Vegtam sin �konomiside


Hovedside

Temaomr�der

�konomi Politikk Religion Filosofi og vitenskap Biologi og Biopsykologi Anbefalt Litteratur Historie Nyheter.


Meningen med Vegtams sider
M�nedens artikkel.


Gamle artikler


Lenker til �konomisider p� nettet

The New World Odor
S�k lyset! Om bankvirksomhet og gjeldspenger
Alternativt Samfunn
Forum for utvikling og milj�
Rentefri p� nettet
Kontakt JAK
Rentfri p� nettet
JAK medlemsbank
New Economics
Sm�tt er godt - The The Schuemacher Society
Lenker til nettsider for ny �konomi
Materialen zur Zinsproblematik...God side
The How and Why of a New Monetary System
The Josef Hasselberger page
Silvio Gesell: The natural Economic Order
The people and the perfect economy
The Schumacher Society
The other canon. Den andre m�ten � se �konomien p�. Dette er hederlige m�ter � betrakte tingene p�, men innenfor den kap. modell.
post-autistic economics network
Bloomberg.com
Wealth is not the Problem
41 Facts On The History Of U.S. Central Banking
BIS - Bank for international settlements. Sentralbankenes sentralbank. Det trehodete trollet: Verdensbanken, Bis og Pengefondet.
Micael Hudson. Side om �konomi
hiddenmysteries.org: Om penger og pengesystem.
�konomisk nytt
Irving Fisher - Ny �konomi
Bernard Lietaer
Time Banking
Terra Currensy
The Terra White Paper
09.12.17 Pengeskabelse
En kolonivaluta, servil og utnyttende
themoneymasters





Vegtams artikler


Det endelige farvel til gjelds- og renteslaveriet
V.T. Hansen: Om kapitalisme, verdensbankierer og folkesvik
Olav Hoaas: Et folk for fremskritt?
Hvem st�r bak The Federal Reserve System? - Artikler. 2 3 4 5 6 7 8
Olav Hoaas: Pengenes herred�mme i politikken
Gary Allen: Pengemanipulatorene. Litt historie om opprettingen av The Federal Reserve System
Pengemaktens siste kapittel
What is wrong with our economy
Den russiske �konomien
Olav Hoaas: Sivilisasjon og opplysning
Money, The root of all Evil. En god artikkel om penger, renter og DSS (Den store svindelen). Vi f�r her et stykke p� vei beskrevet hvordan mennskene blir svindlet og forf�rt ved hjelp av pengene.
Olav Hoaas: Verdenskrigenes fellesnevner.
D�rlige frukter fra et system med ubealelig gjeld.
Louis Even: En avsl�ring av pengemyten.
Hvor kommer pengene fra?
Finansfyrstenes m�l
Om familien Rothschild
Lederskifte=J�deskifte i "The Fed".
To videoer med oversikt over pengefyrstenes historie. Meget bra!
The Moneymasters - video1
The Moneymasters - video2
Begynnelsen til slutten p� petrpdollaren. �rsaken til krigen i Iraq - og vel snart Iran
argument-for-fiat-money.
Debt Dynamite Dominoes: The Coming Financial Catastrophe Assessing the Illusion of Recovery
The History of the House of Rothschild
SECRETS av Federal Reserve
Finansterrorisme truer menneskeheten. En forbrytelse mot menneskeheten
Litt snadder om Rothschild
Norge selges bit for bit
The.Legalized.Crime.of.Banking.and.a.Constitutional.Remedy.1958
Video om forbrukersamfunnet - innebygd redusert varighet av varen.
Rothschild plyndrer verden gjennom Verdensbanken og Pengefondet
JAK-medlemsbank
Finanskrisen - et planlagt statskupp
Feilen med euroen
Om hvordan sentralbanker styrer verden
Europa fra sosialdemokrati til oligarki
Demokrati og gjeld. En historisk gjennomgang.
Bittcoins - knapt noen redning
Babylon today
Rothschild vil ha de iranske bankene
Video om Croatia og Island og nytten av den egne pengeenhet
Carl Showalter: Penger, makt og din framtid
Pengenes natur - Aper og penger
Til alle europeere
The Secret of Oz: The Money Masters Sequel - The Bubble Ride of Debt Has Come to an End
PROUT-visjonen.
Reinert identifiserer hovedfaktorene i evolusjon�r nasjonal�konomi
Den nordiske modellen
Hvordan avskaffe fattigdom
Hitler�s freedom from International Debt Slavery
Are you ready for phase two of the monetary collapse?
Gassegeir om fasistisk �konomi
it�s time to collapse the system
Fractional Reserve Banking enkelt forklart
N�r sentralbanker styrer verden.
J�rgen Thorm�len - Norges f�rste penger
Politiker afsl�rer, hvordan �vores� penge opst�r!
Litt om Bitcoin
The Secret of Oz: Dokumentar om det gjeldsbaserte pengesystemet
Bill Still's Monetary Reforum
Komplement�r valuta n�r �konomien svikter
Lets Norge
The Money Fix
MODERN MONEY MECHANICS
Vi lever i en �konomisk illusjonn
Federal Reserve 100 �r, og USA bankerott
China's economic miracle: the high price of progress
Hva er den dypeste �rsak til inflasjon?
Historien om penge- og rentesystemets oprindelse. Eller: Eventyret om guldsmeden Fabian
Bankernes rolle i det pilr�dne pengesystem
Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken
Lovbasert pengesystem og Hitlers �konomiske mirakel
Economy of Nazi Germany
PART 10: Nazism and the German economic miracle
Libya: All About Oil, or All About Banking?
�kologi/�konomi-marerittet: Mot global kollaps
Israels politisk-�konomiske kursendringer 1993 og 2000
Naomi Kleins �Sjokkdoktrinen�. Del I
Hvad venter der os?
John Perkins: Bekjennelser fra en �konomisk leiemorder
Naomi Kleins �Sjokkdoktrinen�. Del II
Naomi Kleins �Sjokkdoktrinen�. Del III
Naomi Klein: �Sjokkdoktrinen�. Del IV
Om Kol Nidrefolket. Verdens ledende bankfamilier � Krig AS
Naomi Klein: �Sjokkdoktrinen�. Del V
As ye sow, so shall ye reap
Et �pent brev til dagens politisk og �konomisk ledelse
Den sosialdemokratiske ideologi
Nya ekonomiska systemet
Debunking Anthony Migchels concerning NSDAP monetary policy and usury
The Economic Plan of the NSDAP - Das deutsche Wirtschaftssytem
h Fra Rothschilds egen framstilte historie
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS - del 2.
Positive Money UK
PositivMoney
THE MONEY MASTERS impose BASEL I, II & III on an unsuspecting world Central Bankers� Basel III scheme will worsen Worldwide Recession
The Two Step Plan to National Economic Reform and Recovery
Bush, Fed, Europe Banks in $15 Trillion Fraud, All Documented
Et nytt pengesystem
Eustace Mullins: The Magic Monney Machine
Money creation in the modern economy
HJALMAR SCHACHT � THE MAGIC OF MONEY
Et nytt penningsystem
�konomisk advarsel
Political interpretations of The Wonderful Wizard of Oz
Pengemengden
Fractional reserve banking
How the Nation�s Only State-Owned Bank Became the Envy of Wall Street
Lov om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven
Federal Reserve 100 �r, og USA bankerott
Hyperinflasjonen i Weimarrepublikken
Economy of Nazi Germany
PART 10: Nazism and the German economic miracle
Lovbasert pengesystem og Hitlers �konomiske mirakel
Conspiracy Theory Gains Currency, Thanks to Town's Professor Auriti By YAROSLAV TROFIMOV Staff Reporter of THE WALL STREET JOURNAL
The Great Putsch: welcome to post-democratic Europe. Om hvordan den internasjonale bankeliten sto bak utkastelsen av de demokratisk valgte statsministrene George Papandreou (Hellas) og Silvio Berlusconi (Italia), og erstattet dem med sine egne ikke-valgte s�kalt n�ytrale teknokrater
Real curensies
Hitler�s Finances, Schacht in his Own Words
Hjalmar Schacht: The Magic of money
Banks don�t lend money
Share Prices With fractional reserve banking
Since 1933, U.S. Citizens Are Used As Human Collateral In An International High-Stakes Game of Monopoly, Deception, & Financial Fraud
www.positivemoney.org
How Banks Create Money
Sveits betaler borgerl�nn.
CreatureFromJekyllIslandByG.Edward-G.EdwardGriffin
Banking History Timeline - Follow the Money
Penger skapes av din l�neevne Norsk tekst
Margritt Kennedy. Det nye pengesystem
Shadowy Bank in Basel Funded Nazis, Pushed Euro: Books
Privateide banker eier landet v�rt. Vet du hvorfor det?
Deus ex machina - pengesystem som bygger p tid.
allwarsarebankerwars
Hidden Secrets of Money
Meet The Secretive Group That Runs The World
MONETARY REFORM A BETTER MONETARY SYSTEM FOR ICELAND
Hvordan fungerer banksystemet
N� OGS� MED NORSK TEKST Maritime Admiralty Law UCC Law explained1
Hvordan du ble en handeksvare
Om f�dselssertifikatet
GLOBAL BANKING: THE BANK FOR INTERNATIONAL SETTLEMENTS
Det j�diske imperium
Guess How Many Nations In The World Do Not Have A Central Bank?
SR370 - Part 1 Money, Justice & Freedom
THE TIME HAS COME! THE NAKED TRUTH ABOUT JEWS- video om Rothschild
How Edmund de Rothschild Managed to Let 179 Governments Pay Him for Grasping Up to 30% of The Earth
Litt om hvordan Edmund de Rothschild arbeider ...
NWO organisasjonskart og annen informasjon
Richard Werner: Debt Free & Interest Free Money
Sentralbank Bedraget Forklarer Verdens Elendighet
Positiva pengar - Positiv Money p� svensk.
Den h�rskande klassens inr�ttande av globalt styre med CFR och BIS i spetsen
Fungerer et sort hull som avl�pet i et badekar?
Titan Has More Oil Than Earth - Hvor kommer all oljen fra? ...
The History of Money � Rothschild Banking
The Federal Reserve Cartel: The Eight Families
Makt: Between a BlackRock and a hard place
Historien om bankernas skapande av skuldslavsamh�llet.
En nyttig video til framvisning i alle skoler
Den negativa r�ntan kan pressa upp r�ntan f�r boskuldslavarna -reviderad
�Bail in� borde f� folk att vilja h�nga bankirerna
How the Ashkenazi Jews conquered the West
Bankv�ldet � En historik
The Bradbury (?) - om pengesystem
Bankv�ldet � En historik
Iraq Being Suicided By Rothschild�s IMF & J.P. Morgan
The Fraud that Begets all Others

When Increasing Money Supply Produces Deflation
Video som framstiller gjeldspengesystemet
Why Donald Trump must shut down The Federal Reserve and start issuing debt-free money
Den h�rskande klassens inr�ttande av globalt styre med CFR och BIS i spetsen
09.12.17 Pengeskabelse
The Babylonien Woe
The Creature from The Jekyll Island
How Pierre Trudeau Turned Canadians into Debt Slaves
'Lightning Over The Treasury Department'
Insider avsl�jar hur USA sponsrade Stalin och Hitler
Bankv�ldet � En historik
Penger som gjeld
Per Lundgren: En kritikk av Det positive pengesystem
Gottfried Feder: Our Loan-Run Economy
The Federal Reserve Cartel – The Eight Families who own the USA: The rise of BIS, IMF, World Bank – Dean Henderson, Herland Report
Den hvita skolan i økonomi
Why Did Russia’s Central Bank Change Their Eagle Emblem?
Klarsynt magistersavhandling om penningmakten
starikov/rouble_nationalization-the_way_to_russia%27s_freedom.pdf
Michel Hudson: Om industriell og finansiell kapitalisme
Changes in Superimperialism
War Profiteer Story
.unz.com/mhudson/interview-with-swedish-positiva-pengar-group/
Filosofiske betraktninger rundt Bitcoin.
https://www.realcurrencies.org/ ... virkelige penger
MICHAEL HUDSON: From Junk Economics to a False View of History



------------- Det endelige farvel til gjelds- og renteslaveriet.




Artikkel 1

DET ENDELIGE FARVEL TIL GJELDS - OG RENTE SlAVERIET
*

�konomisk temahefte fra NorgesPatriotiske enhetsparti


Innhold


Forord til programmet
Den real�konomiske prosess
Av penger gror det ingenting
M�lsetting
Midler og metoder
Organisering
Forord til programkommentarene
Programkommentarer
Oppsummering
Avslutning
Vedlegg 1: Brutto nasjonalprodukt
Vedlegg 2: Samfunnets driftsregnskap
Vedlegg 3: Sammenhengen mellom arbeidsledighet og renteniv�
Litteraturliste



FORORD TIL PROGRAMMET


Hvor ofte har vi h�rt politikere fra samtlige partier bortforklare den �konomiske krisen vi er inne i med "den internasjonale situasjonen", "situasjonen i det internasjonale pengemarkedet", "konjunkturene" eller "de d�rlige tidene"? At denne krisen, som er gjeldspengesystemets uunng�elige konsekvens, n�rmest skyldes et naturfenomen som vi ikke har kontroll over? Dette er delvis riktig, men bare delvis. F�rst og fremst er det en utilb�rlig ansvarsfraskrivelse fra v�re folkevalgte som ikke vil eller t�r � angripe �rsaken til elendigheten og fjerne den, men bare fors�ker for syns skyld � lappe litt p� symptomene med litt bost�tte her og litt gjeldsofferst�tte der, s�rlig foran hvert valg. De kunne hvis de ville, men de vil ikke.

Fra v�r posisjon vil vi r�de folket til ikke � forvente bedringer i �konomien. Den vil nemlig ikke komme. Tvert imot vil det bare bli stadig verre for oss alle. �rsaken ligger det �konomiske system og i s�rdeleshet i gjeldspengesystemet, og ikke om det er Arbeiderpartiet eller noen av de andre partiene som sitter med regjeringsmakten. N�r disse partiene i valgkamper kappes om � ville f� fart p� �konomien, vet de, eller burde vite, at det er umulig s� lenge gjeldspengesystemet best�r. Norges Patriotiske Enhetsparti er det eneste eksisterende parti som vil fjerne denne djevlespiralen, s� en fortsatt st�tte til de �vrige partiene er en st�tte til en st� kurs mot et �konomisk sammenbrudd der dagens konkurser, tvangsauksjoner, n�d og elendighet bare er en liten forsmak.

De �konomiske problemene vi sliter med i dag, som samtidig for�rsaker mange sosiale, har 5 sentrale, og politisk fullt kontrollerbare, �rsaker:

1. Det renteb�rende Gjeldspengesystemet
2. De n�v�rende frihandelsavtaler
3. Den svake vilje til �konomisk planlegging, utbygging og styring
4. Den unasjonal holdning hos v�re politikere i handelspolitiske og nasjonal�konomiske sp�rsm�l
5. Den unasjonal tenkem�te b�de hos produsenter, det offentlige og hos det kj�pende publikum



V�rt �konomiske program tar sikte p� � fjerne disse negativt virkende faktorer og erstatte dem med nasjonal�konomisk positive tiltak.
Dette �konomiske program vil tillate en langt h�yere levestandard (velstand, velferd og kj�pekraft) i Norge enn om "de fire friheter" f�r lov � v�re r�dende.


Den real�konomiske prosess

Skulle man falle for fristelsen til noen gang � gi seg av med � filosofere over verdens mangeh�nde problemer, er det en ikke liten mulighet for at man ender opp med � bedrive spekulering. Skulle eksperimentet derimot falle godt ut, er det trolig at man har n�dd fram til den enkle erkjennelsen at problemene er av to slag: De som har sammenfallende l�sninger og de som har sprikende l�sninger. De som ingen l�sning har, gj�r man klokt i � legge til side til man f�r god tid.
I f�rste tilfelle konvergerer l�sningsforslagene inn mot �n l�sning. I andre tilfeller divergerer l�sningsforslagene, og man ender med flere prinsipielt forskjellige l�sninger. For � sette navn p� tingene kan vi derfor snakke om konvergente eller divergente problemstillinger. Som eksempel p� det f�rste kan vi nevne problemet med � lage et muskeldrevet framkomstmiddel. L�sningsforslagene vil etter h�nden peke i retning av det vi i dag kaller en sykkel. Som eksempel p� det andre kan vi nevne problemet med hvordan barn skal oppdras. Her vil l�sningsforslagene sprike. Noen vil peke mot strenghet, autoritet og ledelse; andre vil anbefale utvikling og vekst i frihet.
Hvis vi s� med denne �ndelige nisten i skreppa gir oss ut i verden og filosoferer over de s�kalte �konomiske problemer, vil "problemene" trolig etter hvert vise seg ikke � v�re s� uoverkommelig problematiske. N�r utgangspunktet for tenkingen er rett, er faren for � ende i spekulering betraktelig mindre.

Fenomenet samfunns�konomi kan trolig beskrives rimelig bra gjennom det vi kan kalle Den real�konomiske prosess. Denne kan p� enkelt vis beskrives gjennom f�lgende punkter:

1. Planlegging og prioritering av produksjonen og utbygging av produksjonsapparatet
Det dreier seg her om � forberede tilveiebringelsen av inntektene i samfunnet. Beslutning om bruk av bestemte fiske-, fangst- og h�stingsteknikker h�rer under dette. Disse valg konvergerer inn mot hva som er �konomisk mest l�nnsomt under hensyn til hva som er �kologisk mest forsvarlig.
Prioritering av hva som skal produseres er ut over grunnbehovene en divergent problemstilling enten det er en sentral ledelse eller det er markedets behov som er bestemmende. Utbygging av produksjonsapparatet er et teknisk problem, og derfor en konvergent problemstilling.

2. Produksjon. Hvordan produsere?
Dette er et teknisk, og derfor et konvergent problemfelt.

3. Fordeling. Hvordan dele produksjonen?
Dette er et moralsk sp�rsm�l og derfor et divergent problemfelt. Rent praktisk skjer det gjennom tildeling av kj�pekraft.

4. Forbruk
Dette er et sp�rsm�l om menneskelige behov, produksjonsapparatets evne til � dekke behovene og om landets �kologiske b�reevne. Behovene er det normalt markedet som bestemmer. Begrensningen av behovstilfredsstillelsen ligger i produksjonsprosessens effektivitet og dens evne til � ligge under den �kologiske t�legrensen. Dette er konvergente problemstillinger. Hvor grensene faktisk blir trukket er en politisk avgj�relse og derfor en divergent problemstilling.

5. Resirkulering
Dette er et sp�rsm�l om teknikk og transport, og derfor et konvergent problemfelt. Omfanget av resirkuleringa er en politisk sak og derfor et divergent sp�rsm�l.

I tillegg til disse fem real�konomiske punktene kommer ogs� et viktig sjette punkt:

6. Penge- og finansteknikk

Pengene eller byttemidlene formidler spenningsforholdet mellom produksjon og forbruk. Pengesystemet b�r derfor v�re mest mulig fleksibelt og ikke problemskapende. Det fordeler produksjonen til forbrukerne og er en helt n�dvendig del av den moderne �konomi.

Det finnes to prinsipielt forskjellige pengesystem:
1. Gjeldspengesystemet, eller det negative pengesystem
2. Fripengesystemet, eller det positive pengesystem


Under det f�rste system blir pengene satt i oml�p gjennom utl�n - mot rente og st�rst mulig fortjeneste for utl�neren. Det ligger alts� noe negativt, nemlig gjeld, til grunn for pengeutstedelsen. Dette resulterer i en eksponensiell gjeldsvekst. P� grunn av rentene blir gjelden, det som skal tilbakebetales, st�rre enn den eksisterende pengemengde. Det er ikke penger nok i markedet, d.v.s. i oml�p, til � betale renter og avdrag uten gjennom nye l�n, og samtidig som det er utilfredsstilte behov, er det ikke penger nok i oml�p til � kj�pe av produksjonen til � dekke behovene. Gjeldspengesystemet og renten er krumtappen i kapitalismen og virker som en kreftsvulst i samfunnslegemet. Det virker samfunnsoppl�sende.
Under et fripengesystem blir pengene betalt eller gitt i oml�p. At systemet er positivt vil si at det ligger noe positivt, varer eller tjenester, til grunn for pengeutstedelsen, og det vil alltid kunne settes tilstrekkelig med penger i oml�p til � kj�pe all behovsdekkende produksjon.
Skatte- og avgiftssystemer er ordninger for finansiering av de offentlige utgifter. Dette er et divergent problemfelt. Det er verdt � merke seg at det som oftest er arbeid og kapital som blir beskattet. Jorden som produksjonsfaktor, og dermed jordeierne, g�r fri over det meste av verden. Dette avspeiler seg i �kokrisene. Jorden blir ikke verdsatt og aktet.
Ser vi p� det sosial�konomiske studium, finner vi at det i forsvinnende liten grad befatter seg med punktene 1 - 5, men i desto sterkere grad med punkt 6. Dette er fullt forst�elig. De divergente problemfelt vi har pekt p� er enten av moralsk eller politisk art og derfor knapt nok verdt et studium. L�sningene hviler p� et mer eller mindre tilfeldig verdigrunnlag, og de konvergente problemfelt er enten av teknisk eller �kologisk art. De tilh�rer derfor helt andre fagomr�der.
Punkt 6 kommer som sagt inn med full tyngde, men gjeldspengesystemet er det eneste som blir lagt vekt p�. Seri�se refleksjoner rundt fripengesystemet - det eneste fornuftige - mangler totalt.

Vi kan alts� konkludere med at i den grad sosial�konomien befatter seg med spesifikt �konomiske problemstillinger, er den kun opptatt med � utvikle teorier som skal stive opp, holde i live og kle i smukke gevanter en penge- og skatteteknikk som best kan karakteriseres som en slags �konomisk schizofreni eller kollektiv galskap. Og nobelprisene i �konomi er bel�nning til de dyktigste teoretiske leieknektene. Sosial�konomien er selve "vitenskapen" om det kapitalistiske plyndringssystem, og sosial�konomene er den moderne tids teologer eller orakler. Det er ikke � undres over at teoriene spriker.


Fra programmet kap. 1:

AV PENGER GROR DET INGENTING

Konvertible penger kjenner ikke noe fedreland. Det gj�r heller ikke de som eier og kontrollerer dem. Dessuten - penger d�r ikke av forurensninger og natur�deleggelser, de kjenner ikke sorg, smerte, fortvilelse eller medlidenhet, og de legger ikke p� seg eller formerer seg. Penger er noe d�dt og mekanisk, de mangler indre og levende dynamikk. De er bare symboler p� en del av virkeligheten. Men n�r disse symboler forveksles med virkeligheten selv, ender det med en naturlovs n�dvendighet i katastrofe. De universelle lover er ubestikkelige; de lar seg ikke besverge verken av prest eller politiker.

Det kapitalistiske gjeldspengesystemet kan beskrives gjennom f�lgende 6 punkter:
1. Bankvesenet har e n e r e t t p� utstedelsen av byttemidlene (penger).
2. Byttemidlene l � n e s i oml�p.
3. Det kreves r e n t e r av l�nebel�pet.
4. Det s�kes f o r t j e n e s t e p� pengetransaksjonene, - som igjen l�nes ut.
5. De utl�nte byttemidler e i e s samtidig av det vi kan kalle den vanhellige trefoldighet: Innskyterne, banken og l�ntakerne/ihendehaverne.
6. Byttemidlene har sin real�konomiske dekning i verdier som er p a n t s a t t , og underlagt markedets prissvingninger.

Dette er i beste fall galskap - i verste fall en uhyrlig forbrytelse mot menneskeheten. Man s�ker � virkeliggj�re det uvirkelige: man pr�ver � bryte loven om mengdekonservering. De samlede gjelds- og rentekrav vil, n�r bankvesenet krever fortjeneste i form av renter p� utl�nene, overstige den totale pengemengde i markedet. Samfunnet som helhet m� l�ne for � svare gjeldskravet, og vi f�r en akselererende gjelds�kning som resultat. Konsekvensene er like logiske som uunng�elige: Bedriftene g�r konkurs; de svakeste f�rst. Den ene konkurs drar den andre med seg. Vi f�r et konkursras, og til slutt begynner ogs� bankene � g� overende. Redningsaksjoner for titalls milliarder blir s� iverksatt for � redde bankene, og - vel � merke - bare bankene. Hvem m� s� betale regningen for finansfyrstenes b�rspokerspill? Selvf�lgelig, - du, vi og alle som betaler skatt til "felleskassa". Bedrifter og privatpersoner som ikke klarer � betjene gjelden f�r ingenting.

Vanlige, �rlige mennesker g�r til grunne i et bunnl�st gjelds- og renteslaveri og blir fratatt b�de hus og hjem og alt de har bygget opp for seg og sine. Arbeidsl�shet, oppl�ste familier, depresjon, sinnslidelser, �kt kriminalitet, alkoholmisbruk, narkotikamisbruk og et samfunn preget av generelt forfall og en alles kamp mot alle kommer som en selvsagt og naturlig konsekvens. Samtidig lever �gerfolkene i bank-, forsikrings- og finansvesen p� millionl�nninger uten � gj�re annet enn � opprettholde systemets utplyndring, uten � ha utf�rt �n eneste dags produktivt, samfunnsnyttig arbeid. N�r de s� har kj�rt virksomheten til den uunng�elige avgrunnen, har de p� forh�nd sikret seg "fallskjermer" av minst samme st�rrelse som l�nna, og regningen sendes - som vanlig - til det norske folk. Det kan ikke aksepteres at landets byttemidler, som penger skal v�re, og som hele folket er avhengig av, gj�res til gjenstand for privat�konomisk spekulasjon eller �gervirksomhet. � befri det norske folk fra det knugende gjelds- og renteslaveri som gjeldspengesystemet har skapt er derfor en overordnet m�lsetting.

For � n� dette m�l m� krona bli en nasjonal pengeenhet. Den m� l�ses fra de internasjonale bankierenes plyndringspenger. S� lenge den norske krona fritt kan veksles om i andre lands valuta, har vi ikke full r�derett og kontroll over v�r egen nasjonale �konomi, men er prisgitt finansimperiene i disse landene.

Den naturlige og selvsagte pengetekniske ordning for et folk er et system som i vesentlig grad best�r av fripenger. Et slikt fripengesystem kan beskrives gjennom f�lgende punkter:

1. Pengene blir b e t a l t eller g i t t i oml�p.
2. Det er p r o d u k s j o n e n som danner real�konomisk grunnlag for pengeutstedelsen.
3. En fullt ut s a m f u n n s k o n t r o l l e r t sentralbank har monopol p� pengeutstedelsen.
4. Fripengene eies kun av i h e n d e h a v e r e n .

Et slikt system kan aldri lenke et folk opp i gjelds- og renteslaveri. Nasjonen blir som et orkester: alle spiller p� lag. Den enes vel er alles vel.

Gjeldspengesystemet setter i gang en alles kamp mot alle, som i et pokerspill, med f� vinner og resten tapere. Systemet - med loven om stadig tap av eiendom som konsekvens - er et r�versystem, der r�verne ved hjelp av sine politiske str�menn har skaffet seg lovhjemmel for r�vervirksomheten. Ingen ny mentalitet eller mentalitetsendring kan fjerne denne d�dsmekanismen. Ingen gode, tilsynelatende velmente ordninger, som f. eks. st�tte til gjeldsofre, bost�tte eller sosialhjelp, kan oppheve �rsaken til elendigheten. De bare flikker p� symptomene. Vil man fjerne �rsaken, m� man fjerne gjeldspengesystemet. Dette kan bare skje gjennom lovendring i Stortinget, og skal vi klare det, som alt vi ellers st�r for, m� vi ha r e n t f l e r t a l l . Dette er vi nemlig ganske alene om.


M�LSETTING


Norges Patriotiske Enhetsparti vil

Hovedm�l:
virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.
Se kommentar


1.1 avskaffe gjeldspengesystemet gjennom fjerning av renter p� inn- og utl�n fra sentralbanken. Se kommentar

1.2 innf�re et fripengesystem. Se kommentar

1.3 styre utviklingen mot maksimal velferd og velstand for den norske befolkning innenfor de rammer den �kologiske virkelighet setter, og styre den samlede �konomiske virksomhet med utgangspunkt i et statusregnskap og et driftsregnskap. Se kommentar

1.4 tilstrebe et optimalt befolkningstall p� basis av landets biologiske b�reevne, fornybare og ikke-fornybare ressurser, og en �nsket levestandard i et samfunn i ressursmessig og �kologisk likevekt. S� lenge det er behov for befolknings�kning skal barnef�dsler ut over de to f�rste premieres (for eks kr. 500000 for det 3. barnet og kr. 800000 for hvert overstigende.) Dess flere barn dess h�yere pensjon for kvinnen.Se kommentar

1.5 f�re all offentlig eller statlig bankvirksomhet inn under ledelse av Norges Bank. Dette offentlige bankvesenet - Samfunnsbanken - skal bli en forvaltningsinstitusjon som virker p� grunnlag av fripenger og rentefrie gjeldspenger, og som ikke s�ker �konomisk fortjeneste. Utenlandske banker skal avvikles. Norske privatbanker kan virke som f�r, men m� i sin helhet eies av norske interessegrupper og norske statsborgere. Se kommentar

1.6 utbetale enhver voksen person en gradert grunnl�nn med grunnlag i produksjonen. Denne skal dekke n�dvendig livsopphold, danne grunnlag for studiel�nn, trygder, sykel�nn og pensjoner, og danne basis for husmorl�nn. Se kommentar

1.7 fjerne skatt p� l�nnsinntekt, skatt p� pengeformue, skatt p� arv og skatt p� produksjonsutstyr. En gradert skatt p� annen fast eiendom for � hindre spekulasjon opprettholdes. Jordpriser og jordleiepriser reguleres slik at samfunnsskapt grunnrente holdes lavt. I prim�rn�ringene skal grunnrenten i sin helhet tilfalle bruksretten. Fellesutgiftene belastes produksjonen direkte og pengene betales eller gis i oml�p gjennom Norges Bank. Priskontroll praktiseres overfor n�ringslivet.Se kommentar

1.8 fjerne assuranse p� fast eiendom og produksjonsutstyr. Ulykker og skade belastes produksjonen direkte og betales ut gjennom Norges Bank. Se kommentar

1.9 arbeide for � slette utviklingslandenes statsgjeld til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond (IMF).Se kommentar

MIDLER OG METODER
1.10 utvikle et Statusregnskap for Norge p� et real�konomisk og �kologisk grunnlag, for til enhver tid � ha oversikt over landets �konomiske stilling og utvikling. Se kommentar

1.11 utvikle et Driftsregnskap for Norge p� et real�konomisk og �kologisk grunnlag for til enhver tid � ha oversikt over virkelige inntekter og utgifter i samfunnet. Se kommentar

1.12 opprette et Norges �konomiske Hovedstyre (N�H), en selvstyrt samfunnsinstitusjon i n�rt samarbeid med Storting og regjering. Dette skal v�re sammensatt av representanter for sentrale underavdelinger:

- Norges Bank
- Statistisk Sentralbyr�
- Arbeidsformidlingen
- Arbeidslivets bransjeorganisasjoner
- Forbrukerorganisasjonene
- Forsyningssentralen
- Salgssentralen
- Import- og eksportsentralen
- Statens og kommunenes bedrifter

Gjennom Statistisk Sentralbyr� f�rer N�H oversikt over all �konomisk virksomhet i landet, og s�ker � tilpasse tilgangen p� varer og tjenester etter behovet, b�de innenlands og for eksport. Norge skal drives som en �konomisk enhet og til beste for enheten. Se kommentar

1.13 opprette et nytt, landsomfattende banksystem under, og med utvidede funksjoner for Norges Bank:

- Varedepositobank:
All produksjon kj�pes av Forsyningssentralen og registreres og bokf�res i Norges Bank, som betaler produsentene for varene. Salgssentralen fordeler varene til videre salg, og s�rger om n�dvendig for midlertidig lagring der det av transporttekniske grunner er hensiktsmessig.
Norges Bank, Forsyningssentralen og Salgssentralen blir en samvirkende enhet.

- Seddelbank:
Penger utstedes til innenlandsk bruk i tilstrekkelig mengde til � kj�pe fra produsent all salgbar vareproduksjon og til dekning av grunnl�nn, studiel�nn, morsl�nn, pensjoner og fellesutgifter.
Sedlenes sikkerhet dannes av de deponerte varer.

- Girobank:
Norges Bank med filialer er en girobank.

- L�ne- og sparebank: Det n�v�rende bankvesens l�ne- og sparefunksjon opprettholdes. De private forretnings- og sparebanker tilbys � bli filialer for Norges Bank eller underavdelingene. Alle inn- og utl�n skal i det nye bankvesen v�re rentefrie. De private forretnings- og sparebanker som ikke �nsker � bli filialer av Norges Bank, kan, om de �nsker, forsette som f�r. Se kommentar

1.14 at all vareproduksjon avtas av N�H gjennom Forsyningssentralen og betales av Norges Bank. Videresalg til grossister og detaljister formidles av Salgssentralen med den n�dvendige andel til dekning av grunnl�nn og fellesutgifter - inndragningsavgift eller sirkulasjonsavgift - innkalkulert i prisen. Varer til eksport belastes ikke med inndragningsavgiften, og kan i prinsippet selges til under kostpris. De importerte varer blir belastet med avgiften. Direkte salg fra produsent utenom Forsyningssentralen skal belegges med omsetningsavgift. Se kommentar

1.15 gj�re den norske krona inkonvertibel. Den gj�res til en innenlandsk pengeenhet som skal l�ses fra sin tilknytning til det internasjonale pengesystem, den skal ikke kunne veksles fritt i andre lands valuta, og verdien skal l�ses til ei gjennomsnittlig timel�nn. Utenlandsk valuta forvaltes av Norges Bank, hvor bedrifter og privatpersoner etter n�rmere regler kan veksle norske kroner i utenlandsk valuta i den grad og i den hensikt v�r eksport�konomi og v�r handelspolitikk tillater.
En konvertibel utenlandskrone kan i tillegg innf�res om man finner det �nskelig eller hensiktsmessig. Den knyttes til det internasjonale pengesystem etter regler som bygger p� de nasjonale behov og interesser. Euro kan ogs� brukes som lovfestede utenlandspenger. Se kommentar

1.16 gjennomf�re f�lgende reformer i regi av Norges Bank:
- tilby alle n�v�rende banker � bli filialer under Norges Bank.
- tilf�re den nye inkonvertible pengeenhet til bankens forpliktelser i n�dvendig omfang.
- innfri og deretter slette alle innenlandske stats- og kommunel�n. L�n p� private eiendommer og bedrifter innfris og overtas. De kan slettes eller reduseres - uten forfordeling - slik at gjeldsofre igjen kommer �konomisk p� fote. L�n i utlandet nedbetales raskt.
- i det nye banksystem opph�rer all bruk av rente. De innfridde l�n og nye l�n betales med et rimelig etableringsgebyr. Se kommentar

1.17 lage en markering av myndighetsdagen for alle nordmenn. Her skal alle f� vite hvilke rettigheter og plikter de har i samfunnet og hva samfunnet forventer av dem, og hva de som lovlydige arbeidsomme mennesker kan forvente av samfunnet. Alle skal tildeles sin personlige bankkonto hvorfra grunnl�nn og andre ytelser med grunnlag i produksjonen utbetales fra og med denne dagen. Se kommentar

1.18 gi mulighet for arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes utdanning, personlige �nsker og yteevne og ut fra hva samfunnet har behov for. Alle som kan arbeide b�r arbeide, og l�nn av arbeid kommer i tillegg til grunnl�nn. Se kommentar

1.19 utbetale erstatning for ulykker og skade p� fast eiendom og produksjonsutstyr gjennom Norges Bank. Dette belastes produksjonen direkte. L�s�re forsikres mot en rimelig premie.Se kommentar

1.20 stanse all spekulasjon med jord, fast eiendom og produksjonsutstyr.Se kommentar

ORGANISERING
1.21 bel�nne initiativ, oppfinnsomhet og skaperevne. Produksjon og omsetning skal i st�rst mulig grad skje ved privat drift.Se kommentar

1.22 innf�re to-skiftsordninger i produksjonen etter anbefaling fra N�H, og der tilgang p� arbeidskraft gj�r det mulig. Se kommentar

1.23 starte opp ny, verdiskapende virksomhet p� driftsregnskapets inntektsside i den grad tilgjengelig arbeidskraft tillater og etter anbefaling fra N�H: Se kommentar

1.24 tildele rammebevilgninger fra staten til drift av kommunene og fylkeskommunene. Kommuneskatt og fylkesskatt faller bort. Se kommentar

1.25 si opp E�S-avtalen og enkelte andre skadelige frihandelsavtaler. Nye handelsavtaler skal inng�s med store land og markeder og alle det er form�lstjenlig � handle med, og importrestriksjoner innf�res til vern om innenlandsk produksjon. Import fra utlandet av varer og tjenester betales med inntjent utenlandsk valuta eller gjennom clearing, bytte av varer mot varer. All toll, som i liten grad har hatt annen funksjon enn � skatteplyndre v�rt eget folk, skal avskaffes. De store varekjedenes monopoliserende innflytelse skal t�yles og kontrolleres. Se kommentar

1.26 sterkt begrense utlendingers muligheter til eieforhold i Norge.Se kommentar

1.27 tillate bruk av utenlandsk arbeidskraft bare for � avhjelpe spesielle behov som ikke kan dekkes av norsk arbeidskraft, og bare for en sterkt tidsavgrenset periode.Se kommentar

1.28 s�ke � minske det offentlige forbruk p� driftsregnskapets utgiftsside til fordel for det personlige forbruk.Se kommentar

1.29 sette prisen p� den totale produksjonen p� driftsregnskapets inntektsside lik summen av de samlede samfunnsutgifter.Se kommentar

1.30 styrke de nasjonale forskningsinstitusjonene. Det skal s�rlig legges vekt p� de naturvitenskapelige og teknologiske omr�der. Norske oppfinnere og oppfinnelser vil bli gitt stor oppmerksomhet og de beste k�r. Naturkunnskap og kunnskap om samfunnet som eksistensform vil bli oppgradert i skolen.Se kommentar

1.31 drive internasjonalt hjelpearbeid, i den grad vi �nsker, i st�rst mulig grad som bistand med kunnskap, kompetanse og varer, fortrinnsvis norske, - ikke med penger. Dette for � unng� at v�re penger havner i lommene til verdensbankierene som avdrag p� l�n i Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond, at de blir brukt til kj�p av verdensbankierenes varer i stedet for norske, eller at de blir brukt til � tappe v�r valutabeholdning. Se kommentar

1.32 at hvis de ansatte eller eieren �nsker det, skal en eksisterende privat bedrift etter n�rmere regler kunne omdannes til et andelslag hvor de ansatte gjennom like store deler - og ingen mer enn �n del - eier 60 % av bedriften. Eier mottar vederlag ut fra bedriftens verdi begrenset oppad til 60 % av egne innskutte midler. Nye private bedrifter skal etableres som et slikt andelslag. En ansatt kan etter n�rmere regler selge sin andel - og dermed sin arbeidsplass - til markedspris til norsk borger. Bedriften har innl�sningsrett og innl�sningsplikt p� forlangende, og skal etter n�rmere regler betale andelens verdi etter tjenestetidens lengde. "Eieren" kan fritt selge sin resterende del, men bedriften har innl�sningsrett. Prim�rn�ringene holdes utenfor denne ordning. Der skal andre regler gj�res gjeldende. Se kommentar

1.33. Pliktig samfunnstjeneste innf�res for alle arbeidsf�re borgere.
Tjenestens lengde tilpasses samfunnets behov. Den skal i det vesentlige finansieres av grunnl�nnen.
I samfunnstjenesten inng�r verneplikt, eldreomsorg, barnehagetjeneste og annet arbeid etter samfunnets behov. Den tjenestepliktige velger selv i st�rst mulig grad tjeneste og tjenestested. Se kommentar

FORORD TIL PROGRAMKOMMENTARENE

Dagens �konomiske problemer er mange. Noen av de verste kan oppsummeres i f�lgende stikkord: Arbeidsledighet eller mangel p� arbeidsplasser, gjeldskrise for den menige kvinne og mann, gjeldskrise for bankene, finanskrise eller mangel p� investeringsvillig kapital, prisinflasjon, devalueringer med jevne mellomrom og manglende kj�pekraft til � avta behovsdekkende produksjon samt til � utnytte produksjonskapasiteten. Den sosiale n�d og elendighet som f�lger av dette er uoverskuelig.
Hva kan grunnen v�re til at ingenting blir gjort for � fjerne de grunnleggende �rsaker til elendigheten?

N�r vi pr�ver � gi svar p� dette sp�rsm�l, er det tre hypoteser som peker seg ut framfor andre; de synes � ha det st�rste forklaringspotensialet:

1. Uvitenhetshypotesen
2.Feighets- og uredelighetshypotesen
3. Konspirasjonshypotesen

Vi er av den mening at en kombinasjon av disse hypoteser er en n�dvendig og tilstrekkelig betingelse for � forklare fenomenet.

1. Uvitenhetshypotesen
At de fleste politikere p� alle niv� er temmelig blanke n�r det gjelder innsikt i �konomi i alminnelighet og pengeteknikk i s�rdeleshet, er b�de velkjent og riktig, men at alle politikere p� toppniv� er innsiktsl�se og uforstandige er vanskelig � forestille seg. Er det sannsynlig at folk som Hermod Sk�nland, K�re Willoch, Gro Harlem Brundtland, Thorvald og Jens Stoltenberg, Thorbj�rn Jagland, Jan Petersen, Carl I. Hagen, Anne Enger Lahnstein, Kjell Magne Bondevik og mange, mange flere ikke vet bedre, at de er s� uvitende og udugelige som norsk �konomisk politikk b�rer bud om? Vi mener nei. Det er helt utenkelig. Bak deres politikk m� det derfor ligge en m�lsetting som ikke er til folkets beste, og som derfor m� holdes skjult for offentligheten.

2. Feighets- og uredelighetshypotesen
At selvstendige sosial�konomer og andre presumptivt forstandige mennesker som ikke er kj�pt opp av systemet kan v�re s� feige og faglig og intellektuelt uredelige av hensyn til sin egen karriere at de ikke t�r eller vil si fra, er i noen grad forst�elig, s�rlig n�r man vet at alternativet er en �delagt yrkeskarriere. Som eksempel p� slike kan nevnes �konomiprofessor Ragnar Frisch (1895 - 1973). Det var han som etter okkupasjonen utarbeidet et fullstendig oppsett for Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Da han en gang ble spurt av Amund H�nningstad, dosent i �konomi ved Bedrifts�konomisk Institutt og f�rste redakt�r av "Samfunnsliv", om hvorfor han i dette oppsettet ikke hadde med en post for "Systemets kostende", svarte han "Det kunne jeg ikke gj�re av hensyn til makthaverne". En slik holdning og en slik moral er utilgivelig. P� tross av denne svakhet ved BNP, eller var det p� grunn av den (?), fikk Ragnar Frisch i 1969 "Riksbankens pris i ekonomisk vetenskap til Alfred Nobels minne", som i forkortet versjon kalles "Nobelprisen i �konomi" (Litt. liste 1).

3. Konspirasjonshypotesen
Hvilken politisk m�lsetting er det s� som gjemmer seg bak konspirasjonshypotesen og som ikke t�ler dagens lys? Vi mener at denne m�lsetting kan formuleres p� f�lgende vis:

Flere akt�rer samarbeider p� verdensbasis med det langsiktige m�l � skape en verdensregjering der kapitalkreftene har uinnskrenket makt og kontroll over mennesker, �konomi og naturrikdommer over hele kloden.

Med "kapitalkreftene" mener vi eierne av de ca. 300 st�rste bankene og flernasjonale selskapene i verden. Det vil i praksis si ca. 300 familier. Det er disse vi omtaler som "verdensbankierene".

Midlene til � n� dette m�let er:
1. Gjeldspengesystemet.
2. Frihandel, der st�rst mulig fortjeneste er form�let og drivkraften.
3. Oppl�sning av nasjonalstatene gjennom innvandring, flyktninger, statsfinansiert
fremmedadopsjon og gjennom sammensl�ing til st�rre, udemokratisk styrte enheter, f. eks. EU.
4. Verdensbanken og atombomben i hendene p� dette plutokrati.
5. Kontroll over media, skolene, fagbevegelsen og politikerne.

H�res dette utrolig ut? Det er iallfall ikke noe nytt. Tanken om � beherske verden dukker opp med jevne mellomrom i historien, b�de hos individer og organisasjoner, som f. eks. Alexander den store, de romerske keisere, de mongolske Khan'er, den katolske kirke, Islam, Napoleon, verdenskommunismen, Stalin og Hitler.
Hvilke indisier har vi s� som kan bygge opp under Konspirasjonshypotesen? La oss kort og skjematisk nevne noen merkverdige hendelser som vanskelig lar seg forklare p� annet vis:

1. Illuminati og frimurerne
P� 100-�rsdagen for den franske revolusjon sto frimurerlosjen Grand Orient i Paris fram og gjorde krav p� � ha st�tt bak revolusjonen. Umiddelbart f�r revolusjonen var en kurer ved navn Lanze fra illuminatilosjen i Frankfurt p� veg til logen i Paris. Han ble truffet av et lyn, og papirene hans falt i hendene p� politiet. De viste seg � inneholde fullstendige planer for den franske revolusjon samt opplysninger om Illuminati generelt. Planer for en verdensrevolusjon l� klare. En hvitbok om saken ble i 1787 laget av regjeringen i Bayern og distribuert i Europa. Illuminati ble forbudt i Bayern. Forbindelsen mellom Illuminati og frimurerne var tett og n�r (Litt. liste 2).

2. Verdensbankierene og frimurerne
President Roosevelt startet sin karriere i bankierkretsene i Wall Street. Han hadde tilknytning til de bankierdisposisjoner som gikk forut for det �konomiske sammenbrudd som fulgte etter den 1. verdenskrig (Litt. liste 3). Roosevelt var frimurer av 32. grad etter det skotske system. I sitt overmot innf�rte han det sentrale Illuminati- og frimurersymbol p� dollarseddelen. Maktpyramiden med det altoverv�kende Horus�yet er der den dag i dag (Litt. liste 2 og 4). Det samme �yet finner vi ogs� i emblemet til avholdsfolkene i IOGT. Tror du det er tilfeldig??

3. P2-logen i Roma
I 1981 ble en frimurerlosje avsl�rt i Roma. Den besto av 953 medlemmer av de absolutte samfunnstopper: generaler og admiraler, biskoper, parlamentsmedlemmer, tidligere statsministre, dommere, bankierer og toppene i n�ringslivet. Man fant komplette planer for statskupp. Forbindelsen til Vatikanbanken og til mafiaen var �penbare (Litt. liste 2).

4. Den russiske revolusjon og verdensbankierene
Da Lenin og Trotskij (som egentlig het Leo Bronstein) ble sendt avg�rde fra henholdsvis Sveits og USA for � kuppe eller "stjele" revolusjonen, hadde de med seg millioner av dollar i gull og kontanter. Wall Street, City of London og bankierkretser i Tyskland sto bak. S�rlig aktiv var bankierhuset Warburg, med br�drene Max i Tyskland og Paul og Felix i USA. Som takk for hjelpen fikk f. eks. Rockefeller kj�pe 50 % av oljekildene i Baku fra Nobel, og 600 millioner dollar ble plassert i bankene i Wall Street (Litt. liste 5 og 6). Ved underskrivingen av fredstraktaten i Versailles sto de totalt anonyme br�drene Warburg sentralt, Max for Tyskland og Paul og Felix for USA (Litt. liste 5 og 6).
En annen velbesl�tt st�ttespiller for den russiske revolusjon var den svenske bankier Olof Ashberg med tilknytning til Stockholms Nya Banken (Litt. liste 5, 6 og 9).
At de sentrale akt�rer i revolusjonen ogs� var frimurere er un�dvendig � nevne, men vi gj�r det n� likevel (Litt. liste 4). Det var denne "arbeiderklassen" som i de neste 75 �r skulle styre Russland og etter hvert legge under seg hele �st-Europa. Kanskje dette burde anspore oss til � kikke litt n�rmere p� adelen i v�r hjemlige "arbeiderbevegelse"?

5. USA og frimurerne
USA er en frimurerrepublikk!
Det var frimurere fra St. Andreaslosjen i Boston som i 1773 utkledd som indianere inntok tre engelske te-skip p� havna og kastet lasten over bord. Dette startet uavhengighetskrigen.
President George Washington var frimurer og mester i sin losje. Han var innsatt som president av stormesteren i storlosjen i New York. Nedleggelsen av grunnsteinen til Capitol var en offentlig frimurerbegivenhet. Av presidentens 22 generaler var 20 frimurere, det samme var 104 av 106 stabsoffiserer. Alle 13 guvern�rene og hele hans f�rste regjering tilh�rte brorskapet. Hver tredje amerikanske president har v�rt frimurer (Litt. liste 10).
I Den skotske ritus blir br�drene i 30. grad innvidd til Kadosh-riddere, d.v.s. til "hevnere". Det er drapet p� Jaques de Molay i 1314 - den siste stormester til Tempelherrene - som skal hevnes ved at kongetroner og pavestol bekjempes og fjernes. I USA finnes det mer enn 6000 hevnere i det aller �verste sosiale skikt (!)(Litt. liste 10).

6. Norge og frimurerne
De norske frimurerne tilh�rer Det svenske system og ledes formelt av Ordenens stormester, eller Viseste Salomos Vikarius, som han ogs� kalles. Han er en moderne, eneveldig prestekonge med uinnskrenket makt innen Ordenen. Men over Ordenens stormester st�r selveste kong Salomo! En person med stand og stilling i f�lge den hemmelige del av konstitusjonen. Ordenen har alts� ukjente, hemmelige ledere som bare Ordenens stormester kjenner og har kontakt med. I f�lge frimurerne selv er verdensfrimureriet ett.
Den Norske Frimurerorden har "diplomatiske forbindelser" med 112 storlosjer i alle verdensdeler unntatt Afrika.
Fra 1818 - da de norske frimurere gjennom kapitulasjonsakten ga seg inn under kong Karl Johan (1763 - 1844) som leder av Det svenske system - og fram til 1905, har det norske frimureri v�rt en svensk statsinstitusjon. Kapitulasjonsakten gjelder trolig fremdeles (Litt. liste 10). Kong Karl Johan het opprinnelig Jean-Baptiste Bernadotte, en tidligere fransk general. Det var trolig hans medlemskap i frimureriet som gjorde ham kvalifisert til � overta den svenske tronen Han ble adoptert av Karl XIII, Europas mektigste frimurer. Det er denne mannen som har f�tt Oslos hovedgate oppkalt etter seg, og med ei diger statue lett synlig foran slottet.
I programposten "Sommer�pent" i fjernsynet ble det den 4. august 1994 sendt en reportasje fra en sjarmoffensiv med "�pent hus" i Frimurerlosjen i Oslo. Der hevdet reporteren at kong Haakon VII, Norges konge fra unionsoppl�sningen i 1905, tidligere prins Carl av Danmark, var medlem av en dansk frimurerorden. Dette ble ikke benektet av frimurernes stormester.

Frimureriet har over 7 millioner medlemmer og er verdens mektigste hemmelige organisasjon med et mulig unntak av den katolske kirke. Konrad Lehrich, �sterriksk frimurer av 33. grad i Den skotske ritus forteller oss hvordan frimureriet p� slutten av 20-tallet begynte � arbeide for den pan-europeiske id�. Det er trolig dette vi i dag ser virkeliggjort i form av EU. Etter bruddet med frimureriet har han karakterisert Det skotske ritus som et politisk uttrykk for religionsl�shet, religionsfiendtlighet, radikal internasjonalisme, fedrelandsl�s pasifisme, antinasjonalisme og en kraft med sterke samfunnsoppl�sende tendenser (se litt. liste 10). Odd Fellow er "av samme ulla".

7. Den 2. verdenskrig og bankierene
Hitler hadde neppe kommet til makten uten den st�tte han fikk fra bankierkretsen i Wall Street (Litt. liste 3). Sentrale deler av verdens storfinans gikk likevel mot Hitler fordi han gikk vekk fra gullstandarden og fordi han tok i bruk fripenger. De erkl�rte �konomisk krig mot ham s� tidlig som i mars 1933. Den engelske avisa Daily Express skrev den 24. mars 1933: "Judea declares war on Germany", "J�dene erkl�rer Tyskland krig". Den j�diske historiker R. G. Dommerque Tobacci de Menasse forteller oss at "Krigen mot Hitler ble erkl�rt fordi han ville innf�re en ny �konomisk samfunnsordning"(Litt. liste 7). Man viker alts� ikke tilbake for en krig for � forsvare sitt internasjonale pengemarked og sine �konomiske maktposisjoner. Dette forteller oss at vi gj�r klokt i � v�re forberedt p� det meste og det verste. Da krigen var vunnet for de allierte, var det f�rste man gjorde � l�se den tyske sentralbanken fra demokratisk kontroll og gjeninnf�re gjeldspengesystemet. Dernest innf�rte man uinnskrenket asylrett i Grunnloven. Tyskerne skulle ikke lenger f� lov til � v�re en homogen nasjon.
Hvem det er som n� kontrollerer den tyske sentralbank vet vi ikke, selv om vi nok har en anelse, men vi vet at det ikke er folkevalgte politikere. Snarere er det banken som kontrollerer dem. N�r v�re politikere s� binder den norske krona til dette systemet, forteller det mye om deres ambisjoner og hva de er villige til � beg� av �konomiske overgrep mot sitt eget folk.

8. Etterkrigstiden Ogs� f�r, men s�rlig etter krigen, ble et stort antall organisasjoner opprettet for � arbeide for en sentralistisk verdensordning under kontroll av kapitalkreftene; noen i det �pne, andre i det skjulte. Vi nevner i fleng: Europabevegelsen (!), Europar�det (med sine "menneskerettigheter"), �n verden bevegelsen, EU og E�S, GATT, OECD, FN, Bilderberger-gruppen, Trilateralen, Council of Foreign Relations (CFR, eid av Rockefeller), Verdensbanken, Det Internasjonale Pengefond, G7 og European Round Table of Industrialist. N�r f�r vi vite hvem som har finansiert Europabevegelsen i alle disse �r? Hvis du noensinne har lurt p� hvorfor disse organisasjonene aldri er i beit for penger, har du n� formodentlig f�tt en viss peiling.
Om dette konspiratoriske nettverk sier professor Carrol Quiegley i sitt verk "Tragedie og H�p":
"Jeg kjenner til dette nettverks operasjoner fordi jeg har studert det i tyve �r og i starten av 1960 fikk leilighet til � unders�ke dets papirer og arkiver i 2 �r. Jeg n�rer ingen motvilje imot de fleste av dets m�l, og har gjennom en stor del av mitt liv v�rt knyttet til det og mange av dets instrumenter.
. . . men generelt sett er den viktigste forskjell mellom det og meg at det �nsker � forbli ukjent, og jeg er av den oppfatning at dets rolle i historien er betydningsfull nok til � bli kjent
" (Litt. liste 5).


9. Bilderbergergruppen
Bilderbergergruppen ble dannet i 1954. Ideen til foretaket kom fra en polsk emigrant og intrigemaker ved navn Josef H. Rettinger. Han var ogs� hjernen bak FN og Fellesmarkedet (EEC, senere EF og n� EU). Gruppen best�r av de europeiske og amerikanske toppene innen finans/storindustri, politikk/forsvar og "intelligentsiaen" (professorer, redakt�rer, politiske r�dgivere). Medlemskap er selvsagt hemmelig. M�let med gruppen er � samordne interessene til medlemmene, d.v.s. �ke gruppens makt og innflytelse over regjeringer og internasjonale organisasjoner. Trilateralen er en avlegger av denne gruppen. Gruppen er bygd opp etter m�nster av andre hemmelige losjer, f. eks frimureriet. �verst sitter presidenten og hans r�d p� 9 medlemmer, 3 fra hvert av de nevnte omr�der. Under kommer senatet p� 33 medlemmer, 11 fra hvert av omr�dene, og nederst kommer kongressen p� ca. 100 medlemmer, til sammen ca. 140 personer. P� nasjonalt plan er gruppen trolig bygd opp p� samme vis. Mye tyder p� at det finnes historiske r�tter tilbake til 1776 og Illuminati (Litt. liste 6 og 8).

10. Norske bilderbergere
Avisa Klassekampen brakte 23. mars 1991 ei ufullstendig liste over norske bilderbergere, som vi tillater oss � gjengi noen av navnene fra:
Kong Harald (!), Halvard Lange, Leif H�eg, Otto Grieg Tidemand, Arne Skaug, Trygve Bratteli, Gro Harlem Brundtland, Knut Frydenlund, K�re Willoch, Thorvald Stoltenberg, Svenn Stray, K�re Kristiansen, Anders C. Sjaastad, Henrik Aasar�d, Tor Moursund, Lucy Smith (kona til H�yesterettsjustitiarius Carsten Smith, etterf�lgeren til frimureren Erling Sandene), Hermod Sk�nland, Einar "Tinius" Nagell Erichsen, Torvild Aakvaag, Nils Morten Udgaard, Gerhard Heiberg, Johan J�rgen Holst og Jan Petersen. Flere av disse er ogs� medlemmer av Europabevegelsen (Litt. liste 8).
At s� mange representanter fra norsk sosialdemokrati er medlemmer, viser at Arbeiderpartiet, LO, H�yre og NHO har sammenfallende interesser og samarbeider i det skjulte, som de ogs� gj�r i det �pne, f. eks. i EU-saken.
Dagens norske politikk er et eneste stort og systematisk folkesvik, og helt i samsvar med v�r hypotese. Vi nevner som talende eksempler:
- Salg av Norge i stort gjennom EU og E�S-politikken med fjerning av selvr�deretten og norsk nasjonal suverenitet.
- Salg av Norge i sm�tt med bedrift for bedrift til de multinasjonale storkonsern, og etablering av utenlandske bedrifter i Norge.
- Frihandelsavtaler som p� lengre sikt presser norske l�nninger og kj�pekraft ned mot et globalt gjennomsnitt, og gj�r v�r forsyningssituasjon avhengig av verdensbankierene.
- Verdensbankierenes oppkj�p av norsk bank- og finansvesen.
- En innvandringspolitikk som p� lengre sikt vil gj�re nordmenn til en minoritet i deres eget land, og som vil lede til samfunnsoppl�sning og borgerkrig.
- Opprettholdelsen av gjeldspengesystemet.
- Privatisering av norske statsbedrifter med i vesentlig grad overdragelse til utlendinger og multinasjonale selskaper, og salg av private norske bedrifter til utenlandske eiere.

Mens vi venter p� at v�re hjemlige bilderbergere skal gi oss referat fra m�tene i deres eksklusive klubb, er det noen som har f�tt lyst til � ta hendene opp av lommene og begynne � gj�re noe? Hva vi �nsker � gj�re kan du lese om i dette programmet.

PROGRAMKOMMENTARER



Form�l
1. P� samme m�ten som man innen norsk skole har funnet det riktig � gj�re bruk at en form�lsparagraf for � f� retning, styring og perspektiv p� utviklingen, er det helt n�dvendig � gj�re dette ogs� innenfor politikken og samfunnsutviklingen. Uten dette blir folket "viljel�st virrende, vet ei hvorhen..." . N�r vi i dag ikke har et slikt form�l, en hensikt ellet et overordnet m�l, er det fordi v�re makthavere ikke �nsker det. Folket blir mye lettere � vanstyre eller manipulere uten et langsiktig hovedm�l. Da kan man lettere manipulere det ved hjelp av kortsiktig valgflesk som n�rsynte m�l.

2. Det �konomiske programmet er bygd opp over f�lgende skjema:

Det �konomiske programmet er bygd opp over f�lgende skjema, og noen sentrale verdier er antydet:

 

 

Grunnleggende verdier

Midler og metoder

M�l

Hensikt eller Hovedm�l

Liv er verdifullt og verneverdig.

 

Folket er verneverdig

(Alle folkene; deres genotyp og fenotyp).

 

Folkets sunnhet og helse.

 

Folkets kultur er verneverdig og verdt � styrke som verkt�y for folkets bevarelse.

 

Nasjonen er verdifull og verneverdig.

 

Federeandet som folkets livsgrunnlag er verneverdig.

 

Land og milj� i �kologisk likevekt.

 

Fred og harmoni innad og utad.

 

Rasen(e) er verdifull(e) og verneverdig(e).

 

H�yest mulig bevissthetsniv� i folket.

 

Et fripengesystem

 

Arbeidsprimatet i etablering av eiendomsrett til produksjon og produksjonsmidler.

 

Folkets forsvarsvilje.

Midler og metoder skal effektivt lede til m�lene.

M�lene er rettet mot m�loppn�ing av hovedm�let

- virke for det norske og det samiske folks overlevelse som folk, og verne om Norge og alle landets ressurser som disse folkenes eksklusive livsgrunnlag.

 

Av dette skj�nner vi at hovedm�let � hensikten med det hele � springer ut av verdiene.

 

Vi minnes gamle Pontopidans forklaring, hvor det hette: � meningen med livet her p� jorden er � vinne evig salighet i himmelen hos Gud (Han mente nok Jehova, j�denes gud). Dette var hans form�l eller hovedm�l.

Hvilke verdier han bygde p�, vet vi ikke; midlene og metodene kan en bloddryppende historie fortelle oss om. Folket slet mye vondt. Kanskje er det dette form�l som enda styrer Kristelig folkeparti.

De andre partiene er trolig styrt av hovedm�let: Maksimal profitt til pengefyrstene.



3. Folkets eksistens - og dermed rasen - er det avgj�rende og viktige. Alt annet - ogs� den �konomiske velstand og velferd - blir av underordnet betydning. Vi skj�nner da hvorfor
de j�diske professorene ved Harvard (Noel Ignatiev) sier at den hvite rasen b�r utryddes gjennom bastardisering: Den st�r i veien for deres endelige verdensherred�mme.

4. Vi b�r her merke oss at de verdier vi har bekjent oss til, ikke springer ut av luftig religi�st eller ideologisk vr�vel; vi har alts� ikke � gj�re med "kristne" eller "humanistiske" "verdier" som hviler p� forvirrete tankekonstruksjoner. Verdiene hviler trykt p� virkeligheten i form av menneskets natur. Det er naturgitte verdier. Vi b�r videre merke oss at fenomener som nasjon, folk, og rase benektes i dag av pengefyrstenes politiske og akademiske lakeier verden rundt, og at alle fedreland s�kes avskaffet slik at menneskene skal m�tte virre rundt i verden som folkel�s, slektsl�s og fedrelandsl�s arbeidskraft for de internasjonale pengefyrstene: De fungerer som goyim - som kveg - som selges sammen med bedriftene og arbeidsplassene: Kua selges sammen med fj�s og b�s.

Pkt. 1.1 - 1.2:
1. V�r n�v�rende �konomiske ordning er bygd p� gjeldspengesystemet og frihandelen som b�rende prinsipp. Gjennom gjeldspengesystemet blir folket �konomisk bundet og plyndret og all verdifull eiendom blir overf�rt til bankierene gjennom de framtvungne konkurser og gjennom aksjespekulasjoner, og gjennom frihandelen kan folkene gj�res avhengige av bankierenes varer. Ved innf�ring av et fripengesystem, og ved � erstatte frihandelsavtaler med handelsavtaler bygd p� nasjonens reelle behov, blir bankierenes makt brutt, og folkets frihet kan gjenerobres gjennom oppbygging av ny produksjon beregnet for det innenlandske marked. Gjennom en hensiktsmessig fripengeteknikk vil tilstrekkelig med penger alltid kunne settes i oml�p slik at all produksjon kan avtas inntil behovene er dekket.

2. Et fond best�r av gjeldspenger som er l�nt ut p� nytt. Noen har f�tt overskudd i sin virksomhet, og disse penger er satt til forrentning og nye utl�n. Dette medf�rer at renten blir fordoblet og samfunnets totale gjeld �ker raskere. Alle st�rre fond er under kontroll av verdensbankierene. Under v�r nye pengetekniske og �konomiske ordning vil fondspenger ikke kunne gi avkastning, og de vil derfor automatisk g� over til � bli vanlige bankkonti. Kontoen b�r ikke kunne tilf�res nye midler. Dette fordi slike penger er en un�dvendig og prisdrivende utgift p� produksjonen, og fordi en slik konto fremdeles vil virke som et fond og gi eierne en u�nsket makt i samfunnet.

3. Fripengeordninger har alltid v�rt det vanlige i pengenes historie, men det har alltid hersket en kamp mellom bankierene og deres gjeldspenger p� den ene siden og fyrstene og deres fripenger p� den andre. B�de Bibelen og Koranen forbyr renter, og fra �r 425 til 1425 h�ndhevet den katolske kirke renteforbudet. Fyrstene st�ttet opp om ordningen med sine fripenger, og perioden er sett p� som en tid med relativ fred, velstand og utvikling.
I Norge hadde vi i perioden 1757 - 1814 et ekte fripengesystem. I f�lge Nicolai Rygh i hans "Norges Banks historie" var dette en periode med utmerket �konomi i landet. I1816 ble gjeldspengesystemet innf�rt ved hjelp av Hambros Bank i K�benhavn. Landet ble plyndret for s�lv som tjente som grunnlag for pengeutstedelsen, og n� kom de �konomiske krisene i f�lge professor T. A. Aschehoug i hans "Social�konomik" med ca. 10 �rs mellomrom: i 1815, 1825, 1836, 1847, 1857, 1864, 1873, 1882, 1891, 1901 og 1907. Landet kom i den st�rste fattigdom, og over en periode p� 100 �r fram til 1940 r�mte en million mennesker fra Norge, de fleste til Amerika.
Da Danmarks finanser skulle ordnes etter Napoleonskrigene, ble fripengesystemet avskaffet ogs� her. Riksbanken ble grunnet p� 150 000 prioriteter i landets faste eiendommer. I et �pent brev av 4. juli 1818 til det danske folk ble Fredrik 6. tvunget til � love: "Ingensinde skal det fra Statens Side tilstedes" (� gripe inn i pengevesenet). "Nu lover vi folket ikke at gj�re det oftere". Trolig forteller dette noe om hva Napoleonskrigene egentlig dreide seg om. Bankierene seiret ogs� her.
I 1870 var Danmarks totale gjeld �ket til kr. 444 144 000. I 1992 var den steget til ca. kr. 3000 000 000 000 (3000 milliarder kroner) i f�lge en unders�kelse av Otto Byrge. Den ubetalelige renten summerer seg opp. Hvor mange kriser med tilh�rende ras av tvangsauksjoner og bankierenes overtagelse av realverdiene landet har hatt i denne tid vet vi ikke.

Praktiske erfaringer med fripengesystemet Etter at bankierene seiret og gjeldspengesystemet tok over, har mange fors�k v�rt gjort med igjen � innf�re fripenger. Kjent er eksperimentet i den lille byen W�rgl i �sterrike i 1932 - 1933 med bakgrunn i teoriene til Silvio Gesell (1862-1930): Dette var under den store depresjonen der arbeidsledigheten sveipet som en pest over hele den vestlige verden. Den unge borgermesteren Michael Unterguggenberger sto med tom kommunekasse fordi de arbeidsl�se innbyggerne ikke kunne betale skyldig skatt. Han fikk derfor bystyret med p� � utstede fripenger for � f� arbeidslivet i gang igjen. Eksperimentet gikk utmerket, folk kom i arbeid og velstanden steg. Andre kommuner, bl. a. nabobyen Kirchbichel, fors�kte seg ogs� etter hvert, og ideen begynte � gripe om seg. Dette vellykkede eksperimentet ble stoppet av Det Tirolske Arbeiderparti (selvf�lgelig) og den �sterrikske sentralbanken gjennom tvangstiltak den 1. september 1933.
Et lignende eksperiment ble utf�rt p� kanal�ya Guernsey i 1820 - 1835. �ya hadde selvstyre, og etter Napoleonskrigene var �konomien brutt sammen. Et eksperiment med fripenger ble s� startet opp. Det hele gikk over all forventning. Arbeidsledigheten ble fjernet p� kort tid og velstand og velferd blomstret. Da grep bankierene i City of London inn, og p� kort tid var gjeldspengene igjen ener�dende. Om dette kan man lese i det utmerkede tidsskrift "Alternativt Samfunn" nr. 2-92, postboks 156, 2401 Elverum; et tidsskrift som i sin tenkning og livsoppfatning s�ker seg ut av n�tidens r�dende galskap.
Det tyske �konomiske mirakel i perioden 1933 - 1945 var ikke et mirakel men et resultat av utsteding av fripenger. Den tyske okkupasjonsmakten i Norge satte ogs� her fripenger i oml�p, noe som bidro til at landet i 1945 var praktisk talt gjeldfritt. Noe av det f�rste London-"regjeringen" gjorde ved gjenkomsten til Norge var � sanere fripengene og gjeninnf�re gjeldspengesystemet. JAK-bevegelsen(Jord-Arbeid-Kapital) i Danmark har gjennom mesteparten av dette �rhundret arbeidet for � innf�re fripenger. I Norge har Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B. D. Brochmann arbeidet i mesteparten av dette �rhundret for en rentefri �konomi.

4. I poker spiller man mot hverandre - med f� vinner og resten tapere. I et orkester spiller man med hverandre. Slik b�r det ogs� v�re i samfunnets �konomi. Med gjeldspengesystemet har vi et �konomisk pokerspill.

5. At gjeldspengesystemet avskaffes betyr ikke at alle gjeldspenger forsvinner. Slike vil fremdeles eksistere, men n� i form av rentefrie l�n.

Pkt. 1.3, 1.10 og 1.11:
1. Landet m� f�r eller senere bli et likevektssamfunn i �kologisk forstand. Jordtap, forgiftning av naturen, utplyndring av ressurser, forurensning og reduksjon av artsmangfoldet m� stanses. Jo f�r dette skjer, desto bedre. For � realisere et slikt m�l trengs b�de et driftsregnskap og et statusregnskap. Det siste vil ha karakter av � v�re et ressursregnskap. Begge m� bygge p� den real�konomiske virkelighet for � kunne fortelle oss om v�r �konomiske situasjon til enhver tid. �kologiske premisser m� legges til grunn. V�rt n�v�rende nasjonalregnskap er ikke et regnskap i ordets rette forstand. Det forteller oss intet om virkelige inntekter og utgifter og om landets real�konomiske status. Begrepet "Brutto Nasjonalprodukt" er et irrasjonelt begrep i �konomisk forstand. Det er et ektef�dt barn av gjeldspengesystemet og er helt uegnet og misvisende som �konomisk styringsinstrument. Samfunnets inntekter og utgifter blir her summert til et "produkt" som gir skinn av � fortelle oss om landets �konomiske fram- eller tilbakegang. Hva som er inntekt og hva som er utgift blir fortiet. Alt blir i praksis gjort til gjenstand for beskatning. � beskatte samfunnets utgifter i den tro at man dermed har forandret utgiftene til inntekter m� v�re et "produkt" av ren magisk tenkning. Hva skal man f. eks. si til moms p� s�ppelavgift betalt av en minstepensjonist? Man legger moms p� avgiften p� utgiftene!!!

2. Siden slike regnskap p.r. dags dato ikke eksisterer, er det et m�l i seg selv � f� utviklet dem. Straks de foreligger, vil de bli et uunnv�rlig verkt�y i landets �konomiske utvikling.

3. Statusregnskap og driftsregnskap vil m�tte utvikles p� kommunalt niv�. Hver kommune blir en �kokommune.

4. Statusregnskap for Norge og Driftsregnskap for Norge vil m�tte utvikles p� basis av de kommunale regnskap.

5. Regnskapene er n�dvendige bl. a. for � f� oversikt over hvor stor grunnl�nnen skal v�re, d.v.s. hvor stor kj�pekraft der er grunnlag for � dele ut gjennom grunnl�nnen.

6. Vedlegg 1 viser en oppstilling over Norges Brutto Nasjonalprodukt (BNP). Her ser vi hvordan inntekter og utgifter blir summert og alt gjort til gjenstand for beskatning.
Vedlegg 2 viser det prinsipielle i et driftsregnskap, og vi f�r en grov oversikt over samfunnets inntekter og utgifter.

Pkt. 1.4:
1. Landets biologiske b�reevne er relativt konstant. Det samme er mengden av fornybare ressurser. Lagerressursene forsvinner fort n�r de blir tatt i bruk. De b�r derfor resirkuleres i den grad det lar seg gj�re. Hva som da blir et optimalt befolkningstall vil v�re avhengig av hvilken materiell levestandard man legger seg p� i likevektssamfunnet. H�y levestandard tilsier et lavt befolkningstall, lav levestandard gir mulighet for en st�rre befolkning uten at ressursgrunnlaget overbeskattes.

2. Hvis vi forutsetter n�r 100 % selvforsyning og et ern�ringsmessig fornuftig kosthold gjennom mer bruk av korn, gr�nnsaker og fisk, s� er det grunn til � tro at landet allerede er overbefolket.

3. Et h�yt befolkningstall kan opprettholdes gjennom ekstrem bruk av fisk i kostholdet, men dette blir et moralsk sp�rsm�l n�r vi betrakter oss som forvaltere av verdens knappe proteinressurser.

Pkt. 1.5:
1. Med dette oppn�r vi at all spekulasjon gjennom pengesystemet opph�rer.

2. Vi fratar bankierene muligheten til � plyndre det norske folk gjennom pengesystemet.

3. Gjennom tilf�rsel av fripenger kan folkets produktive kraft forl�ses, og det er mulig � stille til r�dighet i samfunnet penger nok til � kj�pe all salgbar produksjon.

4 Utenlandske banker er un�dvendige og skadelige. Ved slike etableringer kan verdensbankierene plyndre landet direkte gjennom sine egne penger.

5. Norskeide spare- og forretningsbanker kan velge � drive som f�r, de kan oppl�se seg selv eller de kan velge � bli filialer av Norges Bank p� ikke-forretningsmessig basis.

Pkt. 1.6:
1. Grunnl�nnen vil fungere som en sterk forenkling av mange tjenesteytende tiltak.

2. Gjennom grunnl�nn kan samfunnets inntekt fordeles. Grunnl�nnen vil �ke i takt med produksjonen.

3. Den �konomiske trygghet grunnl�nnen gir vil bidra til bedre trivsel, velferd og helse.

4. Grunnl�nnen vil virke forebyggende mot kriminalitet.

5. N�r en stor del av den felles verdiskaping blir betalt ut gjennom grunnl�nn, vil dette styrke ansvarsf�lelse, solidaritet med eget folk, fellesskapsf�lelse og samfunns�nd.

6. Grunnl�nnen kan brukes som virkemiddel for � styrke bosettingen ute i distriktene.

7. Grunnl�nnen kan trekkes inn eller reduseres hvis personen ikke viser vilje til � delta i de forpliktelser fellesskapet venter av ham, f. eks. det � arbeide.

8. Grunnl�nnen som del av pris p� total produksjon til forbruker vil ikke komme fram gjennom noen automatikk. Den vil alltid m�tte bli en politisk avgj�relse (se pkt. 1.29).

9. Grunnl�nnen vil selvsagt ogs� gi kj�pekraft til tjenester av alle slag, f. eks. en ferie eller to i �ret p� h�yfjellshotell.

10. Husmorl�nn og barnebidrag kan etter passende regler anvendes som befolkningsregulerende mekanisme.

11. I et samfunns�konomisk perspektiv - p� samfunnsbudsjettet - er studier en utgiftspost uansett hvordan de blir finansiert. Studiel�nn blir billigere for samfunnet enn studiel�n fordi renten kommer i tillegg p� l�net. Forskjellen i utgift mellom l�nn og l�n er alts� renten, men p� statsbudsjettet vil selvsagt l�n fortone seg billigere enn l�nn fordi l�net blir betalt tilbake, men for samfunnet m� jo l�net belastes inntektssiden og kan derfor aldri betales tilbake. Det som er forbrukt er borte for alltid. Studiel�nnen skal betales ut som fripenger og vil ha grunnl�nnen innbakt i seg.

Pkt. 1.7:
1. V�re n�v�rende skatte-, toll- og avgiftsordninger er n�rt knyttet til gjeldspengesystemet. Ved innf�ring av v�r fripengeordning faller behovet for skatter og avgifter i vesentlig grad bort. Grunnl�nn og fellesutgifter blir gitt eller betalt i oml�p. Pengene blir s� dratt inn igjen ved at de blir innkalkulert i vareprisen ved videresalg fra salgssentralen til grossister og detaljister.

2. Priskontroll praktiseres for � forhindre urimelige prisfastsettelser eller urettmessig store fortjenester.

3. V�r n�v�rende beskatning er bare en m�te � dekke utgiftene i samfunnet p�, en meget tungvint og upraktisk m�te. Ved � omfordele slik v�rt program skisserer vil samfunnet bli tilf�rt nok penger til � avta all salgbar produksjon. Vi har dermed avskaffet et av de st�rste problemer som kapitalismen har p�f�rt oss: en stadig voksende pengemangel i samfunnet.

4. Jordrenten - grunnrenten - er tradisjonelt definert som det overskudd et bestemt jordstykke kan gi ut over hva man med samme innsats av arbeide og kapital kan f� ut av den minst innbringende jord som er i anvendelse. Jordrenten er en arbeidsfri inntekt, og hvis den f�r bevege seg fritt og v�re minimalt eller ikke beskattet, slik det er vanlig i store deler av verden, vil den kunne bli like lammende og �deleggende for �konomien som pengerenten, og virke like urettferdig. Sett fra fellesskapets - folkets - side, det norske og det samiske folk, ville det ideelle derfor v�re at all samfunsskapt jordrente eller samfunsskapt beliggenhetsverdi settes lik null eller at den i det vesentlige tilfaller fellesskapet. Stor jordoppsamling og all spekulasjon med jord m� i et hvert fall hindres selv om grunnl�nnen, fellesutgiftene og v�r finans- og pengeteknikk langt p� vei opphever skadevirkningene gjennom sin omfordeling av produksjonen. At samfunsskapt jordrente eller beliggenhetsverdi settes lik null eller tilfaller fellesskapet, vil i praksis si at den private eiendomsrett til jord er opphevet eller begrenset og at brukeren bare sitter igjen med en arvelig, privat bruksrett. I v�rt tilfelle tilkjenner vi folket eiendomsretten til jorden og ressursene i hav og p� land. Dette er i pakt med odelslovens �nd og urgamle nordiske og samiske tradisjoner.

Det er den tradisjonelt h�ye grunnrenten i fiskeriene som har gjort det mulig � befolke store deler av kyst- og Nord-Norge. Den b�r derfor gjenskapes, h�ynes og opprettholdes. Det er bl. a. derfor vi vil ha et fiskeriregime som er dreid over til ikke salgbare mannskvoter i stedet for annen kvoteordning.

5. I praksis vil dette bety at for landbruksjord kan og vil alt bli som det er i dag; den selges eller kj�pes til regulert odelstakst eller landbrukstakst og etter de gjeldende lover. For grunn til boligform�l, fritidseiendommer, n�ringsform�l og offentlige form�l skal prisene reguleres og holdes lavt i alle omr�der. Det skal ikke kunne drives privat spekulasjon med livsgrunnlaget; livsrett gir ogs� rett til livsgrunnlaget. Ressurser av alle slag i hav og p� land er i folkets felleseie, og forvaltes etter bruksrett til fellesskapets og brukerens beste.

Pkt. 1.8:
1. Assuranse er blitt et verkt�y til spekulasjon. Forsikringsselskapene st�r gjennom sine fondsoppbygginger i n�r kontakt med bankvesenet. Det er derfor naturlig at ogs� denne tjenesteyting blir overtatt av Norges Bank.

2. Ulykker og skade er en utgift i samfunnet. Det er derfor naturlig at omkostningene blir kalkulert direkte inn i vareprisen.

3. N�v�rende forsikringsselskaper kan om �nskelig bli forsikringsfilialer av Norges Bank.

4. Ordningen vil bli langt billigere rent driftsmessig.

Pkt. 1.9:
1. Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond fungerer som et verkt�y for utplyndring av utviklingslandene, og er helt i hendene p� verdensbankierene. Gjennom disse institusjoner kan landene i den tredje verden kontrolleres og dirigeres. Hver dag mottar de 200 millioner dollar i rentebetaling fra landene i den tredje verden. Dette er dobbelt s� mye som de f�r i "utviklingshjelp", og hele 1/3 av denne "hjelpen" g�r utelukkende til � dekke rentene p� tidligere l�n. Denne plyndring er en av �rsakene til �kokatastrofer og flyktningeproblemer fra land i den tredje verden. �st-Europa er p� vei til � komme i samme stilling. Sletting av gammel gjeld og nye rentefrie l�n er eneste rettferdige vei � g�. Pengene skaffes til veie gjennom statlige innskudd fra rike land.

2. Utviklingslandene hjelpes til � utvikle et nasjonalt fripengesystem for � kunne fri seg fra de internasjonale gjeldspenger.

3. Hvis Norden kunne etableres som ei gjeldspengefri sone, kunne dette i sterk grad bidra til �konomisk frigj�ring av hele menneskeheten. S�rlig ville Baltikum fort kunne la seg inspirere, og etter hvert hele �st-Europa.

Pkt. 1.12:
1. N�H vil fungere som en effektiv og rasjonell �konomisk ledelse av landet. Landet vil bli drevet som et konsern der produksjon og omsetning mest mulig skjer i privat drift og der virksomheten i vesentlig grad er eid av de ansatte.

2. N�H vil bli et smidig og effektivt redskap for regjeringen i dens bestrebelse p� � oppn� m�lsettingen i pkt. 1.3.

3. De n�v�rende departementer vil i vesentlig grad kunne slankes ved at deres funksjoner blir overf�rt til N�H og sortere under Forsyningssentralen. De vil her komme til syne som sentrale underkontor av forskjellig slag: Industrisentralen, Fiskerisentralen, Landbrukssentralen, Skogbrukssentralen, Energisentralen, Transportsentralen osv. Hver sektor av betydning p� samfunnsregnskapets inntektsside vil f� sitt underkontor.

4. Hvert underkontor skaffer til veie alle n�dvendige data p� sin sektor til bruk for N�H, og de formidler bestillinger fra Forsyningssentralen etter beste skj�nn.

5. N�H med alle sine underkontor blir til enhver tid fors�kt drevet som en mest mulig effektiv og rasjonell organisasjon til ledelse av landets �konomiske virksomhet.

Pkt. 1.13:
1. Fordelen med de her beskrevne funksjoner til Norges Bank er at kapitalismens verste skadevirkninger blir fjernet: Den akselererende gjeldssetting i samfunnet forsvinner med renten, der vil alltid v�re nok penger i oml�p til � kj�pe all salgbar, behovsdekkende produksjon, og inflasjonen vil forsvinne.

2. Kapitalismens �konomiske lover, prisens avhengighet av tilbud og ettersp�rsel, alles kamp mot alle, den enes d�d den annens br�d, og loven om stadig eiendomstap blir avskaffet. Nye �konomiske lover med en ny samfunns�nd, en for alle og alle for en, som konsekvens blir virksomme.

3. Egoisme - individets vilje til � ville seg selv vel - er satt inn i et system som f�r positiv virkning for helheten. Egoismen er tatt i altruismens tjeneste.

4. Penger var opprinnelig noe som hadde egenverdi: Gull- og s�lvpenger kunne fungere som byttemiddel p� grunnlag av sin egenverdi, d.v.s. sin metallverdi. En pengeseddel var i sin opprinnelige form en kvittering fra banken for deponerte varer, gjerne gull, s�lv, edelstener eller andre verdigjenstander som ble lagt inn i banken - "det sterke rommet" - til oppbevaring. Kvitteringen kunne s� overf�res til tredjeperson, og slik tjene som byttemiddel.
S� lenge pengesystemet var bygd p� gull- eller s�lvstandarden, fungerte pengesedlene p� vegne av det gull eller s�lv som ble oppbevart i banken. Man hadde dermed i utgangspunktet et positivt pengesystem, d.v.s. der l� positive verdier til grunn for byttemiddelet. S� lenge disse sedlene ble betalt eller gitt i oml�p, forble pengesystemet positivt. Det er n�r pengene l�nes i oml�p at systemet blir negativt. I dag har vi et slikt negativt pengesystem, d.v.s. det ligger negative verdier - gjeld - til grunn for byttemidlene. Under v�r nye pengeteknikk blir pengesystemet igjen et positivt system. Norges Bank blir en varedepositobank; byttemidlene kj�pes (betales) eller gis i oml�p og fungerer p� vegne av de registrerte varer. De fungerer p� vegne av landets materielle vareproduksjon, p� vegne av inntektssiden (verdiskapningen) i samfunnsregnskapet.

5. At Norges Bank er en varedepositobank betyr ikke at varer skal deponeres i bankens kjellerhvelv. Det betyr bare at landets vareproduksjon og de importerte varer kj�pes, registreres og delvis lagres i helt ordin�re varelagre rundt om i landet av N�H gjennom Forsyningssentralen og betales av N�H gjennom Norges Bank. Dermed er varene - livsforn�denhetene - kommet i samfunnseie, og N�H kan gjennom Norges Bankutstede en tilstrekkelig pengemengde til at varene kan kj�pes av befolkningen. Pengene blir dermed billetten - krav - p� varer som fysisk befinner seg innenfor rikets grenser, og gjennom grunnl�nnen, fellesutgiftene og betaling til produsent blir varene fordelt (se komm. til 1.29).

6. Samfunnet trenger selvsagt ikke � "spare" penger. Banken tjener bare som oppbevaringssted for folks tilgodehavende eller kj�pekraft.

7. Folk m� ikke hindres i � gj�re hva de vil med sine egne penger innen lovens rammer. Hvis noen av de eksisterende forretnings- og sparebanker finner � kunne fortsette som finansieringsinstitusjoner med grunnlag i folks sparepenger, er dette en kurant sak. De eneste henvendelser slike institusjoner vil f� er l�nes�knader som er avvist av det offentlige bankvesen. �konomisk kreativitet, dristighet og risikoprosjekter som er blitt avvist av det offentlige bankvesen kan her finne en mulig finansieringskilde, jfr. pkt 1.32 og finanskapitalens rett p� inntil 40 % av eierforholdet i private bedrifter. Innen v�rt fripengesystem vil slike finansinstitusjoner ikke ha noen negative virkninger, verken for helheten eller den "menige mann". Alle normale l�nebehov vil kunne dekkes med rentefrie l�n i det offentliges bankvesen.

Pkt. 1.14:
1. At N�H kj�per produksjonen er et middel til � skaffe seg kontroll over grunnlaget for pengeutstedelsen. I tillegg gir det mulighet til en effektiv og demokratisk styring av landet.

2. Direktesalg fra produsent utenom Forsyningssentralen m� belegges med omsetningsavgift for � f� inkludert grunnl�nn og fellesutgifter i vareprisen.

3. N�H sikrer seg at produksjonen blir solgt ved at det bare er markedets behov som via Salgssentralen og Forsyningssentralen blir formidlet til produsentene.

4. Ved at N�H kj�per produksjonen og fordeler den gjennom grunnl�nn og fellesutgifter, er et statlig tjenerprinsipp satt i verk p� det kollektive plan. Staten er g�tt over fra � virke etter r�verprinsippet til � virke etter tjenerprinsippet, fra � ta til � gi. Staten er blitt en tjener for folket. I dag er det folket som er tjenere for staten. Produksjonen blir kj�pt og fordelt av fellesskapet ved hjelp av gjeldsfrie penger. Staten er ikke lenger en skattefl�ende fiende men en givende venn.

5. At N�H kj�per produksjonen vil s�rlig ha betydning for kystdistriktene. Fiskerne vil alltid kunne garanteres gode priser og avsetning. For tilvirkerne gjelder at de kan garanteres avtak og slipper � bekymre seg for eksportmulighetene. Disse tar Eksportsentralen seg av. Avsetningskrisene vil opph�re s� lenge det er marked for fisk i verden.

6. At N�H kj�per produksjonen og den dermed kommer i samfunnseie betyr at vi legger oss inn under en av sosiologiens vesentligste lovmessigheter: Jo mer den enkelte lar sin arbeidsinnsats g� til fellesskapet, og jo mer han dekker sine behov fra det han f�r fra fellesskapet, desto mer harmonisk blir samfunnet.

Pkt. 1.15:
1. Det innenlandske byttemiddel m� v�re l�st fra all annen valuta for � hindre valutaspekulasjon og for � hindre at depresjoner i verdens�konomien f�r for sterk virkning i norsk �konomi.

2. Ved at kroneverdien l�ses til en gjennomsnittlig timel�nn, blir den knyttet til den real�konomisk viktigste faktor: arbeidet. Vi f�r en stabil m�leenhet som knytter sammen arbeid og pris.

3. Kronens kj�pekraft vil variere i takt med effektivisering og rasjonalisering av produksjonsprosessene og med st�rrelsen av grunnl�nn og fellesutgifter. Oppsparte penger vil derfor gjerne �ke i verdi ved et fast samfunnsmessig utgiftsniv�.

4. Anvendelsen av den inntjente valuta m� prioriteres. Innkj�p av produksjonsutstyr som ikke kan lages i Norge m� komme f�rst. Vi finner det rimelig at utenlandsreiser blir prioritert h�yere enn �nskelige varer og luksusvarer (se kommentarene pkt. 1.23.2).

5. All inntjent valuta b�r anvendes av hensyn til v�re internasjonale �konomiske forpliktelser til gjenkj�p.

6. Kursen p� kronen i forhold til annen valuta fastsettes etter n�rmere bestemte regler, f. eks. ved at en norsk timel�nn sammenlignes med en gjennomsnittlig timel�nn i EU, eller ved at prisen p� innholdet i en norsk varekurv sammenlignes med prisen p� det samme innholdet i en tilsvarende varekurv i EU regnet i euro.

7. Verden trenger ett eller flere internasjonale byttemidler. En utenlandskrone kan v�re Norges bidrag inntil en varig og felles l�sning p� dette problem er fremskaffet.
En konvertibel utenlandskrone kan v�re nyttig som betalingsmiddel for import dersom vi st�r i beit for utenlandsk valuta. Dermed slipper vi � l�ne til h�y rente for � betale importen.

Pkt. 1.16:
1. De tiltak som her er nevnt vil fjerne en stor del av samfunnets gjeld. N�r renten i tillegg fjernes, lettes gjeldsbyrdene betraktelig. Produksjonsprisene vil falle vesentlig p� grunn av dette, og kj�pekraften �ke avhengig av niv�et p� fellesutgiftene.

2. Konkurranseevnen overfor utlandet styrkes vesentlig.

3. Gjennom konkurser blir i dag gjeldspenger forvandlet til fripenger. Sett f. eks. at en person l�ner 10 millioner og g�r konkurs etter at pengene er brukt opp. Da blir pengene avskrevet av banken som eier pengene, og samtidig forblir de i sirkulasjon ute i samfunnet. De kan dermed bidra til � redusere gjelden ute i samfunnet uten ytterligere gjeldsskapning og slik bidra til ny oppgangstid. Det er derfor ulike finansministre kan skryte av etter hver �konomisk depresjon som de og deres eget gjeldspengesystem er skyld i at n� g�r alt s� meget bedre. Fra 1989 - 1992 opplevde Norge 19025 konkurser. Hvor store tapene er f�r vi aldri vite. Disse pengene har frigjort seg fra gjeld og renter, og har derfor en positiv effekt p� samfunns�konomien. Men - f�r eller senere finner disse pengene tilbake til banken som nedbetaling av gjeld, og n�r de s� blir l�nt ut p� nytt, er de atter gjeldspenger og kan begynne en ny runde med konkurser og tvangsauksjoner.

4. En stor del av den totale rentebelastning i samfunnet er innbakt i prisene, og utgj�r en vesentlig del av disse - 30 - 45 %. N�r folk tror at de "tjener penger" p� sine bankinnskudd, er dette derfor en illusjon. Ca. 80 % av befolkningen har direkte tap p� grunn av rentesystemet, 10 % kommer ut i null mens ca. 10 % har fortjeneste (se Fig. 2). I 1987 var den totale gjeldsbyrde 765 milliarder kroner, og renten bel�p seg til 128,5 milliarder kroner.
Hvis vi antar at renteandelen i prisen p� de samlede varer og tjenester ligger p� 40 %, vil vi for en nettol�nn p� kr. 150.000 etter skatt f� at kr. 60.000 g�r til � betale den rente som er innbakt i prisen. For � komme ut med fortjeneste i dette spillet, m� en person med en slik l�nn derfor ha mer enn 1 million kroner st�ende til forrentning i banken med 6 % p. a. Hvis boutgiftene er store, kan renteandelen bli betraktelig st�rre.

Pkt. 1.17:
1. Under denne ordning vil tildelingen av den personlige bankkonto v�re det som konstituerer det fulle medlemskap i samfunnet.

2. H�ytideliggj�ringen av denne begivenhet vil styrke ansvar og samfunns�nd og �ke f�lelsen av tilh�righet til eget folk og land.

Pkt. 1.18:
1. At det her st�r at "alle som kan arbeide b�r arbeide" m� ikke forst�s slik at alle arbeidsf�re skal tvinges til � arbeide. Den enkelte b�r bare om mulig gj�re seg fortjent til grunnl�nnen. "Arbeide" er et ord som skal brukes i videste forstand. F. eks. er husmoryrket med ansvar for barn et s�rdeles fullverdig arbeid. Grunnl�nnen kan gi mulighet for arbeidsfrie perioder som husmorpermisjoner, velferdspermisjoner, etterutdanningspermisjoner, fleksible arbeidstidsordninger, alt sammen ordninger som kan komme b�de individ og samfunn til gode. Vi tror ikke p� myten om at folk flest er late, og ute etter � snylte mest mulig p� andre. Med v�r samfunnsform tror vi tvert imot at alle vil yte etter evne n�r de f�r etter behov.

Pkt. 1.19:
1. Dagens assuranseordninger tilh�rer det kapitalistiske systemet og m� avskaffes.

2. Det betales ingen forsikringspremie p� fast eiendom og produksjonsmidler. Forsikringssvindel forebygges p� samme m�te som i dag.

Pkt. 1.20:
1. N�r renten fjernes, vil de velbesl�tte kunne s�ke seg andre spekulasjonsobjekter. Dette m� forhindres gjennom lovverket. Kunst, frimerker, gull, diamanter, risikobetonte prosjekter eller nyetableringer kan p� ufarlig vis tjene til slikt.

Pkt. 1.21:
1. Gjennom privat drift blir arbeidsglede og skaperevne forl�st p� best mulig m�te b�de for individet og for samfunnet.

2. God betaling fra N�H til produsent er bedre enn d�rlig betaling. Dette vil gagne b�de produsentene og samfunnet gjennom den iver og arbeidsglede det skaper. Pris til produsent er relativt likegyldig fordi det alltid fra Norges Bank kan stilles kj�pekraft til r�dighet for konsumentene gjennom utbetaling av grunnl�nn og fellesutgifter (se pkt. 1.29).

Pkt. 1.22:
1. To-skiftsordningen vil v�re n�dvendig bare i en overgangsperiode. P� den ene siden vil det skape arbeid til flere, og p� den andre siden vil det v�re n�dvendig for i st�rst mulig grad � kunne dekke det innenlandske behov av egen produksjon. N�r tingene "g�r seg til", vil man, om �nskelig, kunne g� vekk fra en slik ordning.

Pkt. 1.23:
1. Blant de arbeidsledige, studenter og skoleelever, pensjonister og uf�retrygdede, ved effektivisering og rasjonalisering av tjenesteyting i det offentlige, og ved full behovsdekning av barnehager og skolefritidsordninger ligger det et potensiale av minimum 300.000 arbeidss�kere som i det alt vesentlige kan settes inn i arbeid p� driftsregnskapets inntektsside.

2. Den nye produksjonen kan deles i tre kategorier: n�dvendige varer, �nskelige varer og luksusvarer. Igangsetting av produksjonen prioriteres i nevnte rekkef�lge. N�r de n�dvendige varer er produsert i tilstrekkelig mengde, �kes produksjonen av de �nskelige varene. Siden kommer luksusvarene.

3. Bedriftene kan i de fleste tilfeller v�re sm� eller mellomstore. De skal v�re h�yteknologiske og mest mulig arbeidseffektive. De skal v�re desentraliserte og produsere prim�rt for det innenlandske markedet.

4. I den grad det er n�dvendig brukes v�re olje- og gassinntekter til � finansiere innkj�p av h�yteknologisk produksjonsutstyr som ikke kan framstilles i Norge.

5. Bedrifter som produserer h�yteknologisk produksjonsutstyr s�kes tidlig igangsatt.

6. Etableringskostnadene kan i prinsippet like gjerne gis som l�nes til produsentene inntil pengemengden i markedet er tilstrekkelig til � avta produksjonen.

7. Etableringen av ny produksjon prioriteres etter hva som er mest l�nnsomt for landet.

8. Hvis staten st�r som eier av de nyoppstartede bedrifter, vil eierforholdet bli overf�rt til de ansatte s� snart dette er mulig og �nskelig.

9. V�r penge- og finansteknikk gj�r at utf�ring av arbeid - ogs� p� utgiftssiden i samfunnsregnskapet - ikke lenger er et pengesp�rsm�l. Real�konomisk er det kun et sp�rsm�l om ledig arbeidskraft og livsforn�denheter for arbeidskraften.

Pkt. 1.24:
1. Alle fellesutgifter blir betalt i oml�p. Derfor faller tradisjonell beskatning bort. Pengene dras inn gjennom en inndragningsavgift ved salg fra Salgssentralen (se pkt. 1.29).

2. Hvis en kommune �nsker � bestride utgifter som ikke blir dekket av de statlige rammebevilgninger, kan koppskatt, skatt p.r. person, ilegges av kommunestyret. Prosjektet m� i s� fall godkjennes av fylkesmannen.

Pkt. 1.25:
1. Frihandel er et vakkert og velklingende ord, men det er et ektef�dt barn av gjeldspengesystemet, og er like �deleggende for samfunns�konomien som rentene. Det var de engelske kapitalister som satte fart i ordningen p� slutten av 1700-tallet for � skaffe seg marked for sin industriproduksjon. I dag er frihandelen et n�dvendig verkt�y for verdensbankierene i deres anstrengelser for � skaffe seg verdensherred�mme. Gjennom frihandel f�r de marked for sine varer som oftest er produsert i lavkostland. Handelen skjer til fortrengsel av den innenlandske produksjonen. Folkets forsyninger av n�dvendige varer er dermed kontrollert av verdensbankierene. Velstanden minker i takt med den fallende innenlandske produksjon.

2. Gjennom de nye handelsavtaler kan man gi fri handel p� det norske marked for enkelte varer som vi ikke kan eller vil produsere selv, eller man binder seg til � kj�pe bestemte kvanta. Til gjengjeld f�r Norge de samme eller lignende rettigheter som eksportland.

3. I praksis vil det ikke v�re mulig � importere for mer enn vi eksporterer; men v�re enorme inntekter fra olje og gass, samt fra v�re andre ettertraktede eksportvarer, vil gi oss mulighet for en langt st�rre utenrikshandel enn vi har i dag. Og med hele folket i arbeid, vesentlig for det innenlandske marked, vil vi med v�r nye pengeteknikk kunne n� en levestandard betraktelig h�yere enn i dag - om �nskelig.

4. Ved � bruke olje og gass som forhandlingskort, kan vi f� den handelsavtale vi m�tte �nske b�de med EU og andre. V�r fastlandseksport til EU utgj�r en forsvinnende liten del av EUs produksjon for eget innenlandsmarked. Faste leveranser av olje og gass vil v�re s� verdifulle at vi ved fasthet i forhandlingene vil kunne f� tiln�rmet frihandel for alle v�re eksportvarer. Det volum det er snakk om er tross alt ubetydelig. P� grunn av v�re olje- og gassinntekter kan vi, om n�dvendig, binde oss til � kj�pe for langt mer fra EU enn vi eksporterer fra fastlands-Norge.

5. Importprisene blir p�plusset inndragningsavgift til dekning av grunnl�nn og fellesutgifter.

6. Eksportprisene er unndratt inndragningsavgiften.

7. Frihandel p� grunnlag av nasjonalstatenes behov er i orden. Det er n�r enkeltpersoner eller multinasjonale konsern driver frihandel ut fra sine egne snevre �konomiske interesser at handelen blir til skade for folkene og nasjonene.

Pkt. 1.26:
1. Norge er det geografiske og ressursmessige grunnlag for det norske og samiske folk i deres livskamp, og skal derfor eies av disse folkene i sin helhet, og av disse folkene alene, ogs� hva bedrifter og n�ringsliv ang�r.

2. � gj�re Norge til en allmenning i verden for innvandring og internasjonal storkapital vil med usvikelig sikkerhet f�re til allmenningens tragedie, og folkenes undergang, det samiske f�rst. Historien fra Nord- og S�r-Amerika, Australia, S�r-Afrika, Israel og alle steder hvor fremmede folkegrupper har sl�tt seg ned har l�rt oss ei lekse som for alltid har gjort oss blinde og d�ve for ethvert argument om det fargerike fellesskapets fortreffeligheter.

Pkt. 1.27:
1. N�r det norske og det samiske folk er i fullt arbeid, har landet ikke bruk for flere arbeidsplasser. Arbeidsgiverne skal da konkurrere om arbeidskraften. � bygge ut arbeidsplasser for fremmede folkeslag er meningsl�st. Under en nasjonalsinnet �konomi er n�ringslivet til for folkets skyld. Under gjeldspengesystemet er folkene til for kapitalens skyld.

2. �kologiske betraktninger tilsier at Norge med v�rt n�v�rende innbyggertall sannsynligvis allerede er overbefolket.

Pkt. 1.28:
1. Siden v�re myndigheter systematisk og bevisst har lagt ned norsk industri til fordel for den internasjonale storkapital, er den offentlige sektor den eneste som i den senere tid har kunnet gi folk arbeid. Den har derfor svulmet opp og blitt uforholdsmessig stor. En god del av offentlig ansatte kan derfor med stort samfunns�konomisk utbytte overf�res til inntektsskapende virke. Se ogs� pkt. 10.1.

Pkt. 1.29:
1. F�lgende oppsett viser hvordan prisdannelsen vil skje under v�r nye �konomiske ordning, og hvordan pengene sirkulerer:

Totale utgifter for N�H:
Kj�p av all produksjon fra produsent....................................................kr.........X
Grunnl�nn og samfunnets totale fellesutgifter betalt i oml�p.....................kr.........Y
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y
Pris p� total produksjon til forbruker:
Produksjonsutgifter betalt av detaljist til N�H.......................................kr.........X
Inndragningsavgift betalt av detaljist til N�H
og innkalkulert i vareprisen....................................................................kr.....Y-Z
Omkostninger og fortjeneste for detaljist.................................................kr........Z
.................................................................................................Totalt..kr.....X+Y


Detaljhandelen som samfunnsutgift "Z" blir dratt inn til N�H gjennom inndragningsavgiften, en beskjeden, selektiv beskatning av eiendom og gjennom betaling for statlige tjenesteytelser. Denne sum er tidligere betalt i oml�p gjennom grunnl�nnen. Dermed er pengesirkulasjonen fullf�rt og den n�dvendige pengemengde til samfunnets drift satt i oml�p uten gjeldsskaping. Gjeldspengesystemet og dets negative konsekvenser er dermed fjernet.
De forandringer v�r �konomiske nyordning medf�rer, vil trolig bli mindre merkbare for folk flest enn en tilpasning til EU eller E�S-systemet.
2. Ved at prisen p� produksjonen settes lik de totale samfunnsutgifter unng�r man inflasjon, deflasjon og stagflasjon.

Pkt. 1.30:
At oppfinnere og oppfinnelser blir oppmuntret og tatt vare p� vil trolig ha st�rre betydning enn investeringene i ordin�r forskning.

2. Med samfunnet som eksistensform mener vi det samfunn og samhold mellom menneskene som har objektiv eksistens, som eksisterer i kraft av seg selv, og derfor er betinget av genetiske faktorer; det er alts� snakk om kj�tt blod og �nd. Dette i motsetning til samfunnssystemer og ordninger som bare er tankeformer, og derfor bare har relativ eksistens, f. eks. �konomiske og statlige systemer og ordninger. Samfunnet som eksistensform og samfunnssystemene som tankeformer b�r og m� ikke st� i strid med hverandre. Dette vil alltid avstedkomme negative virkninger.

Pkt. 1.31:
Sender vi utviklingshjelp i form av norske utenlandskroner eller utenlandsk valuta, vil dette i sterk grad kunne bidra til � styrke og opprettholde det internasjonale plyndringssystem. La oss gj�re et lite fors�k p� � forst� hva som skjer med de penger som blir bevilget over statsbudsjettet til utviklingshjelp, eller som blir samlet inn hvert �r til de forskjelligste gode form�l.
La oss tenke oss at vi har samlet inn 100 millioner kroner som er tenkt brukt til ett eller annet godt form�l i et land i den tredje verden - la oss si de skal brukes til bygging og drift av skoler. Det som videre skjer er dette:

1. Pengene som st�r p� konto i en norsk bank blir overf�rt til konto i en bank i vedkommende land.

2. Pengene blir vekslet om til en pengemengde tilsvarende 100 millioner kroner i mottakerlandets pengeenhet, og st�r fremdeles p� konto i dette landet.

3. De 100 millioner i norske kroner er n� havnet som utenlandsk valuta i landets sentralbank.

4. Den sum man har byttet til seg av landets pengeenhet blir s� brukt til det den var tenkt brukt til: Bygging og drift av skoler.

5. De 100 millioner i norske kroner, som er gangbar mynt over hele verden, kan n� brukes til to ting: De kan enten anvendes til � betale renter og avdrag p� landets utenlandsgjeld - de g�r da gjerne til Verdensbanken eller Det Internasjonale Pengefond - eller de kan brukes til kj�p av varer i utlandet. I det siste tilfellet havner pengene sv�rt ofte hos de multinasjonale storkonsern, gjerne som betaling for v�penkj�p. Landet har n� f�tt verdier for 200 millioner kroner.

6. P� sin vei videre havner de 100 millioner kroner til slutt tilbake i Norge. Her kan de brukes til tre ting: De kan (1) brukes til � betale gjeld utlendinger m�tte ha i Norge, de kan (2) bli brukt til kj�p av norske varer, eller (3) de blir vekslet om til utenlandsk valuta, og tjener s�ledes til � tappe den norske valutabeholdningen. Det er som regel det siste som skjer.

Vi vet for lite om norsk utviklingshjelp til � vite hvor stor del av denne hjelpen som skjer i form av varer kj�pt i Norge, men vi har grunn til � tro at det er en forsvinnende liten del. Det har lenge v�rt norsk politikk - s�rlig ivret fram fra venstresiden - at hjelpen nettopp skal skje i form av penger og ikke i form av norskproduserte varer. Venstresiden i norsk politikk samt alle velmenende "humanister" er alts� med p� � f�re milliardvis av skattebetalernes penger rett i lommene p� verdensbankierene, enten som renter og avdrag til Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefond eller som varekj�p - s�rlig v�pen - fra multinasjonale konsern eid av nettopp verdensbankierene. De er alts� med p� � opprettholde det kapitalistiske plyndringssystemet som de hevder � ville bekjempe.
Det skulle v�re moro �n gang � f� en forklaring - f. eks. fra SV eller RV - p� denne forunderlige atferden. Samtidig kunne vi kanskje ogs� f� vite hvorfor de ikke er interessert i � hjelpe disse landene til � utvikle et fripengesystem l�st fra de internasjonale plyndringspenger, slik at landene kan bygge de skoler og alt annet de m�tte ha bruk for uten norske kroner.

1.32:
1. Med denne ordning vil en ansatt bli medeier i bedriften med det ansvar og de rettigheter og plikter dette medf�rer.

2. Det vil fremme arbeidsiver, arbeidsglede og yrkesstolthet, yrkesidentitet og samfunnsmessig medansvar, og det vil redusere den generelle fremmedgj�ring til arbeid og arbeidsplass.

3. Denne ordningen vil hindre at norske arbeidere blir solgt som kveg sammen med arbeidsplassen sin til utenlandske spekulanter. Bedriften kan fremdeles avhendes til en norsk oppkj�per, men de ansatte vil da selv ha akseptert salget, og de vil fortsatt ha sin andel i den nye bedriftskonstellasjonen.

4. Den norske arbeider blir likestilt med b�nder, fiskere og andre selveiere, og han kommer ut av det uverdige forhold som salgbar l�nnsslave som Arbeiderpartiet har hovedansvaret for � ha latt ham forbli i.

5. Eieforhold oppn�dd gjennom investering av penger har hatt altfor gode k�r i det kapitalistiske samfunnet. En bedrift kunne ikke blitt bygd opp uten de ansattes arbeid. I et ikke-kapitalistisk samfunn gir denne ordning en rimelig fordeling av eierforholdet i en bedrift mellom penger og arbeid.

6. Under v�r nye pengeteknikk er pengene - byttemidlene - et felleseie; de stilles gratis til r�dighet for landets innbyggere og alle har lik tilgang til dem. Det er derfor ingenting som tilsier at penger skal ha forrang for arbeid i etablering av eieforhold. Vi er av den mening at alle naturressurser og samfunnets byttemidler, pengene, b�r stilles likerettig og gratis til r�dighet for folkefellesskapet. Dette tilh�rer de "glemte" menneskerettigheter.

1.33.
1. Under Det Folke�konomiske System vil det bli hard konkurranse om arbeidskraften. Dette kan f�re til vansker med � f� arbeidskraft til n�dvendig offentlig tjenesteyting. Det kan derfor bli n�dvendig med beordringer for � f� disse tjenester utf�rt.

2. De nevnte tjenester ligger alle p� samfunnsregnskapets utgiftsside. � skaffe folk gjennom l�nnsmessig motivering kan bli dyrt for den inntektsskapende del av befolkningen. En slik samfunnstjeneste vil derfor l�nne seg for samfunnet som helhet.

3. Gjennom samfunnstjenesten kan man unng� � hente inn arbeidskraft fra fremmede land med alle de problemer dette medf�rer.

4. En barnehageavdeling best�r gjerne av 15 barn og 3 voksne. Ved at barna er i barnehagen blir maksimalt 15 foreldre frigjort til arbeid i samfunnet - om de �nsker det. En ansatt i barnehagen kan alts� frigj�re 5 foreldre til arbeidslivet - netto 4. Dette betyr at barnehager er sv�rt samfunns�konomisk l�nnsomme.

5. Gjennom hele det norske folks historie har samfunnstjeneste v�rt en n�dvendig og avgj�rende del av folkets liv. Jegrene jaktet til beste for fellesskapet, fiskerne fisket, kvinner og barn sanket, de v�penf�re forsvarte flokken/stammen/folket, eldre s�sken og slektninger hjalp til med barnepass, og alle hjalp og pleide de eldre.
P� grunn av de barske klimatiske forhold i Norge i de 10-12000 �r folket har levd her, er evnen til altruistisk handling trolig bedre utviklet enn under mildere himler. Det er bare i de siste ti�r at slike tjenester er blitt komersialisert - og og i det aller siste privatisert.
Privatiseringen p� dette feltet skjer for at - til sist - de internasjonale pengefyrster ogs� skal kunne suge ut og plyndre folket ved hjelp av deres folkebeskyttende instinkter. Det gode tas ogs� her i det ondes tjeneste - og det er folkesvikerne p� tinget som setter det hele i verk.

OPPSUMMERING



I en liten oppsummering vil vi peke p� f�lgende vesentlige elementer i programmet:

1. Byttemidlet - pengene - vil bli det norske samfunns eksklusive felleseie; dette kan n� til enhver tid stilles til r�dighet i tilstrekkelig mengde. �konomi: Skaping av arbeidsplasser, produksjon, fordeling og forbruk - heri bestriding av fellesutgifter - vil ikke lenger v�re et pengesp�rsm�l men et sp�rsm�l om tilgjengelig arbeidskraft, ressurser, kunnskap og rettferdighet.

2. Arbeidsfri inntekt p� grunn av eieforhold til byttemidlet kan med fripengesystemet fritt forhindres eller begrenses.

3. Norsk jord og norsk havomr�de er i det norske og det samiske folks felleseie. Arbeidsfri inntekt p� grunn av eieforhold til jorden som begrenset ressurs kan med v�rt alternative �konomiske system hindres. Dette er i odelslovens �nd og ogs� i pakt med de samiske tradisjoner.

4. Private bedrifter vil v�re i felleseie mellom investert arbeid og investerte penger. Jorden krever intet. Arbeiderne er ikke lenger l�nnsslaver, men selveiere eller medeiere i produksjonsapparatet og det produktet de har bidratt til � frembringe.

5. Programmet skiller mellom fem vesentlige og uavhengige produksjonsfaktorer: Jord, arbeid, produksjonsmidler, byttemidler og - ikke minst - kunnskap.

De �konomiske "problemer" vil fordampe som nattskodde for morgensol. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon vil bli en umulighet; arbeidsledigheten vil forsvinne og bli erstattet med en sterk konkurranse om arbeidskraften, og drivet i retning av eksponensiell gjeldsvekst forsvinner sammen med renten og annen arbeidsfri snylting. Kj�pekraft vil kunne utstedes i et omfang stort nok til � kunne avta alt hva n�ringslivet er i stand til � frembringe av salgbare og behovsdekkende varer og tjenester. Penger til investering og nyskaping vil ikke lenger v�re en periodisk mangelvare. Vold, kriminalitet og sosiale problemer vil minke kraftig, og velferd og velstand vil bli likelig fordelt og vil �ke med den �kende produksjon. Landet vil bli en veldrevet enhet som ikke lenger ligger for rov og ran; allmenningens tragedie er avverget.

AVSLUTNING



Marxismen er i praksis avg�tt ved d�den, og dens paradigma st�r som gravskrift. Kapitalismen er n� n�rmest ener�dende. Den brer seg som en t�rende parasitt som �der land og milj�, utrydder de sm� folkeslagene og oppl�ser folkefellesskapene. Den b�rer kimen til sin egen d�d i seg, men i sin ferd mot egen undergang herjer den verden.
Tiden er derfor inne til � lete etter en vaksine mot denne livs�der. Vi m� finne botemidlet og vi m� begynne � forberede det post-kapitalistiske samfunn og den tilh�rende verdensordning p� det nye som m� komme. Det trengs et nytt paradigma - en ny ordning - for samfunnet, og det trengs en ny ordning for det internasjonale samarbeid.
B�de marxismen og kapitalismen bekjente seg til en dualistisk �konomisk oppfatning. De s� p� arbeid og kapital som de sentrale produksjonsfaktorer. Marxismen la vekten p� arbeidet, kapitalismen p� kapitalen. Ingen av dem var villig til � se p� jorden som en selvstendig og likeverdig produksjonsfaktor. �kokrisen over hele kloden vitner om dette. Heller ikke fant noen av dem l�sningen p� pengeproblemene og den offentlige finansiering. Slummen i Calcutta og jakttid p� gatebarn i Brasil roper h�yt mot himmelen om at galskapen og urettferdigheten stiger stadig h�yere.

Det nye paradigma som famler seg fram i det stille p� verdensarenaen m� etter v�r mening tilfredsstille vise element�re krav for � kunne gi en l�sning p� krisene. Disse kravene er f�lgende:

1. Paradigmaet m� identifisere bristen i det eksisterende system, d.v.s. �rsakene til elendigheten.

2. Paradigmaet m� gi en tiln�rming til livet og tilv�relsen som faller sammen med folks sentrale forventninger. Det m� f. eks. avvise tvang og gi frihet, og det m� kunne anvise presist hvordan denne tilstand av frihet kan oppn�s av den enkelte innen rammene av fellesskapet. Det m� v�re begripelig for folk flest.

3. Paradigmaet m� kunne gi oss mekanismen for utf�ringen av to viktige oppgaver:

a: Det m� kunne forklare hvordan vi kan lette overgangen til det nye samfunn uten bruk av vold og makt. � puste liv i det nye p� samme m�te som Boris Jeltsin da han i oktober 1993 innf�rte kapitalismen ved hjelp av kanoner, er d�mt til � ende med forferdelse.

b: Mekanismen m� v�re selvoppholdende for samfunnet. Den gir oss likevektsamfunnet. I �kologisk forstand kan vi si at den virker som et homeostatisk prinsipp.

4. Paradigmaets �konomiske fundamenter m� kunne beskrives i strengt testbare termer. Dette betyr i vitenskapelig forstand at de i prinsippet m� kunne falsifiseres. Paradigmaet m� derfor v�re en vitenskapelig basert teori.

5. Paradigmaets fundamenter m� hvile p� b�de en moralsk og en antropologisk tradisjon som er uangripelig.

S� langt vi er i stand til � se er Norges Patriotiske Enhetspartis samfunns- og �konomiske ordning i alle henseender i overensstemmelse med disse krav. Men dette blir det opp til hver enkelt � vurdere. At kapitalismen faller gjennom i forhold til kravene, er �penbart. At det ogs� kan tenkes andre paradigma som tilfredsstiller kravene, er vi overbevist om. Den ordning vi her har lagt fram er imidlertid den beste vi er i stand til � f� �ye p� for det norske samfunn, og den vil trolig v�re den beste for ethvert europeisk samfunn som �nsker � holde seg utenfor EU og det kapitalistiske system. Det det n� gjelder for hver enkelt av oss er derfor at vi plasserer oss. Enten st�tter man aktivt - eller i sl�v likegyldighet - det gamle, og slik forlenger kapitalismens herjinger, eller s� st�tter vi denne ordning og forkorter f�dselsveene for det nye som m� komme.

Det hviler et tungt ansvar p� det norske folk som veivisere i verden. Vi er et folk som resten av verden, b�de den fattige og den rike delen, lytter til og legger merke til. P� grunn av v�r rettskaffenhet, hjelpsomhet og fredsvilje er vi h�yt respektert av alle. Det er derfor trolig ingen andre som har bedre forutsetninger for og muligheter til � g� foran og skilte stien. Vi kan bidra med tidlig � gi kapitalismen - dette �konomiske og samfunnsmessige villskudd - ulivss�r. Og dette vil trolig kunne gi framtidige norske statsministre og politikere st�rre grunn til � forvente gratis bespisning i verdens Prytaneion enn det �ndelige horeri og boleri Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiet, LO, statskirken og den sosial�konomiske "vitenskap" har bedrevet med Bilderbergere og verdensbankierer, - disse "denne verdens fyrster".



1986 Vedlegg 1.
Brutto nasjonalprodukt etter n�ing. Mill.kr


1986

1987

1988

1989

1990

1991

Bruttonasjonalprodukt

513718

561480

583278

621383

661669

686 732

N�ringsvirksomhet

392806

431687

450028

485929

517615

Prim�rn�ringer

16021

17695

17689

17568

19306

Jordbruk

9081

9789

9678

10599

11635

Skogbruk

2776

3172

3659

3650

3987

Fiske og fangst

4161

4734

4352

3319

3684

Oljevirksomhet

56629

57746

50349

76891

95170

R�olje og naturgass

50966

51759

44383

69755

87208

R�rtransport

5663

5987

5966

7136

7962

Industri og bergverksdrift

77216

86229

91074

93130

92375

Bergverksdrift

1585

1639

1568

1865

1787

Industri

75 651

84590

89506

91265

90589

Skjermet industri

20719

23595

24823

25865

26826

Utekonkurrerende Industri

13821

16417

21 M

22769

18983

Hjemmekonkurrerende Industri

41111

44578

42991

42631

44780

Elektrisitetsforsyning

19077

20892

22912

24326

25445

Bygge- og anleggsvirksomhet

27831

34334

36349

30651

27568

Varehandel

54694

58893

61 198

61 427

64 541

Utenriks, sj�fart og oljeboring

11617

8547

11242

16322

18398

Utenriks sj�fart

8898

6250

9251

14424

16910

Oljeboring

2719

2297

1991

1898

1488

Samferdsel

28971

32188

36150

38109

40 645

Boligtjenester

19711

21796

25367

28940

32086

Finansiell tjenesteyting

22792

27876

27766

28908

29208

Annen n�ringsvirksomhet

58247

65492

69933

69657

72873

Hotell- og restaurantdrift

7871

9225

9033

8558

8760

Foretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet

25054

28332

30809

30768

31628

Tjenesteyting ellers

25322

27935

30091

30331

32485

Offentlig forvaltningsvirksomhet

75371

85629

91930

97841

104149

111710

Statlig forvaltningsvirksomhet

23329

26007

27683

29475

31674

33245

Komunal forvaltningsvirksomhet

52042

59622

64247

68366

72475

78465

Korreksjonsposter

45541

44164

41320

37612

39905

P�l�pt merverdi- og Investeringsavgift

53982

58579

58877

56757

57859

Avgiftskorreksjoner

11 839

9912

7046

6466

7246

Frie banktjenester

-20280

-24328

-24603

-25611

-25200

FASTLANDS-NORGE

445472

495187

521687

428170

548101

565288

Skjermede n�ringer

382035

424648

447425

453936

474881

Utekonkurrerende n�ringer

15386

18056

23260

24 6U

20770

Hjemmekonkurrerende n�ringer

48051

52484

51002

49 600

52450




Oppsettet for BNP viser hvordan inntekter og utgifter ikke er adskilt , men summert. Hva som er inntekt og hva som er utgift g�r ikke fram av oppsettet.
Som m�l for �konomisk fremgang er BNP derfor en totalt uegnet st�rrelse. Vi kan trolig trygt si at vi har � gj�re med et i vesentlig grad irrasjonelt og �konomisk villedende begrep.

VEDLEGG 2:
Fra G. E. Bonde: Totalitets�konomien, Bondes forlag, Bergen 1966

Reale utgifter Det norske samfundsregnskaps Reale inntekter
DEBET. GEVINST- og TAPSKONTO KREDIT.
An 1. Det personlige forbruk Pr. 1 Fra stoff- og energikildene:
Mat Jordens, luftens og vannets avkastning
Kl�r Jordbruket
Brensel,lys Fedriften
Luksus, etc Fj�rfeavl
Pelsdyravl
AnII. Det upersonlige forbruk Fiskeriene
Statens drift Jakten
Fylkenes drift Skogbruket
Kommunenes drift R�stoffkildene
Privat administrasjon Energikildene
Retsvesen, jus, processer
Politikk og klassekamp Pr.II. Foredling
Sprogstrid H�ndverkets avkastning
Aviser, trykksaker Industriens avkastning
Reklame Husholdningens avkastning
Norges Bank
Bankvirksomhet Pr.III Fortjeneste i utlandet
Assuransevirksomhet Bortleie av skibe
Spekulasjon Turistvesen
Vitenskap, problemer Utbytte av norske pengekapitaler anbragt i utlandet.
Milit�rvesen Pr. IV Bygg- og anlegsvirksomhet
Sportsvesen
Fattigvesen
Lotterier
Donasjoner til forentning
Surogatforbruk
Sykehuser, rekreasjonsanlegg
Forbruk, rusdrikk, vinmonopol
Skoler og skolevesen
Fengsler og arbeidsanstalter
Kirker, kunst
Forlystelser
Komiteer, m�ter, konferanser
Folkefester
Handel
Transportvirksomhet
Post, telegraf, telefon m.v.
"samfunnssystemets kostende"
(An III. Renter av priv. og offentlig gjeld til utlandet. Utbytte av utenl. pengekapitaler anbrakt i norske bedrifter)
Samfunnets utgifter: Samfunnets inntekter:



Vedlegg 2 er en prinsippskisse for et samfunnsregnskap. Et slikt regnskap mangler fremdeles for Norge - og s� vidt vi vet for alle andre land i verden. Det samme gjelder for et statusregnskap
Det var fra denne skisse, laget av Bertram Dybvad Brochmann, Ragnar Frich hentet id�en til sitt Brutto Nasjonal Produkt, og som han fikk Nobellprisen for(Se vedlegg 1). "Av hensyn til makthaverne" kune han ikke ta med "Systemets kostende" i sitt oppsett for BNP. I BNP er inntekter og utgifter sl�tt sammen og lar seg ikke skille fra hverandre.
Av Samfunnsregnskapet ser vi hva som er inntekt og hva som er utgift, og det g�r klart fram hvilke inntekter som bestrider alle utgiftene.
Det er fullt forst�elig at makthaverne(Verdensbankierene) og deres betalte politiske handtlangere, ikke vil gj�re seg bruk av korrekte og edruelig regnskap for samfunnet.
Vedlegg 3. Sammenhengen mellom arbeidsledighet og renteniv�.

Sammenhengen mellom renteniv� og arbeidsledighet



Figuren er trolig s� klar og selvinnlysende at den ikke trenger noen ytterligere forklaring?
Etterhvert som renten �ker, �ker ogs� antall konkurser og antall arbeidsledige personer. I tillegg vil investeringene falle, noe som ogs� bidrar til �kt arbeidsledighet.
Vi ber leserne studere denne figuren n�ye!




LITTERATURLISTE

1. Nils Skarpeteig: Bertram Dybvad Brochmanns pedagogiske visjoner.
Hovedoppgave i pedagogikk. Universitetet i Oslo.

2. Kjell Sj�berg:Advarsel - Sammensvergelse p�g�r.
Hermon forlag 1985.

3. Antony C. Sutton:Wall Street and the rise of Hitler.
'76 Press, Seal Beach California, 1976.

4. Antony C. Sutton: Wall Street and FDR.
New York:Arlington House Publishers, 1975.

5. �rnulf Myklestad:Bak frimureriets kulisser.
Brage forlag, Oslo 1944.

6. Gary Allen:None dare call it conspiracy.

7. Gateavisa nr. 114, 1986/Glasnost nr. 1, 1987.
Artikler av Stein Jarving.

8. Folk og land nr. 2, 1993.

9. Klassekampen 23. mars 1991.

10. Olof Ashberg:�terkomst. Bonniers 1947.

11. Karl Milton Hartveit: De skjulte Br�dre. Frimureriet - Myter og virkelighet.
Ex Libris 1993

12. L. J. S�mme:Det positive pengesystem. NPE, Pb 5088 - Majorstua, 0301 Oslo

13. L. J. S�mme:Fra �ger til samarbeid. Eget forlag 1937

14. L. J. S�mme:Krisenes l�sning. Eget forlag

15. Brynjolf Bj�rset:Etter oss kommer overfloden. H.Aschehoug &Co, Oslo 1934
(Nr. 12, 13 og 14 kan formidles gjennom NPE)

16. G. E. Bonde:Totalitets�konomien. Bondes forlag 1966, J�germyren 16, 5035 Bergen

17. G. E. Bonde:Essays

18. G. E. Bonde: Logokratiet, bind 2.
(Nr. 15, 16 og 17 kan bestilles fra Det Frie Samfunns Forlag, Pb 156, 2401 Elverum)

19. Bertram Dybwad Brochmann:Fandens Etterlatte Papirer. Det Frie Samfunns Forlag
(Se ogs� Eksakt vurdering og verdil�re, N�klene og Massesjelens hemmeligheter.
Dybwad Brochmanns b�ker f�s ogs� gjennom Bondes forlag.)

20. Haldor R�yne: Pengene eller livet. Det Frie Samfunns Forlag 1975

21. Mason/Harrison:The Corruption of Economics. 1994

22. Henry Georg: Fremskritt og fattigdom, kompendium.
(Nr. 21 og 22 fra Henry Georg Forlaget, Lyngbyvej 56 A, DK-2100 K�benhavn �.)

23. Margrit Kennedy:Det Nye Pengesystem. Cappelen Forlag 1991

24. Susan George:Gjeldsboomerangen.


Tilbake

Om kapitalisne, verdensbankierer og folkesvik
av
V.T. Hansen



Innhold

Innledning med problemstilling
Litt om virkelighet og uvirkelighet
Sentrale dimmensjoner i �konomien
Styring av �konoien
Beskatning
Handel
Den Store Svindelen(DSS)
Oppsummering
Verdensbankierene

Innledning
Den som ser seg rundt i Norge og verden, vil ikke ha problemer med � f� �ye p� velmenende mennesker som gjerne vil gj�re noe for � r� bot p� den urettferdighet og den tilsynelatende galskap vi alle er vitne til rundt oss p� alle kanter. Viljen er til stede hos mange av disse menneskene, men evnen synes � mangle; det gode de vil kommer ikke, men det onde de ikke vil, kommer uavlatelig.

Hva kan �rsaken til dette v�re?

Vi vil i det videre fors�ke � gi et lite bidrag til svar p� dette sp�rsm�let, og som utgangspunkt for v�re anstrengelser tar vi f�lgende tre hypoteser:

1. �rsaken ligger i gal mentalitet eller tenkem�te.

2. �rsaken ligger i selve systemet eller ordningen

3. �rsaken ligger i menneskets natur.


Den f�rste hypotesen blir forfektet av kristendommen og kommer til syne i bergprekenen og tjenerprinsippet; "n�r noen sl�r deg p� ditt venstre kinn, s� vend det h�yre til"; "det du vil at andre skal gj�re mot deg, det skal du gj�re mot dem". I Norge ligger Nyorienteringsbevegelsen med utgangspunkt i B.D.Brochmann p� denne linje. Hans spissformulering "din mentalitet er din skjebne" forteller om det. Kristendommen bekjenner seg ogs� til den tredje hypotesen gjennom arvesyndsdogmet; "mennesket er ondt og syndig ( men all �vrighet er av Gud)". Ogs� psykoanalysen bekjenner seg gjennom sin postulering av en d�dsdrift til den tredje hypotesen. Den andre hypotesen har blitt og blir fremdeles forfektet av marxister og kommunister i de forskjelligste varianter.

*



Da det felt vi her har antydet er sv�rt stort, velger vi i f�rste omgang � begrense oss til det �konomiske omr�det i vid forstand, og vi velger � starte med hypotese nummer to.

V�rt utgangspunkt er da f�lgende:

A Virkeligheteten: Det som er i kraft av seg selv.

1. Dess flere av samfunnets medlemmer som er i arbeid p� inntektssiden i samfunnsregnskapet, dess st�rre vil den materielle velstand i samfunnet bli.

2. Det vil alltid v�re flere ul�ste arbeidsoppgaver i et samfunn enn det er arbeidskraft til � l�se dem.

3. Siden sentralbanken(Norges Bank) har ubegrenset mulighet til � utstede penger (b�de fripenger og gjeldspenger), vil det alltid v�re mulig � finansier og utf�re enhver �nskelig arbeidsoppgave i samfunnet som det er ressursmessig, arbeidskraftmessig og kunnskapsmessig dekning for.

4. Sett fra fellesskapets eller folkets synspunkt er n�ringslivet til for folkets skyld, - ikke omvendt. For Verdensbankierene er mennesket og folkene til for deres skyld og skal tjene som arbeidskraft.

5. Med �konomi forst�r vi:
a. Produksjon av varer og tjenester
b. Fordeling av produksjonen p� rimelig jevnt vis.

1. Det b�r skilles mellom produksjon for det innenlandske marked og produksjon for eksport.
2. Produksjonen for det innenlandske marked m� beskyttes.
3. Den innenlandske produksjonen b�r prioriteres i rekkef�lgen n�dvendige varer/tjenester, �nskelige varer og tjenester, og til slutt luksusproduksjon.

Dess st�re produksjon i denne rekkef�lgen innen �kologisk akseptable grenser, dess st�rre velstand og velferd til folket.

6. Den industrialisering av et land som f�lger av � f�lge punkt 5), �pner for entrepren�rskap og gr�ndere, teknologisk vekst i volum og kvalitet, synergieffekter og en �konomi som er "uendelig" i volum av varer og tjenester.

7. Inf�ring av frihandel vil lede til at de rike blir rikere og de fattige fatigere. De fattige spesialiserer seg p� � v�re fattige, de rike p� � v�re rike . F�lgende skjer:
Frihandel medf�rer: 1)loven om komparative fortrinn trer i kraft - 2)loven om avtagende avkastning trer i kraft for de land som har komparative fordeler i r�vareproduksjon, jordbruk og/eller fiskeri( N�r stadig flere skal leve av en begrenset resurs, blir det stadig mindre p� hver).

8. Hvis de fattige landene i verden �nsker � bli rike, m� de g� frem p� samme m�ten som de rik landene gjorde: de m� f�lge punkt 5.

Vi betrakter disse otte punktene for � v�re ubestridelige sannheter, eller en korrekt beskrivelse av den del av virkeligheten de omtaler.

Den "urettferdighet" og "galskap" vi snakket om innledningsvis kan delvis spesifiseres og eksemplifiseres til f�lgende:

B. Relativ virkelighet; eller det som ikke eksisterer i kraft av seg selv, men i kraft av menneskeskapte forhold.
�konomiske "problemer".

1. Arbeidsl�shet

2. En akselererende gjeldsvekst i samfunnet som helhet

3. Sentralisering i byene og avfolking av distrikter og utkanter

4. Mangel p� penger i de fleste offentlige budsjetter

5. Nyttige og l�nnsomme arbeidsplasser blir nedlagt eller solgt til utlandet for slakting

6. Offentlig og privat fattigdom av merkbar st�rrelse

7. Periodisk tilbakevendende �konomiske kriser.

8. Inflasjon, deflasjon og stagflasjon med jevne mellomrom, samt periodiske svingninger i renteniv�et til ruinerende h�yder.

9. Sosiale problemer av alle slag som f�lge av punktene 1-8: alkoholisme og alkoholmisbruk, narkotikamisbruk, skilsmisser, prostitusjon, barnemishandling og omsorgssvikt, psykiske problemer .....

10. En generell tendens til samfunnsoppl�sning og nedbryting av det samfunnsmessige og nasjonale samholdet.

11. Natur�deleggelse og �kologiske kriser.

Eksemplene kunne v�rt flere.

Som vi ser er det en sterk motsetning mellom de fire punktene under A og de elleve punktene under B. De fleste av de siste skulle rett og slett ikke kunne forekomme i et samfunn som bygde p� en real�konomisk virkelighet, og som tok hensyn til den virkelighet som er nevnt under A, og dette sprik trenger derfor en forklaring. I det f�lgende skal vi fors�ke � avdekke hvorvidt dette sprik kan ha sin rot i systemet, eller om vi m� lete etter �rsakene andre steder. Og for � gj�re det, m� vi vite hvordan systemet er og hvordan det virker.

Sentrale dimensjoner i �konomien

I. Produksjonsfaktorer

1. Arbeid
Arbeidets k�r.
a. Slaveri: B�de mennesket og den arbeidskraft det representerer er eid av pengene - eller de menesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har her formidlet og etablert et eiendomsprimat over slaven og den arbeidskraft han representerer.

b. L�nnsarbeid: Mennesket leier ut sin arbeidskraft til penger, - eller til de mennesker eller juridiske subjekter som eier pengene. Pengene har ogs� her primatet. Dette er den moderne form for slaveri hvor det eiendomsl�se og ressursl�se individet blir tvunget til � leie seg ut til pengene under navn av frihet. Dette gjelder under det kapitalistiske system - b�de det privatkapitalistiske og det statstkapitalistiske.

c. Mennesket arbeider for seg selv.c. Det eier og disponerer sin egen arbeidskraft. Arbeidet har her forrang for pengene i etablering av eieforhold til produksjonen. Arbeidet kan her tilfredsstille menneskets sentrale behov direkte. Dette vil v�re tilfellet under et ikke-kapitalistisk produksjonsforhold.

Arbeid og eiendomsrett.
a. Pengeprimatet.
Under det kapitalistiske system er det slik at den som har bekostet produksjonen ogs� eier det som er produsert. Dette gjelder b�de varer og tjenester. Eiendomsretten f�lger dermed pengene. I vid forstand kan vi si at der pengeprimatet er r�dende, kan alt kj�pes for penger - alt er gjort til gjenstand for kj�p og salg.
Forut for dette har det skjedd en privatisering. Verdiene er tatt ut av folkets felleseie og lagt ut til ervervelse for privatmennesket for penger.
Dette (privat eiendomsrett over varer/tjenester, produksjonsprosesser, produksjonsmidler, naturressurser mm�)er en forutsetning for De internasjonale pengefyrstenes verdensherred�mme. Den privatiseringsb�lge vi har sett de siste �rene i Norge og verden representerer et gjennomslag for Pengefyrstenes skjulte virksomhet � en m�loppn�ing av et delm�l for Pengefyrstenes politikk p� vei mot verdensherred�mme som hovedm�l.

b. Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Det motsatte av pengeprimatet er kombinasjonen av Arbeidsprimatet og folkets felleseie.
Med arbeidsprimatet forst�r vi at arbeidet i seg selv konstituerer eiendomsrett til det produserte � til de skapte varer og tjenester, og at det gir f�rsteretten. Den investerte kapital m� gjerne ogs� gi delvis eiendomsrett til det produserte, men arbeidet dominerer over pengene.
Under arbeidsprimatet vil alle naturressurser v�re i folkets felleseie.

Teori om arbeid.
a. Kapitalistisk og Marxistisk teori.
B�de kapitalismen og marxismen bygger p� handelsteoriene til David Ricardo. Han reduserte "arbeid" og "kapital" til en kvalitetsl�se st�rrelser uten noen tilknytning til kunnskap. Alt arbeid var likeverdig i samfunnets oppbygging. Kapital var �konomiens drivkraft. Frihandel ville lede til faktorprisutjevning.
Forutsetningene i Ricardos teorier er grepet ut av luften og har intet med produksjonslivet � bestille. Adam Smith er en av de sentrale teoretikerne.

b. �konomiske teorier som bygger p� produksjon av varer og tjenester.
Disse teorier er bygd opp nedenfra p� de erfaringer man suksesivt har gjort seg. Arbeid og kapital er ikke kvalitetsl�se st�rrelser, men knyttet til kunnskap. Innovasjoner, forbedringer av teknologiske prosesser, stordriftsfordeler og synergieffekter er avgj�rende for velstandsutviklingen. Sentrale teoretikere er Ludwik von Seckendorff(1626-1692), Werner Sombart(1863-1941) og Josef Schumpeter(1883-1950).

2. Jord.
a. Jord og alle ressurser i hav og p� land eies av staten. Folket vil her i vesentlig grad m�tte tjene som l�nnsslaver under staten og makthaverne. �st-Europa under marxismen er et talende eksempel. Vi har statskapitalisme.

b. Jorden og alle ressurser i hav og p� land er salgbare til privatpersoner og vil under gjeldspengesystemet dermed etter hvert komme i privat eie. Folket vil her i vesentlig grad m�tte tjene som l�nnsslaver under pengeeierne. Dette forhold r�r under privatkapitalismen.

c. Jorden og alle ressurser i hav og p� land er i folkets felleseie med bruksrett i stedet for eiendomsrett til privatpersoner. Jord og ressurser vil her kunne fordeles rettferdig og gratis p� folket. Vi har et ikke- kapitalistisk samfunn.

3. Produksjonsmidlene.
a. Produksjonsmidlene er i statens eie. Folket er her i vesentlig grad l�nnsslaver under staten og de makthavere som kontrollerer statsapparatet. �st-Europa og Kina under marxismen er et eksempel. Statskapitalisme.

b. Produksjonsmidlene er i pengenes eie. De eies dermed i siste instans av privatpersoner. Folket er her i vesentlig grad l�nnsslaver under pengene og pengeeierne. Det privatkapitalistiske samfunn gir eksempel.

c. Produksjonsmidlene - og dermed arbeidsplassene - eies av de ansatte med mer enn 50 %. Folket er her selveiere og den enkelte i vesentlig grad sin egen herre.

4. Pengene eller byttemidlet
a. Det negative pengesystem eller Gjeldspengesystemet. Alle penger settes i oml�p som l�n mot pant og med rentebelastning. L�nene befordres i det vesentlige av private banker og med private penger. Sentral banken fungerer bare som forsyningskilde for utl�nsbankene n�r mengden av private penger disponibel for utl�nsbanken er oppbrukt. Siden alle penger er gjeldspenger, - de representerer et l�n - m� renten under denne ordning m�tte betales med l�nte penger. I et samfunnsmessig helhetsperspektiv er renten derfor ubetalelig; den vil summere seg opp som ubetalelig gjeld, og siden rentefungsjonen er en eksponensialfungsjon, vil samfunnets gjeld dermed �ke eksponensielt med en hastighet avhengig av rentefoten, men med fratrekk av de gjeldspenger som blir forvandlet til fripenger gjennom konkurser og de l�n og renter som blir betalt av disse fripenger. N�r gjelden blir for stor, stagnerer �konomien, det oppst�r kriser, og gjennom de fripenger som oppst�r som resultat av konkursene, vil �konomien igjen kunne skyte fart. Under denne ordning vil det aller meste av verdi i samfunnet f�r eller senere bli pantsatt, og det vil til slutt p� grunn av rentens samfunnsmessige ubetalelighet komme i bankierenes eie.
Denne pengeteknik tilh�rer det kapitalistiske system og er krumtappen i systemet.

b.Det positive pengesystem eller Fripengesystemet . Under denne ordning settes samfunnets byttemidler - pengene - i st�rst mulig grad i oml�p som gjeldsfrie penger. De blir kj�pt eller betalt i oml�p av fellesskapet til dekning av fellesutgifter. De bidrar dermed ikke til gjeldsskaping. De n�dvendige l�n blir befordret - ikke av privateide penger, bankierenes penger - men av fellesskapets penger, utstedt av sentralbanken til form�let og l�nt rentefritt i oml�p mot pant. Gjelden vil under denne ordning stabilisere seg p� et relativt lavt niv�; den vil ikke tendere i retning av � �ke eksponensielt, den vil v�re betalelig og folkets eiendom vil ikke med n�dvendighet m�tte falle i bankierenes hender.

5. Kunnskap.
a. Kunnskap om Gudene. Religion er en farlig sak. De monoteistiske og internasjonalistiske religionene og prekestolene har alltid blitt brukt av makthaverne til tankekontroll og undertrykking av folket. Kristendommen og Islam er religioner for treller. Undertrykking ved Religion og/eller ideologier som beskytter gjeldspengesystemet, er et n�dvendig virkemiddel under det kapitalistiske system. Religionene og Gudsbildene som mnemer og mnemkomplekser m� behandles med den st�rste forsiktighet og med omhyggelig kritikk.

b. Kunnskap om mennesket. Ogs� denne kunnskap kan lett bli fortid eller misbrukt av makthavere. Man lanserer psykologiske retninger, "menneskesyn" og teorier som i virkeligheten er forkledde ideologier i makthavernes, tankekontrollens og undertrykkingens tjeneste. Dette er tilfell under begge de kapitalistiske system. De r�dende "kristne-" og" humanistiske" menneskesyn er rimelig gode eksempler p� dette. Korrekt menneskekunnskap er et n�dvendig gode og en nyttig verdi.

c. Kunnskap om samfunnet. Slik kunnskap er n�dvendig hvis fred, harmoni og gode livsbetingelser skal bli r�dende blant menneskene. I dag s�kes alle sanne folkefellesskap og samfunn oppl�st av Verdensbankierene og deres nasjonale medl�pere. Dette er en del av kapitalismen. Eksistensen av fenomenet samfunn benektes. De fire "friheter" s�kes innf�rt over hele verden, og nasjonalstatene s�kes oppl�st og gjort til allmenninger for den private finans- og monopolkapital og dens bakmenn. Mennesket skal gj�res til et hjeml�st, identitetsl�st og fedrelandsl�st enkeltindivid uten folketilh�righet som kan forflyttes i verden etter markedskreftenes og den internasjonale finanskapitalens behov.

d. Kunnskap om naturen. Det er her ogs� snakk om teknologi og teknologisk kunnskap. Slik kunnskap er n�dvendig for menneskets velstand, velferd og framgang i verden og kosmos. I dag blir denne kunnskap i stadig �kende grad monopolisert og patentert av Verdensbankierene og deres multinasjonale konglomerater. Og den akademiske "elite" st�r i k� for � selge seg og sin kompetanse mot judaspenger. De beste forsknings- og l�reanstalter i verden er i dag eid eller kontrollert av Verdensbankierene.
Enhver �konomisk utvikling er i dag avhengig av denne form for kunnskap.

II. Styring av �konomien

a. Komando�konomi. Her blir den �konomiske virksomhet sentraldirigert. De marxistiske samfunn i �st-Europa i sovjetperioden var eksempler p� dette. Her var produksjonsmidlene eid av staten, og folket var i realiteten slaver for Kommunistpartiet og kontroll�rene av partiet. Dette var statskapitalisme. Gjeldspengesystemet var r�dende.
Det var og er et sv�rt tungrodd, lite fleksibelt og uhensiktsmessig system som i liten grad ivaretar folkets behov, men som i stedet er et velegnet middel til � ivareta behovet til diktatoriske makthavere inntil det bryter sammen p� grunn av uvettig ledelse.
Det b�r trolig nevnes at verdensbankierene ogs� hadde full kontroll over de �steuropeiske, marxistiske og statskapitalistiske samfunn. Dette er forklaringen p� at det s� fort kunne komme en total omveltning ovenfra fra statskapitalisme(sosialisme, kommunisme) til r� privatkapitalisme. Det er de samme menneskene som sitter ved makten fremdeles. De eneste som ikke ville g� helt og fullt over til markeds�konomien var Jugoslavia og serberne. Delstat for delstat ble derfor revet l�s med st�tte fra Vesten, og i Rambouilletavtalen ble serberne til slutt stilt overfor de rene kapitulasjonsvilk�r gjennom kravet om markeds�konomi og fri adgang for Natostyrker. Da de nektet � b�ye seg og pr�vde � forsvare det som var igjen av landet, h�stet de krig. For � kamuflere forholdene, og som del av propagandaen, har man lagt skylda p� den "fascistiske"(eller var det nazistiske?) Slobodan Milosovic og hans "kumpaner". De er n� gjort til syndebukker og "krigsforbrytere". (Men det var aldri snakk om krisforbrytere i forbindelse med Hiroshima og Nagasaki, eller i forbindelse med snauklipping, torturering og voldtekt av r�dekorss�stre og tyskert�ser. Heller ikke n�r det gjaldt likvidering av sivile nordmenn under krigen. Gjerningsmennene g�r enda fri og skryter av det). Heller ikke var det snakk om krigsforbrytelser eller etnisk rensing da serbere i hundretusenvis ble drevet ut av Slovenia og Kroatia, eller n�r de n� blir
drevet ut av sitt eget land i Kosovo. N�r h�rte vi protester om etnisk rensing da tyskere i millionvis(15-20 millioner) ble drevet bort fra Jugoslavia, Tsjekkoslovakia og �stomr�dene?

b. Markeds�konomi. Her vil �konomien bli styrt av markedets behov. Politiske fora skal i prinsippet gripe inn og styre i minst mulig grad. Noen hevder at pengene styrer behovene gjennom reklame og mange andre former for p�virkning. Dette er en del av det privatkapitalistiske system, og vi har derfor � gj�re med privatkapitalisme. Dette system blir for tiden h�yt skattet av Verdensbankierene. Jord, produksjonsmidler og alt n�ringsliv vil her ideelt v�re eid av pengene, og gjeldspengesystemet er r�dende.

c. Blandings�konomi. Her vil �konomien bli styrt av markedets behov innenfor rammer eller planer fastlagt av politiske fora (storting og regjering). Stat og penger vil dele p� eierskapet til jord og produksjonsmidler, men gjeldspengesystemet vil v�re r�dende. Vi har � gj�re med et kapitalistisk system.

d. Et folke�konomisk system (En ikke-kapitalistisk �konomi). Her vil jord og resurser v�re i folkets felleseie, men med arvelig bruksrett til enkelte grupper brukere (jordeiere, b�nder og fiskere). I det private n�ringsliv vil de ansatte eie produksjonsmidlene - og dermed sine arbeidsplasser - helt eller delvis, og mest mulig av produksjon, distribusjon, omsetning og tjenesteyting vil v�re i privat eie. Private penger vil fritt kunne investeres i n�ringsvirksomhet. Et fripengesystem vil v�re r�dende, og renter p� pengel�n vil v�re avskaffet. Et �konisk hovedstyre med valgte representanter fra alle sektorer i arbeidslivet vil p� demokratisk vis styre �konomien.

III Beskatning
a. Beskatning av jord. Jorden har alltid v�rt lite eller ikke beskattet under kapitalismen. Dette fordi jorden og dens ressurser danner grunnlaget for enhver virksomhet, og beskatning ville ramme pengeeierne og i siste instans Verdensbankierene. S�rlig b�r en legge merke til at de samfunnsskapte jordverdier i byer og tettbygde omr�der ikke blir skattet etter sin pengemessige verdi.

b. Beskatning av pengeformuer, pengeinntekter og av andre arbeidsfrie inntekter. I det kapitalistiske system har slike inntekter alltid blitt beskattet lavt, eller kunnet blitt unndratt beskatning, av hensyn til bankierenes interesser. En b�r her huske at arbeidsfrie inntekter real�konomisk representerer en skatt p� arbeidet.

c. Beskatning av produksjonsmidler og eiendom. Disse har tradisjonelt blitt lite eller ikke beskattet av hensyn til pengeeierne og bankierene.

d. Beskatning av arbeid. Skatt p� arbeid eller l�nnsinntekter har alltid ligget h�yt i det kapitalistiske system. Her b�r vi huske at virkelighets�konomisk er det bare arbeid og det arbeidet frembringer av jord, hav, luft og energikilder som kan beskattes.

e. Skatt p� omsetning. Dette er blitt den viktigste form for beskatning i dagens moderne samfunn. Den er selvf�lgelig i siste instans ogs� skatt p� arbeid, men den har den fordel at den beskatter de arbeidsfrie inntekter like hardt som arbeidsinntektene ved forbruk.

IV Handel.
a. Handel p� gjeldspengenes premisser - p� Verdensbankierenes premisser. Frihandel.
Det er her snakk om internasjonal ubegrenset frihandel. Pengene s�ker seg fortjeneste hvor den er � hente. Investeringene s�ker seg dit l�nninger og omkostninger er lavest (utviklingsland), og intet m� st� i veien for at varer og tjenester kan n� ethvert betalingsdyktig market. Nasjonal beskyttelse av folkenes egenproduksjon til selvhjelp m� forhindres.

b. Handel p� nasjonenes eller folkenes premisser.
Folket/nasjonen/landet beskytter her den innenlandske produksjon for eget marked gjennom toll eller handelsbari�rer. Prim�rt for � holde l�nninger, kj�pekraft, velferd, velstand og sikkerhet oppe. Man kj�per det man selv ikke kan eller vil produsere, og de varer og tjenester man har naturlige forutsetninger for � produsere billig, legger man ut til eksport p� det internasjonale marked. Gjensidige handelsavtaler med andre land vil her v�re naturlig.

*



Den Store Svindelen(DSS).
Lenge har man pr�vd � innbille folk at den store motsetningen eller konflikten i verden st�r mellom arbeid og "kapital". Dette kan nok til en viss grad v�re riktig, men man har "glemt" � fortelle hva slags kapital det dreier seg om, og man har glemt � fortelle om motsetningen mellom fripenger og gjeldspenger. At det er gjeldspengene og renten som skaper de store problemene for enkeltindividene, samfunnet og folkene, og at fripengene og de ikke renteb�rende gjeldspengene er medisinen mot disse problemer, har man omhyggelig skjult og fortidd.

Vi pr�ver � fremstille gjeldspengesystemets virkem�te i fig.1.








Det som skjer er f�lgende:

1) Sentralbanken har monopol p� pengeutstedelse og l�ner penger i oml�p mot rente - i det alt vesentlige til resten av bankvesenet.

2) Bankvesenet l�ner ut sine innskudd mot pant til kunder i samfunnet med behov for l�n. L1-p er p(et vist antall) utl�n som er g�tt til l�netrengende. Overstiger l�nebehovet bankenes disponible midler, vil nye penger kunne hentes i sentralbanken. Samfunnets totale pengemengde vil da v�re l�nt i oml�p og f�lgelig knyttet opp til gjeld.

3) L�n Ln skal betales tilbake med rente. Men hvor skal renten hentes fra?

- I prinsippet er det teoretisk mulig � betale tilbake l�nesummen Ln, men i praksis er det umulig siden noen alltid har f�tt overskudd p� sine forretninger og dermed kan undra en del penger fra tilbakebetaling av den totale l�nesum. En del av l�net Ln m� derfor betales tilbake ved hjelp av de andre l�n som er i oml�p. Det ene l�net tilbakebetales dermed delvis ved hjelp av andre l�n.

- Renten er ubetalelig i et samfunns�konomisk perspektiv da den i sin helhet m� betales med andre l�n.

- Siden rentefunksjonen er en eksponensialfunksjon, vil gjelden p� grunn av den ubetalelige renten tendere i retning av � �ke eksponensielt, d.v.s., den s�ker � vokse stadig raskere, avhengig av rentefoten. (Fig. 2)

- Etter hvert som gjelden �ker, m� en stadig st�rre del av de penger som er i oml�p brukes til betaling av de �kende l�n og renter. �konomien stagnerer.

- Til slutt kommer krisen med uomgjengelig n�dvendighet.

- Gjennom de konkurser som oppst�r under krisen, vil gjeldspenger bli forvandlet til fripenger, og en del av den totale gjeld m� slettes. Pantet tilfaller da banken, og det meste av all eiendom vil dermed etter hvert komme i bankenes eie. Fripengene kan s� for en tid brukes til nedbetaling av gjeld eller rente, det skapes dermed opptimisme, nye l�n tas opp som kan bidra til for en tid � betale p� de gamle, og �konomien vil igjen skyte fart inntil neste krise kommer. (Fig.2)

*



Om dette kan vi med full rett si:

- Det kpitalistiske renteb�rende gjeldspengesystemet er et plyndringssystem.

- Gjeldspengesystemet er en pisk som driver menneskene fram i et halsl�st jag for � betale en ubetalelig rente.

- Det er ingenting i naturen som i det uendelige kan vokse eksponensielt. Den eksponensielle gjeldsvekst er derfor et h�yst unaturlig fenomen som med n�dvendighet m� f� store skadelige konsekvenser for individ, folk og samfunn.(Gjelden tenderer i retning av � �ke eksponensielt)

- Det er gjeldspengesystemet og renten (Det renteb�rende Gjeldspengesystem) som er den viktigste �rsaken til de �kologiske krisene over hele verden. Naturen m� plyndres og herjes for � kunne betale en ubetalelig rente. Det samme gjelder for de �konomiske og sosiale krisene.

- Det kapitalistiske system med de rentenb�rende gjeldspenger setter i virksomhet lovmessigheter som p� lang sikt leder til samfunnsoppl�sning. Renten virker som kreft i samfunnslegemet. Det positive pengesystem setter i verk andre lovmessigheter som virker samfunnsbevarende.

- Renten er inflasjonsdrivende og er hovedkilden til prisinflasjonen.

*


Hvis det skal gi noen mening � snakke om forbrytelser mot menneskeheten, vil vi hevde at anvendelsen og opprettholdelsen av det renteb�rende gjeldspengesystem er den st�rste forbrytelse som noen gang er beg�tt mot menneskene. Og denne forbrytelsen blir beg�tt daglig, og er legalisert og konfirmert av samtlige norske politikere.(Men for � skjule sine misgjerninger for folkene, sitter de som dommere ved menneskerettighetsdomstolene og peker p� de sm� synderne).

� snakke om menneskerettigheter uten � nevne retten til � leve i et samfunn med rentefri �konomi, eller - om man vil - i et samfunn med bruk av fripenger og tilgang p� rentefrie l�n for det enkelte individ, - det er en forh�nelse mot selve begrepet menneskerett. Gjeldspengesystemet er en krenkelse av menneskets fundamentale �konomiske rettigheter.

I dag er finans- og pengeteknikken s� velutviklet, og verdens�konomien s� sammenvevd, at de ellers store sykliske kriser holdes p� et relativt lavt niv�. Den �konomiske krisen er egentlig permanent og jevnt h�y. Dette gir en arbeidsledighet p� ca. 10-12% i EU - langt mer p� verdensbasis - og en jevn str�m av konkurser med tilh�rende eiendomsran, og en kontinuerlig tilf�rsel av fripenger som kan bidra til � holde det hele i gang. Paradoksalt nok er det de fripenger som oppst�r gjennom de framtvungne konkurser som er det viktigste bidrag til � holde gjeldspengene ved makten.

Oppsummering

En del av de viktigste resultater vi har kommet fram til i analysen av det kapitalistiske- og det folke�konomiske system blir satt opp i nedenforst�ende tabell:

Gjenstand for valg Under et folke�konomisk system Under kapitalismen
Eiendomsretten til ressursene i hav og p� land I folkets felleseie I pengenes eie som privatkapitalisme, - i det offentliges eie som statskapitalisme.
Eiendomsretten til produksjonsmidlene I de ansattes eie I pengenes eie som privatkapitalisme,- i det offentliges eie som statskapitalisme
Eiendomsretten til arbeidsplassene I de ansattes eie I pengenes eller det offentliges eie
Pengesystemet Fripenger og rentefrie gjeldspenger. Det positive pengesystem Renteb�rende gjeldspenger. Det negative pengesystem
Beskatning P� omsetning og forbruk Mest mulig p� arbeidet direkte i form av profitt, aksjeutbytte, renter og skatt p� l�nnsinntekter
Samfunnets gjeld Stanser p� lavt niv�. Vokser naturlig og er betalelig M� s�ke � vokse eksponensielt og er ubetalelig p� grunn av renten
Handel Handel p� fellesskapets eller nasjonens premisser. Ikke frihandel. Handel p� de renteb�rende gjeldspengenes premisser. Frihandel
Hva konstituerer eiendomsretten? Arbeidet og folkets felleseie. Arbeidsprimatet og folkets felleseie er r�dende. Pengene. Pengeprimatet er r�dende.
Valg av �konomisk teori Produksjonsteori. Arbeid og kapital er knyttet til kunnskap. Vekt p� innovasjoner, teknologiske endringer, stordriftsfordeler og synergieffekter. Alle land b�r idustrialiseres. Handelsteori for de fattige land, produksjonsteori for de rike land. Arbeidet og kapital er kvalitetsl�se; ikke knyttet til kunnskap. Alle land skal produsere p� sine komparative fordeler.

En s�rskilt viktig dimmensjon er form�let; vitsen med det hele:

Hovedm�l eller form�l Ikke systembetinget, men valgt form�l: Folkets overlevelse som folk i velferd, velstand, fred, harmoni, �kende folkesunnhet, bevisthetsvekst og et samfunn i �kologisk likevekt. Systembetinget form�l: Maksimering av profitten for pengefyrstene. Folket p� slavekontrakter og i l�nns- og gjelslaveri under den ubetalelige renten.


(Et folke�konomisk system utformet i detalj med kommentarer kan man finne eksemplifisert
her.)

Verdensbankierene.
Med
Verdensbankierene mener vi eierne og/eller kontroll�rene av de ca. 300 st�rste bankene, forsikringsselskapene og multinasjonale selskapene i verden. Gjennom dette eierskapet og gjennom gjeldspengesystemet kontrollerer de verden. ( Se ogs� her.)
Det er ingen stor eller farlig misforst�else � tro at Verdensbankierer og j�der er samme sak, men det er ikke helt riktig. Blant verdensbankierene finnes det minst fem store og sentrale grupperinger som vi vil komme n�rmer inn p� nedenfor. Se ogs� CFR
Verdensbankierenes m�l er verdenskontroll. Midlene er:

1) Gjeldspengesystemet,

2) Pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjonsmidler og produksjon

3) Frihandel

4) Oppl�sing av alle andre nasjonalstater, og utsletting av all annen folketilh�righet, enn Verdensbankierenes egen.

5) Milit�re midler tas i bruk n�r de fire f�rstnevnte ikke lar seg realisere p� grunn av motstand fra nasjonalsinnede og folkekj�rlige regjeringer eller folkeledere.

Eller sagt p� en annen m�te: De fire "friheter" m� gjelde: Fri bevegelse av bankierenes penger, bankierene selv og den arbeidskraft de har behov for, bankierenes varer og de tjenester de kan selge eller trenger � kj�pe.

*



Litt fra bankierenes historie
Til alle tider har det v�rt slik blant menneskene at noen har fors�kt � utnytte, utsuge og utplyndre andre. Midlene og metodene har variert fra tid til tid, men i hovedsak har det dreid seg om at de f� skaffet seg maktmessig eller milit�r kontroll over de mange, eller at de skaffet seg tankemessig eller psykisk kontroll over dem. I siste tilfelle ble religion og lovverk nyttige verkt�y. Jord, ressurser og rikdommer av alle slag ble f�rt i de f�s eie, og det store flertallet m�tte virke som slaver, treller, leilendinger, husmenn, soldater eller l�nnsslaver av en eller annet sort.
Utsugernes flokk har alltid dratt til seg vanartinger av de forskjelligste slag; fra psykopater og sosiopater til tyver, svindlere, sadister, notoriske l�gnere og maktmennesker i forskjellige former. De negative elementene i samfunnet s�kte seg dit makten og rikdomen var. Og med utgangspunkt i h�vding og medisinmann vokste maktstat og mysteriekirke fram som utsugere og undertrykkere av folket.

Da pengene tok over som byttemiddel i formidlingen av kj�p og salg, �pnet det seg en ny plyndringsteknikk: �gervirksomheten; man kunne l�ne penger ut mot rente. Bankierene var kommet p� banen. Gjennom renten fl�t tidens penger, s�lvet og gullet, inn i bankierenes eie, og de ble sakte men sikkert ved pengenes makt de egentlige herskerne.
De f�rste bankierer h�rer vi om fra det gamle Sumer, og p� leirtavler fra Babylon finner vi regnskap for bankierer. Abraham kan ha blitt drevet ut fra Ur for � ha "tatt renter av sin bror".

De hvite egypterne var et overmodig og gjestfritt folk. De lar semittiske omstreifere f� lov � sl� seg ned i Gosen i nedre Egypt. Disse finner at landet "flyter av melk og honning", og tar trolig kontakt med sine stamme- eller folkefrender, Hyxosfolket. Intet tyder p� at renter p� penger var lovlig i Egypt.

Da Hyxosfolket - et i hovedsak semittisk folk med ariske stridsvognkrigere som leiesoldater - erobret nedre Egypt, fulgte bankierene med. P� dette tidspunkt eksisterte det enda ikke j�der. Plyndringsteknikken var p� dette tidspunkt enkel: Josef ervervet seg korn i de periodisk gode �r gjennom billigkj�p og trolig ogs� skattlegging. Da de periodisk tilbakevendende d�rlige �r kom, solgte han dyrt. F�rst tok han betaling i gull, og da gullet var t�rket inn, tok han betaling i s�lv. Da s� ogs� s�lvet tok slutt, m�tte folket betale med kveget sitt, s� med jorden, for til sist � selge seg selv som slaver slik det st�r beskrevet i bibelen. Slik "frelste Josef Egypt" som prestene bruker � fremstille saken. Da s� Hyxosfolket og bankierene ble drevet ut av Egypt, gjorde bankierenes gud en siste vri: Han forgjorde egypterne slik at de frivillig kom springende til bankierene med det siste de eide av verdisaker. Dette forteller trolig noe om bankierenes gud. Vi vet at Hyxosfolket dyrket Set. Han var for egypterne gjennom �rtusener identisk med Satan.
Gjennom det gull og s�lv bankierene plyndret til seg fra egypterne, la de grunnlaget for sin formue og sin videre verdensplyndring.
S� forlot Hyxosfolket og bankierene Egypt "i kampformasjon", eller "fullt rustet", som det st�r i de forskjellige oversettelser av bibelen.

Ferden gikk s� videre opp gjennom Sinai med folkemord og plyndring i et enormt omfang. S�rlig var bankierenes gud opptatt av at gullet og s�lvet ble drevet inn i bankierenes eie. Han tok sin egen del av tjyvkostene, og lot den vel trolig bli forvaltet av prestene, som nok var bankierer, eller sto i et n�rt forhold til dem.

Det Babylonske fangenskap varte for bankierene i ca. 70 �r. Da perserne(som var et arisk folk) gikk til angrep p� byen, falt den uten kamp. 70 �r var nok for � knuse et verdensrike gjennom bankiervirksomhet og annen undergraving. Da var gullet og s�lvet gjennom renten drevet inn i bankierenes eie, og uten penger kunne selv ikke babylonerne f�re krig. Som takk for hjelpen fikk bankierene vende tilbake til Kanaan med alle sin skatter. F�rst p� dette tidspunkt oppsto det j�diske folk gjennom p�budet fra profeten Etzekiel om � ikke gifte seg utenom stammen, og f�rst fra dette tidspunkt ble Jehova enegud for de j�diske bankierene og deres folk. Han var opprinnelig stammegud for stammen til Moses' hustru og svigerfar.

Bankierene spredte seg selvsagt hurtig rundt i hele den kjente verden, og Roma og Europa ble tidlig et kj�rt marked. I sin foretningsf�rsel fulgte de - stort sett - direktivene fra sin gud: "Av din bror skal du ikke ta rente, men av de fremmede skal du ta rente".
Enkelte keisere hadde bruk for deres tjenester, og s�kte samarbeid med dem. Som takk for hjelpen fikk de eksporttilatelse p� gull "for � bygge opp templet i Jerusalem". Det er enda ikke bygget, men vi m� g� ut fra at deres formue �kte betraktelig.
C�sar advarte mot dem. I en rettssak i Rom var han forsvarer for en av partene. Til dommerne sa han: "Jeg vil n� snakke s� lavt at bare dommerne h�rer meg. For denne foraktelige j�diske hop bekjemper enhver anstendig romer. Forakter man dem imidlertid i republikkens interesse, s� lager de stort rabalder. Da opptrer de i folkeforsamlinger og hisser massene opp mot oss."(Man kjenner seg lett igjen i dagens situasjon) Da de germanske folkevandringene kom, var det mektige Romerriket sunket ned i fattigdom og ikke i stand til � forsvare seg mot noen sm� omstreifende stammer. Vi har en vel begrunnet mistanke om at pengemangel var hoved�rsaken. S�lvet og gullet var gjennom 400-500 �r med gjeldspenger og renteplyndring kommet i bankierenes eie, og �konomien var stagnert.

Rundt Jerusalems fall i �r 70 flyktet ogs� prester og bankierer fra byen og landet, og Europa fikk et nytt tilskudd av sorten. Denne puljen tilh�rte trolig i ikke liten grad Eseerne. Turen gikk f�rst til Alexandria, s� til Hellas. Deretter spredte de seg over hele Europa. De ledende familier gjorde seg usynlige ved etter hvert � konvertere til kristendommen og anta vertsfolkets kultur og skikker. De kalte seg Rex Deus(1, 2) - Guds konger -, og hemmeligheten om opphav og tilh�righet ble formidlet i en snever familiekrets ned gjennom tiden(Kilde: Knight and Lomas: The Second Messiah, Century Books Limmited 1997, London, s. 206-207). Siden flukten skjedde i all hast, m�tte store deler av gullet og s�lvet graves ned. Gjemmestedene st�r beskrevet i kopperrullen fra Qumran.
Et annet navn p� denne gruppen er trolig The Priory of Sion. Se ogs� her og her.

Rex Deus - familiene p�virket s� paven til � starte det f�rste korstog i 1095, for � "frigj�re det hellige land". Hensikten var todelt: De �nsket � skaffe seg kontroll over Israel - et eget land - som basis for sitt videre virke, og de �nsket � grave fram sine skatter som i hovedsak var gjemt i og rundt templet.

I 1118 blir Tempelridderordenen startet med 9 riddere som avlegger ed til Rex Deus - familiene. Enda to riddere kommer til i 1120 og 1125. Gravingen etter skattene starter, og skjulte bokruller blir funnet i 1120.

Tempelridderordenen blir godkjent av paven i 1128, og i l�pet av kort tid legger de for dagen en utrolig rikdom.

Tempelherrene blir en �konomisk stormakt. I 1307 blir de arrestert av den franske konge Filip den smukke med st�tte av paven. Mange klarer � r�mme til Skottland. Den siste offisielle stormester, Jaques de Molay, blir brent p� b�l i 1314. De neste �rhundrer er en konsolideringsfase.

Rundt �r 700 skjer en viktig hendelse i Verdensbankierenes historie.
Khasarriket rundt Det kaspiske hav begynner � g� i oppl�sning, og for � beskytte folket sitt og holde dem samlet, beslutter kongen seg for � innf�re en sterk og samlende religion. Han velger j�dedommen/judaismen, og konverterer til denne religion sammen med hoffet og deler av folket. De blir den trettende stammen ( Artur Koestler: The therteenth tribe ). (Denne bok av en verdensber�mt j�disk forfatter er n�, sammen med mange andre, sensurert bort fra alle norske bibilioteker. Sannheten m� forties.) I dag st�r khasarj�dene i spissen for j�dene og sionismen, og de utgj�r trolig hovedtyngden av den j�diske delen av Verdensbankierene. Det blir hevdet at de omvendte og judafiserte khasarene sto i ledetog med Djengis Kahn og hans mongolske horder.

I perioden 425-1425 handhevet den katolske kirke renteforbud, men j�dene var unntatt fra forbudet siden de ikke var kristne. Fyrstene utstedte stadig nye fripenger, men p� grunn av renten fl�t pengene etter hvert over til bankierene. Alt nytt s�lv som ble gravd fram, og mye av gullet, ble gjerne sl�tt til mynt og tjente som fripenger inntil det ble fanget inn av bankierene gjennom renten. Adelen, og mange av fyrstene, gjorde seg bruk av j�dene ved � overlate sine penger til dem for utl�n mot renter. Slik omgikk de renteforbudet. Det var slik Rotschild kom seg i gang som bankier for kurfyrsten av Hessen-Hanover. Samarbeidet endte med at Rotschild underslo de 600000� fyrsten hadde undersl�tt fra de soldater han hadde leid ut til engelskmennene under den amerikanske frihetskrigen.

Bankierene - og j�dene - led mange tilbakeslag i perioden fram til �r 1500. De ble periodevis nektet tilhold og drevet ut i Frankrike, England, Spania og flere andre land. Etter hvert gikk det bedre. For � kunne komme tilbake, kj�pte de seg p�virkningsagenter i de land de var drevet ut fra som skulle arbeide for deres sak. Man vet at for eks John Churchill, Duke of Marlborough, mottok 6000� per �r gjennom flere �r - en anseelig pengesum p� denne tiden, 1685-95, - fra en "hollandsk" herre ved navn Solomon Medina. Hans etterkommer Winston tjente ogs� bankierene p� rimelig godt vis.

I 1694 blir The Bank of "England" startet av j�der med enerett til utstedelse av penger og med f�rsterett til beskatning for dekning av l�nene. Retten til � utstede penger ble alts� overf�rt fra kronen; dvs fra folkets �verste tillitsmenn, til de j�diske bankierene. St�rre folkesvik har knapt skjedd i England.

I 1717 blir frimureriet offisielt startet i London. Utgangspunktet er de tempelherrer og Rex Deus - familier som reddet seg over til Skottland og England i 1307. I Det skotske ritus blir br�drene i 30. grad innvidd til kadosh-riddere - det vil si til "hevnere". Det er drapet p� den siste stormester som skal hevnes ved at pavestol og de kongetroner som ikke er kontrollert av Verdensbankierene, skal veltes.

1773. The Boston tea Party g�r av stabelen under ledelse av frimurerne i Boston, og uavhengighets-bestrebelsene skyter fart.

1789. George Washington blir den f�rste president i USA og tar makten sammen med andre frimurere.

1789. Den franske revolusjon. Frimurerlosjen Grand Orient - med n�r tilknytning til Illuminati gj�r krav p� � ha st�tt bak. Se ogs� her. Under den franske revolusjon ble de renteb�rende gjeldspengers monopol fjernet og fripenger, asignater, tatt i bruk. Dette m�tte motarbeides. I England startet derfor Verdensbankierene � trykke opp falske asignater som ble spredt i Frankrike. Det heter seg at p� det meste gikk 600 trykkerier natt og dag. En �deleggende inflasjon ble resultatet, og Frankrikes �konomi br�t sammen.

Napoleon var ingen beundrer av j�dene og Verdensbankierene. Han ble derfor nedkjempet gjennom en vedvarende krigstilstand. Dette til tross for at han innvilget statsborgerskap og store lettelser til j�dene.

1816. Norges Bank blir opprettet. Fripengesystemet i Norge er dermed avskaffet og gjeldspengesystemet innf�rt gjennom Grunnloven. Ved et "uhell" blir j�der og jesuitter forbydd adgang til riket. Dette blir rettet opp i 1851. Representantene p� Eidsvoll forsto faren med j�dene, men de forsto ikke virkem�ten av gjeldspengesystemet. Siden den gang har nordmenn g�tt i tog p� 17. mai og ropt "hurra for Grunnloven", uten � forst� at den samme grunnlov har gjort dem til treller under Verdensbankierene.
Gjeldspengesystemet blir ogs� innf�rt ved lov i Danmark og de andre tapende parter i Napoleonskrigene.

I 1897 blir Sions vises protokoller (Ogs� her) utgitt. Protokollene blir hevdet � v�re et falsum, men det som blir hevdet og forutsagt i protokollene, har vist seg � sl� til. Da Henry Ford i sin tid ble spurt om han trodde protokollene var et falsum, svarte han: "Sp�rsm�let er uinteressant, for det er jo dette som skjer".

I 1897 blir ogs� The World Zionist Organisation opprettet. Dermed startet utvandringen fra gettoene. Hittil hadde gettoene virket samlende p� folket. Fra n� av skulle de spre seg over verden, men med Israel som sentrum - s� snart etableringen av staten var et faktum.

1898. The Russian Sosialdemocratic Workers Party blir stiftet med j�der i ledelsen. En dr�ss andre organisasjoner og partier blir ogs� stiftet. I 1917 var det ca 500 Zionistorganisasjoner i Russland. S�rlig stor betydning hadde frimurerriet. Samme �r ble det innf�rt lov mot pogromer og antisemitism. For � hevne seg p� kossakkene, som hadde nedkjmpet kazarene og zionistene ved tidligere anledninger, ble det i 1919 utstedt et dekret om utsletting av kossakkene - det f�r v�re forskjell p� folk!

1913. Den amerikanske sentralbanken, The Federal Reserve System, blir opprettet ved lov. 12 j�diske banker st�r bak; en for hver av Israels 12 stammer. Dermed har Verdensbankierene monopol p� utstedelse av penger i USA, og gjeldspengesystemet er innf�rt ogs� her. Fra n� av kan de - lik sin gud - skape omkostningsfritt av intet. Og lik ham skyldbelegger de mennesket og lar det skapte ($) bli satt i oml�p som renteb�rende gjeld. At det kristne USA kan akseptere dette, kan kanskje forklares med at de tross alt dyrker den samme gud? Dyrking av "andre guder" hadde trolig v�rt bedre for dem?

1914. De j�diske bankieren beg�r for�deri mot tyskerne. Da Tyskland i realiteten hadde vunnet krigen, foreslo j�dene for England at de skulle bringe USA inn i krigen p� Englands side om de fikk Palestina som gjennytels. England sa ja, og utferdiget The Balfour Declaration. J�dene i kretsen rundt den amerikanske president s�rget s� for at Usa gikk inn i krigen. Resultatet ble at Tyskland tapte 1. verdenskrig. Om dette forteller bl.a. Benjamin Freedman.
Dette var grunnen til Tyskernes antij�diske holdning p� 30-tallet og under 2. verdenskrig.

1917. Den russiske revolusjon. Bolsjevikene under ledelse av j�der og frimurer tar makten i Russland. De er finansiert av Verdensbankierene og Tyskland i fellesskap. Tyskland deltok i finansieringen for � skape kaos og f� Russland ut av 1. Verdenskrig. I 1918 var det i Petrograd alene 271 zionister(j�der) i det h�yeste maktskikt og bare 17 ikke-zionister. Av disse 271 hadde 265 kommet sammen med Trotsky p� revolusjonsskuta fra New York. I praksis var det p� dette tidspunkt Trotsky og ikke Lenin som styrte Russland. Det er verdt � merke seg at de store myrderiene av det russiske folk som Stalin har f�tt skylden for, i virkeligheten ble beg�tt f�r Stalin fikk virkelig makt, alts� under Trotskys og zionistenes maktperiode. Stalins utrenskninger i 1937-38(F�rst fra 1932 hadde han den virkelige makt) gikk derimot hardt ut over j�dene og zionistene. De fikk her smake sin egen medisin. Zionistene mistet under dette grepet om Sovjetunionen og ble drept i stort antall.

1933. J�dene og Verdensbankierene erkl�rer �konomisk krig mot Tyskland. Hitler hadde innf�rt en form for fripengesystem. Dette m�tte bekjempes for enhver pris. Foretninger i USA, Canada og England som f�rer tyske varer blir steinet av j�diske demonstranter og j�disk inspirerte demonstrasjoner (Se gs� her)
Den 5. desember 1939 erkl�rte Chaim Weizmann, den �verste zionistleder, p� vegne av verdens j�der krig mod Tyskland og slo fast at "j�dene st�r p� Storbritanias side og vil kjempe p� demokratienes side - - - The Jewish Agency er rede til umiddelbart � g� inn i arrangementer for � utnytte j�disk mannskab, teknisk kunnen, resurser etc. - - - " ( Jewish Chronicle, 8. september 1939)

1936. Den spanske borgerkrig. Det undertrykte spanske folk reiser seg mot undertrykkerne finansiert og ledet av Verdensbankierene. Marxister og sosialister fra hele den vestlige verden blir sendt til Spania for � sloss - under organisering av Verdensbankierene. Enorme v�penmengder blir sendt til oppr�rerne. Bankierene betaler kalaset. Men denne revolusjonen taper de - i f�rste omgang.

1939. England og Frankrike g�r til krig mot Tyskland. Offisielt fordi Tyskland gikk til krig mot Polen for � f� igjen landomr�der de hadde tapt under 1. Verdenskrig. De samme landomr�der samt hele Mellom-Europa blir etter krigen avst�tt til de sovjetiske statskapitalistiske Verdensbankierer.

1940-45. Som krigf�rende, p� grunn av erkl�ringen om �konomisk og milit�r krigf�ring mot Tyskland, og p� grunn av for�deriet under 1. verdenskrig, blir j�dene internert i leire. Det samme skjer med japanerne i USA og med tyskerne i England. Mange j�der d�r i leirene, men langt fra s� mange som 6 millioner.Se ogs� her.
De tyske "D�deb�kene" - en oversikt over alle som d�de i Auschwiz fram til og med 1943 - forteller at til da var bare 60-70 tusen mennesker d�de, herav 30-40 tusen j�der.
Det b�r ogs� nevnes at j�diske partisaner i engelsk tjeneste spredte tyfus i Auschwiz-omr�det.

I 1945 blir Norges Bank "nasjonalisert". Staten tar formelt over banken. Hittil hadde den v�rt en privat bank. Dette for � tilsl�re sakens realiteter; den skal fremst� som � v�re i folkets eie. Men s� lenge pengetilf�rselen blir l�nt i oml�p mot renter, er intet endret.
Samme tilsl�ringsman�ver blir foretatt med Bank of England og andre europeiske sentralbanker.

1948. Staten Israel blir opprettet. N� har Verdensbankierene en egen stat og et eget landomr�de som de kan kontrollere uten innblanding fra andre stater. De er n� kommet s� langt at de har utviklet etniske v�pen.

"In 1952, nine prominent Moscow doctors, most of them Jews, poisoned their patients in the Kremlin by order of the American-Jewish United Distribution Committee. In doing this they were working for the benefit of the international Jewish conspiracy. This actually happened, and is by no means the made-up story the pro-Zionist press constantly tells us it was. After the poisoning, countless Jews were arrested over a period of three months. All this ushered in the events of 1953. The special trains stood empty in the environs of Moscow, waiting to take on board the Zionists who were subject to arrest and exile. Everything was ready for the final offensive, when Stalin suffered a stroke. Was this a coincidence? It served the Zionists' purposes too much for that. Did the Zionist god punish Stalin and prevent him from achieving his aims? Such ideas are stories one tells to little children! It seems to us that further researches will uniformly show that the Zionists physically eliminated Stalin. They won that round, and began to develop their success. But this was of course made more difficult by the fact that those at the head of the Party were already fully informed of the Zionists' activities and prevented their expansion as far as possible. Nevertheless, they did not decide to publicize the whole truth about Zionism. Here we are touching upon one of the most important characteristics of the entire way in which Zionism moves towards its goal".(Fra russiske kilder)

1989-90. �stblokken "g�r i oppl�sing". I virkeligheten blir det statskapitalistiske eksperimentet oppgitt og avviklet. Den vestlige, privatkapitalistiske m�ten � gj�re tingene p� har vist seg � v�re mest effektiv. Bankierene i �st velger derfor � g� over til den vestlige modellen.

1990-99. Jugoslavia kaster seg ikke p� den nye moten og pr�ver i stedet � videreutvikle, myke opp og modernisere det sosialistiske system som ble utviklet under Tito. De hadde aldri v�rt under bankierenes kontroll. Dette er en trussel mot Den nye orden. Systematisk blir derfor Jugoslavia lemmet sund; delstat for delstat blir revet l�s og anerkjent som uavhengige stater, og til sist g�r man til krig mot Serbia for � rive l�s Kosovo. Offisielt for � forhindre etnisk rensing av albanerne. N�r krigen er over, er nettopp en etnisk rensing fullf�rt; alle serberne, 200000, er drevet ut av Kosovo. I Ramouilletavtalen ble det krevd at markeds�konomi skulle innf�res i Jugoslavia og at Natostyrker skulle ha tilgang til landets teritorium. Dette var jo rene okupasjonsvilk�r.
Trolig vil ogs� Montenegro i n�r framtid bli revet l�s og gjort til en selvstendig stat med gjeldspengesystemet lovfestet.

1999. J�dene blir erkl�rt som "urbefolkning" i Norge p� lik linje med nordmenn og samer. For � tilsl�re hva det egentlig gjelder, blir sig�ynere, tatere, kvener(?) og skogfinner tilkjent den samme status. Det samme er n� i ferd med � skje i Sverige. Alt for 10-15 �r siden kunne et ivrig medlem av Odd Fellow fortelle oss at nettopp disse folkene burde likestilles med nordmenn og samer i Norge. Det var de holdninger han hadde utviklet gjennom sine ritualopplevelser i losjen. Dette forteller oss hva de hemmelige broderskapene i det stille arbeider med som langsiktige m�l med "menneskeforedling" og "personlighetsendring" som midlier. Hvem blir de neste? Kineserne eller pakistanerne?

P� -90-tallet foreg�r det en storstilt j�disk plyndring over hele Europa. Norge har for andre gang - og etter p�trykk fra j�diske organisasjoner - m�ttet erstattet de j�diske tap under krigen. N� med 500(?) millioner kroner. De Sveitsiske banker ble gjort til gjenstand for en regul�r pengeutpressing og m�tte ut med 30 milliarder. Hva Sverige m� ut med for � ha tatt imot betaling fra Tyskland under krigen i form av "j�disk gull", er vel i skrivende stund usikkert.
Tyskland har til n� betalt en krigsskadeerstatning til Israel p� 532 milliarder, og USA finansierer Israel �rlig med ca. 30 milliarder. Om dette er i mark og dollar, eller i kroner, vet vi ikke. N� st�r tyske bedrifter for tur, ogs� de som er eid av j�der. Disse g�r trolig forran med � si ja. Erstatningen blir nok innkalkulert i prisene og veltet over p� det tyske folk. Det vil bli krevd milliarderstatninger for "slavearbeid" i disse bedriftene under krigen. Man er tydeligvis ikke det minste glad for � ha berget livet og unng�tt � bli "gasset".
Et nylig kl�ktig p�funn er � kreve avgift til j�dene av matprodusenter over hele verden for � f� maten godkjendt som koshermat, dvs kontrolert og velsignet av en j�disk prest slik at den kan gjelde som godkjent j�disk f�de. Norske lakseprodusenter kan fortelle om dette. Etter hvert vil det kanskje bli vanskelig � finne mat i butikken uten koshermerke?

2002. Euroen blir innf�rt som felles betalingsmiddel i EU. Bare Sverige, Danmark og England st�r utenfor. I disse land har man ikke klart � lure befolkningen til � delta enda. Det kan dog v�re mulig at bankiergruppen i England st�r i oposisjon til den gruppe bankierer som kontrollerer fastlandet. I England er man trolig i allianse med de amerikanske bankierer.
Gjennom avskaffingen av egen pengeenhet og innf�ringen av en felles mynt, har de enkelte land i EU blitt fullstendig �konomisk - og dermed ogs� politisk - ufrie. De er fulstendig underlagt kontroll�rene av sentralbanken i Den Europeiske Union. Og denne er l�st fra enhver politisk kontroll.
Verdensbankierene har tatt fullstendig kontroll med Europa. Og det er mye som tyder p� at det utelukkende er de j�diske verdensbankierer vi her snakker om.
Hvor lenge denne tilstand vil vare, er avhengig av om Verdensbankierene klarer � holde gjeldsslavene med tilstrekkelig br�d og sirkus. Eller sagt p� annet vis: folket m� holldes med for i brya, halm i bingen og tilstrkkelig med bevisthetshindrende kanaler p� parabolen.

2002. Verdensbankierene har gjennom nedkjempingen av Taliban i Afganistan tatt kontroll med oljerikdommene i Sentralasia. Og det nesten utrolige har skjedd - de har f�tt Norge til � delta i krigen. Men s� tilh�rer da ogs� statsministeren kristelig folkeparti, og utenriksministeren er bilderberger.

Mange av de norske topp-politikerene tilh�rer Bilderbergergruppen. (Se ogs� 1 og 2)

*

Etter alle disse �r er det intet som tyder p� at Verdensbankierene og deres medl�pere oppfatter resten av menneskeheten som sine br�dre.

Det som gj�r den j�diske del av verdensbankierene om mulig litt verre enn resten av gutteklubben, er at for dem er Gjeldspengesystemet og �gervirksomheten en del av religionen. �ger er � betrakte som en p�budt og hellig handling, en del av deres guds agenda, en del av hans plan med verden. J�dene er det utvalgte folket som skal arbeide fram gudens plan. Planen g�r i korthet ut p� at j�dene som guds utvalgte folk skal gj�re seg til verdens herrer, og alle de andre folkene, "hedningene", "Goyim"=kveget, skal m�tte tjene dem. Ett av midlene er gjeldspengesystemet. Ved � kontrollere gjeldspengesystemet - l�ne til kveget- (lage penger av intet og l�ne dem ut mot renter) kommer de andre folkene i en ubetalelig gjeld til de j�diske bankierene, og de m� tjene dem og deres gud slik det st�r i bibelen. J.f. Esajas 60.11-16.:...Og du skal die nationernes m�lk, og ved kongers bryst skal du die....eller Esajas 61.5-6. "Og fremmede skal st� og vokte jers hjorde, og utlendinge vil v�re jers agerdyrkere og jers vinavlere...Nationernes forr�d spiser I...".
Se ellers:

1. Kongebok 10,14; Ordspr�kene 11,15 og 22,7; Nehemia 5,4; 5. Mosebok 7,16, 23,19 og 28,12; Jesaia 49,23; Haggai 2,7; Jeremia 30,11; Esajas kap. 60 og 61.

Det inntrykk man f�r fra bibelen blir forsterket i Talmud. Og ser man p� verdens tilstand i dag, f�r man inntrykk av at den j�diske del av verdensbankierene har tatt sin gud og hans agenda p� alvor. I tillegg til den ubetalelige gjeld m� verdens befolkning i dag i �kende grad til og med betale kosheravgift for � finne mat i butikkhyllene i eget land. (Ringnes�let ble for nylig erkl�rt som kosher i en av Osloavisene).


1. J�disk kapital.
J�dene kontrollerer den alt overveiende del av �konomien i Nord- og S�r-Amerika, Europa, Russland �st for Ural, Australia og New-Zealand, det meste av Oceania samt Afrika s�r for Sahara. Kontrollen skjer gjennom kontroll med The Federal Reserve System, Bank of England, Den tyske sentralbank, det meste av banksystemet ellers i disse omr�dene, og ved at alle disse landene er p�tvunget gjeldspengesystemet. Det har hittil i tillegg v�rt j�dene som kontrollerer Verdensbanken og Det Internasjonale Pengefondet. Dette forklarer hvorfor s� mange titalls milliarder dollar av folkenes skattepenger s� lett flyter over til de nyetablerte j�diske bankierene i Rusland. Det forklarer ogs� hvorfor det meste av verdi i den privatisering som foreg�r i Russland i dag, havner i hendene p� j�diske finans- eiendoms- og industrikonglomerater.
Den Tyske finans�konomi, og delvis ogs� den industrielle, ble fullstendig overtatt av de j�diske Verdensbankierene etter krigen, og er fremdeles under deres fulle kontroll. Mye tyder p� at det er Rothschilt-gruppen som er tyngst inne. Det synes n� � v�re et visst motsetningsforhold - eller i det minste et konkurranseforhold - mellom de amerikansk-j�diske og engelsk-j�diske bankierene p� den ene siden, og de eurpeisk-j�diske p� den andre. Etter at staten Israel ble opprettet, kan den j�diske del av verdensbankierene i fred � ro n� utvikle alle de v�pen de trenger med henblikk p� en total verdenserobring: Atombomben, hydrogenbomben, n�ytronbomben, kjemiske og biologiske v�pen, og ikke minst n� ogs� etniske v�pen. Gjennom disse siste kan de selektivt utrydde de forskjellige folkeslagene som del av en biologisk krigf�ring. Mossad har direkte og kryptert forbindelse med hver eneste synagoge i hele verden
For � gj�re seg kjent med denne gruppens tenkem�te, b�r man studere deres religion. Det gj�r man best ved � kikke i
Talmud (Se ogs� her).
(Legg merke til at man n� trenger autorisasjon for � komme inn p� de ovenforst�ende lenkene til Talmud. De er sensurert vekk fra offentligheten. Man m� v�re betrodd for � kunne lese j�denes helligste skrift. Pr�v � g� hit. eller hit. eller hit. )
Fra Talmud h�rer vi:

5. A JEW IS ALLOWED TO PRACTICE USURY ON CHRISTIANS
In Abhodah Zarah (54a) it says:;
"It is allowed to take usury from Apostates who fall into idolatry."
And in Iore Dea (159, 1) it says:
"It is permitted, according to the Torah, to lend money to an Akum with usury. Some of the Elders, however, deny this except in a case of life and death. Nowadays it is permitted for any reason."
Katekismen til j�dene i tidligere Sovjetunionen. Teksten er publisert i Tel Aviv, men ikke i Rusland.


2. Arabisk oljekapital.
Da oljeinntektene begynte � str�mme inn til de arabiske landene, kom en stor del av pengestr�mmen ut av kontroll for de dav�rende bankierene, og araberne begynte selv som bankierer i konkurranse med de etablerte. Etter at staten Israel ble opprettet gjennom etnisk rensing av arabisk og muslimsk land, med velsignelse fra FN, USA og England, har det hersket et uforsonlig hat mellom j�der og muslimer. De muslimske omr�dene er derfor for en stor del tapt for de j�diske bankierene, og dette forklarer langt p� vei den �konomiske og milit�re krigf�ring England og USA driver mot enkelte av disse landene.

3 Japansk kapital.
Vi m� ta som gitt at akseptering av gjeldspengesystemet var en del av den hemmelige del av kapitulasjonsvilk�rene som ble p�tvunget japanerne etter 2. verdenskrig. Dette innbefattet da selvf�lgelig at den japanske sentralbank aldri skulle utstede fripenger.
De samme krav ble selvsagt ogs� stilt overfor Tyskland.
Det ingen hadde regnet med var at japanerne gjennom flid og dyktighet p� kort tid gjorde seg til en �konomisk verdensmakt p� Verdensbankierenes egne premisser, for s� � ta opp konkurransen med dem. I dag konkurrerer de med de j�diske verdensbankierene i deres egne tradisjonelle omr�der og konkurrerer dem delvis ut. Store amerikanske og europeiske selskaper blir n� i �kende grad kj�pt opp av japanerne, eller de starter datterselskaper i disse landene som �konomisk fotfeste innenfor tollmurene.
Det er de enorme inntektene fra den japanske eksportproduksjonen som danner grunnlaget for deres bank-, finans- og forsikringsimperier. Det er japanerne og japanske penger som har v�rt drivkraften i det �stasiatiske �konomiske oppsvinget. De j�diske bankierene er i stor grad utkonkurrert i omr�det.

4. Kinesisk kapital.
Kineserne og det kinesiske kommunistparti kom aldri under Verdensbankierenes kontroll etter revolusjonen. Dette forklarer delvis det motsetningsforhold som hersket mellom Sovjet og Kina. Og da Kina n� har beveget seg i retning av en privatkapitalistisk �konomi, er de blitt en konkurrent og en trussel for de gamle verdensbankierer. De er allerede begynt � gj�re seg gjeldende i hele �st-Asia, og etter hvert vil de komme til � ta opp konkurransen p� de vestlige bankierers tradisjonelle markeder. Det etniske grunnlaget for de kinesiske bankierers operasjoner utenfor Kina er de kinesiske emigranter som sakte men sikkert flyter ut over verden. Disse er i sin tur kontrollert av de kinesiske triader. Overalt hvor det finnes kinesere, der er ogs� triadene, og triadene og de kinesiske bankierer er i det vesentlige samme sak. De "vietnamesere" som str�mmet til vesten etter Vietnamkrigen, var i hovedsak etniske kinesere som s�kte seg bedre beiter. P� grunn av det etniske samhold blant kineserne, og p� grunn av det disiplinerende tyranni fra triadene, vil de j�diske bankierer i fremtiden bli utsatt for en farlig konkurranse.

5. Sveitsisk kapital.
Den Sveitsiske kapital kan deles i to: Den som kontrolleres av j�dene, og den som kontrolleres av sveitsere eller av andre ikke-j�der bosatt i Sveits. Den siste gruppen synes � v�re den overlegent st�rste.
Da j�dene ble fordrevet fra Spania under Ferdinand og Isabella, dro en del av dem til Nederland og Sveits. I begge land begynte de straks med sin historiske geskjeft.
Den sveitsiske bankiervirksomhet ble startet av j�dene, men landets innbyggere s� de store mulighetene som l� i virksomheten; de l�rte seg fort gebetet, og gjennom politiske virkemidler klarte de � holde j�dene i sjakk. Sp�rsm�let er bare hvor lenge de klarer det. I �yeblikket er de utsatt for et sterkt press fra j�dene. Nylig m�tte de som nevnt betale 30 milliarder kroner til "ofrene for Hollocoust" for � kj�pe seg fri fra en j�disk verdensomspennende boikot. Norge gikk - etter avtale med de j�diske organisasjonene - foran og skapte presedens ved � bevilge 500 millioner til de j�der som alt hadde f�tt erstatning for tapt eiendom under krigen. At nordmenn eller andre folkegrupper i Norge ikke har f�tt slik erstatning, h�rer med i bildet. Sverige st�r for tur til � bli plyndret for milliardbel�p p� grunn av at de som n�ytral stat under krigen hadde tatt mot "j�disk gull" som betaling for sin handel med tyskerne. Hvordan man ser forskjell p� "j�disk gull" og annet gull, er vi usikre p�. Trolig vil vi finne svar ved � studere Talmud.
Hvorvidt den sveitsiske del av Verdensbankierene skal overleve som egen gruppe, er avhengig av deres evne til � samarbeide med de andre ikke-j�diske grupperingene. Vi vet at de for tiden har et n�rt samarbeid med den arabiske oljekapital for � overleve.

*



Folkesvikerne og de nyttige idiotene.
Man er n�dt til � undre seg over at gjeldspengesystemet blir oppretholdt i s� store deler av verden. Hvordan kan folkenes tillitsmenn tillate at en s� uhyrlig forbrytelse f�r foreg� i �rhundre etter �rhundre?
For � gi et lite bidrag til svar p� dette sp�rsm�let, definerer vi en del relevante begreper for dagens aktuelle politiske og �konomiske situasjon:

1. En folkesviker er en tillitsvalgt person som med viten og vilje handler slik at hans eget folk, det folk han etnisk er en del av, som han er tillitsvalgt for og som han gjerne identifiserer seg med, blir skadelidende. Sviket dreier seg ofte, og i s�rlig grad, om � avvise fripenger og knesette renteb�rende gjeldspenger som ener�dende.
Vi vil presisere at i Norge kan j�der, samer, tatere, sig�ynere og skogfinner ikke v�re folkesvikere overfor nordmenn da de ikke tilh�rer dette folket eller identifiserer seg med dem. Bare nordmenn kan v�re folkesvikere overfor nordmenn. De nevnte folk har i det vesentlige helt andre politiske m�l � streve mot enn nordmennene.

2. En nyttig idiot er en person som blir manipulert til � handle politisk til skade for eget folk, men som ikke forst�r eller ser at det han gj�r er til skade. Begrepet ble skapt av Stalin(eller var det Lenin?) for � karakterisere og beskrive de vestlige kommunistene. Eksempler kan v�re overbeviste norske migrasjonspedagoger og norske migrasjonsjournalister som tror p� "det fargerike fellesskapets" fortreffelighet, samt entusiastiske norske tilhengere av kapitalismen som ikke har forst�tt virkem�ten til gjeldspengesystemet. En SV- politiker som i ord erkl�rer seg som sosialist og antikapitalist, men som i praksis forsvarer gjeldspengesystemet, frihandelen og pengenes primat med nebb og kl�r, er et annet eksempel.

3. En medl�per er en person som ikke er tillitsvalgt, som g�r folkesvikerne til h�nde, men som vet at det han gj�r er til skade for hans eget folk. Medl�periet skjer gjerne av opportunistiske grunner. Eksemplet kan v�re embets- og tjenestemenn av alle slag.

4. En akkordgjenger er en person som av en eller annen grunn g�r p� akkord med det som han vet er sant og rett. Dette er en form for �ndelig hor. Han skjuler sannheten og m�lb�rer l�gnen.
Eksemplet er akademikere som skjuler eller fortier sannheten om gjeldspengesystemet, eller som mot bedre vitende reklamerer for det flerkulturelle samfunns fortreffelighet.

5. En folkefiende er en person som med viten og vilje, og gjerne for egen vinnings skyld, beg�r handlinger som er til skade for eget- eller andres folkefellesskap.
B�de nordmenn og ikke-nordmenn som arbeider for � gj�re Norge til en allmenning for Verdensbankierenes gjeldspenger, eller som bosted for alle verdens folkeslag, vil derfor alltid v�re en fiende av det norske folk. Hit h�rer de fleste av dagens politikere, migrasjonspedagogene og migrasjonsjournalistene.

6. En folkevenn er en person som virker til eget folks vel uten � skade de andre folkene.

7. En nordmann er et menneske med norsk etnisk tilh�righet.
(Det er et mysterium hvordan flyktninger eller asyls�kere som kommer til landet etter kort tid alltid er blitt nordmenn. Hvorfor blir de ikke samer eller skogfinner?)

8. En operat�r eller p�virkningsagent er et menneske som har som oppdrag av Verdensbankierene � arbeide for deres sak. Eksempel kan v�re Gro Harlem Brundtland, Reiulf Sten, Torvald Stoltenberg m.m. fl , samt de fleste av regjeringsr�mlingene som kom heim i 1945 p� de engelske bajonettene. De siste satte igang � myrde sine egne landsmenn s� blodet skvatt over murene p� Akershus, uten hjemmel i norsk lov, men etter provisoriske anordninger gitt med tilbakevirkende kraft. Og s� snart det lot seg gj�re, inndro de de fripenger tyskerne hadde satt i oml�p og fikk gjeldspengesystemet p� skinner igjen.

9.Migrasjonspedagoger. L�rere som har tatt minst en kvart�rsenhet i migrasjonspedagogikk og derved dyktiggjort seg i � dyktiggj�re fremmede folkeslag til bite seg fast i landet og sl� til seg livsgrunnlaget til l�rerne selv og deres egne barn.
Av s�rlig betydning - n�rmest som en ekstraytelse - er det at migrasjonspedagogen i tillegg l�rer(eller tilvender) barna � regne med renter, og dermed til � akseptere renten, uten � fortelle dem om rentens ubetalelighet i et samfunns�konomisk perspektiv. Dermed gj�r han dem til Mammondyrkere uten at de vet hva de dyrker, og til en lettledet sauflokk og nyttige idioter for Verdensbankierene og folkesvikerne.

10. Et �ndelig ludder er et menneske som har g�tt i andres tjeneste og som bruker sine �ndsevner i tjenesten til � fortie sannheten og m�lb�re l�gnen.
Eksempel kan v�re sosial�konomer som forherliger det renteb�rende gjeldspengesystem og fortier all kunnskap om fripenger, og som har g�tt i det kapitalistiske systems tjeneste som sosial�konomiske "prester" og "sannsigere". Eller det kan v�re prester i Den Norske Kirke som fortier sandheten om den historiske Jesus, for eks at han var en j�disk nasjonalist med tilknytning til b�de eseere og seloter, og istedet bruker kristendommen til � bekjempe norsk nasjonalisme, og gjerne ogs� all annen nasjonalisme som ikke passer Verdensbankierene(Men aldri den sionistiske/judaistiske nasjonalismen).

(mange av begrepene overlapper hverandre)



I Norge er gruppen av folkesvikere sv�rt stor, - men tallet av nyttige idioter og medl�pere er langt st�rre.

Konklusjon.
Som vi ser av systemanalysen, kan alle de problemer vi nevnte under punkt B: de �konomiske "problemer", forklares som virkninger av systemet.
At det ogs� kan v�re sider ved menneskets natur; for eks. makttrang og gr�dighet, eller bestemte tenkem�ter; for eks. troen p� og tilliten til det kapitalistiske system, som ogs� drar i samme retning, skal vi ikke benekte. Det vi imidlertid kan sl� fast ut fra analysen er at:

1. Innf�ring av fripenger og rentefrie gjeldspenger som kilde for penge- og kreditttilf�rsel i landet. Denne ordning m� bygge p� Norges Bank med filialer. De banker og pengeinstitusjoner som �nsker � fortsette med utl�n av renteb�rende gjeldspenger, kan i prinsippet gjerne fortsette med dette uten de store skadevirkningene.

2. Fjerning av pengenes primat i etablering av eiendomsrett til ressurser, produksjon og produksjonsmidler - og dermed til arbeidsplasser - og innf�ring av folkets og arbeidets primat i etablering av eiendomsrett til de samme,

3. Fjerning av frihandelsavtaler p� pengenes premisser og innf�ring av handelsavtaler p� nasjonenes premisser,

er en n�dvendig betingelse for � fjerne de nevnte �konomiske problemer.

(Vi vet at dette sammen med demokratiet som styringsform, nasjonalsinnede tillitsmenn p� Tinget og en nasjonalsinnet Grunnlov som lovmessig rammeverk, ogs� er en tilstrekkelig betingelse, men det f�r vi vise ved en annen analyse.)
Ved � innf�re disse punkter i Grunnloven, Folkeretten og Menneskerettighets-konvensjonen, ville b�de folkesvikere og nyttige idioter, samt de andre nevnte minusvariantene, f� karrige arbeidsk�r p� det �konomiske feltet.

Ved � gjennomf�re disse tre punktene i et samfunn, og ved � kjenne fienden og hans m�l og midler, vil Verdensbankierenes makt v�re brutt, og verden vil kunne g� en str�lende framtid i m�te.

En utfordring
Vi retter f�lgende utfordring til medlemmer og politikere p� alle niv�er i NKP, AKP-ml, R�d Valgallianse og SV:

Gi en begrunnelse for at du og partiet ditt velger � st�tte

1) det renteb�rende Gjeldspengesystemet

framfor et system med mest mulig

2) fripenger og rentefrie gjeldspenger.


Eller, for � stille utfordringen som et sp�rsm�l:

Hvorfor arbeider du for at samfunnet - folkefellesskapet ditt - skal bli p�f�rt en ubetalelig gjeld som vokser eksponensielt mot sykliske �konomiske kriser?

Utfordringen er rettet til disse partiene og partimedlemmene fordi de framstiller seg som fiender av det kapitalistiske system. Svaret vil �yeblikkelig bli lagt ut p� disse sidene. De vil med et �rlig svar trolig gj�re b�de seg selv og hele det norske folk en stor tjeneste. Selv kunne de kanskje risikere � g� over fra � v�re folkesvikere eller nyttig idioter til � bli folkevenner - verdige til � v�re tillitsmenn for nordmenn. Folket har krav p� en slik begrunnelse.

Hva kan gj�res?
Ingen ny mentalitet eller tenkem�te vil isolert sett fjerne �rsaken til de problemer eller den elendighet det renteb�rende gjeldspengesystem avstedkommer. P� demokratisk vis kan dette bare skje ved at den lovgivende forsamling fjerner systemet ved lov, og innf�rer et nytt ved lov. Men da de eksisterende politiske partier m� formodes � v�re tilhengere av renter og renteb�rende gjeldspenger, kan dette f�rst skje etter at nye partier som er villig til � foreta de n�dvendige endringer, er kommet i flertall p� tinget.

Det vi kan og m� gj�re er derfor:

1. Spre kunnskapen om renter, gjeldspenger og fripenger til flest mulig.

2. Arbeide for at politiske partier som er villige til � foreta de n�dvendige endringer, kommer i flertall p� Tinget. Dette vil vel i praksis si at man melder seg inn i et slikt parti og arbeider for � virkeliggj�re dets politiske program.

Selv om man ikke har lyst til, eller f�ler seg skikket til, � drive med politisk arbeid, er det mulig � v�re passivt medlem. Det eksisterer trolig ingen unskyldning for ikke � bidra med noe.
I �yeblikket finnes det s� vidt vi vet bare ett slikt parti i Norge:
Norges Patriotiske Enhetsparti. Vi h�per at det snart blir mange flere.
Tilbake
Artikkel 3
Tilbake