Arbeidsinnvandring, velstandstap og folkesvik

vth

 

Arbeidsinnvandring: profitt til Pengefyrstene – fattigdom til folkene

 

Mens resten av verden befinner seg i krise, har vi i Norge velstand, velferd og mangel på arbeidskraft. Dette skyldes i all hovedsak at vi står utenfor EU. Gjennom folkeavstemningene om EU ble folkesvikerne overstyrt av folket.

Mangelen på arbeidskraft i landet har ledet til en kraftig arbeidsinnvandring fra EØS-området. I tillegg kommer den arbeidskraft som blir sluppet løs gjennom innvandrings- og asylpolitikken.

I media og de politiske miljøer heter det seg at all denne arbeidskraften er bra for Norge. Vi trenger arbeidskraften, sies det. Vi hadde ikke klart oss uten den utenlandske arbeidskraften, sies det. Vi trenger noen til å passe på oss når vi blir gamle. Slik heter det seg.

 

Men er det slik.? Er det slik at all denne utenlandske og folkefremmede arbeidskraften er bra for ”Norge” og ”oss”? Hvem er ”vi” og hvem er ”Norge”?

La oss undersøke saken…

 

Gjeldspenger slavebinder – Fripenger frigjør

Deskriptive premisser.

1. I dagens arbeidsliv er det to parter: arbeidsselgerne og arbeidskjøperne. De første ønsker så høye lønninger som mulig for å øke sin kjøpekraft, de siste så lave lønninger som mulig for å øke sin profitt. Arbeidsselgerne vil selge seg så dyrt som mulig. Arbeidskjøperne vil betale så lite som mulig.

 

2. I dagens Norge er det, nå som før, to hovedmotstandere: folket og Utsugerne. Vi er to folk som i historisk perspektiv har rett til å bo i landet: nordmenn og samer. Utsugerne er de mennesker som parasitterer på folkene; de strever med å ta seg arbeidsfrie innkomster av folkenes arbeid, å slå til seg alle rikdommer og å kontrollere, tankestyre og slavebinde folkene. Hit hører blant annet nasjonale og internasjonale pengefyrster og kapitaleiere, folkefremmede som tar seg inn i landet for å beite på den velferd og rikdom de to folkene har skapt samt hjelpere og medløpere de parasitterende finner i folket. Deres frontorganisasjoner er mange.

 

3. Den folkemengde et land kan fø på bærekraftig vis, er begrenset. I Norge har vi i dag en selvforsyningsgrad for mat på ca 45 % på kaloribasis. På proteinbasis har vi et stort overskudd gjennom vår fiskeproduksjon, men en stor del av fiskeforet er importert. Det er derfor trolig riktig å si at vår nåværende befolkning ligger nær det maksimale befolkningstall for et bærekraftig samfunn og en bærekraftig utvikling. Betraktninger rundt tilgang på fornybar energi tilsier det samme.

Men er vi villige til å øke landbruksproduksjonen og senke vår levestandard en smule, er det mulig vi kan fø en befolkning på 6 millioner på bærekraftig vis hva angår mat og energi.

 

4. I alle samfunn og land er mengden uløste arbeidsoppgaver uendelig stor. Der finnes altså uendelig mange flere arbeidsoppgaver som står uløst enn det finnes arbeidskraft til å utføre dem

 

5. I Norge i dag er næringslivet og arbeidsplassene enten kontrollert av det offentlige eller av pengeeierne. De ansatte; arbeiderne, arbeidsselgerne, er ytterst sjelden på eiersiden. Det er altså arbeidskjøperne som eier eller kontrollerer arbeidsplassene.

 

I tillegg går vi for to normative premisser.

6. Alle folk er verdifulle og derfor verneverdige. (Dette er trolig ren rasisme for den rådende galskap.)

 

7. Det er umoralsk og forkastelig at de rike skal stjele fra de fattige. (Her er Utsugerne nok uenige.)

 

Gjeldspenger – med ondt skal ondt fordrives

(Bankgjeld erstattes med statsgjeld som må betales av folket. Et fripengesystem hadde løst problemet)

 

Legger vi de ovenstående premisser til grunn, kan vi utlede en del betraktninger rundt fenomenet arbeidsinnvandring – og saktens også annen innvandring – som ikke burde være helt uinteressant for de som har tatt mål av seg til å bedrive politikk i landet; særlig om de gir seg ut for å gjøre det på vegne av nordmenn og samer.

 

Som vi vet er Norge et ganske så bestemt geografisk område. Grensene er nøye fastlagt. Dette geografiske området trenger selvsagt ikke arbeidskraft av noe slag. Det ”Norge” man viser til som arbeidskrafttrengende, må derfor være noe helt annet. Kanskje Det norske samfunn som helhet?

Men hvem er så ”vi” og ”oss” i arbeidslivssammenheng? For å gjøre historien kort: Det er enten det såkalte ”næringsliv” med sine pengefyrster, sine kapitaleiere og sine arbeidskjøpere - heri det offentlige - eller så er det arbeidsselgerne. For vi vet jo alt at disse to partene vanligvis har høyst forskjellige interesser, så spørsmålet blir da hvem av dem det skulle være som trenger arbeidskraft.

Uten å overanstrenge tanken ser vi fort at næringslivet eller kapitaleierne, arbeidskjøperne, har store fordeler av arbeidskraftinnvandringen. På den ene siden får de tak i all den arbeidskraft de trenger, og på den andre siden vil arbeidskraftinnvandringen, sammen med asylant- og flyktningestrømmen, presse lønningene nedover. Begge deler til profittens fordel og trivsel. I dag arbeider titusener polakker og baltere for 30-40 kr timen rundt i landet

De folkeegne arbeidsselgerne derimot synes ikke å ha noen som helst glede eller nytte av rikeligheten på arbeidskraft; lønningene og kjøpekraften blir presset nedover, og det skjer en konkurransevridning mellom bedrifter og arbeidsplasser. Bedrifter som uten arbeidskraftinnvandring ville gått konkurs og avgitt innenlandsk arbeidskraft til bedrifter med større lønnsevne, overlever nå, og i vesentlig grad på skammelige slavelønninger.

Vi kan da trekke to konklusjoner:

 

1. Arbeidskjøperne eller bedriftseierne har fordel av arbeidsinnvandringen på grunn av rikelig arbeidskraft, fallende lønninger og økende profitt.

 

2. De innenlandske arbeidsselgerne, som egentlig i det vesentlige er identisk med folket, har stor ulempe av arbeidsinnvandringen på grunn av fallende lønninger og kjøpekraft, samt ødeleggelse av den naturlige og ønskelige velstandsøkende konkurransen mellom bedriftene om arbeidskraften.

 

Og dette gjelder selvsagt også om vi tar hensyn til nytten av det arbeid og de prosjekter som blir utført med den importerte arbeidskraft. Nyttige prosjekter vil saktens bli utført, men på bekostning av velstand og velferd for den folkeegne arbeidskraft. Disse prosjekter kunne med fordel ventet til folket selv fikk tid og arbeidskraft til å utføre dem.

Et unntak kan være større oppgaver som er begrenset i tid og hvor arbeidskraften kan sendes heim etter endt oppdrag. Eksempler kan være veianlegg som ellers måtte vente i lang tid, store og viktige byggeprosjekter som ellers måtte vente eller dobbelsporet elektrifisert jernbane der det måtte være ønskelig. Arbeidsinnvandring til utføring av folkets vanlige arbeid vil alltid være til skade for folket, og i særlig grad når de fremmede forblir i landet.

Den økende kriminalitet er en samfunnsomkostning som kommer i tillegg. I tillegg kommer også de tap av muligheter som blir de folkeegne til del når de folkefremmede slipper løs i landet, gjerne forfordelt foran folkes egne hva angår arbeidsplasser, studieplasser og karrieremuligheter av alle slag.

 

Videre kan vi si på grunnlag av de ovenstående premisser:

 

3. Den store arbeidsinnvandring og fremmedinnvandring gjennom asyl- og flyktningepolitikken vil meget snart resultere i en befolkningsstørrelse som overskrider det bærekraftige både hva matproduksjon og fornybar energi angår.

 

4. Arbeidsinnvandringen bidrar sammen med fremmedinnvandring av alle andre slag til over tid å utrydde eller begå folkemord på nordmenn og samer.

 

I den grad nordmenn og samer måte være verdifulle og verneverdige, vil dette være et tap for det kulturelle og genetiske mangfoldet på jorden. Og det er et tap for menneskeheten og skaperverket.

 

5. Den konflikt vi har mellom arbeidskjøpere og arbeidsselgere ville blitt endret til arbeidsselgernes fordel om dagens arbeidsselgere, de ansatte, hadde blitt hovedeiere av bedriftene i det private næringsliv. Arbeidsselgerne – folket – ville blitt de overmektige; utsugerne de underlegne. ##

 

Når de ansatte har dominerende eierskap i bedriftene i det private næringsliv, ser næringslivet generelt seg ikke tjent med lønnssenkende arbeidsinnvandring. Det er blant annet derfor vi annet steds har anbefalt et delingsforhold på 60/40 mellom arbeid og kapital i bedrifters eierskap. Heller ikke folket generelt ser seg tjent med slik innvandring. Konkurransen om den begrensede arbeidskraften vil og skal drive reallønnene i været og gjøre at bare de mest lønnsomme selskaper overlever. Arbeidsinnvandringen forstyrrer denne naturlige og ønskelige konkurransen. Mangel på arbeidskraft gir konkurranse om arbeidskraften og driver samfunnet opp og fram mot stadig større velstand og velferd.

 

6. Siden arbeidsoppgavenes antall er uendelig og arbeidskraften høyst begrenset, vil det alltid vøre mulig og samfunnsmessig lønnsomt å ha utbygd en god del flere arbeidsplasser enn det er arbeidstakere.

 

Dermed kunne de som ville og kunne, arbeide overtid etter hjertets lyst, og de kunne ha flere jobber om de ønsket. Vi vil anslå at 1.1-1.2 årsverk per arbeidstaker kunne bli et passende snitt for et land i bærekraftig balanse, og hvor et gjeldspengesystem er erstattet av et fripengesystem, pengeprimatet er erstattet av arbeidsprimatet og Pengefyrstenes fire friheter er erstattet av folkets fire friheter. Dermed kunne de folkeegne arbeidssøkerne fråtse i arbeidsplasser. Men dette er bare mulig uten arbeidsinnvandring.

 

7. Et bærekraftig samfunn vil ikke kunne drive med arbeidsinnvandring over tid. Landet vil da bli overbeskattet og svartbeitet.

 

Norge er et rikt land. Arbeidsinnvandringen fra Europa skjer for det meste fra fattige områder som Polen, Baltikum, Østeuropa og nå Hellas og Italia. Disse land trenger selv sin arbeidskraft for å kunne arbeide seg ut av fattigdommen. Derfor:

 

8. Det er moralsk forkastelig av det rike Norge - Utsugerne i Norge, ”næringslivet” - å rane til seg arbeidskraft fra de fattige landene som i langt større grad trenger den selv for å arbeide seg ut av fattigdommen.

 

Slik arbeidsinnvandring til Norge og Vesten er en vesentlig grunn til at utviklingslandene forblir fattige. Intelligentsiaen og de høyt fagutdannede utvandrer til de rike land som kan betale høye lønninger.

Like forkastelig er det at rike land utdanner folk fra fattige land, for deretter å la dem forbli i landet i stedet for å dra hjem og være til nytte for folket sitt.

 

9 Samfunnet gjør seg avhengig av den fremmede arbeidskraften.

 

I dag ville det by på store problemer om vi skulle sende alle vaskehjelpene, sykepleierne, legene, au pairene, hushjelpene og ingeniørene heim dit de trenges langt mer enn i Norge. Bordet fanger på et vis i denne saken, og dess lenger arbeidsinnvandring og annen innvandring får foregå, dess verre blir det for de folkeegne under oppryddingen. Og uten opprydding – folkets fortapelse!

 

Systemvokterne – Rottene forlater det synkende skip.

Liv og velferd for folkene ofres for systemet

 

Stiller vi oss på kapitalens eller utsugernes side, er arbeidsinnvandring et gode. Stiller vi oss på det norske og det samiske folks side, er arbeidsinnvandring et onde.
Næringslivet og arbeidsplassene i et land er til for det landeiende folket, ikke for kapitalen og de internasjonale pengefyrstene.

 

Og slik det er i Norge, slik er det i resten av verden. Det er derfor vi annet steds har gått inn for følgende hovedmålsetning for den politiske utvikling:

 

Politikkens hovedmålsetning eller formål:

Vi vil det norske og det samiske folks overlevelse som folk i maksimal velstand og velferd i et bærekraftig samfunn i økologisk likevekt og med Norge som aktivt vernet nasjonalstat. Dette innbefatter bekjempelse av de fiender og utsugere som arbeider for å utrydde det norske folk, bryte ned Norge som nasjonalstat og slavebinde hele menneskeheten. ##

*

 

Det hadde nok vært bedre og mer etisk forsvarlig å bruke asyl- og innvandringsbudsjettene til å heve fødselstallet i Norge til over 2.1, satset på å fostre opp egne barn og gitt norske mødre de beste kår og betingelser for sitt moderskap og livskariere.

Og når vi nådde en befolkning på ca 6 millioner, burde befolkningen trolig av bærekraftighetsgrunner helst stabiliseres.

Det er lettere for Norge å skape velstand for en liten befolkning enn for en stor. Det vet Kina og India det meste om.

Siden 1975 er det utført ca 500 000 aborter i Norge. Dette gir en spebarnsdødelighet på over 20% sammen med den naturlige dødelighet. Midlene til folkeutrydningen er i sannhet mange... Og det skjer etter politikernes vilje.

 

I dag går det fort mot utrydding av nordmenn og samer, og arbeidsinnvandring er en av grunnene. Det har lyktes folkesvikerne å fjotte ut folk til å tro at arbeidsinnvandringen er bra for dem, at ”vi” trenger folkefremmed for å overleve i velstand og velferd.

 

De folkefremmede vil nesten alltid etablere seg som en femtekolonne i samfunnslegemet.

 

Folkesviket intensiveres etter 22.07.11. Det begynner å bli knapt om tid for svikerne.

 

 

Gull er krigens og dødens penger – Fripenger tuftet på ærlig og nyttig arbeid er Livets penger

 

Heim