld m� slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan s� for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed opptimisme, nye l�n tas opp som kan bidra til for en tid � betale p� de gamle, og �konomien vil igjen skyte fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)

Om dette kan vi med full rett si:

- Det kpitalistiske renteb�rende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.

- Gjeldspengesystemet er en pisk som driver menneskene fram i et halsl�st jag for � betale en ubetalelig rente.

- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse eksponensielt. Den eksponensielle gjeldsvekst er derfor et h�yst unaturlig fenomen som med n�dvendighet m� f� store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av � �ke eksponensielt)

- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det renteb�rende Gjeldspengesystem) som er den viktigste �rsaken til de �kologiske krisene over hele verden. Naturen m� plyndres og herjes for � kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de �konomiske og sosiale krisene.

- Det kapitalistiske system med de rentenb�rende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som p� lang sikt leder til samfunnsoppl�sning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.

- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.

Hvis det skal gi noen mening � snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det renteb�rende gjeldspengesystem er den st�rste forbrytelse som noen gang er beg�tt mot menneskene. Og denne forbrytelsen blir beg�tt daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for � skjule sine misgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker p� de sm� synderne).

� snakke om menneskerettigheter uten � nevne retten til � leve i et samfunn med rentefri �konomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang p� rentefrie l�n for det enkelte individ, - det er en forh�nelse mot selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale �konomiske rettigheter.

I dag er finans- og pengeteknikken s� velutviklet, og verdens�konomien s� sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes p� et relativt lavt niv�. Den �konomiske krisen er egentlig permanent og jevnt h�y. Dette gir en arbeidsledighet p� ca. 10-12% i EU - langt mer p� verdensbasis - og en jevn str�m av konkurser med tilh�rende eiendomsran, og en kontinuerlig tilf�rsel av fripenger som kan bidra til � holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppst�r gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til � holde gjeldspengene ved makten.

Oppsummering

En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folke�konomiske system blir satt opp i nedenforst�ende tabell:

Gjenstand for valg	Under et folke�konomisk system	Under kapitalismen
Eiendomsretten til ressursene i hav og p� land	I folkets felleseie	I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene	I de ansattes eie	I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme
Eiendomsretten til arbeidsplassene	I de ansattes eie	I pengenes eller det offentliges eie
Pengesystemet	Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem	Renteb�rende gjeldspenger. Det negative pengesystem
Beskatning	P� omsetning og forbruk	Mest mulig p� arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt p� l�nnsinntekter
Samfunnets gjeld	Stanser p� lavt niv�. Vokser naturlig og er betalelig	M� s�ke � vokse eksponensielt og er ubetalelig p� grunn av renten
Handel	Handel p� fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel.	Handel p� de renteb�rende gjeldspengenes premisser. Frihandel
Hva konstituerer eiendomsretten?	Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er r�dende.	Pengene. Pengeprimatet er r�dende.
Valg av �konomisk teori	Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt p� innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land b�r idustrialiseres.	Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsl�se; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere p� sine komparative fordeler.

En s�rskilt viktig dimmensjon er form�let; vitsen med det hele:

Hovedm�l eller form�l

Ikke systembetinget, men valgt form�l: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, �kende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i �kologisk likevekt.

Systembetinget form�l: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket p� slavekontrakter og i l�nns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten.

(Et folke�konomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert her.)

Verdensbankierene.
Med Verdensbankierene mener vi eierne og/eller kontroll�rene av de ca. 300 st�rste bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer de verden. ( Se ogs� her.)
Det er ingen stor eller farlig misforst�else � tro at Verdensbankierer og j�der er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme n�rmer inn p� nedenfor. Se ogs� CFR
Verdensbankierenes m�l er verdenskontroll. Midlene er:

1) Gjeldspengesystemet,

2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler og produksjon

3) Frihandel

4) Oppl�sing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilh�righet, enn Verdensbankierenes egen.

5) Milit�re midler tas i bruk n�r de fire f�rstnevnte ikke lar seg realisere p� grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekj�rlige regjeringer eller folkeledere.

Eller sagt p� en annen m�te: De fire "friheter" m� gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger � kj�pe.

Litt fra bankierenes historie
Til alle tider har det v�rt slik blant menneskene at noen har fors�kt � utnytte, utsuge og utplyndre andre. Midlene og metodene har variert fra tid til tid, men i hovedsak har det dreid seg om at de f� skaffet seg maktmessig eller milit�r kontroll over de mange, eller at de skaffet seg tankemessig eller psykisk kontroll over dem. I siste tilfelle ble religion og lovverk nyttige verkt�y. Jord, ressurser og rikdommer av alle slag ble f�rt i de f�s eie, og det store flertallet m�tte virke som slaver, treller, leilendinger, husmenn, soldater eller l�nnsslaver av en eller annet sort.
Utsugernes flokk har alltid dratt til seg vanartinger av de forskjelligste slag; fra psykopater og sosiopater til tyver, svindlere, sadister, notoriske l�gnere og maktmennesker i forskjellige former. De negative elementene i samfunnet s�kte seg dit makten og rikdomen var. Og med utgangspunkt i h�vding og medisinmann vokste maktstat og mysteriekirke fram som utsugere og undertrykkere av folket.

Da pengene tok over som byttemiddel i formidlingen av kj�p og salg, �pnet det seg en ny plyndringsteknikk: �gervirksomheten; man kunne l�ne penger ut mot rente. Bankierene var kommet p� banen. Gjennom renten fl�t tidens penger, s�lvet og gullet, inn i bankierenes eie, og de ble sakte men sikkert ved pengenes makt de egentlige herskerne.
De f�rste bankierer h�rer vi om fra det gamle Sumer, og p� leirtavler fra Babylon finner vi regnskap for bankierer. Abraham kan ha blitt drevet ut fra Ur for � ha "tatt renter av sin bror".

De hvite egypterne var et overmodig og gjestfritt folk. De lar semittiske omstreifere f� lov � sl� seg ned i Gosen i nedre Egypt. Disse finner at landet "flyter av melk og honning", og tar trolig kontakt med sine stamme- eller folkefrender, Hyxosfolket. Intet tyder p� at renter p� penger var lovlig i Egypt.

Da Hyxosfolket - et i hovedsak semittisk folk med ariske stridsvognkrigere som leiesoldater - erobret nedre Egypt, fulgte bankierene med. P� dette tidspunkt eksisterte det enda ikke j�der. Plyndringsteknikken var p� dette tidspunkt enkel: Josef ervervet seg korn i de periodisk gode �r gjennom billigkj�p og trolig ogs� skattlegging. Da de periodisk tilbakevendende d�rlige �r kom, solgte han dyrt. F�rst tok han betaling i gull, og da gullet var t�rket inn, tok han betaling i s�lv. Da s� ogs� s�lvet tok slutt, m�tte folket betale med kveget sitt, s� med jorden, for til sist � selge seg selv som slaver slik det st�r beskrevet i bibelen. Slik "frelste Josef Egypt" som prestene bruker � fremstille saken. Da s� Hyxosfolket og bankierene ble drevet ut av Egypt, gjorde bankierenes gud en siste vri: Han forgjorde egypterne slik at de frivillig kom springende til bankierene med det siste de eide av verdisaker. Dette forteller trolig noe om bankierenes gud. Vi vet at Hyxosfolket dyrket Set. Han var for egypterne gjennom �rtusener identisk med Satan.
Gjennom det gull og s�lv bankierene plyndret til seg fra egypterne, la de grunnlaget for sin formue og sin videre verdensplyndring.
S� forlot Hyxosfolket og bankierene Egypt "i kampformasjon", eller "fullt rustet", som det st�r i de forskjellige oversettelser av bibelen.

Ferden gikk s� videre opp gjennom Sinai med folkemord og plyndring i et enormt omfang. S�rlig var bankierenes gud opptatt av at gullet og s�lvet ble drevet inn i bankierenes eie. Han tok sin egen del av tjyvkostene, og lot den vel trolig bli forvaltet av prestene, som nok var bankierer, eller sto i et n�rt forhold til dem.

Det Babylonske fangenskap varte for bankierene i ca. 70 �r. Da perserne(som var et arisk folk) gikk til angrep p� byen, falt den uten kamp. 70 �r var nok for � knuse et verdensrike gjennom bankiervirksomhet og annen undergraving. Da var gullet og s�lvet gjennom renten drevet inn i bankierenes eie, og uten penger kunne selv ikke babylonerne f�re krig. Som takk for hjelpen fikk bankierene vende tilbake til Kanaan med alle sin skatter. F�rst p� dette tidspunkt oppsto det j�diske folk gjennom p�budet fra profeten Etzekiel om � ikke gifte seg utenom stammen, og f�rst fra dette tidspunkt ble Jehova enegud for de j�diske bankierene og deres folk. Han var opprinnelig stammegud for stammen til Moses' hustru og svigerfar.

Bankierene spredte seg selvsagt hurtig rundt i hele den kjente verden, og Roma og Europa ble tidlig et kj�rt marked. I sin foretningsf�rsel fulgte de - stort sett - direktivene fra sin gud: "Av din bror skal du ikke ta rente, men av de fremmede skal du ta rente".
Enkelte keisere hadde bruk for deres tjenester, og s�kte samarbeid med dem. Som takk for hjelpen fikk de eksporttilatelse p� gull "for � bygge opp templet i Jerusalem". Det er enda ikke bygget, men vi m� g� ut fra at deres formue �kte betraktelig.
C�sar advarte mot dem. I en rettssak i Rom var han forsvarer for en av partene. Til dommerne sa han: "Jeg vil n� snakke s� lavt at bare dommerne h�rer meg. For denne foraktelige j�diske hop bekjemper enhver anstendig romer. Forakter man dem imidlertid i republikkens interesse, s� lager de stort rabalder. Da opptrer de i folkeforsamlinger og hisser massene opp mot oss."(Man kjenner seg lett igjen i dagens situasjon) Da de germanske folkevandringene kom, var det mektige Romerriket sunket ned i fattigdom og ikke i stand til � forsvare seg mot noen sm� omstreifende stammer. Vi har en vel begrunnet mistanke om at pengemangel var hoved�rsaken. S�lvet og gullet var gjennom 400-500 �r med gjeldspenger og renteplyndring kommet i bankierenes eie, og �konomien var stagnert.

Rundt Jerusalems fall i �r 70 flyktet ogs� prester og bankierer fra byen og landet, og Europa fikk et nytt tilskudd av sorten. Denne puljen tilh�rte trolig i ikke liten grad Eseerne. Turen gikk f�rst til Alexandria, s� til Hellas. Deretter spredte de seg over hele Europa. De ledende familier gjorde seg usynlige ved etter hvert � konvertere til kristendommen og anta vertsfolkets kultur og skikker. De kalte seg Rex Deus(1, 2) - Guds konger -, og hemmeligheten om opphav og tilh�righet ble formidlet i en snever familiekrets ned gjennom tiden(Kilde: Knight and Lomas: The Second Messiah, Century Books Limmited 1997, London, s. 206-207). Siden flukten skjedde i all hast, m�tte store deler av gullet og s�lvet graves ned. Gjemmestedene st�r beskrevet i kopperrullen fra Qumran.
Et annet navn p� denne gruppen er trolig The Priory of Sion. Se ogs� her og her.

Rex Deus - familiene p�virket s� paven til � starte det f�rste korstog i 1095, for � "frigj�re det hellige land". Hensikten var todelt: De �nsket � skaffe seg kontroll over Israel - et eget land - som basis for sitt videre virke, og de �nsket � grave fram sine skatter som i hovedsak var gjemt i og rundt templet.

I 1118 blir Tempelridderordenen startet med 9 riddere som avlegger ed til Rex Deus - familiene. Enda to riddere kommer til i 1120 og 1125. Gravingen etter skattene starter, og skjulte bokruller blir funnet i 1120.

Tempelridderordenen blir godkjent av paven i 1128, og i l�pet av kort tid legger de for dagen en utrolig rikdom.

Tempelherrene blir en �konomisk stormakt. I 1307 blir de arrestert av den franske konge Filip den smukke med st�tte av paven. Mange klarer � r�mme til Skottland. Den siste offisielle stormester, Jaques de Molay, blir brent p� b�l i 1314. De neste �rhundrer er en konsolideringsfase.

Rundt �r 700 skjer en viktig hendelse i Verdensbankierenes historie.
Khasarriket rundt Det kaspiske hav begynner � g� i oppl�sning, og for � beskytte folket sitt og holde dem samlet, beslutter kongen seg for � innf�re en sterk og samlende religion. Han velger j�dedommen/judaismen, og konverterer til denne religion sammen med hoffet og deler av folket. De blir den trettende stammen ( Artur Koestler: The therteenth tribe ). (Denne bok av en verdensber�mt j�disk forfatter er n�, sammen med mange andre, sensurert bort fra alle norske bibilioteker. Sannheten m� forties.) I dag st�r khasarj�dene i spissen for j�dene og sionismen, og de utgj�r trolig hovedtyngden av den j�diske delen av Verdensbankierene. Det blir hevdet at de omvendte og judafiserte khasarene sto i ledetog med Djengis Kahn og hans mongolske horder.

I perioden 425-1425 handhevet den katolske kirke renteforbud, men j�dene var unntatt fra forbudet siden de ikke var kristne. Fyrstene utstedte stadig nye fripenger, men p� grunn av renten fl�t pengene etter hvert over til bankierene. Alt nytt s�lv som ble gravd fram, og mye av gullet, ble gjerne sl�tt til mynt og tjente som fripenger inntil det ble fanget inn av bankierene gjennom renten. Adelen, og mange av fyrstene, gjorde seg bruk av j�dene ved � overlate sine penger til dem for utl�n mot renter. Slik omgikk de renteforbudet. Det var slik Rotschild kom seg i gang som bankier for kurfyrsten av Hessen-Hanover. Samarbeidet endte med at Rotschild underslo de 600000� fyrsten hadde undersl�tt fra de soldater han hadde leid ut til engelskmennene under den amerikanske frihetskrigen.

Bankierene - og j�dene - led mange tilbakeslag i perioden fram til �r 1500. De ble periodevis nektet tilhold og drevet ut i Frankrike, England, Spania og flere andre land. Etter hvert gikk det bedre. For � kunne komme tilbake, kj�pte de seg p�virkningsagenter i de land de var drevet ut fra som skulle arbeide for deres sak. Man vet at for eks John Churchill, Duke of Marlborough, mottok 6000� per �r gjennom flere �r - en anseelig pengesum p� denne tiden, 1685-95, - fra en "hollandsk" herre ved navn Solomon Medina. Hans etterkommer Winston tjente ogs� bankierene p� rimelig godt vis.

I 1694 blir The Bank of "England" startet av j�der med enerett til utstedelse av penger og med f�rsterett til beskatning for dekning av l�nene. Retten til � utstede penger ble alts� overf�rt fra kronen; dvs fra folkets �verste tillitsmenn, til de j�diske bankierene. St�rre folkesvik har knapt skjedd i England.

I 1717 blir frimureriet offisielt startet i London. Utgangspunktet er de tempelherrer og Rex Deus - familier som reddet seg over til Skottland og England i 1307. I Det skotske ritus blir br�drene i 30. grad innvidd til kadosh-riddere - det vil si til "hevnere". Det er drapet p� den siste stormester som skal hevnes ved at pavestol og de kongetroner som ikke er kontrollert av Verdensbankierene, skal veltes.

1773. The Boston tea Party g�r av stabelen under ledelse av frimurerne i Boston, og uavhengighets-bestrebelsene skyter fart.

1789. George Washington blir den f�rste president i USA og tar makten sammen med andre frimurere.

1789. Den franske revolusjon. Frimurerlosjen Grand Orient - med n�r tilknytning til Illuminati gj�r krav p� � ha st�tt bak. Se ogs� her. Under den franske revolusjon ble de renteb�rende gjeldspengers monopol fjernet og fripenger, asignater, tatt i bruk. Dette m�tte motarbeides. I England startet derfor Verdensbankierene � trykke opp falske asignater som ble spredt i Frankrike. Det heter seg at p� det meste gikk 600 trykkerier natt og dag. En �deleggende inflasjon ble resultatet, og Frankrikes �konomi br�t sammen.

Napoleon var ingen beundrer av j�dene og Verdensbankierene. Han ble derfor nedkjempet gjennom en vedvarende krigstilstand. Dette til tross for at han innvilget statsborgerskap og store lettelser til j�dene.

1816. Norges Bank blir opprettet. Fripengesystemet i Norge er dermed avskaffet og gjeldspengesystemet innf�rt gjennom Grunnloven. Ved et "uhell" blir j�der og jesuitter forbydd adgang til riket. Dette blir rettet opp i 1851. Representantene p� Eidsvoll forsto faren med j�dene, men de forsto ikke virkem�ten av gjeldspengesystemet. Siden den gang har nordmenn g�tt i tog p� 17. mai og ropt "hurra for Grunnloven", uten � forst� at den samme grunnlov har gjort dem til treller under Verdensbankierene.
Gjeldspengesystemet blir ogs� innf�rt ved lov i Danmark og de andre tapende parter i Napoleonskrigene.

I 1897 blir Sions vises protokoller (Ogs� her) utgitt. Protokollene blir hevdet � v�re et falsum, men det som blir hevdet og forutsagt i protokollene, har vist seg � sl� til. Da Henry Ford i sin tid ble spurt om han trodde protokollene var et falsum, svarte han: "Sp�rsm�let er uinteressant, for det er jo dette som skjer".

I 1897 blir ogs� The World Zionist Organisation opprettet. Dermed startet utvandringen fra gettoene. Hittil hadde gettoene virket samlende p� folket. Fra n� av skulle de spre seg over verden, men med Israel som sentrum - s� snart etableringen av staten var et faktum.

1898. The Russian Sosialdemocratic Workers Party blir stiftet med j�der i ledelsen. En dr�ss andre organisasjoner og partier blir ogs� stiftet. I 1917 var det ca 500 Zionistorganisasjoner i Russland. S�rlig stor betydning hadde frimurerriet. Samme �r ble det innf�rt lov mot pogromer og antisemitism. For � hevne seg p� kossakkene, som hadde nedkjmpet kazarene og zionistene ved tidligere anledninger, ble det i 1919 utstedt et dekret om utsletting av kossakkene - det f�r v�re forskjell p� folk!

1913. Den amerikanske sentralbanken, The Federal Reserve System, blir opprettet ved lov. 12 j�diske banker st�r bak; en for hver av Israels 12 stammer. Dermed har Verdensbankierene monopol p� utstedelse av penger i USA, og gjeldspengesystemet er innf�rt ogs� her. Fra n� av kan de - lik sin gud - skape omkostningsfritt av intet. Og lik ham skyldbelegger de mennesket og lar det skapte ($) bli satt i oml�p som renteb�rende gjeld. At det kristne USA kan akseptere dette, kan kanskje forklares med at de tross alt dyrker den samme gud? Dyrking av "andre guder" hadde trolig v�rt bedre for dem?

1914. De j�diske bankieren beg�r for�deri mot tyskerne. Da Tyskland i realiteten hadde vunnet krigen, foreslo j�dene for England at de skulle bringe USA inn i krigen p� Englands side om de fikk Palestina som gjennytels. England sa ja, og utferdiget The Balfour Declaration. J�dene i kretsen rundt den amerikanske president s�rget s� for at Usa gikk inn i krigen. Resultatet ble at Tyskland tapte 1. verdenskrig. Om dette forteller bl.a. Benjamin Freedman.
Dette var grunnen til Tyskernes antij�diske holdning p� 30-tallet og under 2. verdenskrig.

1917. Den russiske revolusjon. Bolsjevikene under ledelse av j�der og frimurer tar makten i Russland. De er finansiert av Verdensbankierene og Tyskland i fellesskap. Tyskland deltok i finansieringen for � skape kaos og f� Russland ut av 1. Verdenskrig. I 1918 var det i Petrograd alene 271 zionister(j�der) i det h�yeste maktskikt og bare 17 ikke-zionister. Av disse 271 hadde 265 kommet sammen med Trotsky p� revolusjonsskuta fra New York. I praksis var det p� dette tidspunkt Trotsky og ikke Lenin som styrte Russland. Det er verdt � merke seg at de store myrderiene av det russiske folk som Stalin har f�tt skylden for, i virkeligheten ble beg�tt f�r Stalin fikk virkelig makt, alts� under Trotskys og zionistenes maktperiode. Stalins utrenskninger i 1937-38(F�rst fra 1932 hadde han den virkelige makt) gikk derimot hardt ut over j�dene og zionistene. De fikk her smake sin egen medisin. Zionistene mistet under dette grepet om Sovjetunionen og ble drept i stort antall.

1933. J�dene og Verdensbankierene erkl�rer �konomisk krig mot Tyskland. Hitler hadde innf�rt en form for fripengesystem. Dette m�tte bekjempes for enhver pris. Foretninger i USA, Canada og England som f�rer tyske varer blir steinet av j�diske demonstranter og j�disk inspirerte demonstrasjoner (Se gs� her)
Den 5. desember 1939 erkl�rte Chaim Weizmann, den �verste zionistleder, p� vegne av verdens j�der krig mod Tyskland og slo fast at "j�dene st�r p� Storbritanias side og vil kjempe p� demokratienes side - - - The Jewish Agency er rede til umiddelbart � g� inn i arrangementer for � utnytte j�disk mannskab, teknisk kunnen, resurser etc. - - - " ( Jewish Chronicle, 8. september 1939)

1936. Den spanske borgerkrig. Det undertrykte spanske folk reiser seg mot undertrykkerne finansiert og ledet av Verdensbankierene. Marxister og sosialister fra hele den vestlige verden blir sendt til Spania for � sloss - under organisering av Verdensbankierene. Enorme v�penmengder blir sendt til oppr�rerne. Bankierene betaler kalaset. Men denne revolusjonen taper de - i f�rste omgang.

1939. England og Frankrike g�r til krig mot Tyskland. Offisielt fordi Tyskland gikk til krig mot Polen for � f� igjen landomr�der de hadde tapt under 1. Verdenskrig. De samme landomr�der samt hele Mellom-Europa blir etter krigen avst�tt til de sovjetiske statskapitalistiske Verdensbankierer.

1940-45. Som krigf�rende, p� grunn av erkl�ringen om �konomisk og milit�r krigf�ring mot Tyskland, og p� grunn av for�deriet under 1. verdenskrig, blir j�dene internert i leire. Det samme skjer med japanerne i USA og med tyskerne i England. Mange j�der d�r i leirene, men langt fra s� mange som 6 millioner.Se ogs� her.
De tyske "D�deb�kene" - en oversikt over alle som d�de i Auschwiz fram til og med 1943 - forteller at til da var bare 60-70 tusen mennesker d�de, herav 30-40 tusen j�der.
Det b�r ogs� nevnes at j�diske partisaner i engelsk tjeneste spredte tyfus i Auschwiz-omr�det.

I 1945 blir Norges Bank "nasjonalisert". Staten tar formelt over banken. Hittil hadde den v�rt en privat bank. Dette for � tilsl�re sakens realiteter; den skal fremst� som � v�re i folkets eie. Men s� lenge pengetilf�rselen blir l�nt i oml�p mot renter, er intet endret.
Samme tilsl�ringsman�ver blir foretatt med Bank of England og andre europeiske sentralbanker.

1948. Staten Israel blir opprettet. N� har Verdensbankierene en egen stat og et eget landomr�de som de kan kontrollere uten innblanding fra andre stater. De er n� kommet s� langt at de har utviklet etniske v�pen.

"In 1952, nine prominent Moscow doctors, most of them Jews, poisoned their patients in the Kremlin by order of the American-Jewish United Distribution Committee. In doing this they were working for the benefit of the international Jewish conspiracy. This actually happened, and is by no means the made-up story the pro-Zionist press constantly tells us it was. After the poisoning, countless Jews were arrested over a period of three months. All this ushered in the events of 1953. The special trains stood empty in the environs of Moscow, waiting to take on board the Zionists who were subject to arrest and exile. Everything was ready for the final offensive, when Stalin suffered a stroke. Was this a coincidence? It served the Zionists' purposes too much for that. Did the Zionist god punish Stalin and prevent him from achieving his aims? Such ideas are stories one tells to little children! It seems to us that further researches will uniformly show that the Zionists physically eliminated Stalin. They won that round, and began to develop their success. But this was of course made more difficult by the fact that those at the head of the Party were already fully informed of the Zionists' activities and prevented their expansion as far as possible. Nevertheless, they did not decide to publicize the whole truth about Zionism. Here we are touching upon one of the most important characteristics of the entire way in which Zionism moves towards its goal".(Fra russiske kilder)

1989-90. �stblokken "g�r i oppl�sing". I virkeligheten blir det statskapitalistiske eksperimentet oppgitt og avviklet. Den vestlige, privatkapitalistiske m�ten � gj�re tingene p� har vist seg � v�re mest effektiv. Bankierene i �st velger derfor � g� over til den vestlige modellen.

1990-99. Jugoslavia kaster seg ikke p� den nye moten og pr�ver i stedet � videreutvikle, myke opp og modernisere det sosialistiske system som ble utviklet under Tito. De hadde aldri v�rt under bankierenes kontroll. Dette er en trussel mot Den nye orden. Systematisk blir derfor Jugoslavia lemmet sund; delstat for delstat blir revet l�s og anerkjent som uavhengige stater, og til sist g�r man til krig mot Serbia for � rive l�s Kosovo. Offisielt for � forhindre etnisk rensing av albanerne. N�r krigen er over, er nettopp en etnisk rensing fullf�rt; alle serberne, 200000, er drevet ut av Kosovo. I Ramouilletavtalen ble det krevd at markeds�konomi skulle innf�res i Jugoslavia og at Natostyrker skulle ha tilgang til landets teritorium. Dette var jo rene okupasjonsvilk�r.
Trolig vil ogs� Montenegro i n�r framtid bli revet l�s og gjort til en selvstendig stat med gjeldspengesystemet lovfestet.

1999. J�dene blir erkl�rt som "urbefolkning" i Norge p� lik linje med nordmenn og samer. For � tilsl�re hva det egentlig gjelder, blir sig�ynere, tatere, kvener(?) og skogfinner tilkjent den samme status. Det samme er n� i ferd med � skje i Sverige. Alt for 10-15 �r siden kunne et ivrig medlem av Odd Fellow fortelle oss at nettopp disse folkene burde likestilles med nordmenn og samer i Norge. Det var de holdninger han hadde utviklet gjennom sine ritualopplevelser i losjen. Dette forteller oss hva de hemmelige broderskapene i det stille arbeider med som langsiktige m�l med "menneskeforedling" og "personlighetsendring" som midlier. Hvem blir de neste? Kineserne eller pakistanerne?

P� -90-tallet foreg�r det en storstilt j�disk plyndring over hele Europa. Norge har for andre gang - og etter p�trykk fra j�diske organisasjoner - m�ttet erstattet de j�diske tap under krigen. N� med 500(?) millioner kroner. De Sveitsiske banker ble gjort til gjenstand for en regul�r pengeutpressing og m�tte ut med 30 milliarder. Hva Sverige m� ut med for � ha tatt imot betaling fra Tyskland under krigen i form av "j�disk gull", er vel i skrivende stund usikkert.
Tyskland har til n� betalt en krigsskadeerstatning til Israel p� 532 milliarder, og USA finansierer Israel �rlig med ca. 30 milliarder. Om dette er i mark og dollar, eller i kroner, vet vi ikke. N� st�r tyske bedrifter for tur, ogs� de som er eid av j�der. Disse g�r trolig forran med � si ja. Erstatningen blir nok innkalkulert i prisene og veltet over p� det tyske folk. Det vil bli krevd milliarderstatninger for "slavearbeid" i disse bedriftene under krigen. Man er tydeligvis ikke det minste glad for � ha berget livet og unng�tt � bli "gasset".
Et nylig kl�ktig p�funn er � kreve avgift til j�dene av matprodusenter over hele verden for � f� maten godkjendt som koshermat, dvs kontrolert og velsignet av en j�disk prest slik at den kan gjelde som godkjent j�disk f�de. Norske lakseprodusenter kan fortelle om dette. Etter hvert vil det kanskje bli vanskelig � finne mat i butikken uten koshermerke?

2002. Euroen blir innf�rt som felles betalingsmiddel i EU. Bare Sverige, Danmark og England st�r utenfor. I disse land har man ikke klart � lure befolkningen til � delta enda. Det kan dog v�re mulig at bankiergruppen i England st�r i oposisjon til den gruppe bankierer som kontrollerer fastlandet. I England er man trolig i allianse med de amerikanske bankierer.
Gjennom avskaffingen av egen pengeenhet og innf�ringen av en felles mynt, har de enkelte land i EU blitt fullstendig �konomisk - og dermed ogs� politisk - ufrie. De er fulstendig underlagt kontroll�rene av sentralbanken i Den Europeiske Union. Og denne er l�st fra enhver politisk kontroll.
Verdensbankierene har tatt fullstendig kontroll med Europa. Og det er mye som tyder p� at det utelukkende er de j�diske verdensbankierer vi her snakker om.
Hvor lenge denne tilstand vil vare, er avhengig av om Verdensbankierene klarer � holde gjeldsslavene med tilstrekkelig br�d og sirkus. Eller sagt p� annet vis: folket m� holldes med for i brya, halm i bingen og tilstrkkelig med bevisthetshindrende kanaler p� parabolen.

2002. Verdensbankierene har gjennom nedkjempingen av Taliban i Afganistan tatt kontroll med oljerikdommene i Sentralasia. Og det nesten utrolige har skjedd - de har f�tt Norge til � delta i krigen. Men s� tilh�rer da ogs� statsministeren kristelig folkeparti, og utenriksministeren er bilderberger.

Mange av de norske topp-politikerene tilh�rer Bilderbergergruppen. (Se ogs� 1 og 2)

Etter alle disse �r er det intet som tyder p� at Verdensbankierene og deres medl�pere oppfatter resten av menneskeheten som sine br�dre.

Det som gj�r den j�diske del av verdensbankierene om mulig litt verre enn resten av gutteklubben, er at for dem er Gjeldspengesystemet og �gervirksomheten en del av religionen. �ger er � betrakte som en p�budt og hellig handling, en del av deres guds agenda, en del av hans plan med verden. J�dene er det utvalgte folket som skal arbeide fram gudens plan. Planen g�r i korthet ut p� at j�dene som guds utvalgte folk skal gj�re seg til verdens herrer, og alle de andre folkene, "hedningene", "Goyim"=kveget, skal m�tte tjene dem. Ett av midlene er gjeldspengesystemet. Ved � kontrollere gjeldspengesystemet - l�ne til kveget- (lage penger av intet og l�ne dem ut mot renter) kommer de andre folkene i en ubetalelig gjeld til de j�diske bankierene, og de m� tjene dem og deres gud slik det st�r i bibelen. J.f. Esajas 60.11-16.:...Og du skal die nationernes m�lk, og ved kongers bryst skal du die....eller Esajas 61.5-6. "Og fremmede skal st� og vokte jers hjorde, og utlendinge vil v�re jers agerdyrkere og jers vinavlere...Nationernes forr�d spiser I...".
Se ellers:

1. Kongebok 10,14; Ordspr�kene 11,15 og 22,7; Nehemia 5,4; 5. Mosebok 7,16, 23,19 og 28,12; Jesaia 49,23; Haggai 2,7; Jeremia 30,11; Esajas kap. 60 og 61.

Det inntrykk man f�r fra bibelen blir forsterket i Talmud. Og ser man p� verdens tilstand i dag, f�r man inntrykk av at den j�diske del av verdensbankierene har tatt sin gud og hans agenda p� alvor. I tillegg til den ubetalelige gjeld m� verdens befolkning i dag i �kende grad til og med betale kosheravgift for � finne mat i butikkhyllene i eget land. (Ringnes�let ble for nylig erkl�rt som kosher i en av Osloavisene).

1. J�disk kapital.
J�dene kontrollerer den alt overveiende del av �konomien i Nord- og S�r-Amerika, Europa, Russland �st for Ural, Australia og New-Zealand, det meste av Oceania samt Afrika s�r for Sahara. Kontrollen skjer gjennom kontroll med The Federal Reserve System, Bank of England, Den tyske sentralbank, det meste av banksystemet ellers i disse omr�dene, og ved at alle disse landene er p�tvunget gjeldspengesystemet. Det har hittil i tillegg v�rt j�dene som kontrollerer Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet. Dette forklarer hvorfor s� mange titalls milliarder dollar av folkenes skattepenger s� lett flyter over til de nyetablerte j�diske bankierene i Rusland. Det forklarer ogs� hvorfor det meste av verdi i den privatisering som foreg�r i Russland i dag, havner i hendene p� j�diske finans- eiendoms- og industrikonglomerater.
Den Tyske finans�konomi, og delvis ogs� den industrielle, ble fullstendig overtatt av de j�diske Verdensbankierene etter krigen, og er fremdeles under deres fulle kontroll. Mye tyder p� at det er Rothschilt-gruppen som er tyngst inne. Det synes n� � v�re et visst motsetningsforhold - eller i det minste et konkurranseforhold - mellom de amerikansk-j�diske og engelsk-j�diske bankierene p� den ene siden, og de eurpeisk-j�diske p� den andre. Etter at staten Israel ble opprettet, kan den j�diske del av verdensbankierene i fred � ro n� utvikle alle de v�pen de trenger med henblikk p� en total verdenserobring: Atombomben, hydrogenbomben, n�ytronbomben, kjemiske og biologiske v�pen, og ikke minst n� ogs� etniske v�pen. Gjennom disse siste kan de selektivt utrydde de forskjellige folkeslagene som del av en biologisk krigf�ring. Mossad har direkte og kryptert forbindelse med hver eneste synagoge i hele verden
For � gj�re seg kjent med denne gruppens tenkem�te, b�r man studere deres religion. Det gj�r man best ved � kikke i Talmud (Se ogs� her).
(Legg merke til at man n� trenger autorisasjon for � komme inn p� de ovenforst�ende lenkene til Talmud. De er sensurert vekk fra offentligheten. Man m� v�re betrodd for � kunne lese j�denes helligste skrift. Pr�v � g� hit. eller hit. eller hit. )
Fra Talmud h�rer vi:

5. A JEW IS ALLOWED TO PRACTICE USURY ON CHRISTIANS
In Abhodah Zarah (54a) it says:;
"It is allowed to take usury from Apostates who fall into idolatry."
And in Iore Dea (159, 1) it says:
"It is permitted, according to the Torah, to lend money to an Akum with usury. Some of the Elders, however, deny this except in a case of life and death. Nowadays it is permitted for any reason."
Katekismen til j�dene i tidligere Sovjetunionen. Teksten er publisert i Tel Aviv, men ikke i Rusland.

2. Arabisk oljekapital.
Da oljeinntektene begynte � str�mme inn til de arabiske landene, kom en stor del av pengestr�mmen ut av kontroll for de dav�rende bankierene, og araberne begynte selv som bankierer i konkurranse med de etablerte. Etter at staten Israel ble opprettet gjennom etnisk rensing av arabisk og muslimsk land, med velsignelse fra FN, USA og England, har det hersket et uforsonlig hat mellom j�der og muslimer. De muslimske omr�dene er derfor for en stor del tapt for de j�diske bankierene, og dette forklarer langt p� vei den �konomiske og milit�re krigf�ring England og USA driver mot enkelte av disse landene.

3 Japansk kapital.
Vi m� ta som gitt at akseptering av gjeldspengesystemet var en del av den hemmelige del av kapitulasjonsvilk�rene som ble p�tvunget japanerne etter 2. verdenskrig. Dette innbefattet da selvf�lgelig at den japanske sentralbank aldri skulle utstede fripenger.
De samme krav ble selvsagt ogs� stilt overfor Tyskland.
Det ingen hadde regnet med var at japanerne gjennom flid og dyktighet p� kort tid gjorde seg til en �konomisk verdensmakt p� Verdensbankierenes egne premisser, for s� � ta opp konkurransen med dem. I dag konkurrerer de med de j�diske verdensbankierene i deres egne tradisjonelle omr�der og konkurrerer dem delvis ut. Store amerikanske og europeiske selskaper blir n� i �kende grad kj�pt opp av japanerne, eller de starter datterselskaper i disse landene som �konomisk fotfeste innenfor tollmurene.
Det er de enorme inntektene fra den japanske eksportproduksjonen som danner grunnlaget for deres bank-, finans- og forsikringsimperier. Det er japanerne og japanske penger som har v�rt drivkraften i det �stasiatiske �konomiske oppsvinget. De j�diske bankierene er i stor grad utkonkurrert i omr�det.

4. Kinesisk kapital.
Kineserne og det kinesiske kommunistparti kom aldri under Verdensbankierenes kontroll etter revolusjonen. Dette forklarer delvis det motsetningsforhold som hersket mellom Sovjet og Kina. Og da Kina n� har beveget seg i retning av en privatkapitalistisk �konomi, er de blitt en konkurrent og en trussel for de gamle verdensbankierer. De er allerede begynt � gj�re seg gjeldende i hele �st-Asia, og etter hvert vil de komme til � ta opp konkurransen p� de vestlige bankierers tradisjonelle markeder. Det etniske grunnlaget for de kinesiske bankierers operasjoner utenfor Kina er de kinesiske emigranter som sakte men sikkert flyter ut over verden. Disse er i sin tur kontrollert av de kinesiske triader. Overalt hvor det finnes kinesere, der er ogs� triadene, og triadene og de kinesiske bankierer er i det vesentlige samme sak. De "vietnamesere" som str�mmet til vesten etter Vietnamkrigen, var i hovedsak etniske kinesere som s�kte seg bedre beiter. P� grunn av det etniske samhold blant kineserne, og p� grunn av det disiplinerende tyranni fra triadene, vil de j�diske bankierer i fremtiden bli utsatt for en farlig konkurranse.

5. Sveitsisk kapital.
Den Sveitsiske kapital kan deles i to: Den som kontrolleres av j�dene, og den som kontrolleres av sveitsere eller av andre ikke-j�der bosatt i Sveits. Den siste gruppen synes � v�re den overlegent st�rste.
Da j�dene ble fordrevet fra Spania under Ferdinand og Isabella, dro en del av dem til Nederland og Sveits. I begge land begynte de straks med sin historiske geskjeft.
Den sveitsiske bankiervirksomhet ble startet av j�dene, men landets innbyggere s� de store mulighetene som l� i virksomheten; de l�rte seg fort gebetet, og gjennom politiske virkemidler klarte de � holde j�dene i sjakk. Sp�rsm�let er bare hvor lenge de klarer det. I �yeblikket er de utsatt for et sterkt press fra j�dene. Nylig m�tte de som nevnt betale 30 milliarder kroner til "ofrene for Hollocoust" for � kj�pe seg fri fra en j�disk verdensomspennende boikot. Norge gikk - etter avtale med de j�diske organisasjonene - foran og skapte presedens ved � bevilge 500 millioner til de j�der som alt hadde f�tt erstatning for tapt eiendom under krigen. At nordmenn eller andre folkegrupper i Norge ikke har f�tt slik erstatning, h�rer med i bildet. Sverige st�r for tur til � bli plyndret for milliardbel�p p� grunn av at de som n�ytral stat under krigen hadde tatt mot "j�disk gull" som betaling for sin handel med tyskerne. Hvordan man ser forskjell p� "j�disk gull" og annet gull, er vi usikre p�. Trolig vil vi finne svar ved � studere Talmud.
Hvorvidt den sveitsiske del av Verdensbankierene skal overleve som egen gruppe, er avhengig av deres evne til � samarbeide med de andre ikke-j�diske grupperingene. Vi vet at de for tiden har et n�rt samarbeid med den arabiske oljekapital for � overleve.

Folkesvikerne og de nyttige idiotene.
Man er n�dt til � undre seg over at gjeldspengesystemet blir oppretholdt i s� store deler av verden. Hvordan kan folkenes tillitsmenn tillate at en s� uhyrlig forbrytelse f�r foreg� i �rhundre etter �rhundre?
For � gi et lite bidrag til svar p� dette sp�rsm�let, definerer vi en del relevante begreper for dagens aktuelle politiske og �konomiske situasjon:

1. En folkesviker er en tillitsvalgt person som med viten og vilje handler slik at hans eget folk, det folk han etnisk er en del av, som han er tillitsvalgt for og som han gjerne identifiserer seg med, blir skadelidende. Sviket dreier seg ofte, og i s�rlig grad, om � avvise fripenger og knesette renteb�rende gjeldspenger som ener�dende.
Vi vil presisere at i Norge kan j�der, samer, tatere, sig�ynere og skogfinner ikke v�re folkesvikere overfor nordmenn da de ikke tilh�rer dette folket eller identifiserer seg med dem. Bare nordmenn kan v�re folkesvikere overfor nordmenn. De nevnte folk har i det vesentlige helt andre politiske m�l � streve mot enn nordmennene.

2. En nyttig idiot er en person som blir manipulert til � handle politisk til skade for eget folk, men som ikke forst�r eller ser at det han gj�r er til skade. Begrepet ble skapt av Stalin(eller var det Lenin?) for � karakterisere og beskrive de vestlige kommunistene. Eksempler kan v�re overbeviste norske migrasjonspedagoger og norske migrasjonsjournalister som tror p� "det fargerike fellesskapets" fortreffelighet, samt entusiastiske norske tilhengere av kapitalismen som ikke har forst�tt virkem�ten til gjeldspengesystemet. En SV- politiker som i ord erkl�rer seg som sosialist og antikapitalist, men som i praksis forsvarer gjeldspengesystemet, frihandelen og pengenes primat med nebb og kl�r, er et annet eksempel.

3. En medl�per er en person som ikke er tillitsvalgt, som g�r folkesvikerne til h�nde, men som vet at det han gj�r er til skade for hans eget folk. Medl�periet skjer gjerne av opportunistiske grunner. Eksemplet kan v�re embets- og tjenestemenn av alle slag.

4. En akkordgjenger er en person som av en eller annen grunn g�r p� akkord med det som han vet er sant og rett. Dette er en form for �ndelig hor. Han skjuler sannheten og m�lb�rer l�gnen.
Eksemplet er akademikere som skjuler eller fortier sannheten om gjeldspengesystemet, eller som mot bedre vitende reklamerer for det flerkulturelle samfunns fortreffelighet.

5. En folkefiende er en person som med viten og vilje, og gjerne for egen vinnings skyld, beg�r handlinger som er til skade for eget- eller andres folkefellesskap.
B�de nordmenn og ikke-nordmenn som arbeider for � gj�re Norge til en allmenning for Verdensbankierenes gjeldspenger, eller som bosted for alle verdens folkeslag, vil derfor alltid v�re en fiende av det norske folk. Hit h�rer de fleste av dagens politikere, migrasjonspedagogene og migrasjonsjournalistene.

6. En folkevenn er en person som virker til eget folks vel uten � skade de andre folkene.

7. En nordmann er et menneske med norsk etnisk tilh�righet.
(Det er et mysterium hvordan flyktninger eller asyls�kere som kommer til landet etter kort tid alltid er blitt nordmenn. Hvorfor blir de ikke samer eller skogfinner?)

8. En operat�r eller p�virkningsagent er et menneske som har som oppdrag av Verdensbankierene � arbeide for deres sak. Eksempel kan v�re Gro Harlem Brundtland, Reiulf Sten, Torvald Stoltenberg m.m. fl , samt de fleste av regjeringsr�mlingene som kom heim i 1945 p� de engelske bajonettene. De siste satte igang � myrde sine egne landsmenn s� blodet skvatt over murene p� Akershus, uten hjemmel i norsk lov, men etter provisoriske anordninger gitt med tilbakevirkende kraft. Og s� snart det lot seg gj�re, inndro de de fripenger tyskerne hadde satt i oml�p og fikk gjeldspengesystemet p� skinner igjen.

9.Migrasjonspedagoger. L�rere som har tatt minst en kvart�rsenhet i migrasjonspedagogikk og derved dyktiggjort seg i � dyktiggj�re fremmede folkeslag til bite seg fast i landet og sl� til seg livsgrunnlaget til l�rerne selv og deres egne barn.
Av s�rlig betydning - n�rmest som en ekstraytelse - er det at migrasjonspedagogen i tillegg l�rer(eller tilvender) barna � regne med renter, og dermed til � akseptere renten, uten � fortelle dem om rentens ubetalelighet i et samfunns�konomisk perspektiv. Dermed gj�r han dem til Mammondyrkere uten at de vet hva de dyrker, og til en lettledet sauflokk og nyttige idioter for Verdensbankierene og folkesvikerne.

10. Et �ndelig ludder er et menneske som har g�tt i andres tjeneste og som bruker sine �ndsevner i tjenesten til � fortie sannheten og m�lb�re l�gnen.
Eksempel kan v�re sosial�konomer som forherliger det renteb�rende gjeldspengesystem og fortier all kunnskap om fripenger, og som har g�tt i det kapitalistiske systems tjeneste som sosial�konomiske "prester" og "sannsigere". Eller det kan v�re prester i Den Norske Kirke som fortier sandheten om den historiske Jesus, for eks at han var en j�disk nasjonalist med tilknytning til b�de eseere og seloter, og istedet bruker kristendommen til � bekjempe norsk nasjonalisme, og gjerne ogs� all annen nasjonalisme som ikke passer Verdensbankierene(Men aldri den sionistiske/judaistiske nasjonalismen).

(mange av begrepene overlapper hverandre)

I Norge er gruppen av folkesvikere sv�rt stor, - men tallet av nyttige idioter og medl�pere er langt st�rre.

Konklusjon.
Som vi ser av systemanalysen, kan alle de problemer vi nevnte under punkt B: de �konomiske "problemer", forklares som virkninger av systemet.
At det ogs� kan v�re sider ved menneskets natur; for eks. makttrang og gr�dighet, eller bestemte tenkem�ter; for eks. troen p� og tilliten til det kapitalistiske system, som ogs� drar i samme retning, skal vi ikke benekte. Det vi imidlertid kan sl� fast ut fra analysen er at:

1. Innf�ring av fripenger og rentefrie gjeldspenger som kilde for penge- og kreditttilf�rsel i landet. Denne ordning m� bygge p� Norges Bank med filialer. De banker og pengeinstitusjoner som �nsker � fortsette med utl�n av renteb�rende gjeldspenger, kan i prinsippet gjerne fortsette med dette uten de store skadevirkningene.

2. Fjerning av pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjon og produksjonsmidler - og dermed til arbeidsplasser - og innf�ring av folkets og arbeidets primat i etablering av eiendomsrett til de samme,

3. Fjerning av frihandelsavtaler p� pengenes premisser og innf�ring av handelsavtaler p� nasjonenes premisser,

er en n�dvendig betingelse for � fjerne de nevnte �konomiske problemer.

(Vi vet at dette sammen med demokratiet som styringsform, nasjonalsinnede tillitsmenn p� Tinget og en nasjonalsinnet Grunnlov som lovmessig rammeverk, ogs� er en tilstrekkelig betingelse, men det f�r vi vise ved en annen analyse.)
Ved � innf�re disse punkter i Grunnloven, Folkeretten og Menneskerettighets-konvensjonen, ville b�de folkesvikere og nyttige idioter, samt de andre nevnte minusvariantene, f� karrige arbeidsk�r p� det �konomiske feltet.

Ved � gjennomf�re disse tre punktene i et samfunn, og ved � kjenne fienden og hans m�l og midler, vil Verdensbankierenes makt v�re brutt, og verden vil kunne g� en str�lende framtid i m�te.

En utfordring
Vi retter f�lgende utfordring til medlemmer og politikere p� alle niv�er i NKP, AKP-ml, R�d Valgallianse og SV:

Gi en begrunnelse for at du og partiet ditt velger � st�tte

1) det renteb�rende Gjeldspengesystemet

framfor et system med mest mulig

2) fripenger og rentefrie gjeldspenger.

Eller, for � stille utfordringen som et sp�rsm�l:

Hvorfor arbeider du for at samfunnet - folkefellesskapet ditt - skal bli p�f�rt en ubetalelig gjeld som vokser eksponensielt mot sykliske �konomiske kriser?

Utfordringen er rettet til disse partiene og partimedlemmene fordi de framstiller seg som fiender av det kapitalistiske system. Svaret vil �yeblikkelig bli lagt ut p� disse sidene. De vil med et �rlig svar trolig gj�re b�de seg selv og hele det norske folk en stor tjeneste. Selv kunne de kanskje risikere � g� over fra � v�re folkesvikere eller nyttig idioter til � bli folkevenner - verdige til � v�re tillitsmenn for nordmenn. Folket har krav p� en slik begrunnelse.

Hva kan gj�res?
Ingen ny mentalitet eller tenkem�te vil isolert sett fjerne �rsaken til de problemer eller den elendighet det renteb�rende gjeldspengesystem avstedkommer. P� demokratisk vis kan dette bare skje ved at den lovgivende forsamling fjerner systemet ved lov, og innf�rer et nytt ved lov. Men da de eksisterende politiske partier m� formodes � v�re tilhengere av renter og renteb�rende gjeldspenger, kan dette f�rst skje etter at nye partier som er villig til � foreta de n�dvendige endringer, er kommet i flertall p� tinget.

Det vi kan og m� gj�re er derfor:

1. Spre kunnskapen om renter, gjeldspenger og fripenger til flest mulig.

2. Arbeide for at politiske partier som er villige til � foreta de n�dvendige endringer, kommer i flertall p� Tinget. Dette vil vel i praksis si at man melder seg inn i et slikt parti og arbeider for � virkeliggj�re dets politiske program.

Selv om man ikke har lyst til, eller f�ler seg skikket til, � drive med politisk arbeid, er det mulig � v�re passivt medlem. Det eksisterer trolig ingen unskyldning for ikke � bidra med noe.
I �yeblikket finnes det s� vidt vi vet bare ett slikt parti i Norge: Norges Patriotiske Enhetsparti. Vi h�per at det snart blir mange flere.
Tilbake
Artikkel 3
Tilbake

Vegtam sin �konomiside

Temaomr�der

DET ENDELIGE FARVEL TIL GJELDS - OG RENTE SlAVERIET*

�konomisk temahefte fra NorgesPatriotiske enhetsparti

FORORD TIL PROGRAMMET

Den real�konomiske prosess

M�LSETTING

FORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE

PROGRAMKOMMENTARER

OPPSUMMERING

AVSLUTNING

Om kapitalisne, verdensbankierer og folkesvik av V.T. Hansen

DET ENDELIGE FARVEL TIL GJELDS - OG RENTE SlAVERIET
*

Om kapitalisne, verdensbankierer og folkesvik
av
V.T. Hansen