Arbeidsinnvandring, velstandstap og folkesvik

vth

 

Arbeidsinnvandring: profitt til Pengefyrstene ... fattigdom til folkene

 

Mens resten av verden befinner seg i krise, har vi i Norge velstand, velferd og mangel paa arbeidskraft. Dette skyldes i all hovedsak at vi staar utenfor EU. Gjennom folkeavstemningene om EU ble folkesvikerne overstyrt av folket.

Mangelen paa arbeidskraft i landet har ledet til en kraftig arbeidsinnvandring fra EoeS-omraadet. I tillegg kommer den arbeidskraft som blir sluppet loes gjennom innvandrings- og asylpolitikken.

I media og de politiske miljoeer heter det seg at all denne arbeidskraften er bra for Norge. Vi trenger arbeidskraften, sies det. Vi hadde ikke klart oss uten den utenlandske arbeidskraften, sies det. Vi trenger noen til aa passe paa oss naar vi blir gamle. Slik heter det seg.

 

Men er det slik.? Er det slik at all denne utenlandske og folkefremmede arbeidskraften er bra for Norge og oss? Hvem er vi og hvem er Norge?

La oss undersoeke saken.

 

Gjeldspenger slavebinder. Fripenger frigjoer

Deskriptive premisser.

1. I dagens arbeidsliv er det to parter: arbeidsselgerne og arbeidskjoeperne. De foerste oensker saa hoeye loenninger som mulig for aa oeke sin kjoepekraft, de siste saa lave loenninger som mulig for aa oeke sin profitt. Arbeidsselgerne vil selge seg saa dyrt som mulig. Arbeidskjoeperne vil betale saa lite som mulig.

 

2. I dagens Norge er det, naa som foer, to hovedmotstandere: folket og Utsugerne. Vi er to folk som i historisk perspektiv har rett til aa bo i landet: nordmenn og samer. Utsugerne er de mennesker som parasitterer paa folkene; de strever med aa ta seg arbeidsfrie innkomster av folkenes arbeid, aa slaa til seg alle rikdommer og aa kontrollere, tankestyre og slavebinde folkene. Hit haarer blant annet nasjonale og internasjonale pengefyrster og kapitaleiere, folkefremmede som tar seg inn i landet for aa beite paa den velferd og rikdom de to folkene har skapt samt hjelpere og medloepere de parasitterende finner i folket. Deres frontorganisasjoner er mange.

 

3. Den folkemengde et land kan faa paa baerekraftig vis, er begrenset. I Norge har vi i dag en selvforsyningsgrad for mat paa ca 45 % paa kaloribasis. Paa proteinbasis har vi et stort overskudd gjennom vaar fiskeproduksjon, men en stor del av fiskeforet er importert. Det er derfor trolig riktig aa si at vaar naavaerende befolkning ligger naer det maksimale befolkningstall for et baerekraftig samfunn og en baerekraftig utvikling. Betraktninger rundt tilgang paa fornybar energi tilsier det samme.

Men er vi villige til aa oeke landbruksproduksjonen og senke vaar levestandard en smule, er det mulig vi kan faa en befolkning paa 6 millioner paa baerekraftig vis hva angaar mat og energi.

 

4. I alle samfunn og land er mengden uloeste arbeidsoppgaver uendelig stor. Der finnes altsaa uendelig mange flere arbeidsoppgaver som staar uloest enn det finnes arbeidskraft til aa utfoere dem

 

5. I Norge i dag er naeringslivet og arbeidsplassene enten kontrollert av det offentlige eller av pengeeierne. De ansatte; arbeiderne, arbeidsselgerne, er ytterst sjelden paa eiersiden. Det er altsaa arbeidskjoeperne som eier eller kontrollerer arbeidsplassene.

 

I tillegg gaar vi for to normative premisser.

6. Alle folk er verdifulle og derfor verneverdige. (Dette er trolig ren rasisme for den raadende galskap.)

 

7. Det er umoralsk og forkastelig at de rike skal stjele fra de fattige. (Her er Utsugerne nok uenige.)

 

Gjeldspenger ... med ondt skal ondt fordrives

(Bankgjeld erstattes med statsgjeld som maa betales av folket. Et fripengesystem hadde loest problemet)

 

Legger vi de ovenstaaende premisser til grunn, kan vi utlede en del betraktninger rundt fenomenet arbeidsinnvandring ... og saktens ogsaa annen innvandring ... som ikke burde vaere helt uinteressant for de som har tatt maal av seg til aa bedrive politikk i landet; saerlig om de gir seg ut for aa gjoere det paa vegne av nordmenn og samer.

 

Som vi vet er Norge et ganske saa bestemt geografisk omraade. Grensene er noeye fastlagt. Dette geografiske omraadet trenger selvsagt ikke arbeidskraft av noe slag. Det 'Norge' man viser til som arbeidskrafttrengende, maa derfor vaere noe helt annet. Kanskje Det norske samfunn som helhet?

Men hvem er saa 'vi' og 'oss' i arbeidslivssammenheng? For aa gjoere historien kort: Det er enten det saakalte 'naeringsliv' med sine pengefyrster, sine kapitaleiere og sine arbeidskjoepere - heri det offentlige - eller saa er det arbeidsselgerne. For vi vet jo alt at disse to partene vanligvis har hoeyst forskjellige interesser, saa spoersmaalet blir da hvem av dem det skulle vaere som trenger arbeidskraft.

Uten aa overanstrenge tanken ser vi fort at noeringslivet eller kapitaleierne, arbeidskjoeperne, har store fordeler av arbeidskraftinnvandringen. Paa den ene siden faar de tak i all den arbeidskraft de trenger, og paa den andre siden vil arbeidskraftinnvandringen, sammen med asylant- og flyktningestroemmen, presse loenningene nedover. Begge deler til profittens fordel og trivsel. I dag arbeider titusener polakker og baltere for 30-40 kr timen rundt i landet

De folkeegne arbeidsselgerne derimot synes ikke aa ha noen som helst glede eller nytte av rikeligheten paa arbeidskraft; loenningene og kjoepekraften blir presset nedover, og det skjer en konkurransevridning mellom bedrifter og arbeidsplasser. Bedrifter som uten arbeidskraftinnvandring ville gaatt konkurs og avgitt innenlandsk arbeidskraft til bedrifter med stoerre loennsevne, overlever naa, og i vesentlig grad paa skammelige slaveloenninger.

Vi kan da trekke to konklusjoner:

 

1. Arbeidskjoeperne eller bedriftseierne har fordel av arbeidsinnvandringen paa grunn av rikelig arbeidskraft, fallende loenninger og oekende profitt.

 

2. De innenlandske arbeidsselgerne, som egentlig i det vesentlige er identisk med folket, har stor ulempe av arbeidsinnvandringen paa grunn av fallende loenninger og kjoepekraft, samt oedeleggelse av den naturlige og oenskelige velstandsoekende konkurransen mellom bedriftene om arbeidskraften.

 

Og dette gjelder selvsagt ogsaa om vi tar hensyn til nytten av det arbeid og de prosjekter som blir utfoert med den importerte arbeidskraft. Nyttige prosjekter vil saktens bli utfoert, men paa bekostning av velstand og velferd for den folkeegne arbeidskraft. Disse prosjekter kunne med fordel ventet til folket selv fikk tid og arbeidskraft til aa utfoere dem.

Et unntak kan vaere stoerre oppgaver som er begrenset i tid og hvor arbeidskraften kan sendes heim etter endt oppdrag. Eksempler kan vaere veianlegg som ellers maatte vente i lang tid, store og viktige byggeprosjekter som ellers maatte vente eller dobbelsporet elektrifisert jernbane der det maatte vaere oenskelig. Arbeidsinnvandring til utfoering av folkets vanlige arbeid vil alltid vaere til skade for folket, og i saerlig grad naar de fremmede forblir i landet.

Den oekende kriminalitet er en samfunnsomkostning som kommer i tillegg. I tillegg kommer ogsaa de tap av muligheter som blir de folkeegne til del naar de folkefremmede slipper loes i landet, gjerne forfordelt foran folkes egne hva angaar arbeidsplasser, studieplasser og karrieremuligheter av alle slag.

 

Videre kan vi si paa grunnlag av de ovenstaaende premisser:

 

3. Den store arbeidsinnvandring og fremmedinnvandring gjennom asyl- og flyktningepolitikken vil meget snart resultere i en befolkningsstoerrelse som overskrider det baerekraftige baade hva matproduksjon og fornybar energi angaar.

 

4. Arbeidsinnvandringen bidrar sammen med fremmedinnvandring av alle andre slag til over tid aa utrydde eller begaa folkemord paa nordmenn og samer.

 

I den grad nordmenn og samer maate vaere verdifulle og verneverdige, vil dette vaere et tap for det kulturelle og genetiske mangfoldet paa jorden. Og det er et tap for menneskeheten og skaperverket.

 

5. Den konflikt vi har mellom arbeidskjoepere og arbeidsselgere ville blitt endret til arbeidsselgernes fordel om dagens arbeidsselgere, de ansatte, hadde blitt hovedeiere av bedriftene i det private naeringsliv. Arbeidsselgerne ... folket ... ville blitt de overmektige; utsugerne de underlegne. ##

 

Naar de ansatte har dominerende eierskap i bedriftene i det private naeringsliv, ser naeringslivet generelt seg ikke tjent med loennssenkende arbeidsinnvandring. Det er blant annet derfor vi annet steds har anbefalt et delingsforhold paa 60/40 mellom arbeid og kapital i bedrifters eierskap. Heller ikke folket generelt ser seg tjent med slik innvandring. Konkurransen om den begrensede arbeidskraften vil og skal drive realloennene i vaeret og gjoere at bare de mest loennsomme selskaper overlever. Arbeidsinnvandringen forstyrrer denne naturlige og oenskelige konkurransen. Mangel paa arbeidskraft gir konkurranse om arbeidskraften og driver samfunnet opp og fram mot stadig stoerre velstand og velferd.

 

6. Siden arbeidsoppgavenes antall er uendelig og arbeidskraften hoeyst begrenset, vil det alltid vaere mulig og samfunnsmessig loennsomt aa ha utbygd en god del flere arbeidsplasser enn det er arbeidstakere.

 

Dermed kunne de som ville og kunne, arbeide overtid etter hjertets lyst, og de kunne ha flere jobber om de oensket. Vi vil anslaa at 1.1-1.2 aarsverk per arbeidstaker kunne bli et passende snitt for et land i baerekraftig balanse, og hvor et gjeldspengesystem er erstattet av et fripengesystem, pengeprimatet er erstattet av arbeidsprimatet og Pengefyrstenes fire friheter er erstattet av folkets fire friheter. Dermed kunne de folkeegne arbeidssoekerne fraatse i arbeidsplasser. Men dette er bare mulig uten arbeidsinnvandring.

 

7. Et baerekraftig samfunn vil ikke kunne drive med arbeidsinnvandring over tid. Landet vil da bli overbeskattet og svartbeitet.

 

Norge er et rikt land. Arbeidsinnvandringen fra Europa skjer for det meste fra fattige omraader som Polen, Baltikum, oesteuropa og naa Hellas og Italia. Disse land trenger selv sin arbeidskraft for aa kunne arbeide seg ut av fattigdommen. Derfor:

 

8. Det er moralsk forkastelig av det rike Norge - Utsugerne i Norge, 'naeringslivet' - aa rane til seg arbeidskraft fra de fattige landene som i langt stoerre grad trenger den selv for aa arbeide seg ut av fattigdommen.

 

Slik arbeidsinnvandring til Norge og Vesten er en vesentlig grunn til at utviklingslandene forblir fattige. Intelligentsiaen og de hoeyt fagutdannede utvandrer til de rike land som kan betale hoeye loenninger.

Like forkastelig er det at rike land utdanner folk fra fattige land, for deretter aa la dem forbli i landet i stedet for aa dra hjem og vaere til nytte for folket sitt.

 

9 Samfunnet gjoer seg avhengig av den fremmede arbeidskraften.

 

I dag ville det by paa store problemer om vi skulle sende alle vaskehjelpene, sykepleierne, legene, au pairene, hushjelpene og ingenioerene heim dit de trenges langt mer enn i Norge. Bordet fanger paa et vis i denne saken, og dess lenger arbeidsinnvandring og annen innvandring faar foregaa, dess verre blir det for de folkeegne under oppryddingen. Og uten opprydding ... folkets fortapelse!

 

Systemvokterne ... Rottene forlater det synkende skip.

Liv og velferd for folkene ofres for systemet

 

Stiller vi oss paa kapitalens eller utsugernes side, er arbeidsinnvandring et gode. Stiller vi oss paa det norske og det samiske folks side, er arbeidsinnvandring et onde.
Naeringslivet og arbeidsplassene i et land er til for det landeiende folket, ikke for kapitalen og de internasjonale pengefyrstene.

 

Og slik det er i Norge, slik er det i resten av verden. Det er derfor vi annet steds har gaatt inn for foelgende hovedmaalsetning for den politiske utvikling:

 

Politikkens hovedmaalsetning eller formaal:

Vi vil det norske og det samiske folks overlevelse som folk i maksimal velstand og velferd i et baerekraftig samfunn i oekologisk likevekt og med Norge som aktivt vernet nasjonalstat. Dette innbefatter bekjempelse av de fiender og utsugere som arbeider for aa utrydde det norske folk, bryte ned Norge som nasjonalstat og slavebinde hele menneskeheten. ##

*

 

Det hadde nok vaart bedre og mer etisk forsvarlig aa bruke asyl- og innvandringsbudsjettene til aa heve foedselstallet i Norge til over 2.1, satset paa aa fostre opp egne barn og gitt norske moedre de beste kaar og betingelser for sitt moderskap og livskariere.

Og naar vi naadde en befolkning paa ca 6 millioner, burde befolkningen trolig av baerekraftighetsgrunner helst stabiliseres.

Det er lettere for Norge aa skape velstand for en liten befolkning enn for en stor. Det vet Kina og India det meste om.

Siden 1975 er det utfoert ca 500 000 aborter i Norge. Dette gir en spebarnsdoedelighet paa over 20% sammen med den naturlige doedelighet. Midlene til folkeutrydningen er i sannhet mange... Og det skjer etter politikernes vilje.

 

I dag goer det fort mot utrydding av nordmenn og samer, og arbeidsinnvandring er en av grunnene. Det har lyktes folkesvikerne aa fjotte ut folk til aa tro at arbeidsinnvandringen er bra for dem, at 'vi' trenger folkefremmed for aa overleve i velstand og velferd.

 

De folkefremmede vil nesten alltid etablere seg som en femtekolonne i samfunnslegemet.

 

Folkesviket intensiveres etter 22.07.11. Det begynner aa bli knapt om tid for svikerne.

 

 

Gull er krigens og doedens penger ... Fripenger tuftet paa aerlig og nyttig arbeid er Livets penger

 

Heim