Ritualer for Åsatruere

Yggdrasil. Av yggr; frykt og drasil; arbeidshest. Odinshesten = galgen; galgen til den fryktinngytende = Odinsgalgen. Odin hang ni netter i Yggdrasil.

Julblot

Vårblot

Midtsommerblot

Ritual ved begravelse.

Ritual ved bryllup.

Ritual ved navnsetting.

Etterord.

Overskytende bilder.

Forord

Våre venner i åsatrulaget Til Hundens Minne har lenge antydet at de sentrale ritualer til Det Norske Åsatrusamfunn (DNÅ) burde ligge ute på nettet. Kanskje det… ikke alle medlemmene har klart å skaffe seg papirutgaven av ritualene. Nå skulle sorgen være slukket og nøden brakt til ende…

Ritualene taler vel i vesentlig grad for seg selv, men vi vil peke på en del sider ved dem som man bør merke seg:

1.Ritualene er nesten entydig opptatt av det dennesidige. Dette er en konsekvens av det livssyn som springer ut av åsatrua som religion. Ritualene pålegger medlemmene å verne om familie, ætt, folk og folkets velstand og velferd. Ingen bestemt tro eller tilhørighet til bestemt trossamfunn kan kvalifisere til fordeler i det hinsidige. Vi gjør regning med å komme blant likesinnede, blant mennesker vi gjennom vår livsførsel har kvalifisert oss til å høre heime blant.

2. I ritualene er forpliktelsene mange, bønnene få. Dette har sammenheng med vektleggingen av det dennesidige og at vi ser nødvendigheten av å delta med våre guder og forfedre i jotunbankingen.

3. Åsatrua er en etnisk religion som er vokst fram på naturlig vis i en slags symbiose med de nordiske folkene, og som et nyttig verktøy i livskampen. Dette i motsetning til «åpenbarings»-religionene, hvor «profeter», ofte av heller tvilsomt slag, hevder de har sett lyset.

Dette kunne vel ha blitt et bra hov?

Hovet.

Hovet skal i prinsippet være et forsamlingshus hvor åsatruerne kan samles til festlig lag og til rituelle foreninger med sine guder og sine forfedre. Det skal også være et bibliotek hvor mest mulig av nyttig informasjon av interesse for en åsatruer er tilgjengelig, og hvor norrønt kulturfremmende materiale kan finnes i alle fasonger. Det innbefatter bøker, plater, CD-er, kassetter, videokassetter, kunst og andre informasjonsbærere av alle slag. Datamaskiner koblet opp mot nyttige informasjonsbaser skal også stå til rådighet.

Den ene enden av hovet skal være forbeholdt de religiøse handlinger. Her skal det midt på gulvet være plassert et alter eller en steinbenk. En helsmidd edsring av jern skal være festet til alteret. Foran alteret skal det være et åpent ildsted med mulighet for røykavtrekk i taket. Et levende lys skal stå i høy gulvstake på hver side av alteret. Bak alteret skal det være rom for religiøs utsmykning og religiøse symboler, for eksempel bilder eller statuer. I denne avdelingen skal gulvet være steinlagt fra like foran ildstedet og helt inn til endeveggen.

Foran ildstedet er rommet hvor åsalyden kan ha fellessamling. Her skal det være bord og benker og annet utstyr for festlig lag. Under blot skal bordene være plassert på langs i rommet slik at alle kan se goden eller gydja. Bak forsamlingsrommet skal det være et kjøkken med utstyr for å dekke de ernæringsmessige behov, og i denne delen av hovet er toaletter og bibliotek plassert. Hvis det er mulighet for det, skal det i denne delen ligge overnattingsrom for farende eller gjestende åsatruere. Et eget gjestehus kan ligge i nærheten av hovet. Utsmykningen i forsamlingsrom og bibliotek skal være holdt i norrøn stil og med motiver fra mytologien. Dette gjelder for all utsmykning av hovet.

Av seremonielle grunner bør hovets gårdsplass være rimelig stor. En steinring med diameter på ca. 20 meter eller mer bør ligge på gårdsplassen.

Steinene kan være ca. 60 cm høye. Innenfor den del av ringen som ligger fjernest fra hovet, skal det være en liten dam eller et basseng. Midt i ringen skal en bålplass være murt opp i en halv meters høyde. To meter fra dammen i retning bålplassen, skal det ligge en flat stein eller helle som ligger på to steiner. Høyden kan være ca. 90 cm, lengden ca. 120. Til høyre for denne steinen sett fra sentrum, skal det vokse et tre som symbol på Yggdrasil.

Innenfor ringen, mellom sentrum og den del av ringen som ligger nærmest hovet, skal det ligge en annen stein eller steinhelle som hviler på to steiner. Høyden skal også her være ca. 90 cm, men lengden bør være nærmere 2 meter.

Under de fire offentlig hovedblot hvor enhver åsatruer kan være til stede, skal henvendelsen til gudene skje mer i form av løfter enn i form av bønner eller takksigelser. Under privatblot står den enkelte åsatruer fritt.

Av gjenstander som inngår i ritualene og som må være tilgjengelig ved alle hov og for alle goder/gydjer, nevner vi de to lysestakene ved alteret, en flyttbar edsring, torshammeren og to drikkehorn.

Den skal tidlig krøkes som god folkefelle skal bli…

Høstblot

Blotet kan holdes på første lørdag etter høstjevndøgn. Tema for blotet er en takk for årets materielle resultat, samt for framgang i kunnskap, innsikt, riktig virkelighetsoppfatning og personlig dyktighet. Sinnstilstand og holdning hos gode/gydje og åsalyd skal ikke være gudfryktig og krypende. Gudene og gudinnene skal behandles som likemenn som vi akter og setter høyt. Blotet starter klokken 20.

Blotgangen:

Det forventes at alle er kommet på plass til kl. 20. Etternølere må likevel få lov å liste seg på plass. Alle har hatt tid til å skaffe seg drikkevarer fra kjøkkenet. Det drikkes øl, vin, mjød eller alkoholfrie drikker.

1.Goden/Gydja går fram til alteret og vender seg mot åsalyden. De som ikke alt har funnet seg bordplass, gjør det nå.

Goden:

Vi lyser blotet i ve!

Åsalyden:

I vé!

Goden går fram til ildstedet og setter ild i den ferdigstablete veden. Den er gjerne på forhånd behandlet slik at det kommer rask oppflamming. Han går så til alteret og tenner de to lysene. Han plasserer seg bak alteret.

Goden:

Vi påkaller æser og vaner!

Nå skal åsalyden i tankene framkalle forestillinger eller bilder av æsene og vanene. Hver slik han finner det lettest, men i overensstemmelse med gammel tradisjon. Goden heller drikkevarer i et drikkehorn. Det bør være vin siden Odin etter mytene drikker lite annet.

Goden:

Vi påkaller Odin og æsene! – Til Odin og æsene!

Goden løfter drikkehornet – gudehornet – og drikker.

Åsalyden.

Til Odin og æsene!

Forsamlingen løfter glassene og drikker. Hver skal i tankene danne seg bilder av æsene og Odin spesielt.

Goden går fram til ilden med gudehornet og heller noe av vinen ut på varmen. Goden skal alltid drikke av gudehornet som symbol på at gudene og åsalyden drikker av samme skål; de drikker einkjels.

Goden:

Til vanene! – Til Njord, Frøy og Frøya.

Åsalyden:

Til Njord, Frøy og Frøya!

Alle drikker.

Goden heller på nytt litt vin over varmen og går så og stiller seg bak alteret.

2. Goden:

Vi retter en takk til gudene, til æser og vaner, for det året som har gått. Vi takker for årets høst og for avkastning fra hav og land, og for resultatet av hver ærlig arbeidshand som har virket til beste for folk og land. Vi takker for den framgang vi har hatt i vårt byggende strev, og for den innsikt vi har vunnet på flere felt til vårt alles beste.

Vi forplikter oss overfor vanene og livets krefter:

I det kommende år vil vi virke videre slik at livet vernes. Vi lover å arbeide slik at liv forøkes og livsbetingelser forbedres i hav og på land, i skog og på fjell, slik at landet vårt blir et mønsterbruk på jorden og et eksempel for de andre folkene.

Vi vil arbeide for rikdom, materiell framgang og velstand for det norske folk på alle livsfremmende felt.

Vi vil virke for å skape velferd for folket gjennom rettferdig fordeling av godene. Forsetes råd skal følges og de ærlig arbeidende henders verk skal deles på folket.

Vi forplikter oss overfor æsene og bevissthetskreftene:

De menneskeskapte og livsfiendtlige ordninger og system vil vi arbeide for å avskaffe, og nye og naturgitte ordninger blant menneskene og i samfunnet vil vi arbeide for å innføre. De urettferdige eieforhold i samfunnet vil vi avvikle, og eiendomsrett til egne henders verk vil vi lovfeste.

Innsikt og kunnskap vil vi streve etter. Forståelse av alle forhold og sammenhenger som fører mennesket og jorden in på Hellinjen, vil vi søke å gjennomskue, og Åsalinjens betingelser vil vi søke å forstå og å virkeliggjøre. Vi vil søke å renske vårt sinn for erindringsinngraveringer av uforstått slag og erstatte dem med minnespor av forstått og virkelighetsoverensstemmende slag, og vi vil særlig søke å bringe overensstemmelse mellom våre livserfaringer og de erfaringer Livet har gjort seg og nedfelt i vår arvemasse.

I vårt yrke vil vi streve etter dyktighet, og vår livsgjerning skal være til glede og nytte for folk og land.

Goden løfter gudehornet.

Goden:

Vi forplikter oss!

Han drikker av hornet.

Åsalyden:

Vi forplikter oss!

Forsamlingen løfter glassene og drikker.

3. På tegn fra goden blir en anretningsvogn trillet inn med en beskjeden porsjon av blotmaten. Maten kan også bæres inn. Den vil av goden bli lagt på ilden. Denne handlingen er ikke å forstå som et offer. Den er en rituell handling som skal forene bloterne med gudene og forfedrene i et felles måltid.

Goden:

Vi forener oss med forfedrene og med æser og vaner i et felles måltid.

Goden legger maten på ilden. Av gudehornet heller han vin på varmen.

Goden:

For fellesskapet!

Åsalyden drikker.

4. Goden skal nå lese dikt, vers, eller skaldekvad til gudenes og/eller forfedrenes heder. Det kan også være en av åsalyden som leser diktet. Også barn og ungdom kan slippe til. Det kan også leses minnekvad over helter eller nylig avdøde åsatruere.

Goden:

Tivar alle

har i lange

tider biet

på nye blot.

ensomt ble det

blant einherjer

når ætlinger

usselt sviktet.

Jotnenes flokk

har øket stort,

og makt minket

blant mennesker:

Svarte fugler

i Forsetes stol

og Lauvøyyngel

i tingssalen.

*********

Rådvill raver frø fra skatten i Hodmimes

holt rundt i Midgard mens ravnene metter seg

grådig blant skidisens feige svikere, og

vargene løper vidt og raner på alle voller.

Hausens stjerner blinket harde i Sivs gleder

da i avmakt han grep etter hendig skaft på

jotunkvinnenes villige enkemaker;

bundet var han og venneløs i mangel på blotmenn.

Men nå stiger igjen mektig røyken

fra de røde blotbål og høyner æsenes heder

og vanenes vinning blant de hardt heimsøkte og

av jotunmakt villførte sønner av Heimdal…

Og, …

Blidt fra brynskogens vakre tjern drypper gledens

våte nøtter; Gjevns smilsol skinner hvitt i dis

fra jotun-nattens fordampende galskaps dugg

når Odins hedrere går djervt fram i Nors land.

*********

Høyt skal hunden

den håløygske

hedres av oss

ved glade blot,

slik han æres

blant krigsgråe

einherjer i

Odins haller.

Aldri hørte

vi om bedre

veiding enn da

den vomdigre

mordbrenneren

uvillig ble

mat for ulven

på Stiklestad.

Det er opp til goden/gydja å avgjøre hvilke vers/kvad/dikt som skal foredras. På dette punkt i ritualet kan folk fra åsalyden slippe til med det de har på hjertet, både på vers og i prosa, men det må være godkjent av goden.

5. Måltidet begynner.

Goden:

Da går vi til bords.

Mat blir båret inn på bordene, folk forsyner seg og måltidet går sin gang uten flere rituelle handlinger. Det holdes en munter og utvungen tone under måltidet. Latter er lovlig og ønskelig. Konsumet av alkohol skal være rimelig behersket. Det forventes av en åsatruer at han ikke opptrer overstadig beruset i offentlige sammenhenger. For en åsatruer er bruk av narkotika en uting, og det bør, etter en advarsel, resultere i utvisning fra det åsatrulag han er medlem av. Han vil etter dette bare være tilsluttet samfunnet sentralt.

Når måltidet er slutt, takker goden for maten i enkle og egnede ordelag, og han gjør det også klart at de religiøse handlinger er over. Men blotet eller sammenkomsten er fremdeles lyst i ve. En annen enn goden kan også takke for maten, men goden skal avslutte.

Goden:

Vi takker for samværet med guder og forfedre og minner hverandre om våre forpliktelser. De hellige handlinger er nå over, men jeg minner om at samværet fremdeles er lyst i ve.

Til æser og vaner!

Åsalyden:

Til æser og vaner!

Alle drikker.

6. Underholdning av norrønt oppbyggelig slag kan nå ta til. Folkeviseleik og dans er ønskelig men ikke påbudt. Sammenkomsten avsluttes i passe tid før hanen galer.

*********

Det ritual som er beskrevet her, er tenkt holdt i et hov beregnet for slike handlinger. Før et slikt er tilgjengelig, vil det ofte være nødvendig å improvisere. Særlig gjelder dette for bruk av varme. Men verandagrillen er vel oppfunnet? Også når blotet holdes i friluft, kan det være nødvendig med improvisasjoner og små forandringer, men punktene 1-5 bør komme med og ånden i dem bevares.

I familieblot og einblot utvikler man sine egne ritualer og er ikke bundet av det som er beskrevet her. Det enkelte åsatrulag kan også utvikle sine egne ritualer.

*********

Julblot

Temaet for midtvintersblotet er velstand, velferd, arbeidsglede og arbeidets kår i det kommende år. Den mentale innstilling under dette blotet er den samme som for høstblotet, og vi tenker oss også at blotet foregår i et hov. Blotet skal holdes 24. desember. De forpliktelser som kommer til uttrykk i blotet, kan selvsagt variere fra år til år etter som målsetninger er nådd, og de kan gjøres avhengige av hva som til enhver tid blir ansett som viktig. Men i offisielle og offentlige blot må forpliktelsene være vedtatt av landstinget. I de enkelte åsatrulag står man fritt. Blotet starter klokken 20.

Familieblot eller familiens feiring av julekvelden anbefales lagt til solvervsdagen om kvelden.

Blotgangen:

1.Goden/gydja går fram til alteret og vender seg mot åsalyden. Folk roer seg ved bordene, og det forventes at alle har funnet seg drikkevarer. Det drikkes øl, vin, mjød og alkoholfrie drikker.

Goden:

Vi lyser blotet i ve og hilser julen velkommen! I ve!

Åsalyden:

I ve!

Goden går fram til ildstedet og setter ild i den oppstablete veden. Han går så til alteret og tenner de to lysene. Så plasserer han seg bak alteret.

Goden:

Vi påkaller æsene og de gode vanene!

Åsalyden framkaller i tankene forestillinger eller bilder av æsene og vanene, hver slik han finner det lettest, men i overensstemmelse med gammel tradisjon. Goden heller drikke i gudehornet. Det bør helst være øl siden blotet i det vesentlige er rettet til vanene, men det kan også være vin eller mjød.

Goden:

Vi hilser æsene! Til æsene!

Goden drikker av gudehornet.

Åsalyden:

Til Æsene!

Åsalyden drikker av glassene sine.

Goden:

Vi påkaller og hilser Njord, Frøy og alle vanene! – Til vanene!

Goden løfter gudehornet og drikker.

Åsalyden:

Til vanene!

Åsalyden løfter glassene og drikker. Hver skal i tankene danne seg bilder av vanene og Njord, Frøya og Frøy spesielt.

Goden går fram til ildstedet med gudehornet og heller noe av ølet ut på varmen. Så setter han hornet på alteret og stiller seg bak alteret.

2. Goden:

Vi står snart foran et nytt år med nye oppgaver og nye krav, og det forventes av oss alle at vi er årvåkne i vårt strev for folk og land. Kaoskreftene er mangfoldige og alltid virkende. Vi må derfor alltid være på vakt.

Vi forplikter oss derfor overfor Njord, Frøy, Frøya og de gode vanene, vi forplikter oss overfor livets krefter:

I det kommende år vil vi virke videre slik at årsvekst, velstand og materiell rikdom økes i landet. Vi vil virke for å bygge ut og forbedre velferden i folket og for å bedre arbeidets kår.

Vi vil særskilt arbeide for fjerne det plyndrende pengesystem som nå marerir landet og verden, og arbeide for et penge- og finanssystem som gir rettferdighet til alle.

Vi vil også arbeide for en borgerlønn til alle voksne mennesker uavhengig av deres innsats, og forbedrede kår for folkets mødre og barn.

Vi vil til sist virke for at arbeidet skal seire over pengene i vårt samfunn og i verden. Vi vil at i vårt samfunn skal de ansatte i det private næringsliv eie sin arbeidsplass og i fellesskap ha råderett over den og sine henders verk. Pengenes altomfattende førsterett foran arbeidet i etablering av eieforhold til private arbeidsplasser skal avvikles.

Til dette ber vi om hjelp fra de gode vaner.

Goden løfter gudehornet.

Goden:

Vi forplikter oss!

Han drikker av hornet.

Åsajyden:

Vi forplikter oss!

Forsamlingen løfter glassene og drikker.

3. På tegn fra goden blir blotmat brakt inn. Den vil bli lagt på ilden. Handlingen er ikke et offer. Den er en rituell handling som skal forene bloterne med gudene og forfedrene i et felles måltid.

Goden:

Vi forener oss med forfedrene og de gode vaner i et felles måltid!

Goden legger maten på ilden. Av gudehornet heller han øl på varmen.

Goden:

For fellesskapet!

Han drikker av gudehornet.

Åsalyden:

For Fellesskapet!

Åsalyden drikker.

4. Goden skal nå lese dikt, vers eller skaldekvad til gudenes og/eller forfedrenes heder. Det kan også være en av åsalyden som leser diktet. Også barn og ungdom kan slippe til. Det kan også leses minnekvad over helter eller nylig døde åsatruere.

-----------------------------------------

5. Måltidet begynner.

Goden:

Da går vi til bords.

Goden:

Vi takker for samvær med guder og forfedre og minner hverandre om våre forpliktelser. De hellige handlinger er nå over, men jeg minner om at samværet fremdeles er lyst i ve.

Jeg ønsker åsalyden, guder og forfedre en fortsatt god jul og et godt nytt år.

Til de gode vaner! Til æsene!

Åsalyden:

Til vaner og æser!

Alle drikker.

6. Underholdning av norrønt oppbyggelig slag kan nå ta til. Folkeviseleik og dans er ønskelig men ikke påbudt. Gamle juleskikker og juleleker tas i bruk igjen, og da barna og ungdommen forhåpentlig er godt representert, rettes underholdningen og virksomheten i vesentlig grad inn mot dem. Sammenkomsten avsluttes i passe tid før hanen galer.

*********

Ran eller en av Ægirs døtre…?

Vårblot

Blotet kan holdes på lørdag etter vårjevndøgn, men også på selve jevndøgnsdagen. Temaet for blotet er fred, frihet og forsvar. Sinnstilstand og holdning til gode og åsalyd skal ikke være gudfryktig og krypende. Guder og gudinner skal behandles som likemenn vi akter og setter høyt. Blotet starter klokken 20.

Blotgangen

1.Goden/gydja går fram til alteret og vender seg mot åsalyden. Folk roer seg ved bordene, og det forventes at alle har funnet seg drikkevarer. Det drikkes øl, vin, mjød og alkoholfrie drikker.

Goden:

Vi lyser blotet i ve! I ve!

Åsalyden:

I ve!

Goden går fram til ildstedet og tenner den hellige ilden. Han går så til alteret, tenner de to lysene og plasserer seg bak alteret. Både ilden og lysene har en mangfoldig symbolsk betydning.

Goden:

Vi påkaller æsene og vanene!

Åsalyden fremkaller i tankene forestillinger eller bilder av æsene og vanene, hver slik han finner det lettest, men i overensstemmelse med gammel tradisjon. Goden heller vin i gudehornet. Dette fordi blotet i det vesentligste er rettet til Odin og æsene.

Goden:

Vi hilser vanene – Til vanene!

Goden løfter gudehornet.

Åsalyden:

Til vanene!

Alle drikker.

Goden går fram til ilden og heller vin på varmen.

Goden:

Vi påkaller og hilser Odin og æsene – Til Odin og æsene!

Goden løfter gudehornet.

Åsalyden:

Til Odin og æsene!

Alle drikker.

Goden heller på nytt vin på varmen og stiller seg bak alteret. Han setter gudehornet på alteret.

2. Goden:

Vi retter en takk til gudene, til æser og vaner, for at fred har hersket i landet i det år som er gått. Vi takker for den grad av frihet folket har nytt og for at landet er forskånet fra krigens og de verste av ufrihetenes herjinger. Vi takker for den hjelp vi har fått til å gjennomskue og bekjempe den psykologiske og samfunnsnedbrytende krigføring folket er utsatt for fra negative jotunkrefter av mange slag, og vi takker for at landet og de fleste næringer ennå er bevart i folkets eie og som livsgrunnlag for folket.

Vi forplikter oss overfor æsene og bevissthetskreftene:

Vi vil arbeide for at den norske militære forsvarsevne høynes. Vi vil virke for at det norske forsvar blir tilført midler og styrket til avskrekking for mulige angripere. Vi vil øke landets militære produksjon til eget bruk slik at vi blir mindre avhengig av fremmede land i vårt forsvar, og vi vil virke for at forsvarsviljen i folket holdes høyt.

Selv vil vi alltid stille i forreste linje når krig og ufred truer folket og landet.

Overfor andre land vil vi alltid opptre fredelig inntil vi blir militært, politisk, økonomisk eller på annen måte truet, og vi vil arbeide sammen med de andre folkene for å fremme fred i verden.

Vi vil at freden og forsvaret skal tjene folkets frihet. Enhver krigshandling vi måtte gå til, skal være et svar på en trussel mot vår frihet.

Folkets frihet vil vi sette høyest nest etter folkets overlevelse og eksistens, og vi vil alltid være villige til å ofre våre liv for denne frihet.

Vi vil styrke det psykologiske forsvar i folket. Vi vil skjerpe vår aktpågivenhet overfor de folkenedbrytende og samfunnsnedbrytende psykiske erobrings- og krigsmidler, og vi vil føre en evig kamp for at folket skal kunne gjennomskue disse psykiske krefter og propagandamessige virkemidler.

Vi lover å bekjempe folkesvikets ånd. Vi nekter å begå åndelig hor, og vi vil aldri gjøre oss til spyttslikkere eller medløpere i folkesvikets tjeneste, enten det er av feighet eller det er av fordelsmessige grunner.

Selv vil vi væpne oss med den sterke vilje og den klare og virkelighetsoverensstemmende tanke som bue og piler, og folketilhørighet, fedrelandskjærlighet og sambandskraft som skjold og sverd.

Goden løfter gudehornet.

Goden:

Vi forplikter oss!

Han drikker av hornet.

Åsalyden:

Vi forplikter oss!

Goden:

Vi forener oss med forfedrene og æsene i et felles måltid.

Goden legger maten på ilden. Av gudehornet heller han vin på varmen.

Goden:

For fellesskapet!

Han drikker av gudehornet.

Åsalyden:

For fellesskapet!

Åsalyden drikker.

4. Goden/gydja skal nå lese dikt, vers eller skaldekvad til gudenes og/eller forfedrenes heder. Det kan også leses minnekvad over helter eller nylig døde åsatruere. Goden/gydja avgjør og godkjenner hva som skal framføres.

---------------------------------

5. Måltidet begynner.

Goden:

Da går vi til bordes.

Goden:

Vi takker for samvær med guder og forfedre og minner hverandre om våre forpliktelser. De hellige handlinger er nå over, men jeg minner om at samværet fremdeles er lyst i ve.

Til æser og vaner!

Åsalyden:

Til æser og vaner!

Alle drikker.

6. Underholdning av norrønt oppbyggelig slag kan nå ta til. Folkeviseleik og dans er ønskelig men ikke påbudt. Sammenkomsten avsluttes før hanen galer for tredje gang.

*********

Midtsommerblot

Midtsommerblot holdes på solvervsdagen og starter klokken 20. Tidspunktet kan avvikes. Hvis været tillater det, er det naturlig å holde det utendørs, men det kan selvsagt også holdes i et hov. Tema for blotet er livsglede, rettstilstand og omtanke for folk og land.

Bålplassen velges, og et forholdsvis stort område rundt bålet avmerkes med vestenger og veband. En ring av steiner ligger rundt bålet. Ringen bør være vid nok til lett å romme åsalyden. Hovets uteplass kan selvsagt også brukes. Under dette blot bør både en gode og en gydje stå for seremonien. Begge har gudehorn.

Gydja bør betraktes som blotsleder.

Blotsgangen

Gydja:

Vi ber alle som deltar i blotet om å komme innenfor den hellige ringen, den ring som står for samhold og fellesskap mellom guder, forfedre og åsalyd.

Åsalyden og de som ellers måtte ønske å delta i blotet, går innenfor ringen. Alle har med seg drikkekar og drikkevarer.

Gydja:

Vi lyser det vebundne i ve! Vi lyser blotet i ve! I ve!

Åsalyden:

I ve!

Goden går og tenner bålet.

Gydja:

Vi påkaller alle åsynjer!

Åsalyden fremkaller i tankene forestillinger eller bilder av æsene, vanene og åsynjene spesielt. Hver slik han finner det lettest, men i overensstemmelse med gammel tradisjon. Goden heller drikke i gudehornene. Det bør helst være vin, men det kan også være øl eller mjød.

Gydja:

Vi hilser de kloke æser og de gode vaner!

Goden:

Vi hilser alle åsynjene! Vi hilser livets krefter og bevissthetskreftene. Vi hilser dem alle!

Åsalyden:

Vi hilser dem alle!

Gydja:

Til dem alle!

Hun hever gudehornet. Det samme gjør goden.

Åsalyden:

Til dem alle!

Alle drikker.

Goden og gydja heller begge litt vin over varmen og setter så fra seg gudehornene på et egnet sted. Dette må gjerne være en alterliknende stein.

2. Goden:

Vi priser livets krefter og bevissthetskreftene. Livet går vi glad i møte, og kommer det sorger, bærer vi dem lett og med rak rygg. Vi vil ta livet i våre egne hender og arbeide videre på grunnlag av den skjebne nornene har spunnet for oss. Og når vår tid kommer, vil vi glade møte dødens overgang.

Gydja:

Vi hilser Frigg og Frøya og alle åsynjer. Vi hilser kjærlighetens krefter.

Vi forplikter oss overfor Frigg og Frøya:

Vi lover å virke for at livsglede og kjærlighet skal få de beste kår i folket vårt.

Vi vil at kjærligheten mellom folkets sønner og døtre, mellom mann og kvinne, skal blomstre fritt og uhindret, og at ingen band eller hindringer skal legges på disse krefter annet enn det som er bundet av naturgitt lov. Synd-, skyld- og skambelegging av disse krefter fra myndighetenes side, og fra enhver annen kant, vil vi bekjempe. Disse krefter skal bare virke i livets og livsgledens tjeneste. Og barna, fruktene av disse krefter, vil vi by de beste psykiske og materielle kår.

Vi vil at foreldrekjærligheten og barnas kjærlighet til sine foreldre skal framhjelpes og støttes gjennom den velferd vi bereder for familiene. Og de eldre skal æres og få de beste kår.

Og vi vil at grunnlaget for alt dette – folkets kjærlighet til hverandre, folkets egenkjærlighet – skal støttes og framhjelpes med alle midler. Derfor vil vi sterkt vektlegge framhjelp av folkets egenkultur.

Goden:

Vi forplikter oss overfor Odin og æsene:

Vi vil virke for at rettferdighet skal rå i landet. Vi vil lyde Forsetes råd slik de framstår i lover og ordninger av naturgitt slag og med røtter i Mimes brønn. Og nødvendige straffer skal heller være milde enn strenge.

Gydja:

Vi forplikter oss overfor vaner og alle åsynjer:

Vår første tanke og ledesnor i samfunnsmessige forhold skal alltid være folkets vel, og vår siste tanke skal alltid være rettet mot folkets mødre og barn. Derfor vil vi virke for å innføre en romslig morslønn og barnetrygd for å trygge deres kår i den tid som trenges.

Gydja løfter gudehornet. Det samme gjør goden:

Vi forplikter oss!

Åsalyden løfter sine glass:

Vi forplikter oss!

Alle drikker.

3. På tegn fra goden blir blotmat båret fram. Den blir lagt på ilden. Handlingen er ikke et offer. Den er en rituell handling som skal forene bloterne med gudene og forfedrene i et felles måltid.

Gydja.

Vi forener oss med forfedrene, med æser og vaner og med alle åsynjer i et felles måltid.

Goden legger maten på ilden. Av gudehornet heller han vin på varmen. Det samme gjør gydja.

Gydja:

For fellesskapet!

Goden og gydja løfter gudehornene.

Åsalyden:

For fellesskapet!

Alle drikker.

4. Goden/gydja skal nå lese dikt, vers eller skaldekvad til gudenes og eller forfedrenes heder. Det kan også være en av åsalyden som leser diktet. Også barn og ungdom kan slippe til. Det kan også leses minnekvad over helter eller nylig døde åsatruere. Goden/gydja avgjør og godkjenner hva som skal framføres.

------------------------------------

5. Måltidet begynner.

Gydja:

Da inntar vi måltidet!

Åsalyd og gjester finner seg sitteplasser og nyter sin medbrakte mat. De må gjerne sitte i ring eller mest mulig samlet. Måltidet går sin gang uten flere rituelle handlinger. Det holdes en munter og utvungen tone under måltidet. Latter er lovlig og ønskelig. Konsumet av alkohol skal være rimelig behersket. Det forventes av en åsatruer at han ikke opptrer overstadig beruset i offentlige sammenhenger. For en åsatruer er bruken av narkotika en uting, og det bør, etter en advarsel, resultere i utvisning fra det åsatrulag han er medlem av. Han vil etter dette bare være tilsluttet samfunnet sentralt.

Når måltidet er slutt, takker goden/gydja for maten i enkle og egnede ordelag, og hun gjør det også klart at de religiøse handlinger er over. Men blotet eller sammenkomsten er fremdeles lyst i ve. En annen enn gydja/goden kan også takke for maten, men gydja/goden skal avslutte.

Gydja:

Vi takker for samvær med guder og forfedre og minner hverandre om våre forpliktelser. De hellige handlinger er nå over, men jeg minner om at samværet fremdeles er lyst i ve.

Vi skjenker en skål til æser og vaner og alle åsynjer! – Til æser og vaner!

Åsalyden:

Til æser og vaner!

Alle drikker.

6. Underholdning av norrønt oppbyggelig slag kan nå ta til. Folkeviseleik og dans er ønskelig men ikke påbudt. Gamle leker og tradisjoner knyttet til sommersolverv bør gjenopplives og tas i bruk på nytt. Nye leker kan eller bør utvikles og gjøres til tradisjon. Sammenkomsten og de bejaende gledes- og livsytringer avsluttes i passe tid før morgensola kommer for høyt, - eller i det minste i rimelig tid før høstblot.

*********

Ritual ved begravelse

Hvis et hov er tilgjengelig, skal denne del av ritualet foregå i hovet. Åsalyden sitter i forsamlingsrommet. Kisten er plassert foran ildstedet. I Mangel av hov kan et privathus nyttes. I siste tilfelle trenger ikke kisten befinne seg i rommet eller huset. Den kan befinne seg i gravkapellet. Goden har tilgang på vin.

Ritualgang

1.Goden tenner de to lysene ved alteret. Han tenner på i ildstedet og går og stiller seg ved alteret. Under dette høres det stemningsfull musikk.

Goden:

Vi skal i dag bringe kroppen til NN til jorden og ønske ham god reise til sitt dødsrike.

Goden skal så gjennom en minnetale gi et velvillig tilbakeblikk over avdødes liv. Den kan være som følger:

Goden:

NN forlot oss 17. august om kvelden. Han ble funnet død i stolen av hjemmehjelpen. Dødsårsaken var hjerneblødning. Han ble 84 år gammel.

Tidligere på dagen hadde man sett ham gå i sitt daglige virke rundt hus og gård. Han hadde blant annet malt en vegg på garasjen. Han døde som han hadde levd; under utøving av skapende handling og byggende arbeid.

NN var født i små kår i en arbeiderfamilie. Hans far var skogsarbeider og senere sagbruksarbeider. Han vokste opp som eldst i en søskenflokk på åtte; fire gutter og fire jenter. Han måtte tidlig hjelpe til med å brødfø seg selv og sine søsken. Alt fjorten år gammel var han hjelpesmann på det bruk hvor hans far arbeidet.

Han skiftet arbeid flere ganger, og under de økonomiske krisene på trettitallet gikk han arbeidsledig i lange perioder. Han kom etter hvert inn i bygningsbransjen, han startet sitt eget byggefirma, og da han la ned sitt yrkesaktive virke, ledet han en bedrift med tjue ansatte.

Han stilte store krav til sine ansatte og sine barn og nærmeste, men han kunne også vise overbærenhet, forståelse og rimelighet. De største krav stilte han alltid til seg selv.

NN kom tidlig inn i arbeiderbevegelsen, og allerede atten år gammel meldte han seg ut av statskirken. Han hadde opplevd på kroppen den utsuging og utplyndring av folk og samfunn kapitalkreftene kunne avstedkomme, og han forble til sin dødsdag en overbevist antikapitalist.

På det religiøse området hadde han sett og forstått hvordan statskirken og den kristne kirkelæren terroriserte folk psykisk, svinebandt dem åndelig og øvde tankekontroll over dem i makthavernes og Mammons tjeneste. Og han ble en konsekvent og standhaftig hedning livet ut.

Han førte et liv i pakt med sin lære og sin overbevisning. I god tid før han trakk seg tilbake og avsluttet sitt yrkesaktive liv, gjorde han de ansatte til medeiere og lot dem komme i et eiermessig flertall i bedriften. Det var hans overbevisning at i det private næringsliv var det ethvert menneskes rett – dets menneskerett – å eie sin egen arbeidsplass og sine egne henders materielle verk. Han lot arbeidet seire over pengene. Også på dette felt var han en foregangsmann og veiviser.

Til oss åsatruere kom han som en eldre og livserfaren mann, og han ble en inspirasjon og støtte for oss som kjente ham. Han var fast og sikker i sin tro og sitt livssyn, og til sine nære venner skal han ha sagt at «jeg føler nå at jeg er kommet heim». Dette følte også vi som kjente ham, og vi føler oss sikre på at han også vil føle seg heime dit han nå glad er på vei for å møte sine forfedre, sine venner, åndsfrender og sine guder. Og vi vet at han fortsatt, sammen med dem og oss, vil stride for Åsalinjens framgang på jorden og i universet, og vi håper at han med smil vil møte oss når også vi en gang glade har møtt døden

Vi hilser NN, våre forfedre og våre guder!

Goden løfter gudehornet.

Goden:

Vi hilser!

Gravfølget:

Vi hilser!

Goden drikker av gudehornet.

2. Goden går fram til ilden og heller litt vin på varmen. En rose eller en blomst holdes en kort stund i dampskyen som stiger opp fra bålet.

Goden:

Slik ilden skiller vinens ånd fra vannet, slik skiller døden menneskets ånd fra kroppen. Og slik vinens ånd på nytt kan blande seg med nektar i vinblomstens beger, slik vil ånden ta på seg en ny kropp.

Goden legger rosen på kisten og signer rosen med en torshammer i en roterende bevegelse.

Sang og musikk kan nå framføres, men er ikke påbudt.

Goden gjør tegn til at kisten skal bæres ut, og forsamlingen forlater hovet på vei mot gravplassen med de pårørende nærmest kisten.

3. Gravfølget samler seg ved graven. Kisten hviler på planker over graven. Goden står nær kisten.

Goden:

NN er nå gått til sine forfedre, åndsfrender og sine guder.

Goden leser et dikt som passer for anledningen, gjerne i skaldskapsform.

Goden:

Sverdsvingere!

Glade frender

går nå fram i

Odins haller

og hilser høgt

den djerve og

dugelige

livskampens Ull.

Tivar alle

tier ikke

om egen vinst.

Valkyrjenes

valg blir møtt med

rosende ord

om maktvekst i

einherjers flokk

når ordhage

Idunns verner

byr byggets saft

av den sterke

plogdragerens

dype spyd

til snogtunets

tause hater.

4. Goden gjør tegn om at kisten skal senkes ned i graven. Han stiller seg ved gravkanten.

Goden:

Vi overlater NNs ånd til livets og bevissthetens krefter. Vi ønsker NN vel fram til sine guder og til de frender og venner som har gått foran ham gjennom døden og inn i det neste liv.

Av ånd kom du, til ånd og kropp ble du og til ånd i en ny kropp skal du bli!

Goden signer kisten med torshammeren (i en roterende bevegelse).

De av gravfølget som ønsker det, kaster en blomst ned i graven.

5. Seremonien kan avsluttes ved graven, men gravfølget kan også samles i hovet eller et dertil egnet herberge til gravøl. Gravølet bør avvikles i en glad stemning.

*********

Brisingamenet? - Frøya får stadig nye tilhengere blant norske jenter.

Ritual ved bryllup

Seremonien foregår helst utendørs under et tre som symboliserer Yggdrasil. Dette kan være på hovets utendørs gårdsplass og helligsted. Alternativt kan det holdes innendørs som del av en bryllupsfest. Seremonien er delvis bygd over bryllupet til Odin og Gunnlød. Til stede er brudeparet, goden, to vitner og inviterte bryllupsgjester.

Ritualgangen.

1.Goden går fram til bålplassen og tenner den hellige ilden.

Goden:

Jeg påkaller æser og vaner og alle åsynjer.

Han går og stiller seg bak det steinbordet som står nær dammen og helligtreet.

2. Goden:

Jeg kaller brudeparet fram.

Brudeparet kommer fram hand i hand og setter seg på benken under treet.

Goden leser egnede vers, helst fra den norrøne litteraturen, som handler om kjærlighet mellom mann og kvinne, eller mellom mennesker generelt. Men det kan også være selvlagde vers beregnet for vigsler. De som er til stede kan også synge en sang. Eller det kan spilles musikk.

Vi gir som eksempel vers fra Gisle Sursons saga:

Goden:

Gjevns gull skjuler

sin gråt under hodelinet,

savnets sorgdugg feller

hun, den stille, for broren;

søvntjernenes strømmer

stryker hun vekk med hendene,

hennes fred er jaget på fukt,

og sorgen har henne fanget.

De lyse vippenes væte

drypper den vakre i fang,

smerten samler seg i den,

i sorgens tunge nøtter;

snogtunets Togn søker

ly hos skalden når brynskogens

beske frukter faller -

søker fred hos Odins hedrer.

3. Goden:

Jeg kaller brudeparet fram.

Brudeparet reiser seg fra benken og går fram til goden som står ved steinbordet.

Goden:

Jeg ber alle som er til stede om å samle seg rundt disse to som nå vil gi en viktig bekjentgjørelse.

De nærmeste og bryllupsgjestene samler seg om brudeparet. Goden gjør et tegn til brudgommen.

Brudgommen:

Jeg kaller alle de herværende som vitner på at jeg …(navnet til brudgommen) tar denne kvinne… (navnet til bruden) til make, og at jeg inngår dette ekteskap av egen fri vilje og med full innsikt om betydningen av denne handling.

Bruden.

Jeg kaller alle de nærværende som vitne på at jeg …(navnet på bruden) tar denne mann …(navnet på brudgommen) til make, og at jeg inngår dette ekteskap av egen fri vilje og med full innsikt om betydningen av denne handling.

Goden tar et gudehorn med mjød, øl eller vin fra steinbordet og rekker til bruden.

Goden:

Ta mot dette horn fylt med hellig drikk som et symbol på den ed du nå har avlagt.

Bruden med løftet horn:

Jeg skjenker en skål til Frigg, verner av hjem og ekteskap!

Jeg skjenker en skål til Frøya, kjærlighetens gudinne!

Jeg skjenker en skål til Tor, menneskenes beskytter!

Bruden drikker av hornet. Henvendt til brudgommen sier hun:

Øl byr jeg deg,

brynjetings apal;

fylt med styrke,

de sterkeste

runers trollsang,

trøstende ord,

god galder og

glederuner.

Hun gir hornet til brudgommen.

Brudgommen med løftet horn:

Jeg skjenker en skål til Tor, menneskenes beskytter!

Jeg skjenker en skål til Frøya, kjærlighetens gudinne!

Jeg skjenker en skål til Frigg, verner av hjem og ekteskap!

Han drikker av hornet.

Henvendt til bruden sier han:

Lang er en natt,

Lengre er to!

Hvordan kan jeg

tåle de tre?

Tidt en måned

mindre tyktes

meg enn halve

denne nødnatt.

Han gir hornet til goden. Goden tar edsringen og rekker den fram mot brudeparet.

Goden:

Legg høyre hand på edsringen!

Brud og brudgom griper om edsringen med høyre hand.

Goden:

Jeg skjenker en skål til Forsete, vokter av alle eder og avtaler, og erklærer i navnet til Vår at dere nå er rette ektefolk etter norsk lov.

Goden drikker av hornet og tar edsringen tilbake. Brudeparet setter seg på benken.

4. Goden går til ildstedet – den hellige ilden.

Goden med løftet horn:

Jeg skjenker en skål til æser og vaner og alle åsynjer, og til alle landvettene. Hegn og vern om disse to landbyggerne av landets folk som i dag har inngått en hellig pakt under samfunnstreet Yggdrasil, og la dem sammen få et langt, fruktbart og lykkelig liv i landet!

Goden heller av hornet over ilden. Han drikker så selv av hornet.

5. Ritualet kan avsluttes med sang og/eller musikk. Som tegn på at ritualet er over, trykker goden hendene til paret og ønsker dem til lykke.

----------------------

Bruden

Vigselsritualet er dermed over, og bryllupsfesten kan begynne. Den kan holdes i eller utenfor hovet. Brudeparet og de to vitnene undertegner vigselsdokumentet før de skiller lag med goden.

*********

Nornene spinner…

Ritual ved navnfeste.

Tilstede ved navnfestet er barnet, foreldrene, barnbærersken, goden og innbudt gjester. Hvis bare en av foreldrene er til stede, må det være moren. Hvis moren er syk eller død, kan faren stille alene eller sammen med en av morens foreldre eller slektninger som stiller i hennes sted. Hvis morens fravær skyldes sykdom, skal det foreligge skriftlig erklæring fra henne om at barnet skal vies som åsatruer. Vanlig alder for navnfeste er tre måneder, men det er ingen tidsmessige begrensninger.

Det forventes av foreldre som tilhører åsatroen, at de navnsetter barnet sitt med gamle norrøne navn og etter gammel skikk. Barnets etternavn bør derfor være etter farens fornavn. Et slektsnavn må gjerne komme i tillegg. Hvis faren heter Olav Sigurdsson (eller Sigurdssønn) Berg, og barnet er en sønn og skal hete Sigurd etter sin farfar, blir barnets fulle navn Sigurd Olavsson (Olavssønn) Berg. Hvis moren, Sigrunn Håkonsdatter Dal, ikke ønsker å blande faren inn i navnesaken, skal barnets etternavn lages av morfarens fornavn og slektsnavn. Er barnet en jente og skal hete Åse, blir hennes fulle navn Åse Olavsdatter Berg. Heter morfaren Håkon Torsteinson Dal, kan jenta bli hetende Åse Håkonsdatter Dal, hvis moren krever det. Barnet kan få slektsnavn etter moren, og det kan bære begge slektsnavnene. Jenter kan hete etter moren, for eks. Åse Sigrunnsdatter Dal.

Goden kan nekte å navnfeste barnet hvis han mener navnet er tilstrekkelig eksotisk eller unordisk. Fornavn med bibelsk opphav er ikke ønskelig.

Ritualet tenkes holdt i et Hov.

Ritualgangen.

1.Goden tenner de to lysene ved alteret og setter ild på bålstedet. Handlingen blir fulgt av vakker og fedrelandssinnet musikk.

Goden:

Vi påkaller æser og vaner og alle åsynjer!

2. På tegn fra goden kommer foreldrene og en barnbærerske fram og setter seg på tre stoler som er plassert nær venstre langvegg sett fra tilskuerplass, mellom ildstedet og alteret. De sitter slik at tilskuerne kan se dem på skrå forfra.

Goden:

Gi meg barnet!

Barnbærersken reiser seg og gir barnet til goden.

Goden:

Hvilket navn skal barnet bære?

Barnbærersken:

Sigurd Olavsson Berg. (Hun sier høyt fram barnets navn).

Goden henvender seg til faren:

Tar du, Olav Sigurdson Berg (farens navn), dette barnet inn i din ætt?

Faren:

Ja!

Goden:

Så knesett barnet til vitne om dette!

Goden gir barnet til faren som setter det på venstre kneet.

Goden til moren:

Tar du, Sigrun Håkonsdatter Dal (morens navn) dette barnet inn i din ætt?

Moren:

Ja!

Goden:

Så knesett barnet til vitne om dette!

Faren gir barnet til moren som setter det på venstre kneet.

Goden henter gudehornet fra alteret. Det inneholder vin.

Goden:

Bær barnet fram!

Barnbærersken reiser seg, tar barnet fra moren og bærer det fram.

Goden heller noen dråper fra hornet på hodet til barnet.

Goden:

Lover du Olav Sigurdsson Berg som en god far, å fostre barnet i åsatroen og i gammel norrøn sed?

Faren:

Ja!

Goden:

Så drikk med gudene til vitne om dette!

Goden gir hornet til faren som drikker av det. Goden tar hornet tilbake.

Goden til moren:

Lover du Sigrun Håkonsdatter Dal som en god mor å fostre barnet i åsatroen og i gammel norrøn sed?

Moren:

Ja!

Goden:

Så drikk med gudene til vitne om dette!

Goden gir hornet til moren som drikker av det.

Goden:

Trykt i høge

tivars hender

hviler folkets

frø når fedre

trofast ættens

opphav ærer.

3. Goden tar hornet tilbake og går fram til ildstedet.

Goden:

Vi skjenker en skål til æser og vaner! Ta omsorg for denne unge landbygger som nå er viet til dere. Hjelp ham (henne) til å følge de tråder nornene har spunnet for ham (henne), og til å bli en god kriger i livskampen og en glede og en stolthet for ætt og folk.

Vi skjenker også en skål til landets vetter! Ta mot denne nye landbygger!

Goden løfter hornet.

Goden:

Til æser og vaner!

Åsalyden:

Til æser og vaner!

Goden:

Og til landets vetter!

Åsalyden:

Og til landets vetter!

Goden heller av hornet på varmen og drikker selv av det.

----------------------------------

4. Til musikk kan det synges en avslutningssang. Temaet i sangen bør være av nasjonal karakter eller gi løfter om framtidige forpliktelser til beste for folk og land.

-------------------------------------

Som tegn på at seremonien er over, går goden fram og ønsker foreldrene til lykke.

*********

Etterord

Heimdall kaller det norske folk ut i kamp mot det pågående folkemordet…

I lys av de ritualer vi nå har lagt fram, kan det kanskje være opplysende å trekke noen sammenlikninger med en del andre religioner og livssyn. Dette for å øke oversikten over feltet.

Jødedommen.

Gud Herren…

Jødedommen er, som åsatrua, en religion som i overveiende grad er opptatt med det dennesidige. Den er også en etnisk religion, skreddersydd og beregnet kun for jøder. Religionen er ikke vokst naturlig fram. Den er skapt av levittene, først kanskje av Moses i Sinai, så av levittene under oppholdet i Babylon og ved hjemkomsten til Jerusalem.

Jødene har en pakt med sin gud. Om de holder alle de nærmere 700 forbud og påbud som er nevnt i Toraen, og dyrker Gud Herren alene, skal han gjøre dem til et herrefolk på jorden og verdens herskere.

Hør bare.

"…Gå ind og sæt jer i besiddelse af nationer, som er større og mægtigere end I selv…. Herren jeres Gud går foran jer; som brændende ild vil han udslette dem, han vil bringe dem til fald for jeres ansigt; således skal I drive dem ud og udslette dem hurtigt, som Herren har befalet jer det… For hvis I med flid overholder de bud, jeg har givet jer … så vil Herren uddrive disse nationer foran jer og I skal besidde nationer, som er større og mægtigere end I selv er … jeres kystlinie skal nå til de fjerneste have. Ingen mennesker vil kunne stå sig imod jer: for Herren jeres Gud vil kaste rædsel for jer over landet, som I betræder…."

"I skal ikke tage åger af jeres broder … af den fremmede må I gerne tage åger"

"Herren jeres Gud vil sætte jer over alle nationer på jorden… Herren vil gøre jer til et helligt folk for sig selv… Og alle jordens folkeslag skal se, at I er kaldede i Herrens navn; og de skal frygte jer …. I skal låne ud til mange folkeslag og I skal ikke låne af dem. Og Herren vil gøre jer til hoved og ikke til hale; og I skal kun være foroven og ikke forneden…"

Da folket i 444 fvt ble samlet i Jerusalem for å skrive under på Ezekiels Nye Pakt i skyggen av de persiske soldater, heter det:

"Alle menneskene græd, da de hørte Lovens ord".

Og det hadde de sannelig grunn til. Hva Den Nye Pakt innebærer, går fram av Den Babylonske Talmud og dens røtter.

Hva det dreier seg om går også fram av to av de viktigste jødiske ritualene. I Purim blir folkemordet på 75 000 av den persiske adel feiret med sang og dans. Yom Kipur blir innledet med Kol Nidre – ritualet der eder og lovnader blir avsverget. Teksten i ritualet lyder slik:

Alle eder som vi sverger, forpliktelser, erklæringer og løfter som vi avlegger og som vi kan bli bundet av uansett hvilket navn vi kaller dem i det året som kommer avviser vi herved.

Måtte de bli fjernet, annullert, gjort ugyldige og være uten effekt. Edene skal ikke binde oss eller bestemme over oss.

Edene som vi sverger, forpliktelser, erklæringer og løfter skal ikke forplikte oss og de skal ikke betraktes som eder.

Youtube-videoen under viser først en taktfull, dedikert dirigent, deretter vises sangernes aktpågivenhet og ikke minst, den ledende solists respekt for det bedragerske innhold, en samstemt ærbødighet for en felles sak,»

Kol Nidre

«Kol Nidre innprentes alle innen folkegruppen fra barnsben av slik at enhver tidlig opplæres til å anse bedrageri av sine medmennesker utenfor egen folkegruppe som naturlig og riktig og i overensstemmelse med egen religion. Kun avtaler Kol Nidre-folket seg i mellom skal respekteres og overholdes. Kol Nidre er folkegruppens sentrale bønn og de innen gruppen som ikke vil følge dens påbud om bedrageri av sine medmennesker, foraktes og spottes.

Folkegruppens religionsbegrep kommer til uttrykk i Talmud og Tanàkh, hvis deler er Torà (Loven og Mosebøkene), Nebiìm (profetene) og Ketubìm (skriftene). Torà er en avstamning av jus for streben etter makt og rikdom. Sentralt i verdensanskuelsen er opprettholdelse av skillet mellom jøde og ikke-jøde, hvor ikke-jøden er det utnyttbare objekt. Folkegruppen er ikke en ren rase sett ut fra et genetisk ståsted, men en samling rundt en lovsamling hvis sentrale del er bønnen Kol Nidre.»

Purim, er den høytid hvor man feirer folkemordet på 75000 av den persiske adel. En slik høytid trenger en litt spesiell gud. ## Du finner mer om dette i Esters bok.

Judaismen er det religiøse, ideologiske og politiske grunnlaget for en etnisk mafia av aller verste slag.

*********

Islam.

Eir går ikke i Burka

Islam holder sine tilhengere nede i en slavemoral verre enn kristendommen. Religionen skal tjene Makten, folket skal tankestyres og slavebindes. At de muslimske landene ikke klarer å følge med i den moderne tid er i særlig grad knyttet opp mot to elementer i religionen. Gjennom Sharialovene blir samfunnet bundet i en middelaldersk og utviklingshemmende tilstand, og gjennom det fatalistiske grunnsyn som kommer til uttrykk i grunnholdningen «Om Gud vil», blir individet fratatt ansvar for eget liv og oppfatningen om viljens frihet. Islam er en blindvei i menneskehetens utviklig. Det er et memkompleks som styrer menneskene inn på Hellinjen.

Hans onkel var Vile (Vilje) – Tor er vilje og makt på grunnlag av riktig virkelighetsoppfatning.

*********

Kristendommen.

Internasjonalisten Kristus tas ned fra korset – Nasjonalisten Jesus slippes dermed fri… ##

Kristendommen ble skapt av fariseeren og drapsmannen Paulus (Saul). Trolig som utsending fra Sanhedrinet, for å vri det sosiale budskapet til nasjonalisten Jesus over til noe ufarlig, eller aller helst nyttig, for den religiøse mafiaen som satt med kontroll over tempelet.

Den kristne lære er i sin helhet i konflikt med virkeligheten. Hensikten med læren var og er å slavebinde folket. De skal glemme sin dennesidige elendighet til fordel for en lovet fremtidig herlighet i et evig liv. «Ved tro skal du bli frelst», løy Paulus.

Som vi skulle sagt det selv.

Det romerske imperium gikk snart til grunne ettersom befolkningen ble kristnet. En medvirkende faktor til sammenbruddet var at Cæsar hadde satt i omløp sølv- og gullmynter. Etter hans død ble kopper og messingmyntene inndratt. Disse var satt i omløp som fripenger, og det skjedde en pengekontraksjon på ca. 90 %. Sølv og gullmyntene ble så etter hånden dratt inn i bankierenes eie gjennom renten og gjort til gjeldspenger. Denne pengekontraksjon ledet så til den samme eiendomsoverføring vi hørte om under Josef, og som vi ser går for seg i EU i dag.

Vi minnes Arnljot Gjelline; han trodde helst på egen makt og styrke, men lot seg lokke til å bli en kristen av Helligolav .

Han burde nok holdt fast ved barnetroen og heller slås sammen med Tore Hund.

For øyeblikket er det vel slik at ca. 1/3 av verdens befolkning bekjenner seg til troen på jødeguden. Paulus og Muhammed har gjort godt arbeid. Maken til chutzpah - lureri - (##) har verden aldri sett. I ly av Kristendommen og Muhammedanismen har Kol Nidre-folket levd godt.

*********

Overskytende bilder.

En del bilder ble til overs - Vi lar dem stå. Med kommentarer.

Den nordiske kvinnen…

Hva den nordiske kvinnen og den nordiske ånd og tenkemåte har betydd for kvinnefrigjøringen i verden, kan vanskelig overvurderes. Og dette på tross av en forsinkelse på tusen år i et kristent mørkemannsvelde.

Odin – nåbevisstheten - med sine fire følgesvenner;

Hugin, Munin, Freke og Gjere.

Navnene Freke og Gjere blir begge oversatt med ‘den grådige’. Den grådighet det her er snakk om, er den grådighet nåbevisstheten har overfor kunnskap, innsikt og forståelse på alle områder: Nysgjerrighet. Slik grådighet gir arbeid og verktøy for Hugin og Munin: Tanke og Minne.

Odin, Hugin og Munin…

Hva hadde nåbevisstheten vært uten tanke og minne?

En ravn med Tors hammer Mjollnir; Knuseren (av Mjoll; fint snøfokk). Hammeren er et maktsymbol.

Odin med sine fem dyrevenner her også Sleipnir (‘den som glir: den som renner’).

Fra annet steds på Vegtams nettsider hitsetter vi en utgreiing om Sleipnir:

11. Sleipner er Odins åttebente hest. Den er grå og rask og har runer på tømmer og tenner. Den rir han ofte i sine forskjellige ærender og i kamp mot kaoskreftene, og han låner den også ut til andre av gudene. Med Loke som mor og jotunhingsten Svadilfare som far, må man si at Sleipner er en jotunhest eller av jotunnatur. Svadilfare betyr: Den som farer med svada eller glatt og lettløpende snak og ordgyteri.

Navnet kommer av sleipr; sleip eller glatt. I overført betydning har vi "slu, listig, lur" eller "underfundig". Også "klok" kan være aktuelt som tydning. Tallet åtte forteller at vesenet -tross alt- står i utviklingens og nyskapningens tjeneste. Den grå fargen forteller om uklarhet, utydelighet, kamuflering. Runene peker i retning av at det er en hemmelighet ved vesenet som bare de innvidde kjenner.

Her er plass for to tydinger. For det første kan det være snakk om den glatte, listige, underfundige, løgnaktige og demagogiske tale som makthaverne - representantene for maktstat og mysteriekirke; de i høyhet værende - anvender som verneforanstaltning, undertrykkelsesmiddel og propaganda i folkeforføringens og undertrykkingens tjeneste. Valgflesket ligger på denne linje. Det samme gjør alt som er kultisk fastlagt og bundet, og også de bindinger av livsdrift og seksualdrift som gjerne følger av de kultiske bindinger.

I forbindelse med den andre tydningen kan det pekes på at etymologien i ordene Sleipner, Gleipner(båndet som Loke ble bundet med) og Leiptr, en av Elivågene, synes å være den samme. Kjernen i ordene er leip. I Leiptr er det snakk om noe som er klarlagt og fastlagt. På nyere islandsk er ordet Leiftur det samme som ordet Leiptr, og det refererer til lys(opplysning) i forbindelse med lynglimt. En tydning av Sleipner kan derfor bli følgende: Nåbevisstheten som gudegnist eller gudsrepresentant må av og til i sin kamp med kaoskreftene eller jotnene, herunder også regnet maktstat og mysteriekirke, tilsløre seg og opptre underfundig, listig og klokt og med glatt tale. Det er kjernen av opplyst, klar og fastlagt virkelighetsoppfatning og objektiv kritikk som må skjules, forties og midlertidig holdes hemmelig(runene og den grå fargen). Men det hele står i utviklingens tjeneste langs Livslinjen på veien mot fullkommenhet.

At slike virkemidler kan være kloke og nødvendige, forteller inkvisisjonen og de forfølgelser, undertrykkelser, heksebrenninger, religionskriger, bokbål og økonomiske krigføringer og utplyndringer om som religiøse og maktstatlige jotner i fellesskap har avstedkommet.

I historisk perspektiv er dette jotunvesen nå trolig mer virksomt enn noensinne.

Begge de tydninger som her er gitt av symbolet Sleipner, er gyldige.