Politikkens konsekvenser er også dens mål

-         Om ansvar og skyld –

vth

     På fruktene skal treet kjennes - multikulten blomstrer nå i Norge

 

Innledning.

Som individer blir vi vanligvis dratt til ansvar for våre gjerninger. Har vi begått en forbrytelse, blir skylden for gjerningen tildelt oss, vi blir dratt til ansvar og vi må sone en større eller mindre straff. Selv når vi påberoper oss rettsvillfarelse, slipper vi ikke unna. Det blir hevdet at vi som myndige og ansvarlige samfunnsborger plikter å vite hva som er rett og galt, og vi plikter å se hva som er konsekvensen av våre handlinger; også, og særlig, handlingenes mulige skadevirkninger. For enkelte av oss gjelder det at vi i det minste må stå til ansvar overfor oss selv; om vi har anstendighet nok.

 

I politikken er det stort sett omvendt. Der hvor man handler i flokk, synes skyld og ansvar å være ukjente størrelser. Stortinget kan aldri lovlig dras til ansvar for sine ugjerninger. Regjeringen bare gjennom riksrett. Dermed er det slik at når Utsugerne – disse som har til hensikt å suge ut eller plyndre folket - gjennom løgnpropaganda, skremsler, trusler, tvang, skyldbelegging, skambelegging, tankekontroll og utfjotting av alle slag har fått flertall på Stortinget, kan de ustraffet vedta de lover de ønsker og trenger til sin utsuging og slavebinding av folket. De vil aldri, eller bare ytterst sjelden, bli dratt til ansvar.

Det som her er sagt om Stortinget, gjelder også for de andre politiske fora som handler i forlengelsen av Stortinget.

 

Da Stortinget i 1975 vedtok Lov om innvandringsstopp, hadde folkesvikerne, eller Utsugerne som de også kan kales, enda ikke fått full kontroll med Tinget. Loven tjente enda som folkevern. Men Utsugerne visste på råd. De åpnet opp for en uhemmet innvandring under navn av flyktningpolitikk, fremmedadopsjon, asylpolitikk, familiegjenforening og hentebruder av begge kjønn. Man omgikk loven ved å appellere til folks medlidenhet og kalte folkesviket for humanisme, solidaritet og god kristendom, og motstand mot sviket for rasisme, nazisme, fascisme, antisemittisme, egoisme eller annet fælt. Slik fikk man folket med på den galskap og forbrytelse mot menneskeheten og skaperverket som nå går under navn av ”Multikultprosjektet”.

Den egentlige hensikten med dette prosjektet var, og er, å utslette det norske folk og dets folkeegne kultur. Dette kan vi si fordi det er dette som er den åpenbare virkningen av politikken. Fødselstallet for de folkeegne nordmenn og samer ligger nå på ca. 1.7, og sammen med den raske veksten av den folkefremmede befolkningen, vil nordmenn og samer – de to eneste folkene som har historisk rett til å bo i landet – være utryddet i løpet av 10 – 20 generasjoner. Og slik det er for nordmenn, slik er det også for de andre europeiske folkene. Nasjonalstatene skal nedbygges og de forskjellige europeiske folkene skal utslettes og erstattes av en befolkning uten nasjonal, etnisk, egenkulturell eller geografisk tilhørighet; som virrer rundt som eiendomsløse lønnsslaver på evig vandring mellom arbeidskontor og sosialkontor, søkende etter arbeid og livsopphold.

Det har hele tiden siden 1975 blitt advart høylydt og på det sterkeste mot prosjektet fra mange hold. Det ville komme konflikter av alle slag som virkninger av en slik politikk: Etniske konflikter, religiøse-, økonomiske-, kulturelle-, politiske- og sosiale konflikter, og også konflikter mellom nordmenn innbyrdes. Til slutt ville det med høy grad av sannsynlighet ende i borgerkrig. Det er derfor ikke mulig å tro at Norges politiske elite ikke har visst hva de har gjort.

 De har visst det, og politikkens konsekvenser har også hele tiden vært dens mål!

 

Nå, i vårt multikulturelle paradis, er kriminaliteten etter hvert nådd til et nivå vi aldri før har sett. Norske ungdommer blir gjort til narkotikaslaver, de blir banket opp og stukket ned i bakgatene, gamle damer blir ranet på åpen gate og i sine hjem, bander av folkefremmede og fremmedkulturelle herjer landet på rans- og tyveriraid, utenlandske halliker, horer og narkolangere fyller byene og norske kvinner blir voldtatt ved dag og ved natt i byenes parker. Selv på stortingsplassen, mens vaktene sitter og ser på gjennom sine overvåkningskameraer, skjer voldtektene.

Folkesvikerne beskyttes mot folket: Folket og landet ligger ubeskyttet for rov og ran.

 

Så kom 22.07.11.

 Og alle de ansvarlige er nå hysterisk opptatt av å fraskrive seg skyld og ansvar og overføre det til Anders Bhering Breivik og alle de som har advart mot Multikultprosjektet og virkningene av folkesviket.  De uskyldige varslerne skal gjøres til medskyldige, sammen med Breivik, mens de egentlige medskyldige skal gå fri og kunne fortsette folkesviket med fornyet styrke.

 

Hva skjedde?

Anders Bhering Breivik erklærer på vegne av seg selv og sine medsammensvorne i en hemmelig Tempelridderorden krig mot den norske politiske eliten med Arbeiderpartiet i spissen. Krigen er også rettet mot den europeiske politiske eliten. Han begrunner sine handlinger og bakgrunnen for disse i et 1600 siders ”manifest” som han legger ut på internett. Han gjør regning med at krigen vil ende med seier for folkene rundt 2083. Dermed har vi nå borgerkrig i Norge og Europa. Det kom litt tidligere enn vi hadde ventet. Og på en litt annen måte.

 

Hvordan skjedde det?

Anders Bhering Breivik sprenger en gjødselbombe på i underkant av 1000 kilo i regjeringskvartalet. Det blir store materielle skader, åtte mennesker blir drept og mange blir såret. Etter sprengningen drar han til AUF-leiren på Utøya og begynner å skyte ungdommene som er på sommerleir der. Han dreper 69 mennesker og sårer et stort antall. Da politiet ankommer, overgir han seg uten kamp. Han presenterer seg som kommandør i sin selverklærte krig.

 

Hvorfor skjedde det?

I sitt manifest forklarer Breivik at hans handlinger var grusomme men nødvendige. Krigen var nødvendig for å stanse det ”forræderi” den norske og europeiske politiske eliten, ”marxistkommunistene,” bedrev i forståelse og samarbeid med muslimene. En politikk som ville gjøre Norge og Europa om til Eurabia på noen få generasjoner. Folkene og deres kultur ville bli utslettet og erstattet av et annet folk og en annen kultur som passet makteliten bedre. (Dette samsvarer med frimurerpapirer fra rundt 1900.)

Hans handlinger var ikke betinget av hat, men av kjærlighet til det norske folk og deres kultur, til de europeiske folkene og deres kultur, og trolig også til menneskeheten og skaperverket. Derfor sparte han da også de yngste og umyndige.

 

Hvordan rå bot på skaden og unngå en gjentakelse?

For å unngå en gjentakelse, og for å bringe krigen til opphør, må ”forræderne” gi fra seg makten. Et nytt regime måtte innføres hvor Breivik var et sentralt medlem. Dette regime ville så stanse islamiseringen av Norge og starte repatrieringen av de folkefremmede.

 

 

Vi er i hovedsak enig i Breiviks synspunkter, men tar dypt avstand fra hans gjerninger og hans løsning på problemene.

I vår virkelighetsoppfatning er muslimene og muslimifiseringen bare et middel i hendene på den europeiske makteliten. De er ikke en sentral aktør i spillet. Drivkraften i den globale politikken finner vi hos De Internasjonale Pengefyrstene, en aktør Breivik av en eller annen forunderlig grunn ikke har fått øye på, eller ikke vil peke på. Dog: også disse er i vesentlig grad omskårne.  Men så er Breivik da også en kristen frimurer.

At muslimene på egen hand arbeider mot Eurabia og med det verdensomspennende kalifat som mål, er en annen sak. Det har de alltid gjort.

 

Hvem er medskyldige?

Alle som på ett eller annet vis har støttet opp under det multikulturelle prosjekt er medskyldige. Og de som ikke aktivt har vært mot, har egentlig vært med.

 

1. Politikerne er medskyldige og har den største skyld utenom Breivik selv.

Hele det politiske etablissement med Stortinget, Regjeringen, Høyesterett, de politiske partiene og Kongehuset har vært brutale pådrivere i innvandringspolitikken og knektingen av folket og varslerne.

 

2. Media er medskyldig

En journalist som flagger motstand mot multikultprosjektet, må se seg om etter annet arbeid. Dette medfører at media er fylt av folk som enten tror på galskapen eller velger å tie. De siste søker seg nok andre beiter om de har muligheten til det. Media tjener som et særdeles brutalt propagandaapparat. Vi har å gjøre med et journalistisk horeri og en åndelig prostitusjon vi aldri har sett maken til i Norge.

 

3. Skole, kirke og akademia er medskyldige.

En lærer eller professor som tar avstand fra multikultprosjektet, vil fort få sparken, eller finner sin arbeidssituasjon så utålelig at han sier opp.

Under krigen hadde vi mange gode lærere som nektet å la seg nazifisere. Nå kappes lærerne om å være de flinkeste og villigste pedagogiske folkesvikerne. De utfjotter heller barna enn å avfjotte dem – mot dårlig betaling på statens lønnsregulativ.

Men så har vi jo i dag mange fremmedkulturelle lærere.

At prester og bisper velter seg i løgn og folkeundertrykking er som det alltid har vært. Det følger av den gud og religion de dyrker. Det norske folk hadde nok vært bedre tjent med andre guder

 

4. Kultureliten er medskyldig.

For kulturarbeiderne gjelder det samme som for journalister og lærere; øver de kritikk mot innvandringen og multikultprosjektet, blir de utstøtt og arbeidsløse.

 

5. Velgerne er medskyldige.

I et demokrati er velgerne selvsagt ikke uten ansvar. Når man går til valgurnene og gir sin tilslutning til programmet til et politisk parti - når man slipper stemmeseddelen i urnen og sier ”dette vil jeg ha”, eller ”mer av samme slaget”, eller hva man nå sier - så har man gjort seg til medskyldig og medansvarlig i den politikk dette partiet driver fram. Og selvsagt også i de konsekvenser som kausalt følger av de politiske vedtak og handlinger.

For å unngå å bli medskyldig, måtte man ha unnlatt å stemme på et parti hvor multikulten er en del av folkesviket. Det hadde vært bedre å ikke gå til valgurnene før man hadde et parti å stemme på som bekjempet multikulten og innvandringen – og gjerne også gjeldspengesystemet, pengeprimatet og kapitalens fire friheter. ##

Det norske folk – og vel også de europeiske folkene – har besluttet sin egen undergang ved valgurnene. De har besluttet sitt etniske og kulturelle selvmord gjennom det multikulturelle prosjekt de har sagt ja til.
Det skal en meget effektiv og vellykket proppaganda til for å nå så høyt et nivå av utfjotning.

 

6. Foreldrene til ofrene på Utøya er ikke uten skyld.

Barna og ungdommene som ble drept på utøya er uskyldige ofre for den politikk deres foreldre har vært med å drive fram. De er ofre på multikultens alter sammen med alle de andre nordmenn som er blitt skadelidende opp gjennom årene på grunn av de folkefremmede og deres kulturberikelse, samt de som vil bli skadelidende i de kommende år. Vi nevner: norske narkotikavrak som ligger strødd i Oslos gater, norske ungdommer som blir knivstukket eller skutt i Oslos gater, norske jenter og kvinner som blir voldtatt i Oslos gater og parker og norske eldre som blir plyndret i sine hjem eller ranet på åpen gate i Oslo. Våre soldater som dør i fremmede land som hjelpere i den amerikanske imperiebyggingen, hører trolig også hit.

Vi må formode at da de norske foreldrene sendte ungenes sine av gårde, sa de omtrent som så til sine håpefulle, mens de vinket fra trappa:

Det vil være til gagn og glede for deg å dra til Utøya. Der vil du finne venner og kunne danne deg et politisk nettverk som vil kunne bidra til at du kan få feite politiske og yrkesmessige bein i framtida. Husk min sønn (datter): Det gjelder å holde seg inne med Makta. Det norske og det samiske folk skal du ikke bekymre deg for. Styrt deg fra tempeltinden! Si ja til Multikultprosjektet, Gjeldspengesystemet og Pengeprimatet, så skal det gå deg vel, og du skal lenge leve i landet.

Hva de fremmedkulturelle foreldrene sa, vet vi ikke, men trolig var det noe liknende.

 

7. Ungdommene på Utøya vil vi regne for å være uten skyld og ansvar.

Dette selv om de dro til øya i frivillig iver - med liv og lyst, så å si - for å la seg skolere i folkesvik. Mange av dem var umyndige, men alle var de utfjottet av foreldre, media, kirke, skole og politikere. Man kan ikke forvente at barn og ungdommer skal kunne motstå en slik massiv propagandamessig utfjotting fra alle autoriteter.

 

I dag råder pornokratiet; skjøgeveldet. Alt for mange kappes om å styrte seg fra tempeltinden i den tro at de ”vil bli tatt imot og ikke støte sin fot mot nogen sten…”

 

Men livets lover er ubestikkelige… også på det sosiale område…

 

 

Alle de skyldige som her er nevnt, velter seg i dag i en hemningsløs og skammelig fraskrivelse av skyld og ansvar. De peker alle på ABB, og selvsagt med rette, men de peker også med den mest holdningsløse løgniver på alle de varslerne som har advart mot multikultprosjektet og protestert mot folkemordet på de europeiske folkene og på kulturkverkingen. Disse, varslerne, blir hevdet å være skyldige i den forferdelighet og de ulykker de har advart mot! Dette fordi de skal ha hisset opp ABB og gitt ham åndelig næring til hans krig.

Her forveksler man med viten og vilje årsak og virkning. Multikultprosjektet er en årsak mens varslingen, bomben og Utøya er virkninger av folkesviket som årsak. At virkninger kan forsterke hverandre og bidra til å frembringe nye virkninger, fjerner ikke den primære årsak fra kausalitetskjeden. Man later som om multikulten er et absolutt gode som er hevet over kritikk. For De Internasjonale Pengefyrstene ## er det kanskje det, men for de folkene som blir utryddet, og må leve med lidelsen under prosessen, er det det ikke. Heller ikke for menneskeheten som helhet eller skaperverket. Multikulten er på lang sikt til skade både for det genetiske og det kulturelle mangfoldet på jorda. Ordningen er ikke bærekraftig.

Vi kan her vise til Thomas Hylland Eriksen og Jostein Gaarder i The New York Times 28. juli 2011:

“Yet history has taught us that such acts of violence rarely occur independent of their social and cultural surroundings.”

 Og de ’sosiale og kulturelle omgivelser’ det her er snakk om, er selvsagt de nasjonale varslerne og deres anstrengelser.

Hylland Eriksen er en av de ivrigste akademiske folkesvikerne vi har i landet. Han ligger under for et etnisk selvhat (hvis han ikke tilhører de omskårne) og en norskfiendtlighet av svære dimensjoner. Han har med forakt innført begrepet ”norskinger” i dagens politiske debatt. Og disse er i hans verdensbilde ikke mye verdt; de er ikke verneverdige.

I Utdanningsdirektoratet planlegger man nå et massivt propagandatokt for å forklare folkets børn hva som har skjedd, og hvorfor det har skjedd. Lærerne oppfordres til bruk av begrepene ”feiltanker” og ”tankesykdommer” om varslernes protester og advarsler, og som forklaring på katastrofen. Vi tror gjerne at dette skjer med psykiatriens godkjenning.

 

 

Borgerkrigen vil nok gå sin gang og øke i styrke. Men vi anbefaler velgerne å heller arbeide langs den demokratiske linjen: Unnlate å stemme på folkesvikerpartiene og heller arbeide fram et folkekjærlig og folkebevarende parti som med tid og stunder kan få flertall på tinget… Stemmer du, er du ansvarlig for politikernes gjerninger og politikkens konsekvenser.

Selv har vi spart skosåler og CO2 ved ikke å oppsøke valgurnene i snart fire tiår.

*

 

Kronprinsen hevdet i sin ellers særdeles velskrevne appell på ”rosedemonstrasjonen” at ”Oslos gater er i kveld fylt med kjærlighet”. Kjærlighet til hva fortalte han klokelig ikke. Var det politikernes kjærlighet til det egne folkesviket, eller var det Breiviks kjærlighet til det norske folk?

Utilknyttet kjærlighet i løs vekt er vi ukjent med annet enn som del av politiske eller religiøse propagandafloskler.

Ettertankens tause og syke blekhet vil trolig etter hvert bringe klarhet i tingene…

Heim

 

Stoett_Fjordman