Kjell Magne Bondevik – presten og politikeren

Kjell Magne Bondevik. 10.12.06

 

Vi ser ingen grunn til legge skjul på at vi synes Kjell Magne er en sympatisk og grei kar som menneske betraktet. Og det har han alltid vært; han har alltid vært likanes og tjomslig, en folkets mann så å si. Han gliser og spøker og er jamt over blid, han kan slå stiften og han er glad i fotball. Kort sagt en gladkristen, nesten en herrens jubelgutt. Han er beint ut sagt en av de norske politikere vi har minst aversjon over for.

 

Det vi vil bære mot ham, er at han er en folkesviker; i norsk målestokk trolig en av de største. Det er det norske folk han har sveket, ikke jødene(Dem har han tjent). Trolig har han i sin politiske gjerning også begått svik mot menneskeheten.

 

Og hva er det så Kjel Magne har gjort i sin gjerning som politiker - som tillitsmann for det norske folk - som kvalifiserer ham til hederstittelen folkesviker?

 

Jo, hør bare:

 

1. Han har sagt ja til at det norske folk skal plyndres gjennom Gjeldspengesystemet, og gjennom dette påføres en ubetalelig og stadig økende gjeld. Dermed har han også begått en forbrytelse mot menneskeheten.

 

2. Han har sagt ja til Pengeprimatet. Med dette har han sagt ja til at pengene skal gå foran arbeidet i etablering av eiendomsrett til produksjonsmidler, det produserte og alt annet av verdi i Norge og verden. Dette er også en forbrytelse mot menneskeheten.

Han har dermed også sagt ja til at nordmenn selges som kveg(goyim) til De internasjonale pengefyrster(DIP) sammen med arbeidsplassene sine – De selges som kua på båsen sammen med fjøs og gård.

 

3. Han har fremmet en politikk som raner folket for deres fellesverdier og gjort disse salgbare på verdensmarkedet(for eks. fiskekvoter, vannkraft, mineralressurser m.m.m.).

 

4. Han har ført en politikk som gjør det lovlig å flagge ut bedrifter til utlandet. Dette fører til tap av nyttige arbeidsplasser, tap av kunnskap og kompetanse og tap av synergieffekter og dynamikk i samfunnsøkonomien. Dette virker utarmende på samfunnet.

 

5. Gjennom sin kristendom og sitt indremisjonske virke har han hindret nordmenn og samer i å dyrke sine folkeguder og forledet dem til å dyrke Jehova – jødenes gud - med alle de negative konsekvenser dette har for folk og land.

 

6. Han har plyndret nordmenn og gitt jødene dobbel kriksskadeserstatning på tross av anbefalingen fra kommisjonen som gransket forholdet.

 

7. I tillegg har han godtatt og tillatt at folket også plyndres gjennom petrodollaren og kosheravgiften.

 

8. Han har tvangsinnført Holocashreligionen – den nye jødiske stammereligionen - i Norge, og han har krenket mange nasjonalsinnede nordmenn ved å opprette et holocausttempel i Villa Grande.

 

9. Han har sluppet løs innvandringen av folkefremmede - og kulturfremmede mennesker til landet med etniske-, religiøse-, politiske-, økonomiske og kulturelle konflikter som resultat. I tillegg har vi fått en sterk økning i alle slags former for kriminalitet, fra narkosalg og drap til voldtekt av norske jenter og kvinner – alt begått av de folkefremmede.

En annen virkning av fremmedpolitikken er at jødene er blitt usynlige og at det nasjonale samhold og folkefellesskap går i oppløsning.

 Det er vanskelig å forestille seg at ikke alle disse virkningene er grundig erkjent og forstått av politikeren Bondevik. Vi vil nok mene at de også er tilsiktet.

 

10. Og ikke minst: Fremmedinnvandringen og fremmedadopsjonen vil lede til utrydding av nordmenn og samer om politikken til Kjel Magne får virke særlig lenger. Dette tyder på at ingen av disse folkene er verneverdige etter Kjell Magnes mening?

 

11. Han har – sammen med andre i kristelig folkeparti, kirken og andre politiske partier – systematisk søkt å utfjotte det norske folk.

 

12. Han har bidratt til å gjøre landet til en allmenning for fremmed kapital og folke- og kulturfremmede folkeslag. Allmenningens tragedie er uunngåelig uten en større opprydding.

 

13. Vi ser det slik at hensikten med verdikommisjonen til Bondevik var å påføre folket samfunnsnedbrytende og antinasjonale kristne(?) verdier og holdninger. Homser, jøder og alskens minoriteter var rikelig representert, mens nasjonalsinnede hverdagsnordmenn var mangelvare. Heldigvis ble hele kommisjonen en fadese.

 

14. Da han gikk av som statsminister, fikk Kjell Magne det for seg at han skulle opprette Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. At det er nasjonale og internasjonale pengefyrster som hittil har finansiert kalaset, og som også er tiltenkt å gjøre det i fremtiden, borger ikke for at tiltaket skal komme det norske folk til særlig nytte. Men vi har god tro på at jødene vil prise tiltaket.

 

15. Kjell Magne har - sammen med andre slemminger - systematisk og med viten og vilje frarøvet det norske folk deres viktigste verktøy til folkeoverlevelse - norsk kultur, og erstattet dette(kulturen) med ukultur og fremmedkultur av alle slag. (Et folks kultur er som vi vet alt som kan bidra til at folket overlever som folk.)

Det folk som taper sin kultur er dømt til undergang!

 

16. Og som om ikke alt det slemme Kjell Magne har gjort skulle være nok til å gjøre ham fortjent til tittelen folkesviker, vil vi også peke på det han ikke har gjort: For at et folk skal kunne overleve på jorden som et folk, må fødselstallet av de folkeegne være større eller lik 2.1; hver kvinne må i snitt føde 2.1 barn. I Norge er tallet nå ca 1.8. Nordmennene, og dermed den norske folkefenotypen/folkegenotypen, er altså i ferd med å forsvinne fra jordens overflate og fra universet. Dette kunne Kjell Magne gjort noe med som folkevalgt politiker, som folkets tillitsmann; han kunne ført en politikk som oppmuntret til barnefødsler - som gjorde det økonomisk enkelt og trygt å føre stammen videre - men i stedet har han latt det bli foretatt ca 15000 aborter i Norge hvert år, og latt de aborterte norske barna bli erstattet av 15000 hottentotter, mongoler og muslimer i de forskjelligste fasonger, og både abortene og fremmedinnvandringen har skjedd på skattebetalernes regning. Folkesvik? Organisert folkeutrydding? Folkemord gjennom befolkningspolitikk og bastardisering?

 

*

 

 

Sannelig: Det må ligge solid utfjotting til grunn når et folk velger seg slike tillitsmenn!

Vi vil anbefale avfjotting i stor dose som permanent og daglig medisin for de norske velgere! Hva med et Senter for avfjotning og folkerettigheter?

 

Om man undres på hvordan et nasjonalsinnet partiprogram eller et nasjonalsinnet økonomisk program som ikke bygger på frihandel og globalisering ser ut, kan man studere programmet til nnsb eller kikke nærmere her.

 

Kjell Magne har vist stor sans for Bilderbergerne. Hans lojalitet har ligget hos jødenes gud og hos hans utvalgte herrefolk -jødene, ikke hos det norske folk som han har vært valgt tillitsmann for. Han har i sannhet vist seg som en ivrig, flittig og flink sabbath-goy (Fritt oversatt: jøderævslikker). Ved å gi det norske folk steiner for brød, og ved uavlatelig å styrte seg fra tempelmuren, har han trolig gjort seg fortjent til livslang og gratis bespisning i Jerusalem.

Hans forsøk på religiøst statskupp gjennom M85 skal vi ikke kommentere, og hans manglende interesse for ytringsfriheten til holocaustfornekterne og samvittighetsfangene Sündel, Irving og Germar m.fl. skal vi la forbli i taushetens øredøvende stillhet. Vi ber oss dog unskyldt for ikke helt å tro hans flagging av å være menneskerettighetenes hvite ridder.

 

*

 

 

Vegtams sider

 

Mens vi venter på Marius…

vth

 

 

Medlemmer av Det norske kongehus har lenge stått på vår liste over kandidater til Månedens folkesviker. Denne gang lyktes de: Kong Harald selv har den tvilsomme ære av å være vinneren.

 

 

I grunnen skulle han ha vunnet for lenge siden, men vi har nok holdt litt igjen – det skal liksom mer til for at noen av de kongelige blir utropt til vinnere; det kreves gjerne mer av dem enn av andre, - og kanskje særlig i slike saker som dette? Men i sin nyttårstale til det norske folk nå i 2007, fikk han fullklaff. Han erklærte seg så til de grader som tilhenger av dagens innvandringspolitikk, og skrøt fortreffeligheten ved det fargerike fellesskapet så opp i skyene, at det er ikke lenger er noen tvil: Han føler seg like mye som konge for pakistanere, hottentotter, mongoler, muslimer av en hver variant samt alle andre folkefremmede, som konge for nordmenn og samer. Gjennom sin tale har han deltatt i - og stilt seg i spissen for - den sensur, tankekontroll og undertrykkelse av folkemeningen som media og politiske partier så iherdig har praktisert over en årrekke, og han har gjort seg til en vitende medløper for det pågående folkesvik.

 

Gjennom sin tale har han villedet folket i stedet for å veilede det.

 

Og dermed er jo tegningen klar: Han er tilhenger av Den Nye Verdensorden(DNV) og virker aktivt for folkeutsletting av de to folkene han egentlig og opprinnelig skulle være konge for. Han er konge på utsugernes og pengefyrstenes premisser. Han bærer ikke sin flosshatt ubegrunnet på 17. mai.

 

Men viktigst av alt: Talen bekreftet hva vi ellers har sett av ham av folkesvikerisk adferd. Vi trodde jo i det lengste at Kong Harald skulle være et unntak fra familietradisjonen, men slik var det ikke. Hør bare hva han har gjort:

 

 

-         Han har godtatt Gjeldspengesystemet og den ubetalelige og økende gjeld dette medfører for folket.

-         Han har godtatt Pengeprimatet og dermed avvist Arbeidsprimatet og Folkeprimatet. (#)

-         Han har akseptert Pengefyrstenes fire friheter gjennom sin aksept av EØS-avtalen.

-         Han har godtatt at kystbefolkningen er fratatt sine fiskeressurser gjennom å ha godtatt de salgbare fiskekvoter og salgbare båtkvoter, og at fiskeressursene dermed etter hånden blir overført til utenlandske pengefyrster i ly av EØS-avtalen.

-         Han har konfirmert holocaustløgnene, godkjent holocausttempelet i Norge og dermed bidratt til å påtvinge nordmennene nok en semittisk stammereligion.

-         Han har opptrådt som sannhetsvitne for løgnen om samene som urfolk i Norge, og han har dermed påført samene og det norske samfunn stor skade. De siste er blitt gjort til de første - og dermed nyttet som middel og redskap i nedbrytingen av det norske samfunn og det norske folk.

-         Han er medskyldig i å ha sendt norske soldater i krig i fjerne land på ukorrekt og løgnaktig grunnlag, til støtte for amerikansk verdenshegemoni og DNV.

-         Han har godtatt - uten å varsle folket – at fødselstallet er for lavt og peker mot folkeutsletting. Det kunne vært noe å nevne i nyttårstalen?

-         Han har godtatt - uten å kny - at det norske folks olje- og pensjonsfond er plassert under kontroll av jødebanker i New York og London, og under overvåking av jødinnen Madeleine Albright og jøden Simon Chesterman(DB 22.01.08). Dermed blir det ikke nødvendig å drasse på gull neste gang regjering og kongehus legger på rømmen.

-         Han har godtatt at gullet i Norges Bank blir solgt til ukjente kjøpere(jøder?), og at trykkingen av norske pengesedler blir lagt til utlandet.

-         Og sist, men ikke minst; han dyrker jødeguden Jehova, og dermed er han jo også strengt tatt en hjelper for virkeliggjøringen av Den jødiske agenda.

 

Og nå i nyttårstalen kom altså bekreftelsen - ugjenkallelig og ikke til å bortforklare - på at han også gjerne vil gjør Norge til en allmenning for innvandring av alle verdens folkeslag – til glede for kapitalkreftene generelt og de internasjonale pengefyrstene spesielt. De nevnte forhold henger sammen og bekrefter hverandre gjensidig til nettopp et bilde av – en folkesviker.

Og allmenningens tragedie vil utvikle seg med usvikelig sikkerhet som funksjon av tiden!

 

Vi kan ikke lenger bære over med Kongehuset. Vi må stille dem moralsk til ansvar. Selv om det skulle være lutter snillhet og velmenthet som ligger til grunn for adferden, så må det sies stopp – de kan ikke få ture fram uten å bli dratt til moralsk ansvar. Og nå er det gjort. Som del av folket har vi satt foten ned og sagt stopp! Selv om handlingene skulle være tuftet på uvitenhet og villfarelser, så kan det ikke lenger ties og bæres over.

 

Det er jo ellers slik at det er de snille, de som bygger sine gode gjerninger på nettopp uvitenhet og villfarelser, som er de farligste. Det er disse vi må passe oss for. Tenk bare på prestene i Den norske kirke og deres løgner; biskopene, pavene... Slik kan det nok også være med Kong Harald – men nå har vi sagt stopp! Nå er det nok! Nå må han og vi begynne å se på konsekvensene og ikke bare på de tilsynelatende gode gjerningene og det tilsynelatende gode sinnelaget.

Vi hadde kanskje tilgitt og båret over enda en smule tid om han av og til viste litt uvilje overfor sviket, litt ulydighet overfor makten og kravene, men vi kan ikke se spor av slikt. Vi ser bare stilltiende medløperi over hele fjøla. Og det er vanskelig å tro på hans uvitenhet…

 

Vi innrømmer det gjerne: Uten at det er det helt store for oss, så er vi nok egentlig likevel rojalister. Vi har alltid kjent noe godt for konge og kongehus; vi har kjent at det er noe trygt og bestandig i denne ordningen. Kongen og Kongehuset skulle jo være – og kan være – en støttespiller og et fast punkt i folkets liv, en institusjon med stor omsorg for folket. Kanskje ligger det i genene til oss nordmenn å føle slik? Men en slik konge og et slikt kongehus som vi nå har, føler vi nok at vi like gjerne kunne vært foruten. Vi ser nå at Kong Harald så alt for godt faller på plass i tradisjonen etter Harald hårfagre og Olav den hellige som svikere av folket. Og vi føler vel nå at vi lenge nok har unnskyldt ham, og trodd at han bare uvillig tutet med de varger som har tilhold på storting og i regjering. Men vi skjønner nå at vi har tatt feil, og vi føler oss derfor kongeløse…

 

*

 

I sin embetsførsel går Kong Harald ellers også i fotsporene til sine nærmeste forfedre. Hør bare:

 

1. I 1933 erklærte jødene krig mot Tyskland. I 1939 lyktes de med å få Frankrike og det jødestyrte England til også og gå til krig, mens det jødestyrte Sovjetunionen gjorde krigsforberedelser i høygir slik at de var klar for angrep mot Tyskland i 1941 (slik det jødestyrte USA også gjorde). Men tyskerne valgte å komme dem i forkjøpet.

I Norge satt man imidlertid umobilisert og med en elendig nøytralitetsvakt og ventet på å bli okkupert av England. Men tyskerne veltet spillet da de i sin forsvarskamp kom England i forkjøpet med 24 timer.

Da forsvaret av Norge ble oppgitt, stakk konge og regjering over til jødene og frimurerne i England. Som reisekasse rasket de med seg folkets gull fra den da privateide og jødekontrollerte Norges Bank. Kong Håkon var innvidd som frimurer i en losje i København (selv om det hadde vært et krav til kongekandidatene at de nettopp ikke måtte være frimurere). Onde tunger vil ha det til at han deserterte i full admiralsuniform.

Det blir hevdet at Kronprins Olav tilbød seg å være tilbake i Norge for å få tyskerne i tale – kanskje også for å hjelpe det norske folk, eller kanskje for å ha en fot i hver leir – men han fikk ikke lov av sin far. General Fleischer, som var den første general som hadde drevet tyskerne til retrett(ved Narvik), ble mot sin vilje kommandert med på ferden, og ble etter hvert så dårlig, æreløst og fornærmelig behandlet at han valgte å ta sitt liv. (Vi reiser ham herved en mental og digital æresbauta mens vi husker det.)

 

 

2. Da Kong Olav, også kalt folkekongen på grunn av sin popularitet i folket, ønsket å få skrevet sin biografi, valgte han jøden Josef Elias Benkowiz til sin biograf. Å oppfatte dette som annet enn et symbolsk knefall for den internasjonale jødedom, er vel umulig. Med denne symbolhandlingen viste han hvor hans egentlige lojalitet lå. Han var en shabbes goy, slik hans far var før ham, og slik hans sønn og sønnesønn var etter ham.

 

At disse to konger også støttet Gjeldspengesystemet, Pengeprimatet, holocaustløgnene og annen historieforfalskning, vil vi ikke unnlate å nevne.

 

Om kongehuset ellers kan vi fortelle følgende:

 

Vi trodde lenge at Kronprins Håkon spilte solo når han la for dagen en nærmes usmakelig og bevisstløs iver etter å støtte dagens innvandringspolitikk og den ”kulturberikelse” de folkefremmede etter sigende skal representere. Men vi forstår nå at han hele veien har hatt sin fars godkjenning. Det er med den største beklagelse vi ser at nasjonal holdning er helt fraværende hos ham. Han kunne aldri kvalifisert seg til ”attest for nasjonal holdning” gjennom den norskfiendtlige adferd han til stadighet legger for dagen. Og det er sørgelig; han kunne blitt en god konge for det norske folk om han hadde utvist mer forståelse for folk og nasjonale, grunnleggende verdier.

 

Om Dronning Sonja er å fortelle at hun har fått for seg at hun forstår seg på ”moderne kunst”, og hun arbeider derfor flittig med å stive opp og spre fenomenet i Norge. Dermed er det jo ingen som kan beskylde henne for å nøre opp under nasjonalromantiske eller nasjonalistiske strømninger i folket og kulturen. Tvert om: ”Moderne kunst” ligger vel så langt fra norsk kultur som en kan komme, og hun deltar dermed i folkeutslettingen på sin måte. Vi mener jo ellers å huske at hun i et intervju med NRK måtte sensureres av Slottet da hun under EU-kampen blottet seg skamløst som EU-tilhenger og medløper for de folketynende kapitalkreftene.

Og i tillegg mener vi å vite at den ”moderne kunst” er et fenomen som er skapt og opprettholdt (med pengehjelp og utfjotting) av nettopp de krefter som utgjør kjernen i Den Nye Verdensorden. Den tjener i sin meningsløshet og ubegripelighet nettopp som den kulturkverker den er ment å være for folkene og nasjonene, og for deres nasjonale, folkestyrkende og folkebergende kunst og kultur.

 

Om Prinsesse Märtha Louise har vi i grunnen bare godt å si. Hun arbeider ærlig og hederlig med sine ting og tjener selv til livets opphold med sitt strev. Men med en mann med et så norskklingende navn som Ari, ørn, kunne man forventet at hun ikke så ofte dro til London eller Jew York på shopping. Ari er nå forresten en grei kar han også.

 

Kronprinsesse Mette Marit er etter vår oppfatning ei grepa jente. Vi tror ikke på at hun har pådratt seg noen hjerneskade av sin omgang med partydopet, og vi vil vise forståelse for at hun innordner seg i den familie hun nå engang er giftet inn i. Hvem vet hva hun kan utvikle seg til… Det er nå godt å vite at hun er norsk og heimavla. Tenk om hun hadde vært en negerprinsesse eller en muslimerinne Håkon hadde kommet trekkende med? For å vise seg politisk korrekt i ”det fargerike fellesskapets” ånd? Det skulle blitt rabalder?

Men det beste ved henne er nå så langt egentlig hennes sønn Marius. Vi øyner et håp for det norske folk i ham. Han kan fort utvikle seg til kongen i våre hjerter og bli et samlingspunkt og et idol for det norske folk i vår tilstand av kongeløshet…

 

*

 

Det er ikke greit for nasjonalsinnede rojalister og folkepedagoger å være kongeløse…

Det virker som de ekle migrasjonspedagogene har det lettere – de synes fornøyde med sin konge og sitt kongehus, selv republikanerne blant dem.

 

Vi folkekjærlige som er bekymret for det norske folks muligheter til å overleve som folk, vi får dyrke kongen i oss selv, enn så lenge… Gjennom ivrig og aktpågiven avfjotting… Mens vi venter på Marius… Vi gjør regning med at han er uomskåret - og vil forbli det.

 

Vi velger å nære et håp om at han en dag vil stå opp og fordømme Gjeldspengesystemet, Pengeprimatet, Det flerkulturelle samfunn og Den Nye Verdensorden, og stille seg på det norske og det samiske folks side i deres eksistenskamp. Gjennom dette vil han da i sannhet ha kvalifisert seg til kongeverdighet i folkenes hjerter…

 

 

 

Sist i Håkons tid lå

Sivs stolthet gjømt i et

fjernt og fremmed land,

savnet av fyrstens brud.

Nå er Fullas hodebann

solgt til drottens herrer

og skjult i Tors mors hold,

ubeskint av Dags farm.

 

Bedre var det om Ægirs

bleke hall-lys glødde

fra skaldens hauksete

- eller fra landets lyse

døtres hvite hals –

enn for utsugende,

arge nidhoggere

i Natts blåbleke lys.

 

 

I Haralds hele tid ble

Odins bruds mørke blod

solgt til kazarene

for raskt minkende mynt.

Håløygjarlens avkom

- ulvgråe odinsvenner –

holder evig kamp mens

de håper på kongssønnen…

 

(Med skråblikk til Øyvind Skaldespiller)

*

---

Ole Paus

 

 

 

Det har vært så mange ivrige medløpere å velge mellom i den siste tiden, at det har vært nesten ugjørlig å bestemme seg for hvem som bør få æren av å bli månedens folkesviker. Men nå er det gjort; vi har bestemt oss; det blir Ole Paus. Som «kulturarbeider».

 

Ikke slik å forstå at han har vært synderlig flinkere enn de andre «kulturarbeiderne» som har utmerket seg, men vi innser det – vi kommer ikke utenom ham! Så vi må bare gjøre oss ferdig med ham – se til å få det gjort. Slik at han ikke stenger veien for andre.

 

At mannen ikke har sangstemme, vil vi ikke regne ham til last; han er en dyktig tekst- og låtskriver, og sikkert en kjekk og grei kar. Og han kunne blitt en avholdt visesanger og nasjonalskald for det norske folk om han ikke hadde falt i uløkka og blitt folkesviker. For vi tror ikke at sviket er genetisk betinget; han er ikke jøde eller folkefremmed på annet vis. Han er bare en glad opportunist som er villig til hva det skal være for å få synge sine viser i NRK og på senene landet rundt. Og kanskje få litt applaus.

Ja ja, mannen skal jo leve…

Men å leve som medløper, rævslikker og kulturell folkesviker… prøv og tenk dere det… for et liv det må være…? Det er gjennom sin uhemmede og nærmest fanatiske støtte til dagens innvandringspolitikk han har gjort seg til folkesviker. At han dermed også har gjort seg medskyldig i det folkemord som pågår mot hans eget folk, er han vel vitende om. Men han godtar det. Han vil det! Slik ter humanistene seg nå til dags. Han skal ikke stemme AP i år; de sendte heim noen ankerbarn for mye. I år skal han stemme Krf, sammen med presten Bondevik. Dermed blir han også gudesviker – det ene drar det andre med seg, ting henger sammen.

 

Ja sannelig; det norske folk kunne nok vært slik kultur og slike kulturarbeidere foruten. Slik kan det gå når kultur blir erstattet med ukultur… Men så har vi jo også en folkefremmed som kulturminister.

 

For å få en ende på slik styggedom bør vi få et folkekjærlig parti å stemme på som kan fremme en folkekjærlig kultur: Kort sagt NPE.