Falker man ikke bør glømme

Fra goternes historie

- Litt om folkesvik, innvandring og svikets virkninger –

Vth

I alle folk har det til alle tider vært vannartinger som satte sine egne interesser over folkets. De hadde en overutviklet egoisme og en underutviklet altruisme. I tillegg kom så at folkefremmede gikk til angrep på folket og søkte å slavebinde dem eller gjøre den til lønns- eller skatteslaver, og da sto vannartingene alltid klar til å hjelpe mot selv beskjedne judaspenger.

Dette ser vi i dag spille seg ut i klartekst gjennom det folkemord som foregår i Europa. De europeiske folk blir systematisk utryddet gjennom fremmedinnvandring og for lavt fødselstall. I Norge ligger fødselstallet hos den etniske norske befolkning på 1.7, mens folkefremmede, særlig negrer og muslimer, strømmer inn i landet i raskere tempo enn man årlig rekker å abortere ca. 15 000 norske fostre.

Blar man i historieboka, finner man fort at det ikke er første gangen at folkesvik utspiller seg i Europa. Det er heller nærmest regelen. Og det er heller ikke første gang muslimene er på ferde. Første gangen de lyktes med å bite seg fast i vår verdensdel var i 711, og de ble den gang værende i nærmere 800 år. Hvor lenge de blir værende denne gangen er avhengig av om vi har lært noe av det første besøket. La oss derfor friske litt opp i hendelsene fra den gangen.

*

Litt fra historien om Spania

Spania har alltid vært utsatt for innvandring. Delvis på grunn av den korte avstanden til Afrika, men også på grunn av sine rikdommer. Det har ligget der som et fristende bytte. En kort gjennomgang av landets innvandringshistorie forteller oss følgende:

1. 500 000 fvt. Neandertalerne var tidlig ute i Spania, og holdt lenge ut i området rundt Gibraltar. De døde trolig ut for ca. 24 000 år siden i dette området. Teorier rundt hvorfor de døde ut går på: 1) Klimaendringer, 2) problemer med sameksistens med homo sapiens og 3) Sykdommer knyttet til kannibalisme. Det hevdes at mennesket i dag har ca. 2-4 % gener fra neandertalerne.( En moderne form for kannibalisme eller selvfortæring er å stemme på folkesvikerpartier.)

2. 30 000 fvt. Cro-Magnon som kom til landet fra øst. Hulemaleriene i Nord-Spania, for eks i Altamira-hulen, sies å være malt av Cro-Magnon for 15-20 000 år siden. De eldste andre steder i Nord-Spania er kanskje så gamle som 30 000 år.

3. 5000 fvt. Ibererne kommer- kanskje fra Nord-Afrika.

4. 1100 fvt. Fønikerne grunnlegger de første koloniene

5. 900 fvt. Keltere kommer fra Sørvest-Tyskland og Sør-Frankrike og blander seg med ibererne.

6. 480 fvt. Kartagerne invaderer Spania fra Nord-Afrika.

7. 400 fvt. Grekerne grunnlegger kolonier.

8. 201 fvt. Romerne invaderer landet. Sammen med romerne kom også jøder. Den jødiske innvandringen skjøt fart etter jødeopprørene år 66-73.

9. 200 evt. Kristendommen invaderer og forpester åndslivet på den iberiske halvøy.

10. 407 evt. Germanske stammer trenger ned over halvøya. Først kom vandalene. De slo seg ned i Vandalusia, som senere ble til Andalucia. Sueverne havnet etter hvert i Galicia, mens alanerne forsvant. Sist kom vestgoterne i 417, eller visigoterne, som beseiret de andre stammene. Vandalene ble drevet ut av Spania og over til Nord-Afrika av vestgoterne hvor de dannet et betydelig rike. De hærtok Roma 455 og plyndret byen i to uker fra 2. juni. De overga seg til romerne i 532.

11. 711 evt. Den mauriske invasjonen. I løpet av syv år ble hele halvøya (bortsett fra Asturias) erobret.

Iberernes rike i Sør-Spania

Litt fra Iberias innvandringshistorie

Ibererne hadde sin egen religion, og de dyrket åpenbart oksen. Over store deler av Spania finner vi store oksestatuer. Utenfor Ávila står fire okser med senket hode ved siden av hverandre. Spanske konger og dronninger er blitt kronet der.

Ibererne bodde spredt fra hverandre, hver klan eller stamme for seg, men i sør hadde de et stort rike ved navn Tartessos da fønikerne kom. Få steder i Europa finnes det så mange megalittgraver som i Almeria-området i Sørøst-Spania. Hovedstaden i riket hette også Tartessos. Den lå i nærheten av fønikernes koloni eller handelsby Gades (Cádiz), ved elven Tartessos, dagens Guadalquivir.

Noen religionstvang eller misjonering synes ikke å ha forekommet. Sikkert fordi fønikerne på dette tidspunkt var et polyteistisk folkeferd, selv om de var semitter. Men forskjellen i kultur må ha vært stor, og dette er nok forklaringen på at ibererne motsto invasjonen så godt som de gjorde.

Ibererne forsvarte seg seigt mot fønikerne, de trakk unna og inn i landet. Det ble derfor helst kysten i sør og sørøst som ble besatt av inntrengerne. Det iberiske folket overlevde derfor godt i innlandet.

Samtidig som fønikerne drev sin handel i sør, blandet kelterne seg med ibererne i nord. De kom for alvor ca. år 900 fvt og slo seg hovedsakelig ned nord for elven Ebro og vestover til Galicia. Blandingskulturen, den keltibriske kulturen, besto i lang tid.

Heller ikke fra kelternes side skjedde det noen misjonering eller religionstvang overfor ibererne, og igjen fordi de ikke dyrket den ene sanne gud.

Men det er verdt å merke seg at kontakten mellom iberere og keltere gikk nærmest problemfritt sammenliknet med fønikere – iberere. Baskerne overlevde med glans sammen med keltibrerne, og har klart seg gjennom langt verre tider senere.

Da kartagerne kom rundt 480 fvt og grekerne ca. 400 fvt., ble igjen ibererne og deres kultur utsatt for sterke påkjenninger. Kartagerne var en fortsettelse av den fønikiske innvandringen. Riket Tartessos gikk i oppløsning i konflikten med Kartagerne.

År 201 fvt. Ble så landet invadert av romerne som et resultat av seieren over Kartago i Punerkrigene. Og etter dette er iberernes tid som eget folk ugjenkallelig over. Den romerske perioden i Spania varte til år 407, altså i godt 600 år. Da begynte de germanske stammene å trenge ned over halvøya, og deres periode varte i 300 år fram til 711.

Befolkningen på den iberiske halvøy var kristnet da germanerne kom. I hovedsak var de katolikker. Men det eksisterte en stor jødisk folkegruppe.

*

Man skulle tro at 300 år var nok for germanerne til å kunne etablere seg trygt i Spania, men så var åpenbart ikke tilfelle. Det manglende samholdet mellom de germanske stammer ble nå som før - og også i ettertid – deres bane. Vestgoterne var på dette tidspunkt egentlig i allianse med romerne, ikke i krig med dem. De fikk kongedømmet Akvitania, og deres oppgave var å slå ned de germanske stammene som alt hadde invadert Spania og ta landet tilbake til romerne. Det var da også hva de gjorde. Vandalene ble drevet ut av Vandalusia i 429. Goterne lå også etter hvert i krig med frankerne, men tapte i slaget ved Vouillé i 507.

Vandalene og vestgoterne var arianere mens befolkningen i Spania var katolikker. Vandalene for hardt fram mot katolikkene i Nord-Afrika og Goterne forfulgte til å begynne med katolikker på den iberiske halvøya. Mot jødene var de vennlige. Senere konverterte de til katolisismen og begynte i stedet å forfølge jødene.

Vandalenes rike i Nord-Afrika

Tre forhold svekket goterne i den tid de hersket i Spania. Organiseringen var dårlig med stadige dynastiske stridigheter, de levde i konflikt med de andre germanske stammene og eliten var religiøst ubestemt. De forlot arianismen og gikk over til katolisismen. Dette kom tydelig til syne da muslimene dukket opp. (Det hadde nok vært bedre om de hadde fortsatt som Odinister?)

Et forspill til den muslimske innvandringen.

Den siste gotiske kongen i Spania var Rodrik. Han hadde tatt makten fra kong Agila som var flyktet til Nord-Afrika sammen med sønnene sine og søkte hjelp hos berberne og greven av Ceuta, Julian.

Legenden vil ha det til at Julian og Rodrik ikke var de beste venner. Julians datter Florinda opphold seg ved hoffet i Toledo for å bli oppdratt av dronningen. En dag fikk kongen se vakre Florinda gå i bad, og han voldtok henne. Greven som var i Toledo, ble underrettet av sin oppskakete datter, men holdt seg rolig og lot som ingenting. Og da kongen ved en anledning spurte om Julian kunne skaffe ham falker fra Nord-Afrika, skal Julian ha svart: «Jeg skal skaffe deg falker som du aldri vil glemme». Så reiste han til Ceuta.

I 709 fraktet Julians menn en flokk berbere over fra Ceuta til Spania for å rekognosere og for å beskue herlighetene. De ble begeistret. I 710 lå Rodrik og kriget med baskerne i nord. I juli 710 kom så 400 berberkrigere til Tarifa anført av Tarif.

Og Rodrik hadde fått de falkene han aldri skulle glemme.

Tidlig på sommeren 711 ankom 7000 muslimer av forskjellige nasjonaliteter ledet av den tidligere berberslaven Tarik ibn Ziyad, som var garnisonssjef i Tanger. De ble fraktet over i fartøy som grev Julian hadde skaffet, og de gikk i land ved fjellet Jabal al Tarik (Tariks fjell), men som med årene er blitt til Gibraltar.

Det er ingen hemmelighet at jødene deltok i finansieringen av toktet og at et stort antall jøder tjenestegjorde i muslimenes styrker.

Rodrik samlet straks en hær. Han kom med gyllen krone på hodet, svøpt i en tung, brodert silkekappe, sittende i en vogn av elfenben som ble trukket av to hvite muldyr. Det var slik visigotiske konger skulle reise på den tiden.

Slaget sto ved Jerez, ved stranden av elven Guadaletes. Nyere forskning mener det kanskje var ved elven Barbates strender. Hærene møttes 19. juli 711. Muslimene fikk forsterkninger på 5000 mann, og etter flere timers kamp hadde goterne tapt slaget. Hvilket mannskap Rodrik hadde, vites ikke. Trolig var en stor del uvillig lokalbefolkning og ikke gotere. De kristne flyktet. Det ble nå kamp mann mot mann over et stort område. Det hevdes kampen pågikk i åtte dager. Rodrik forlot sin elfenbensvogn og satte seg på hesten Orelia; og den siste gotiske kongen red ut av historien.

Ingen vet hva som videre hendte, men senere ble den herreløse og fremdeles sadlete Orelia fanget inn. På stranden i nærheten lå den gylne kronen, den broderte kappen og sverdet til kongen. Kroppen ble aldri funnet.

Historikerne er enige om at muslimene fikk hjelp av vestgotere for å komme over til den iberiske halvøy og for å komme seg i gang der.

Vi står altså overfor både høyforræderi og folkesvik fra Julian, Agila og en del andre goteres side.

Muslimene rykket nå raskt fram på de gode romerske veiene og erobret by etter by. De ble hilst velkommen som befriere av jøder, arianere og andre misfornøyde og mottok hjelp fra dem. Byporter ble åpnet fra innsiden. En forsterkning på 18 000 mann ble rodd over, og innen ett år hadde muslimene erobret størstedelen av goternes rike og var herre i Toledo og Sevilla. De trengte ikke en gang å skifte ut det gotiske statsapparatet. Den første emiren giftet seg med Rodriks enke, den katolske Egilona.

Helt i nord gikk det verre for muslimene. Ikke bare var baskerne vrange, men i vest var både gallerne og sueverne lite villige til å bli muslimske, og i de kantabriske fjellene i Asturias sa det stopp. Der ble det kamp. De kristne var under ledelse av den vestgotiske adelsmannen Pelayo, og slaget sto i Covadonga i 718. Dette blir regnet som begynnelsen på gjenerobringen som tok 800 år.

Muslimene heftet seg ikke vider med Pelayo og hans vantro hunder, eller ‘tretti esler som holdt til i en hule’, som de sa. De dro videre over Pyreneene og gikk inn i frankernes rike. Mange gotere hadde rømt hit. Ved Poitiers ble de beseiret av Karl Martell i et slag i 732. Muslimene dro tilbake og gikk aldri mer over Pyreneene. Senere ble muslimer stoppet utenfor Wien av den østerrikske keiser i 1683.

I tre avgjørende slag er muslimene stanset i sitt strev etter å erobre Europa: Ved Covadonga, ved Poities og ved Wiens porter. Og de germanske stammefolk sto sentralt og avgjørende hver gang.

Pelayo ble utropt til konge over kongeriket Asturias, og derfra ble oppnøstingen av muslimene i Spania drevet fram.

*

Da Ferdinand og Isabella drev de siste maurere ut av Granada og Spania i 1492, lot en nødvendig opprydding ikke vente på seg. Jødene ble sendt ut sammen med de siste muslimer. I flere omganger. Og dette på tross av at Ferdinand var av jødisk ætt på morssiden. Dette var belønning for deres finansiering og støtte til den muslimske invasjonen. De hadde nok en gang vist seg som en upålitelig femtekolonne i vertsorganismen.

Samme år dro Columbus til Amerika på oppdrag for Ferdinand og Isabella. Tre jøder fulgte med på ferden som passasjerer. Det hevdes med krav på pålitelighet at ekspedisjonen var finansiert av jøder. Isabella og Ferdinand var blakke etter ryddesjauen.

Amerikas skjebne og tilstand i dag gjør at nettopp dette ikke er utrolig.

I dag står nesten hele verden under kontroll av det semittiske gjeldspengesystem som trolig alt ble praktisert av fønikerne.

Fripengesystemet og Henry I’s tallys er glemt og gått av moten.

Kan vi lære av historien?

I de historiske prosesser vi her har beskrevet, er flere folk gått til grunne og forsvunnet over i historiebøkene. Vi nevner:

- Ibererne; deres forretningside var å befolke et tomt land for å ta det i bruk til sitt livsopphold.

- Vandalene; de var på flukt for hunerne som begynte å trenge inn i Europa rundt år 370.

- Sueverne; på flukt for hunerne.

- Kelterne i spania (Folket i Galicia er et blandingsfolk av iberere, suevere, gallere og kanskje noen baskere og vestgotere.); kelterne dro ut fra sitt sentralområde i Sentral-Europa som resultat av overbefolkning.

- Alanere; på flukt for hunerne.

- Goterne; på flukt for hunerne. Sammen med romerne slo de og stoppet hunerne i slaget ved Chalons i 451; slaget på de katalauniske marker. En drøss av germanske stammer slåss sammen med hunerne. Trolig i hat mot romerne eller under tvang av hunerne.

- Romere; opprinnelig et bondefolk som bodde rundt Romas syv høyder. Et røverfolk med forretningside å krige mot nabofolkene for å slavebinde og skattlegge dem.

- Grekere; et bonde og handelsfolk som dro ut på grunn av overbefolkning. Det var snakk om kolonibygging. Aleksander den store hadde lært av de imperiebyggende perserne i øst. Han var også motivert av å ta knekken på perserne så grekerne slapp å plages mere med persiske invasjoner.

- Flere folkeslag rundt Middelhavet, heri også trolig libaneserne og kartagerne. Deres forretningside var handel og imperiebygging, dvs. slaver, naturressurser og skattlegging. I tillegg kom gjeldspengesystemet etter at penger kom på banen. Pengene besto av gull og sølvmynter som var gangbar mynt over hele verden. Sølv og gullpenger er krigens penger på grunn av sin internasjonalt godtatte egenverdi. Inkonvertible penger er fredens penger, kun gyldige i sitt hjemland.

- Jødene overlevde med glans. Deres forretningside var og er å gjøre seg til verdens herrer ved hjelp av Gjeldspengesystemet. De er i dag langt på vei lyktes og står som sentrale bakmenn til Den nye verdensorden. ##

- Baskerne; overlevde som folk gjennom seig motstand og folkekjærlige ledere. ##

En fønikisk mynt

Dagens italienere og grekere er nye blandingsfolk som er oppstått av den langvarige folkeblandingen gjennom innvandring og slavetrafikk.

Så kan man jo lure på om dette folketap er noe tap for menneskeheten. Vi mener ja. Livet vil differensiering og mangfold både etnisk og kulturelt. De beskrevne hendelser har gitt oss det motsatte. Vi har fått genetisk og kulturelt enfold. Folkene som Livet kjempet fram, er drept eller bastardisert ut av Livsstrømmen. Livet står fattigere tilbake.

Enest baskerne og jødene klarte seg… baskerne mot alle ods.

Jødene klarte seg takket være en sterk og sammenbindende religion, en rasistisk ekteskapslovgivning og god integrering i vertsfolkets økonomi og finanser.

Da Columbus kom til Amerika, startet den beskrevne prosess opp på nytt, nå ikke mot ibererne, men mot de stakkars indianerne og alle folkene i Amerika. Mange folk er gått til grunne og millioner mennesker utslettet på de forskjelligste vis.

Forretningsideen til Columbus (og Ferdinand og Isabella) var landran, folkemord og slaveri. Denne mentalitet er nå adoptert av USA; støttet av Norge og Vesten. Slaveriet er modernisert til lønnsarbeid for de eiendomsløse med valgfrie slavdrivere.

*

Hvordan unngå de moderne folkemord?

I Norge er vi kommet til Utøya. Borgerkrigen er i gang. Hvordan kom vi dit? Hva kan vi gjøre for å overleve?

Den tilstand vi har i Norge i dag er et resultat av 2. verdenskrig. De jødiske bankierene vant krigen. Konge og regjering rømte landet i 1940, men kom heim på de engelske bajonettene, og folkesviket startet umiddelbart opp. For å bryte ned det nasjonale samholdet, for å bryte ned norsk kultur og for å demontere nasjonalstaten, startet man en intens innvandring av folkefremmede og kulturfremmede mennesker. Særlig negrer og muslimer i alle varianter. Dess mer fremmedartet, dess bedre. Det skjer under navn av flyktningepolitikk, asylpolitikk og familiegjenforening. Så sper man på med litt adopsjon av folkefremmede barn, nye visumkoner 3. hver måned og fri arbeidsinnvandring fra EU. Og for å få litt fart på kulturberikelsen, drar man i gang en liten krig i ny og ne som gir flere asylanter og flere flyktninger.

Fødselstallet for nordmenn er nå kommet ned i 1.7. Med så lavt fødselstall tar det kort tid å halvere andelen etniske nordmenn.

Wamba - en gotisk konge som ble snikmyrdet av siine egne.

Vi skal svare kort på spørsmålet i overskriften:

1. Avskaffe folkesvikeriske politiker og ledere. ##

Dette gjøres ved aldri å stemme på et folkesvikerparti og de politikere som står på deres valglister. Alle partier som nå er på Stortinget pluss noen som ikke er der, er slike folkesvikerpartier.

2. Skaffe til veies partier som ikke er folkesvikerpartier. ##

Et slikt parti må ha et partiprogram som blant annet inneholder disse elementene:

- Forandring av Grunnloven slik at folkesvik i alle former blir definert, vanskeliggjort og straffbelagt. Jødeparagrafen må gjeninnføres i utvidet form slik at alle folkefremmede og kulturfremmede blir forbydd opphold eller statsborgerskap i riket. (Turister unntatt.)

- En klar og lettfattelig samfunnskontrakt blir utformet og nedfelt i Grunnloven. Den gjøres til puggestoff på alle klassetrinn.

- Stans i all fremmedinnvandring og rask repatriering av alle som lar seg repatriere.

- Oppretting av repatrieringskommuner for de som ikke lar seg sende heim i en fart, og til mulige nye asylsøkere.

- Stans i det aller meste av arbeidsinnvandringen.

Et nytt økonomisk system med rentefri økonomi ville også gjort seg. ##

Kamptrett kom

kongens hest;

- tomsalet og blodig –

sverdet lå slengt

på stranden.

Falkene fant

gullkronte fyrsten

uten følge av

Odins ravner.

Valkyrjene

kåret knapt

kongen til Valhall.

Vanedisen sørget.

Den Katolske

Hærdrott kom

trolig tomhendt

til himmels.

*

Goternes konge

Savnet kanskje

Grasrotandelen?

*

Det norske folk bør gjøre som jødene; de bør ha en sterk og samlende etnisk religion som kan hjelpe dem til å nå det høyeste overordnete politiske mål det er verdt å arbeide mot for nordmenn: å overleve som folk i velstand og velferd i Norge som fedreland. Men en slik religion har ikke plass til jødenes gud. I kombinasjon med fripenger og arbeidsprimat vil de da stå sterkt i sitt forehavende og i livskampen.

Nordmenn og norsk ungdom må ikke tåle mulighetstap i Norge på grunn av at folkefremmede har fått tilhold i riket og blir forfordelt og kvotert inn til fortrengsel for folkets egne. Særlig ille er det selvsagt at de fremmede blir satt til å forvalte folkets kultur, media og skole for å indoktrinere folket om fortreffeligheten og berikelsen med multikulturen.

Heim